Makrellforhandlinger på EUs ministerrådsmøte

Det ble avholdt fiskeri- og landbruksministerrådsmøte i Brussel 27. september 2010, og den eneste fiskerisaken som var på dagsorden var makrellforhandlingene mellom EU, Norge, Færøyene og Island som starter i London 12. oktober 2010. Europakommisjonen hadde bedt om at denne saken ble drøftet under punktet ”eventuelt” på dagsorden for møtet med tanke på at Kommisjonen skulle ha et klart forhandlingsmandat i de forestående forhandlingene. Følgende konklusjoner kan trekkes: 

·         Kommisjonen har fått et fleksibelt mandat, men ingen avtale med Færøyene og Island for enhver pris.

·         Stor støtte blant medlemslandene til Kommisjonens linje.

·         Ingen direkte kobling til medlemsskapsforhandlingene for Island. Det er et spørsmål å ta ting i rett rekkefølge.

 

På pressekonferansen deltok ministerpresident i Flandern (for det belgisket formannskap), Kris Peeters, og kommissær for maritime saker og fiskeri, Maria Damanaki. Kommissæren var ledsaget av forhandlingsleder John Spencer på pressekonferansen. Damanakis talepunkter til pressekonferansen kan leses her.

Ønsker langsiktig avtale
Kris Peeters innledet må å si at Islands og Færøyenes kvotefastsettelse ikke var vitenskapelig baserte, og at de satte makrellbestanden i fare. Medlemslandene støtter Kommisjonens initiativ til å få på plass en firepartsavtale, men en hadde gitt uttrykk for at dette ikke kunne skje for enhver pris. Makrell er en sosioøkonomisk veldig viktig bestand, og det vil være å foretrekke å få på plass en langsiktig avtale i tråd med hva Norge og EU har inngått.

- Makrell viktig for EUs fiskere
Maria Damanaki fulgte opp med å si at hun hadde bedt om å få diskutere spørsmålet med ministrene for å få avklart mandatet i forkant av forhandlingene i oktober. Makrell er veldig viktig for EUs fiskere, og Færøyenes og Island handlinger var uakseptable (”nothing short of unaccepable”). Islands og Færøyenes kvoter i 2010 er langt over disse landenes historiske fangster. Islands og Færøyenes fiskerier undergraver innsatsen til Norge og EU som i fellesskap har bygget opp bestanden over mange år. Situasjonen må løses på en langsiktig måte, men ikke for enhver pris. Endret vandringsmønster skal telle med i forhandlingene. Avslutningsvis sa Damanaki at hvis de også i fortsettelsen blir møtt med urimelige krav fra Færøyene og Island, så hadde medlemslandene gitt sin fulle tilslutning til at Kommisjonen kunne suspendere de årlige bilaterale fiskeriavtalene som EU inngår med disse landene.

Island
På spørsmål fra pressen om kobling mellom makrellforhandlingene og Islands medlemsskapsforhandlinger, svarte Kris Peeters at dette var et spørsmål om å ta ting i rett rekkefølge. Hvis en ikke får på plass en makrellavtale før medlemsskapsforhandlingene starter, så får en løse det problemet når det oppstår. Han la imidlertid til at spørsmålet hadde vært drøftet blant ministrene. Damanaki sa seg enig med Peeters om at en fikk ta det problemet hvis det oppstod, og hun la til at en måtte fokusere på å løse makrellspørsmålet raskt. Dette ville være en vinn-vinn situasjon for alle de fire partene. Hun sa også at det ikke er en koblig mellom de spørsmålene annet enn at Island er nødt til å overta EUs regelverk for å bli medlem. Hun avsluttet med at EU skal vise fleksibilitet for å finne en løsning, at alle muligheter er åpne for Kommisjonen, men at en avtale ikke skal inngås for enhver pris. Det måtte være en balansert avtale.