Åpningstale på konferanse om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

(Se også PDF-versjon av Powerpoint brukt under foredraget)

Kjære alle sammen
Takk for invitasjon til denne konferansen om lindrende behandling og omsorg ved livet slutt. Det er en glede for meg å treffe så mange engasjerte og dyktige mennesker, som daglig arbeider for at de svakeste og sykeste blant oss skal få oppleve en verdig alderdom og død.

Mange av de viktigste velferdsoppgavene, som eldreomsorg og omsorg for syke og døende, må vi løse i fellesskap, og Valdreskommunene har de siste årene utviklet et interkommunalt samarbeid for å styrke kommunenes kompetanse og kvalitet på dette området.

Det er gledelig at midler fra statens tilskuddsordning til lindrende behandling har gått til slike vellykkede prosjekter som her i Valdres, og det finnes flere gode eksempler i andre kommuner. Bare i år har Sosial- og helsedirektoratet innvilget 38 nye søknader fra kommuner som ønsker å styrke omsorgen for alvorlig syke og døende.

Dette viser at kommunene prioriterer kompetanse- og fagutvikling innenfor pleie- og omsorgstjenesten, og tar aktive grep for å bedre tjenestene til sine innbyggere.

Slide 2: Stortingsmelding nr. 25
Denne prioriteringen er i tråd med regjeringens strategier og tiltak presentert i Stortingsmelding nr. 25, Omsorgsmeldingen, som ble lagt fram i fjor høst. Meldingen beskriver de utfordringer og behov denne sektoren står overfor, og skisserer både kortsiktige og langsiktige strategier for en bedret omsorgstjeneste. Meldingens siktemål er å styrke kapasitet, kompetanse og kvalitet i tjenesten gjennom konkrete målsettinger og tiltak. Etter min vurdering kan man ikke se på utfordringene som er knyttet til behovet for lindrende behandling uten å samtidig ha blikk for de utfordringene de kommunale omsorgstjenestene samlet sett står overfor i årene som kommer. Vi vet at demografiutviklingen vil sette kvalitet og kapasitet i velferdstjenestene våre på prøve i framtiden. Samtidig mener jeg denne regjeringen har tatt noen viktige strategiske og konkrete grep som sikrer at utfordringene skal være håndterbare.

Jeg har derfor lyst til å presentere hovedgrepene i Omsorgsmeldingen for dere.

Slide 3: Verdier og prinsipper
For det første skisserer meldingen noen verdier og prinsipper som er helt grunnleggende for hvordan dagens og framtidas omsorgstjenester skal utformes.
Regjeringens ønsker å skape trygghet for de som trenger det, slik at alle brukere, også i framtida er sikret et kvalitativt godt omsorgstilbud. Alle mennesker skal få anledning til å leve et verdig liv og avslutte livet på en verdig måte. Det betyr å oppleve respekt, omsorg og empati i alle livets faser, også i den siste. Gode omsorgstjenester handler om å møte den enkelte der han eller hun er, og tilpasse tjenestene til den enkeltes livshistorie, ønsker og behov.

For å utvikle et kvalitativt godt tjenestetilbud for den enkelte er det nødvendig både å sikre kapasitetsvekst, kompetanseheving, langsiktig planlegging, forskning og utvikling og bedre samarbeid mellom ulike tjenesteytere og frivillige og pårørende.

Slide 4: Omsorgsplan 2015
I Omsorgsplan 2015 er det utviklet 5 langsiktige strategier for å møte dagens og fremtidens utfordringer.
De fem strategiene er:
• Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging
• Kapasitetsvekst og kompetanseheving
• Bedre samhandling og medisinsk oppfølging
• Aktiv omsorg
• Partnerskap med familie og lokalsamfunn

Slide 5: Rammebetingelser
Forutsetningen for å utvikle og iverksette gode tiltak er forutsigbare og gode rammebetingelser. Gjennom en betydelig styrking av kommuneøkonomien de senere årene har regjeringen lagt til rette for å styrke omsorgstjenesten med 10 00 nye årsverk med helse- og sosialfaglig utdanning innen 2010. Tall fra SSB viser at kommunene bare i 2006 fikk 5.900 nye årsverk. Dette legger grunnlaget for at kommunene kan ansette personell med stor faglig bredde og kompetanse tilpasset de lokale behovene, herunder behovet for kompetanse om lindrende behandling.

