2 Om pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
De tidligere pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer ble fra 1. januar 2012 erstattet av én pensjonsordning. Alderspensjonen i den nåværende pensjonsordningen er basert på de samme prinsippene som ny alderspensjon i folketrygden, og pensjonen gis som et direkte tillegg til alderspensjonen fra folketrygden.
Dette betyr blant annet at alderspensjonen er endret fra en bruttoordning basert på sluttlønn til en nettomodell. Hovedtrekkene i den nåværende pensjonsordningen er forklart i punkt 2.1. Hovedtrekkene i de to tidligere pensjonsordningene er forklart i punkt 2.2 og 2.3.
2.1 Hovedtrekkene i pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
Alderspensjonen opptjenes ved at det hvert år bygges opp pensjonsrettigheter i form av en pensjonsbeholdning. Opptjeningen er en fastsatt prosentandel av godtgjørelsen til stortingsrepresentanten eller regjeringsmedlemmet. Opptjeningen utgjør 6,03 prosent av godtgjørelsen opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp. Deretter utgjør pensjonsopptjeningen 24,13 prosent av godtgjørelsen mellom 7,1 G og 12 G (G per 1. mai 2013 utgjør 85 245 kroner). Pensjonsbeholdningen reguleres med lønnsvekst fram til alderspensjonen tas ut.
Årlig alderspensjon beregnes ved å dele de opparbeidede pensjonsrettighetene på et delingstall. Delingstallet reflekterer forventet gjenstående levealder etter pensjonering. Dette betyr at pensjonen levealdersjusteres på samme måte som i folketrygden.
Alderspensjonen kan tidligst tas ut fleksibelt fra 62 år etter samme prinsipper som i folketrygden. Dersom pensjonen ikke er tatt ut innen vedkommende fyller 75 år, skal pensjonen uansett utbetales fra og med måneden etter fylte 75 år. Arbeid og pensjon kan kombineres uten at pensjonen avkortes.
Uføre- og etterlattepensjon gis i hovedsak etter reglene i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse.
Opptjente rettigheter før utbetaling reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten. Alderspensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og blir deretter fratrukket 0,75 prosent. Det vil si at man følger de samme prinsippene for regulering som i folketrygden.
Pensjon som er opptjent etter de nye reglene, skal ikke samordnes med andre pensjonsytelser. Pensjoner opptjent etter de tidligere ordningene, skal fortsatt samordnes.
Det er gitt overgangsregler som sikrer rettigheter opptjent etter tidligere opptjeningsmodell. Personer som hadde rettigheter i den tidligere pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og den tidligere pensjonsordningen for statsråder, får rettighetene videreført i den nåværende loven. Pensjonen er basert på den årlige bruttogodtgjørelsen fastsatt ved fratredelsestidspunktet av vervet. For de som har opptjening etter både gammel og nåværende pensjonsordning, er det gitt regler om at pensjonen ikke skal overstige en beregnet maksimal pensjon. Stortingsrepresentanter som ikke hadde opptjent rett til pensjon før 1. oktober 2009, og regjeringsmedlemmer som ikke hadde opptjent rett til pensjon før 1. januar 2012, får opptjening etter nåværende ordning fra 1. oktober 2009. For øvrige medlemmer fikk de nåværende reglene virkning fra 1. januar 2012.
2.2 Hovedtrekkene i tidligere pensjonsordning for stortingsrepresentanter
Personer som hadde rettigheter i den tidligere ordningen for stortingsrepresentanter, får rettighetene videreført i et kapittel i den nye loven.
Pensjonen er en bruttopensjon som samordnes med andre pensjonsytelser etter samordningsloven.
Full alderspensjon gis etter 12 års opptjeningstid, og utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget er som hovedregel den årlige bruttogodtgjørelsen fastsatt for stortingsrepresentanter ved fratredelsestidspunktet av vervet. Ved kortere opptjeningstid reduseres pensjonen forholdsmessig.
Pensjonsalderen er 65 år. Rett til alderspensjon inntreffer likevel tidligere når summen av alder og opptjeningstid fram til 1. januar 2012 er minst 75 år (75-årsregelen). 75-årsregelen gjelder ikke dersom vedkommende har eller får inntekt som overstiger en inntektsgrense.
Alderspensjon kan ikke ytes så lenge vedkommende er medlem av regjeringen eller Stortinget eller er tilsatt i offentlig eller kommunal tjeneste i hovedstilling.
Alderspensjon som stortingsrepresentant har rett til mellom 65 og 67 år, kan tidligst tas ut fra 62 år. Summen av alderspensjon for perioden 65–67 år fordeles på perioden fra uttak av pensjon til 67 år. Alderspensjon som tas ut etter denne bestemmelsen, kan ikke tas ut samtidig med alderspensjon etter 75-årsregelen.
Alderspensjon levealdersjusteres fra og med 1943-kullet, likevel tidligst fra 67 år.
Alderspensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Opptjente rettigheter før utbetaling reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten.
2.3 Hovedtrekkene i tidligere pensjonsordning for statsråder
Også rettighetene i den tidligere pensjonsordningen for statsråder er videreført i den nye loven.
Pensjonen er en bruttopensjon som samordnes med andre pensjonsytelser etter samordningsloven.
3 års tjenestetid gir årlig en alderspensjon på 42 prosent av pensjonsgrunnlaget. For hvert tjenesteår fra 3 til og med 6 år, økes satsen med 5 prosent. Full pensjon etter 6 tjenesteår utgjør da 57 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget er som hovedregel den årlige bruttogodtgjørelsen fastsatt for statsråder ved fratredelsestidspunktet.
Pensjonsalderen er 65 år. Alderspensjonen et regjeringsmedlem har rett til mellom 65 og 67 år, kan tidligst tas ut fra 62 år. Summen av alderspensjon for perioden 65–67 år fordeles på perioden fra uttak av pensjon til 67 år. Alderspensjon som tas ut etter denne bestemmelsen, kan ikke tas ut samtidig med alderspensjon etter 75-årsregelen for stortingsrepresentanter.
Alderspensjon kan ikke ytes så lenge vedkommende er medlem av regjeringen eller Stortinget eller er tilsatt i offentlig eller kommunal tjeneste i hovedstilling.
Alderspensjon levealderjusteres fra og med 1943-kullet, likevel tidligst fra 67 år.
Alderspensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Opptjente rettigheter før utbetaling reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten.