Regjeringens nordområdesatsing

Innlegg på Landsdelsutvalgets møte i Kirkenes 28. mars 2008.

• Lysark (pdf)

Utfyllende punkter til lysarkene:

Lysbilde 1

Innledning
Glad for møte. Spennende å møte LU i min nye rolle.
Ser på LU sammen med Barentssekretariatet som landsdelens felles organ og talerør.

Lysbilde 2

Anledning til å diskutere de viktige utviklingsspørsmålene i landsdelen i lys av regjeringens Nordområdestrategi.

Jeg har besøkt Troms og Nordland og diskutert disse spørsmålene. 14 april kommer statsråd Kleppa og jeg til Finnmark for å diskutere verdiskaping på land innenfor Nordområdestrategien med Finnmark og vi vil da også besøke Barentssekretariatet.

Glad for at landsdelen og ikke minst LU er opptatt og er en pådriver blant annet med sin egen Nordområdekoordinator.

Det er viktig å positivt at LU har tatt initiativ til å diskutere dette spørsmålet med landsdelen samlet.

Viktig å ha med seg de regionale politiske prioriteringene og synspunktene i de mange prosesser som går sentralt.

Det samme gjelder også for næringslivet. Og det er viktig å ha med seg prioriteringene og synspunktene fra næringslivet i de mange prosesser som går sentralt.

Jeg vil med en gang understreke poenget som utenriksministeren ga ved lanseringen av  Nordområdepolitikk i Tromsø:  at Nordområdepolitikk ikke handler om politikk som kun er av betydning for landsdelen, men er i aller høyeste grad viktig som nasjonal politikk for Norge.

UD i førersetet i regjeringen. Alle statsråder medvirker. Senest for en måned siden stilte Utenriksministeren opp i regjeringsutvalget for distrikts- og regionalpolitikken (RDR) sammen med 8 andre statsråder for å diskutere regjerings Nordområdestrategi. Det ble en meget god og engasjerende diskusjon.

Lysbilde 3

Mål og perspektiver:
Perspektivene er store og må være langsiktige både for miljø og næringsliv. Utfordringene er å koble miljø og klima, med muligheter for verdiskaping.

Snøhvit, Goliat og på lang sikt også Stockman  gir store perspektiver for Nordområdene. Vi må klare kunsten å gi ringvirkninger på kort og lang sikt for landsdelen.

Jeg mener jo også at mye av aktiviteten i Norskehavet kan defineres som Nordområdesatsing.  Helgeland er jo helt klart en del av det Regjeringen peker ut som Nordområde. Da må også aktivitet utenfor Helgelandskysten gi muligheter for verdiskaping lokalt.

KRDs engasjement i regjeringens Nordområdestrategi har som mål å få økt aktivitet på landsiden i Nord-Norge.

Særlig fokus på olje og gass, reiseliv og  kaldt klima kunnskaper. Da er det viktig å  tenke  langsiktig og  strategisk - gjennom: forskning, utdanning og fysisk infrastruktur.

Lysbilde 4

KRDs Nordområdestrategi er knyttet til fire grep: Infrastruktur, kunnskapsoppbygging, internasjonalt/Øst-Vest samarbeid og næringsutvikling. Dette vil jeg komme tilbake til.

Hva gjøres på nasjonalt nivå?
KRD er opptatt av å tenke helhetlig -  gjennom koordinering av sektorer nasjonalt,  men også gjennom kontakt mellom regionalt og nasjonalt nivå. Gjennom RDR har KRD et effektivt talerør for å ”forkynne” distrikts- og regionalpolitiske hensyn inn i ulike sektordepartementer. De fire grepene som KRD jobber etter, er alle sentrale i RDR. Allikevel er det slik at mange av oppgavene kan og bør løses i landsdelen.

Hva gjør landsdelen?
KRD ønsker å være i dialog med landsdelen for å finne felles løsninger på disse spørsmålene. Personlig tror jeg at landsdelen kunne ha styrket sin posisjon ved å være mer koordinert mot nasjonalt nivå.

