En politikers perspektiv på selskapsstyring

Med forbehold om endringer under framføring

Se lyssark her

Takk for invitasjon til NHHs vårkonferanse her i Bergen! Temaet arrangørene har satt på dagsordenen – selskapsstyring – er et tema som bare blir viktigere og viktigere i vårt globale samfunn.

Mange av de store utfordringene vi står overfor i dag berører nettopp en hel verden og krever globale løsninger. Dette gjelder blant annet klimautfordringen.

Regjeringen arbeider for å løse disse alvorlige utfordringene gjennom nasjonal lovgivning og gjennom internasjonalt samarbeid (eks Kyoto-avtalen). Samtidig har staten en rolle som eier i private selskaper hvor vi ønsker å sikre god eierstyring i tradisjonell forstand, men også å øve innflytelse på selskapene i spørsmål om miljø og sosiale forhold.

Det er viktig å skille mellom staten som politisk aktør og staten som eier i private selskaper. Samtidig ser vi at de ulike arenaene kan supplere hverandre i viktige spørsmål.

De siste års utvikling viser at det på ingen måte er uvesentlig hvordan store, internasjonale selskaper opptrer i forhold til for eksempel miljøutfordringer. Sett fra en eiers ståsted er det derfor viktig å søke å påvirke selskapene en er investert i til å opptre i tråd med eiernes verdigrunnlag og ikke aktivt motarbeide dette. 

Jeg kommer i dette foredraget til å fokusere mest på statens rolle som eier av Statens pensjonsfond og det ansvaret vi har for å sikre finansiell avkastning så vel som respekt for de grunnleggende verdier som det norske folk står for, gjennom forvaltningen av fondet. 

Tradisjonelt har den norske stat opptrådt som en langsiktig, strategisk eier i enkelte store børsnoterte selskaper som er av betydning for norsk økonomi. Listen over slike strategiske eierposter omfatter bl.a. Statoil, Norsk Hydro, Yara, Telenor og DnBNor. 

Eierskapet forvaltes av Nærings- og Handelsdepartementet med unntak av Statoil som ligger under Olje- og energidepartementet. Nærings- og handelsdepartementet utgir årlige beretninger om disse eierposisjonene. Prinsippene for statens langsiktige, strategiske eierskap er nærmere beskrevet i St. melding nr. 13 (2006-2007) ”Et aktivt og langsiktig eierskap”.

Gjennom Statens pensjonsfond opptrer staten også som en finansiell investor i flere tusen børsnoterte selskaper. Utøvelsen av det statlige eierskapet i disse selskapene gjennomføres av forvalterne, dvs. Norges Bank for Statens pensjonsfond - Utland og Folketrygdfondet for Statens pensjonsfond – Norge.

Forvalterne avgir offentlige årsrapporter om forvaltningen av de respektive porteføljene. Fom. 2007 utgir også Finansdepartementet en årlig stortingsmelding om forvaltningen av Statens pensjonsfond.  

Det er viktige forskjeller mellom staten som strategisk eier og staten som finansiell investor. Begrunnelsen for eierskapet er ulik, og mulighetene for innflytelse er ulike.
I dette foredraget vil jeg imidlertid fokusere på fellestrekkene, nemlig måten vi opptrer på som eiere og hva vi kan oppnå gjennom eierskapet:

Eiere utøver sin innflytelse på et selskap gjennom styret. Dette gjelder også for staten som aksjonær i et børsnotert selskap.

Overfor styrene vil vi i begge eierrollene legge vekt på grunnleggende prinsipper som at styret og selskapets ledelse skal være uavhengige, at det skal være gode rapporteringsrutiner, at det skal være åpenhet omkring avlønning, og at det legges til rette for at eierne blir hørt og har en reell mulighet til å øve innflytelse.

Det vil også være viktig – i begge eierrollene – å påvirke selskapene til å ha fokus på miljømessige og sosiale forhold. I et langsiktig perspektiv vil et selskaps potensial for finansielt overskudd avhenge av bærekraftig utvikling i både økonomisk, økologisk og sosial forstand. 

