Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert nominelt med 0,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Reelt er det en budsjettmessig reduksjon på 8,1 mill. kroner i hovedsak knyttet til produktivitetsforbedring av Forsvarsdepartementets funksjoner og arbeidsoppgaver for å kunne frigjøre ressurser til operativ virksomhet i Heimevernet. Videre er reduksjonen knyttet til arbeidet med kompetansereformen i Forsvarsdepartementet.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2014:

Utover den reelle budsjettmessige reduksjonen av posten med 8,1 mill. kroner kommer effekten av departementets effektivisering på 1,7 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir redusert med 6,4 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014.

Tildelingen på post 01 dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon, kompetanseoppbygging, utgifter til husleie samt vedlikehold og drift av bygningsmassen.

I tillegg dekker posten alle utgifter til Forsvarsdepartementets andel av Norges delegasjon til NATO, Forsvarsdepartementets spesialutsending til den norske ambassaden i Washington og en stilling som assisterende forsvarsråd i EU-delegasjonen. Videre gjennomfører Forsvarsdepartementet en historisk gjennomgang av dekorasjonssaker knyttet til andre verdenskrig, og utgifter til etisk råd og dekorasjonsrådet er også innarbeidet i forslaget. Det er videre avsatt midler til forvaltningsoppdrag som Forsvarets forskningsinstitutt utfører for Forsvarsdepartementet. I 2015 er det satt av om lag 20,9 mill. kroner til slike oppdrag, og midlene skal dekke bl.a. representasjon i internasjonale fora og forvaltningsmessige utredninger.

Post 73 Forskning og utvikling

Posten er foreslått videreført på om lag samme reelle nivå som i 2014 for å bidra til relevant forskning om sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål i Norge og innenfor HR-området. Samarbeid med anerkjente utenlandske institusjoner vil bl.a. legge til rette for dette. Det er en målsetting å bidra til et allment godt kunnskapsnivå og en informert offentlig debatt om tema av interesse for forsvarssektoren. Det legges opp til å tildele forskningsstøtte både til oppdrags- og bidragsforskning. Støtten baseres på faglige kriterier som oppdateres årlig for å gjenspeile dagsaktuelle tema. I 2015 vil støtten omfatte kortvarige prosjekter over ett år, samt langsiktig kompetansebygging, bl.a. gjennom støtte til flerårige forskningsprogrammer, og gjennom doktorgrads- og postdoktorgradsstipend

Forskningsbasert kunnskap skal ligge til grunn for beslutninger på HR-området. Forskningen på kompetanse, læring og kultur er derfor også sentral. Forskning som omhandler ivaretakelse av personellet, herunder forskning på helse, skal prioriteres.

Nye forskningsprosjekter relatert til personell som gjør internasjonal tjeneste for Norge samt studier knyttet til innføring av allmenn verneplikt vil igangsettes.

Forskningen prioriteres på bakgrunn av ambisjonene i Prop. 73 S (2011–2012) og forsvarssektorens FoU-strategi, St.meld. nr. 36 (2006–2007) «Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret», St.meld. nr. 34 (2008–2009) «Fra vernepliktig til veteran» og Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid» samt andre relevante kilder.

For å oppnå en høy kvalitet i FoU-arbeidet er det viktig at sektoren har egne forskningsmiljøer innenfor relevante forskningsområder. Forsvarsdepartementet vil også legge til rette for videreutvikling av samarbeidet med sivile forsknings- og kompetansemiljøer.

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført reelt på samme nivå som saldert budsjett for 2014. Inntektene gjelder brukerbetaling fra øvrige departement for bruk av Forsvarsdepartementets løsning for gradert samband mellom departementene, samt utleie av konferanse- og selskapslokaler på Akershus festning.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av forsvarssektorens EBA, inkl. de nasjonale festningsverkene. I tillegg omfatter posten utgifter til miljøtiltak og oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter. Posten foreslås økt hovedsakelig grunnet økte pensjonsforpliktelser i Statens pensjonskasse.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2014:

Utover den reelle budsjettmessige økningen av posten med 68,1 mill. kroner kommer effekten av sektorens effektivisering på 12,1 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir økt med 80,2 mill. kroner ift. saldert budsjett 2014.

Energiledelse

I samarbeid med Enova SF gjennomfører Forsvarsbygg fase 2 (2012–2017) av energiledelsesprogrammet med mål om å redusere energiforbruket i perioden med 93 GWh, eller 15 pst. Aktiviteten foreslås videreført på samme nivå som for 2014.

Enøk-investeringsprosjekter for konvertering av varmesentraler basert på olje og elektrisitet til fornybar energi finansieres over kapittel 1710, post 47. Det skal utarbeides en plan med sikte på utfasing av fossil olje som grunnlast til oppvarming innen utgangen av 2018.

Miljøoppdrag

Utgifter til miljøtiltak er reelt økt med 5,5 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Endringen skyldes økte utgifter til miljøopprydding i forurenset sjøbunn.

Miljøsanering og tilbakeføring av skyte- og øvingsfelt

Et større antall utrangerte skyte- og øvingsfelt må klareres for mulige blindgjengere før de kan miljøsaneres og tilbakeføres til sivilt bruk. Miljøsaneringen gjennomføres i dialog med miljøvernmyndighetene. Ti felt skal ryddes for eksplosiver, og tilsammen 24 felt skal miljøsaneres i perioden frem til 2020, før de kan klargjøres for tilbakeføring til sivile formål. For tilpasning til gjennomføringskapasiteten foreslås aktiviteten reelt redusert med 1,8 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014.

Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål

Nedleggelsen av skytefeltet ble vedtatt ved behandlingen av St.meld. nr. 11 (1998–99) «Regionalt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet – Regionfelt Østlandet», jf. Innst. S. nr. 129 (1998–99). Tiltaket er et ledd i en omfattende plan for utvidelse av vernet areal på Dovrefjell. Tiltaket ble påbegynt i 2006, har en anslått varighet frem til 2020 og er planlagt gjennomført i to faser. Fase 2 (2013–2020) omfatter videreføring av eksplosivrydding, herunder avklaring av akseptabelt risikonivå, fjerning av gjenværende installasjoner, istandsetting av terrenginngrep, revegetering og avvikling av leieavtaler. Arbeidet med tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål videreføres i perioden 2013–2020 innenfor en kostnadsramme på 332,0 mill. kroner (2013-kroner). Aktiviteten foreslås videreført på samme nivå som for 2014.

Miljøsanering av forurenset sjøbunn

Arbeidet med tiltaksplaner for miljøsanering av forurenset sjøbunn i Horten indre havn, i samarbeid med Horten kommune og lokale parter, videreføres. Det planlegges for miljøsanering ved UVB-bunkeren i Bergen i 2016. Etter gjennomført miljøsanering ved Haakonsvern, Marvika og Ramsund gjennomføres overvåking i ti år. Totalt foreslås tiltak til miljøsanering av forurenset sjøbunn økt med 7,4 mill. kroner ift. 2014.

Pensjonsforpliktelser

Forsvarsbygg er en av svært få bruttobudsjetterte virksomheter i staten plassert i premiekategori «Fiktive fond» (FIK) for beregning av pensjon i Statens pensjonskasse. Ordningen innebærer at Forsvarsbygg er eksponert for renterisiko, og at pensjonsutgiftene dermed bl.a. svinger med utviklingen i finansmarkedene. For 2015 innebærer dette et merbehov til pensjonsutgifter beregnet til 67,6 mill. kroner. For 2015 foreslås det å dekke merbehovene til pensjonsutgifter gjennom ikke å gjennomføre enkelte planlagte eiendom-, bygg- og anleggsprosjekter på kapittel 1710, post 47.

Post 46 Komponentutskifting

Akkumulert har det siden 2008 blitt utført ekstraordinært vedlikehold på festningene for i overkant av 500 mill. kroner. De nasjonale festningsverkene fremstår nå i hovedsak som godt vedlikeholdte anlegg, og som planlagt foreslås derfor bevilgningen til ekstraordinært vedlikehold på festningene ikke videreført i 2015. Dette medfører at posten reduseres med 60,1 mill. kroner. Den planmessige komponentutskiftingen planlegges videreført på samme nivå som i 2014.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

For å omprioritere ressurser til å styrke driften innenfor prioriterte områder i tråd med langtidsplanen, jf. del I, 1.2.1, foreslås posten redusert med 27,8 mill. kroner. Videre foreslås posten redusert som følge av merbehovet til pensjonsutgifter, omtalt under kapittel 1710, post 01. Totalt foreslås posten redusert reelt med 87,9 mill. kroner. Reduksjonene vil medføre at enkelte planlagte investeringsprosjekter vil måtte termineres eller utsettes.

Bevilgningen vil i stor grad bli benyttet til å videreføre investeringsprosjekter som Stortinget tidligere har besluttet igangsatt. Flere av de pågående prosjektene er knyttet til omstillingsprosessen i Forsvaret, og er en følge av Stortingets vedtak ved behandling av Innst. S. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008). Videre er prosjekter for å understøtte vedtak ved Stortingets behandling av Innst. S. 388 (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) under forberedelse, og er planlagt startet i 2015.

Det gjennomføres store investeringer i eiendom, bygg og anlegg i de tre nordligste fylker. Det prioriteres også å gjennomføre prosjekter som er en følge av anskaffelse av nytt materiell, og prosjekter som er nødvendige for å opprettholde standarden og fornye eksisterende eiendom, bygg og anlegg.

Det fremmes ikke nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner i denne proposisjonen. Det fremmes forslag om endring av ett pågående prosjekt med kostnadsramme over 100 mill. kroner.

Status og fremdrift i pågående prosjekter over 500 mill. kroner

Gråfjell – Regionfelt Østlandet

Prosjektet Regionfelt Østlandet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002). I feltet øves skarpskyting, manøvrering og samvirke. Etableringen av Regionfelt Østlandet er i sluttfasen, og i 2015 vil det bli gjennomført nødvendige prosesser for å ferdigstille grunnervervet.

Endring av prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner

Akershus – sikringstiltak

Prosjektet for sikringstiltak på Akershus festning ble godkjent av Stortinget ved behandling av Innst. 375 S (2011–2012), jf. Prop. 111 S (2011–2012), innenfor en kostnadsramme på 330 mill. kroner.

Hoveddelen av de planlagte sikringstiltakene er gjennomført, men det gjenstår noen arbeider som er forventet gjennomført innen utgangen av 2014. Endelig sluttkostnad for prosjektet vil bli avklart ved terminering. Det er behov for å benytte midler fra usikkerhetsavsetningen i prosjektet på andre tiltak på Akershus som har vært nødvendig å igangsette på grunn av lokaliseringen av Statsministerens kontor på Akershus festning.

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarsbygg foreslås budsjettert med driftsinntekter på 4 101,0 mill. kroner for 2015. Økningen samsvarer med tilsvarende tekniske endringer foreslått på kapittel 1710, post 01, samt en økning av kapitalelementet i husleien som følge av nye arealer inn og ut av porteføljen.

Post 47 Salg av eiendom

Posten omfatter netto inntekter fra salg av fast eiendom. For 2015 foreslås et inntektskrav på 171,7 mill. kroner. Dette er en reell videreføring ift. saldert budsjett for 2014.

Post 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

Regjeringen foreslår en basisfinansiering av FFI for 2015 på 186,1 mill. kroner som korrigert for priskompensasjon er det samme reelle nivå som i saldert budsjett for 2014. Utover den reelle budsjettmessige videreføringen av posten kommer effekten av effektiviseringen på 0,9 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir økt med 0,9 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014.

FFIs åtte virksomhetsområder er:

• forsvarsstruktur-, konsept- og operasjonsanalyser,

• samfunnssikkerhet,

• nettverk, kommando, kontroll og kommunikasjon,

• etterretning, overvåking og oppklaring,

• kampsystemer,

• sensorsystemer og signaturtilpasning,

• våpensystemer, -virkninger og beskyttelse, og

• menneskelige faktorer, utstyr og beskyttelse.

Instituttet skal støtte opp under Forsvarsdepartementets målsetting om styrket internasjonalt materiellsamarbeid og økt kjøp av standardiserte produkter til erstatning for egenutvikling av teknologi.

I overkant av 20 pst. av FFIs virksomhet finansieres av basisbevilgningen. Denne er en viktig forutsetning for instituttets langsiktige kompetanseoppbygging og dets evne til å kunne ha en selvstendig rådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet.

I samsvar med etablerte prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning er det utarbeidet tre standardtabeller med nøkkeltall og kommentarer til FFIs regnskapstall for 2011, 2012 og 2013, jf. vedlegg 2 til denne proposisjonen.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 9,4 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Den reelle reduksjonen av posten er 6,5 mill. kroner og er i hovedsak knyttet til reduksjon i oppdrag og prosjekter, samt omdisponering til logistikkberedskap i Forsvarets logistikkorganisasjon.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2014:

Utover den reelle budsjettmessige reduksjonen av posten med 6,5 mill. kroner kommer effekten av sektorens effektivisering på 1,2 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir redusert med 5,3 mill. kroner ift. saldert budsjett 2014.

Posten omfatter bl.a. nedenstående områder.

Internrevisjonsfunksjonen i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet har en egen internrevisjonsenhet. Internrevisjonen skal bidra til at målene for forsvarssektoren blir realisert ved evaluering av og rådgivning i virksomhetsstyring, risikostyring og internkontroll. En overordnet oppgave er å vurdere om disse elementene er hensiktsmessige, tilstrekkelige og fungerer som forutsatt.