La meg ta et eksempel: Næringslivet i landsdelen har store utfordringer knyttet til sterkere FOU og næringslivssamarbeid. Kunne utfordringen i større grad ha blitt møtt med et sterkere samarbeid om disse spørsmålene i landsdelen? Og hadde dere hatt sterkere gjennomslagskraft mot nasjonalt nivå hvis dere sto samlet bak disse vurderingene?

Forvaltningsreformen:
Diskusjonen om sammenslåing av fylkene er lagt død. Oppgaveoverføringen innebærer en reell flytting av makt fra statlig nivå til regionalt folkevalgt nivå. Fylkeskommunene blir den viktigste offentlige aktøren for verdiskapning, bosetting og sysselsetting.

Behovet for samordning og samhandling av oppgaver mellom fylkene blir med andre ord ikke mindre viktig!

Magnhild Meltveit Kleppa har ikke lagt skjul på at vi gjerne skulle sett at fylkeskommunene fikk enda flere oppgaver, men vi konstaterer at vi nå sikrer et levedyktig folkevalgt regionalt nivå i Norge. Høringsfrist 30 april.

Lysbilde 5

Samfunnsutbygging gjennom fysisk infrastruktur vil alltid være et kjernetema.

• I går hadde dere bedre offentlig samordning av større næringsutbygginger på agendaen.
• Finnmark fylkeskommune var i møte på statsministerens kontor om dette rett før jeg tiltro. Dette er et komplisert spørsmål som jeg regner med at vi kommer tilbake til ved seinere anledninger. Det jeg har registrert i mitt halvår i departementet er at det må ligge en grundig og faktabasert dokumentasjon av problemene til grunn for de forslag som fremmes i forbindelse med større utbyggingssaker.
• Vi har tatt grep for å få alle kort på bordet i utbyggingen av olje og gassfelt. OED  har samarbeidet med KRD om å tydeliggjøre krav/forventninger ovenfor oljeselskapene når det gjelder de offentlige utbyggingsbehov på et tidlig tidspunkt i sine konsekvensutredninger.
• Det er positivt at LU har satt offentlig tilrettelegging ved større næringsprosjekter på  dagsordenen.  Jeg tror det er fornuftig at arbeidet videreføres i regi av fylkeskommunene i LU.

Den politiske prosessen rundt NTP går nå.

• Viktige innspill fra fylkene i høringsfasen.
• At næringslivet ikke er høringsinnstans gjør at fylkene blir viktige talerør for regionalt næringsliv.
• Dere hadde høringsmøte med Samferdselsdepartementet rett før påske.
• Det er bra at dere samordner innspillene gjennom LU på områder der det kan gi gevinster inn mot nasjonalt nivå.

Med store fysiske avstander er det klart at samferdsel er viktig.

• For reiselivet i landsdelen er flypriser og frekvenser en viktig faktor for å øke markedsandeler.
• Regjeringen har ved å endre rammene for flyavgifter lagt til rette  for flere direkteruter ut fra Nord-Norge.
• For eksempel har Norwegian opprettet rute til London . De har også inngått et samarbeid  med Finnair som på sikt kan knytte forbindelser til Helsingfors og derfra videre  - særlig til Østen.
• Dette gir spennende perspektiver for reiselivet i Nord-Norge.

Lysbilde 6

Stjernøutvalget går lite inn på Nordområdespørsmålene. Jeg vil oppfordre LU til å være aktive i høringsprosessen slik at landsdelens utfordringer synliggjøres i fremtidige finansierings- og samarbeidemodeller for forskning og utdanning.

Disse spørsmålene vil bli tema i RDR seinere i år. Ønsker innspill på hvordan forskningssamarbeid mellom landsdelens institusjoner kan styrke innsatsen på utvalgte områder - både mht forskning, utdanning og næringslivssamarbeid.

I VRI søknadene fra de enkelte fylkene beskrives mange utfordringer knyttet til FOU og næringslivssamarbeid.