Som finansminister har jeg hovedansvaret for forvaltningen av Statens pensjonsfond. Jeg vil derfor illustrere det jeg mener er god eierstyring ved å vise til rammeverket og virkemidlene vi bruker i forvaltningen av Statens pensjonsfond, med hovedvekt på de etiske retningslinjene for fondet.

La meg si et par generelle ord om hoveddelen av Statens pensjonsfond – nemlig Statens pensjonsfond – Utland – og den stadig voksende formuen vi her har ansvaret for å forvalte:

• Statens pensjonsfond er vår felles sparegris for å løse framtidige statsfinansielle utfordringer.
• Høstingen av våre olje- og gassressurser i Nordsjøen de siste ti årene har gitt opphav til en rask vekst i Statens pensjonsfond – Utland. Ved utgangen av april i år var fondet på hele 1 908 mrd kroner, og det er utsikter til at fondet kommer til å vokse betydelig også de nærmeste årene.
• Som finansminister vil jeg selvsagt benytte anledningen til å minne om at disse verdiene er avgjørende for at vi skal kunne videreføre velferdsstaten også i årene som kommer, hvor stikkordet er store pensjonsforpliktelser.
• Når vi har ansvar for å forvalte så store verdier på vegne av fellesskapet, er det en forutsetning at vi har en edruelig og ansvarlig holdning.
• Samtidig er det slik at dette nå faktisk er et av verdens største enkelteide fond. Vi merker veldig klart at det vi gjør i forvaltningen av fondet blir lagt merke til, at det har en signaleffekt.
• Dette betyr at konsekvensene av vår strategi for forvaltningen av fondet er store – både på godt og vondt.

I november 2004 introduserte daværende regjering – Bondevik II – etiske retningslinjer for forvaltningen av SPU. Retningslinjene hadde bred støtte i Stortinget og bygger på vurdering og forslag fra det regjeringsoppnevnte Graverutvalget.

Graverutvalget pekte på to etiske forpliktelser for fondet:

• Framtidige generasjoner skal få en rimelig andel av petroleumsformuen. Det krever at fondet forvaltes profesjonelt, med en sunn investeringsstrategi og god risikostyring, slik at vi kan oppnå bra avkastning. Vi har med andre ord en etisk forpliktelse til å tjene penger!
• Grunnleggende rettigheter hos berørte parter skal respekteres. Retningslinjene trekker her opp to mekanismer:
• Utøve eierskap – for å sikre fondets finansielle interesser, samt påvirke selskaper til å redusere risikoen for grove etiske normbrudd
• Ikke investere der det er en uakseptabel risiko for å medvirke til grove etiske normbrudd

Jeg går ikke inn på mekanismen med å utelukke selskaper i dette foredraget, men har fokus på eierskapsarbeidet og våre målsettinger for eierstyringen gjennom Statens pensjonsfond – Utland. Norges Bank er operativ forvalter for fondet og har ansvaret for eierskapsutøvelsen. I de etiske retningslinjene ligger mandatet for hvordan eierskapet skal utøves: 

• SPU er bredt investert og har en lang tidshorisont. Fondet vil være tjent med at selskaper på sikt respekterer grunnleggende etiske normer.
• Aktivt eierskap skal være med å sikre den langsiktige avkastningen. Eierskapet skal også brukes for å påvirke selskaper i positiv retning på områder som menneskerettigheter, miljø og korrupsjon.
• Prinsippene for eierskapsutøvelse er basert på OECDs Corporate Governance Guidelines (prinsipper for tradisjonell virksomhetsstyring), OECDs Guidelines for Multinational Enterprises og på FNs Global Compact (som sier at selskaper skal respektere menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, beskytte miljøet, samt bekjempe alle former for korrupsjon).

Denne internasjonale forankringen er med på å gi eierskapsarbeidet seriøsitet og troverdighet, samt et holdepunkt for hva som er rimelig å forvente av selskaper hva gjelder selskapsstyring, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og korrupsjon.

