Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for følgende underliggende virksomheter:

• Helsedirektoratet

• Nasjonalt folkehelseinstitutt

• Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

• Norsk pasientskadeerstatning

• Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

• Statens helsetilsyn

• Statens institutt for rusmiddelforskning

• Statens legemiddelverk

• Statens strålevern

• Vitenskapskomiteen for mattrygghet

• Mattilsynet (faglig ansvar)

• Helse Midt-Norge RHF

• Helse Nord RHF

• Helse Sør-Øst RHF

• Helse Vest RHF

• Norsk Helsenett SF

• AS Vinmonopolet

• Sekretariatet for Bioteknologirådet

• Sekretariatet for Pasientskadenemnda

• Sekretariatet for Statens Helsepersonellnemnd mv

Med virkning fra 1. mai 2014 er sekretariatet for Klagenemnda for behandling i utlandet, og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda slått sammen med sekretariatet for Statens Helsepersonellnemnd.

I sesjonen 2013–2014 er det lagt fram følgende for Stortinget i tillegg til de faste budsjettproposisjonene:

• Prop. 12 S (2013–2014) Endringer i statsbudsjettet 2013 under Helse- og omsorgsdepartementet

• Prop. 31 L (2013–2014) Endringer i genteknologiloven og bioteknologiloven (navneendring og hjemmel til felles forskrift)

• Prop. 70 L (2013–2014) Lov om rituell omskjæring av gutter

• Prop. 71 L (2013–2014) Oppheving av lov om tilvirkning og omsetning av alkoholholdige drikkevarer på Svalbard og endringer i helsetilsynsloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr

• Prop. 72 L (2013–2014) Pasientjournalloven og helseregisterloven

• Prop. 86 L (2013–2014) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven (rett til brukerstyrt personlig assistanse)

• Prop. 114 S (2013–2014) Endringar i statsbudsjettet 2014 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar)

• Prop. 127 L (2013–2014) Endringer i alkoholloven (åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk)

• Meld. St. 11 (2013–2014) Tilbaketrekning av Prop. 196 L (2012–2013) Endringer i spesialisthelsetjenesteloven (Avvikling av godkjenningsordningen for sykehus)

Kap. 701 IKT i helse- og omsorgssektoren

Det foreslås følgende styrkinger som oppfølging av Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal:

• 20 mill. kroner til utredning én journal

• 55 mill. kroner til sikkerhet, fordelt på 35 mill. kroner til informasjonssikkerhet og 20 mill. kroner til helseadministrative registre.

For øvrig vises det til omtale under post 21 og post 70.

Bedre IKT-løsninger er en forutsetning for å lykkes med å skape pasientenes helsetjeneste. Store nasjonale prosjekter som kjernejournal, e-resept og helsenorge-portalen er satt i gang og tilbyr stadig nye tjenester til både innbyggere og helsepersonell. Likevel er det behov for å styrke gjennomføringsevnen på IKT-området. Juridiske og organisatoriske grep skal vurderes.

Helsepersonell skal ha tilgang til relevante opplysninger uavhengig av hvor pasienten eller brukeren har vært utredet eller behandlet tidligere. Innbyggerne skal få enklere kontakt med helsetjenestene og mulighet til å delta i tilretteleggingen av egen behandling. Det gjenstår fortsatt mange utfordringer i digitaliseringen av helse- og omsorgstjenesten, og IKT-systemene som brukes i dag støtter i for liten grad opp under behovet for tilgang til nødvendig informasjon.

Ny lov om pasientjournal og ny helseregisterlov gir økte muligheter for digital informasjonsutveksling mellom virksomhetene og mellom helsetjenesten og innbyggerne mot målet om én innbygger – én journal. Dette krever utvikling av digitale løsninger som ivaretar krav til informasjonssikkerhet og personvern.

Kap. 702 Beredskap

Det foreslås å flytte 5 mill. kroner til kap. 732, post 70 knyttet til nasjonalt beredskapslager av legemidler for spesialisthelsetjenesten, jf. omtale under post 21.

Helseberedskapens formål er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp kan tilbys ved krig og kriser og katastrofer i fredstid.

Ansvaret for helseberedskap følger av lov om helsemessig og sosial beredskap. Loven pålegger kommuner, regionale helseforetak, sykehus og staten å ha beredskapsplaner. Vannverk, Mattilsynet og næringsmiddellaboratorier har tilsvarende planplikt. Spesialisthelsetjenesteloven, smittevernloven, matloven, strålevernloven, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om folkehelsearbeid har egne beredskapsbestemmelser. Helsedirektoratet, Statens strålevern og fylkesmennene gir veiledning til kommuner, regionale helseforetak og helseforetak, og bistår med øvelser og kompetansetiltak. Helsetilsynet og Mattilsynet fører tilsyn med etterlevelse av lovverket.

Terrorangrepet 22. juli 2011, terrorangrepet mot Statoil i Algerie 2013, orkanen på Vestlandet og katastrofen i Japan i 2011, samt terrortrusselsituasjonen i sommer er eksempler på hendelser hvor det er satt i verk beredskapstiltak i helsesektoren.

Helseberedskap er en del av regjeringens innsats for samfunnssikkerhet, som også omfatter gjennomføring av tiltak etter lov om forebyggende sikkerhet.

Helseberedskap er integrert i de ulike fagområdene og finansieres i hovedsak over ordinære driftsbudsjetter, kap. 703, 710, 715, 719, 720, 732, 750 og 764. Det gis her en presentasjon av hovedområdene for helseberedskapsarbeidet.

Hovedinnsatsområdene er å:

• styrke sektorens krisehåndteringsevne basert på øvelser og hendelser

• sikre god CBRNe-beredskap – god kjemikalievernberedskap, smittevern- og pandemiberedskap, strålevernberedskap og beredskap mot eksplosiver.

• sikre robust forsyningssikkerhet i helsetjenesten og næringen

• sikre et godt nasjonalt og internasjonalt helseberedskapssamarbeid

Mål for 2015:

• delta på nasjonal helseøvelse HarbourEx 15

• delta i arbeidet med nasjonal CBRN-stratergi

• oppgradere atomberedskapen i tråd med planer for dette

• implementere revidert nasjonal beredskapsplan mot pandemisk influensa

• implementere nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer

• implementere forskrift om beredskap ved helseskadelige miljøhendelser

• prioritere tilsyn med, og bruke strengere virkemidler overfor, vannverk som ikke oppfyller regelverket for levering av drikkevann.

Krisehåndteringsevne

Helsesektorens krisehåndteringsevne utvikles løpende på basis av analyser, beredskapsplanlegging, øvelser og hendelser. Terrorangrepene mot Norge 22. juli 2011 stilte norsk helsetjeneste på sin kanskje største prøve noensinne.

Sektorens innsats etter terrorangrepet 22. juli 2011 er gitt bred omtale i NOU 2012: 14, Rapport fra 22. juli-kommisjonen, jf. Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap. Kommisjonens omtale av helsesektoren samsvarer i stor grad med Helsedirektoratets rapport. Hovedkonklusjonen er at det ikke er behov for å endre hovedinnretningen på dagens helseberedskap. Samtidig er det påpekt læringspunkter, bl.a. om oppfølging av overlevende og pårørende, systemer for varsling, kommunikasjon og informasjon, inkl. nødmeldetjenesten, behov for nasjonale retningslinjer f.eks. om samarbeid mellom nødetatene, samt behov for å videreutvikle planer, rutiner og kompetanse.

Helsedirektoratet følger opp anbefalte tiltak i samarbeid med regionale helseforetak, fylkesmenn, kommuner og andre berørte fagmiljøer. De regionale helseforetakene bidrar i direktoratets arbeid og følger opp tiltak som gjelder spesialisthelsetjenesten. RHFene skal sammen ha planer som bidrar til nasjonale beredskapsløsninger. Kommunene og spesialisthelsetjenesten har gjort en stor innsats for å gi de som ble rammet og traumatisert et verdig og godt tilbud. Mange har fått støtte og behandling, samtidig som enkelte har opplevd å ikke få den hjelpen de trengte. Det pågår arbeid med en rekke tiltak. Rutiner for varsling og kommunikasjon i nødmeldetjenesten er under utbedring. Helsedirektoratet samarbeider med Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om utarbeidelse av nasjonale retningslinjer og felles planverk for nødetatene på skadested, som er på høring nå. Nasjonal veileder for triagering av pasienter ved masseskader er publisert og under implementering. Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS-1810) revideres og vil omfatte erfaringer etter 22. juli. Videre gjennomføres det tiltak i tjenesten for å heve kompetansen på oppfølging av mennesker som har vært utsatt for traumatiserende hendelser. Oppfølging av overlevende og pårørende etter 22. juli vil fortsatt være en prioritert oppgave. Det vises til omtale under kap. 764.

CBRNe-beredskap

Helsemyndighetene har etablert tiltak for å styrke CBRNe-beredskapen, et felt som omfatter kjemikalievernberedskap, smittevern- og pandemiberedskap, strålevernberedskap og beredskap mot eksplosiver. Departementet samarbeider med Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet om en CBRN strategi.

Det er etablert en nasjonal behandlingstjeneste for personer utsatt for kjemiske og biologiske agens, radioaktiv stråling og eksplosiver (CBRNe-skader). Tjenesten har spisskompetanse på stråleskader, radiologiske skader, biologiske og kjemiske skader. Tjenesten er tillagt Helse Sør-Øst RHF og etablert ved Oslo Universitetssykehus HF. Videre er det etablert ulike overvåknings-, måle- og analysekapasiteter, innsatsteam, øvelser og kompetansetiltak for å vedlikeholde og utvikle beredskapen på området.

Statens strålevern leder Kriseutvalget for atomberedskap, jf. revidert kgl.res. av 23. august 2013 om Atomberedskap, sentral og regional håndtering. Kriseutvalget for atomberedskap oppgraderer atomberedskapen bl.a. på bakgrunn av trusselvurderinger og hendelser, som atomulykken i Fukushima, terrorangrepet 22. juli og hendelsen med brann i atomubåt romjulen 2011. Arbeidet med å styrke atomberedskapen, herunder innkjøp av nytt utstyr for å bedre målekapasitet videreføres i 2015 jf. omtale under kap. 715, post 21 og post 45.

Pandemiberedskapen følges opp i tråd med prinsippene i Meld. St. 16 (2012–2013), jf. Innst. 298 S (2012–2013). Som ledd i dette vil det bli fastsatt en revidert nasjonal beredskapsplan mot pandemisk influensa høsten 2014.

Nasjonalt folkehelseinstitutt har beredskapsgrupper med fageksperter som skal bistå ved helseskadelige miljøhendelser. Departementet vil fastsette forskrift for å gjennomføre beredskapselementene i folkehelseloven.

Forsyningssikkerhet av legemidler, materiell og drikkevann

Kommuner, regionale helseforetak og helseforetak skal etter lov om helsemessig og sosial beredskap ha tilfredsstillende sikkerhet for forsyning av materiell og legemidler for å sikre forsvarlige tjenester ved kriser og katastrofer.

Helsedirektoratet har ansvar for å koordinere sektorens forsyningssikkerhet av legemidler og medisinsk materiell. Helsedirektoratet forvalter, som et supplement til helsetjenestens og næringens beredskap, avtaler med grossister om nasjonale beredskapslagre av materiell og legemidler. Helsedirektoratet forvalter avtaler med grossist om nasjonale beredskapslagre for primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Direktoratet har anbefalt at lageret for spesialisthelsetjenesten avvikles, og at oppgaven legges til de regionale helseforetakene. Den nye ordningen for å ivareta nasjonal legemiddelberedskap for spesialisthelsetjenesten skal gjelde f.o.m. 2015. De regionale helseforetakene legger til rette for at den nye beredskapen og beredskapen i overgangsperioden høsten 2014 vil ligge på det nivået som lovverket har forutsatt.

De regionale helseforetakene vil videre gjennomgå beredskapssituasjonen for legemidler i spesialisthelsetjenesten, og utarbeide mål og strategier for hvordan den bør håndteres framover. Helsedirektoratets ros-analyse av aktuelle legemidler skal inngå i grunnlaget for hvordan ivaretakelsen skal etableres, og direktoratet og andre sentrale aktører vil måtte bidra i de regionale helseforetakenes utviklingsarbeid for legemiddelberedskapen fram mot ev. planlagte endringer fra 2016. Lageret av legemidler hos grossist har for spesialisthelsetjenesten de senere år hatt et omfang på om lag 30 mill. kroner. De regionale helseforetakene vil vurdere omfang og organisering av lager både for 2015 og i den mer langsiktige håndtering av den nasjonale beredskapen.

Apotekloven pålegger apotek leveringsplikt for forhandlingspliktige varer. Grossistene plikter etter grossistforskriften å føre det utvalg av legemidler som etterspørres i det norske markedet, og skal kunne levere legemidlene til landets apotek innen 24 timer. Statens legemiddelverk forvalter legemiddelloven og apotekloven. EU-lovgivning, implementert i norsk rett, pålegger legemiddelfirmaer med markedsføringstillatelse meldeplikt til myndighetene om midlertidig eller permanent avbrudd i legemiddelforsyningen.

Nasjonalt folkehelseinstitutt har ansvar for nasjonal vaksineforsyning og har et beredskapslager av vaksiner og legemidler som immunglobuliner og sera.

Når det gjelder forsyning av drikkevann, har kun om lag 75 pst. av vannverkene rapportert til Mattilsynet at de har beredskapsplan etter lov om helsemessig og sosial beredskap og matloven. Hoveddelen av Norges befolkning mottar vann fra store vannforsyningssystemer med god kvalitet og gode beredskapsplaner. En del mindre vannverk mangler eller har mangler i sine beredskapsplaner. Gammelt og dårlig ledningsnett utgjør den viktigste sikkerhetsutfordringen. Det er fastsatt nasjonale mål for arbeidet på drikkevannsområdet.

Helseberedskapssamarbeid nasjonalt og internasjonalt

Nasjonalt deltar departementet i Kriserådet og har ansvar for samarbeidsorganer som Helseberedskapsrådet, Pandemikomiteen og Kriseutvalget for atomberedskap. Internasjonalt deltar Norge i Verdens helseorganisasjon og Det internasjonale atomenergibyråets globale samarbeid om overvåking, analyse, varsling og tiltak ved utbrudd av smittsomme sykdommer og strålerelaterte hendelser. Norge samarbeider med EU og Nato på helse- og mattrygghetsområdet og har en Nordisk helseberedskapsavtale som omfatter informasjonsutveksling og assistanse ved kriser og katastrofer. Det vises til omtale av internasjonalt samarbeid i kapittel 9 i del III.

Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Det foreslås økt bevilgning med 7 mill. kroner til årlige kontingenter til EU-programmer og -byråer der Norge deltar, jf. omtale under post 21.

Formålet med Norges internasjonale helsesamarbeid er å fremme allmenn folkehelse og ivareta norske helsepolitiske hensyn i internasjonal sammenheng.

Stadig flere helseutfordringer er grenseoverskridende. Mens infeksjonssykdommer historisk har vært hovedutfordringen, er i dag ikke-smittsomme sykdommer den globalt viktigste årsaken til for tidlig død. Det har bl.a. sammenheng med økt levealder og flere eldre. Tobakksbruk, skadelig bruk av alkohol, usunt kosthold, manglende fysisk aktivitet, overvekt og fedme er viktige faktorer for å utvikle kroniske sykdommer. Helsesystemene i Norge og andre land og verdensdeler utfordres også av økt mobilitet av helsearbeidere og pasienter. Folkehelsen utfordres videre av klimaendringer og miljøforhold verden over. Økte økonomiske forskjeller mellom land og innad i land fører til økt sosial ulikhet i helse. Samtidig er det en tendens at internasjonale normer og regler blir mer forpliktende og berører vår nasjonale helsepolitikk.

Norge må derfor delta i de fora hvor helsepolitiske beslutninger fattes for å fremme norske helseinteresser og bidra til at nasjonale tiltak utvikles i sammenheng med verden omkring. Gjennom samarbeid vil en også dra nytte av andre lands erfaringer og løsninger.

Internasjonalt helsesamarbeid er integrert i de ulike fagområdene og finansieres i hovedsak over ordinære budsjettkapitler. Hovedområder er FN/Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdens handelsorganisasjon (WTO), EU/EØS, Europarådet, nordisk samarbeid og Barentssamarbeidet. Norge har bilaterale helsesamarbeidsavtaler med Russland, Moldova og Kina.

Det vises til kapittel 9 i del III for nærmere omtale av det internasjonale samarbeidet.

Mål for 2015:

• støtte gjennomføringen av styringsreformen i WHO, organisasjonens normative arbeid globalt og WHOs arbeid med ikke-smittsomme sykdommer, samt helseutfordringer knyttet til miljø, antimikrobiell resistens og klima

• fremme norske helse- og mattrygghetspolitiske hensyn ved å delta aktivt i EUs ulike prosesser, programmer og byråer på helse- og mattrygghetsområdet

• delta i samarbeidet i Europarådet i tråd med norske interesser

• styrke samarbeidet og ivareta norske interesser i Nordisk Ministerråd

• ivareta norsk deltakelse i Barents helse- og sosialsamarbeid, bidra til gjennomføring av Barents helse- og sosialsamarbeidsprogram og videreføre helsesamarbeidet med Russland

• ivareta helsepolitiske hensyn i internasjonale handelsavtaler og frihandelsavtaler

• videreutvikle helseavtalen med Kina

• videreutvikle helsesamarbeidet med Moldova

Kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene knyttet til:

• 20 mill. kroner til vaksine mot rotavirusinfeksjon

• 22,9 mill. kroner knyttet til virksomhetsoverdragelse av Giftinformasjon

• 72,5 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift

• 6,2 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

• 8 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til ytterligere produktivitetskrav

For øvrige endringer vises til omtale under den enkelte post.

Folkehelseinstituttet skal gjennom forskning og formidling bidra til økt kunnskap om folkehelsen. På områdene smittevern, miljømedisin, epidemiologi, psykisk helse, internasjonal helse, rettsmedisin og rusmiddelforskning har instituttet beredskapsoppgaver og bidrar med kunnskap, råd og tjenester til myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere, media og innbyggere. Instituttet skal drive helseovervåking og helseanalyse for å følge befolkningens helsetilstand, drive forskning og gi vitenskapelig baserte råd, og det skal formidle kunnskap om hva samfunnet kan gjøre for å skape et helsefremmende samfunn. Videre er det instituttets oppgave å sikre Norge nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap. Instituttet skal gi rettsmedisinsk støtte til politi- og påtalemyndigheten og domstoler i forbindelse med straffesaker og tilsvarende saker med krav til høy rettssikkerhet. Instituttet driver helseregistre, helseundersøkelser, laboratorier og biobanker. Instituttet skal ivareta norske interesser og forpliktelser internasjonalt samt bistå departementet i dette arbeidet.

Helseanalyse

Folkehelseinstituttet skal analysere helsetilstanden i befolkningen og forhold som påvirker den. Instituttets analyse skal være tilpasset brukerne – dvs. befolkningen, kommunene, fylkene, helseregionene, helsetjenesten, helsemyndighetene og andre aktører. Den skal ha høy kvalitet, være oppdatert, forskningsbasert, og nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig.

Folkehelseprofiler for fylker og kommuner er videreutviklet og publisert. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet samarbeider tett, og det pågår et kontinuerlig arbeid for å videreutvikle folkehelseprofilene.

Overvåkingssystemet Sykdomspulsen, som raskt skal gi oversikt over infeksjonspanoramaet i allmennpraksis, er etablert. Systemet vil styrke beredskapen ved at kommuneoverlegene og Folkehelseinstituttet blir i stand til å oppdage og håndtere utbrudd av smittsomme sykdommer vesentlig raskere enn i dag.

Folkehelseinstituttet har ansvar for 10 av 17 sentrale helseregistre. I april 2014 markerte Medisinsk fødselsregister at registret nå kun mottar elektroniske meldinger. Instituttet vil videreføre arbeidet i Nasjonalt helseregisterprosjekt med å forbedre de eksisterende helseregistrene, styrke personvernet og etablere nye former for datainnhenting for å få et raskere oppdatert og mer komplett bilde av helsesituasjonen.

Instituttet arbeider med å få bedre oversikt over befolkningens psykiske helse, og utreder i 2014 etablering av et register for psykisk helse og rus etter fellesregistermodellen. Instituttet skal arbeide videre med dette i 2015.

Folkehelseinstituttet har intensivert overvåkingen av antibiotikaresistens nasjonalt og internasjonalt, og fortsetter arbeidet med å iverksette og evaluere effekten av tiltak mot antibiotikaresistens.

Forskning

Folkehelseinstituttet skal drive forskning med høy kvalitet som er internasjonalt konkurransedyktig og har strategisk betydning for instituttets samfunnsoppdrag og mål. Instituttets helseanalyse og forskning skal gi grunnlag for forebygging og helsefremmende arbeid ved å svare på spørsmål om:

• forekomst og fordeling av risikofaktorer, sykdom og dødsårsaker i befolkningen,

• årsaker til sykdom og for tidlig død, og å studere konsekvenser av sykdom samt

• effekter av folkehelsetiltak.

Folkehelseinstituttet skal etablere og videreutvikle samarbeid med forskningsgrupper som arbeider med temaer innenfor instituttets samfunnsoppdrag, og styrke forskningssamarbeid med universiteter og høyskoler, helseforetak og kunnskaps- og kompetansesentre i alle deler av landet.

Instituttet har de senere år styrket sin internasjonale konkurransedyktighet, og har nå bl.a. en sentral partnerrolle i EU-prosjektet Helix, som vil bidra til at instituttet utvikler viktig statistisk og analytisk kompetanse til bruk i videre satsning på miljøepidemiologisk forskning.