Forsvarsdepartementet har i sin Instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i forsvarssektoren av 28. februar 2014 videreført kravet om at alle etatene skal ha en internrevisjonsfunksjon. Den praktiske løsningen har blitt at Forsvarsdepartementets internrevisjon, i tillegg til å revidere hele sektoren, også leverer internrevisjonstjenester til etatssjefene i Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet, etter egne instrukser fra disse tre etatssjefene. Forsvaret har en egen internrevisjon, Forsvarssjefens internrevisjon, og utgiftene til denne internrevisjonsenheten inngår i bevilgningen til Forsvaret.

Forsvarsattacheer og militærrådgivere

Forsvarsattacheene og militærrådgiverne er Forsvarsdepartementets representanter ved norske utenriksstasjoner. Attachéordningen vurderes kontinuerlig, og personellets lokalisering endres etter behov. Fordelingen av forsvarsattacheer med sideakkrediteringer og militærrådgivere fremkommer av tabellene under:

Militærmisjonen i Brussel

Militærmisjonen i Brussel er Norges militære representasjon ved NATO-hovedkvarteret og ivaretar norske militære interesser i både NATO og EU, i tett samarbeid med de respektive norske sivile delegasjonene begge steder. Militærmisjonen i Brussel spiller en sentral rolle i forbindelse med Forsvarsdepartementets og Forsvarets beslutningsprosesser knyttet til håndteringen av militærfaglige spørsmål. Den har også en administrativ støttefunksjon for alle norske militære stillinger i Belgia der utgiftene dekkes over kapittel 1719, post 01, samt for enkelte andre norske stillinger i NATOs kommandostruktur. Organisasjon og bemanning i Militærmisjonen i Brussel videreføres på om lag samme nivå som i 2014.

Opplærings- og treningstiltak i utlandet

Forsvarsdepartementet støtter opplærings- og treningstiltak i konfliktområder og tidligere konfliktområder innenfor flernasjonale rammer. Majoriteten av midlene kanaliseres gjennom NATO-støttefond og går til konkrete tiltak på områder som gjenspeiles i Forsvarsdepartementets prioriteringer. Regioner og land som er mest aktuelle for støtte i 2015 er Balkan, Afghanistan og Ukraina. Som følge av konflikten mellom Ukraina og Russland forventes det særlig et økt behov for støttetiltak rettet mot det ukrainske forsvaret.

Styrke FNs fredsoperative virksomhet

FNs fredsoperasjoner er et av organisasjonens mest sentrale og etterspurte virkemidler for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. FNs integrerte operasjoner samordner militær, humanitær og utviklingsrettet innsats for best mulig resultatoppnåelse. De nordiske landene har en uttalt ambisjon om et tettere samarbeid om bistand og felles FN-innsats som videreføres.

Forsvarsdepartementet vil også i 2015 bidra i arbeidet med å styrke FNs evne til å planlegge og gjennomføre fredsoperasjoner. Dette gjøres bl.a. gjennom spesialkomiteen for fredsbevarende operasjoner, gjennom støtte til FNs arbeid med å bedre opplæringen av det uniformerte personellet og gjennom deltakelse i utarbeidelsen av enhetlige standarder for oppgaveløsing. Det vil bli arbeidet aktivt for å nominere godt kvalifisert personell til ledende stillinger i FN, både til hovedkvarteret og til operasjonene.

Forsvarsrettet sikkerhetssektorreform

Forsvarsrettet sikkerhetssektorreform (FSSR) omfatter et bredt spekter av virkemidler for å bistå i reform av militære styrker, herunder bistå mottakerlandene i å ivareta egen sikkerhet og myndighetsutøvelse, samt bidra til å bringe militære styrker under sivil og demokratisk kontroll. FSSR er et viktig virkemiddel for å sikre demokratisk utvikling i unge demokratier, og for å bidra til å sikre varig fred i tidligere konfliktområder. Norsk FSSR-støtte er et supplement til de militære styrkebidrag som Norge stiller i ulike operasjoner i utlandet. Støtten er koordinert med Utenriksdepartementet.

Norge har tatt initiativ til å styrke nordisk-baltisk evne til kapasitetsbygging i forsvarssektoren. Hensikten er å kunne stille en komponent som kan settes inn i flernasjonale operasjoner og programmer, og som kan engasjere mottakerlandet i å styrke evnen til å ivareta egen sikkerhet. Det er stor etterspørsel etter slik innsats i NATO og andre internasjonale organisasjoner.

Norske bidrag til FSSR er bl.a. rettet mot NATOs partnerland, især landene på Vest-Balkan, Ukraina og Georgia. Bidragene bidrar til å styrke disse landenes egen sikkerhet, samt å utvikle et sterkere NATO ved å forberede potensielle nasjoner for medlemskap eller partnerskap. Sammen med de nordiske landene og afrikanske partnere støtter Forsvarsdepartementet også Den afrikanske union i arbeidet med å kunne forestå krisehåndtering på det afrikanske kontinent. Formålet er å bistå land i Øst-Afrika med å etablere regional evne til krisehåndtering og fredsoperasjoner. Norge har en militærrådgiver stasjonert i Nairobi, som samarbeider tett med offiserer fra landene i området om konseptutvikling og kompetansebygging.

Forsvarsbygg

Forsvarsbygg utfører oppgaver for Forsvarsdepartementet som ikke er finansiert gjennom husleie, ekstraordinært vedlikehold eller investeringer i eiendom, bygg og anlegg. Innenfor bevilgningen på kapittel 1719, post 01, utfører Forsvarsbygg i henhold til årlige avtaler med Forsvarsdepartementet nærmere bestemte oppgaver innenfor beredskapsplanlegging, sivilt-militært samarbeid innenfor totalforsvaret og beredskap for deltakelse i internasjonale operasjoner.

Miljø

Forsvarsdepartementet vil i 2015 videreføre driften og videreutviklingen av forsvarssektorens miljødatabase for å bedre kunnskapen om miljøforhold og som grunnlag for å iverksette nødvendige forbedringstiltak. Forsvarsdepartementet vil delta i et forsknings- og utviklingsprosjekt for tiltak mot metallforurensning i skyte- og øvingsfelt. Forsvarsdepartementet vil også delta i det interdepartementale samarbeidsprogrammet for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Forsvarsdepartementet tildeler årlig en miljøvernpris for å fremme og premiere gode miljøverntiltak.

Senter for integritet i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet opprettet i 2012 et Senter for integritet i forsvarssektoren. Senteret ble operativt i januar 2013. Formålet er styrket kompetanse og kapasitet innenfor fagområdene integritetsbygging og anti-korrupsjonstiltak med utgangspunkt i en helhetlig tilnærming, der ledelse, etikk og holdninger, organisasjonskultur, arbeidsprosesser, regelverk, organisasjonsstruktur, risikovurdering og kontrollmekanismer ses i sammenheng.

Internasjonalt og i nært samarbeid med fagavdelingene i FD og Norges faste delegasjon til NATO, bidrar Senter for integritet i forsvarssektoren til å styrke NATOs Building Integrity (BI)-program der Norge spiller en sentral rolle. Norge påtok seg tidlig en lederrolle i programmets fokus på integritetsbygging og anti-korrupsjonstiltak i Sørøst-Europa. Dette er en videreføring av Norges langvarige støtte til demokratibygging, reformtiltak og godt styresett i en rekke land i denne delen av Europa.

Etter anmodning fra NATO har Senter for integritet i forsvarssektoren påtatt seg rollen som kompetansesenter for alliansens BI-program for utdanning og trening. Som Department Head for gjennomføringen av NATOs BI utdannings- og treningsplan (godkjent i NATOs råd høsten 2012), har senteret fått en fremtredende rolle i alliansens arbeid på dette felt. BI-programmet retter seg både mot NATOs medlemsland og mot alliansens ulike partnerland.

Opprettelse av professorat

I 2015 skal det markeres at det er 70 år siden frigjøringen av Norge i 1945. Det vil i den forbindelse bli opprettet et professorat som får ansvar for å holde oppe og videreutvikle vår kunnskap om denne særegne og sentrale delen av nasjonens historie.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Utbetalinger under den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner med psykiske belastningsskader har i tidligere år vært budsjettert på kapittel 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben, post 21 Spesielle driftsutgifter. Ifm. en gjennomgang av kompensasjonsordningen har oppfølgingsansvaret blitt lagt under Forsvarsdepartementet. Fra og med 2014 bevilges utgiftene til kompensasjonsordningen på kapittel 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet, (ny) post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Det er knyttet stor usikkerhet til utgiftene etter den særskilte kompensasjonsordningen. Ordningen ble i 2013 omgjort til en overslagsbevilgning. Forsvarsdepartementet har gjennomført en evaluering på bakgrunn av Prop. 207 S (2012–2013).

Posten har en nominell endring fra kapittel 1725, post 21 i 2014 på 70,7 mill. kroner. Reell endring er på 64,1 mill. kroner og består av bevilgning til dekning av merutgifter til kompensasjonsordningen for skadde veteraner.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

Posten vil bli benyttet til dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring. Posten foreslås uendret fra 2014.

Post 71 Overføringer til andre

Tilskudd til frivillige organisasjoner

Forsvarsdepartementet gir tilskudd til frivillige organisasjoner i form av drifts- og prosjektstøtte. En forutsetning for tilskudd er at organisasjonen utvikler seg i tråd med den generelle samfunnsutviklingen og forsvarssektorens endrede struktur og oppgaver. Virksomheter, som ikke mottar driftsstøtte, men som fremmer gode forsvarsrelaterte prosjekter, vil også kunne motta tilskudd i form av prosjektstøtte. Ved tildeling vektlegges bl.a. prosjekter knyttet til dagsaktuelle eller prioriterte områder, prosjekter som fremmer rekruttering, og prosjekter med stor informasjonseffekt.

Retningslinjer og kriterier for tildeling av økonomisk støtte er tilgjengelig på Forsvarsdepartementets hjemmeside. Årsrapporter med oversikt over hvem som har mottatt tilskudd er også lagt ut på hjemmesiden.

Både Forsvarsdepartementet og Forsvaret har tildelt midler til organisasjoner som arbeider for synliggjøring, ivaretakelse, anerkjennelse og tilrettelegging for veteraner. Fra 2015 vil forvalting av tilskudd til dette formålet i sin helhet delegeres til Forsvaret. Hensikten er at ordningen skal bli mer helhetlig forvaltet, og enklere, i tråd med målsettinger for frivilligheten i regjeringsplattformen. Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO) og Veteranforbundet SIOPS, som til nå har mottatt tilskudd fra Forsvarsdepartementet, vil derfor fra 2015 motta tilskudd kun fra Forsvaret.

Posten foreslås redusert nominelt med 16,8 mill. kroner. Den reelle nedgangen er på 7,0 mill. kroner.

Nasjonalt opplysningskontor i tilfelle krig og annen væpnet konflikt

I tråd med Genèvekonvensjonene III og IV av 12. august 1949 om hhv. behandling av krigsfanger og beskyttelse av sivile i krigstid, samt Tilleggsprotokoll I av 1977 til Genèvekonvensjonene, har statspartene en plikt til å opprette og drifte et nasjonalt opplysningskontor. Dette skal opprettes straks etter fiendtlighetens åpning eller okkupasjon, og skal motta og videresende opplysninger om krigsfanger og beskyttede personer som befinner seg i statens makt. Norges Røde Kors har siden 2007 påtatt seg dette ansvaret på vegne av Norge gjennom en avtale med Forsvarsdepartementet. Det årlige tilskuddet inkluderer utgifter for å delta i møter, trening og øvelser på dette området.

Støtte til saker vedrørende 2. verdenskrig og kulturhistoriske saker

Forsvarsdepartementet tildeler midler etter søknad til saker og mindre prosjekter tilknyttet andre verdenskrig. Formålet er å gi anerkjennelse til krigsveteraner og andre som ble berørt av krigen samt å spre kunnskap om 2. verdenskrig. Det gis også under denne posten støtte til kulturhistoriske formål med tilknytning til forsvarssektorens virksomhet. Nærmere omtale av denne ordningen er tilgjengelig på Forsvarsdepartementets hjemmesider om departementets tilskuddsordninger.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter

Posten foreslås redusert nominelt og reelt med 13,4 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014.

Posten dekker Norges bidrag til driftsbudsjettene i NATO inkl. drift av kommandostrukturen, overvåkings- og kommunikasjonssystemer, herunder også driftsutgiftene knyttet til samarbeidet innenfor NATO Airborne Early Warning and Control og NATOAlliance Ground Surveillance, NATOCommunications and Information Organization og NATOSupport Organization med tilhørende programmer, øving av NATO-styrker, pensjonsutbetalinger og den fellesfinansierte delen av NATO-ledede operasjoner.

Videre dekker posten utgifter forbundet med Norges tilknytning til materiellsamarbeidet innenfor rammen av det forsvarspolitiske samarbeidet i EU samt til det flernasjonale samarbeidet innenfor strategisk lufttransport mellom ti NATO-land, Finland og Sverige – Strategic Airlift Capability.

Årsaken til reduksjon på posten er i hovedsak reduksjon av den fellesfinansierte delen av NATO-ledede operasjoner. Ved budsjetteringstidspunktet er det knyttet usikkerhet til denne posten ettersom budsjettene i NATO ikke er ferdigbehandlet, og det vil derfor kunne bli behov for å justere posten i løpet av 2015 basert på de endelige budsjettene i NATO.

Post 01 Driftsinntekter

Inntektene i 2015 gjelder brukerbetaling for internrevisjonsfunksjonen fra Forsvarets forskningsinstitutt.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert nominelt med 50,8 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2014:

Utover den reelle budsjettmessige økningen av posten med 24,0 mill. kroner kommer effekten av sektorens effektivisering på 26,3 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir økt med 50,3 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014.

