IKT som redskap for verdens beste offentlige sektor

Med forbehold om endringer under framføring.

Se lysark her (PDF)

  

Takk for invitasjonen til å komme hit og åpne denne konferansen om eforvaltning i praksis. eForvaltning er et tema som står høyt på dagsorden i mitt departement og er, som jeg skal komme tilbake til, et helt sentralt element i fornyingsarbeidet. Konferansen her har hovedfokus på eforvaltningsløsninger som springer ut av Høykom-prosjekter. Høykom-programmet finansieres som kjent over Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett. Jeg overbevist om at dette har vært vel anvendte penger. Det finnes knapt den kommune i landet som ikke har hatt et HØYKOM-prosjekt, og som har sett ringvirkninger av det.  Jeg  gleder meg til å høre mer om prosjektene senere i dag!

Fornying av offentlig sektor
Tidligere i høst presenterte Regjeringen sin strategi for fornying av offentlig sektor. Fornyingsarbeidet de kommende åra kommer i stor grad til å handle om å skape en brukervennlig og døgnåpen elektronisk forvaltning. Derfor har fornyingsstrategien i seg en rekke nye elektroniske tjenester.

Noen eksempler er: Søknad om fri rettshjelp, arbeidet med å kunne melde enkle forhold til politiet elektronisk og et pilotprosjekt for elektronisk visumsøknad. Vi får også e-resepter og pålegg om at allmennleger og spesialister skal bruke elektronisk kommunikasjon ved legeerklæringer, sykemeldinger og legeregninger. Dette er en opplisting (ikke fullstendig) som viser at fokus på elektroniske tjenester og saksbehandling er framtida i forhold til å spare tid og ressurser. I tillegg skal alle relevante tjenester som har innbyggerne som målgruppe, være tilgjengelige på MinSide. 

Regjeringa ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor!

I fornyingsstrategien peker vi blant annet på at en sterk offentlig sektor ikke bare er bra for innbyggerne. Den nordiske modellen er også en konkurransefordel for næringslivet. De nordiske landa skårer høyt når det gjelder velferd, når man prøver å rangere land etter hvem som er mest konkurransekraftige, hvem som har størst omstillingsevne, og hvem som har størst evne til innovasjon. De nordiske landene skårer altså høyt både på det å fordele og det å skape, høyt på velferd og på produktivitet. Dette må vi videreutvikle, og ikke bare lene oss tilbake og være fornøyde med.

Brukervennlig og døgnåpen forvaltning
Innbyggernes ønsker og behov sto derfor selvsagt sentralt da den første innbyggerkonferansen ble arrangert 20. mars i år. Rundt 100 innbyggere i ulike faser av livet, fra alle kanter av landet deltok. En av tingene som ble drøftet på konferansen var hvordan de ville  skildre verdens beste offentlige sektor. Som vi ser ut frå denne sammenstillingen, så var dette utvalget av innbyggere ikke i tvil; Verdens beste offentlige sektor er primært kjennetegnet av offentlige selvbetjeningsløsninger.

Deltakelse på nett
Vi er i dag vitne til en ny bølge av innbyggerdeltakelse på Internett. YouTube har 100 millioner nedlastinger hver dag. MySpace får 350 000 nye medlemmer hver dag. Wikipedia inneholder over 3 millioner artikler som er produsert av innbyggere over hele verden, på mer enn 100 språk. En ny blogg blir etablert på Internett hvert sekund. Vi har Facebook og Second Life. Jeg vet ikke hva som kommer neste gang. Men en ting er sikkert - nye fenomen vil komme. Og for de av dere som ikke leser finsk: Det fremste av de tre bildene på skjermen er fra hjemmesiden til en finsk svart komedie – ”Sydän” - produsert for TV, mobil og Internett. Her ble seerne invitert til å påvirke handlingen (en kjærlighetshistorie mellom en 30 år gammel mannlig rockestjerne og en 61 år gammel kvinnelig cabaretsanger/fotograf) ved å sende SMSer med forslag til hva som bør skje videre i historien. Seerne kan altså på den måten påvirke historien mens den sendes. Serien i fire deler oppnådde totalt over èn million seere da den ble sendt på TV i Finland i 2006/2007.