Instituttet har styrket forskningen på diabetes, hjerte- og karsykdommer, Alzheimers sykdom og andre demenslidelser, smertelidelser, utviklingsforstyrrelser, angst og depresjon. Metoder for vurdering av sykdomstilfeller, sykdomsbyrdeanalyser, og forskning for å evaluere effekten av folkehelsetiltak skal prioriteres også i 2015.

Beredskapsarbeid

Folkehelseinstituttet skal raskt oppdage, varsle og håndtere hendelser der det har en beredskapsrolle. Instituttet skal ha gode rutiner og høy rollebevissthet hos alle medarbeiderne i håndteringen av kriser. Beredskapsarbeidet skjer i tett samarbeid med andre aktører som Helsedirektoratet, Mattilsynet, kommunene, politi/påtalemyndighet/rettsapparat og internasjonale partnere.

Instituttet yter bistand og råd ved utbrudd av smittsomme sykdommer, mulig helseskade forårsaket av kjemiske hendelser eller legemiddelbruk, uforklarlig opphopning av ikke-smittsomme sykdommer, hasteoppdrag for politi og domstoler og hendelser som kan forårsake psykisk eller fysisk helseskade.

Folkehelseinstituttet har en sentral rolle i beredskapen mot smittsomme sykdommer nasjonalt, og er aktive i internasjonal beredskap mot smittsomme sykdommer. Arbeidet for å styrke influensaovervåkingen og vaksineoppfølgingen fortsetter i 2015.

Folkehelseloven (2012) ga instituttet i oppdrag å bygge opp beredskap i forbindelse med miljøhendelser som kan gi skader på mennesker. En slik beredskapsrolle er etablert og skal utvikles videre. Instituttet vil få på plass struktur og regelverk for kjemiske, radiologisk og nukleære hendelser etter mønster av det som foreligger for smittsomme sykdommer.

Rettsmedisinsk beredskap er etablert i forbindelse med hasteoppdrag for politi og domstoler, og spesielt ved større hendelser som terroraksjoner eller naturkatastrofer.

Råd

Folkehelseinstituttet skal gi tydelige kunnskapsbaserte råd til rett tid om rettsmedisinske fag, folkehelse og forhold som kan påvirke helsetilstanden i befolkningen. Instituttet har som oppgave å gi råd om risikofaktorer og sykdom, og om effekt av tiltak som kan virke helsefremmende eller forebyggende (folkehelsetiltak). Et bærekraftig folkehelsearbeid må bygge på et vitenskapelig fundament. Der det er relevant skal rådene bygge på systematiske kunnskapsoppsummeringer.

Folkehelseinstituttet startet i 2014 arbeidet med å styrke kompetansen og kapasiteten til å utføre kunnskapsoppsummeringer og risikoanalyser på folkehelseområdet, og vil videreføre dette arbeidet i 2015.

Tjenester

En vesentlig del av Folkehelseinstituttet virksomhet er tjenesteyting. Instituttet leverer en rekke tjenester, bl.a. vaksineinnkjøp og vaksinedistribusjon, publikumstjenesten Mine vaksiner på nett, rettsmedisinske oppdrag, rapporter og analysesvar på kjemiske eller biologiske prøver, utlevering av data fra sentrale helseregistre og helseundersøkelser, biobanktjenester og datainnsamling.

Tjenestene har betydning for helse og rettssikkerhet, og skal alltid ha høy kvalitet. For å oppnå dette utfører instituttet et kontinuerlig kvalitetsarbeid som dokumenteres bl.a. gjennom sertifiseringer/ akkrediteringer og validering av metoder og ringtester. Instituttet skal i 2015 også jobbe med å profesjonalisere tjenesteytingen ved instituttet ytterligere gjennom mer effektiv bruk av laboratorier og bruk av kompetanse på tvers.

Kap. 3710 Nasjonalt folkehelseinstitutt

Bevilgningen er bl.a. knyttet til inntekter fra laboratorievirksomhet, sakkyndige uttalelser og obduksjoner, vaksinedistribusjon, datautlevering, rapporter og offshorevirksomhet.

Kap. 711 Ernæring og mattrygghet

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og uttak av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene knyttet til:

• 0,95 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift.

• 9,7 mill. kroner til styrking av abonnementsordningen for skolefrukt i hele grunnskolen (konsekvensjustering), jf. Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 11 S (2013–2014).

Bevilgningen omfatter innsats for bedre kosthold i befolkningen, tilskudd til den frivillige organisasjonen Ammehjelpen, til samarbeidsprosjektet Fiskesprell og til abonnementsordningen Skolefrukt. Bevilgningen omfatter også spesielle driftsutgifter til arbeid med antimikrobiell resistens, mattrygghet og drikkevann, herunder kontingenten til protokollen om vann og helse i regi av Verdens helseorganisasjons europakontor og FNs økonomiske kommisjon for Europa, samt oppfølging av norske vannmål. I tillegg omfatter kap. 719 også midler til ernæringsarbeid.

Helse- og omsorgsdepartementets ansvar for områder regulert av matloven og kosmetikkloven er omtalt under programkategori 15.10, Matpolitikk og kap. 1115, Mattilsynet i Prop. 1 S (2014–2015) for Landbruks- og matdepartementet.

Kap. 712 Bioteknologirådet

Bioteknologirådet er et frittstående, rådgivende organ oppnevnt av regjeringen, hjemlet i genteknologiloven og bioteknologiloven. Bioteknologirådet er høringsinstans for norske myndigheter i forbindelse med saker som vedrører moderne bioteknologi. Rådet skal bidra med informasjon til publikum og forvaltningen, og fremme debatt om de etiske og samfunnsmessige konsekvensene av bruk av moderne bioteknologi.

Rådet endret navn fra Bioteknologinemnda til Bioteknologirådet 1. juni 2014. Det nåværende rådet ble oppnevnt av regjeringen i desember 2013 for fire år med 15 medlemmer og fem varamedlemmer. I tillegg innkalles observatører fra syv departementer til møtene. Bioteknologirådet arrangerer hvert år minst fire åpne debattmøter om aktuelle temaer innen moderne bioteknologi. Video fra de åpne møtene blir vanligvis lagt ut på nett i etterkant. Bioteknologirådet gir også ut temaark og tidsskriftet Genialt, som kommer ut fire ganger i året, og har et opplag på 7900 eksemplarer per utgave. Alle publikasjoner fra Bioteknologirådet er gratis. I 2014 har Bioteknologirådet fått i oppdrag å bistå med den forestående evalueringen av bioteknologiloven.

Kap. 713 Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Vitenskapskomiteen skal sikre uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet, som grunnlag for å sikre trygg mat. Komiteen utfører også risikovurderinger på områdene dyrehelse, dyrevelferd, plantehelse og kosmetikk for Mattilsynet. Vitenskapskomiteen utfører også miljørisikovurderinger av genmodifiserte organismer på oppdrag fra Miljødirektoratet. Klima- og miljødepartementet vil nå legge flere miljørisikovurderinger til Vitenskapskomiteen for mattrygghet for en prøveperiode på 2 år.

Vitenskapskomiteen er norsk kontaktpunkt for den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authority, EFSA). Ny vitenskapskomité er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for perioden 2014–2018.

Kap. 3713 Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Kap. 715 Statens strålevern

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene knyttet til:

• 0,56 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

• 3,7 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift

Statens strålevern er fag- og forvaltningsmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. Strålevernet ivaretar befolkningens helse, bl.a. ved tilsyn med all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning og med de to forskningsreaktorene i Norge. Videre overvåker Statens strålevern naturlig og kunstig stråling i miljø og yrkesliv. Den nasjonale atomberedskapen ledes av Strålevernet. Strålevernet driver forsknings- og utviklingsvirksomhet og internasjonale prosjekter til støtte for forvaltningen.

I samsvar med internasjonale anbefalinger om økt fokus på forebygging av skadelige virkninger av stråling på menneskers helse, skal Statens strålevern i 2015 bidra til at strålevernsprisippene bygges inn i helsevesenets IKT-system og at relevante data lagret i disse systemene kan brukes som kvalitetsindikatorer. Strålevernet vil også jobbe for en fullstendig implementering av strålevern i nasjonalt system for metodevurdering.

I 2013 ble det gjennomført et prosjekt for å kartlegge innholdet av strålevern i grunnutdanningen hos helsepersonellgrupper. Undersøkelsen viser at det er behov for å styrke utdanningene, og Strålevernet skal i 2015 følge opp disse resultatene overfor aktørene. Videre skal Statens strålevern utrede behovet for en styrket kompetanse i medisinsk fysikk i helsevesenet og med en nasjonal sertifiseringsordning av denne yrkesgruppen.

Regjeringens strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge (2009–2014) er evaluert i 2014. Evalueringen viser at mye av arbeidet med å nå strategiens mål er gjort, men at det fortsatt gjenstår viktig arbeid på området. Den viser også at det er viktig med en koordinering av radonarbeidet, og at et tverrsektorielt samarbeid er positivt. Helse- og omsorgsdepartementet vil sammen med berørte departementer vurdere videre arbeid på området.

Ledelse og sekretariat for atomberedskapen er lagt til Statens strålevern. Ved kgl.res. av 23. august 2013 er det fastsatt mandat og sammensetning av Kriseutvalget for atomberedskap med rådgivere og mandat for fylkesmannen. Strålevernet skal i 2015 skape gode arenaer for samarbeid og samvirke i atomberedskapsorganisasjonen, særlig ved å følge opp trusselvurderingen på atomområdet. Dette bl.a. ved å sikre trygg mat og trygt drikkevann mht. radioaktiv forurensning i tråd med gjennomføringsplanen for strategien for forvaltning av radioaktivitet i fôr og næringsmidler som er utarbeidet av Statens strålevern og Mattilsynet. Videre skal Strålevernet følge opp arbeidet med å utvikle en CBRN-strategi ved at erfaringer fra atomberedskapsarbeidet inngår i strategiarbeidet, og at det sikres god koordinering og avstemming mot atomberedskapen.

Strålevernet er forurensningsmyndighet og miljødirektorat for Klima- og miljøverndepartementet. Strålevernet skal i 2015 videreføre og utvikle forvaltningen av regelverket for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall, herunder forbedre kunnskapsgrunnlaget om helse- og miljøeffekter fra radioaktive stoffer og være orientert om utenlandsk tilførsel og kilder til radioaktiv forurensning av norske områder.

Strålevernet gir Utenriksdepartementet råd i internasjonalt strålevern- og atomsikkerhetsarbeid. Strålevernet er delegert forvaltning av samtlige tilskuddsmidler under atomhandlingsplanen (2013–2017) fra Utenriksdepartementet.

I 2013 ble Strålevernet en av samarbeidspartnerne i et senter for framragende forskning for radioaktivitet – mennesker og miljø (Cerad – Center for environmental radioactivity). For å styrke forskningen som er relevant for miljøforvaltningen i Cerad, vil Strålevernet fokusere sin forskningsaktivitet på effekter av stråledose på miljø, samvirkeeffekter med andre miljøgifter, effekt av avrenning fra alunskifer deponier og avfall fra gruver/petroleumsindustrien.

Kap. 3715 Statens strålevern

Kap. 716 Statens institutt for rusmiddelforskning

Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) er det nasjonale kompetanseorganet på rusmiddelsituasjonen i Norge. Instituttet driver samfunnsvitenskapelig forskning som bidrar til økt kunnskap om rusmidler, doping, tobakk og avhengighet.

Kap. 3716 Statens institutt for rusmiddelforskning

Kap. 718 Rusmiddelforebygging

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene knyttet til:

• 4,88 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift

• 2 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til produktivitetskrav

• 1,95 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til flytting av oppgaver, jf. nærmere omtale under post 21

• 2 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til flytting av finansieringen av Ungdata, jf. nærmere omtale under post 70

Formålet med bevilgningen er å begrense rusmiddelbruk og rusmiddelrelaterte skader gjennom forebygging og tidlig intervensjon. Bevilgningen forvaltes i all hovedsak av Helsedirektoratet.

Kap. 3718 Rusmiddelforebygging

Bevilgningen er knyttet til gebyrordninger som forvaltes av Helsedirektoratet.

Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

Vinmonopolet skal innrette sin virksomhet iht. alkoholpolitiske målsettinger og i samsvar med vinmonopolloven og alkoholloven. For å sikre fortsatt oppslutning og legitimitet i befolkningen, er det viktig at Vinmonopolet utvikler seg i takt med samfunnets forventninger og behov.

Vinmonopolet er organisert som særlovsselskap etter lov av 19. juni 1931 om Aktieselskapet Vinmonopolet, og har enerett til detaljsalg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent.

Gjennom sin enerett er Vinmonopolet et viktig tilgjengelighetsbegrensende alkoholpolitisk virkemiddel, og selskapet har et betydelig samfunnsansvar. Innenfor de alkoholpolitiske rammevilkårene skjer omsetningen i kontrollerte former og uten privatøkonomiske interesser. Det er omfattende dokumentasjon gjennom nasjonal og internasjonal forskning for at statlige detaljmonopoler er meget effektive når det gjelder å forebygge alkoholrelaterte skader og problemer.

Selskapet er forpliktet til å gi leverandørene og produktene markedsadgang på like premisser. Forbrukerne skal sikres mest mulig lik tilgjengelighet i hele landet. Det ble åpnet 10 nye butikker i 2013. Ved utgangen av året hadde Vinmonopolet 288 utsalg i seks butikk-kategorier hvor utvalget varierer fra om lag 400 til om lag 2000 produkter. Bestilling kan også skje gjennom Vinmonopolets nettbutikk og kundesenter. Frakten er kostnadsfri for kunder som bor i kommuner uten vinmonopolbutikk. For å bedre tilgjengeligheten i distriktene utviklet Vinmonopolet en ny, liten butikkmodell i 2013. Denne butikk-kategorien er på snaut 50 kvadratmeter og vil ha et begrenset vareutvalg og åpningstider. Som en prøveordning ble det åpnet to kategori 1-butikker i 2014. Prøveordningen vil bli evaluert i løpet av høsten 2014. Evalueringen vil danne grunnlag for om det skal etableres flere butikker i butikk-kategori 1.

Nemnda for prøving av Vinmonopolets beslutninger om innkjøp ble opprettet i 1997 som ledd i å sikre leverandørene markedstilgang på like vilkår. I 2013 avgjorde nemnda ni klager. Sju av avgjørelsene gikk i favør av Vinmonopolet. En av klagene ble avvist.

Vinmonopolet solgte totalt 80,6 mill. liter i 2013, en økning på 1 pst. fra 2012. Salget av svakvin økte med 1,1 pst. til 66,4 mill. liter. Salget av brennevin og brennevinsbaserte drikker gikk ned med 3,1 pst. til 11,5 mill. liter. Salget av sterkvin gikk ned med 5 pst. til 636 000 liter, mens det ble solgt 1,8 mill. liter sterkøl, en økning på 25,5 pst. fra 2012. Salget av alkoholfrie drikker økte med 25,5 pst. til 280 000 liter.

Vinmonopolets omsetning var 12,3 mrd. kroner eksklusiv mva. i 2013, en omsetningsøkning på 335 mill. kroner fra 2012. Av dette var 6,6 mrd. kroner avgifter til staten. Driftsresultatet var 86,2 mill. kroner, som er 36,9 mill. kroner lavere enn i 2012. Resultatnedgangen skyldes i hovedsak økte lønns- og personalkostnader, og da hovedsakelig økning i pensjonskostnadene som har økt med 41,9 mill. kroner i forhold til 2012. Hovedårsaken til denne økningen er lavere avkastning på pensjonsmidlene. Resultatet før skatt er på 120,9 mill. kroner som er 46,7 mill. kroner lavere enn i 2012. Av dette er 36,2 mill. kroner beregnet til skattekostnad og 42,3 mill. kroner til utbytte til staten. De resterende 42,3 mill. kroner er tilført egenkapitalen.

Datterselskapet Nordpolet AS hadde i 2013 et resultat på 5,9 mill. kroner. Hele årsresultatet ble tilbakeført til lokalsamfunnet på Svalbard gjennom Longyearbyen lokalstyre.

Selskapet skal videreføre arbeidet med å kostnadseffektivisere virksomheten for å bedre lønnsomheten og soliditeten uten at dette kommer i konflikt med sentrale alkoholpolitiske målsettinger.

Kap. 719 Annet folkehelsearbeid

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene knyttet til:

• 20,9 mill. kroner flyttes til kap. 1420, post 78 knyttet til friluftslivsaktivitet

• 9 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift

• 0,4 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

• 2 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til ytterligere produktivitetskrav

For øvrige endringer vises til omtale under den enkelte post.

Formålet med bevilgningen er å styrke folkehelsearbeidet innenfor bl.a. områdene smittevern, fysisk aktivitet, tobakksforebygging, kosthold og ernæring, sosiale helseforskjeller, astma og allergi, ulykker og skader, radon og annet miljørettet helsevern. Kosthold og ernæring er også omtalt under kap. 711. Rusmiddelforebygging er omtalt under kap. 718.

Kap. 720 Helsedirektoratet

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene i bevilgningen knyttet til:

• 6 mill. kroner til dekning av Helfos kostnader ved å forvalte vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven.

• 20 mill. kroner til forvaltning og IKT som følge av fritt behandlingsvalg.

• 5,4 mill. kroner til dekning av Helfos utgifter ved implementering av nytt pasientrettighetsdirektiv. Beløpet dekker bl.a. utgifter til saksbehandling, forhåndstilsagn og til oppgaven som nasjonalt kontaktpunkt.

• 1 mill. kroner knyttet til området medisinsk forbruksmateriell.

• 37,9 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift.

• 5,3 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

• 6 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til ytterligere produktivitetskrav.

Helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet er fagorgan på folkehelse- og helse- og omsorgstjenesteområdet. Dette innebærer å:

• Ha ansvar for å følge med på forhold som påvirker folkehelse, samt å følge med på utviklingen i helse- og omsorgstjenesten. På dette grunnlag skal direktoratet gi råd og veiledning om strategier og tiltak overfor sentrale myndigheter, regionale og lokale myndigheter, helseforetakene, frivillige organisasjoner, privat sektor og befolkningen.

• Sammenstille kunnskap og erfaring i faglige spørsmål og opptre nasjonalt normerende på utvalgte områder.

• Være et kompetanseorgan som myndigheter, ulike sektorer, tjenesteapparat, interesseorganisasjoner, fag- og utviklingsmiljøer, samt media ser det som naturlig å henvende seg til.

• Inneha spisskompetanse på helselovgivningen i Norge.

Direktoratet har en rekke forvaltningsoppgaver, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet skal sikre at vedtatt politikk settes i verk på helse- og omsorgsområdet i tråd med føringene som departementet gir. Direktoratet har ansvaret for å oppnå fastlagte mål, oppdrag og prioriteringer i tråd med styringssignalene fra departementet. Direktoratet har følgende hovedmål for sitt arbeid:

• Bedre kvalitet i helse- og omsorgssektoren

• Redusere forskjellene i helse og levekår

• Fremme faktorer som gir god helse i befolkningen

Direktoratets arbeidsmåte skal være kunnskapsbasert, tverrfaglig og helhetlig og skje i samarbeid med andre aktører nasjonalt og internasjonalt. Direktoratet skal ha et særskilt fokus på samhandling, både mellom ulike fagprofesjoner og på tvers av tjeneste- og forvaltningsnivå. Direktoratet skal også se helse i et globalt perspektiv.

Rapportering 2013 og status 2014

Omtalen av utviklingen på de forskjellige fag- og politikkområder hvor Helsedirektoratet har en rolle, er innarbeidet i teksten under de ulike bevilgninger og refusjonsordninger. Under kap. 720, post 01 begrenes omtalen til de viktigste tiltakene i direktoratet i 2013 og 2014:

• Arbeid med endringer i alkohollovgivningen og endringer i tobakkskadeloven samt kampanjer på områdene for å understøtte de strukturelle tiltakene.

• Omfattende gjennomgang av sosial ulikhet i helse som ferdigstilles i 2014.

• Forslag til organisering og gjennomføring av omsorgsplan 2020.

• Utvikling og publisering av nye kvalitetsindikatorer på helsenorge-portalen i samarbeid med helseforetakene, KS, kommunene, fag og forskningsmiljøer, yrkesorganisasjoner, brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner.

• Tiltak i samarbeid med kommunene for å forbedre omsorgstjenestene, ved å øke kapasiteten, bidra til kompetanseøkning, og iverksette prosjekter for å utvikle tjenestene iht. de prioriterte behovene.

• Som et ledd i kompetanseoppbygging gis støtte til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester som aktive pådrivere for kunnskap og kvalitet i tjenestene.

• Fremme forskning og innovasjon innenfor helse- og omsorgssektoren.

• Utvikle tjenester og informasjonskampanjer både for pasienter og pårørende innenfor demensomsorgen.

• Tiltak for å øke kunnskapen og statistikk om behov og tilbud av habiliterings- og rehabiliteringsområdet.

• Kartlegging av bruken av tolketjenester innenfor kommunal helse- og omsorgstjenester for å få bedre oversikt over behovet.

• Utvikling av ny strategi for å sikre den tverretatlige oppfølgingen av barn og unges psykiske helse og gi tilskudd til satsinger for barn og unge i skolealder.

• Kartlegging av behovet for et tverrfaglig behandlingstilbud for personer med tortur- og krigsskader.

• Oppfølging etter 22. juli-terroren i tråd med oppfølgingsplanen.

• Opplæringsprogram i kommunene for å følge opp gravide og småbarnsforeldre med vansker knyttet til rus, psykiske helseproblemer og vold i nære relasjoner.

• Helsedirektoratet overvåker utviklingen innenfor tannhelsetjenesten herunder kapasiteten og utviklingen i tannhelsen for barn. Et område med stor oppmerksomhet er sammenhengen mellom amalgamfyllinger og helseplager. Direktoratet har iverksatt et arbeid for å få bedre kunnskap om dette.