• Det pekes på behovet for å styrke utdannings- og FOU miljøene på flere områder.
• Kan dette inspirere til samarbeid om disse spørsmålene i landsdelen?
• Og jeg gjentar: Jeg tror dere vil få sterkere gjennomslagskraft mot nasjonalt nivå hvis dere sto samlet bak disse vurderingene?
• Det er ihvertfall ikke klokt å utkonkurrere de få institusjonene vi har. Vi må heller spille hverandre gode.

Regjeringen har vedtatt at det skal etableres regionale forskningsfond fra 2010.

• Sammen med VRI- programmene kan dette gi grunnlag for en betydelig kompetansesatsing i nord.
• Neste vår legger KRD frem en ny distrikts- og regionalmelding. Arbeidet er nå i oppstartfasen.
  
• Vi vurderer nå om dette er en anledning til å kartlegge mulighetene for en større nasjonal satsing i landsdelen bl.a. rettet mot landsdelens naturgitte fortrinn innen "kaldt klima teknologier" eller ”Arktisk teknologi” som kan bli stående som et nasjonalt fyrtårn i Nordområdesatsingen.
• Satsingen er knyttet til både kunnskapsproduksjon og næringsutvikling innen beredskap, miljøteknologier, energi, maritim og marine næringer.
• Vi har imidlertid ikke registrert noen tunge, samla innspill fra landsdelen om dette, så vi er litt usikre på hvor viktig dette vurderes her i nord.
  
• Dette er imidlertid spørsmål vi ønsker å drøfte nærmere både med dere og med Kunnskapsdepartementet.

Lysbilde 7

Landsdelen har lang tradisjon for samarbeid med Russland på mange plan.

Den økonomiske veksten i Russland samt Stockman-utbyggingen har skapt en ny situasjon. Men hva er perspektivene på hvordan dette vil kunne skape utvikling i landsdelen? Gjennom leveranser og bedriftsmedvirkning, eller mer indirekte  -  gjennom fysisk tilrettelegging og sjøtransport? Pomor-sonen i en eller annen form er også en meget spennende vei som kan gi store perspektiver.

Gjennom 15 års samarbeid i Barentsregionen har fylkene i nord etablert et unikt nettverk i Nordvest Russland som bl.a. arbeidet i Nordlige Maritime Korridor ytterligere har forsterket. NMC – for å ta det utenlandsk – er fortsatt et meget aktuelt program med stor anerkjennelse i Brussel. Prosjektet har i seg problemstillinger som er sentrale både i Norsk transportplan og i Regjeringens maritime strategi.

Vi skal heller ikke glemme det lange samarbeidet som har vært mellom Nordland og Leningrad oblast, med 20s jubileum i fjor. Dette gir en interessant mulighet for samarbeid også med den folkerike Leningradsregionen.

Alt dette bør Landsdelen vite å benytte seg av. Minner også om det store reiselivspotensialet som ligger i at en stadig større russisk middelklasse får økende kjøpekraft.

Lysbilde 8

KRD ønsker mer næringsutvikling og innovasjon ut av de distriktspolitiske midlene.
KRD har hatt en arbeidsgruppe i samarbeid med dere, som har hatt som oppgave å legge grunnlaget for å løfte innovasjonsevnen i landsdelen ved å se om de distriktspolitiske virkemidlene kan anvendes enda mer treffsikkert. Rapporten fra Innovasjonsløft Nord lå til grunn for initiativet.

Gjennom ”Virkemiddelgjennomgangen” ble det klart at olje og gass, reiseliv og kunnskapsmessig infrastruktur var fellesnevnere for hele landsdelen. Det er dette vi nå jobber videre med: Vi vil særlig utfordre virkemiddelaktørenes og næringslivet til et mer faglig samarbeid på tvers av fylkesgrensene på dette området. Regjeringen har for 2008 flere satsinger knyttet til utvikling av olje og gass og reiselivsnæringen i Nord-Norge. Ikke minst skal satsingene gjennomføres i regi av Innovasjon Norge og SIVA.

Regjeringen har satt av midler (10 mill.) for bl.a. å stimulere fellesaktiviteter både innen reiseliv og olje og gass mellom de tre nordligste fylkene. Midlene skal bidra til å utvikle felles strategiske og konkrete grep om reiselivssatsingen i nord, som f.eks. etablering av et felles nordnorsk reiselivsselskap.

