Digitalisering for digitaliseringens skyld

Snart kommer vi til å slutte å snakke om digitalisering. Når digitale tjenester er en selvfølge vil vi snakke om gode offentlige tjenester og dårlige offentlige tjenester. Spørsmålene vi kommer til å stille er om en tjeneste er nyttig, om den er tilgjengelig, om den er lett å bruke, og om den reduserer avstanden mange opplever mellom seg selv og offentlige virksomheter.

På sitt beste er en god, digital tjeneste noe du kan bruke når selv bensinstasjonene er stengt. Ikke bare fordi nettjenester er tilgjengelige hele døgnet, uavhengig av hvor du er, men fordi en skikkelig god, digital tjeneste er så lett å bruke at du får det til med en gang, uten å måtte spørre noen om hjelp.

Det er slike tjenester vi skal lage. Innen neste sommer skal alle store, statlige tjenester være tilgjengelig på nett. Det er ett år til. Sommer, høst, vinter, vår, og så er vi der.

Staten skal rett og slett bli enklere og greiere å ha med å gjøre. På samme måte som vi har innført elektronisk resept, som gjør at du kan hente dine medisiner ut på hvilket som helst apotek, innfører vi også elektronisk skattekort, elektronisk tinglysning og enklere selvbetjeningsløsninger for pasientreiser.

Aller mest betyr det nok likevel at vi slutter å sende brev på papir. Over fem år kan vi faktisk spare opp mot fem milliarder kroner på å sende brev elektronisk. Da tar vi oss selvfølgelig råd til å sende brev på papir til de som fortsatt ønsker det.

Jo mer vi sparer, jo mer tid og krefter har vi i staten til å møte innbyggerne på en god måte. Offentlig sektor blir mer digital og mer effektiv. Det vil du merke når du er innom offentlige kontorer i fremtiden. Når flere bruker digitale tjenester, får ansatte i offentlig sektor mer tid til å møte de menneskene som faktisk trenger det ansikt til ansikt.

Skal vi utnytte alle mulighetene som ligger i digitale løsninger trenger vi imidlertid mer kompetanse. Folk flest må være med. De som ikke kan noe om datamaskiner må få tilbud om å lære seg de enkleste og viktigste tingene. Så mange som mulig må få tilbud om bredbånd, både kablet og trådløst. Bredbåndet skal være bredt nok til å ha noe for seg også noen år frem i tid. Og flere av oss må få muligheten til å spesialisere seg i den nye teknologien. Vi må sørge for flere studieplasser innen IKT, og vi må bidra til mer forskning på feltet. Dette er viktig ikke minst fordi løsningene vi velger må være sikre, slik at vi ikke risikerer at data blir stjålet av uvedkommende.

Jeg er opptatt av at offentlig og privat sektor kan ta i bruk effektive, moderne forretningsmodeller. Det som ofte kalles skytjenester er et godt eksempel på det. Vi skal fortsette å ha en god og effektiv politikk for offentlige anskaffelser, data skal lagres på en sikker måte, og personopplysninger skal vernes. Men lover og regler som ble skrevet i en tid da alt fortsatt ble lagret på papir i et fysisk arkiv må skrives om. Regelverket må passe i en digital hverdag, og ikke hindre bruk av nye, effektive løsninger.

Videre skal næringslivet og sivilsamfunnet kunne nyttiggjøre seg av de enorme mengdene informasjon offentlige virksomheter produserer hver dag. Regjeringen fortsetter derfor arbeidet med å tilgjengeliggjøre offentlige data for viderebruk. Åpne data har et stort verdiskapingspotensial, men er også avgjørende for å sikre en mer åpen og gjennomsiktig offentlig sektor. Evig eies kun det delte, som jeg skrev i Computerworld i fjor sommer.

Det er ikke vanskelig å se at fremtidens stat er digital, men det viktigste er altså at fremtidens stat kan bli bedre, enklere og åpnere. Ny teknologi gjør det rett og slett mulig å lage en så god, åpen og inkluderende offentlig sektor som et godt, åpent og demokratisk samfunn fortjener. Vi digitaliserer jo ikke for digitaliseringens skyld, vi gjør det fordi digitalisering gir bedre, enklere og åpnere tjenester til innbyggerne.