• Innenfor beredskap var Helsedirektoratet i 2013 involvert i 26 hendelser av ulik størrelse og alvorlighetsgrad, hvorav terroraksjonen i In Amenas var særlig krevende.

• Tiltak innenfor smittevern og utbredelsen av smittsomme sykdommer i Norge på flere ulike arenaer, herunder tiltak innenfor hivområdet. Hivstrategien er revidert og forlenget til 2015. Det er foretatt evalueringer av tilskuddordninger innenfor hivstrategien og strategier for seksuell helse og disse områdene følges opp i 2014.

• Implementering av det internasjonale helsereglementet (IHR) og oppfølgingen av arbeidet mot spredning av tuberkulose samt oppfølging av risikosituasjonen knyttet til andre smittsomme sykdommer.

• Gjennomføring av en rekke forvaltningsoppgaver på legemiddelområdet, og analyser knyttet til kritisk viktige legemidler i pandemiplan.

• Helsedirektoratet leder styringsgruppen for den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen som i 2014 videreføres som et femårig program. Fra og med 1. juli 2014 er sekretariatet for nasjonalt program for pasientsikkerhet lagt til Helsedirektoratet.

• I 2013 har direktoratet bl.a. gitt ut retningslinjer og veiledere innen psykose, antibiotikabruk, CFS/ME og kreft. Det er nå ferdigstilt og publisert totalt 16 nasjonale handlingsprogrammer på ulike kreftformer. Ytterligere seks er under utvikling. En ny nasjonal kreftstrategi 2013–2017 er ferdigstilt.

• Helsedirektoratet leder Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet har jobbet med nordiske samarbeidspartnere og drøfter temaet i WHO.

• Helsedirektoratet har etablert et sekretariat som har fasilitert et nasjonalt system for innføring av nye metoder og legemidler. Det er lagt stor vekt på å forankre systemet i helsesektoren.

• E-reseptordningen bidrar til tryggere legemiddelbruk, og er nå implementert i hele landet.

• Utvikling av pilot på Kjernejournal i Trondheim- og Stavangerområdet. Pilot i Trondheimsområdet er avsluttet og løsningen er godt mottatt.

• 2013 har vært et oppstartsår for det nasjonale innføringsprosjektet for Nødnett, og nettet har blitt innført i spesialisthelsetjenesten i innlandet.

• Helsedirektoratet har levert forslag til nasjonal handlingsplan for e-helse 2014–2016. Å utvikle en journal per innbygger er et prioritert område som direktoratet har startet. Kvalitetssikret nettinformasjon og gode elektroniske tjenester fra flere aktører i helsetjenesten utvikles på helsenorge-portalen (målgruppen befolkning) og direktoratets hjemmesider (målgruppe helsepersonell). Nettstedene har mellom 300 000–400 000 brukere i måneden og bruken av nett øker.

• Helsedirektoratet har gjort tilgjengelig både data og informasjonsartikler på helsenorge-portalen, som igjen har ført til utvikling av apper på området. Min helse ble lansert i 2013, med formål å øke brukervennligheten og få tilgang til kjernejournalen. For minoritetsbefolkningen er det utviklet en egen inngangsside til helsenorge-portalen.

• Et viktig nytt element i arbeidet med helsefinansiering er å få kunnskap om kostnad per pasient. Helsedirektoratet har tilrettelagt for å ta i bruk et slikt system og samarbeider med helseforetak som ønsker å gjøre dette.

• Arbeidet med kvalitetsbasert finansiering ble spesielt prioritert i 2013. En utvidelse av ordningen innsatsstyrt finansiering (ISF) ble gjennomført. Gjennom EØS-avtalen har norske borgere pasientrettigheter i EU og EU-borgere tilvarende rettigheter i Norge (pasientsikkerhetsdirektivet). Det er etablert et nasjonalt kontaktpunkt i Helfo for ordningen. Samarbeidet med EU om landoppgjør har vært vellykket.

• Helsedirektoratet ble i mai 2013 delegert myndighet til å behandle klager på avslag på søknader om tildeling av behandlingsreiser, behandlingshjelpemidler og avtalespesialisthjemler. Klager på tildeling av behandlingsreiser utgjør det største antallet klagesaker.

Helserefusjonsområdet

Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) er Helsedirektoratets ytre etat. Helfo har om lag 550 årsverk og forvalter om lag 29 mrd. kroner til stønad til enkeltpersoner som følge av rettigheter gitt i folketrygdlovens kapittel 5 og til oppgjør til behandlere og leverandører av helsetjenester. Følgende overordnede mål er knyttet til helseøkonomiforvaltningen:

• Finansieringsordninger som bidrar til likeverdige og effektive helsetjenester av riktig kvalitet

• Rett ytelse til rett tid

• Veiledning og servicetjenester med riktig kvalitet

• Effektiv ressursutnyttelse i forvaltning av helserefusjonsområdet

Helfo har i 2013 opprettholdt høy aktivitet på søknadsbehandling til brukere og utbetaling av refusjonskrav til samhandlere. Antall søknader om refusjon av utgifter til legemidler har i perioden 2010–2013 hatt en svak nedgang, men ser ut til å stabilisere seg på et nivå omkring 90 000 saker. Det er i tillegg mottatt og behandlet om lag 45 000 individuelle søknader om refusjon av utgifter til tannbehandling.

Målrettet innsats med økt elektronisk innsending og effektivisering av arbeidsprosesser har gitt gevinster. Gevinstrealiseringen har gått til kvalitetsforbedring av prioriterte områder og til dekning av drifts- og forvaltningskostnader for nye applikasjoner.

Saksinngang for refusjonsordning for helsetjenester mottatt i et annet EØS-land etter folketrygdlovens § 5-24 a, planlagt ikke-sykehusbehandling, har hatt en nedgang i 2013 i forhold til 2012. Saksinngangen var vel 8 000 saker i 2013, mens inngangen i 2012 var på 9 000 saker. Utbetalt beløp er imidlertid 28 pst. høyere i 2013.

Forordninger og forpliktelser overfor EØS innebærer fortsatt utfordringer innenfor utlandsområdet. Utlandsområdet er preget av et komplisert regelverk, begrenset systemstøtte og mangel på gode styringsdata.

Det er fortsatt en positiv utvikling i antall helseaktører som sender elektronisk oppgjør over linje, men potensialet for ytterligere økning er fortsatt stort.

Antall henvendelser til Helfo Servicesenter er nær fordoblet de siste årene – fra om lag 320 000 henvendelser i 2009 til nær 600 000 i 2012. Antall telefonhenvendelser i 2013 var om lag 557 000. Ventetid på telefon er redusert i løpet av 2012 og 2013, men ventetiden er fortsatt lengre enn målkravet. Brukerundersøkelser viser at 93,9 pst. av kundene er fornøyde med servicenivået til Helfo Servicesenter.

Telefontjenesten 800 Helse ble lansert i mai 2013 som brukerstøtte til helsenorge-portalen. Helsetjenestens veiledningssenter er lagt inn i den nye telefontjenesten. Informasjonsinnhold for de områder som Helfo forvalter er videreutviklet og tilpasset helsenorge-portalen.

Det gjennomføres årlig risikoanalyser og utarbeides tilhørende kontrollstrategier og nasjonale og regionale kontrollplaner for helserefusjonsområdet. Økt elektronisk innsending av refusjonskrav fra behandlere og tjenesteytere styrker mulighetene for automatiske kontroller.

For øvrig har 2013 for Helfo vært preget av utviklingsoppgaver som forberedelser og innføring av ny saksbehandlings- og arkivløsning, utredninger knyttet til pasientrettighetsdirektivet samt utredninger og forberedelser til iverksettelse av ny organisasjonsløsning fra 1. januar 2014. En funksjonsdelt linjeorganisering erstatter tidligere modell med geografisk inndeling av ansvar og oppgaver. Ny organisasjonsmodell vil over tid legge til rette for økt spesialisering, effektivisering og fleksibilitet i forhold til nye oppgaver, samt bedre utnyttelse av nye arbeidsverktøy.

Kap. 3720 Helsedirektoratet

Kap. 721 Statens helsetilsyn

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene i bevilgningen knyttet til:

• 2,7 mill. kroner i økt bevilgning mot tilsvarende økning over kap. 3721, post 02 og 04. Den foreslåtte økningen er knyttet til at det innføres budsjettering av inntekter på kap. 3721, post 02 og 04.

• 2,2 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift.

• 0,6 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet med barneverntjenester, sosiale tjenester i Nav og helse- og omsorgstjenester, er overordnet myndighet for klager som gjelder manglende oppfyllelse av rettigheter og skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter. Fylkesmannen er klage- og tilsynsinstans og fører tilsyn med barneverntjenester, sosiale tjenester i Nav, helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid.

Statens helsetilsyn fører selv tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning og forvaltningen av forskningsbiobanker etter lov om medisinsk og helsefaglig forskning, samt tilsyn med blodbanker og virksomheter som håndterer humane celler og vev. Basert på avtale mellom Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet fører også Statens helsetilsyn tilsyn med Forsvarets helsetjenester til norsk militært personell under operasjoner i utlandet på nærmere definerte områder.

Det overordnede tilsynsansvaret innebærer å ha oversikt over sosiale og helsemessige forhold i befolkningen med særlig vekt på tjenestenes plikt til å oppfylle utsatte gruppers rettigheter. Som overordnet myndighet er det også Statens helsetilsyns ansvar å ha god styring av tilsynet med tjenestene, herunder sørge for koordinering og harmonisering av tilsynet, vedlikehold og styrking av kompetanse, utvikling av tilsynsmetodikk, oppfølging av tilsyn og formidling av tilsynserfaringer.

Tilsynsmyndighetens klagebehandling, tilsyn og rådgivning skal medvirke til at:

• befolkningens behov for tjenester ivaretas

• sosiale tjenester i Nav og helse- og omsorgstjenester drives forsvarlig og folkehelsearbeid ivaretas

• barneverntjenester er forsvarlige og til barnas beste

• svikt i tjenestene forebygges

I tillegg skal tilsyn bidra til at befolkningen har tillit til personell og tjenester.

Prioritering av områder for planlagt tilsyn bygger på vurderinger av fare for svikt i tjenestene og de verdier og mål som er nedfelt i lover, forskrifter og nasjonal politikk. I risikovurderingene inngår kunnskap fra klagesaker, tilsynssaker (enkeltsaker), tidligere gjennomførte tilsyn, områdeovervåkning og andre kilder. Tilsynsressursene styres mot områder av stor betydning for enkeltmenneskers rettssikkerhet der sannsynlighet for svikt er stor, der konsekvensene av svikt er alvorlige, eller der de som trenger tjenester ikke selv kan forventes å ivareta egne interesser.

Virksomheter som har fått påpekt brudd på lov- og forskriftskrav fra tilsynsmyndigheten skal sørge for at forholdene bringes i orden. Tilsynsmyndigheten følger med på at dette skjer.

Resultat 2013

Presentasjon av enkelte av tilsynserfaringene er plassert i tilknytning til omtalen av de berørte tjenesteområdene. For øvrige tilsynserfaringer og bredere omtale av Helsetilsynets måloppnåelse vises det til Statens helsetilsyns hjemmeside, bl.a. tilsynsmelding, årsrapport og andre publikasjoner.

Fylkesmennenes aktivitet innen Statens helsetilsyns områder inkluderte i 2013:

• tilsyn med 189 barneverninstitusjoner og 1487 samtaler med barna i disse institusjonene

• landsomfattende tilsyn i 52 kommuner om barnevernstjenestens oppfølging av barn i fosterhjem

• 88 systemrevisjoner etter lov om sosiale tjenester i Nav, hvorav 56 var del av det landsomfattende tilsynet med tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet

• 232 systemrevisjoner og tilsvarende etter helse- og omsorgstjenesteloven, hvorav 78 tilsyn var ledd i det landsomfattende tilsynet med helsestasjonstjenester til barn i alderen 0–6 år

• 75 tilsyn med spesialisthelsetjenesten, hvorav 20 systemrevisjoner var del i det landsomfattende tilsynet med psykisk helsevern til barn og unge

• 461 klagesaker rettet mot barneverninstitusjoner

• 3435 klagesaker etter lov om sosiale tjenester (flest om stønad til mat, boutgifter, klær og andre livsoppholdsutgifter)

• godkjenning av 1259 vedtak om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning og innvilging av 973 søknader om dispensasjon fra utdanningskrav

• 2983 klagesaker etter helse- og omsorgslovgivningen

Fylkesmannen oppretter tilsynssaker på grunnlag av klager fra pasienter, brukere og pårørende og andre kilder, som handler om mulig svikt i tjenestene. Det var 2905 nye tilsynssaker rettet mot helse- og omsorgstjenesten i 2013, omtrent fem pst. mer enn de foregående tre årene. Statens helsetilsyn behandler de alvorligste tilsynssakene. I 2013 ble det behandlet 363 saker, hvorav 60 var rettet mot virksomheter. Statens helsetilsyn tilbakekalte 98 autorisasjoner. 23 helsepersonell fikk ny autorisasjon uten begrensninger og 12 fikk begrenset autorisasjon. Fylkesmannen opprettet 815 nye tilsynssaker rettet mot barneverntjenesten, herunder institusjoner, og 85 nye tilsynssaker mot kommunens virksomhet i Nav.

Statens helsetilsyn mottok 399 varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten. Med alvorlig hendelse menes dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko. Undersøkelsesenheten gjennomførte 13 stedlige tilsyn. 176 varsler ble overført til fylkesmannen for tilsynsmessig oppfølging. I 36 av varslene ba Statens helsetilsyn om redegjørelse der virksomhetene selv kartlegger og analyserer hendelsen (for å identifisere områder hvor det er nødvendig med korrigerende tiltak).

Avtalen om at Statens helsetilsyn skal føre tilsyn med helsehjelp til norsk militærpersonell som deltar i utenlandsoperasjoner ble forlenget til utgangen av 2014. Helsetilsynet fulgte i 2013 opp Forsvarets arbeid med å rette opp påviste lovbrudd fra tilsynet som ble gjennomført i 2012, og deltok i evalueringen av det avtalebaserte tilsynet med helsetjenester til militærpersonell i utenlandsoperasjoner.

Statens helsetilsyn fikk høsten 2013 i oppdrag å gjennomføre tilsyn med samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Justis- og beredskapsdepartementet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Politidirektoratet og utvalgte politidistrikt. Oppdraget ble gjennomført i samarbeid med personell fra Helsedirektoratet og DSB.

Satsingsområder og mål for 2015

Statens helsetilsyn beslutter overordnede tilsynstema for alle fagområder gjennom en prioriteringsprosess, der begrunnede og risikovurderte innspill fra departementer, direktorater, ombud og fylkesmannsembeter og egne fagavdelinger veier tungt i beslutningen. Mange tema er grundig belyst også gjennom forskning og offentlige rapporter. Tema for landsomfattende tilsyn 2015 er besluttet gjennom slik prosess høsten 2013. Helsetilsynet møter også fagfelt og brukerorganisasjoner under beslutningsprosessen for ytterligere å sikre tilsynstema og planlagt metodikk.

Fylkesmennene skal gjennomføre landsomfattende tilsyn i 2015 med:

• hvordan tjenester til ungdom over 17 år styres av kommunen i Nav, herunder samhandling med barnevern og helse- og omsorgstjenesten

• barneverntjenestens arbeid med meldinger og tilbakemelding til melder

• samhandling om utskrivning av pasienter fra sykehus til kommune

Statens helsetilsyn skal i 2015

• arbeide med hvordan tilsynsmyndighetene hensiktsmessig og konkret kan styrke bruker- og pårørendeinvolvering i de ulike tilsynsaktivitetene

• ta i mot, undersøke og håndtere alle varsler om alvorlige hendelser og gjennomføre stedlige tilsyn (utrykning) når det er nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst

• videreutvikle tilsynsmetodikken for å følge opp alvorlige hendelser, og utarbeide tydeligere kriterier for varsling

• gjennomføre årsaksanalyser med tanke på andre forhold som har betydning for pasient- og brukersikkerheten

• utarbeide årlig rapport fra Undersøkelsesenheten som utformes særlig med tanke på læring ute i tjenestene

• planlegge, gjennomføre og utvikle tilsyn etter blodforskriften, forskrift om håndtering av humane celler og vev og forskrift om kvalitet og sikkerhet for humane organer beregnet for transplantasjon

• følge opp forskriftens krav om å overvåke utvekslingen av organer mellom Norge og de øvrige EU- og EØS-landene

• videreføre det avtalebaserte tilsynet med helsetjenester til militærpersonell i utenlandsoperasjoner

Resultatmål og saksbehandlingstid i 2015

Krav til saksbehandlingstid eller volum går fram av lover og forskrifter. I tillegg settes følgende krav:

Median saksbehandlingstid for tilsynssaker som avsluttes i Statens helsetilsyn skal være seks måneder eller mindre ved maksimalt 300 nye saker, og hos Fylkesmannen, fem måneder eller mindre ved maksimalt 2500 nye saker.

For varsler etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a skal Statens helsetilsyn håndtere 90 pst. av varslene innen sju virkedager. Ved stedlige tilsyn skal foreløpig rapport sendes til virksomhetene innen åtte uker og endelig rapport innen seks måneder.

Tilsynssaker etter barnevernloven og lov om sosiale tjenester i Nav skal ha en saksbehandlingstid og oppfølging som reflekterer sakens alvorlighet. Henvendelser som omfatter fare for liv, helse og overgrep skal alltid følges opp.

Av klagesakene som Fylkesmannen avslutter om helse- og omsorgstjenester, sosiale tjenester i Nav eller barnevern, skal minst 90 pst. ha en saksbehandlingstid på tre måneder eller mindre. Saker som gjelder dekning av nødvendige reiseutgifter til behandlingssted skal ha median behandlingstid på tre måneder eller mindre.

Fylkesmennene skal overprøve vedtak om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning og behandle søknader om dispensasjon fra utdanningskrav innen tre måneder.

Fylkesmennene skal gjennomføre tilsyn i et omfang tilsvarende

• minst 100 systemrevisjoner med sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen

• 370 systemrevisjoner med helse- og omsorgstjenestene (hvorav minst 70 skal rettes inn mot spesialisthelsetjenesten)

• det antall systemrevisjoner med barnevernstjenestens arbeid med meldinger som beskrives i veileder for det landsomfattende tilsynet

Kap. 3721 Statens helsetilsyn

Det foreslås å innføre budsjettering av inntekter på kap. 3721, post 02 og 04.

Kap. 722 Norsk pasientskadeerstatning

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning er nedfelt i pasientskadeloven. Ett av vilkårene er at det foreligger et ansvarsgrunnlag og lovens utgangspunkt er at skaden må skyldes behandlingssvikt. Det er ikke et vilkår for erstatningsansvar at den som har voldt skaden har opptrådt uaktsomt eller forsettlig, slik det er etter alminnelig erstatningsrett. Saksbehandlingen er gratis for pasienten. NPE skal innhente alle relevante opplysninger og sørge for at saken blir tilstrekkelig utredet, og har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Utgangspunktet er at pasienten ikke skal trenge advokat for å søke erstatning. Dersom lovens vilkår for å få erstatning er oppfylt, skal NPE fastsette erstatningen etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Erstatningsutmålingen er individuell, og skal først og fremst dekke tap eller utgifter man har fått som følge av skaden. Hvis skaden er varig og betydelig, kan man i tillegg ha rett til menerstatning.

Styret for NPE fører bl.a. tilsyn med at erstatningsordningens samlede virksomhet er organisert i tråd med lover, forskrifter og instrukser.

Fra opprettelsen av NPE i 1988 og til utgangen av 2013 har NPE mottatt nesten 65 000 erstatningskrav. Saksmengden – eksklusive legemiddelsaker – hadde en liten nedgang fra 5124 saker i 2012 til 5026 saker i 2013. 470 av sakene knyttet seg til privat sektor. 1384 pasienter fikk medhold i sitt krav om erstatning, mens 3362 fikk avslag i 2013. Gjennomsnittet for de siste fem årene viser at andelen pasienter som har fått erstatning har vært på i overkant av 30 pst.

I 2013 ble erstatningsutbetalingene i offentlig sektor 946 mill. kroner. Dette er en økning på 34 pst. fra 2012. Det ble utbetalt i overkant av 32 mill. kroner i saker knyttet til privat sektor. Hovedårsaken til økningen i utbetalinger i 2013 var bedret kapasitet i NPE på utmålingssiden. For erstatninger hvor erstatningens størrelse ble fastsatt i 2013, ble det i gjennomsnitt utbetalt 681 000 kroner per sak, varierende fra et minstebeløp på 5000 kroner og opp til ni millioner kroner.

I 2013 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker mht. om erstatningssøker har krav på erstatning eller ikke 278 dager, mot 316 dager året før. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for å avklare erstatningens størrelse etter at det er fattet vedtak om erstatning, var 338 dager, mot 383 dager året før.

Det har vært en prioritert oppgave å redusere saksbehandlingstiden i NPE. Med unntak for utmålingssakene i 2012, har saksbehandlingstiden gått ned for både ansvars- og utmålingssakene hvert år siden 2010. Det forventes en ytterligere nedgang i den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for begge utredningsløpene i 2014 og 2015.

Det har videre vært en prioritert oppgave å øke saksavviklingen i NPE. Avviklingen økte for femte år på rad i 2013.

Saksavviklingen følges nøye, og balansen mellom grundighet og tidsbruk vurderes kontinuerlig. De organisatoriske grep som er gjennomført med økt spesialisering og nye arbeidsmetoder (Lean-metodikk) har gitt positive resultater. I 2014 arbeides det bl.a. videre med Lean.