For å initiere et tettere faglig samarbeid over fylkesgrensene er virkemiddelaktørene i fellesskap bedt om å komme med et innspill til KRD om bruken av disse midlene innen 1. mai i år.
Det er en forutsetning av virkemiddelapparatets forslag bygger på landsdelens strategier.

Lysbilde 9

Ideen om et felles reiselivsselskap i landsdelen, kalt "Arktisk Nord" ble lansert av partileder Åslaug Haga i august i fjor. Det ble gitt klart uttrykk for at oppfølgingen måtte skje i landsdelen, ut fra regionale initiativ og forankring.

Det er nå en rekke prosesser i landsdelen knyttet opp til diskusjonen om en felles reiselivsoverbygning. Ikke minst har reiselivsgruppa som er politisk nedsatt av LU skapt bevegelse og debatt. Reiselivet utgjør et stort verdiskapingspotensial i Nord.

For å få utløst mulighetene kreves det både destinasjons- og bedrifts/produktutvikling i landsdelen. Det er ingen som ønsker at for eksempel Finnmark reiseliv skal slutte å gjøre den gode jobben de gjør i dag. og har gjort ved å få til samarbeid mellom et par hundre  små selskaper i fylket.

Jeg ser ingen motsetning mellom fylkenes egne satsinger og et felles landsdelsorgan. I utviklingen av næringa kreves det både reiselivsutvikling i regi av det enkelte fylke og at det etableres en felles reiselivsoverbygning over de tre fylkene, etter min mening.

Dette er et krevende prosjekt som krever både tillit, mot og tålmodighet mellom fylkene. De egenskapene tror jeg dere som sitter her som politikere i dag har.  
Lokaliseringsfella: Jeg vet at lokalisering er et ømtålig tema. Men dere kan ikke som politiske representanter for landsdelen akseptere at lokalisering blir hovedspørsmålet.

Fjord Norge blir alltid fremhevet når det er snakk om landsdelselskaper.  Fjord Norge har EN felles profilering -  Nord-Norge har mange. Landsdelen må markedsføres i utlandet i en form som utlendingene forstår og som skaper gode vibrasjoner. Med all respekt for merkevaren Varanger eller  andre markeringer av flotte plasser, så er det neppe en slik logo som vekker franskmannens interesse.

Da tror jeg mer på Arktisk Nord (eller kanskje Arctic Norway) der Nordkapp, samiske områder og Lofoten er viktige ingredienser. Dere kan rett og slett ikke la en krangel om lokalisering hemme utviklingen av reiselivsnæringen i Nord.

Her må alle fylkene spille med åpne kort og være villige til å legge vekk etablerte sannheter og gå inn i reelle prosesser og  forhandlinger. Dere må lære av tidligere erfaringer. Det sitter personer her i salen som meget godt, og kanskje ikke med glede,husker Top of Europe!

Uten at vi skal foregripe LUs arbeid skal det i dag bli interessant å høre deres egne vurderinger av muligheten for å få dette til slik situasjonen er i dag. Men også en vurdering av hva som er det mest kritiske punktet for at et samarbeid kommer på plass er minst like viktig å ta med seg.

Hva gjør regjeringen:
Fra nasjonalt nivå følger vi med og vil støtte opp under det som skjer både politisk og faglig i landsdelen. At reiseliv kan utvikles til et viktig felles satsing - et fyrtårn i landsdelen er åpenbart. Regjeringen/KRD vil bidra, men først og fremst må landsdelen komme fram til et forslag til en felles satsing på  et fylkesovergripende organ som for eksempel ”Arktisk Nord” eller noe lignende basert på sammenfallende og komplementære interesser og aktiviteter.

Regjeringen la like før jul frem en nasjonal reiselivsplan. Den skisserer to modeller for organisering. Statsråd Hagas forslag er det ene, mens det andre er at Innovasjon Norge kobler seg tettere opp til fylkesselskapene siden de har mye av bedriftsfinansieringen. LU har tatt tak i den første tilnærmingen, mens IN er bedt om å starte en prosess for den andre. De to tilnærmingen er ikke i motsetning til hverandre. Oppsummert vil jeg si at jeg har en god magefølelse for at LUs arbeid med reiseliv og at initiativet både ligger og blir håndtert på en god måte i landsdelen.