Forsvarets operative hovedkvarter

Kommando og ledelse

Forsvarets operative kommandostruktur ledes av sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og utgjør forsvarssjefens utøvende operative ledd. FOH vil i 2015 videreutvikle evnen til å lede nasjonale fellesoperasjoner og utøve den tildelte operative kommandomyndighet. En hovedoppgave for FOH vil være å forsere arbeidet med det nasjonale operative planverket for forsvaret av Norge. Forutsatt at Afghanistan undertegner den bilaterale sikkerhetsavtalen med USA og statusavtalen med NATO, planlegger Norge å delta med begrensede, men prioriterte styrkebidrag i rammen av den nye operasjonen Resolute Support Mission. Her vil FOH ha en sentral rolle i ledelsen av det ev. nye bidraget.

Arbeidet med å knytte FOH nærmere opp til NATOs kommandostruktur vil også bli videreført. Bidrag til NATOs revisjon av operasjonelle forsterkningsplaner vil være et svært viktig element av dette. For Norge er det et mål at alliansen skal ha en mer tydelig rolle i nord, samt at vi aktivt bidrar til oppdatert kompetanse og situasjonsforståelse hos våre allierte.

Fellesoperativ øving og trening

Sjef FOH er tillagt ansvar knyttet til planlegging og gjennomføring av fellesoperative øvelser, og tilrettelegging for utenlandsk trening og øving i Norge. Det vil bli gjennomført flere fellesøvelser, der regjeringen legger stor vekt på at utenlandske avdelinger deltar. Disse øvelsene vil bl.a. fokusere på å opprettholde og forbedre nasjonal kompetanse i ledelse og planlegging av fellesoperative og multinasjonale operasjoner, på evne til krisehåndtering og samarbeid med nasjonale og internasjonale myndigheter.

Alliert treningssenter tilrettelegger for utenlandske enheter som trener og øver i Norge. Senteret er underlagt FOH og er lokalisert til Porsangmoen, med dedikert infrastruktur også på Åsegarden og Evenes. Virksomheten videreføres på samme nivå som i 2014. FOH arbeider aktivt for å informere allierte og partnere om egnede og tilrettelagte treningsmuligheter i Norge. Alliert treningssenter er akkreditert av NATO som Centre of Excellence for Cold Weather Operations.

Cyberforsvaret

Cyberforsvaret skal bidra til å sikre Forsvarets evne til helhetlig styring og ledelse innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Cyberforsvaret understøtter Forsvarets operasjoner hjemme og ute med å etablere, drifte, videreutvikle og beskytte samband. Forsvarets ingeniørhøgskole er en del av Cyberforsvaret. Regjeringen går inn for å heve statusen for ingeniørstudentene slik at de oppnår grunnleggende offisersutdanning gjennom sitt utdanningsløp ved skolen, og i den sammenhengen utvides utdanningen med et halvt år i 2015.

Cyberforsvaret har en viktig funksjon innenfor videreutviklingen av nettverksbasert forsvar. Dette skal bidra til effektiv informasjonsutveksling, felles situasjonsforståelse og økt tempo og presisjon i kommandokjeden. Forsvaret styrker sin evne til å operere i samvirkende nettverk, både nasjonalt og internasjonalt, med allierte styrker og partnere. For å muliggjøre denne utviklingen foreslås Cyberforsvaret styrket med 58 mill. kroner i 2015. Samtidig vil det sterke fokuset på kostnadseffektivitet i IKT-løsningene videreføres. Når nye og tidsriktige systemer innføres, vil mindre fremtidsrettede og dupliserende tjenester utfases.

Forsvarets sanitet

Forsvarets sanitet (FSAN) yter helse- og veterinærtjenester til Forsvarets personell og avdelinger. FSAN skal sikre at berørt personell har betryggende sanitetsstøtte før, under og etter militære operasjoner nasjonalt og i utlandet.

I 2015 videreføres oppbygningen av robusthet og tilgjengelighet i FSANs kapasiteter både på kompetanse- og materiellsiden. Satsing på FoU-aktiviteter rettet mot personell før, under og etter militære operasjoner videreføres.

Forsvarets høgskole

Forsvarets høgskole (FHS) skal levere utdannings- og kursvirksomhet til forsvarssektoren og sivil sektor med hovedfokus på utvikling og formidling av militærfaglig kjernekompetanse, sikkerhetspolitikk samt samfunnssikkerhet og beredskap. Fokus på samfunnssikkerhet og beredskap i kursporteføljen forsterkes i 2015.

Forsknings- og utviklingsvirksomheten ved FHS skal understøtte og styrke kvaliteten på utdanningen, samt bidra til å gi forsvarssektoren og samfunnet for øvrig relevant kunnskap om forsvars- og sikkerhetsfaglige spørsmål. FHS har et fagansvar innenfor gender og vil etablere og videreutvikle utdanningsprogram for alle nivådannende utdanninger i Forsvaret. Institutt for forsvarsstudier sluttfører i 2015 et flerårig bokprosjekt om forsvarsomstillingen i Norge 1990–2014, og et tobindsverk om Forsvarsdepartementets historie 1814–2014.

For 2015 videreføres oppdrag knyttet til vernepliktige og vervede mannskaper i form av karriereveiledning, individuelt tilpasset kompetanseheving, jobb- og karrierekurs samt studiepoenggivende emner i førstegangstjenesten.

Forsvarets spesialstyrker

Regjeringen etablerte 1. januar 2014 Forsvarets spesialstyrker som en egen driftsenhet i Forsvaret på kapittel 1720, jf. Stortingets behandling av Innst. 490 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Samtidig ble felles ledelse av driftsenheten opprettet på kapittel 1721. Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK/HJK) har endret navn til Forsvarets spesialkommando (FSK).

Forsvarets spesialkommando viderefører sin aktivitet i Rena leir, samt på Vealøs i Horten. Marinejegerkommandoen videreføres på Haakonsvern orlogsstasjon, samt med en enhet for styrkeproduksjon, trening og øving av maritime spesialstyrker ved Ramsund. Ramnes skyte- og øvingsområde skal videreføres som treningsområde for spesialstyrkene og deres allierte samarbeidspartnere, samt for andre avdelinger med relevante treningsbehov.

Personellet består hovedsakelig av befal og vervede mannskaper som rekrutteres fra hele Forsvaret. En mindre andel vernepliktige mannskaper vil tjenestegjøre ved spesialstyrkeenhetene, primært for å utgjøre et rekrutteringsgrunnlag for den vervede andelen. Regjeringen foreslår å styrke budsjettet i 2015 bl.a. for å rekruttere kvinner til operative stillinger i Forsvarets spesialkommando og etablere en kvinnelig jegertropp. Erfaringer har vist at kvinnelige soldater og rådgivere er en viktig ressurs i spesialstyrkeoperasjoner for dialog med kvinner og for å oppnå innflytelse hos samarbeidspartnere på en kulturelt respektfull måte. Spesielt selekterte og trente kvinner vil derfor styrke den operative evnen gjennom å øke handlingsrommet og valgalternativene i spesialoperasjoner.

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2014.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker driftsutgifter for ledelsen av driftsenheten Forsvarets spesialstyrker, som ble opprettet 1. januar 2014. Posten foreslås økt nominelt med 1,7 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Driftsutgifter for de taktiske avdelingene i Forsvarets spesialstyrker posteres under kapittel 1720. Dette for å ivareta helt nødvendig skjerming av gradert informasjon om Forsvarets spesialstyrker, i overensstemmelse med gjeldende lov- og regelverk.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2014:

Den budsjettmessige bevilgningen til posten videreføres på samme reelle nivå som for saldert budsjett 2014.

Overordnede oppgaver

Ledelsen for Forsvarets spesialstyrker legger til rette for en enhetlig utvikling av spesialstyrkene og styrker evnen til helhetlig prioritering og ressursbruk innenfor driftsenheten. Driftsenheten vil samordne virksomheten og ha ansvaret for styrkeproduksjon og støttevirksomhet i de to avdelingene. Sjefen for enheten vil ha fagmyndighet innenfor området spesialoperasjoner, og forsvarsgrenene vil være representert i staben. Kapitlet er budsjettert med 33 årsverk i virksomhetsledelsen. Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen skal ivareta beredskap for nasjonale militære oppgaver og internasjonale oppdrag, samt på anmodning kunne yte bistand til justissektoren ifm. kontraterroroperasjoner. Nasjonal beredskap for kontraterror skal videreføres som i dag, med minimum to nærmere definerte enheter fra to forskjellige geografiske steder.

Organisasjon og styrkestruktur

Ledelsen for driftsenheten vil fortsatt være lokalisert i eksisterende infrastruktur på Akershus festning. Sjef Forsvarets spesialstyrker skal ha ansvar for at investering i og drift av eiendom, bygg og anlegg vurderes helhetlig innenfor spesialstyrkedomenet. Dette arbeidet vil koordineres med generalinspektøren for Hæren og generalinspektøren for Sjøforsvaret. Spesialstyrkenes infrastruktur vil videreutvikles i 2015.

Personell, utdanning og kompetanse

Forsvarets spesialstyrker vil videreføre øving og trening med allierte og partnere, både i Norge og utlandet. Dette vil forbedre den nasjonale evnen til å respondere på krisesituasjoner i nordområdene samtidig som alliert trening bidrar til å forberede allierte styrker på operasjoner i dette området. Operativt samvirke og samtrening med allierte vil prioriteres.

Personellet i spesialstyrkene vil fortsatt rekrutteres fra hele Forsvaret og skal opprettholde sin forsvarsgrenvise tilknytning. Ansvaret for nivådannende utdanning og karriereutvikling skal fortsatt ligge til de respektive generalinspektørene for forsvarsgrenene.

Sjefen for spesialstyrkene vil koordinere og samhandle nært med generalinspektørene.

Øvelser og trening vil favne de oppgaver spesialstyrkene skal løse, inkl. støtte til justissektoren, bl.a. gjennom årlige kontraterrorøvelser. For sistnevnte er det vesentlig at øvelser ivaretar tverrsektorielt samvirke innenfor overordnet ledelse, kommando og kontroll og operativ utøvelse, i den hensikt å bidra til styrket beredskap for ivaretakelse av sivil og militær samfunnssikkerhet.

Samtrening mellom spesialstyrkene, fellesoperative ressurser i Forsvaret samt politiet forventes videreført på om lag samme nivå som i 2014.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 6,0 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Utover den reelle budsjettmessige økningen av posten med 8,5 mill. kroner kommer effekten av sektorens effektivisering på 0,7 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir økt med 9,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014.

Regjeringen foreslår en fortsatt styrking av det forebyggende sikkerhetsarbeidet i 2015 i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren, jf. Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Budsjettet for 2015 til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er foreslått styrket slik at NSM skal være bedre i stand til å varsle og koordinere håndtering av alvorlige dataangrep, gjennomføre flere årlige tilsyn, styrke arbeidet med objektsikkerhet og videreutvikle og fortsatt styrke kompetansemiljøene i forebyggende sikkerhet.

Arbeidet med å styrke NSMs rolle som det ledende nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet i Norge videreføres i 2015.

Forsvarsdepartementet har i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet handlingsplaner og satt i gang tiltak basert på anbefalinger fra prosjektet «Evaluering og videreutvikling av NSM». Disse vil bidra til å danne grunnlag for den videre utviklingen av NSM

I samarbeid med Forsvarets sikkerhetsavdeling etablerte NSM et kurssenter for forbyggende sikkerhet i 2014. Kurssenteret vil bli videreutviklet i 2015.

Overordnede oppgaver

Regjeringen legger vekt på å styrke arbeidet med forebyggende sikkerhet og IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssektorene. NSM er nasjonal fagmyndighet for forebyggende sikkerhet og skal bidra til å sikre nasjonale og samfunnsmessige verdier mot sikkerhetstruende virksomhet.

NSM understøtter Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet i deres ansvar på IKT-sikkerhetsområdet. I denne rollen skal NSM vedlikeholde og løpende formidle et helhetlig IKT-risikobilde, samt identifisere og foreslå nasjonale tiltak og krav på området.

Gjennom funksjonen Norwegian Computer Emergency Response Team (NorCERT) har NSM ansvar for å varsle og koordinere håndteringen av alvorlige dataangrep mot offentlige og private virksomheter som har kritiske samfunnsfunksjoner. Dette innebærer samhandling med sektorvise responsmiljøer, enkeltvirksomheter, andre lands tilsvarende funksjoner og internasjonale organisasjoner.

Post 01 Driftsinntekter

NSMs inntekter består i hovedsak av næringslivets tilskudd til drift av NorCERT, konferanseavgifter og refusjon av utgifter som dekkes av andre etater.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 81,8 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Den reelle budsjettmessige økningen av posten medfører at handlingsrommet på posten blir økt med 41,7 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Økningen skyldes i hovedsak økte utgifter til bonusordning for avdelingsbefal.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2014:

Forsvarsstaben

På vegne av forsvarssjefen har Forsvarsstaben gjennomførings- og oppfølgingsansvaret for de oppdrag etaten pålegges av Forsvarsdepartementet. Forsvarsstaben bidrar også til å ivareta evnen til helhetlig gjennomføring, styring og oppfølging av Forsvarets operative virksomhet.

I 2015 vil Forsvarsstaben vektlegge tiltak for å realisere målsettingene gjeldende langtidsplan har satt for Forsvaret i tråd med Forsvarsdepartementets iverksettingsbrev for planperioden. Forsvaret fokuseres ytterligere på å videreutvikle den operative evnen, bl.a. gjennom det langsiktige, strategiske arbeidet med kompetansereformen. Øvrige sentrale områder vil være videre effektivisering, forbedring av styrings- og kontrollmekanismer, forsvarlig forvaltning samt videreutvikling av Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem.