NPE og Pasientskadenemnda har gjennom 2013 og 2014 arbeidet med å utvikle en felles fullelektronisk saksbehandlingsløsning. Formålet er en løsning med gjenbruk av fellesdata og en smidig overføring av saker mellom NPE og nemnda i klagesaksbehandlingen. Systemet vil også gi nye muligheter for digital kommunikasjon med erstatningssøkere og effektivisere tidligere manuelle rutiner. Den nye løsningen skal tas i bruk i 2015. Fra dette tidspunktet vil NPE også ta over driften av nemndas IKT-løsninger. Dette gir en mer effektiv ressursbruk enn om etatene skulle fortsette sin IKT-utvikling hver for seg.

NPE vil utvikle arbeidet med utnyttelse av etatens erfaringsmateriale i kvalitetsutvikling og skadeforebyggende arbeid. Det er i den forbindelse ansatt en fagsjef for pasientsikkerhet og statistikk. Etaten tar med dette sikte på å styrke kontakten med helsetjenesten om bruk av erfaringsmaterialet i skadedatabasen, samt utvikle allerede etablert samarbeid med sentrale aktører innen helseforvaltningen.

Kap. 3722 Norsk pasientskadeerstatning

Kap. 723 Pasientskadenemnda

Pasientskadenemnda behandler klagesaker om erstatningskrav fra pasienter som mener at de er blitt påført skade etter behandling i offentlig og privat helsetjeneste.

Det foreslås 7 mill. kroner til styrking av driftsrammen.

Det er fortrinnsvis klagesaker som tidligere har vært behandlet i Norsk pasientskadeerstatning som behandles av Pasientskadenemnda, men i tillegg behandles også begjæringer om gjenopptak av tidligere nemndbehandlede saker. Både selve ansvarsvedtaket og erstatningsutmålingen kan påklages.

For å ha krav på erstatning må det foreligge et ansvarsgrunnlag. Vilkårene framgår av pasientskadeloven, og hovedregelen er at skaden må skyldes svikt ved behandlingen, uten at noen nødvendigvis kan lastes. Dessuten må det foreligge et økonomisk tap på minst 5 000 kroner.

Klagesakene framlegges for en nemnd med fem medlemmer. For tiden er det fem sirkulerende nemnder. Departementet tar sikte på å oppnevne et sjette sett med nemndmedlemmer. Nemnda har et eget sekretariat som utreder klagesakene. Pga. saksøkningen som har funnet sted i de senere år, med en dobling i antall saker i løpet av fire år, har nemnda delegert deler av sin vedtaksfullmakt til sitt sekretariat. I dag behandles om lag 35 pst. av alle innkomne klagesaker – dvs. fortrinnsvis enklere saker – etter en slik delegasjonsfullmakt.

For tiden arbeider det 78 medarbeidere i sekretariatet.

Fra opprettelsen av Pasientskadenemnda i 2003 og til utgangen av 2013 har Pasientskadenemnda mottatt mer enn 13 500 saker. Flertallet av sakene gjelder offentlig helsesektor, mens rundt 10 pst. av sakene gjelder privat helsesektor. I årene 2009–2013 har saksmengden økt med over 100 pst.

Nesten 12 000 saker er behandlet av Pasientskadenemnda i perioden 2003–2013. Ansettelse av flere medarbeidere, utvidelse av delegasjonsfullmakten samt oppnevnelse av flere nemndmedlemmer er blant tiltakene som har vært iverksatt for å øke saksavviklingen i Pasientskadenemnda.

Til tross for iverksatte tiltak har antall saker under behandling økt, og saksbehandlingstiden har nærmet seg 14 måneder i gjennomsnitt ved utgangen av 2013.

Gjennomsnittlig fører om lag 13 pst. av klagesakene fram for pasientene. I erstatningsutmålingssakene er omgjøringsprosenten en del høyere enn i ansvarssakene. Gjennomsnittlig økes erstatningsnivået med om lag 15 pst.

Fra 1. januar 2004 ble Staten ved Pasientskadenemnda å anse som rette saksøkt i søksmål som tas ut mot ordningen. Totalt har det i perioden 2004–2013 innkommet mer enn 1140 stevninger, noe som utgjør om lag 11 pst. av alle realitetsbehandlede saker i samme periode. Antall stevninger økte fra 133 i 2011 til 190 i 2013. Det forlikes nå flere saker enn tidligere, 37 pst. av alle avsluttede saker i 2013, mot gjennomsnittlig 25 pst. i tidligere år, og færre saker ankes fra tingrett til lagmannsrett av staten. En tredjedel av alle saker staten har tapt ankes videre, mens to tredjedeler av alle saker der staten er frifunnet, ankes videre av pasientene. Dette har ført til at antall saker under behandling har holdt seg konstant det siste året.

Av de i alt 397 rettskraftige dommene som er avsagt i perioden 2004 til 2013, er Staten ved Pasientskadenemnda frifunnet i 2/3 av disse.

Det forventes vekst i både antall nye klage- og gjenopptakssaker, og antall stevninger i 2014 og 2015. Det er en målsetning at gjennomsnittlig saksbehandlingstid skal reduseres, og det påregnes at oppnevnelse av et sjette sett med nemndmedlemmer samt ytterligere utvidelse av delegasjonsfullmakten vil ha gunstig effekt på denne.

Kap. 3723 Pasientskadenemnda

Kap. 724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell har ansvar for å behandle søknader om autorisasjon og lisens for helsepersonell utdannet i Norge og i utlandet, samt lisens til helsepersonell over 75 år. Helsedirektoratet har etatsstyringsansvaret. Autorisasjonsordningen er viktig av hensyn til pasientsikkerhet. Saksbehandlingen skal sikre at søkere som får autorisasjon og lisens har de nødvendige kvalifikasjoner etter gjeldende lov- og rammeverk på området.

Autorisasjonskontoret har også administrative oppgaver knyttet til turnustjeneste for leger, fysioterapeuter og kiropraktorer, herunder tilskuddsforvaltning av turnustjeneste og enkelte andre tiltak. I tillegg administrerer kontoret helsepersonellregisteret på vegne av Helsedirektoratet.

Autorisasjonskontoret forvaltet 133,6 mill. kroner i tilskuddsmidler i 2013, og sto for saksbehandling og utbetaling av følgende tilskudd:

• Refusjon av reise- og flytteutgifter ifm. turnustjeneste for leger og fysioterapeuter

• Tilskudd til kommunene ifm. turnustjeneste for leger

• Tilskudd for turnusveiledning ifm. turnustjeneste for kiropraktor

• Tilskudd for veiledning ifm. allmennlegeordningen

Det er i alt 29 helseprofesjoner som omfattes av autorisasjonsordningen. Autorisasjonskontoret fatter årlig omkring 23 000 enkeltvedtak om autorisasjon eller lisens. 45,3 pst. av sykepleierne og 54,8 pst. av legene som får autorisasjon er utdannet utenfor Norge. I 2013 var 2472 av de autoriserte fra land utenfor EU/EØS. Dette er en økning på over 100 pst. fra 2012 hvor tallet var 1205. I 2013 ble det gitt totalt 20 441 autorisasjoner, en økning på nesten 34 pst. fra 2012. Antall søknader i 2013 var 20 833, en økning på 15,8 pst. fra 2012 hvor kontoret mottok 17 997 søknader.

Saksbehandlingstiden ved Autorisasjonskontoret varierer hovedsakelig med hvilket land søkere har utdanning fra og med profesjon. Saksbehandlingstiden starter når betaling og alle nødvendige dokumenter er mottatt, og slutter når vedtak er sendt søker. Saksbehandlingstiden med utdanning innen Norden er inntil 4–6 uker, innen EU/EØS-området 2–4 måneder og fra land utenfor EU/EØS 4–6 måneder. Kontoret har per september 2014 ikke hatt avvik på saksbehandlingstiden som er oppgitt på deres hjemmesider. Søker kan oppleve at det tar lenger tid når søknaden mangler nødvendig dokumentasjon. Det er tidkrevende for enkelte å skaffe til veie nødvendige dokumenter, f.eks. utdanningsdokumenter, for å supplere sin søknad.

Totalt 117 av Autorisasjonskontorets avgjørelser ble klaget inn til Statens helsepersonellnemnd i 2013. Nemnda stadfestet kontorets vedtak i 93,2 pst. av sakene.

Autorisasjonskontoret har egen stikkprøvekontroll for verifisering av søknader. Kontoret samarbeider tett med profesjonsorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidsgivere, studentorganisasjoner, utdanningsmyndigheter og andre interessenter.

Autorisasjonskontoret lanserte høsten 2012 ny hjemmeside som er mye benyttet Kundesenteret besvarer om lag 70 e-poster og svarer på om lag 150 telefonsamtaler daglig.

Kap. 3724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

Kap. 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. De viktigste endringene i bevilgningen er knyttet til:

• 1 mill. kroner til nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.

• 16,7 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift.

• 0,9 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

• 1,1 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til ytterligere produktivitetskrav.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) er et selvstendig forvaltningsorgan som etatstyres av Helsedirektoratet. Kunnskapssenteret skaffer fram, analyserer, formidler og støtter bruk av kunnskap. Målet er å medvirke til gode beslutninger og riktige prioriteringer på alle nivåer i helsetjenesten, å støtte kontinuerlig kvalitetsforbedring i helsetjenesten og å bidra til virksomme og trygge tjenester som ivaretar brukernes behov.

Kunnskapsbasert praksis og policybeslutninger

Kunnskapssenteret utarbeider systematiske oversikter og metodevurderinger om effekt og sikkerhet av tiltak i helsetjenesten og støtter utvikling av gode faglige retningslinjer og fagprosedyrer. Kunnskapssenteret utarbeider helseøkonomiske evalueringer og støtter arbeidet med de nasjonale krefthandlingsplanene. Kunnskapssenteret samarbeider med nettverket av direktører for velferdsetatene om å etablere en kunnskapssenterfunksjon for velferdstjenestene. Hensikten er å bygge kapasitet for å lage systematiske oversikter og derved bidra til bedre beslutninger om policy og praksis i velferdstjenestene.

System for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt system for innføring av nye metoder og ny teknologi i spesialisthelsetjenesten ble etablert i 2013. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har ansvar for å utføre hurtige og fullstendige metodevurderinger etter bestilling fra de fire regionale helseforetakene. Funksjonen vil bli styrket ved nasjonale metodevurderinger, metodevarslingsfunksjon og støttefunksjoner når det gjelder veiledning om metodevurderinger til helsetjenesten, jf. også omtale i kap. 750 post 01 Statens Legemiddelverk og kap. 781 post 21.

Kvalitetsforbedrings- og pasientsikkerhetsarbeid

Kunnskapssenteret utvikler og formidler metoder for forbedring av kvalitet og pasientsikkerhet. Kunnskapssenteret vektlegger særlig å utvikle metoder for å inkludere pasienter og brukere i kvalitetsforbedringsarbeidet, og å bidra til å utvikle helhetlige, koordinerte og sikre pasientforløp. Kunnskapssenteret bistår Helsedirektoratet med utvikling, analyse, drift og vurdering av det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Kunnskapssenteret gjennomfører de nasjonale brukererfaringsundersøkelsene. Dette arbeidet skal videreutvikles, med særlig vekt på områdene psykisk helse og rus. Nasjonal enhet for pasientsikkerhet ble etablert i Kunnskapssenteret i 2007 for å støtte opp om helsetjenestens arbeid med å registrere, analysere, lære av og forebygge uønskede hendelser. Iht. endringene av 1. juli 2012 i spesialisthelsetjenestelovens § 3-3 tar Kunnskapssenteret imot meldinger om hendelser som har eller som kunne ha ført til betydelig skade på pasient. Kunnskapssenteret behandler meldingene med mål om å redusere pasientskader gjennom å bidra til læring og forbedring i helsetjenesten, både lokalt og nasjonalt. I 2014 startet arbeidet med en felles nasjonal klassifisering av uønskede pasienthendelser. Kunnskapssenteret hadde ansvaret for sekretariatet for den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender som ble gjennomført fra 2011 til og med 2013. Kampanjen er fra og med 2014 videreført i et femårig nasjonalt program for pasientsikkerhet, og sekretariatet for programmet ble fra 1. juli 2014 flyttet fra Kunnskapssenteret til Helsedirektoratet.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket er et offentlig finansiert nettsted som gir helsepersonell og studenter innen medisin og helsefag gratis tilgang til sentrale kunnskapskilder. Formålet med Helsebiblioteket er å bidra til å heve kvaliteten på helsetjenestene ved å tilby fri tilgang til nyttig og pålitelig kunnskap. Mye av innholdet er også tilgjengelig for hele befolkningen. Helsebiblioteket kjøper tilgang til lisensbelagte ressurser som oppslagsverk, databaser og tidsskrifter. I tillegg tilbys en søketjeneste for klinikere og beslutningstakere i helsetjenesten der de kan sende inn spørsmål om effekt av tiltak og få hjelp til å finne oppsummert forskning som belyser spørsmålet. Helsebiblioteket er også en delingsplattform for norske retningslinjer, veiledere, fagprosedyrer og annet stoff som utvikles i det offentlige Helse-Norge. Slik bidrar Helsebiblioteket til å redusere dobbeltarbeid, til kvalitetsforbedring og til deling og åpenhet i helsevesenet. Helsebiblioteket utjevner tilgangen til faglitteratur på tvers av institusjoner og sektorer og bidrar til kvalitet i forskning og pasientbehandling ved å sørge for enkel tilgang til kunnskap.

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer

Helsetjenesten i Norge har i mange år laget titusenvis av fagprosedyrer. Ved å dele og koordinere kan man unngå dobbeltarbeid, og få bedre kvalitet på innholdet. Det nasjonale nettverket for fagprosedyrer har en god metode for utarbeidelse, de deler maler, verktøy og andre nyttige hjelpemidler, og når prosedyren er ferdig, publiseres den på Helsebiblioteket. Alle helseforetak og primærhelsetjenesten kan ta prosedyren i bruk hos seg, og man kan få mer standardisert behandling i hele landet. Prosedyrene blir også tilgjengelig for pasientene. Nettverket jobber for at prosedyrene som lages, skal være tverrfaglige og kunnskapsbaserte. Sekretariatet for nettverket er etablert i Kunnskapssenteret, baserte bl.a. ved hjelp av midler fra de regionale helseforetakene.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten ble etablert i 2007 og gjenoppnevnt i 2011 for en ny fireårsperiode. Rådets formål er å bidra til en helhetlig tilnærming til problemstillinger om kvalitet og prioritering og en felles problem- og situasjonsforståelse, foruten å være en arena for dialog mellom ulike aktører i helse- og omsorgstjenesten. Brukerorganisasjonene er tungt representert i rådet. Sekretariatet for rådet, som er lagt til Kunnskapssenteret, er ansvarlig for å forberede, utrede, følge opp og informere om sakene som rådet behandler. På vegne av rådet driver sekretariatet omfattende utadrettet virksomhet i form av konferanser og seminarer og drifter dessuten rådets eget nettsted. Rådets oppnevningsperiode er forlenget fra 31. desember 2014 til 31. mai 2015. Rådet skal evalueres høsten 2014. Evalueringen, samt Prioriteringsutvalgets offentlig utredning om prioritering, vil være viktig grunnlag for oppnevning av nytt råd, samt ev. revisjon av mandatet.

Komparative helsetjenesteanalyser og Internasjonal aktivitet

Internasjonalt samarbeid er en del av aktiviteten til Kunnskapssenteret. Det bidrar til at det kan formidles relevant kunnskap fra internasjonale søsterorganisasjoner til norsk helseforvaltning og helsetjeneste. Kunnskapssenterets arbeid innen global helse dreier seg mest om kunnskapshåndtering, med særlig vekt på bruk av forskning ved utarbeiding av anbefalinger (WHO guidelines) og som grunnlag i politikkutforming. Kunnskapssenteret ivaretar ansvaret for sekretariatsfunksjonen for Campbell Collaboration. Kunnskapssenteret arbeider med forskjellige typer komparative helsetjenesteanalyser, f.eks. gjennom bidrag til det nasjonale kvalitetsindikatorarbeidet. Kunnskapssenteret deltar internasjonalt i arbeidet med kvalitetsindikatorer og pasientsikkerhet bl.a. gjennom samarbeid med Commonwealth Fund, EUnetHTA Joint Action, OECD og European Observatory. Komparative helsetjenesteanalyser vil kunne avdekke variasjoner i praksis, tjenestekvalitet og pasientsikkerhet, og skal videreutvikles i Kunnskapssenteret i årene som kommer.

Kap. 3725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Bevilgningen dekker oppdragsinntekter.

Kap. 726 Statens helsepersonellnemnd mv.

Våren 2014 ble Helsepersonellnemndas sekretariat slått sammen med sekretariatet for Preimplantasjonsdiagnostikknemnda og Klagenemnda for behandling i utlandet. Det foreslås en økning på 1,5 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i helsepersonellsaker.

Statens Helsepersonellnemnd

Statens helsepersonellnemnd behandler klager fra helsepersonell over avslag på søknad om autorisasjon og spesialistgodkjenning, samt administrative reaksjoner som advarsel og tilbakekall av autorisasjon. Nemnda er også Apotekklagenemnd for enkelte avgjørelser truffet av Statens legemiddelverk.

Nemndas virksomhet skal bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Samtidig skal nemnda ivareta helsepersonellets rettssikkerhet.

Det var i 2013 en markant økning i saksmengden. Helsepersonellnemnda mottok da 242 klagesaker til behandling, en økning på 70 pst. fra 132 klagesaker i 2012. Nemnda behandlet 201 saker i 2013 (156 i 2012), 118 klaget over vedtak fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, 77 klager over vedtak fra Statens helsetilsyn og 6 klaget over vedtak fra Helsedirektoratet. 12 saker ble helt eller delvis omgjort (om lag 6 pst.) og 2 saker ble opphevet og hjemvist til ny behandling. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var innenfor målet på fire måneder. Ved årsskifte 2013–2014 hadde nemnda 65 klagesaker under behandling. Apotekklagenemnda hadde ingen saker til behandling i 2013.

Økningen i innkomne saker har fortsatt i 2014. Ved utgangen av august 2014 var det kommet 206 klagesaker, mot 178 klagesaker i samme periode i 2013. Nemnda har behandlet 135 klagesaker de åtte første månedene i år, mot 90 saker i samme tidsrom i 2013.

Klagenemnda for behandling i utlandet

Klagenemnda for behandling i utlandet behandler klager etter pasient- og brukerrettighetsloven. Klagene gjelder avslag på søknad om dekning av utgifter til behandling i utlandet. Nemnda har fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Klagenemnda for behandling i utlandet behandlet 40 saker i 2013 (37 i 2012). Fem av klagene førte fram, dvs. 16 pst. I tillegg ble 4 vedtak opphevet og sendt tilbake til ny behandling i førsteinstansen. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 2,6 måneder.

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda (PGD-nemnda) behandler søknader om tillatelse til preimplantasjonsdiagnostikk etter bioteknologiloven. Nemnda har åtte medlemmer med personlige varamedlemmer. Foruten søknadsbehandling skal nemnda gi god og lett tilgjengelig informasjon til pasienter, helsetjenesten og myndighetene. PGD-nemnda behandlet 33 saker i 2013 (34 i 2012). Nemnda innvilget 30 søknader om PGD. Nemnda har i tillegg innvilget én søknad om PGD/HLA, dvs. søknad om PGD i kombinasjon med vevstyping med sikte på at et kommende barn kan bli donor for et alvorlig sykt søsken. To av søknadene ble avslått, dvs. 6 pst. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 2,1 måneder.

Kap. 728 Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda

Våren 2014 ble sekretariatet for Preimplantasjonsdiagnostikknemnda og Klagenemnda slått sammen med helsepersonellnemndas sekretariat. Det vises til omtale under kap. 726 Statens helsepersonellnemnd mv.

Kap. 729 Pasient- og brukerombud

Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasienter og brukeres behov, interesser og rettsikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Ordningen skal bidra til å bedre kvaliteten i tjenestene.

Pasient- og brukerombudenes virksomhet er hjemlet i lov om pasient- og brukerrettigheter av. 2. juli 1999 nr 63, kapittel 8. I 2003 ble ansvaret for ordningen overført fra fylkeskommunene til staten. Fra 1. september 2009 ble ordningen utvidet til også å omfatte kommunale helse- og omsorgstjenester.

Det er et Pasient- og brukerombud i hvert fylke. I Hedmark og Oppland er det et ombud. Det er tett kontakt og faglig samarbeid mellom ombudskontorene. Pasient- og brukerombudet er administrativt tilknyttet Helsedirektoratet, men utfører sin virksomhet selvstendig og faglig uavhengig

Antallet henvendelser har vært stigende. I 2011 mottok ombudene 13 913 nye henvendelser, i 2012 15 225, mens det i 2013 ble registrert 14 433. Ombudene tok sommeren 2012 i bruk nytt saksbehandlersystem og for 2013 er det innført kodeverk og statistikkprogram som avviker noe fra tidligere registreringssystem. Tallene fra 2012 til 2013 er derfor ikke helt sammenliknbare.

Det ble i 2012 gjort en evaluering av utvidelsen av ombudsordningen. I evalueringsrapporten ble det understreket at ombudene må ha som målsetting en økning i henvendelser som gjelder kommunale helse- og omsorgstjenester. For å få dette til må ombudsordningen gjøres bedre kjent i befolkningen, f.eks. ved økt kontakt med brukerorganisasjonene, utvikling av hjemmesidene og mer aktiv bruk av sosiale medier.

De fleste henvendelser gjelder spesialisthelsetjenesten, men registreringer om kommunale helse- og omsorgstjenester er stigende og utgjør nå i enkelte fylker opp mot 40 pst.

Henvendelser til pasient- og brukerombudene handler oftest om brudd på lovfestede rettigheter, feilbehandling og pasientskader. Erfaringer etter utvidelsen av ordningen er en dreining i arbeidsoppgaver: I henvendelser fra spesialisthelsetjenesten gis det oftest bistand i etterkant av helsehjelpen mens det i forhold til kommuner er behov for bistand på et tidligere tidspunkt i forløpet, f.eks. i forbindelse med søkeprosessen og i tildelingen og utformingen av tilbudet. Ombudene tilstreber å løse saker på lavest mulig nivå og bidrar ofte i dialog med tjenestestedene.