Lysbilde 10

Olje- og gass er også et viktig tema:
Melkøya viste at næringslivet særlig i Finnmark er mer enn gode nok til å trekke nytte av  anleggsfasen ved større utbygginger. Utfordringen fremover er å få næringslivet inn i mer kompetansekrevende leveranser, særlig for den langsiktige driften av slike anlegg.

Derfor blir det interessant å se effekter av  for eksempel Innovasjon Norges satsing på å koble (under)leverandørindustri i sør og næringslivet i nord. SIVA har gjennom sitt nettverk av kunnskaps-, forskningsparker, næringshager, inkubatorer og to olje/gassrelaterte industriinkubatorer et godt grunnlag for å bidra til vekst i landsdelen.

Alle fylkene i Nord er nå er en del av  Forskningsrådets ”VRI program”. Jeg er også stolt over at vi i KRD har kunnet bidra til at Forskningsrådet i løpet av kort tid har regionale representanter  alle de nordligste fylkene.
 
Både Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet står ovenfor utfordringer knyttet til å øke synergiene gjennom faglig samarbeid på tvers av fylkene og ikke minst i å definere sine rolle i samarbeid seg i mellom.

Dette gjelder ikke bare olje og gass! Det ligger et betydelig potensial i å samarbeide om kunnskapsbasert næringsutvikling i landsdelen.

Med dette mener jeg: Økt politisk og faglig samarbeid mellom fylkene og mellom virkemiddelaktørene.

Lysbilde 11

Jeg har lyst til å runde av med: Vi tror på:

• regional utvikling.
• KRDs fire grep: Infrastruktur, Kunnskapsoppbygging, internasjonalt/Øst-Vest samarbeid og næringsutvikling som også har en sektorovergripende dimensjon over seg.
• at det enkelte fylkes særpreg, kompetanse og ressurser.
• en bedre koordinering av landsdelens kompetanse og ressurser.
• at grepene må tas både på regionalt, landsdels- og nasjonalt nivå.
• økt  politisk og faglig samarbeid i landsdelen.
• forsterket dialog. Vi trenger velbegrunnede innspill fra dere som er nærmest mulighetene.

Utfordringen er likevel: Hvordan kan vi både i politiske og faglige fora forsterke dialogen mellom fylkene men også mellom fylkene og nasjonalt nivå? 

Lysbilde 12

Helt til slutt vil jeg gjenta mitt hovedbudskap i dag: Jeg er  helt sikker på at  Landsdelen trenger fyrtårnsprosjekter av nasjonal betydning.
 
Jeg ser to tunge satsinger som kan utgjøre markante nasjonale fyrtårnssatsinger. Begge to krever en stor innsats og vilje fra regionalt nivå til å legge gamle stridsøkser og forventede forestillinger vekk - såskal vi fra nasjonalt nivå gjøre vårt.

Det første og mest åpenbare er en felles Reiselivssatsing: Det pekes på landsdelens store naturgitte fortinn fra en rekke hold som et unikt næringsutviklingspotensial innen reiseliv. Dere kan ikke avvise dette ut fra smålige hensyn, gamle kriger og lokaliseringsstrid. Et slikt prosjekt kommer ikke til å skje uten at dere som sitter her i denne salen som sentrale politikere bestemmer dere for å gå inn i diskusjonen med et åpent sinn, der konklusjonen ikke er trukket på forhånd.

Den andre fyrtårnssatsingen er ”Arktisk teknologi”, knyttet til både kunnskapsproduksjon og næringsutvikling innen beredskap, miljøteknologier, energi, maritim og marine næringer.

Kompetansemessig og næringsmessig utfyller miljøer i landsdelen hverandre, og det ligger et betydelig potensial i å se institusjonsbygging, utdanningstilbud og næringslivets behov i sammenheng.