2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Innledning

Stortinget vedtok den 5. desember 2008 å endre formålsbestemmelsen for barnehagen, jf. Ot.prp. nr. 47 (2007-2008) Om lov om endringer i barnehageloven (om formålet med barnehagen) og Innstillingen fra Familie- og kulturkomiteen i Innst. O. nr. 18 (2008-2009). Forslaget som ble fremmet i Ot.prp. nr. 47 (2007-2008), hadde utgangspunkt i Bostadutvalgets utredning i NOU 2007:6 Formål for framtida, Formål for barnehagen og opplæringen.

Den endrede formålsbestemmelsen vil tre i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer og lyder som følger:

§ 1 Formål:

«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.»

Norge er som stat bundet av en rekke folkerettslige avtaler (konvensjoner) om menneskerettigheter. Særlig relevante i forhold til formålsbestemmelsen i barnehageloven er konvensjonsbestemmelser om det nærmere innhold i utdanningen, barns rett til medvirkning, ikke-diskriminering, individets tanke-, samvittighets- og religionsfrihet og respekt for foreldrenes rett til å sikre at utdanning og undervisning er i tråd med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning. I NOU 2007:6 Formål for framtida er det i kapittel 8 grundig redegjort for forholdet til internasjonale menneskerettigheter, herunder betydningen disse har for barnehagene. I utredningen er det framhevet som viktig at formålsparagrafene i henholdsvis opplæringsloven og barnehageloven klart må ligge innenfor det som følger av Norges menneskerettslige forpliktelser. I stortingsbehandlingen ble dette også omtalt.

Stortingets vedtak om å endre formålsbestemmelsen i barnehageloven medfører et behov for endringer i andre bestemmelser i loven før den endrede formålsbestemmelsen trer i kraft. I NOU 2007:6 Formål for framtida pkt. 2.10.1 ble det påpekt behov for andre endringer i barnehage­loven og i Ot.prp. nr. 47 (2007-2008) pkt. 7.2 varslet departementet at man ville komme tilbake til nødvendige endringer i barnehageloven som en følge av endret formålsbestemmelse, herunder adgangen til å unnta seg og å fastsette særskilte bestemmelser om livssynsformål. Dette ble også lagt til grunn i innstillingen fra familie- og kulturkomiteen, jf. Innst. O. nr. 18 (2008-2009).

Den endrede formålsbestemmelsen vil medføre behov for endringer i forskrift om Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som departementet vil komme tilbake til på et senere tidspunkt.

2.2 Høringen

2.2.1 Høringsutsendelsen mv.

Departementet sendte høringsnotat om følgeendringer av endret formålsbestemmelse på høring 10. november 2009. Høringsfristen var 15. januar 2010.

Følgende instanser ble invitert til å avgi høringsuttalelse:

• Departementene

• Sametinget/Samediggi

• Fylkesmennene

• Kommunene

• Aktive foreldre

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

• Barnebygg AS

• Barneombudet

• Brønnøysundregistrene

• Buddhistforbundet

• Datatilsynet

• De statlige helseforetakene

• Den katolske kirke

• Den norske kirke v/Kirkerådet

• Den Norske Stats husbank

• Det Mosaiske Trossamfund

• Fagforbundet

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Foreldreutvalget for grunnskolen

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons ungdom

• Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)

• Handikappede Barns Foreldreforening

• Human-Etisk Forbund

• Høgskoler som gir førskolelærerutdanning:

• Høgskolen i Agder

• Høgskolen i Bergen

• Høgskolen i Bodø

• Høgskolen i Finnmark

• Høgskolen i Nord-Trøndelag

• Høgskolen i Oslo

• Høgskolen i Sogn og fjordane

• Høgskolen i Stavanger

• Høgskolen i Stord/Haugesund

• Høgskolen i Telemark

• Høgskolen i Tromsø

• Høgskolen i Vestfold

• Høgskolen i Volda

• Høgskolen i Østfold

• Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanningen

• IKO-Kirkelig pedagogisk senter

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI)