Det utarbeides felles årsmeldinger for pasient- og brukerombudene, og de har felles nettsted.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Finansieringen av de regionale helseforetakene er i hovedsak todelt og består av basisbevilgning (kap. 732, post 72–75) og aktivitetsbasert finansiering (kap. 732, post 76 Innsatsstyrt finansiering og kap. 732, post 77 Poliklinisk virksomhet mv.). I tillegg kommer bevilgninger til avtalespesialister (kap. 2711, post 70 og post 71) og private laboratorier og røntgeninstitutt (kap. 2711, post 76). Det gis også et tilskudd til kvalitet (kap. 732, post 71) og forskning og nasjonale kompetansetjenester (kap. 732, post 78).

Finansieringsordningenes viktigste formål er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Fordelingen av basisbevilgningen mellom de fire regionale helseforetakene bestemmes bl.a. av antall innbyggere i regionen, alderssammensetning, ulike sosioøkonomiske kriterier og kostnadsdata. Hvert år rapporterer de regionale helseforetakene til departementet i årlig melding, som også inneholder en plandel. Innspillene her er en del av grunnlaget for Helse- og omsorgdepartementets særskilte satsingsområder og budsjettforslag for 2015.

Hovedtrekk i forslag 2015

Det foreslås å styrke sykehusenes økonomi med 2 022 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2014. For mange pasienter venter unødvendig lenge på behandling – ofte selv om ledig kapasitet finnes. Regjeringen starter i 2015 innføringen av fritt behandlingsvalgsreformen i spesialisthelsetjenesten. Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Pasientenes rettigheter skal styrkes, kjøp fra private gjennom anbud skal økes og offentlige sykehus skal få økt frihet til å behandle flere pasienter. Retten til fritt behandlingsvalg innføres først innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern og enkelte områder av somatikken. Utgiftene i 2015 til bruk av retten til fritt behandlingsvalg er anslått til 150 mill. kroner. I tillegg kommer 20 mill. kroner til administrasjon av ordningen, til sammen 170 mill. kroner, som inngår i den samlede styrkingen. Arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet skal fortsatt prioriteres høyt.

Regjeringen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører årlige tiltak for å øke produktiviteten. For å gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer innføres det en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. Denne innhentingen settes til 0,5 pst. av virksomhetenes driftsutgifter, som for helseforetakene utgjør 625 mill. kroner i 2015. Alle regionale helseforetak stiller effektiviseringskrav. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort. Parallelt med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen foreslår regjeringen derfor å tilføre vel 590 mill. kroner i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene i 2015 for å gi rom til bl.a. investeringer og anskaffelser. Dette legger til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2015.

Det er fortsatt for mange som uten gyldig grunn ikke møter til avtalt time ved poliklinikk, noe som medfører dårlig ressursutnyttelse i sykehus og lengre ventetider. For å understøtte de regionale helseforetakenes arbeid med å redusere antall pasienter som ikke møter til poliklinisk konsultasjon, foreslås det å øke gebyret ved manglende oppmøte fra 320 til 640 kroner fra 1. januar 2015. For å skjerme rusavhengige og mennesker med psykiske lidelser for gebyret i de tilfeller dette vurderes nødvendig, vil departementet spesifisere overfor de regionale helseforetakene at det skal utvises et skjønn for disse pasientgruppene. Det legges til grunn at flere vil møte til avtalt time ved poliklinikk, men også at helseforetakene vil få noe økte inntekter knyttet til manglende oppmøte. Denne inntektsøkningen motsvares av tilsvarende redusert bevilgning med 30 mill. kroner.

Utgiftene til laboratorietjenester har vist en sterk og vedvarende vekst over flere år. For å stimulere til økt effektivisering foreslås det at refusjonstakstene for offentlige og private laboratorietjenester ikke prisjusteres i 2015, svarende til om lag 60 mill. kroner.

I 2013 og i 2014 er det bevilget 110 mill. kroner til forskningsstudie av nytt legemiddel for behandling av føflekkreft med spredning, til sammen om lag 220 mill. kroner. Den femårige studien startet opp i januar 2014. Kostnader knyttet til behandling av 100 pasienter som inngår i studien og forskning vil være fullfinansiert av bevilget beløp disse to årene. For 2015 forutsettes det at ev. bruk av legemiddelet i pasientbehandling dekkes innenfor den foreslåtte veksten.

Bevilgningene er pris- og lønnsjustert med 3,1 pst. Det foreslås i tillegg bevilget midler for å dekke anslått økte pensjonskostnader, slik at det samlet foreslås bevilget vel 4 mrd. kroner til håndtering av økte pensjonskostnader.

Budsjettforslaget legger med dette til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 2,15 pst. inkludert 0,15 pst. aktivitetsvekst til fritt behandlingsvalg. Dette er en høy vekst sammenliknet med tidligere år. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk videreføres.

Veksten er regnet på nasjonalt nivå fra anslag for 2014, basert på aktivitet og regnskap for første tertial og mai 2014. Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer på usikkert grunnlag at den demografiske utviklingen kan tilsi merutgifter for sykehusene på om lag 1,5 pst. i 2015. Det er da ikke tatt hensyn til forbedringen fra år til år i befolkningens helsetilstand.

For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering (ISF) legges det til rette for en vekst på om lag 1,6 pst. fra 2014 til 2015. Til fradrag i vekstanslaget kommer økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelse av nye døgntilbud. Dette er anslått å utgjøre om lag 0,8 pst. av pasientbehandling omfattet av ISF. Kommunal medfinansiering avvikles fra 2015, og det overføres om lag 5,7 mrd. kroner fra kommunenes inntektsrammer til ISF-bevilgningen. Det er budsjettert med en vekst på 6 pst. innenfor offentlig poliklinisk aktivitet som omfatter psykisk helsevern, rusbehandling, laboratorier og radiologi.

Departementet vil fra 2015 gå bort fra dagens system med streng aktivitetsstyring. Slik vil det bli lagt til rette for at sykehusene kan øke aktiviteten der det er kapasitet og økonomi til dette. Aktivitet utover budsjettert aktivitet vil utløse 50 pst. ISF-refusjon. Det skal samtidig stilles krav om økonomisk balanse og langsiktig økonomisk bærekraft.

Ut over ovennevnte bevilgning til fritt behandlingsvalg, foreslås følgende tiltak dekket innenfor den foreslåtte styrkingen på 2 022 mill. kroner:

De regionale helseforetakene er i oppdragsdokumentene bedt om å kjøpe mer døgnkapasitet innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer fra ideelle virksomheter i løpet av 2014. Det er en målsetting å øke antall plasser med om lag 200 totalt i de fire helseregionene. Resterende helårsvirkning av økt kapasitet vil komme i 2015.

Langvarige smerte- og/eller utmattelsestilstander kan gi betydelige plager og funksjonssvikt. En rekke kliniske tilstander befinner seg i denne gruppen, bl.a. de mange såkalt medisinsk uforklarte tilstandene som f.eks. fibromyalgi, utmattelsessyndrom og el-overfølsomhet. Det foreslås 20 mill. kroner til et pilotprosjekt der det opprettes tverrfaglige poliklinikker /diagnosesentre for pasienter med relativt likeartede symptomer som langvarige smerte- og utmattelsestilstander.

I Prop. 70 L (2013–2014) ble det foreslått å lovfeste at de regionale helseforetakene skal organisere spesialisthelsetjenesten slik at de som ønsker det kan få utført rituell omskjæring av gutter. Det ble videre foreslått at det skal kreves egenbetaling dersom inngrepet utføres i regi av den offentlige spesialisthelsetjenesten. Stortinget har sluttet seg til forslaget i proposisjonen, jf. Innst. 290 L (2013–2014). Det foreslås en egenbetaling på 4000 kroner per inngrep. Egenbetalingen dekker om lag halvparten av kostnaden. Resterende 9,1 mill. kroner foreslås dekket av basisbevilgningene.

Det foreslås å gi lån til to nye byggeprosjekter med til sammen 90 mill. kroner. Sykehuset i Vestfold skal gjennomføre Tønsbergprosjektet innen 2020. Det innebærer fullføring av somatikkutbyggingen i Tønsberg, samt erstatningsbygg for sykehuspsykiatrien, inklusive alderspsykiatrien. Det foreslås en låneramme på 1,87 mrd. 2014-kroner og en lånebevilgning på 70 mill. kroner i 2015. Helse Bergen skal i gang med fase 2 av nytt barne- og ungdomssenter ved Haukeland universitetssjukehus. Nybygget skal tas i bruk i 2022 og vil samle behandlingen av barn og unge, og øke kvaliteten og behandlingskapasiteten. Det foreslås en låneramme på 2,084 mrd. 2014-kroner og en lånebevilgning på 20 mill. kroner i 2015.

Rapportering 2013 og status 2014

I årlig melding 2013 har de regionale helseforetakene rapportert hvordan de har fulgt opp oppgaver og styringsparametre i oppdragsdokumentene og foretaksmøter. Årlig melding, årsregnskap og årsberetning ble behandlet i foretaksmøter i mai 2014.

Oppdragsdokumentene for 2014 er forenklet sammenliknet med 2013. Det er færre mål og det må sees i sammenheng med målet om å redusere byråkratiet og frigjøre mer tid og kapasitet til pasientbehandling. I 2014 legger ressursrammen til rette for en generell aktivitetsvekst i pasientbehandlingen på om lag 2,6 pst. fra 2013. Hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten skal løses ved de offentlige sykehusene. Det er stilt krav i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene om at de i større grad gjør bruk av private aktører der dette bidrar til å redusere ventetidene på en kostnadseffektiv måte. Innenfor aktivitetsveksten skal de regionale helseforetakene øke antall plasser innen rusbehandling med om lag 200 plasser. Dette skal skje gjennom å kjøpe flere plasser fra ideelle virksomheter. De regionale helseforetakene er bedt om å øke kjøpet fra private innen psykisk helsevern, rus, rehabilitering og MR-undersøkelser. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk ble gjeninnført i 2014. Veksten måles gjennom endring i kostnader, ventetid og aktivitet. Bevilgningen til forskning ble styrket med 100 mill. kroner i 2014.

Særskilte satsingsområder i oppdragsdokument 2013 var:

• Tilgjengelighet og brukerorientering

• Kvalitetsforbedring

• Pasientsikkerhet

• System for innføring av nye metoder og teknologi

• Samhandlingsreformen

• Kreftbehandling

• Behandling av hjerneslag

• Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og annen avhengighetsbehandling

• Psykisk helsevern

• Habilitering og rehabilitering

• Behandling av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati

• Fødselsomsorg

• Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og annen mishandling

• Kjeveleddsdysfunksjon

• Livsstilsrelaterte tilstander

• Helseberedskap

Aktivitet

I 2013 ble det budsjettert med en samlet vekst i pasientbehandlingen på vel 2 pst. For den delen av aktiviteten som omfattes av Innsatsstyrt finansiering (ISF) ble det lagt til rette for en vekst på 1,6 pst. hensyntatt dugnad brystrekonstruksjon. Til fradrag fra dette vekstanslaget kommer økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelse av nye døgntilbud. Dette er anslått til å utgjøre om lag 0,8 pst. av aktiviteten i spesialisthelsetjenesten. Aktiviteten i 2012 ble om lag 0,4 pst. lavere enn lagt til grunn. Samlet var det derfor budsjettmessig dekning for en aktivitetsvekst på 1,2 pst. (1,6 pst. – 0,8 pst. + 0,4 pst.). Aktivitetsveksten ble om lag 1,1 pst. Dette er 0,1 pst. lavere enn lagt til grunn i aktivitetsbestillingen til regionale helseforetak.

Innenfor det polikliniske aktivitetsområdet, dvs. psykisk helsevern, rus, laboratorie- og radiologivirksomhet var det budsjettert med en vekst på om lag 6,5 pst., mens faktisk aktivitetsvekst var nær 4 pst. Veksten var størst innen laboratorie- og radiologivirksomhet.

Tilgjengelighet og brukerorientering

Det er et mål at reell brukermedvirkning skal ligge til grunn for lokalt utviklings- og omstillingsarbeid og forskning. Tjenestene skal være tilgjengelige og innrettet etter brukernes behov. Dette ble i 2013 fulgt opp gjennom styringsparametre på gjennomsnittlig ventetid, andel fristbrudd, oppdatert informasjon på nettsiden fritt sykehusvalg og brukererfaringer.

Hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten skal løses ved de offentlige sykehusene. Det er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. I 2013 og 2014 er det satt som mål at ventetidene skal reduseres. Regjeringen vil gjøre mer bruk av de private der dette kan bidra til å redusere ventetidene. Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, kommer til behandling uten ventetid. Om lag 70 pst. av alle døgnopphold i sykehus er øyeblikkelig hjelp.

Som vist i tabell 4.1 var den gjennomsnittlige ventetiden uendret for hele landet fra 2012 til 2013. Ventetiden gikk ned i Helse Nord og Helse Vest. Andelen fristbrudd er redusert med ett prosentpoeng til 6 pst. i tredje tertial 2013. Det har vært størst reduksjon i Helse Nord og Helse Vest. I løpet av 2013 ble nær 1,37 mill. henvisninger vurdert. Dette er om lag like mange som i 2012. I første tertial 2014 var gjennomsnittlig ventetid 73 dager for hele landet, noe som er en nedgang med én dag sammenliknet med samme periode i 2013. Andelen fristbrudd var 5 pst. i første tertial 2014 mot 6 pst. i samme periode året før.

De regionale helseforetakene og sykehusene har satt i gang flere tiltak for å redusere ventetiden. Flere sykehus har bedret aktivitetsplanleggingen og bruker ventelistene aktivt i planleggingen av driften. Andre tiltak er utvidet kjøp fra private aktører, utvidede åpningstider på sykehusene, samarbeid mellom sykehusene og Kontoret for fritt sykehusvalg og kontakt med enkeltpasienter for å avklare videre behandling. For å få brukt ressursene på sykehusene optimalt er det igangsatt omfattende prosjekter for å få flere pasienter til å møte opp til time. Anslag kan tyde på at pasientene ikke møter opp til time i om lag 200 000 polikliniske konsultasjoner hvert år. Det vises til forslag om å øke gebyret for manglende oppmøte til poliklinikk fra 2015 under kap. 732, postene 72–75.

Regionale helseforetak er gjennom oppdragsdokumentene pålagt å gi god og forståelig informasjon om fritt sykehusvalg. Informasjonen på nettstedet Fritt sykehusvalg i Norge skal være pålitelig, oppdatert og relevant som grunnlag for å gjøre informerte valg av behandlingssted, jf. pasient- og brukerrettighetsloven. Det ble satt som mål at 100 pst. av ventetidene på nettsiden fritt sykehusvalg innen somatikk er oppdatert siste fire uker, jf. tabell 4.2. Indikatoren brukes som et mål på hvor oppdatert informasjonen på nettstedet er. Indikatoren er også et mål på hvor vidt helseinstitusjonene oppfyller plikten om å gi pasienter og brukere nødvendig informasjon. Helse Vest og Helse Midt-Norge har høyest andel oppdaterte ventetider i 2012 og 2013. Andelen oppdaterte ventetider sank betydelig i Helse Sør-Øst i 2013. Det var i hovedsak hovedstadsområdet som hadde nedgang. Helsedirektoratet melder imidlertid at andelen oppdaterte ventetider første halvår 2014 er godt over 90 pst. i Helse Sør-Øst.

Det er flere helseforetak som bruker resultatene av pasienterfaringsundersøkelser aktivt i forbedringsarbeid og de legger resultatene ut på sine hjemmesider. I tillegg arbeider flere helseforetak med lokale undersøkelser, og med system for kontinuerlig tilbakemelding fra pasienter som har vært i kontakt med sykehuset.

Et av målene i oppdragsdokumentet for 2013 var at det skulle utarbeides en behandlingsplan for pasienter som skulle gjennom omfattende utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, og at planen skulle dokumenteres i journal. Helseforetakene har kommet ulikt i dette arbeidet. Behandlingsplan er særlig utarbeidet for kreftpasienter og andre pasientgrupper som følges opp gjennom et planlagt pasientforløp.

Kvalitetsforbedring

Tjenester av god kvalitet er sentralt mål i oppdragsdokumentet. Kvalitetsforbedring er en kontinuerlig prosess som må forankres organisatorisk hos ledelsen på alle nivå i tjenesten. Tabell 4.4 viser resultater på styringsparametrene i 2013 sammenliknet med 2012.

Tallene i tabell 4.3 viser sannsynligheten (i pst.) for å overleve 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag og lårhalsbrudd. I tillegg presenteres tall for total overlevelse. Tallene representeres her på regionsnivå.

Andelen keisersnitt varierer mellom regionene. I 2013 var totalt andel keisersnitt høyest i Helse Sør-Øst med 17,1 pst., og lavest i Helse Vest med 13 pst. At Helse Vest har en betydelig lavere andel keisersnitt sammenliknet med de andre helseregionene er gjennomgående også bakover i tid.

Epikrise er en oppdatert informasjon om sykehusoppholdet som sendes til andre deler av helsetjenesten for at pasienten skal få best mulig oppfølging. Kort epikrisetid gir et mer helhetlig og kontinuerlig tilbud til pasientene. Ingen av regionene nådde målet om at alle epikriser skal være sendt innen syv dager i 2013. Andelen er høyest i Helse Midt-Norge med hele 99,6 pst. i andre tertial 2013. Alle regionene økte andelen utsendte epikriser innen syv dager fra 2012 til 2013. Helse Midt-Norge leverte ikke data i 2012 pga. tekniske problemer med å eksportere data fra elektronisk pasientjournal til Norsk pasientregister, og har levert manuelt i 2013. De informerer om at elektronisk rapportering skal komme i orden i 2014.

Ingen av regionene har nådd målet om ikke å ha korridorpasienter, men andel korridorpasienter ble redusert fra 1,8 til 1,5 pst. på landsbasis fra 2012 til 2013. Helse Midt-Norge har lavest andel korridorpasienter (0,9 pst.). Helse Vest har høyest andel korridorpasienter med 2,1 pst.

Når det gjelder målet om at helseforetakene skal ha planer for implementering av sentrale anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer, er det også ulikt hvordan dette er fulgt opp. Få helseforetak har utarbeidet egne planer, men har i stor grad overlatt implementeringen til de enkelte fagmiljøene. Ved utarbeidelse av pasientforløp for ulike grupper av pasienter legges faglige retningslinjer til grunn for arbeidet.

Det er et mål at data fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre benyttes til regelmessig evaluering av klinisk praksis og til systematisk forbedringsarbeid, inkludert utarbeidelse av nasjonale kvalitetsindikatorer og oppfølging av sentrale anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer. I 2013 ble det satt som mål at nasjonale medisinske kvalitetsregistre leverer offentlig tilgjengelige årsrapporter basert på en felles mal. Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord har på bestilling fra de regionale helseforetakenes (interregionale styringsgruppe) utarbeidet en mal for årsrapport som ble tatt i bruk høsten 2013 for rapporteringsåret 2012. Mal for årsrapporten er utarbeidet med tanke på å vise hvilken nytte registeret har hatt for helsetjenesten, og hvordan registeret kan brukes til forbedring. Alle medisinske kvalitetsregistre som hadde nasjonal status i 2012 har levert årsrapport. Med unntak av enkelte kvalitetsregistre, primært i Helse Sør-Øst, bruker alle kvalitetsregistrene felles mal utarbeidet av nasjonalt servicemiljø. Helse Sør-Øst RHF har skissert tiltak for å få alle til å rapportere etter felles mal i 2014. De medisinske kvalitetsregistrene som fikk nasjonal status i 2013, vil rapportere etter felles mal fra og med 2014.

Pasientsikkerhet

Det er et mål å redusere antall uønskede hendelser og pasientskader i spesialisthelsetjenesten. En forutsetning for dette er åpenhet om risiko og uønskede hendelser, og at virksomheten arbeider systematisk med tiltak for å forebygge svikt på risikoområder. Ledere på alle nivåer har ansvar for å sikre velfungerende systemer for melding av uønskede hendelser, at ansatte opplever det trygt å melde, at hendelsene undersøkes og følges opp med tiltak ut fra et system- og læringsperspektiv, samt involverer og følger opp pasienter og pårørende på en god måte.

Styringsparametre for pasientsikkerhet:

• Andel sykehus og helseforetak som har gjennomført journalundersøkelser etter Global Trigger Tool-metoden (GTT), i tråd med pasientsikkerhetskampanjens føringer (mål: 100 pst.)

• Prevalens av sykehusinfeksjoner

De regionale helseforetakene har levert på målene i oppdragsdokumentet.

Alle helseforetakene har kartlagt omfang av pasientskader i 2013 ved å gå gjennom et utvalg journaler i tråd med pasientsikkerhetskampanjens føringer. I 13 pst. av pasientoppholdene som ble undersøkt, ble det funnet minst en utilsiktet fysisk skade.

Dette er en nedgang fra 14 pst. i 2012 og 16 pst. i 2011. I 8 pst. av pasientoppholdene førte skaden til forlenget sykehusopphold eller alvorligere konsekvenser. Andelen var den samme i 2012, men er redusert fra 9 pst. i 2011. Hensikten med å gjøre journalundersøkelse med GTT-metoden er at ledere i helseforetakene skal kunne følge forekomsten av pasientskader i egen virksomhet over tid, og kunne sette i verk målrettede tiltak for å redusere pasientskader. Metoden kan ikke brukes for å kunne sammenlikne resultater mellom helseforetak. De nasjonale estimatene er utarbeidet for å følge utviklingen på nasjonalt nivå i pasientsikkerhetskampanjen. Kartlegging av pasientskader videreføres i 2014 som del av nasjonalt program for pasientsikkerhet.