Med mulig unntak av det siste eksempelet er det åpenbart at offentlig sektor kan lære noe av disse fenomenene, og at vi bør ta de i bruk i forvaltningen. Kan noen av disse fenomenene være arenaer hvor offentlig sektor engasjerer innbyggerne i dialog om hvordan nye tjenester bør utformes? Kan de være arenaer der innbyggerne utformer tjenesten? Jeg skal ikke trekke noen konklusjoner nå, men det er nødvendig at offentlige virksomheter er oppmerksomme på hvordan innbyggerne bruker nettet. Dette former nemlig deres forventninger til offentlig tjenesteutvikling.

Regjeringens ambisjon for bruk av IKT i offentlig sektor er at sektoren skal stå rustet til å møte dagens og framtidas forventninger. Vi må følge med. Vi må forstå hva som skjer. Folk bruker ikke Internett kun til informasjonssøk. Nye nettfenomen representerer en ny form for deltakelse på Internett. - Offentlige myndigheter har noe å lære av nye nettfenomen som YouTube, MySpace, Facebook og Wikipedia. Derfor har vi satt av 500 000 kr inneværende år til å følgje de nye fenomenene. Oppdraget har gått til UiO, Institutt for medier og kommunikasjon sammen med ITU, og de skal gi oss rapporten i mars neste år. Dette er viktige innspill i fornyingsarbeidet!

Mange enkle - få avanserte tenester
De store utfordringene i åra som kommer, blir å trekke en fragmentert offentlig sektor i en felles retning slik at den for brukere står fram som mer helhetlig, samordnet og effektiv.

Regjeringa vil derfor stille klare krav til at alle virksomhetene i langt større grad må samarbeide om å etablere flere og bedre døgnåpne elektroniske tjenester. Dette kan nok utfordre organisatoriske, juridiske og forvaltningsmessige prosesser i offentlig sektor, men det er nødvendig!

Statistisk sentralbyrå har undersøkt hvordan IKT blir benyttet for å tilby elektroniske tjenester i kommuner og statlige virksomheter. Figuren illustrerer at det er høyere terskel, dess mer avanserte tjenester virksomhetene utvikler. I dag har bare knapt 5 prosent av offentlig sektor avanserte tjenester på nett – tjenester på trinn 4. Vårt mål må være å få lang flere tjenester opp på nivå 4.

For at vi skal nå dette målet er det viktige at det fra sentralt hold blir etablert overordnede nasjonale rammer for  IKT-løsninger med økt fokus på samarbeid på tvers.  Tre område er særlig viktige:

• Standardisering
• Arkitektur
• Felleskomponenter

Mer samordning og samspill
Bildet av de atskilte øyene tror jeg dessverre kan illustrere hvordan vi i altfor stor grad jobber i det offentlige. Vi må derfor sørge for at vi jobber mindre og mindre hver for oss på vår egen øy. Vi må jobbe sammen, vi må samarbeide, vi må samordne oss. Men det er en lang vei å gå!

Vi har 431 kommuner og 341 statlige etater med selvstendig beslutningsmyndighet for IKT. I tillegg fins det i hver kommune 80-100 forskjellige fagsystemer. Løsninger som ofte blir ”lokalt” utviklet, og uten at det blir stilt noen felles krav.

For å få til mer elektronisk samhandling må vi ha  standardisering. For å oppnå målet om en effektiv og brukerrettet offentlig sektor, må IKT-systemene samspille bedre. Bruk av åpne standarder er et viktig virkemiddel for å få til bedre samspill. Da kan vi utveksle data og informasjon mellom ulike systemer uavhengig av programvareleverandør. Åpne standarder hindrer innlåsing til enkelt-leverandører av IKT-system, og sikrer en mer åpen konkurranse.

