Horizon 2020 og EU-tilslutning til norsk forskningsinitiativ

Møtet i EUs konkurranseevneråd (det indre marked, industri og forskning) ble avholt i Brussel 5. og 6. desember. Under delen av møtet som omhandlet forskning drøftet ministrene i tillegg til forslaget til nytt rammeprogram og nye fellesprogrammer også såkalte europeisk innovasjonspartnerskap, samt forlengelse av EUs program for nukleær forskning – som er en del av Det europeiske atomenergifellesskapet Euratom - for 2012 og 2013. Norge deltar i dette programmet på prosjektbasis innenfor strålevern.

På samme møte ble styrking av konkurranseevnen i europeisk industri og hvordan man kan bidra til økonomisk vekst og sysselsetting diskutert. Les mer her.

Rammeprogrammet for forskning og innovasjon – Horizon 2020 Ministrene ga i møtet i konkurranseevnerådet uttrykk for en innledende positiv holdning til forslaget fra Europakommisjonen til et nytt rammeprogram for forskning og innovasjon for perioden 2014-2020 – ”Horizon 2020 - Framework Programme for Research and Innovation”. Europakommisjonen la frem sitt forslag 30. november. Norge har gitt skriftlige innspill til utviklingen av programmet i to runder. Se her og her. Forslaget vil nå behandles i Rådet og Europaparlamentet. Horizon 2020 vil være en viktig sak for det danske formannskapet neste halvår, men alle EU-beslutninger om programmet vil trolig ikke være på plass før i 2013. Hovedposisjonene i medlemslandene og Europaparlamentet vil imidlertid trolig bli klare i løpet av det danske formannskapet. Stortinget vil måtte ta stilling til norsk deltakelse i programmet når EU har tatt sine beslutninger om Horizon 2020. Europakommisjonen har etablert en egen nettportal for Horizon 2020. Denne viser blant annet hvordan forhandlingene mellom EU-institusjonene kommer til å forløpe fremover.

Konkurranseevnerådet ga generell tilslutning til de tre hoveddelene som Europakommisjonen foreslår for Horizon 2020, nemlig en fremragende forskningsbase, industriell konkurransekraft og store samfunnsutfordringer. Det var også en generell positiv holdning blant ministrene til integrasjon av innovasjon i programmet. To temaer som kom opp i møtet, og som nok vil være et tema også i de videre forhandlingene fremover, er forenkling for deltakerne i programmet og bedre involvering av de nye EU-medlemslandene (EU-12). Europakommisjonen har blant annet foreslått forenklinger hva gjelder finansieringsmodeller. Det pågår nå diskusjoner i ulike fora om hvordan dette vil slå ut for ulike deltakergrupper – universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter og næringsliv - og ulike deltakere innenfor disse gruppene igjen. Mulighetene for støtte til mindre forskningsteam ble også tatt opp.

Budsjettet for Horizon 2020 ble ikke diskutert i dette møtet. Dette diskuteres i tilknytning til diskusjonene i EU om nytt langtidsbudsjett for EU for perioden 2014-2020. Europakommisjonen har foreslått at Horizon 2020 får et budsjett på 80 milliarder euro i 2011-priser, eller 90 milliarder euro i inflasjonsjusterte priser (estimat). Norges andel for deltakelse i Horizon 2020 vil utgjøre en prosentandel av dette budsjettet. Denne utgjør i dag i det 7. rammeprogrammet om lag 2,4 prosent. Det pågår nå en diskusjon om hvordan store prosjekter som det globale jordobservasjonssystemet for overvåkning av miljø og sikkerhet (GMESog en stor, internasjonal testreaktor for fusjonsforskning i Sør-Frankrike - ITER – skal finansieres i neste budsjettperiode. Europakommisjonen har foreslått at slike prosjekter finansieres utenfor EU-budsjettet fordi de innebærer store forpliktelser for EU og medlemslandene. Alle medlemslandene synes ikke enige i det, og vil ha dem finansiert innenfor EU-budsjettet. Europakommisjonen synes opptatt av å klargjøre landenes forpliktelser og engasjement knyttet til slike storskala prosjekter. Hvordan dette vil slå ut for forskningsbudsjettet til syvende og sist gjenstår å se.