Arbeidet med å ivareta Forsvarets ansvar for oppfølging av personell fra internasjonale operasjoner fortsetter. Tiltakene i regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge», jf. Innst. 298 S (2008–2009) til St.meld. nr. 34 (2008–2009) videreføres, og det er iverksatt en oppfølgingsplan til denne for perioden fra 2014–2017.

Avdelinger under Forsvarsstaben

Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) skal videreutvikles til et kraftfullt kompetansesenter innenfor HR-området i Forsvaret. FPVS videreutvikles inntil videre med delt lokalisering som i dag på Hamar og i Oslo. FPVS vil forberede innføring og implementering av HR-relaterte endringer som følger av Kompetansereformen, og vil i 2015 starte implementering av allmenn verneplikt for kvinner født i 1997.

For øvrige fellesinstitusjoner under kapitlet vil aktiviteten i hovedsak videreføres på 2014-nivå.

NATO-stillinger

NATOs kommandostruktur, styrkestruktur og støtteorganisasjon har gjennomgått betydelige endringer, samtidig som alliansens operative ambisjonsnivå er høyt og fortsatt under utvikling som følge av de siste hendelser internasjonalt.

En rekke endringer vil fortsatt finne sted også på utsiden av NATOs kommandostruktur, herunder i NATO Communication and Information Agency, Science and Technology Organization og ifm. innføringen av den nye kapabiliteten Alliance Ground Surveillance.

Vurderinger i forhold til reaksjonsevne pågår innenfor både kommandostrukturen og styrkestrukturen. Norge bidrar i den nye kommandostrukturen, styrkestrukturen og støtteorganisasjonene med godt kvalifisert personell, på et nivå som er tilpasset de forventninger som stilles til Norge.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten er flyttet til kapittel 1719, post 21, jf. Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014).

Post 70 Renter låneordning

Posten gjelder utgifter til rentestønad for å dekke differansen mellom utlånsrenten i Befalets låneordning og markedsrenten samt utbetalinger av garantiansvar. Posten foreslås tilført 3,0 mill. kroner i 2015 grunnet endret finansielt behov.

Post 71 Overføringer til andre

Tilskudd til Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner og Veteranforbundet SIOPS – Skadde i internasjonale operasjoner, vil i sin helhet bli overført til Forsvaret fra 2015. Det foreslås derfor at utgiftene fra og med 2015 bevilges på kapittel 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben, (ny) post 71 Overføringer til andre. Det henvises for øvrig til omtale under kapittel 1719, post 71.

Post 01 Driftsinntekter

Korrigert for priskompensasjon foreslås posten videreført på samme nivå som i saldert budsjett for 2014.

Post 70 Renter låneordning

Det forventes ingen inntekter på posten i 2015.

Post 90 Lån til bolig

Det forventes ingen inntekter på posten i 2015.

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2014.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 25,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2014. Reelt er det en budsjettmessig økning knyttet til innfasingen av nye fregatter og korvetter, vedlikehold og kompensasjon for økt CO₂-avgift for drivstoff.

Innfasingen av Sjøforsvarets moderniserte struktur gir et svært moderne og styrket sjøforsvar med betydelig operativ slagkraft og økt evne til tilstedeværelse i nord.

Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2014:

Utover den reelle budsjettmessige økningen av posten med 44,1 mill. kroner kommer effekten av sektorens effektivisering på 10,7 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir økt med 54,8 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2014.

Overordnede oppgaver

Sjøforsvaret skal styrkeprodusere og stille maritime kapasiteter til beredskap og innsats nasjonalt og i utlandet i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Sjøforsvarets kapasiteter skal bidra til suverenitetshevdelse, utøve myndighet og støtte opp om ivaretakelsen av norske interesser. Tilstedeværelse av Sjøforsvarets styrker bidrar til å skape stabilitet, troverdighet og forutsigbarhet, og er viktig for den daglige maritime sikkerhet i norske havområder. Det planlegges med en aktivitet i Nord-Norge på om lag 30 pst. av den nasjonale seilingsaktiviteten i Sjøforsvaret.

Gjennom trening og deltakelse i øvelser, nasjonalt og i utlandet, bygges kompetanse for effektivt å utnytte Sjøforsvarets kapasiteter i løsning av gitte oppgaver, selvstendig eller i samarbeid med andre. Det planlegges med en fregatt og to Skjold-klasse korvetter til NATOs stående maritime styrke for seks måneder. Det planlegges videre med et mineryddefartøy til NATOs stående minerydderstyrke for to perioder à fire måneder. For hele 2015 planlegges det med deltakelse i NATOs Response Forces Pool med et Ro-Ro-fartøy, et mineryddefartøy samt et eksplosivryddelag. En minedykkerenhet er innmeldt til denne styrkebrønnen for seks måneder av året. Videre er det innmeldt et mindre antall offiserer innenfor NATO Coordination and Guidance for Shipping. Den samlede øvings- og seilingsaktiviteten i Sjøforsvaret planlegges i stort videreført på 2014-nivå.

Organisasjon og styrkestruktur

Sjøforsvaret har de siste årene gjennomgått en betydelig fornyelse og modernisering. De ulike avdelingene i Sjøforsvaret utfyller hverandre godt. Sjøforsvarets struktur og organisasjon videreføres.

Fregattene kan allerede løse de fleste forutsatte oppdrag, og kapasiteten vil øke ytterligere etter hvert som maritime helikoptre og nye sjømålsmissiler innfases. Korvettene er i 2015 operative med nye sjømålsmissiler og militær satellittkommunikasjon. Oppdatering av undervannsbåter fortsetter i 2015.

Minedykkerkommandoen og Kystjegerkommandoen videreføres. Et nytt logistikkfartøy planlegges levert innen utgangen av 2016, jf. Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Når det nye fartøyet er på plass, vil fleksibiliteten og utholdenheten i Sjøforsvarets styrkestruktur øke ytterligere.

Personell, utdanning og kompetanse

Sjøforsvaret vektlegger å gjøre besetningene i Marinen mer robuste for å kunne opprettholde kontinuerlig tilstedeværelse i nasjonale- og internasjonale operasjoner. Samtidig vektlegger Sjøforsvaret å opprettholde kompetanseproduksjonen ved Sjøforsvarets skoler for å kunne bemanne fartøyene iht. vedtatt struktur.

Arbeidet med å beholde og re-rekruttere personell innenfor de sjømilitære kritiske kompetanseområdene fortsetter. Mange tiltak er planlagt og iverksatt, men det vil ta tid å se effekten. Det er likevel noen tiltak som er iverksatt, som vil gi størst umiddelbar virkning. Dette er økte kvoter og inntak på Sjøforsvarets skoler, med den hensikt å møte fremtidens behov for befal. Videre er det gjennomført ekstra yrkestilsetting av teknisk befal for å avhjelpe et akutt behov i undervannsvåpenet. Sjøforsvaret søker å gi personellet og deres familier størst mulig forutsigbarhet i tjenesten, og tiltaket har bidratt til dette. På sikt vil det bidra til bedre kompetansedekning.

Sjøforsvaret arbeider kontinuerlig for å modernisere og optimalisere sin utdanningsvirksomhet for å bidra til å sikre en fremtidsrettet kompetansestruktur for egen forsvarsgren og resten av sektoren. Dette innebærer en samordning av Sjøforsvarets utdanningsinstitusjoner mellom de ulike nivåene. Den grunnleggende befalsutdanningen ved Sjøforsvarets befalsskole flyttes til KNM Harald Haarfagre, ved Stavanger. Da blir rekruttutdanning, utskrevet befalsutdanning og grunnleggende befalsutdanning integrert i en enhet. Dette vil gi en mer effektiv bruk av ressursene og bedre kvalitet i utdanningen.

Arbeidet knyttet til likestilling samt holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Sjøforsvaret. Ambisjonen er at de gode holdninger og den profesjonalitet som gjennomgående preger operativ virksomhet også fullt ut skal prege forvaltningsområdet.

Sjøforsvaret har etablert et eget veterankontor med fokus på veterantiltak i Sjøforsvaret, samt videreutvikling av interne systemer for ivaretakelse av personellet, herunder å forbedre utnyttelsen av Sjøforsvarets egne erfaringer med ivaretakelse av personell.

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført reelt sett på samme nivå som i saldert budsjett for 2014.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 169,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2014. Budsjettet foreslås vesentlig styrket for å sikre tilstrekkelig aktivitet og grunnlag for å kunne videreutvikle operativ evne i en kritisk omstillingsfase, spesielt rettet mot innfasing av nye kampfly og driftssetting av nye maritime helikoptre. Norge vil i 2015 motta to F-35 kampfly som stasjoneres i USA for treningsformål. Lynx-helikoptrene tas ut av tjeneste i 2014. Forsvaret har så langt mottatt fem NH90-helikoptre. Et sjette helikopter er planlagt levert primo 2015. Disse vil ha en varierende grad av operativ status, og skal i samarbeid med Kystvakten utføre kystvaktoperasjoner fra land og på fartøy. Regjeringen skjerper helikopterberedskapen for Bell 412 både på Rygge og Bardufoss. Det er foreslått bevilget 32,6 mill. kroner til tiltaket. Det er nylig oppdaget sprekkdannelser i flykroppen på kampflyet F-16. Det er behov for ytterligere kartlegging før man har sikker informasjon. Problemet har også oppstått hos flere av våre allierte som bruker samme flytype. Dette medfører midlertidige, fredsmessige begrensninger på materiellet og vil kunne medføre redusert antall flytimer i 2015. Forsvaret vurderer, i samarbeid med allierte, flere løsninger.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2014:

Utover den reelle budsjettmessige økningen av posten med 216,7 mill. kroner kommer effekten av sektorens effektivisering på 9,0 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir økt med 225,7 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014.

Overordnede oppgaver

Virksomheten i Luftforsvaret vil også i 2015, og årene fremover, være preget av nødvendige og omfattende endrings- og moderniseringsprosesser som følger opp de vedtak som ble fattet av Stortinget under behandlingen av ny langtidsplan, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) «Et forsvar for vår tid». Den videre omstillingen mot et kraftig styrket og mer slagkraftig luftforsvar vil være både kompleks og krevende, med betydelige endringer i både struktur og organisasjon, kompetanse og kapasiteter. Dette vil også i perioder ha konsekvenser for Luftforsvarets leveranser, bl.a. i takt med flytting av virksomhet, oppbygging av ny kompetanse og innfasing av en rekke nye og forbedrede kapasiteter, spesielt nye F-35 kampfly. I omstillingsperioden vil det så langt det er mulig bli prioritert å minimere effektene på Luftforsvarets leveranser, der de operative hensynene vil vektlegges i den konkrete tidsfasingen av ulike tiltak, i tråd med Stortingets føringer.

Luftforsvarets hovedoppgave er å styrkeprodusere luftmilitære kapasiteter til Forsvarets styrkestruktur samt stille styrker på beredskap for luftovervåking, myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse, nasjonalt og i utlandet, i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Deler av den luftoperative strukturen er tilgjengelig på kort varsel for operasjoner hjemme og ute.

Norge har i perioden fra mai til og med august 2015 tatt på seg å bidra med fire F-16 kampfly til NATOs Air Policing oppdrag over Baltikum. C-130J vil bidra med transport av gods og personell i inn- og utland.

Luftforsvaret viderefører oppdrag innenfor ressurs- og miljøoppsyn over havområdene samt søke- og redningsoperasjoner. Støtte til maritim kontraterrorberedskap videreføres.

Trening og øving i Luftforsvaret i 2015 vil opprettholde evnen til å løse oppdrag i nordområdene, herunder evnen til maritim luftovervåking og håndtering av ev. krenkelser av norsk territorium på en troverdig måte, samtidig som understøttelse av operasjoner i utlandet har høy prioritet. Regjeringen viderefører kampflysystemene og maritime overvåkingsfly på tilsvarende nivå som i saldert budsjett for 2014.

Organisasjon og styrkestruktur

Bredden av dagens kapasiteter i Luftforsvaret vil i 2015 være om lag på samme nivå som i 2014.

F-16-strukturen skal videreføres som kampflysystem gjennom oppgraderinger frem til de nye F-35-kampflyene innfases. Antallet F-16 i strukturen vil gradvis reduseres mot endelig utfasing.

Innfasingen av de nye maritime NH90-helikoptrene, som skal understøtte Kystvakten og Fridtjof Nansen-klasse fregattene, fortsetter i 2015. Opptrening og bruk av de første helikoptrene vil prioriteres til bruk ved de helikopterbærende fartøyene i Kystvakten. Operativ testing og evaluering av NH90-helikoptrene blir gjennomført ved Bardufoss flystasjon. NH90 vil fra 2015 gradvis bli innført for bruk i Kystvakten.

Allerede påbegynte oppgraderinger av de maritime patruljeflyene P-3 fortsetter i 2015.

Luftkommando- og kontrollstrukturen skal moderniseres og videreutvikles. Dette må ses i sammenheng med NATOs plan for integrasjon av det moderne og enhetlige kommando- og kontrollsystemet Air Command and Control System (ACCS). Luftforsvarets stasjon Sørreisa er forutsatt dimensjonert for å ivareta kontroll- og varslingstjenestene døgnkontinuerlig. I tråd med Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012), skal det etableres et nasjonalt luftoperasjonssenter i tilknytning til Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan ved Bodø. Nasjonalt luftoperasjonssenter ble etablert som eget organisasjonselement underlagt generalinspektøren for Luftforsvaret i 2014. Operasjonssenteret vil videreutvikles i takt med innføringen av nye kampfly. Styrkeproduksjonen i nasjonalt luftoperasjonssenter i Bodø skal ivareta forutsetningen om nødvendig seighet og redundans for kontroll og varsling, som ligger til grunn for Stortingets vedtak. Denne skal begrense seg til en minimumsløsning.