Det er i regi av pasientsikkerhetskampanjen utarbeidet 12 tiltakspakker på risikoområder i helse- og omsorgstjenesten, samt ledelse. Departementet har satt som mål at alle sykehus og helseforetak implementerer alle tiltakspakkene i kampanjen og rapporterer egne resultater. De regionale helseforetakene rapporterer i årlig melding at alle helseforetakene er godt i gang med å implementere tiltakspakkene for sykehus, men at implementeringen er kommet noe ulikt på de ulike områdene. Implementering av tiltakspakkene videreføres i nasjonalt program for pasientsikkerhet, og de regionale helseforetakene melder at arbeidet med implementering vil fortsette med full tyngde i 2014. Helse Vest og Helse Midt-Norge har organisert arbeidet gjennom regionale program for pasientsikkerhet.

Helseforetakene har i 2013 arbeidet med å gi informasjon om uønskede hendelser og pasientskader på egnet måte. Alle de regionale helseforetakene melder at egne helseforetak offentliggjør hendelser som er meldt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten etter spesialisthelsetjenestelovens § 3-3. Enkelte foretak legger ut alle meldte hendelser på nett, mens andre legger ut utvalgte hendelser. Kun enkelte helseforetak har tilrettelagt for offentliggjøring av egne resultater fra journalundersøkelsen etter GTT-metoden. Resultatene er likevel stort sett offentlig tilgjengelige ved at resultater fra kampanjen og pasientskadeundersøkelsen rapporteres til ledelse og styre.

Det er et mål å redusere forekomsten av sykehusinfeksjoner. Måling av forekomst gjennomføres hvert halvår av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Landsgjennomsnittet for forekomst av sykehusinfeksjoner var 5,1 pst. høsten 2013. Andelen varierte fra 4,7 pst. til 6,2 pst. mellom de fire regionale helseforetakene. Helse Vest hadde høyest andel, mens Helse Sør-Øst hadde lavest andel. Resultatet våren 2013 var 4,8 pst., og dette er den laveste siden undersøkelsene startet i 2002.

IKT og medisinskteknisk utstyr

De regionale helseforetakene har i 2013 arbeidet med regional konsolidering av IKT-løsningene i sykehusene. Videre har de regionale helseforetakene bidratt i de nasjonale prosjektene på e-helseområdet, som bl.a. e-resept, kjernejournal, helsenorge-portalen, elektronisk meldingsutbredelse og helse- og kvalitetsregistre. De regionale helseforetakene arbeider med å ta i bruk etablerte løsninger for elektronisk meldingsutveksling i 2014.

System for innføring av nye metoder

Fra 2013 er systemet for innføring av nye metoder og ny teknologi etablert i spesialisthelsetjenesten. Systemet forutsetter at det skal utføres en metodevurdering som beskriver nytte, effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet av en ny metode, teknologi eller legemiddel før det tas beslutning om den nye metoden skal tas i bruk eller ikke. Metodevurderingene utføres på lokalt eller nasjonalt nivå. De regionale helseforetakene er en av hovedaktørene i systemet, og ivaretar rollen som bestiller av metodevurderinger og rollen som beslutningstaker når det gjelder hvilke metoder som skal innføres i spesialisthelsetjenesten. For å understøtte systemet skal de regionale helseforetakene etablere en enhetlig og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metoder og ny teknologi.

Alle de regionale helseforetakene har deltatt i den nasjonale arbeidsgruppen som har som oppgave å utvikle elementene i systemet gjennom en helhetlig tilnærming. De regionale helseforetakene har videre i samarbeid med Statens legemiddelverk, Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten etablert de regionale helseforetakenes bestillerforum, Bestillerforum RHF. Bestillerforumet har ansvaret for å bestille metodevurderinger basert på innkomne forslag. Beslutninger om ev. innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten etter gjennomførte nasjonale metodevurderinger skal fattes innenfor eksisterende beslutningsstrukturer i de regionale helseforetakene. Disse beslutningene skal koordineres med Helsedirektoratets ansvar for nasjonale faglige retningslinjer. Innholdet i beslutningsprosessen og kriteriene for beslutninger er utarbeidet av og styrebehandlet i de regionale helseforetak. Beslutningen om innføring av nye metoder tas i de regionale helseforetakenes beslutningsforum. Alle regionale helseforetak, med unntak av Helse Nord RHF, har etablert nødvendig kompetanse og metodestøtte for utførelse av lokale metodevurderingen, såkalte minimetodevurderinger, i form av regionale kompetansemiljøer. I løpet av 2013 ble det sendt inn to mini-metodevurderinger til Kunnskapssenterets database.

Samhandlingsreformen

Målet i samhandlingsreformen er at alle innbyggere skal ha et helhetlig og sammenhengende helsetilbud på rett nivå, av høy kvalitet som er tilpasset den enkeltes behov. Alle de regionale helseforetakene er i prosess for å utarbeide planer for desentralisering av spesialisthelsetjenester. Kommuner og helseforetak samarbeider om etableringen av øyeblikkelig hjelp døgnopphold som et alternativ til sykehusinnleggelse. Det pågår et kontinuerlig arbeid rundt opprettelsen av nye øyeblikkelig hjelp tilbud i kommunene. I Finnmark inngår dette i sykestuene, og det er ikke etablert nye plasser i fylket. Det er et pågående arbeid i alle helseforetakene for å vurdere om desentraliserte spesialisthelsetjenester bør samlokaliseres med det nye kommunale tilbudet.

Kreftbehandling

Målet er høy kvalitet og kompetanse, tilstrekkelig kapasitet, likeverdig tilgjengelighet, hensiktsmessig organisering og bedre samhandling mellom alle aktører på kreftområdet. Høy kvalitet og kompetanse i utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med kreft skal ivaretas i tråd med nasjonale handlingsprogrammer for kreftsykdommer. God behandlingskvalitet skal ivaretas gjennom gode pasientforløp. Dette skal sikre at kreftpasienter unngår unødig venting på utredning og behandling. Nasjonal kreftstrategi (2013–2017) skal legges til grunn for utvikling av tjenestetilbudet til kreftpasienter.

Det er fastsatt målsettinger for forløpstider, og disse har vært viktige for å identifisere flaskehalser, bedre logistikk og forbedre pasientforløp. Selv om det ofte er medisinsk forsvarlig å bruke mer enn 20 virkedager på oppstart av behandling, så er det viktig for pasientens opplevelse å få en raskest mulig avklaring av ev. diagnose og behandling. Normtiden er at vurdering av henvisning skal skje innen 5 virkedager, oppstart utredning innen 10 virkedager og oppstart behandling innen 20 virkedager. Målsettingen er at normtiden skal overholdes for 80 pst. av kreftpasientene, og at dette legges til grunn i rapporteringen til departementet. Begrunnelsen er at ingen pasienter er helt like og symptomene vil variere fra pasient til pasient.

Styringsparametre:

• Tid fra henvisning til første behandling tykktarmskreft

• Tid fra henvisning til første behandling brystkreft

• Tid fra henvisning til første behandling lungekreft

Resultatene fra første tertial 2014 viser at flere pasienter med lungekreft og tykktarmskreft får behandling innen 20 dager sammenliknet med samme periode i 2013, mens det er en liten nedgang for behandling av brystkreft. Det er små endringer for landet som helhet fra første tertial 2013 til første tertial 2014. Landsgjennomsnittet for brystkreft i første tertial 2014 er 53,9 pst., for tykktarmskreft 58,6 pst. og for lungekreft 38 pst. Det er stor variasjon i disse resultatene. Mange sykehus gir over 80 pst. av brystkreftpasientene behandling innen 20 virkedager. Tallene viser også at sykehusene må prioritere raskere og mer effektiv utredning og diagnostisering.

Sykehusene skal oppnevne en egen kontaktperson som skal bidra til at kreftpasienter får nødvendig informasjon om behandlingsforløp, rettigheter og ventetider, og som bidrar til å koordinere forløpet for pasienten. Mange sykehus har opprettet egne kreftkoordinatorstillinger, og flere sykehus arbeider med å få slike stillinger på plass. Bruk av kreftkoordinatorer er et viktig tiltak i Nasjonal kreftstrategi 2013–2017.

Det blir gjennomført stadig flere primære rekonstruksjoner av bryst og det er bygd opp robuste fagmiljøer ved flere helseforetak. Ved primær rekonstruksjon gjenoppbygges et nytt bryst i samme inngrep som brystet fjernes, enten ved at det benyttes en protese, eller pasientens eget vev. Ventetiden for brystrekonstruksjon er redusert betydelig, særlig i Helse Sør-Øst, og flere pasienter enn tidligere har fått tilbud om behandling. De fleste helseforetak har ikke ventetid utover ventetid som er anbefalt ut fra medisinske forhold. Rapporteringen fra de regionale helseforetakene per 1. mai 2014 viser en nedgang i antall kvinner som venter på brystrekonstruksjon. Per 1. mai 2014 ventet om lag 760 kvinner på operasjon med protese eller eget vev, sammenliknet med 1 400 kvinner per 1. mai 2012 og 913 kvinner på samme tidspunkt i 2013. Rapporteringen viser at de regionale helseforetakene samlet forventer å operere om lag 1 325 kvinner i løpet av hele 2014, sammenliknet med et måltall på 850 operasjoner for 2013.

Helse Nord RHF og Helse Sør-Øst RHF fikk i 2013 i oppdrag å sette i verk en pilot med tverrfaglig diagnosesenter for pasienter med uavklart tilstand og mistanke om kreft eller annen alvorlig sykdom. I 2014 er det stilt krav om at det etableres minst ett tverrfaglig diagnosesenter for pasienter med uavklart tilstand i hver helseregion. Det ble åpnet diagnosesenter på Universitetssykehuset Nord-Norge i desember 2013 og på Akershus universitetssykehus i mars 2014. Helse Sør-Øst vurderer å etablere ytterligere ett til to diagnosesentre. I Helse Vest er det første diagnosesenteret planlagt etablert ved Helse Bergen i løpet av 2014. Helse Midt-Norge etablerte et diagnosesenter ved St. Olavs Hospital i september 2014.

Som følge av Stortingets behandling av Prop. 149 S (2012–2013) ble det gitt tilskudd på 10 mill. kroner til etablering av prostatasentre i 2013. Tilskuddet ble videreført med 15,5 mill. kroner i 2014. Helse Sør-Øst har gitt tilskudd til opprettelse av prostatasentre ved Sykehuset i Vestfold, Sykehuset Innlandet og Sørlandet sykehus. Disse tre kommer i tillegg til et etablert prostatasenter ved Oslo universitetssykehus. Helse Midt-Norge har etablert et prostatasenter ved St. Olavs Hospital. Helse Vest og Helse Nord har planlagt etablering av prostatasentre i løpet av 2014.

Det er etablert tilbud om pasientopplæring, likemannsarbeid og mestring, bl.a. lavterskel trenings- og aktivitetssentre (pusterom) og vardesentre ved mange helseforetak, og flere tilbud er under planlegging og etablering.

Behandling av hjerneslag

For 2013 ble det satt som mål at 20 pst. av pasientene med hjerneinfarkt under 80 år får trombolyse. På landsbasis fikk 17,3 pst. av pasienter innlagt med akutt hjerneinfarkt trombolysebehandling i tredje tertial 2013 ifølge tall fra Norsk Pasientregister/Helsedirektoratet. Dette er en økning fra 10,4 pst. i samme tertial 2012. Det var store regionale forskjeller. I Helse Sør-Øst fikk 19,8 pst. av de aktuelle pasientene trombolysebehandling, i Helse Vest 18,6 pst., i Helse Midt-Norge 10,9 pst. og i Helse Nord 10,6 pst.

Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer og annen avhengighetsbehandling (TSB)

Selv om tjenestene innen det psykiske helsevernet og TSB i økende grad samorganiseres og samlokaliseres, er det nødvendig å fortsette denne utviklingen. Dette ble også fastsatt som et overordnet mål for de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentene for 2013. «Distriktspsykiatriske sentre er lagt til grunn som nøkkelstruktur for videre utvikling av spesialisthelsetjenester ved rus og avhengighetslidelser der lokale forhold tilsier det.» En slik utvikling vil understøtte at pasienter med samtidig rus- og psykiske lidelser får et helhetlig og sammensatt tilbud fra spesialisthelsetjenesten – tilpasset de behovene pasientene har. I tillegg vil et behandlingsresultat til beste for den enkelte rusavhengige også være avhengig av et godt samarbeid og samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene.

I 2013 ble de regionale helseforetakene bedt om følgende:

• å etablere tilbud om lavterskel-lar for den mest hjelpetrengende gruppen opiatavhengige med sammensatte sykdommer – i samarbeid med kommunene

• å etablere brukerstyrte plasser innen TSB

Begge disse tiltakene er etablert i alle helseregionene.

I 2013 ble det gjennomført en landsdekkende brukerundersøkelse innen døgninstitusjonene innen TSB. Det er første gang en slik undersøkelse er blitt gjennomført, og svarprosenten var 91. Undersøkelsen viste at de fleste pasientene var tilfreds med oppholdet og at de hadde stort utbytte av behandlingen. I tillegg oppga de aller fleste at de var blitt møtt på en god måte av behandler/personalet. Samtidig oppga mange at de måtte vente lenge før oppstart av behandlingen. Videre oppga de fleste at de i liten grad hadde fått hjelp med psykiske og fysiske plager. I tillegg oppga de fleste at de hadde fått mangelfull hjelp fra institusjonen med å forberede seg til utskrivning og oppfølging etter endt opphold.

Det legges opp til at det årlig skal gjennomføres brukerundersøkelser ved døgninstitusjoner innen TSB. Undersøkelsen understreker behov for å i større grad hjelpe pasienter med sammensatte lidelser til å forberede utskrivning – i samarbeid med kommunene.

Samdata 2013 viser at personellressursene er styrket gjennom økt kompetanse de siste 5 år. Andel årsverk med høyskole/universitetsutdanning er 70 pst. i 2013, mot 62 pst. i 2009. En tredel av årsverkene hadde spesialisering eller videreutdanning innen psykisk helsearbeid/rusproblematikk sammenliknet med en fjerdedel i 2009. Antall døgnplasser økte fra 2008 til 2011, men i de to siste årene har veksten i antall døgnplasser stoppet opp. Den offentlige tjenesten har vært preget av omorganiseringer og nyetablering av rusposter ved helseforetak som tidligere manglet døgntjeneste innen TSB, og samlet sett har antall døgnplasser økt. De avtalte døgnplassene med private behandlingsenheter i 2013 ligger på samme nivå som i 2008, og i alt 55 pst. av døgnplassene er ved private avtaleinstitusjoner. Etter en svak nedgang i antall døgnplasser fra 2011 til 2012 er det en svak økning i antall døgnplasser fra 2012 til 2013. Døgnplasskapasiteten økte. I 2013 var det om lag 570 000 oppholdsdøgn i TSB, dvs. en nedgang på 2 pst. fra 2012. For 2013 var det i alt 360 661 polikliniske konsultasjoner, dvs. en økning på 3 pst. fra 2012.

Regjeringen ønsker å styrke det døgnbaserte tilbudet innen TSB og sier i den politiske plattformen at den raskt vil utvide og kjøpe ledige plasser for rusbehandling. I løpet av 2014 vil de regionale helseforetakene ha inngått avtaler med private ideelle institusjoner om 200 nye døgnplasser der også langtidsplasser er inkludert.

Helsedirektoratet har i 2014 publisert de første kvalitetsindikatorene på TSB, bl.a. epikrisetid ved utskrivning fra døgnbehandling, fristbrudd for pasienter som har påbegynt helsehjelp og registrert hovedtilstand for pasienter innen TSB.

I 2014 skal det være høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Det legges til grunn at veksten innen psykisk helsevern skjer ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) og innenfor psykisk helsevern for barn og unge. Målene er satt i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene i 2014. Rapportering på dette vil foreligge i årlig melding for 2014.

Psykisk helsevern

I overkant av 136 000 voksne fikk behandling i psykisk helsevern i 2013. Det er en økning på 4,4 pst. fra 2012. I psykisk helsevern for voksne reduseres døgnbehandling og dagbehandling, mens poliklinisk behandling fortsetter å øke. Om lag 80 pst. av driftsutgiftene går til døgnbehandling og 20 pst. til ambulante tjenester, poliklinikk og samhandlingstiltak. I 2012 gikk 59 pst. av ressursene til sykehus og 41 pst. til DPS-sektoren. Det innebærer at omstillingen mellom sykehus og DPS går saktere enn ønsket. Ventetidene til psykisk helsevern for voksne har i en årrekke ligget rundt 55 dager. Andel fristbrudd er sterkt redusert.

55 300 barn og unge fikk behandling i 2013, som er en nedgang på 0,5 pst. fra 2012. Nedgangen gjelder hovedsakelig Helse Nord. Behandlingstilbudet for barn og unge gjelder i hovedsak poliklinisk behandling. Ventetidene for barn og unge er redusert de siste årene og er i underkant av 60 dager. Andel fristbrudd er markant redusert de siste årene.

På landsbasis fikk 4,9 pst. av alle under 18 år behandling i psykisk helsevern. Dette nivået tilsvarer tidligere år. Omtrent halvparten av pasientene som fikk behandling innen psykisk helsevern for barn og unge er over 13 år.

Omstillingen i retning av et mer desentralisert psykisk helsevern med etablering av akutt døgnberedskap ved DPS var et sentralt styringskrav for 2013. Data for 2012 tyder på manglende sammenheng i omstillingen da aktiviteten øker sterkt i DPS som ønsket, mens tilgangen på nye psykiatere i sin helhet gikk til sykehusavdelingene. Data for 2013 foreligger høsten 2014.

De fleste DPS har etablert akuttfunksjoner, men få har organisert tjenesten på døgnbasis. Fortsatt har mange ambulante akutteam kort åpningstid. Styringskravet for 2013 er delvis innfridd.

For å sikre kvalitet i utredning og behandling i akutteamene er det for 2013 stilt krav om at lege- og psykologspesialister inngår i teamene. Data for 2012 viser at et fåtall team har psykiater. Mange mangler også psykolog. Data for 2013 foreligger høsten 2014.

For 2013 er det stilt styringskrav om en reduksjon i antall tvangsinnleggelser og tvangsbehandling på 5 pst. Med forbehold om datakvalitet viste data for 2012 en svak nedgang i antall tvangsinnleggelser sammenliknet med 2011. Data for 2013 foreligger høsten 2014. Det er fortsatt store forskjeller mellom helseregionene, innad i helseregionene og mellom helseforetak når det gjelder bruk av tvang og tvangsmidler i psykisk helsevern.

Innen psykisk helsevern for voksne rapporterer mange enheter komplette data av god kvalitet mens andre har alvorlige mangler i rapporteringen. Det er store variasjoner mellom helseforetakene, og også mellom enheter innen samme helseforetak. Helsedirektoratet mener likevel at tallene som legges fram for 2013 gir et riktig bilde av aktivitetsnivået. I regi av Helsedirektoratet og i samarbeid med de regionale helseforetakene er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag for mer korrekt og enhetlig registrering av data. Arbeidsgruppen skal sluttføre sitt arbeid og skal rapportere til Helse- og omsorgsdepartementet i løpet av høsten 2014.

Samisk nasjonal kompetansetjenester for psykisk helsevern og rus (Sanks) i Finnmarkssykehuset er fra januar 2014 godkjent som en nasjonal kompetansetjeneste.

Habilitering og rehabilitering

I oppdragsdokument for 2013 ble det satt som mål at de regionale helseforetakene har lagt Helsedirektoratets modell, jf. Rapport IS-1947, til grunn i det videre arbeidet på rehabiliteringsfeltet. Rapport IS-1947 gir en avklaring av ansvars- og oppgavedelingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet. Rapporten ble utarbeidet på bakgrunn av samhandlingsreformen der kommunene skal få en sterkere rolle. De regionale helseforetakene rapporterer at nevnte rapport legges til grunn i videre utvikling av rehabiliteringsfeltet. Dette gjelder også ved kjøp av tjenester fra private leverandører.

Behandling av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati

I oppdragsdokumentet for 2013 ble det satt som mål at det er iverksatt tiltak for å styrke kunnskapsgrunnlaget om CFS/ME. Behandlingstilbudet og kunnskapsgrunnlaget er styrket, men det rapporteres om behov for ytterligere styrking av kunnskapsgrunnlaget, utvikling og iverksetting av konkrete tiltak. En forskningsstudie med bruk av kreftmedisinen Rituximab vil starte opp høsten 2014. Det er planlagt en studie med inklusjon av 140 pasienter, hvorav 50 pst. av disse vil få narremedisin (placebo). Studien vil gjennomføres som en multisenterstudie der alle helseregionene deltar og er finansiert av bl.a. Norges forskningsråd og gjennom Helse Vest RHF.

Fødselsomsorg

Målet er høy kvalitet og dette måles gjennom redusert andel fødselsrifter. Det har vært en reduksjon i andelen kvinner som får alvorlige fødselsrifter de senere årene fra om lag 4 pst. rundt år 2000 til i overkant av 2 pst. i 2013. Denne bedringen kan i stor grad tilskrives bedre fødselshjelp og mer skånsom forløsning av hodet. Helse Nord skiller seg fra de andre regionene med lavest andel på 1,7 pst. og uendret fra 2012. Helse Midt-Norge (2,3 pst.), Helse Sør-Øst (2,2 pst.) og Helse Vest (2 pst.) ligger stabilt i forhold til resultatet for 2012.

Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og annen mishandling

Det er god kompetanse og gode rutiner for å ivareta barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og annen mishandling ved regionsykehusene, noe mer variabelt ved øvrige helseforetak der tilbudet er under oppbygging. I Helse Sør-Øst ble det etablert en regional kompetansetjeneste i 2013. Helse Midt-Norge RHF vurderer en regional funksjon.

