Fanger opp farlige forbrukerprodukter

RAPEX (Rapid Alert System for Dangerous Non-food Consumer Products) er EUs informasjonssystem for farlige forbrukerprodukter, med unntak av mat, farmasøytiske produkter og medisinsk utstyr. Når informasjonssystemet plukker opp farlige produkter blir informasjonen videreformidlet til EU- og EØS-land via nasjonale kontaktpunkt. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er Norges kontaktpunkt i RAPEX.

Klær og tekstiler farligst i EU
Farlige klær- og tekstilprodukter utgjorde i 2010 størstedelen av meldingene til RAPEX-systemet (625 meldinger), fulgt av leker (488 meldinger) og motorkjøretøy (175 meldinger). Disse utgjorde til sammen 66 prosent av produktene som kan forårsake alvorlig fare, ifølge en ny rapport som ble offentliggjort 12. mai.

-I Norge utgjør ikke klær og tekstiler den største andelen farlige produkter på markedet. Norske importører er oppmerksomme på dette området. Vi ser for eksempel mindre og mindre til snorer i barnetøy, som er farlige blant annet fordi de kan medføre kvelningsfare for små barn, sier Rødland.

Rødland mener de er vanskelig å peke på noen spesielle produktsområder i Norge. Men produkter som selges på gatemarkeder og messer er problematiske, da dette er et marked for er vanskelig å kontrollere. For å få stoppet en del av disse produktene samarbeider DSB med Tollmyndighetene, som også er med i det norske RAPEX-nettverket, og ved å sette fokus på grensekontroll.

Få melder om farlige produkter i Norge
Selv om det er meldeplikt til myndighetene for importører, produsenter og forhandlere hvis de oppdager at produkter de omsetter er eller kan være farlige for forbrukerne, opplever DSB at det i mindre grad meldes om farlige produkter fra norsk virksomhet.

- Det hender at norske virksomheter melder inn produkter i det norske meldepliktssystemet, men vi kan godt tenke oss at det skjer mer på dette området, sier Rødland.

De fleste meldingene om farlige forbrukerprodukter mottar DSB fra RAPEX. Rødland mener derfor at det er viktig for norske forbrukere at Norge er en del av systemet.
 
- For vårt direktorat som jobber blant annet med leketøy og småbarnutstyr er RAPEX-systemet veldig viktig for produktsikkerheten i Norge. Vi har ikke noe uteapparat som kan gå rundt i butikkene og sjekke for oss, som noen andre land har.

- En del av meldingene omhandler farer ved leketøy og småbarnsutstyr som kan få store konsekvenser dersom det skulle skje ulykker. Forbrukerulykker får mye oppmerksomhet i media og det er en nulltoleranse for dette i Norge.

Jevn stigning
Det har siden RAPEX-systemet ble introdusert i 2004 vært en jevn stigning i antall innrapporterte produkter.  Antall meldinger har økt fra 468 i 2004 til 2244 i 2010.

Kommisjonen mener dette skyldes økt bevissthet i næringslivet, økt samarbeid med tredjeland (spesielt Kina), bedre ressursfordeling og økt innsats og fokus på produktsikkerhet blant europeiske myndigheter. 

- EU har lagt press på myndighetene for å bruke systemet. I Norge har vi opprettet en myndighetsgruppe bestående av alle etatene som har ett ansvar i forhold til RAPEX.  Vi har møter to ganger i året, gjerne i etterkant av møtene for RAPEX Contact Points i Brussel, sier Rødland.

På disse møtene diskuteres praktiske saker rundt RAPEX og også etatenes egne markedskontrollarbeid.  Denne myndighetsgruppa har også arrangert importørseminar for norske importører av forbrukerprodukter. 

- Dette ble gjort for å få ut informasjon om regelverket som gjelder for import av varer til Norge, meldepliktssystemet vårt og RAPEX, sier Rødland.

”Made in China”
Til tross for en nedgang på to prosent kommer de fleste farlige produktene i EU fra Kina. I 2009 utgjorde andelen farlige produkter fra Kina 60 prosent og gikk ned til 58 prosent i 2010. 17 prosent av produktene kommer fra Europa, 15 prosent kommer fra andre land og 10 prosent er av ukjent opprinnelse.

Les hele RAPEX-rapporten her.