137 Luftving på Rygge er nedlagt, og felles ledelse av alle militære helikoptre, inkludert redningshelikoptre, er underlagt 139 Luftving på Bardufoss. Dette ble gjennomført 1. august 2014, og Stortinget vil på egnet måte bli orientert om utviklingen av støtte- og basefunksjonene ved samtlige helikopterdetasjement underlagt Bardufoss flystasjon, jf. Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Den operative helikoptervirksomheten vil opprettholdes på samme nivå ved alle detasjementene.

Luftforsvarets rekruttutdanning videreføres på Madla, ved Stavanger, i samarbeid med Sjøforsvaret.

Som en oppfølging av Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) «Et forsvar for vår tid», skal Luftforsvaret i 2015 fortsette arbeidet med å forberede de struktur- og organisasjonsendringene som er vedtatt gjennomført i langtidsperioden. Deriblant anskaffelse av nye kampfly med tilhørende baseløsning på Ørland og etableringen av en fremskutt operasjonsbase på Evenes.

Moderniseringen av Luftforsvaret med etablering av en ny basestruktur, innfasing av nye kampfly og utfasing av F-16 vil være krevende for Luftforsvarets øverste ledelse.

Flyttingen av generalinspektøren for Luftforsvaret med tilhørende stab og inspektorater fra Rygge til Reitan, planlegges gjennomført i 2020, når hoveddelene av omstillingen i Luftforsvaret er ferdig.

Det legges opp til at 332 skvadron med F-16 vil bli flyttet fra Bodø til Ørland i løpet av 2015.

Flyttingen av NASAMS luftvern fra Bodø, og baseforsvarskapasitet fra Bodø og Rygge, til Ørlandet fortsetter i 2015.

Kampflyberedskap, Quick Reaction Alert (QRA), med F-16 vil skje fra Bodø så lenge F-16 skal ha denne rollen. Når F-35 overtar QRA-rollen, skal dette skje fra Evenes. Forsvaret og Forsvarsbygg tilpasser sine planer knyttet til endringene i tidsplanene.

Regjeringen legger vekt på at omstillingen i Luftforsvaret gjøres effektivt, med forutsigbarhet for personellet, innenfor rammen av Stortingets beslutninger.

Personell, utdanning og kompetanse

Hovedutfordringene knyttet til personell, utdanning og kompetanse i Luftforsvaret vil være å tilrettelegge for en vellykket omstilling av forsvarsgrenen. Kompetanserisikoen og nødvendige tiltak vurderes kontinuerlig av Luftforsvaret. I den sammenheng vektlegges det at eksisterende og ny kompetanse skal styres mot vedtatte endringer beskrevet i langtidsplanen.

For å oppnå balanse på personellområdet vektlegger Luftforsvaret tiltak for å styrke rekruttering og evne til å beholde den nødvendige kompetansen. Det vil bli lagt særskilt vekt på tiltak for å beholde konkurranseutsatt kompetanse. I tillegg skal Luftforsvaret fortsette å utvikle sitt samarbeid med sivile utdanningsetater for å bedre rekrutteringen til teknisk grunnutdanning.

Innfasing av karriere- og tjenestegjøringsplaner i Luftforsvaret er et viktig element for å gi økt forutsigbarhet og trygghet for personellet og deres familier. Luftforsvarets skoler ivaretar det grunnleggende utdanningsbehovet til sentrale deler av Luftforsvaret, inkl. Redningshelikoptertjenesten.

Luftforsvaret vil kontinuerlig modernisere og optimalisere sin utdanningsvirksomhet for å bidra til å bygge en fremtidsrettet kompetansestruktur. Iht. Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid» vil Luftforsvaret på noen områder, i større grad enn tidligere, trekke på sivil kompetanse, eksempelvis innenfor styrings- og forvaltningsområdet.

Arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Luftforsvaret. Ambisjonen er at forvaltningsområdet fullt ut skal preges av de gode holdninger og den profesjonalitet som gjennomgående preger operativ virksomhet.

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført reelt sett på samme nivå som i saldert budsjett for 2014.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 23,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2014. Reelt styrkes budsjettet med 27,5 mill. kroner i 2015, i tråd med langtidsplanen.

Aktivitetsnivået i Heimevernet videreføres i 2015 sammenlignet med 2014 for innsatsstyrkene og områdestrukturen. Regjeringen legger, i tråd med langtidsplanen, opp til ytterligere styrking av kompetansegivende kurs og befalstrening i 2015. Det høye trenings- og øvingsnivået på 90 pst. i innsatsstyrkene opprettholdes, og utvalgte tropper i innsatsstyrkene øker antall treningsdager inntil 30 dager i året. Heimevernet vil ved dette få økt operativ evne i 2015.

Nedenfor følger endringer som gir faktisk endring sammenlignet med saldert budsjett 2014.

Utover den reelle budsjettmessige økningen av posten med 27,5 mill. kroner kommer sektorens effektivisering på 3,7 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir økt med 31,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2014.

Overordnede oppgaver

Heimevernet har et landsdekkende ansvar med hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter som bidrag til nasjonal krisehåndtering. Distriktsstabene inngår i den nasjonale kommandostrukturen og skal i denne rollen ivareta et territorielt ansvar på vegne av Forsvarets operative hovedkvarter, herunder sivilt-militært samarbeid på lokalt og regionalt nivå. Videre skal Heimevernet ivareta andre typer spesielle oppdrag, som forsterket grensevakt, styrkebeskyttelse, sikring av nasjonale styrker og mottak av allierte forsterkninger.

Heimevernet utgjør en betydelig ressurs for det sivile samfunnet med bl.a. sin lokalkunnskap og desentraliserte struktur, og kan etter anmodning og basert på tydelige ansvarsforhold og roller, yte bistand til sivile myndigheter iht. bistandsinstruksen. I tillegg til sine militære oppgaver skal Heimevernet kunne bistå politiet og ha en hurtig og utholdende evne til å støtte det sivile samfunnet lokalt basert på det moderniserte totalforsvarskonseptet.

Organisasjon og styrkestruktur

Heimevernet videreføres med en ramme på totalt 45 000 personell i innsatsstyrkene og i områdestrukturen. Heimevernet skal fortsatt være mobiliseringsbasert og organisert i elleve distrikter med tilhørende staber. Innsatsstyrkene tilpasses et nivå på om lag 3 000 personell. Styrkene vil ha høy reaksjonsevne. Områdestrukturen bygges opp mot 42 000 personell innen utgangen av 2016. Dette er i tråd med en tydeligere vektlegging av lokal og regional samfunnskontakt.

Generalinspektøren for Heimevernet videreføres på Terningmoen. Heimevernets skole- og kompetansesenter videreføres på Dombås og skolens befalsutdanning på seks måneder videreføres på Porsangmoen.

Utdannings- og kompetansesentret for sjøheimevernet videreføres i Bergen. Den maritime kompetansen og sjøheimevernets styrkestruktur videreføres ved utvalgte heimevernsdistrikter. Luftheimevernet inngår i områdestrukturen og videreføres som en integrert del av baseforsvaret på enkelte av Luftforsvarets operative baser, men kan i tillegg også nyttes til å løse det samme oppgavespekter som styrkene i landheimevernet.

Personell, utdanning og kompetanse

Produksjon av befal og menige i forsvarsgrenene skal også tilfredsstille Heimevernets behov for personell i den operative strukturen. Kompetanseutvikling for styrkestrukturen i HV videreføres ved egne utdanningsinstitusjoner og gjennomføres som kurs, trening og øvelser.

Minimum 62 pst. av HV-områdene vil gjennomføre årlig trening i 2015 og samtlige områder vil gjennomføre befalstrening. Trening av innsatsstyrkene ble styrket i 2014 med økt trening av utvalgte tropper i innsatsstyrkene. Dette tiltaket fortsetter i 2015.

Ordningen med at soldater som står i HVs styrkestruktur kan delta i forsvarsgrenenes styrkebidrag på frivillig basis til internasjonale operasjoner videreføres.

Arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i HV. HVs ambisjon er ytterligere å forbedre de gode holdninger og profesjonalitet som preger både operativ virksomhet og forvaltning.

HV viderefører tiltakene iht. handlingsplanen for personell før, under og etter internasjonale operasjoner.

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2014.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 77,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Utover den reelle budsjettmessige økningen av posten med 37,7 mill. kroner kommer effekten av sektorens effektivisering på 8,5 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir økt med 46,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014.

E-tjenesten er regulert ved lov av 20. mars 1998 nr. 11 om etterretningstjenesten. Oppgavene omfatter innsamling av relevant og oppdatert etterretningsinformasjon og gjennomføring av analyser til støtte for utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, samt å opprettholde et godt situasjonsbilde som grunnlag for norske myndigheters beslutninger. For å kunne løse disse oppgavene, i tillegg til å støtte forsvarsplanleggingen og norske styrker som deltar i operasjoner i utlandet, har E-tjenesten blitt styrket de senere årene. Norges sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste er underlagt forsvarssjefen, og støtter både militære og sivile myndigheter med informasjon og vurderinger, innenfor rammene av etterretningstjenesteloven.

E-tjenesten skal holde Forsvarsdepartementet og andre departementer orientert om relevante endringer i den militære og politiske situasjonen i norsk interesseområde. Bidrag til kampen mot internasjonal terrorisme, trusler i det digitale rom og spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjør videre en sentral del av E-tjenestens aktiviteter.

For å ivareta oppdragene som er tillagt tjenesten vektlegges høy faglig kompetanse tilpasset det nye trusselbildet, samt videreutvikling av tjenestens tekniske nivå og evne til å prosessere store mengder informasjon. Det sammensatte og til dels uklare trusselbildet, sammen med den raske teknologiske utviklingen, vil også i fremtiden utfordre kravene til en moderne og effektiv tjeneste med god tilgang til relevant informasjon fra utenlandske samarbeidspartnere. Dette gjør det nødvendig å iverksette og videreføre tiltak for å modernisere tjenesten.

Radarsystemet Globus i Vardø er et samarbeidsprosjekt mellom USA og Norge. Det er besluttet at det skal gjennomføres et prosjekt for å forlenge radarsystemets levetid. Arbeidene vil gjennomføres frem til og med 2020.

Det er etablert et felles kontraterrorsenter med bemanning fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og E-tjenesten. Senteret har en leder fra PST og en nestleder fra E-tjenesten, og bemannes gradvis opp. Kontraterrorsentret er etablert i lys av behovet for økt operativt samarbeid og bedret informasjonsutveksling mellom E-tjenesten og PST innenfor grenseoverskridende terrorisme, samt oppfølgingen av 22. juli-kommisjonens rapport, jf. Meld. St. 21 (2012–2013).

Samarbeidet mellom PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og E-tjenesten vil videreutvikles i 2015. Det utarbeides en årlig risiko- og trusselvurdering for samfunnssikkerheten, som vil bli videreført.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert nominelt med 150,6 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Posten styrkes med 7,2 mill. kroner bl.a. for oppbyggingen av Forsvarets evne til å planlegge og lede operativ logistikk. Dette skjer gjennom å sikre tilstrekkelig kapasitet ved Nasjonal logistikkommando som er under oppbygging. Slik det er lagt til grunn i gjeldende langtidsplan, skal FLO fortsette arbeidet med å effektivisere interne prosesser og skal i 2015 frigjøre 100,0 mill. kroner for bruk til prioriterte oppgaver.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2014:

Utover den reelle budsjettmessige reduksjonen av posten med 92,8 mill. kroner kommer effekten av sektorens effektivisering på 100,0 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten øker med 7,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014.

Overordnede oppgaver

Hovedoppgavene til FLO er å ivareta eierskapsforvaltning av materiell, utføre vedlikehold, levere forsyningstjenester for Forsvaret samt fremskaffe materiellkapasiteter gjennom investeringsprosjekter over kapittel 1760. Sjef FLO ivaretar på vegne av forsvarssjefen rollen som fagmyndighet for logistikk og har ansvaret for forvaltningen av Forsvarets materiell.

FLO leverer logistikktjenester til øvrige deler av Forsvaret på bakgrunn av inngåtte leveranseavtaler. Av en budsjettert omsetning i 2015 på 5,33 mrd. kroner er 3,26 mrd. kroner budsjettert over leveranseavtalene. Dette er i hovedsak tungt vedlikehold og forsyningstjenester i direkte tilknytning til den daglige styrkeproduksjonen i Forsvaret, og dekkes gjennom horisontal samhandel mellom FLO og ansvarlige for andre kapitler. FLO skal også forvalte og ivareta logistikkberedskap iht. forsvarsjefens operative krav og har ansvar for avhending av materiell.

FLO er premissleverandør i logistikkprosessene og har en viktig rolle i det videre fornyings- og effektiviseringsarbeidet.

Organisasjon og styrkestruktur

FLO er organisert i sju divisjoner: Landkapasiteter, Maritime kapasiteter, Luftkapasiteter, IKT-kapasiteter, Felleskapasiteter, Vedlikehold og Forsyning. Sjef FLO støttes av FLO stab og en egen investeringsstab.

FLO skal i 2015 fortsette arbeidet med effektivisering av egen organisasjon for ytterligere å forbedre kvalitet og leveringsevne. Egen produktivitet skal økes for fortsatt å være en konkurransedyktig logistikkleverandør for Forsvaret. Forsvarets behov for logistikk og forvaltningstjenester skal ivaretas bl.a. i samarbeid med andre offentlige aktører, næringslivet og andre land når dette et totaløkonomisk lønnsomt og effekten bidrar til operativ evne.