Banken rapporterer årlig rapport til Finansdepartementet om sin utøvelse av eierrettighetene i SPU. Dette er et viktig instrument for å kunne følge utviklingen i arbeidet.

I årsrapporten for 2006 uttaler Norges Bank følgende målsetting for eierskapsutøvelsen: 
”Norges Bank skal i løpet av kommende fireårsperiode bli anerkjent som en av verdens mest fremtredende og seriøse utøvere av eierskap”

Jeg er stolt over at vår operative forvalter har satt et slikt ambisiøst mål! Dette er også i tråd med Regjeringens mål om at Statens pensjonsfond - Utland skal være verdens best forvaltede fond på alle områder, herunder eierskapsutøvelse og etikk.

Virkemidler for å utøve aktivt eierskap:

• Stemmeretten: Banken bruker stemmeretten for mesteparten av sin aksjeportefølje og søker i dette arbeidet å inkorporere sentrale temaer innen selskapsstyring, etikk og miljø.
• Direkte kontakt med selskaper: Banken har tatt og tar kontakt med styrene i enkeltselskaper eksempelvis for å diskutere temaer som arbeidsforhold hos underleverandører og utfordringene ved å ha virksomhet i områder der det er risiko for at menneskerettigheter ikke blir overholdt.
• Deltakelse i formelle og uformelle nettverk med andre investorer for å sikre større gjennomslag i viktige spørsmål (eksempel: Principles for responsible investment – initiert av FN i samarbeid med et knippe store investorer, herunder SPU v/Norges Bank) Det er ofte nødvendig å samarbeide med andre aksjonærer for å få gehør hos et selskap. Norges Bank inngår derfor samarbeid fra sak til sak med andre investorer. Behovet for investorsamarbeid vil til en viss grad styre hvilke saker banken har mulighet til å prioritere.
• Kontakt med regulerende myndigheter: Banken har gitt innspill til høringer bl.a. til US Securities and Exchange Commission (SEC) vedrørende informasjon om lederlønninger for amerikanske selskaper. I samarbeid med tre andre investorer har Norges Bank henstilt SEC om å legge til rette for at aksjonærer får reell og effektiv innflytelse over valg av styremedlemmer i amerikanske selskaper.

Stemmegivning er et viktig fundament for andre deler av eierskapsutøvelsen, fordi selskapskontakten utenom generalforsamling blir mer troverdig dersom den bygger på gjennomtenkt stemmegivning

Norges Bank har stemt i 26 826 saker fordelt på 2 928 generalforsamlinger.

Banken har støttet saker som fremmer:
En klart definert forretningsstrategi forkankret i styret,  tilstrekkelig informasjon om økonomisk og finansiell stilling, interne styrings- og kontrollsystemer, at styret ivaretar interessene til samtlige aksjonærer, at styret består av et tilstrekkelig antall kvalifiserte og uavhengige styremedlemmer, at styret skal kunne stilles til ansvar for sine beslutninger

Banken har også støttet aksjonærforslag som fremmer:
Lik stemmerett for alle aksjer, at opsjoner må kostnadsføres, at tildeling av opsjoner og annen avlønning i form av egenkapitalinstrumenter skal være resultatavhengige, at avlønning til toppledelsen skal offentliggjøres i årsrapporten, at det rapporteres om selskapers retningslinjer for like rettigheter for arbeidstakerne og hvilke tiltak selskapet har iverksatt for å sikre likebehandling, at selskap utarbeider etiske retningslinjer knyttet til menneskerettigheter og rapporterer om etterlevelsen av disse, at selskap offentliggjør eller innfører retningslinjer basert på internasjonalt anerkjente standarder for arbeidsforhold ved utenlandske underleverandører, og at det blir gjennomført kontroller og rapportering av forholdene

I samsvar med grunnprinsippene for eierskapsutøvelsen slik det er nedfelt i de etiske retningslinjene for SPU, har Norges Bank lagt følgende strategi for kommende fireårsperiode:

• god selskapsstyring med hovedvekt på retten til å nominere og velge styremedlemmer, retten til å bruke sin stemmerett, retten til å handle med sine aksjer og ha medbestemmelser på anti-oppkjøpsmekanismer og retten til åpen og rettidig informasjon,
• barns rettigheter og helse, herunder kampen mot barnearbeid, med hovedvekt på verdikjeden til multinasjonale selskaper,
• selskapers myndighetskontakt (lobbying) relatert til langsiktige miljøproblemer, herunder klimaforandringer.