Departementet opprettet i 2006 et IKT-standardiseringsråd for offentlig sektor, der blant annet KS og et par kommuner deltar. Rådet skal gi anbefalinger om obligatoriske og tilrådde standarder i offentlig sektor. Departementet er nå i ferd med å oppsummere høringen og skal fremme forslag til en referansekatalog (første versjon) over forvaltningsstandarder som offentlige virksomheter skal eller bør basere seg på.

Direktorat for forvaltning og IKT
Som kjent vil Regjeringen fra nyttår av etablere Direktoratet for forvaltning og IKT.  På IKT-området vil direktoratet få en sentral rolle i å gjennomføre en framtidsrettet og kostnadseffektiv IKT-politikk i staten.

Det nye direktoratet skal være en pådriver for utviklingen av e-forvaltning og elektroniske tjenester, spesielt bruk av felles IT-løsninger, arkitekturprinsipper og forvaltningsstandarder, og for elektroniske verktøy og elektroniske forretningsprosesser i offentlige innkjøp.

Høykom - DIFI
La meg med en gang si at illustrasjonen til lysbildet her verken er ment å skulle si noe om medarbeiderne hos Høykom eller medarbeiderne hos DIFI. Bildet skal kun illustrere et eksempel på utvikling over tid. For det er slik vi ser på det som har foregått siden Høykom ble opprettet i 1999 til programmet i 2008 blir avløst av DIFI: En naturlig utvikling over tid.

I 2006 endret vi innretning på programmet til mer direkte stimulering av infrastrukturutbygging for å øke dekningen ytterligere. En markedsbasert utbygging med indirekte etterspørselsstimulering var da ikke lenger tilstrekkelig.

Satsingen på tilskudd til infrastrukturutbygging har gitt resultater og vi forventer en bredbåndsdekning på om lag 99 prosent når vi ser den fulle effekten av tilskuddsmidlene som er delt ut i 2007. Dette er fast bredbånd. Inkluderes mobilt bredbånd blir dekningen høyere. 

Høykom-programmet har tatt utgangspunkt i at innovasjonen oftest kommer nedenfra og har gitt den enkelte organisasjon anledning til å finansiere utvikling, implementering og synliggjøring av egen innovasjon. På denne måten har Høykom vært kanskje den viktigste pådriveren for e-forvaltning og IKT-støttet innovasjon i mange norske kommuner og regioner.

Høykoms inneværende programperiode løper ut i 2007 og i budsjettet for 2008 har vi varslet at vi i løpet av 2008 vil avvikle Høykom-sekretariatet i Norges Forskningsråd. Dette betyr selvfølgelig ikke at vi vil avvikle satsingen på IKT-basert tjenesteutvikling i offentlig sektor eller avslutte arbeidet med å skaffe tilbud om bredbånd til hele landet.

Derimot ønsker vi å samle virkemidlene på ett sted: DIFI – det nye Direktoratet for forvaltning og IKT. Fra 2008 vil vi der bygge opp et nytt utviklingsprogram som skal understøtte konkrete prosjekter for å forbedre samspillet på IKT-området mellom kommunal sektor og staten. Dette vil vi gjøre i nært samarbeid med kommunal sektor og med en klar ambisjon om å bygge videre på erfaringer på dette området som er gjort gjennom Høykom-programmet. 

De oppgavene som Norges Forskningsråd gjennom Høykom fram til nå har ivaretatt på en utmerket måte vil altså bli videreført, men vil velger å samle virkemidlene og  bruke det nye direktoratet – DIFI – som verktøy. Mer om direktoratets arbeid på IKT-området vil dere få høre fra Jens Nørve fra DIFI senere i dag.

Takk for oppmerksomheten og lykke til med konferansen!