Kjeveleddsdysfunksjon

Oppdragsdokumentet for 2013 satte som mål at det er gitt behandlingstilbud til pasienter med alvorlig kjeveleddsdysfunksjon (TMD) som er vurdert og utredet ved det tverrfaglige tilbudet i Helse Bergen. Alle de regionale helseforetakene rapporterte at pasientene i deres opptaksområde ble henvist til utredning og ev. behandling ved tilbudet i Helse Bergen i 2013. Tiltaket med tverrfaglig utredningstilbud til pasienter med alvorlig TMD er rettet til pasienter over hele landet og er et samarbeidsprosjekt mellom de regionale helseforetakene. Prosjektet skal evalueres.

Livsstilsrelaterte tilstander

I oppdragsdokumentet 2013 ble det satt som mål at helseforetakene skulle etablere en ernæringsstrategi. I Helse Midt-Norge har alle helseforetak en strategi. I de øvrige helseregionene er det ett helseforetak i hver region som har nådd målet. I de øvrige helseforetakene arbeides det målrettet i tråd med faglige retningslinjer og Kosthåndboken, og det forventes at målet vil være nådd i løpet av 2014.

Da det var svært varierende ventetid for fedmekirurgi ved sykehusene, satte departementet som mål i 2013 at kapasiteten på dette området skulle økes. Helse Sør-Øst og Helse Vest har økt kapasiteten, mens det har vært en nedgang i operasjoner i de to andre helseregionene. Dette skyldes mangel på personell til utredning før operasjon, mangel på kirurger og manglende kapasitet på operasjonssaler. Regionale helseforetak rapporterer at de vil iverksette tiltak for å nå målet i løpet av 2014.

Det ble satt som mål at helseforetakene skal rapportere data om skader og ulykker til Norsk pasientregister i 2013. Dette for å få mer kunnskap om skader og ulykker som kan forebygges. Det mangler fortsatt en del på registreringene. En arbeidsgruppe, ledet av Helsedirektoratet, arbeider for bedre skadedata.

Helseberedskap

De regionale helseforetakene fikk i 2013 i oppdrag å oppdatere sine beredskapsplaner og tilpasse disse erfaringene fra håndteringene av terrorangrepet 22. juli 2011 og erfaringer fra øvelser og hendelser. Felles trening og øvelser med andre nødetater og frivillige organisasjoner har også vært et mål. Rapporteringen viser at regionene og helseforetakene har gjennomgått og oppdatert sine beredskapsplaner. Alle regioner har planlagt og gjennomført felles øvelser med andre nødetater og frivillige organisasjoner. Flere steder meldes det om omfattende øvingsaktivitet i 2013.

Helsedirektoratet gjennomførte i 2013 en kartlegging av sykehusenes intensivkapasitet og bruk av respiratorer ved økt belastning, f.eks. som følge av en influensaepidemi eller pandemi. Kartleggingen viste variasjon i hvor godt forberedt sykehusene er på å møte en situasjon med betydelig økt pasienttilstrømning. Det er avdekket utfordringer når det gjelder samordning og koordinering lokalt og mellom regioner. De regionale helseforetakene ble derfor i revidert oppdragsdokument 2013 bedt om å gjennomgå planer og gjennomføre øvelser for å sikre en god beredskap ved ev. krisesituasjoner. Samtlige regioner har startet arbeidet med gjennomgang av sine planer og har enten gjennomført eller planlegger øvelser. Helsedirektoratet skal i samarbeid med de regionale helseforetakene innhente status for de områder som gjenstår ved ev. krisesituasjoner i sykehusene, regionene og mellom regionene.

Utdanning

Overordnede mål er bl.a. å sikre tilstrekkelig helsepersonell med riktig kompetanse for å ivareta gode og trygge tjenestetilbud, og ha en god utnyttelse av personellressursene. Utdanning, kompetanseutvikling og kompetanseoverføring skal støtte opp under samhandlingsreformen. Etablerte samarbeidsorganer med utdanningsinstitusjonene skal utnyttes på en god og kraftfull måte i samsvar med utviklingen av tjenestetilbudet.

Mål for 2013 var effektiv tilsettingsprosess for turnusleger og at antall turnusplasser for fysioterapeuter skal øke. Turnustjenesten for leger ble endret 1. desember 2012 og lagt om til en søknadsbasert ordning. Søkning og tilsetting av nyutdannede leger skjer av arbeidsgivere ved bruk av en webbasert portal som er etablert for formålet. Rapporteringen viser at de regionale helseforetakene har oppnådd målet om effektive tilsettingsprosesser for turnusleger. Utlysninger og tilsettinger er gjennomført i samarbeid med aktuelle kommuner og i tråd med fastsatte føringer fra Helsedirektoratet. De regionale helseforetakene har økt antall turnusplasser for fysioterapeuter noe, men viser til at fagmiljø og veiledningskompetanse gjør det utfordrende å tilby flere plasser. Et annet mål for 2013 var at helseforetakene skulle bidra til kompetanseutveksling og kompetanseoppbygging i en forsterket kommunehelse- og omsorgstjeneste, spesielt innen geriatri, nevrologi, habilitering/rehabilitering, psykisk helse og rusmiddelavhengighet. Helseforetakene arbeider med dette kravet bl.a. som ledd i oppfølgingen av samarbeidsavtalene med kommunene. Det legges vekt på å etablere strukturer for kompetanseutveksling slik at tilbudene etableres ut fra behov innmeldt fra kommuner og helseforetak i fellesskap, og hvor utdanningsinstitusjonene også er med. Det understrekes at kunnskapsoverføring, kompetansebygging og informasjonsutveksling er en gjensidig oppgave, der det satses på faglige nettverk, ambulant virksomhet, hospiteringsordninger og konkrete samarbeid om felles kurs og konferanser. Det er likevel en erkjennelse at det fortsatt er mye å hente på å utvikle og styrke et tett faglig samarbeid mellom kommuner og helseforetak, der en spesielt løfter fram felles fagområder som geriatri, nevrologi og psykisk helse.

Forskning

De regionale helseforetakene har levert på alle mål i oppdragsdokumentet for 2013, med unntak av målsetningen om felles retningslinjer for fordeling av ansvar og finansiering ved gjennomføring av kliniske studier der flere regioner deltar. Arbeidet er påbegynt og sluttføres i 2014. Videre har Helse Midt-Norge og Helse Nord ikke fullt ut nådd målsetningen om å etablere insentiv- og/eller støttesystemer for å øke omfanget av søknader til EUs rammeprogram for forskning, begge har imidlertid lagt planer for etablering av slike i 2014.

Det er en økning på 10 pst. i publiseringspoeng fra 2012 til 2013. Det ble registrert 3 255 vitenskapelige artikler fra helseforetakene i 2013 av totalt 15 890 vitenskapelige artikler publisert i universitets-, høyskole-, institutt- og helsesektoren og rapportert inn 340 avlagte doktorgrader, som er en liten nedgang fra rekordåret 2012. Helse Sør-Øst hadde en andel på 59,1 pst. av publiseringspoengene, etterfulgt av Helse Vest med 23,1 pst., Helse Midt-Norge 9,9 pst. og Helse Nord 7,9 pst. I forbindelse med endringer i forskningsindikatoren gjennomført i 2013, ble det for første gang på bakgrunn av 2013-tallene gitt uttelling for tildeling av finansiering fra Norges forskningsråd og EU. Beregningen inngår i de endelige forskningspoengene, sammen med publiseringspoengene. Helse Sør-Øst hadde en andel på 60 pst. av de totale forskningspoengene, etterfulgt av Helse Vest med 22,1 pst., Helse Midt-Norge med 9,2 pst. og Helse Nord med 8,7 pst.

I 2013 hadde 45,4 pst. av artiklene internasjonalt medforfatterskap (mål: over 40 pst.) og 22,3 pst. var publisert i ledende tidsskrifter (mål: over 20 pst.), jf. tabell 4.6.

Det er samlet sett en klar økning i andelen av forskningen som er internasjonalt sampublisert. Andelen artikler i ledende tidsskrifter har økt fra de foregående år, til tross for at det fra og med 2011 er et større antall tidsskrifter som inngår i målingen.

Det var forskningsaktivitet ved alle helseforetak. Universitetssykehusene stod for 82 pst. av rapporterte driftskostnader til forskning og 80 pst. av forskningsårsverkene i sektoren. Hovedtyngden av forskningen er pasientrettet forskning for å utvikle ny diagnostikk og behandling, og for å kvalitetssikre behandlingstilbudet. Den totale ressursbruken til forskning inkl. personell, infrastruktur og eksterne finansieringskilder i de regionale helseforetakene tilsvarte om lag 2,6 pst. av totale driftskostnader i 2013, mot 2,5 pst. i 2012. Av forskningsmidlene gikk om lag 13 pst. til psykisk helseforskning og 1,4 pst. til rusforskning.

Det er fortsatt et potensial for å øke omfanget av søknader til Norges forskningsråd og EUs rammeprogram for helseforskning. For å øke omfanget av søknader fra helseforetakene til EUs rammeprogram for forskning er det i to av de regionale helseforetakene etablert insentiv- og/eller støttesystemer, i de to øvrige helseregionene er det lagt planer for 2014 om å etablere slike. Samtlige regionale helseforetak samarbeider med universitetene i regionen om dette tiltaket.

For første gang har de regionale helseforetakene utarbeidet en felles årlig rapport som beskriver forskningens resultater og implikasjoner for tjenesten Forskning og innovasjon til pasientens beste, Fellesrapport fra spesialisthelsetjenesten 2013. De regionale helseforetakene har i samarbeid utarbeidet retningslinjer for større grad av brukermedvirkning i forskningens ulike faser og lagt utkast til en plan for implementering av disse. Arbeidet ferdigstilles i 2014.

Videre er det utarbeidet en rapport i samarbeid med Norges forskningsråd og CRIStin (Current Research Information System In Norway) om videreutvikling av klassifiseringssystemet for helseforskning (Health Research Classification System).

Det er påbegynt et arbeid med å utvikle retningslinjer for fordeling av ansvar og finansiering ved gjennomføring av kliniske studier der flere regioner deltar. Arbeidet sluttføres i 2014 og er forankret i forskningsinfrastrukturnettverket for kliniske studier, NorCRIN. De regionale helseforetakene har i 2013 gjennom ulike aktiviteter støttet opp om det nordiske samarbeidet om kliniske studier, Nordic Trials Alliance. Fra Helse Midt-Norge deltar eksempelvis flere forskere i arbeidsgrupper initiert av samarbeidet og regionen har en klinisk studie tilknyttet samarbeidet.

Alle de fire regionale helseforetakene har iverksatt tiltak for å øke forskning på pasientsikkerhet. Det er lyst ut midler til forskning på pasientsikkerhet. I Helse Vest er det også lyst ut stimuleringsmidler for forskning på kvalitetsregistre, og Helse Sør-Øst RHF er i dialog med et helseforetak om å opprette et kompetansemiljø for forskning på pasientsikkerhet. Alle de regionale helseforetakene har tildelt midler til samhandlings- og tjenesteforskning iht. krav i oppdragsdokumentet.

Statens helsetilsyn fører tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning og forvaltningen av forskningsbiobanker ved helseinstitusjoner, universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner. Det ble i 2013 behandlet to tilsynssaker om medisinsk og helsefaglig forskning, det ble ikke funnet brudd på helseforskningsloven i noen av sakene.

Innovasjon

De regionale helseforetakene har levert på alle tre målsetninger i oppdragsdokumentet for 2013. Det har vært en betydelig innovasjonsaktivitet i sykehusene. Rapporten Forskning og innovasjon til pasientens beste, Fellesrapport fra spesialisthelsetjenesten 2013 presenterer innovasjonsprosjekter og nasjonale nøkkeltall for innovasjonsaktiviteten. Det har vært en økning i antall gjennomførte bedriftsetableringer, antall undertegnede lisensavtaler, antall kommersialiseringsprosjekter i arbeid og antall forskningsbaserte forretningsideer vurdert som interessante fra 2012 til 2013. I 2013 ble det inngått en historisk lisensavtale mellom Sørlandet sykehus, teknologioverføringskontoret Inven2 og farmasiselskapet Merck etter en oppdagelse gjort av tre kreftleger ved sykehuset.

De regionale helseforetakene har videreført Nasjonal samarbeidsavtale og tiltaksplan for innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. Mht. etablering av en nasjonal database for innovasjonsindikatorer er dette arbeidet i samråd med departementet satt på vent mens det er pågår en utvikling av en innovasjonsindeks for helseforetakene. De regionale helseforetakene har utarbeidet en veileder for før-kommersielle anskaffelser som oppfølging av rapporten Fremme innovasjon og innovative løsninger i spesialisthelsetjenesten, gjennom offentlige anskaffelser fra 2012.

Økonomi og investeringer

God kontroll med økonomien er en forutsetning for riktige prioriteringer og legger grunnlaget for en bærekraftig utvikling av spesialisthelsetjenesten. Tidligere negative resultater har ført til redusert egenkapital og bruk av driftskreditter. Helse- og omsorgsdepartementet har i 2013 hatt en tett oppfølging av de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har rapportert til departementet hver måned på økonomisk resultat, likviditet, aktivitet, bemanning og sykefravær, samt tertialvis på kontantstrøm og investeringer. Rapporteringen følges opp i møter mellom departementet og de regionale helseforetakene.

Det ble i felles foretaksmøte i januar 2013 stilt krav om at alle de regionale helseforetakene skulle gå i økonomisk balanse i 2013, samt at det ble satt et tak for bruk av driftskreditt. Dette innebærer at drift og investeringer ved de regionale helseforetakene må håndteres innenfor bevilget ramme. Samtidig ble det tatt følgende forbehold:

«Foretaksmøtet viste til at de regionale helseforetakene i utgangspunktet må håndtere pensjonskostnader på linje med andre kostnader. Beregning av regnskapsmessig pensjonskostnad for 2013 er under utarbeidelse og det samlede kostnadsnivået for de regionale helseforetakene foreligger derfor ikke. Dersom det viser seg at det blir større endringer i forhold til det kostnadsnivået som er lagt til grunn i Prop. 1 S (2012–2013), vil det bli tatt stilling til om det er grunnlag for forslag om endringer i bevilgningen.»

Endelig beregning av pensjonskostnader for 2013 ga en kostnadsreduksjon på 100 mill. kroner. Ved Stortingets behandling av Prop. 12 S (2013–2014) Endringer i statsbudsjettet under Helse- og omsorgsdepartementet, jf. Innst. 72 S (2013–2014), ble helseforetakenes basisbevilgning redusert i tråd med kostnadsreduksjonen på 100 mill. kroner. Styringskravet for 2013 om økonomisk balanse ble således opprettholdt.

I perioden 2002–2013 er det akkumulerte korrigerte regnskapsmessige underskuddet på 4,1 mrd. kroner og det akkumulerte ordinære regnskapsmessige årsresultatet minus 14,4 mrd. kroner for de regionale helseforetakene. Forskjellen mellom resultatbegrepene skyldes unntak for regnskapsmessige avskrivninger, som var høyere enn bevilgningen til gjenanskaffelse av bygg og utstyr på 10,3 mrd. kroner i perioden 2003–2007. Økte pensjonskostnader på til sammen 4,8 mrd. kroner ble unntatt fra resultatkravet i perioden 2006–2008 og i sin helhet kompensert i 2010.

Årsregnskapene for 2013 ble godkjent i foretaksmøter i mai 2014. Alle helseregioner oppnådde positive økonomiske resultater, og for femte år på rad etter at staten overtok eierskapet for spesialisthelsetjenesten, ble det et positivt resultat for de regionale helseforetakene samlet sett. Det ble i 2013 et samlet positivt avvik fra resultatkravet på 1 906 mill. kroner. Dette er noe høyere enn i 2012 og forklares hovedsakelig med resultatforbedring i Helse Sør-Øst. De positive resultatene de senere årene må ses opp mot tidligere års underskudd og investeringsbehovene i årene framover. Helse Vest kan nå vise til et samlet positivt avvik i forhold til styringskravet for perioden 2002 til 2013.

Det positive resultatet i 2013 påvirkes både av inntektsførte netto gevinster ved salg av anleggsmidler på om lag 64 mill. kroner og kostnadsførte nedskrivninger av eiendeler på om lag 146 mill. kroner. Slike nedskrivninger foretas når eiendeler har et varig verdifall, og denne type engangseffekter er ikke direkte knyttet til den ordinære driften av foretakene. Tatt hensyn til disse effektene er departementets vurderingsgrunnlag for resultatoppnåelse et positivt resultat på 1 988 mill. kroner.

De regionale helseforetakene har budsjettert med positive resultater på til sammen om lag 1,7 mrd. kroner i 2014. Det er for 2014 stilt krav om at de regionale helseforetakene skal sikre en bærekraftig utvikling over tid. Videre skal de sikre en forsvarlig likviditetsstyring og håndtere driftskreditten innenfor vedtatte rammer. De budsjetterte resultatene må sees i sammenheng med de regionale helseforetakenes investeringsplaner.

Fra 2015 vil helseforetakene bli gitt økt fleksibilitet knyttet til å inngå langsiktige leieavtaler, og helseforetakenes vedtekter vil gi åpning for å inngå leieavtaler for inntil 100 mill. kroner per avtale. Departementet vil følge med på omfang og utvikling i bruken av slike avtaler.

Hovedstadsprosessen

Helse Sør-Øst hadde samlet sett et positivt resultat på nær 0,5 mrd. kroner i 2013. Det er tredje gang siden sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst at det økonomiske kravet nås. Helse Sør-Øst har imidlertid fortsatt noen utfordringer når det gjelder økonomisk balanse i hovedstadsområdet. Mens Vestre Viken leverte et positivt resultat i 2013, hadde de to universitetssykehusene i hovedstadsområdet samlet sett et regnskapsmessig underskudd på om lag 0,5 mrd. kroner i 2013. Vestre Viken forventes å få et positivt resultat også i 2014. Oslo universitetssykehus forventes å levere et resultat i balanse i 2014.

Oslo universitetssykehus tar i bruk nytt felles regionalt pasientjournalsystem høsten 2014.

Rapporten Idéfase OUS – Campus Oslo er sendt ut på høring, med frist 1. november 2014.

Oslo universitetssykehus gjennomfører et investeringsprogram knyttet til omstillingene og har også etablert et investeringsprogram knyttet til lukking av tilsynsavvik innenfor brann og arbeidsmiljø, som kommer i tillegg til ordinære investeringer.

Det er nå fem år siden Oslo universitetssykehus ble etablert, og drøyt fire år siden den nåværende organisasjonsformen ved sykehuset ble iverksatt. Oslo universitetssykehus har på den bakgrunn satt ned et prosjekt for gjennomgang og utvikling av organiseringen. Det legges opp til at denne gjennomgangen blir avsluttet i løpet av 2015.

Akershus universitetssykehus har hatt mindre utfordringer vinteren 2013/2014 enn året før knyttet til kapasitet. Dette skyldes bl.a. mindre pågang av bruddskader og færre med luftveisinfeksjoner. Akershus universitetssykehus har allikevel fortsatt en krevende driftssituasjon og har budsjettert med et negativt resultat i 2014 i tråd med godkjent resultatkrav. Akershus universitetssykehus forventes å levere et resultat som er dårligere enn budsjettert. Akershus universitetssykehus fikk nytt styre i april 2014 og ny administrerende direktør i mai 2014.

Helse Sør-Øst har nylig lagt fram en ny rapport om aktivitets- og kapasitetsbehov for somatiske spesialisthelsetjenester i hovedstadsområdet fram til 2030. Det blir arbeidet videre med tilsvarende analyser for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer. Rapporten om behovet innen somatikken antyder at Oslo universitetssykehus og Vestre Viken har en overkapasitet på senger, mens Akershus universitetssykehus har en underkapasitet. Det blir oppgitt at det er ledig romkapasitet ved poliklinikkene for dagens virksomhet. Det planlegges utvidet bruk av Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus som bidrag for å sikre nødvendig behandlingskapasitet i hovedstadsområdet. Det vil bli lagt fram en samlet fremstilling av kapasitetsbehovet i Helse Sør-Øst høsten 2014.

Investeringer

De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for investeringer og drift i sykehusene. Midler til investeringer inngår derfor i basisbevilgningen og ikke som øremerkede tilskudd. Større prosjekter kan delvis lånefinansieres ved låneopptak gjennom Helse- og omsorgsdepartementet. Fra 2013 kan helseforetakene få lån på inntil 70 pst. av forventet prosjektkostnad basert på kvalitetssikrede konseptplaner.

Styringssystemet for investeringer bygger på en kombinasjon av at foretakene er gitt utstrakte fullmakter på investeringsområdet samtidig som det skjer en oppfølging og styring på overordnet nivå, slik at investeringer skjer i samsvar med overordnede helsepolitiske mål og innen aksepterte ressursrammer. For prosjekter over 500 mill. kroner skal resultater og vurderinger etter endt konseptfase legges fram for departementet, sammen med ekstern kvalitetssikring. Ordningen har til nå vært en prøveordning, men blir nå videreført permanent.

Kostnader som følge av slitasje og elde på bygg og utstyr kommer fram som avskrivninger i foretakenes regnskaper, og reflekterer dermed tidligere års investeringer. For å opprettholde verdien på foretakenes eiendeler må de årlige investeringene over tid være lik de årlige avskrivningene. Mens avskrivningskostnaden er en relativt stabil størrelse, vil de årlige investeringene kunne variere avhengig av hvilke utbygginger som pågår. I 2013 investerte helseforetakene for om lag 9,6 mrd. kroner i bygg og utstyr. Hensyntatt av- og nedskrivninger samt salg og korrigeringer i balansen, innebar dette at verdien på helseforetakenes driftsmidler økte med nær 3,1 mrd. kroner i 2013.