Som Finansminister og endelig ansvarlig for fondsforvaltningen, ser jeg positivt på Norges Banks vektlegging i eierskapsarbeidet. God selskapsstyring er en helt nødvendig plattform for at eierne skal bli hørt i de spørsmål som opptar eierne. Jeg anser videre at barns rettigheter og beskyttelse av miljøet er blant viktige, grunnleggende etiske normer som eierskapsutøvelsen bør bidra til å sikre.

I sin årsrapport for 2006 skriver Norges Bank at eierskapssatsingen på miljøområdet bl.a. vil ha fokus på trusselen om klimaforandringer. Politiske initiativer og markedsreguleringer vil være avgjørende i kampen mot denne trusselen. Men som investor kan vi supplere dette arbeidet gjennom bruk av eierrettigheter. Norges Bank har lovet at de vil si fra til selskaper som gjennom lobbyvirksomhet forsøker å spre uriktig informasjon om de alvorlige utfordringene vi står overfor. Det er ikke akseptabelt for Statens pensjonsfond – Utland!

Vi kan ikke vente raske eller nødvendigvis synlige resultater av dette arbeidet. Men vi vil holde trykket oppe og jeg har stor tro på at vi på sikt vil kunne påvirke til positive endringer.

Jeg tror og håper at staten kan gå foran med et godt eksempel som en ansvarlig eier av selskaper, både i Norge og i utlandet. Vi ser, gjennom de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond – Utland, at bare det å erkjenne et ansvar for både finansiell avkastning og for bærekraft på lang sikt, er et viktig prinsipielt steg.

Dette øker vår egen bevissthet rundt eierskapsansvaret. Samtidig kan det føre til økt bevissthet hos andre næringslivsaktører, både selskaper og investorer.

Statens pensjonsfond - Utland har små eierandeler i det enkelte selskap. Snittet ligger på ca. 0,4 pst. I utgangspunktet vil ikke en slik eierpost gi særlig innflytelse. Dette er en av grunnene til at investorsamarbeid er helt nødvendig for å kunne nå fram i ulike spørsmål.

Vi registrer at mange legger merke til vår opptreden som investor, og at våre standarder og det arbeidet som forvaltningen baseres på blir lagt merke til. Dette skyldes flere faktorer:

• Vi er veldig åpne på hvordan vi forvalter fondet. For eksempel er sentrale rapporter og tilrådninger, fra Graverutvalget, Etikkrådet og Norges Bank offentlige og oversatt til engelsk. Meldingen om Statens pensjonsfond - Utland for 2006 er også oversatt til engelsk i sin helhet.
• Vi deltar – gjennom vår operative forvalter Norges Bank – i investorinitiativer. Eks: Principles for Responsible Investment (Norges Bank ble av FN bedt om å delta i utviklingen av disse prinsippene, sammen med noen andre større, institusjonelle investorer)
• Vi deltar i den internasjonale debatten på området (dette gjelder både Norges Bank, Etikkrådet og Finansdepartementet).

Dette er gledelig og det gjør at effekten av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond - Utland går lenger enn det arbeidet som gjøres i forvaltningen. Det er mange, både fond og selskaper, som viser engasjement og vilje til å gjennomføre en etisk forvaltning og en etisk drift. (Noen har også holdt på mye lenger enn Pensjonsfondet – Utland.)

Vi må derfor fortsette å diskutere problemstillinger knyttet til eieransvaret, hva som er mulig å oppnå og på hvilken måte man best gjør det. 

Takk for oppmerksomheten!