Arbeidet med å innføre Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem fortsetter. Det skal fortsatt arbeides for å redusere gjennomføringstiden i materiellanskaffelsesprosjektene.

Organisasjonen skal tilpasses i samsvar med de struktur- og organisasjonsendringene som gjøres i andre deler av Forsvaret. FLO skal støtte Forsvarets styrkeproduksjon, styrkeoppbygging og operasjoner.

Oppsettingsansvaret for Vertslandsstøttebataljonen og ivaretakelsen av strategisk sjø- og lufttransport videreføres.

I tråd med Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012), har det blitt etablert et taktisk ledelseselement for logistikk, sanitet og vertslandsstøtte. En Nasjonal logistikkommando er etablert i FLO, og vil være en kadreorganisasjon for Forsvarets operative hovedkvarter. Ved høynet beredskap vil kadren kunne forsterkes.

Personell, utdanning og kompetanse

FLO vil i 2015 arbeide målrettet for å rekruttere nødvendig kompetanse for å kunne innfase og drifte nytt materiell, da det planlegges anskaffelser i størrelsesordenen 100 mrd. kroner de neste åtte årene. Det vil være et økende behov for blant annet ingeniørkompetanse innenfor luftmateriell.

Økt bruk av prestasjonsbasert logistikk og prestasjonsbaserte avtaler, krever en styrking innenfor de merkantile og juridiske fagområdene. Disse kompetanseområdene blir også viktige når FLO i kommende perioder skal knytte seg tettere til sivil industri og i større grad samarbeide med sivile bedrifter.

Det vil i 2015 være et fortsatt fokus på å ivareta personellet før, under og etter internasjonale operasjoner. Videre vil arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivå i FLO, rettet mot å sikre en profesjonell og forsvarlig ivaretakelse av organisasjonens aktiviteter og leveranser.

Post 01 Driftsinntekter

Som en følge av en redusert inntektsprognose på 26,3 mill. kroner og en priskompensasjon på 3,4 mill. kroner foreslås posten nominelt redusert med 22,9 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker gjennomføringskostnader til materiellanskaffelsesprosjekter i Forsvaret og gjenspeiler den prosjektporteføljen som til enhver tid er godkjent og under gjennomføring. Posten foreslås redusert nominelt med 33,8 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Reelt er posten økt 15,7 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2014:

Utover den reelle budsjettmessige økningen av posten med 15,7 mill. kroner kommer effekten av effektiviseringen på 0,1 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir økt med 15,8 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014.

Post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel

Posten dekker de nasjonale utgiftene knyttet til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge og prefinansiering av NATO-prosjekter når dette er nødvendig. Posten er reelt økt med 28,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Økningen skyldes i hovedsak utbetalinger i tilknytning til gjennomføring av prosjektet Air Command and Control System (ACCS) på Sørreisa.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til investeringer i materiell til Forsvaret, unntatt nye kampfly med baseløsning og flernasjonale investeringsprogrammer i NATO. Posten omfatter også utgifter til forsknings- og utviklingsaktiviteter og Concept, Development and Experimentation-aktiviteter. I tillegg omfatter posten utgifter til bidrag til markedsføring av norskprodusert materiell som Forsvaret anvender eller planlegger å anskaffe, herunder markedsføring overfor utenlandske myndigheter og bidrag fra Forsvarets personell med brukerinnsikt og som referansekunder. For å kunne opprettholde og videreutvikle den vedtatte forsvarsstrukturen er det viktig at Forsvaret har et kontinuerlig fokus på gevinstrealisering i virksomheten. Investeringsmidler kan også nyttes til tiltak for å redusere driftskostnader, øke produktiviteten eller forbedre kvaliteten på leveranser innenfor vedtatt struktur og ambisjonsnivå.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har en egen FoU- og investeringsportefølje inkludert i posten. NSMs FoU-aktiviteter skal rettes mot utvikling av sikkerhetstiltak for å bedre sikkerhetstilstanden i samfunnet. FoU-aktivitetene vil i hovedsak være rettet mot økt kompetanse om forebyggende sikkerhet, utvikling av forebyggende IKT-sikkerhetstiltak, hendelseshåndtering og objektsikkerhet.

Posten foreslås reelt redusert med 1 441,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2014 som i hovedsak er nyttet under kapittel 1761 Nye kampfly med baseløsning.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2014:

Utover den reelle budsjettmessige reduksjonen av posten med 1441,5 mill. kroner kommer effekten av effektiviseringen på 0,9 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir redusert med 1440,6 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel

Posten dekker utgifter til NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. For autoriserte prosjekter forskutteres utgifter på grunnlag av prognoser for forbruk. Utgiftene refunderes fra NATO og inntektsføres på kapittel 4760, post 48.

Posten foreslås reelt økt med 54,3 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Økningen skyldes i hovedsak prosjektet Air Command and Control System (ACCS) med installasjoner på Sørreisa.

Leveransen av ACCS til ARS Sørreisa startet i 2013 og vil være den største utgiften på posten frem til ferdigstillelse i 2016.

Post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

Posten dekker Norges tilskudd til de fellesfinansierte investeringene i NATO. Posten foreslås reelt redusert med 3,1 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Norges utgifter til NATOs investeringsprogram for sikkerhet forventes å ligge omtrent på samme nivå i 2015 som i 2014. Utbetalingene er avhengig av den totale fremdriften i prosjektene i alle NATOs medlemsland og kan i liten grad påvirkes av Norge.

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2014.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, inntekter

Posten foreslås reelt økt med 54,3 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Posten gjelder refusjoner fra NATO ifm. NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Inntektene blir justert hvert år ift. fremdrift og forbruk i autoriserte prosjekter. Inntektene på post 48 er i hovedsak knyttet til refusjon av utgifter på kapittel 1760, post 48. Refusjon fra NATO på prosjekter som er prefinansiert over kapittel 1760, post 44, vil også bli inntektsført på kapittel 4760, post 48. Økningen skyldes i hovedsak prosjektet Air Command and Control System (ACCS) med installasjoner på Sørreisa.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker gjennomføringskostnader for programmet som skal anskaffe nye kampfly med baseløsning og som er knyttet til den daglige driften av programmet, nasjonale våpenutvikling (APEX-ammunisjon og JSM) og deltakelse i det flernasjonale programmet. Posten foreslås reelt økt med 29,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2014 grunnet høyere aktivitet.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til investeringer i nye kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Stortinget sluttet seg ved behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) til at det skal anskaffes inntil 52 F-35 kampfly. Posten foreslås reelt økt med 2 161,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2014 grunnet fremdrift i prosjektets anskaffelsesvirksomhet.

Det påløper programrelaterte utgifter utover de direkte utgifter til anskaffelsen av F-35 med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Dette er utgifter til deltakelse i produksjonsavtalen for F-35 som i 2015 vil beløpe seg til om lag 135 mill. kroner.

Kampflyporteføljen (post 45)

I løpet av budsjettåret kan det bli nødvendig å endre leverings- og betalingsplaner som følge av den usikkerhet som alltid vil være til stede i den årlige gjennomføringen av investeringer. Oversikten over kontrakter og utbetalinger i 2015 er derfor basert på estimat, og vil kunne bli justert gjennom budsjettåret. Kostnadsbildet for kampflyanskaffelsen eller kostnadsrammen for det enkelte prosjekt oppjusteres årlig ift. den faktiske priskompensasjonen på kapittel 1761, post 45. Regjeringen legger til grunn at endringer i økonomisk omfang for prosjektene som følge av priskompensasjon og valutaendringer ikke krever særskilt godkjenning av Stortinget, og de omtales derfor ikke ytterligere.

Kampflyanskaffelsen – gjennomføring av hovedleveransen

I tråd med den leveranseplanen som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013), ber regjeringen i denne proposisjonen om fullmakt til å bestille seks F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester med forventet levering i 2019. Disse flyene vil komme i tillegg til de 16 F-35 kampfly som Stortinget allerede har gitt fullmakt til å bestille.

Forventet behov for økte bestillingsfullmakter knyttet til denne anskaffelsen er 6,9 mrd. kroner. Denne økningen kommer i tillegg til økningene knyttet til gjennomføringen av JSM trinn 3 gitt i Innst. 278 S (2013–2014), jf. Prop. 98 S (2013–2014), på 3,8 mrd. kroner for utviklingen og 1,1 mrd. kroner for integrasjonsarbeidene. Av denne kostnaden er om lag 4 mrd. kroner forventet kostnad for de seks flyene. De resterende kostnader fordeler seg mellom anskaffelse av andre reservedelspakke beregnet på deployering, ytterligere anskaffelser av ALIS-utrustning (IT-utrustning for understøttelse av F-35 flyene) samt investeringene nødvendig for å etablere Norges andel av Norway Italy Re-Programming Laboratory (NIRL). Usikkerhetsavsetningen totalt for programmet øker fra 4,3 mrd. kroner (som inkluderer usikkerhetsavsetningen for JSM utvikling trinn 3) til 4,9 mrd kroner som følge av den foreslåtte fullmakten til å bestille ytterligere seks F-35 med tilleggsutstyr og tjenester. Fullmaktsbehovet gjelder for hele kamflyanskaffelsen. Fordi det nå settes flere fly og mer utstyr i bestilling, uten at noe foreløpig er levert, vil behovet for usikkerhetsavsetninger øke. Bestilling i 2015 av seks fly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester, og med levering i 2019, ligger innenfor de estimatene som ligger til grunn for den forventede kostnaden som det ble orientert om i Prop. 1 S (2012–2013).

For leveranser av fly er det iht. bestillingsprosedyrene nedfelt i avtalen mellom partnernasjonene, behov for innmelding og bekreftelse av bestilling fire år før leveranse. Dette medfører at for fly som skal leveres i 2020, må bestilling foretas i 2016. Regjeringen legger derfor opp til å komme tilbake til Stortinget med anmodning om fullmakt til bestilling av ytterligere seks F-35 kampfly for leveranse i 2020, i budsjettproposisjonen for 2016.

Leveranseplanen legger til grunn at Norge vil motta seks fly hvert år fra 2017 til 2024.

Den endelige kampflyanskaffelsen skal ligge i et intervall på 42–48 kampfly, i tillegg kommer de fire flyene til treningsformål. Endelig beslutning om de siste seks kampflyene vil tas etter at de første 42 kampflyene i hovedleveransen er bestilt.

Kampflyanskaffelsen – status og fremdrift

Stortinget har så langt gitt fullmakt til anskaffelse av 16 F-35 med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Dette ble gjort gjennom behandlingen av Innst. 441 S (2010–2011) til Prop. 110 S (2010–2011), Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013) og Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). De fire første flyene, som er til treningsformål i USA, forventes levert med to fly i 2015 og to fly i 2016. Av de seks første flyene i hovedanskaffelsen vil tre fly komme til Norge i 2017, mens tre fly vil benyttes som treningsfly i USA så lenge konverteringsutdannelsen av norsk personell foregår.

16 fly er satt i bestilling og kontrakter for de ti første flyene er inngått. Iht. den flernasjonale produksjons- og oppfølgingsavtalen skal de første kontraktene for deler med lang leveringstid inngås tre år før forventet leveringsdato, mens hovedkontrakten for de enkelte fly inngås to år før forventet leveringsdato for flyene.

Alle de norske flyene vil anskaffes gjennom kontrakter med fast enhetspris. Dette innebærer at produsenten Lockheed Martin, basert på det totale antall årlige innmeldte bestillinger, gir Joint Program Office (JPO) en enhetspris pr. fly. Enhetspris forventes å bli redusert etter hvert som produksjonstallet øker til optimalt produksjonsvolum. Den forventede kostnadsutviklingen og anskaffelsesplanen Norge har lagt til grunn, reflekterer dette og innebærer at enhetsprisen pr. fly Norge anskaffer vil være synkende etter de første bestillingene, før den sannsynligvis stabiliserer seg. Det er i den oppdaterte usikkerhetsanalysen identifisert usikkerhet knyttet til de årlige produksjonsvolumene av fly som kan få konsekvens for enhetsprisene

Utvikling og integrasjon av bremseskjerm for bruk på F-35 er en del av kontrakten for anskaffelsen av de to første norske flyene. Dette medfører at bremseskjerm skal være tilgjengelig for bruk på alle fly som anskaffes av Norge.

Anskaffelsens prisjusterte omfang er totalt 67,9 mrd. kroner.

Kategori 1-prosjekter – nye prosjekter for godkjenning eller endring av omfang

Forsvarsdepartementet legger ikke frem nye kategori-1 prosjekter under kapittel 1761 for godkjenning eller endring av omfang i denne proposisjonen.

Kategori 1-prosjekter – status og fremdrift

Joint Strike Missile

Joint Strike Missile (JSM) utvikling trinn 2 ble avsluttet høsten 2013. Ved behandlingen av Innst. 278 S (2013–2014), jf. Prop. 98 S (2013–2014), sluttet Stortinget seg til gjennomføring av JSM utvikling trinn 3.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Posten ble opprettet ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2012–2013), jf. Prop. 1 S (2012–2013), for å synliggjøre utgifter til eiendom, bygg og anlegg for etablering av hovedbase for de nye kampflyene på Ørland og fremskutt QRA-base på Evenes. Bevilgningen i 2015 vil bli benyttet til å videreføre nødvendige planprosesser, forberede og videreføre arbeid med grunnerverv, innløsning og støytiltak samt videreføre arbeidet med de enkelte byggeprosjektene.