Lansering av fem nye initiativer innenfor fellesprogrammer
Ministrene sluttet seg til at det skal lanseres fem nye fellesprogrammer – såkalte Joint Programming Initiatives (JPI). Det forelå før møtet positive anbefalinger fra Europakommisjonen om å lansere fem slike initiativer. De fem nye initiativene kommer i tillegg til fem fellesprogrammer som allerede er lansert, under etablering og til dels i drift allerede. De fem nye felles-programmene som ministrene nå har sluttet seg til har, som de tidligere initiativene, som mål å koordinere og integrere nasjonal forskningsinnsats for bedre å utnytte tilgjengelige europeiske forskningsmidler og gi felles svar på store felles samfunnsutfordringer. Dette er samarbeid som går ut over forskningssamarbeidet i rammeprogrammet, og ledes av deltakerlandene selv. De nye fellesprogrammene dekker ulike temaer som havet, urbane utfordringer, klima, vann og mikrobielle utfordringer. De tidligere lanserte fellesprogrammene dekker blant annet nevrodegenerativ sykdom/Alzheimer, klima, mat og kulturarv.

Blant de fem initiativene som fikk tilslutning i Rådet er det opprinnelig norske initiativet til et fellesprogram for forskning relatert til havet - ”Joint Programming Initiative (JPI) Healthy and Productive Seas and Oceans”, eller bare ”JPI Oceans”. Norge har utviklet forslaget i samarbeid med særlig Spania og Belgia. JPI Oceans går nå  inn i en iverksettelsesfase. 17 land, deriblant Norge, deltar i programmet.  

Under et seminar om marin og maritim innovasjon i Europaparlamentet 7. desember påpekte EUs kommissær for fiskeri og maritime spørsmål Maria Damanaki at forskning innenfor det marine og maritime området  ”......is clearly indicated in all relevant documentation of the Horizon 2020 package”. Det er viktig for gjennomføringen av JPI Oceans at det er muligheter for støtte til aktivitetene i Horizon 2020. Kommissæren syntes for øvrig svært fornøyd med samarbeidet mellom medlemslandene og assosierte land/Norge om JPI Oceans.

Det finnes nå altså til sammen ti fellesprogrammer for forskning. Norge deltar i alle. Her kan du lese mer om de ulike initiativene.

Partnerskap innenfor forskning og innovasjon
Rådet vedtok også konklusjoner om partnerskap innenfor forskning på bakgrunn av en egen melding fra Europakommisjonen om dette.

Konklusjonene åpner for lansering av nye europeiske innovasjons-partnerskap – ”European Innovation Partnerships” (EIP). Mens felles-programmene i stor grad handler om forskning, handler de europeiske innovasjonspartnerskapene om å koble forskning og kunnskapsutvikling med tiltak på etterspørselssiden (offentlige anskaffelser, kapitalvirkemidler mm.) som kan bidra til at flere forskningsresultater og løsninger kommer ut i et marked og til anvendelse. En pilot om sunn og aktiv aldring – ”European Innovation Partnership (EIP) on Active and Healthy Ageing” har vært i virksomhet i 2011. Rådet koblet lansering av ytterligere partnerskap til  at Europakommisjonen først legger frem  en melding til Europaparlamentet og Rådet om en strategisk implementeringsplan (SIP) som  piloten om aktiv og sunn aldring – EIP Active and Healthy Ageing har utviklet. Europakommisjonen vil gjøre dette tidlig neste år. Europakommisjonen vil tidlig neste år også trolig foreslå et nytt innovasjonspartnerskap om råvarer – ”EIP Raw Materials”.  Det er norske interesser knyttet til et innovasjonspartnerskap om råvarer.