10 000 nye årsverk er ett, men ikke det eneste, tiltaket for å bedre tjenestene. Jeg vil her trekke fram de viktigste delplanene og tiltakene som vil bidra til å styrke morgendagens tjenestetilbud, også tilbudet til alvorlig syke og døende.

Slide 6: Kvalitet, kapasitet og kompetanse
Regjeringen har iverksatt en gradvis opptrapping av forskningsmidler fra 2007. Forsknings- og utviklingsarbeid vil bedre kunnskapsgrunnlag for å planlegge, utvikle og forbedre tjenestetilbudet. Målet er å styrke praksisnær omsorgsforskning i et nært samspill med kommunesektoren. Regjeringen har varslet opprettelse av 5 Fou- sentre. Det første ble åpnet på Høyskolen i Gjøvik høsten 2006. Sentrene skal etablere samarbeid med
Undervisningssykehjemmene i regionene. Formålet for undervisningssykehjemmene og Fou-sentrene er å bidra til kompetanseheving i omsorgssektoren. For å styrke kompetansen om lindrende behandling er det viktig å sikre god samhandling mellom undervisningssykehjemmene, fou- sentrene, fylkesmannsembetene og palliative enheter og team i spesialisthelsetjenesten.
 
Ett av regjeringens hovedsatsingsområder er å styrke utbyggingen av omsorgsboliger og sykehjem gjennom et nytt investeringstilskudd. Målgruppen for ordningen er personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. Kommunene vil få tilskudd til bygging av nye sykehjem og omsorgsboliger fra 2008. I Nasjonal strategi for kreftområdet 2006-2009 fremkommer det at
kraftforekomsten er økende, og prognoser viser at forekomsten vil øke med omlag 25 prosent innen 2020. Dette vil øke behovet for tilbud om lindrende behandling både i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.  Det varslede investeringstilskuddet vil gi kommunene muligheter for å planlegge for framtidens behov også når det gjelder lindrende behandling.

Med bakgrunn i de utfordringene vi stå overfor er det også utarbeidet en ny kompetanse og rekrutteringsplan, Kompetanseløftet 2015.  Kompetanseløftet skal sikre tilstrekkelig og kompetent personell i den kommunale omsorgstjenesten. Målet er å kvalifisere 12.000 voksne til helsefagarbeidere, utdanne 800 personer gjennom desentraliserte høgskolestudier, videreutdanne 9.000 personer gjennom fagskoler og høgskoleutdanninger. Ett av tilbudene i videreutdanningen for fagskolene er kreftomsorg og lindrende behandling. Dette tilbudet finnes i dag i flere fagskoler.

Kompetanseløftet har også tiltak for å bedre arbeidsmiljø, styrke lederkompetansen i tjenestene og redusere antallet som arbeider deltid.

Ansatte står daglig overfor vanskelige valg og etiske problemstillinger som krever etisk bevissthet og god dømmekraft. Dette kan særlig gjøre seg gjeldende i møte med alvorlig syke og døende. For å styrke den etiske kompetanse i omsorgstjenesten har regjeringen i samarbeid med KS, og yrkesorganisasjonene etablert prosjektet ”Samarbeid om etisk kompetanseheving”. Prosjektet skal utvikle modeller for å etablere arenaer der etiske dilemma kan behandles og råd kan gis i konkrete saker.
Prosjektet skal også utvikle opplæringsprogram slik at alle ansatte skal få tilbud om grunnleggende opplæring i etikk.

Slide 7: Bedre samhandling og medisinsk oppfølging
Undersøkelser viser at 80 % av alle som bor i sykehjem har demens. Mange steder er ikke tjenestetilbudet tilrettelagt for mennesker med demens eller kognitiv svikt. Regjeringen vil innen utgangen av 2007 presentere en helhetlig plan for en styrket demensomsorg. Allerede i år er vi i gang med å utrede gode modeller for dagtilbud, styrke diagnostisering av demens og etablere tilbud om pårørendeskoler og samtalegrupper.

