- Ingen vei utenom CCS

Med sin målesetning om at utslippet av CO2 innen år 2020 skal være kuttet med 20 % i forhold til 1990-nivå, har Klima- og energipakken presset frem et behov for nytenkning i EUs energipolitikk. Ettersom et slikt kutt vil innebære at EU-landenes energi i fremtiden vil måtte produseres på måter som er totalt forskjellige fra dagens, vies jakten på løsninger som kan forene Europas behov for energi med behovet for utslippskutt for tiden stor plass i Brussel.

Et av de mest omdiskuterte forslagene til en slik løsning angår fangst og lagring av CO2 (CCS). Denne teknologien, som innebærer permanent underjordisk lagring av CO2 skilt ut fra fossilt brensel, har blitt satt på dagsordenen i EU gjennom Kommisjonens direktivforslag for geologisk lagring av CO2. Dette forslaget, som ble presentert som en del av Klima- og energipakken i januar, skal etter planen være ferdig behandlet rundt årsskiftet. Formålet er å skape et rammeverk som vil gjøre det attraktivt for industrien å ta CCS-teknologi i bruk.

Klimapakkens mål om 20 % CO2-kutt legger press på EUs energipolitikk. Det diskutertes for tiden heftig hvorvidt CCS bør tas i bruk for å nå dette målet.

 

Omstridt
Norge er med sitt demonstrasjonsanlegg på Sleipner, og med planer om et fullskala anlegg på Mongstad, allerede langt fremme innenfor arbeidet med å utvikle CCS-teknologi. Bruk av slik teknologi har heller ikke vært gjenstand for særlig skepsis på hjemmebane. På dette punktet er situasjonen i Brussel imidlertid radikalt annerledes. Flere EU-medlemmer og miljøvernorganisasjoner har stilt seg svært kritiske til bruk av CCS. Det pågår for tiden derfor en heftig debatt om hvorvidt EU bør legge til rette for bruk av denne teknologien.

6. mai inviterte Chris Davies, saksordfører for CCS-direktivet, til pressekonferanse i Europaparlamentet. Ettersom miljøvernorganisasjonen Greenpeace dagen før hadde presentert en rapport der CCS ble stemplet som et ”falskt håp”, var det ikke til å unngå at kritikernes argumenter tok en sentral plass under konferansen. Davies selv levnet Greenpeaces konklusjoner liten ære.

- Rapporten deres er dårlig fundert, og tar ikke alternativene innover seg. Det er tragisk om den skal bidra til å splitte miljøbevegelsen i dette spørsmålet, sa Davies, med referanse til blant annet Bellona og WWFs støtte til bruk av CCS-teknologi.

Et av Greenpeaces argumenter, som også ble tatt opp under pressekonferansen, angikk den mulige faren et plutselig utslipp av lagret CO2 eventuelt kan innebære for mennesker og dyr.

- Det er ingen grunn til å anta at det finnes en slik fare i det hele tatt, mente Davies.

- Vi har generasjoners erfaring med å håndtere brennbare og eksplosive gasser. Hvorfor skal vi da være redd for en gass som verken er brennbar eller eksplosiv, og som vi i hverdagen i første rekke kjenner fra øl og brus?

 

Nødvendig overgangsfase
Ettersom utvikling av CCS-teknologi er kostbart, legger Kommisjonens direktivforslag opp til at økonomiske virkemidler skal brukes for å få bedrifter til og utvikle og ta denne teknologien i bruk. Det har fra flere hold vært hevdet at disse midlene bør brukes til å fremme utviklingen av fornybare energikilder, snarere enn til å fremme fortsatt bruk av fossilt brensel. Davies mente dette er et lite realistisk alternativ.

- Uansett hvor mange vindmølleparker vi måtte etablere, hjelper det ikke så lenge vi fortsetter å brenne kull. Faktum er at verdens kullforbruk kommer til å øke med 70 % innen 2020, uavhengig av om Greenpeace måtte ønske det annerledes, sa Davies.

- For klimaets del trengs det handling raskt. Vi kommer derfor ikke utenom CCS som et midlertidig steg på veien mot det karbonnøytrale samfunnet.

 

Davies la også frem sitt syn under en debatt i Europaparlamentet 5. mai. Les mer i denne rapporten, skrevet av praktikant Jonas Helseth og prosjektassistent Mirjam Ehl.