Prosjektet for etablering av et nytt skvadronsbygg for F-35 på Ørland ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 234 S (2013–2014) til Prop. 84 S (2013–2014). Dette byggeprosjektet har et grensesnitt mot flere andre investeringsprosjekter på den nye kampflybasen. Regjeringen vil i løpet av 2015 komme tilbake til Stortinget med forslag om godkjenning av byggeprosjekter for den nye kampflybasen på Ørland. I den forbindelse planlegger Forsvarsdepartementet med en ekstra investeringsproposisjon i 2015 for å sikre at tilstrekkelig infrastruktur står klar på Ørlandet for å motta de første F-35 kampflyene høsten 2017.

Forskning og utvikling

Utgiftene forbundet med Forsvarsdepartementets forsknings- og utviklingsaktiviteter knyttet til nye kampfly med baseløsning dekkes over kapittel 1761, post 45. En vesentlig del av forsknings- og utviklingsaktivitetene er direkte knytte til gjennomføringen av materiellprosjekter og våpenutvikling. Aktivitetenes innretning og omfang følger derfor av de investeringsbeslutninger som treffes.

Saker til informasjon

Industrisamarbeid i kampflyprogrammet

Regjeringen legger stor vekt på opprettholdelsen og videreutviklingen av samarbeidet mellom norsk og amerikansk industri knyttet til anskaffelsen av nye F-35 kampfly. Målsettingen for samarbeidet er over tid å sikre nasjonal verdiskapning av samme størrelsesorden som flyenes anskaffelseskostnad. Denne kostnaden utgjør om lag halvparten av rammen for hele F-35 programmet.

I samarbeid med norsk industri har Forsvarsdepartementet gjennom mange år arbeidet for å etablere et langsiktig industrisamarbeid med USA. Det er krevende for norsk industri å få adgang til det amerikanske forsvarsmarkedet. Dette gjelder også F-35-programmet, bl.a. fordi industrien i de øvrige partnernasjonene kun får konkurrere om utvalgte komponenter og delsystemer som i betydelig grad bestemmes av de amerikanske fly- og motorleverandørene Lockheed Martin og Pratt & Whitney.

Industrisamarbeidet blant partnernasjonene har helt siden begynnelsen basert seg på prinsippet om best value, der industrien må konkurrere om oppdrag. Konseptet er valgt for å sikre lavest mulig levetidskostnad for F-35. Norges deltakelse i utviklingsfasen har gitt norsk industri anledning til å konkurrere om deleproduksjon til fly og motor, og har så langt gitt kontrakter til en verdi av om lag 2,2 mrd. kroner (368 mill. USD). Det foreligger et betydelig potensial for inngåelse av nye kontrakter med de amerikanske leverandørene etter hvert som produksjonen øker.

Forsvarsdepartementet har, som allerede orientert om i Prop. 73 S (2011–2012), etablert et eget program for å bidra ytterligere til å styrke norsk industris konkurransekraft inn mot utvikling og produksjon av delkomponenter spesifikt til F-35. Programmet har en varighet på fire år (2012–2015) og en samlet økonomisk ramme på 50 mill. kroner. Pr. 1. august 2014 var det gitt tilsagn om ca. 33 mill. kroner fordelt på 9 bedrifter.

Stortinget har ved behandlingen av Prop. 98 S (2013–2014) gitt sin tilslutning til gjennomføring av JSM utvikling trinn 3. Dette vil medføre at deltakelsen fra norsk industri i programmet utvides betydelig. Anslagsvis vil om lag 60 norske bedrifter bli involvert som underleverandører til Kongsberg Defence Systems.

Også 25 mm kanonammunisjon (APEX) fra Nammo er sikret integrering i utviklingsfasen av F-35.

Det er således lagt et godt grunnlag for at kampflyanskaffelsen over tid skal kunne møte den samlede målsettingen om nasjonal verdiskapning. Totalt anslås det å foreligge et potensial for norsk industri på 60–70 mrd. kroner over hele levetiden til F-35. Lockheed Martin og Pratt & Whitney har presentert industrielle muligheter for produksjon til F-35 for om lag 36 mrd. kroner over flyets levetid. Dette forutsetter at norsk forsvarsindustri fortsetter å være konkurransedyktig. I tillegg anslår Kongsberg Defence Systems et salgspotensial for JSM på 20–25 mrd. kroner, mens Nammo vurderer et salgspotensial for APEX på 10 mrd. kroner. Langsiktigheten i en så stor anskaffelse, den meget skarpe og omfattende konkurransen med andre lands forsvarsindustri, forsterket av det betydelige fokuset på kostnader, gjør at det fortsatt knytter seg usikkerhet til dette anslaget.

Også når det gjelder understøttelse av F-35, foreligger det betydelige industrielle muligheter. Sammen med de europeiske partnerne arbeider Forsvarsdepartementet med å få på plass samarbeidsløsninger for understøttelse i Europa. Det er en målsetting at norsk industri skal være med å konkurrere om fremtidige vedlikeholdsoppdrag til partnerskapet. Oppstart av hovedanskaffelsen allerede i 2017 bidrar til å styrke norske bedrifter i en tidlig fase ovenfor Lockheed Martin og Pratt & Whitney, og på den måten styrke mulighetene for å få innpass i understøttelsen. AIM Norway SF arbeider aktivt med å posisjonere seg for å kunne konkurrere om kontrakt for vedlikehold av motoren til F-35 (F-135), og har klare ambisjoner om etablering av F-135 motordepot i Norge. Lykkes dette arbeidet, vil det bidra betydelig til å posisjonere AIM Norway SF i den fremtidige understøttelsen av F-35, og samtidig sikre en videreutvikling av kompetansen som er blitt bygd opp i foretaket.

Forsvarsdepartementet følger kontinuerlig opp status for flyets modenhet og kostnadsutvikling i tillegg til å prioritere leverandørenes oppfølging og realisering av sine industriplaner. I tillegg legger Forsvarsdepartementet stor vekt på at både JSM og APEX blir integrert i F-35.

Status i det flernasjonale F-35 programmet

Det flernasjonale F-35-programmet har samlet sett god fremdrift både for utvikling og i antall leverte fly. Det er levert over 100 fly hittil. US Air Force, US Navy og US Marine Corps så vel som Australia, Nederland og Storbritannia har mottatt sine første fly. US Marine Corps vil som første deltaker i F-35 programmet etablere initiell operativ evne med F-35 i 2015.

Av budsjettmessige årsaker har flere partnernasjoner justert tidsplanen for sine planlagte anskaffelser, og noen anskaffer et noe lavere antall fly enn opprinnelig planlagt. Samtidig er det flere nye land som har bekreftet at de vil anskaffe F-35, og flere som planlegger å anskaffe F-35. Samlet planlegges det fortsatt med en total produksjon av mer enn 3 000 fly i tre versjoner.

Status etablering av Programmeringslaboratorium

Som orientert om i Prop. 1 S (2012–2013) må det etableres et felles programmeringslaboratorium i USA for å utvikle data som skal holde flyets avionikk oppdatert. Norge og Italia har gått sammen om å etablere et felles programmeringslaboratorium, Norwegian Italian Re-Programming Laboratory. Denne vil etableres ved Eglin AFB i USA og forventes å være klar ila. 2019.

Felles bestilling av flyanskaffelser over flere år

Det internasjonale partnerskapet undersøker for tiden mulighetene for å forhandle kontrakter som vil innebære at partnerland bestiller flyleveranser for flere år av gangen. Formålet er å redusere enhetsprisen pr. fly gjennom volumbestilling og større forutsigbarhet for produsentene. Denne fremgangsmåten avviker fra dagens praksis der det forhandles om hvert enkelt års leveranser. Regjeringen følger arbeidet og vil komme tilbake til Stortinget med mer informasjon hvis flerårige anskaffelser blir en reell opsjon for programmet.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 6,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2014. Reelt er det en budsjettmessig økning på 4,9 mill. kroner i hovedsak knyttet til økt CO₂-avgift.

Kystvakten har god kapasitet og fartøystrukturen kan løse hele spennet av oppgaver. Ivaretakelsen av Kystvaktens oppgaver må ses i sammenheng med Forsvarets øvrige kapasiteter som etterretning og overvåking, herunder maritim luftovervåking. Fartøystrukturen består av ni fartøy i Ytre kystvakt og seks fartøy i Indre kystvakt. Kystvakten vil i 2015 disponere 15 fartøy. Aktivitetsnivået vil bli redusert hva gjelder Ytre kystvakt på grunn av omfattende vedlikehold, men det er foretatt en omprioritering av midler fra innleid luftovervåkning til en økning i seiling for den Indre kystvakten i 2015. Samlet sett videreføres Kystvaktens operative aktivitet i hovedsak på samme nivå som i 2014.

Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2014:

Overordnede oppgaver

Kystvaktens hovedfunksjon er suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. Kystvaktens aktivitet prioriteres til de nordlige havområdene.

For fiskeriene har Kystvaktens bidrag til ressursforvaltningen betydning for kontroll gjennom effektiv overvåking, relevant tilstedeværelse og jevnlige og målrettede inspeksjoner i områder med fangst og fiske. «Nasjonal strategisk risikovurdering», utarbeidet av fiskeridirektøren, gir rammer for og prioritering av innsats og ressurskontroll knyttet til fiskeriene. Kystvakten prioriterer tiltak mot overfiske i Barentshavet, dumping av fisk, uregistrerte landinger og problemer knyttet til bi-fangst. I tillegg gir Kystvakten viktige bidrag til redningsberedskap, sjøsikkerhet, oljevernberedskap og andre sivile oppgaver. Kystvakten vil fortsatt bidra til den nasjonale beredskapen gjennom deltakelse i kystberedskap og aksjonsledelse.

Organisasjon og styrkestruktur

Kystvaktens struktur, med felles taktisk ledelse av fartøyene fra Sortland, videreføres i 2015. Innfasingen av nye maritime helikoptre innebærer at de helikopterbærende fartøyene vil få et betydelig dekningsområde. For å forbedre Kystvaktens evne til overvåking vil Forsvaret starte flyging fra land tidlig i 2015, og fra fartøy medio 2015. Potensialet vil imidlertid først kunne utnyttes fullt ut når alle helikoptrene er innfaset og operative. Fem av fartøyene som opererer i kystnære farvann er utstyrt med mindre, hurtiggående patruljefartøy for å øke fleksibilitet og rekkevidde, samt redusere reaksjonstiden ved hendelser.

Det vises videre til kapittel 1760, hvor planlagte investeringsprosjekter for en videre modernisering av Kystvakten omtales. En ev. fornyelse av fartøystrukturen vil gi en flåte av multi-rolle fartøy med betydelig bedre egenskaper og kapasiteter enn fartøyene som erstattes. Dette gjelder i særlig grad overvåkingskapasitet, kommunikasjonsmuligheter og mobilitet. Disse evnene vil forsterkes ytterligere ved innfasing av maritime helikoptre. De helikopterbærende fartøyene vil fortsatt bli prioritert mht. opptrening og bruk av helikoptrene.

Moderniseringen medfører at Forsvarets og Kystvaktens primære oppgaver innenfor suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i havområdene under norsk jurisdiksjon også i fremtiden kan ivaretas på en god måte.

Personell, utdanning og kompetanse

Sjøforsvarets utdanningssystem ivaretar også Kystvaktens personellbehov. Det foregår styrt utveksling av personell mellom Kystvakten og andre deler av Sjøforsvaret. Kystvakten må innenfor utdanning, trening og øving ses i sammenheng med kapittel 1732 Sjøforsvaret. Kystvakten opplever ikke i like stor grad som øvrige deler av Sjøforsvaret utfordringer forbundet med personellavgang. Utdanning, trening og øving vil også i 2015 rettes mot å videreutvikle kompetansen med tanke på å håndheve norsk jurisdiksjon og løse Kystvaktens øvrige oppgaver.

Det gjennomføres jevnlig øvelser for å opprettholde en tilfredsstillende kompetanse til løsning av oppdrag i fredstid, og for beredskap ved kriser og krig nasjonalt og i utlandet. Derfor deltar, og bidrar, Kystvakten i fellesoperative øvelser og annen trening med enheter i og utenfor Forsvaret.

Arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Kystvakten. Ambisjonen er at gode holdninger og profesjonalitet skal prege all virksomhet.

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført reelt sett på samme nivå som i saldert budsjett for 2014.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert nominelt med 119,7 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Dette er en teknisk endring og vil ikke ha noen innvirkning på aktiviteten til redningshelikoptertjenesten. Reduksjonen skyldes lavere aktivitet i prosjektet Sea King 2020. Dette er et omfattende vedlikeholds- og modifiseringsprogram for dagens Sea King-redningshelikoptre som ble iverksatt i 2013 og som skal pågå frem til 2020. Programmets hensikt er å skaffe reservedeler for å sikre en forutsigbar og god beredskap og tilgjengelighet i perioden frem til nye redningshelikoptre er innfaset. Innkjøp av reservedeler har vist seg å være mer utfordrende enn forventet. Utgiftene til Redningshelikoptertjenesten fordeles etter en fastlagt fordelingsnøkkel mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet, og er formalisert i en driftsavtale. Dette innebærer for 2014 at Justis- og beredskapsdepartementet dekker i underkant av 90 pst. av de budsjetterte utgiftene til operativ og teknisk drift, mens Forsvaret dekker resterende drift. I tillegg kommer utgiftene knyttet til utdanning av personellet, som i sin helhet dekkes av Forsvaret.