Videre er det viktig å bygge ut det terapeutiske tilbudet til mennesker med demens og mennesker i livets siste fase. Når vi senere i høst kommer til å legge fram en egen Demensplan vil kunnskap om miljøbehandling og miljøterapi, herunder ulike former for musikk, kunst og uttrykksterapi være av de sentrale temaene. Et eksempel på dette er Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo som i samarbeid med lege og musikkterapeut Audun Myskja, har gjennomført prosjektet ”Musikk i siste fase” ved sykehjemmene i Kirkens Bymisjon. Målet har vært å utvikle metoder for bruk av sang og musikk i eldreomsorgen. En undersøkelse av beboernes velvære med musikk viser at musikk demper angst og uro og har effekt på depresjoner.

Vi vet at 50 % av alle som har utviklet demens i sykehjem ikke har fått en diagnose. Dette leder meg inn på det neste viktige området som handler om å styrke legetjenesten i sykehjem.

For å bedre det helsefaglige tilbudet i sykehjem, er det bred enighet om at legetjenesten i sykehjem må styrkes. Foreløpig mener vi det er behov for å øke innsatsen av legeårsverk med minst 50 prosent fram til 2010. I år skal hver kommune fastsette sin lokale norm for legedekningen i sin kommune og lage en plan for hvordan de skal oppnå dette. På bakgrunn av kommunenes behovsvurderinger skal målsettingen drøftes i samtaler med Kommunens arbeidsgiverorganisasjon, KS.

God samhandling er spesielt viktig i forbindelse med utskrivning fra sykehus der det kreves tilrettelagte tjenester i kommunen. God samhandling er også en forutsetning for å sikre veiledning og kompetanseoverføring mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Departementet og KS har nylig inngått en nasjonal samarbeidsavtale. Denne skal ligge til grunn for regionale og lokale samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak. 

Slide 8: Partnerskap med familie og pårørende og aktiv omsorg
Samarbeid er også viktig mellom pårørende og ansatte i tjenestene. Vi vet at pårørende ofte påtar seg store omsorgsoppgaver og i mange tilfeller er de som blir konfrontert med den syke eller døendes angst og usikkerhet.
En viktig forutsetning for et godt samspill er tilbud om opplæring og veiledning. Dette er en oppgave både for den kommunale omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er blant annet opprettet omkring 30 lærings- og mestringssentra de siste årene, og demensplanen har tiltak for å lette pårørendes omsorgsbyrde og sikre kunnskapsspredningen og veiledning.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har satt i gang et arbeid for å se nærmere på dagens helse og sosiallovgivning og permisjonsreglene i arbeidslivet for å legge forholdene bedre til rette og sikre rettighetene til familie, pårørende og frivillige som påtar seg omfattende omsorgsansvar.

Gjennom individuell plan skal man sørge for at mennesker i livet siste sluttfase får den beste hjelp og omsorg på riktig tiltaksnivå. Individuell plan er lovfestet i helse – og sosiallovene, og er et verktøy for å sikre samhandling mellom tjenestemottaker, familie/ pårørende og offentlige helse- og sosialtjenester.

Regjeringen vil styrke dagtilbud og avlastningstilbud gjennom etablering av eldresentra, korttidsplasser og ved å legge til rette for sykehjem som er mer åpne for at familie og pårørende kan delta i dagliglivet.

Gjennom styrkingen av kommuneøkonomien, 10 000 nye årsverk og Kompetanseløftet legger regjeringen til rette for at kommunene kan rekruttere flere faggrupper, herunder ergoterapeuter, sosial arbeidere, aktivitører og psykologer, som kan stimulere til økt aktivitet i omsorgstjeneste og sikre en helhetlig ivaretakelse av brukeres behov.

