Framdriftsproblemer i etableringen av luftromsblokker

Det er liten tvil om at det er betydelige framdriftsproblemer med etableringen av de ni funksjonelle luftromsblokkene som er avgjørende for realiseringen av Single European Sky-lovgivningen. Single European Sky (SES) er et felles regelverk for styringen av europeisk flytrafikk for å møte kommende utfordringer for økt sikkerhet og kostnadseffektivitet og redusere CO2-utslipp fra luftfarten.

Det er estimert en dobling av antall daglige flygninger som håndteres av europeiske flykontrollsentraler fram til 2020 fra dagens 26 000 flygninger per dag. Implementeringen av de funksjonelle luftromsblokkene varierer i substans og i tid, og det er variasjoner når det gjelder styringen av prosessene for etableringen av de enkelte blokkene. Dette kom tydelig fram da EUs FAB-koordinator Georg Jarzembovski ga en statusrapport til Europaparlamentets transportkomité TRAN den 15.mars. Jarzembovskis innlegg i TRAN kan leses her og FAB-rapporten kan leses her.

I tillegg til enkelte generelle merknader gikk Jarzembovski gjennom status for hver enkelt FAB. I gjennomgangen av de enkelte FABene sa Jarzembovski at NEFAB (North European Funcitional Air Space Block), hvor nordiske og baltiske land inngår, er interessant fordi den dekker et stort geografisk område og mange land. Man han sa også at konseptet er under press fordi Sverige og Danmark ønsker å fortsette sin allerede etablerte FAB, og at vegen videre derfor virket noe uklar.

Koordinatoren fikk bred støtte fra parlamentarikerne i sitt fortsatte arbeid med å motivere medlemsstatene til forsert implementering med sikte på å nå den fastsatte tidsfrist i slutten av 2012. Han ba om at EU-institusjonene (Rådet, Europaparlamentet og Europakommisjonen) fulgte godt med i den videre utviklingen, og burde om nødvendig ”use its power and tools to motivate the Member States to fulfill their obligations for the Single European Sky”. Han minnet om de brede politiske målsettingene med etableringen av SES og de funksjonelle luftromsblokkene: økt sikkerhet, økt kapasitet, større kostnadseffektivitet og vesentlige færre utslipp og andre miljøulemper.