Oppdrag og organisering

Luftforsvaret utdanner, trener og bemanner nødvendige besetninger for å sikre en tilfredsstillende redningshelikoptertjeneste. Tolv Sea King-helikoptre er organisert i 330-skvadronen administrativt underlagt 139 Luftving på Bardufoss, og støtter redningstjenesten på permanent basis. Hovedoppgaven for 330-skvadronen i fredstid er å utføre søke- og redningsoppdrag så hurtig og sikkert som mulig.

I tillegg til tilstedevakt for ivaretakelse av redningstjeneste skal helikoptrene også i 2015 inngå i statens luftambulansetjeneste. De inngår også i den nasjonale beredskapen ved å ha kontinuerlig beredskap gjennom hele året for å støtte innsetting av militære og sivile kapasiteter ifm. krisehåndtering i norske områder på land og til havs. Maritim kontraterrorberedskap videreføres med eksisterende systemer.

Faglig og budsjettmessig ansvar for tjenesten tilligger Justis- og beredskapsdepartementet som setter krav til beredskap og tilgjengelighet. Justis- og beredskapsdepartementet fastlegger, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, rammene for bruk av 330-skvadronen til luftambulansetjenester.

Søke- og redningsoppdrag innenfor norsk myndighetsområde utføres etter oppdrag fra hovedredningssentralene. Det samme gjelder for luftambulanseoppdrag. Militære oppdrag utføres etter oppdrag fra Forsvarets operative hovedkvarter og koordineres ved behov med hovedredningssentralene eller Justis- og beredskapsdepartementet.

Forsvaret støtter også Justis- og beredskapsdepartementets fremskaffelsesprosjekt for nye redningshelikoptre med 17 prosjektmedarbeidere.

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarets inntekter på kapitlet vil balanseres mot de utgifter som belastes Justis og beredskapsdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert nominelt med 281,2 mill. kroner. Reelt er posten redusert med 263,6 mill. kroner, i hovedsak grunnet endret behov ifm. tilbaketrekning av norske styrker fra Afghanistan. De frigjorte midlene nyttes i sin helhet til å styrke driften innenfor prioriterte områder i forsvarssektoren i tråd med forutsetningene i langtidsplanen.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2014:

Overordnede målsettinger

Deltakelse med militære bidrag i operasjoner i utlandet er et sentralt element i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og tjener flere målsettinger. For det første demonstrerer det vilje til å ta medansvar for stabilitet og sikkerhet i konfliktrammede områder. Videre tjener det norsk sikkerhet ved å hindre at konflikter sprer seg og utvikler seg til trusler i våre nærområder. Det bidrar dessuten til å støtte opp om FN, til å opprettholde et godt samarbeid med sentrale NATO-allierte og nærstående partnerland, og til å styrke andre viktige internasjonale institusjoner.

Afghanistan

I tråd med nedtrappingsprosessen for NATOs International Security Assistance Force (ISAF)-operasjon har de norske styrkene over de siste årene blitt konsentrert til ett geografisk område. Den norske tilstedeværelsen i Nord-Afghanistan ble avsluttet sommeren/høsten 2014 og innsatsen er nå kraftsamlet i Kabul-området. Det vil fortsatt være behov for rådgivning, opplæring og assistanse til de afghanske sikkerhetsstyrkene og sikkerhetsministeriene. Spesialstyrkebidraget, som utgjør hovedelementet i den norske innsatsen, er et meget godt utgangspunkt for en ev. videreføring av norsk deltakelse i den nye NATO-operasjonen Resolute Support Mission (RSM). En forutsetning for etablering av RSM er at Afghanistan undertegner den bilaterale sikkerhetsavtalen med USA og statusavtalen med NATO. Hovedoppgaven fremover vil være rådgivning og opplæring av den afghanske spesialpolitienheten i Kabul, den såkalte Crisis Response Unit 222, og General Command Police Special Unit. Norge stiller også med andre mindre personellbidrag, som stabsoffiserer til kommandostrukturen i RSM og mentorer ved den afghanske Hærens offisers-akademi utenfor Kabul. Deltakelse i operasjoner i utlandet bidrar til å utvikle Forsvarets operative evne, herunder evnen til samvirke med allierte og andre samarbeidspartnere. Styrkeproduksjon til flernasjonal krisehåndtering og bidrag til NATO er utfordrende. Særlig logistikk, sambandsstøtte og sanitet er nødvendige, men sårbare kapasiteter. Det vil også i 2015 være fokus på å tilpasse vilkårene for personell i operasjoner i utlandet, slik at tjenesten er attraktiv og innebærer minst mulig belastning for personellet og deres familier. Fokuset på arbeidet innenfor holdninger, etikk og ledelse i internasjonale operasjoner videreføres.

Bidrag til FN-operasjoner

Det tas sikte på å videreføre deltakelsen i FN-operasjonen United Nations Multidimensional Integrated Stabilisation Mission in Mali i 2015. Det norske bidraget støtter opp under operasjonens evne til å beskytte sivile, FN-personell og ivareta stabiliserings- og fredsbevarende oppgaver. Regjeringens budsjettforslag legger videre opp til at Norge viderefører deltakelsen i FN-operasjonen United Nations Mission in South Sudan på tilsvarende nivå som i 2014. Denne operasjonen har en viktig rolle i å bidra til beskyttelse av sivile. Regjeringen legger også opp til at Norge deltar på tilsvarende nivå som i 2013 i United Nations Truce Supervision Organization i Midtøsten og viderefører bidraget med stabsoffiserer til den internasjonale observatørstyrken Multinational Force and Observers i Sinai. Norge fortsetter i tillegg å bekle stillingen som styrkesjef i United Nations Peacekeeping Force in Cyprus, samt et mindre antall stabspersonell i samme operasjon. Forsvarsdepartementet vurderer fortløpende behovet for å stille med ytterligere militære bidrag i FNs fredsoperasjoner.

Balkan

Norges bidrag til NATO på Balkan planlegges videreført på 2014-nivået, men med mulighet for tilpasninger på basis av endrede behov og prioriteringer. I tillegg til stabspersonell i Kosovo, bidrar Norge med personell til NATOs hovedkvarter i Sarajevo (Bosnia-Hercegovina). Det er også aktuelt å bidra med personell i andre NATO-strukturer på Balkan, særlig innenfor forsvars- og sikkerhetssektorreform.

Deltakelse i flernasjonale stående beredskapsstyrker

Forberedelser, trening og øvelser forut for deltakelse i flernasjonale beredskapsstyrker, som NATOs reaksjonsstyrke (NATO Response Force) og den nordiske stridsgruppen (Nordic Battle Group), dekkes innenfor styrkeprodusentenes driftskapitler. En eventuell innsetting av styrkene forutsetter nasjonal politisk behandling. Det vil i den forbindelse også tas stilling til finansiering.

NATOs reaksjonsstyrke (NRF)

Norge har meldt inn kapasiteter til NATOs Immediate Reaction Force (IRF). Det planlegges med en fregatt og to Skjold-klasse korvetter til NATOs stående maritime styrke for seks måneder. Det planlegges videre med ett mineryddefartøy til NATOs stående minerydderstyrke for to perioder à fire måneder. Disse stående styrkene inngår i IRF. Det planlegges også med at Telemark bataljon skal stå på NRF beredskap til det 1. tysk-nederlandske korps hele året, samt med enkelte støtteelementer og stabsoffiserer til brigadehovedkvarteret. Dessuten skal et mindre antall offiserer stå på beredskap til fellesoperativt logistikkhovedkvarter og til det polske spesialstyrkehovedkvarteret hele året.

Norge har meldt inn kapasiteter til NATOs Response Forces Pool (RFP). For hele 2015 planlegges det med et Ro-Ro-fartøy, et mineryddefartøy samt et eksplosivryddelag til denne styrkebrønnen. En minedykkerenhet planlegges for seks måneder av året. Videre planlegges det med et mindre antall offiserer innenfor NATO Coordination and Guidance for Shipping for hele året. I tillegg planlegges det med seks F-16 kampfly til RFP for seks måneder av året.

Luftkontroll i Baltikum

NATOs air policing-oppdrag i Baltikum er forlenget frem til 2018. Fra mai til og med august i 2015 vil Norge bidra med fire F-16 kampfly til dette oppdraget.

Den nordiske stridsgruppen

Norge vil delta i den nordiske stridsgruppen (Nordic Battle Group) på beredskap for EU i første halvår 2015. Bidraget vil bestå av inntil 70 personer.

Ivaretakelse av personell før, under og etter operasjoner i utlandet

Det er i 2015 avsatt 1,5 mill. kroner til uavhengig tilsyn av Forsvarets helsetjenester i utlandet. Mellomlanding for alle kontingenter ved hjemkomst etter endt tjeneste videreføres.

Kjønnsperspektiv i internasjonale operasjoner

Kvinner rammes hardt i dagens konflikter, og blir ofte utsatt for målrettede angrep. Siden FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet, har man fra norsk side arbeidet for å fremme kvinners deltakelse i freds- og sikkerhetsspørsmål. Forsvaret skal også legge vekt på forebygging og håndtering av seksualisert vold i væpnet konflikt i tråd med sikkerhetsrådsresolusjon 1820 (2008).

Vektlegging av genderperspektivet i alle typer oppdrag og operasjoner betyr at dette skal innarbeides i utdanning, trening, øving, og operasjonsplanlegging. Det er derfor viktig å styrke kompetansen på dette området i Forsvaret.

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført på samme nivå som i saldert budsjett for 2014.

Post 01 Driftsutgifter

Kapitlet omfatter Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon, herunder Forsvarets musikk, Forsvarets museer og Forsvarets kommandantskap. Posten foreslås redusert nominelt med 2,5 mill. kroner i 2015. Reduksjonen gjelder bl.a. bortfall av tildelingene til Grunnlovsjubileet og Norsk militær tattoo siden disse aktivitetene ikke gjennomføres i 2015.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2014:

Den reelle budsjettmessige reduksjonen av posten er på 8,3 mill. kroner slik at handlingsrommet på posten blir redusert ift. saldert budsjett for 2014.

Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon

Avdelingen skal forvalte Forsvarets tradisjon og historie, og koordinerer og styrer kulturvirksomheten i Forsvaret. Kultur- og tradisjonsvirksomheten skal bidra til økt annerkjennelse og kunnskap om det moderne Forsvarets samfunnsrolle og oppdrag, samt invitere til debatt og refleksjon over aktuelle hendelser.

Planlegging og gjennomføring av tiltak og aktiviteter ved Forsvarets merkedager videreføres i 2015. Videre vil Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon ha en viktig rolle i Forsvarets bidrag til markeringene av 75-årsminnet for angrepet på Norge i 1940 og 70-årsmarkeringen for frigjøringen i 1945.

Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon vil videreutvikle samarbeidet med forsvarsgrenene.

Forsvarets kommandantskap

De nasjonale festningsverkene er viktige minnesmerker og formidlere av forsvarshistorie. Forsvarsbygg har forvaltningsansvaret og det koordinerende ansvaret for de ulike kulturelle aktiviteter og næringsvirksomhet på festningene. Kommandantene er Forsvarets stedlige representant og skal holde festningene i militær hevd, og hovedoppdraget er å representere Forsvaret lokalt ved merkedager, seremonielle og protokollære oppgaver samt å bidra i det sivil-militære kultursamarbeidet.

Oscarsborg festning vil ha en særskilt rolle i markeringen av 75-årsminnet for angrepet på Norge i 1940.

Forsvarets musikk

Forsvarets musikk består av fem profesjonelle korps som er viktige kulturbyggere gjennom sine opptredener. De interne seremonielle oppgavene i Forsvaret skal fortsatt prioriteres. Dette innebærer seremonier i forbindelse med fullført førstegangstjeneste, markeringer for personell som skal tjenestegjøre, tjenestegjør eller har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, Forsvarets minnedag og andre merkedager. I 2015 vil arbeidet med å modernisere og utvikle samarbeidet med forsvarsgrenene fortsette.

Det er iverksatt en utredning knyttet til hvordan Forsvarets musikk kan utvikles og moderniseres, slik at Forsvarets musikk fremstår som mer moderne og relevant.

Forsvarets musikk vil i 2015 være forberedt på støtte oppdrag i forbindelse med 75-årsmarkeringer av angrepet på Norge, samt 70-årsjubileet for frigjøringen 8. mai 1945. Forsvarets musikk planlegger i 2015 for Norsk militær tattoo 2016 samt Forsvarets musikks 200-årsjubileum i 2018.

Forsvarets museer

Forsvarets museumsvirksomhet har en viktig rolle som formidler av militærhistorien. Museene har dessuten en sentral rolle i å synliggjøre Forsvarets betydning i samfunnet. I 2015 vil arbeidet med å modernisere, utvikle og markedsføre formidlings- og publikumsaktiviteten ved Forsvarets museer fortsette. Det vil også bli etablert temporære utstillinger i perioden.

På Forsvarsmuseet vil det i 2015 åpnes en ny utstilling om det tyske angrepet i 1940 og en utstilling med Krigskorset som tema.

Post 72 Overføringer til andre

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur ble etablert i 1989. Stiftelsens formål er å styrke kulturell virksomhet på Akershus festning. Samarbeidet med andre kulturinstitusjoner står sentralt. Videre har stiftelsen en målsetting om å styrke kunnskapen om Norges historie og å åpne festningsområdet ytterligere for kunst og kulturutfoldelse. Støtten til stiftelsen foreslås videreført i 2015 på samme nivå som i 2014.

Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum

Som nasjonalt og internasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter utvikler og formidler Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum kunnskap om krigen 1940–1945, med særlig vekt på Nord-Norge. Støtten opprettholdes i 2015 på samme nivå som i 2014.

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2014.

Post 86 Militære bøter

Inntektene gjelder militære bøter.