Gjennom disse overgripende strategiene, som tar sikte på å ivareta både kapasitet og kvalitet i omsorgstjenesten, legger vi også grunnlaget for gode tjenester til alvorlig syke og døende mennesker. Vi vil at mennesker som ønsker å tilbringe livets siste fase i eget hjem eller i sykehjem, skal få mulighet til det, og at pleie- og omsorgstilbudet skal utvikles med tanke på å ivareta hele mennesket.

Slide 9: Lindrende behandling
Lindrende behandling og omsorg for alvorlig syke og døende i kommunene ble for alvor satt på dagsorden gjennom nasjonal kreftplan (1999- 2003). Det ble i planperioden etablert kompetansesentre for lindrende behandling i alle landets helseregioner. Kompetansesentrene skulle fungere som katalysator for oppbygging av kompetanse innen lindrende behandling på alle nivå i helsetjenesten og ivareta spesialisthelsetjenestens veilednings- og samhandlingsansvar overfor kommunene.
 
Fra 2002 ble det etablert en egen tilskuddsordning for kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livet slutt. Siden 2002 har tilskuddet både gått til egne enheter og sengeposter i sykehjemmene, utvikling av palliative team og kompetansehevende tiltak for å sikre de ansatte bedre kunnskap om lindrende behandling. Som en følge av ordningen er det bygget opp nærmere 170 sengeplasser i sykehjemmene og gitt tilskudd til en rekke hospice - plasser.

I dag har alle helseregioner egne kompetansesentra på området og sykehusene tilbyr til sammen 84 sengeplasser for lindrende behandling. I tillegg er det etablert 18 palliative team i alle helseregioner.

Det er imidlertid en stor utfordring å sikre kompetansen i de kommunale tjenestene når det gjelder lindrende behandling og omsorg ved livet slutt. Dessverre er det fortsatt mennesker som ikke får den omsorg eller behandling de ønsker eller har behov for i livets sluttfase.

Regjeringen tar dette på største alvor. Vi har derfor videreutviklet tilskuddsordningen for etablering av tilbud om lindrende behandling utenfor sykehus.

Slide 10: Tilskuddsordningen
Formålet med ordningen er å bidra til kompetanseoppbygging og å bedre tilbudet innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt utenfor sykehus.

Gjennom tilskuddsmidlene for 2007 er det prioritert prosjekter som sikrer utvikling av kvalitet gjennom fagutvikling og kompetanseheving, og som har nasjonal overføringsverdi. Tiltak for å styrke samhandling og kompetanseoverføring mellom de regionale palliative teamene og de kommunale helse- og omsorgstjenestene er prioritert. Tilskuddsordningen forutsetter videre at minst 50 prosent av tilskuddene skal gå til kompetansehevende tiltak, og at en dokumentert andel skal være samarbeidsprosjekter med undervisningssykehjemmene.

Det er i dag undervisningssykehjem i alle landets helseregioner. Målet er å etablere et undervisningssykehjem i hvert fylke, som satellittsykehjem til hovedundervisningssykehjemmet i regionen. Undervisningssykehjemmene skal tjene som modeller for andre sykehjem i regionene og bidra til spredning av kunnskap og faglige ferdigheter. En viktig oppgave for sykehjemmene vil være å styrke kompetansen og kunnskapen knytte til lindrende behandling og omsorg for alvorlig syke og døende.

Slide 11. Bilde av omsorgsplan 2015
Behovet for lindrende behandling og en verdig pleie på slutten av livet gjelder alle pasienter uavhengig av diagnose. Det er nødvendig med et felles løft og innsats fra stat, kommune, fagmiljøer og frivillige organisasjoner hvis målene om en verdig alderdom og livsavslutning skal nås.  Jeg håper at vi klarer å holde blikket på enkeltmennesket og møte den enkelte med verdighet og respekt. I stor grad handler det om å legge til rette for en meningsfull hverdag med gode øyeblikk tross sykdom og funksjonssvikt.

Med disse ordene vil jeg ønske dere lykke til videre med fagkonferansen og med det viktige arbeidet dere står i hver dag. Lykke til og takk for meg.