Ved innføringen av helseforetaksmodellen ble det foretatt en verdsetting av helseforetakenes bygningsmasse og utstyr. Verdien på sykehusenes bygg og utstyr har økt med om lag 13,2 mrd. kroner fra 66,6 mrd. kroner i 2003 til 79,8 mrd. kroner i 2013. Det er store variasjoner mellom de regionale helseforetakene. Helse Nord er den regionen hvor verdien av bygg og utstyr har hatt den laveste økningen i perioden. Det er satt i gang og planlegges flere større byggeprosjekter i regionen og Helse Nord er den regionen hvor verdien av bygg og utstyr har økt mest i 2013.

Oppgradering og fornying av bygningsmassen er en kontinuerlig prosess for å tilpasse bygg til dagens drift og for å få en mer funksjonell bygningsmasse. Helseforetakene må prioritere sine investeringsplaner innenfor tilgjengelige økonomiske og finansielle rammer. Samtidig må det settes av midler til ordinært vedlikehold.

Økonomiske langtidsplaner

De regionale helseforetakene oppdaterer årlig økonomisk langtidsplan. De økonomiske langtidsplanene bygger på vedtatte strategier i de regionale helseforetakene, som igjen baseres på nasjonale strategier og føringer, og gjeldende økonomiske rammebetingelser.

De regionale helseforetakene forvalter betydelige beløp på vegne av samfunnet for å sikre gode spesialisthelsetjenester. Langsiktig planlegging og prioriteringer er en forutsetning for å sikre gode sykehustjenester. De regionale helseforetakene legger gjennom sine langtidsplaner til rette for at helseforetakene kan nå målene for pasientbehandlingen. Langtidsplanene tar hensyn til hvordan befolkningsutvikling, sykdomsutvikling, utvikling innen medisinsk teknologi og forventningene til helsetjenestene vil påvirke behov og etterspørsel etter helsetjenester. Videre gjøres det prioriteringer knyttet til personell og kompetanse, bygg og utstyr, IKT og annen viktig infrastruktur, samt hvordan helseforetakene kan tilpasse tjenestene for å møte utfordringer innenfor de økonomiske rammene.

Det er gjennom god styring og god drift at helseforetakene legger grunnlaget for en bærekraftig utvikling og forbedring av behandlingstilbudet. De regionale helseforetakene har ansvar både for drift og investeringer og må planlegge langsiktig og se dette i sammenheng.

Helseforetakenes langtidsplaner viser at de planlegger investeringer for mer enn 40 mrd. kroner i perioden 2015–2018. Planen forutsetter årlige effektiviseringskrav i helseforetakene og god økonomisk kontroll i helseregionene. Ev. overskridelser av budsjettene medfører utsettelse av nye investeringer og redusert handlingsrom. Selv med et betydelig investeringsomfang er det utfordringer med å fornye bygningsmassen og medisinskteknisk utstyr samt gjennomføre nødvendige IKT satsinger.

Helse Sør-Øst

I perioden 2015–2018 planlegger Helse Sør-Øst å investere for 20,2 mrd. kroner, herav 3,1 mrd. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 5,6 mrd. kroner til IKT.

Prosjekter under gjennomføring:

• nytt østfoldsykehus ferdigstilles etter planen

• Oslo universitetssykehus viderefører samlokalisering fase I

• ny sykehusfløy ved Sunnaas sykehus sluttføres

• vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus inkl. medisinskteknisk utstyr

Prosjekter under planlegging:

• Tønsbergprosjektet ved Sykehuset i Vestfold videreføres til forprosjekt og får lån i 2015 som sikrer byggestart

• prosjektet nytt sykehus i Vestre Viken videreføres til konseptfase

I tillegg pågår det planleggingsarbeid ved Oslo universitetssykehus, Sykehuset Telemark (utvidelse og ombygging), Akershus universitetssykehus, samt Sykehuset Innlandet.

Helse Vest

I perioden 2015–2018 planlegger Helse Vest å investere for 8,6 mrd. kroner, herav 1 mrd. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 1 mrd. kroner til IKT.

Prosjekter under gjennomføring:

• nytt barne- og ungdomssenter fase I ved Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen, planlagt ferdigstilt i 2015

• ombygging i sentralblokken og av mottaksklinikk, i tillegg til nytt sengebygg sør ved Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen

Prosjekter under planlegging:

• nytt barne- og ungdomssenter fase II ved Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen, prosjektet er i forprosjektfasen og vil få lån i 2015 som sikrer byggestart

• nytt sykehus i Helse Stavanger, hvor konseptfaseutredning planlegges ferdigstilt i løpet av 2015, planlagt start på sykehusutbyggingen er i 2016/2017

I tillegg pågår det planleggingsarbeid knyttet til nybygg og rehabilitering ved Haugesund sykehus i Helse Fonna. Foreløpig framdriftsplan tilsier igangsetting av prosjektet i 2018. Helse Førde er i ferd med å utarbeide en arealplan for bygningsmassen i hele helseforetaket.

Helse Midt-Norge

I perioden 2015–2018 planlegger Helse Midt-Norge å investere for 4,9 mrd. kroner, herav 1,3 mrd. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 1,5 mrd. kroner til IKT.

Prosjekter under planlegging:

• nytt sykehus i Helse Møre og Romsdal

• nybygg innen psykisk helsevern ved St. Olavs Hospital, planen omfatter både akuttpsykiatri og sikkerhetsavdeling

Helse Nord

I perioden 2015–2018 planlegger Helse Nord å investere for 6,5 mrd. kroner, herav 600 mill. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 766 mill. kroner til IKT.

Prosjekter under gjennomføring:

• nytt sykehus ved Nordlandssykehuset, Vesterålen, sykehuset ble tatt i bruk i mai 2014

• nybygg og renovering ved Nordlandssykehuset, Bodø, prosjektet ferdigstilles i 2018, det største byggetrinnet ferdigstilles og tas i bruk i 2015

• ny A-fløy ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø, i drift 1. kvartal 2016

• nytt pasienthotell ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø, ferdigstilles våren 2015

• nybygg ved Finnmarkssykehuset, klinikk Kirkenes, prosjektet hadde byggestart våren 2014

• utvikling av spesialistsenteret ved Finnmarkssykehuset, Alta

• regionalt IKT-prosjekt for felles innføring av kliniske systemer (Fiks) og tilhørende infrastruktur, ferdigstilles 2016

Prosjekter under planlegging:

• PET-senter ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø, planlagt byggestart 2016–2017

I tillegg pågår det planleggingsarbeid vedrørende nytt sykehus ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Narvik, nybygg ved Finnmarkssykehuset, Hammerfest og videre utvikling av Helgelandssykehuset.

Særskilte satsingsområder 2015

Styringskrav og mål i oppdragsdokument og foretaksmøte vil for 2015 samles i følgende hovedområder:

• pasientens helsetjeneste

• kvalitet og pasientsikkerhet

• personell, utdanning og kompetanse

• forskning og innovasjon

• fornying og utvikling av organisasjonen

• samordning på tvers av regionene

• IKT

• økonomistyring

Pasientens helsetjeneste

Spesialisthelsetjenesten skal utvikles så den i større grad ivaretar pasientenes behov, verdier og preferanser. Pasientenes muligheter til valg av behandlingssted skal styrkes. Pasienter og brukere skal trekkes aktivt inn i utviklingen av egen behandling, og brukernes erfaringer skal vektlegges i utformingen av tjenestetilbudet.

Det er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. For å redusere ventetider og antall fristbrudd, vil regjeringen ta i bruk flere virkemidler.

Vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven trer i kraft ila. andre halvår 2015. De vedtatte lovendringene skal bidra til å sikre at pasienter får helsehjelp innen forsvarlig tid og til likeverdige tjenester i den forstand at det ikke kun er de ressurssterke pasientene som sikres helsehjelp innen fristen. Et av de nye kravene er at det er spesialisthelsetjenesten, ikke pasienten selv, som skal ta kontakt med Helfo dersom helseforetakene ser at de ikke er i stand til å oppfylle den juridiske fristen for når helsehjelp senest skal gis. De regionale helseforetakene må videreutvikle sine pasientadministrative systemer slik at de kan bidra til bedre pasientsikkerhet, gode pasientforløp og til å unngå fristbrudd.

Fritt behandlingsvalgreformen innføres i 2015. Pasienter kan velge fritt behandlingsvalgleverandører dersom de synes ventetiden er for lang. Regionale helseforetak kan øke kostnadseffektiviteten gjennom en ny anskaffelsesstrategi. De offentlige sykehusene får økt konkurranse og insentiver til å bli mer effektive. Fjerning av aktivitetstaket legger samtidig til rette for at mer effektive offentlige sykehus kan behandle flere pasienter.

Det skal utarbeides pakkeforløp for kreftpasienter. Pakkeforløp gir en nasjonal standard for hvor lang tid de ulike elementene i et behandlingsforløp skal ta. Når det er konkret mistanke om en type kreft skal pasienten inn i et pakkeforløp og målet er å fjerne venting som ikke er medisinsk begrunnet. Det skal utarbeides pakkeforløp for de fleste kreftformer. Målet er å innføre pakkeforløpene i løpet av 2015.

Behandlingen av pasienter med uklare tilstander bør organiseres som helhetlige tilbud, heller enn at forskjellige spesialister forholder seg til isolerte symptomer, organer eller funksjoner. Arbeidet med å etablere diagnosesentre for pasienter med mistanke om kreft eller annen alvorlig sykdom skal videreføres. For pasienter med langvarige smerte- og/eller utmattelsestilstander der årsaken er uklar, foreslås det å etablere et pilotprosjekt i form av felles tverrfaglige diagnosesentre/poliklinikker i spesialisthelsetjenesten, jf. kap. 732, post 70.

Satsingen på tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer og utvikling og omstilling av de psykiske helsetjenestene skal videreføres. Det skal også i 2015 være større vekst innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern enn somatisk sektor. Innen psykisk helsevern skal distriktspsykiatriske sentre og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i 2015 prioriteres med sikte på økt tilgjengelighet gjennom utvikling av ambulante og polikliniske tjenester. Mål for de distriktspsykiatriske sentrene er å etablere beredskap gjennom døgnet og økt bruk av spesialister i fremste rekke. Oppgaver og ressurser forutsettes overført fra sykehus til sentrene som ledd i pågående omstilling av tjenesten.

Spesialisthelsetjenesten får hovedansvaret for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep fra 2016, jf. omtale under kap. 762. De eksisterende robuste kommunale mottakene skal videreføres gjennom avtaler mellom regionale helseforetak og kommuner. Dagens praksis, der helsetjenesten utfører rettsmedisinske undersøkelser som bistand til politiets arbeid der forholdet er anmeldt, foreslås videreført. Regionale helseforetak får ansvar for å inngå avtaler med justissektoren om slik bistand. De regionale helseforetakene må forberede dette fram mot 1. januar 2016.

Avtalespesialistenes rolle og tjenesteyting må ses i sammenheng med øvrig helsetjeneste slik at ordningen kan anvendes mer målrettet og effektivt i behandlingen av prioriterte grupper og områder der det foreligger kapasitetsproblemer.

Norske pasienter vil fra første halvår 2015 få refundert utgifter til sykehusbehandling i andre EU/EØS-land uten at det stilles krav om forhåndsgodkjenning, jf. innlemming av pasientrettighetsdirektivet i norsk rett. Forutsetningen er at helsehjelpen tilsvarer helsehjelp pasienten ville ha fått bekostet av det offentlige i Norge. Refusjonen er begrenset til hva helsehjelpen ville ha kostet det offentlige her i landet.

I budsjettforslag 2015 er det lagt til rette for en generell aktivitetsvekst på om lag 2,15 pst.

Kvalitet og pasientsikkerhet

Et sentralt mål er å sikre høy kvalitet i diagnostikk, behandling og oppfølging og et likeverdig tilbud nasjonalt. Det skal legges fram en årlig melding til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet som skal gi en overordnet beskrivelse av status og utfordringer for kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.

Kvalitetsforbedring forutsetter systematisk arbeid som er godt forankret hos ledelsen på alle nivåer. Det må utvikles gode mål på kvalitet, og resultatene må etterspørres på alle nivåer. Det skal være full åpenhet om kvalitet og risikonivå. Foretakene må bygge kompetanse i formidling og kommunikasjon av kvalitetsresultater og uønskede hendelser til pasienter, pårørende og offentligheten.

Det skal legges til rette for gode og effektive pasientforløp basert på kunnskap om beste praksis. Standardiserte pasientforløp vil kunne bidra til mindre uønsket variasjon i tjenestetilbud og i behandlingsresultat.

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre bør utnyttes bedre til kvalitetsforbedring. Det femårige nasjonale programmet for pasientsikkerhet videreføres i 2015. For at programmet skal kunne føre til en målbar reduksjon i antallet uønskede hendelser, må tiltakene i programmet bli en integrert del av den daglige virksomheten.

Personell, utdanning og kompetanse

For å skape pasientens helsetjeneste må regionale helseforetak og sykehusene ha kunnskap om framtidig behov for kompetanse og personell i tjenesten. Å sikre tilstrekkelig personell, riktig kompetanse og god arbeidsdeling inngår som tema i nasjonal helse- og sykehusplan og er viktige innsatsområder i helseforetakene. Samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene og utdanningsinstitusjonene brukes aktivt i arbeidet med å skaffe rett kompetanse. Sykehusene skal være attraktive og utviklende arbeidsplasser. Samarbeid med kommunene om kompetanseutvikling og kompetanseoverføring er vesentlig for at pasienten skal få en helhetlig helse- og omsorgstjeneste.

Forskning og innovasjon

Det er viktig å styrke tjenesterelevant og pasientnær klinisk forskning, helsetjenesteforskning og innovasjon. Prosjekter bør vurderes ut i fra forskningskvalitet og ut i fra nytte for tjenesten og pasientene. Brukere må involveres aktivt i utforming og gjennomføring av forsknings- og innovasjonsprosjekter. Det er behov for økt forskning på pasientsikkerhet og effekter av tiltak, gjennom bl.a. bruk av nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Det er et mål å bedre pasienters mulighet til å delta i kliniske studier. Det er også et mål å øke helseforetakenes deltakelse i EUs rammeprogram for forskning. Forslagene i HelseOmsorg21-strategien bør vurderes i forsknings- og innovasjonsarbeidet i de regionale helseforetakene. Det må utvikles bedre systemer for spredning og implementering av forskningsresultater og innovasjoner for å sikre kunnskapsbaserte og effektive tjenester. Innovasjonseffekten av anskaffelser i helseforetakene bør økes, eksempelvis innen bygg, medisinsk-teknisk utstyr og IKT.

Fornying og utvikling av organisasjonen

Pasientsikkerhet skal være integrert i helseforetakenes virksomhetsstyring. Å sikre god og trygg pasientbehandling er styrenes og ledelsens overordnede ansvar. Det er viktig at kvalitetsforbedring og pasientsikkerhetsarbeidet inngår i helseforetakenes samlede virksomhetsstyring slik at virksomhetens organisering og ledelse systematisk understøtter pasientsikkerheten på en god måte. Styret for det enkelte helseforetak og styret for det regionale helseforetaket skal minimum en gang i året ha en samlet gjennomgang av virksomheten, basert på foreliggende sammenliknbar statistikk, som omfatter kvalitetsforbedrings- og pasientsikkerhetsarbeidet.

Samordning på tvers av regionene

De regionale helseforetakene fortsetter sitt arbeid med å tilrettelegge for mer standardisert og effektiv oppgaveløsning bl.a. gjennom å etablere felles organisasjoner.

De regionale helseforetakene etablerte i januar 2014 det felles eide helseforetaket Nasjonal IKT HF for strategisk samarbeid på IKT-området i spesialisthelsetjenesten, i tråd med Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal. En sentral oppgave for Nasjonal IKT er å koordinere de regionale helseforetakene sitt arbeid i nasjonale IKT-prosjekter som gjennomføres av Helsedirektoratet. Det gjelder både tiltak for bedre IKT-samhandling mellom aktørene i helse- og omsorgstjenesten og nye IKT-løsninger for digital kommunikasjon med pasienter og innbyggere.

De regionale helseforetakene vil i løpet av 2014 etablere et felles eid helseforetak – Sykehusbygg HF. Helseforetaket skal ha ansvar for oppgaver innen analyse, systematisering og formidling av kompetanse og erfaringer på området sykehusbygg, samt rådgivning og byggherrefunksjoner ved gjennomføring av sykehusbyggprosjekter. Helseforetaket skal ha en desentralisert organisasjon med hovedkontor i Trondheim.

De regionale helseforetakene arbeider med å samordne og standardisere innkjøp og logistikk for å sikre effektive nasjonale løsninger, både kvalitets- og kostnadsmessig. Innen 1. november 2014 skal de komme med forslag til hvordan en kan videreutvikle de nasjonale innkjøpsorganisasjonene. Helseforetakenes innkjøpsservice (Hinas) og legemiddelinnkjøpssamarbeidet (Lis) vil være viktige elementer i den nye organisasjonen.

De regionale helseforetakene har plikt til å ha tilfredsstillende sikkerhet for forsyning av legemidler for å sikre forsvarlige tjenester ved kriser og katastrofer. De regionale helseforetakene tar f.o.m. 2015 over oppgaver knyttet til legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten som tidligere har ligget i Helsedirektoratet.

IKT

De regionale helseforetakene skal fortsette arbeidet med konsolidering og standardisering av regionale IKT-systemer, bidra i utviklingen av nasjonale IKT-løsninger og understøtte Helsedirektoratets myndighetsrolle på IKT-feltet. De regionale helseforetakene skal i 2015 bl.a. legge til rette for videreutvikling av elektronisk samhandling mellom sykehus og andre aktører, herunder at henvisning mellom helseforetak ferdigstilles og at forvaltningsordning for elektroniske meldinger etableres. Det skal videre legges til rette for sikker identifisering av helsepersonell og etablering av en mer kostnadseffektiv administrasjon av refusjonsordningen for transport til og fra behandling (pasientreiser). Ordningen med pasientreiser skal forenkles med standardiserte satser, elektronisk løsning og færre dokumentasjonskrav, se også omtale under kap. 701. Det skal også videreføres tiltak for bedre utnyttelse av dagens IKT-systemer og for å støtte opp under målene i Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal.

Økonomistyring

Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for å kunne gjøre de riktige faglige prioriteringene og sikre høy kvalitet på pasientbehandlingen. Det forutsettes at drift og videreutvikling skjer i tråd med den nasjonale helsepolitikken og innenfor de rammene som er fastlagt, både økonomisk og juridisk, slik at de regionale helseforetakenes ansvar oppfylles. Det skal også legges til rette for en bærekraftig utvikling over tid.

Kap. 3732 Regionale helseforetak

Bevilgningen dekker renter og avdrag.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Habiliterings- og rehabiliteringstjenester skal være koordinerte, tverrfaglige og målrettede. Tjenester skal tilbys og ytes i eller nærmest mulig brukers vante miljø. Habilitering og rehabilitering skal gis til alle som trenger det, uavhengig av alder og diagnose. Det er viktig å oppleve å kunne mestre sitt liv i størst mulig grad. Både kommunene og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å yte habiliterings- og rehabiliteringstjenester til barn, unge og voksne med medfødt eller ervervet nedsatt funksjonsevne. Det forutsettes at både kommunene og de regionale helseforetakene kan kjøpe tjenester fra private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner.

Det følger av dagens pasient- og brukerrettighetslov at pasienter har rett til å velge på hvilket sykehus, distriktspsykiatrisk senter eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer, behandlingen skal foretas. Fra 1. januar 2014 er også private radiologiske virksomheter omfattet av denne ordningen.

Valgfrihet er positivt for pasienten, og kan bidra til å øke pasientens mulighet til medbestemmelse på helseområdet. En slik valgfrihet er viktig også for pasienter og brukere med behov for rehabilitering i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner med avtale med regionalt helseforetak. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med å utrede organisatoriske, juridiske og økonomiske konsekvenser en slik utvidelse vil innebære. Departementet tar sikte på å sende et lovforslag på høring ila. høsten 2014.

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene i bevilgningen knyttet til:

• 5,5 mill. kroner i økt bevilgning til videreføring av livsstilsendringsprosjektet ved Feiringklinikken.

• til sammen 2,5 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til ytterligere produktivitetskrav og styrking av andre prioriterte tiltak.

Øvrig flytting av midler er omtalt under de enkelte postene.

Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Tjenestene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal være samordnet og tilpasset pasienter med sammensatte lidelser. Det er et mål at forpliktende samhandling i tjenestene styrkes, både innad i spesialisthelsetjenesten og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Tjenestene bør fortrinnsvis tilbys nært pasientenes bosted. Det er et mål å ha gode rutiner for samarbeid med kommunen før, under og ved endt behandling eller behandlingsavbrudd, herunder rutiner for hurtig reinntak i tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved behandlingsavbrudd dersom pasienten ønsker dette. Det legges til grunn at det fortsatt er behov for en langsiktig omstilling av de psykiske helsetjenestene fra et tradisjonelt døgnbasert tilbud til en mer åpen og utadrettet tjeneste hvor målet er å legge til rette for et verdig og mest mulig vanlig liv for mennesker med psykiske lidelser. Det innebærer at styringskravet om styrking av distriktspsykiatriske sentre med vekt på videre utvikling av tjenestene med bl.a. økt tilgjengelighet og beredskap gjennom døgnet videreføres.

Formålet med bevilgningen er å ivareta særskilte utviklingsbehov innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene i bevilgningen knyttet til:

• 9 mill. kroner til styrking av kontrollkommisjonene.

• 1 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til ytterligere produktivitetskrav.

Den generelle omtalen av tjenester til mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser er omtalt under kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid og kap. 732 Regionale helseforetak.