• Islamsk råd i Norge

• Kanvas

• Kirkens arbeidsgiverorganisasjon

• Kommunalansattes fellesorganisasjon

• Konkurransetilsynet

• Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndigheter (UDI/KIM)

• Kristent pedagogisk forbund

• KS

• Kvinnefronten

• Landsorganisasjonen for utviklingshemmede og pårørende (LUPE)

• Landsorganisasjonen i Norge

• Lederne

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Likestillingssenteret

• Longyearbyen Lokalstyre

• Nasjonalt råd for Bah`a’iene i Norge

• Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

• Norsk bygdekvinnelag

• Norges Frikirkeråd

• Norges Handikapforbund

• Norges Kvinne- og familieforbund

• Norsk helse- og sosialforbund

• Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)

• Norsk Luthersk Misjonssamband

• Norsk Montessorriforbund

• Norsk studentunion

• Norske Samers Riksforbund

• Norsk senter for barneforskning (NOSEB)

• Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

• Næringslivets hovedorganisasjon

• Private barnehagers landsforbund

• Redd barna

• REFORM- ressurssenter for menn

• Ressurssenter for pakistanske barn

• Rådet for funksjonshemmede i Nord-Trøndelag

• Rådet for funksjonshemmede i Oslo

• Samisk Høgskole- Sámi allaskuvla

• Samskipsnadsrådet c/o SiO

• Senter mot etnisk diskriminering

• Statistisk sentralbyrå

• Steinerbarnehagene i Norge

• Stiftelsen Husmødrenes barnehage i Bergen

• Studentenes Landsforbund

• Sysselmannen på Svalbard

• Sørlandet kompetansesenter

• Trygge barnehager A/S

• Tvillingforeldreforeningen

• Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

• Universitetene

• Universitets- og høgskolerådet

• Utdanningsforbundet

Høringsnotatet ble også publisert på regjeringens nettsider.

2.2.2 Innkomne høringsuttalelser

Departementet har mottatt høringsuttalelser fra følgende høringsinstanser:

• Arbeidsdepartementet

• Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte­mentet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justisdepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Sametinget

• Barneombudet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• Konkurransetilsynet

• Statistisk sentralbyrå

• Fylkesmannen i Buskerud

• Fylkesmannen i Oslo og Akershus

• Fylkesmannen i Vestfold

• Asker kommune

• Bardu kommune

• Drammen kommune

• Finnøy kommune

• Horten kommune

• Kvænangen kommune

• Meråker kommune

• Rana kommune

• Skien kommune

• Stavanger kommune

• Sunndal kommune

• Tinn kommune

• Tysvær kommune

• Trondheim kommune

• Tønsberg kommune

• Ullensaker kommune

• Ørsta kommune

• Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH)

• Høgskolen i Bodø

• Høgskolen i Oslo

• Høgskolen i Telemark

• Høgskolen i Vestfold

• Høgskolen i Østfold

• Norsk senter for barneforskning (NOSEB)

• Universitetet i Agder

• Universitets- og høgskolerådet

• Human-Etisk forbund

• IKO-Kirkelig pedagogisk senter

• Kirkerådet

• Kristent pedagogisk forum

• Norges Kvinne- og familieforbund

• Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning (OMEP) 

• Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)

• Landsorganisasjonen i Norge

• Utdanningsforbundet

2.2.3 Generelt om høringsuttalelsene

Departementet har mottatt relativt få høringsuttalelser. Få kommuner og fylkesmenn har uttalt seg. Høringsuttalelsene gir i hovedsak bred støtte til forslagene som ble fremmet i høringsnotatet. Mange av høringsinstansene som har uttalt seg, har ikke hatt merknader til forslagene som ble fremmet. Om lag 2/3 av høringsinstansene gir sin fulle tilslutning til eller har ingen merknader til forslagene. Et fåtall av høringsinstansene uttrykker skepsis til eller støtter ikke forslagene. Synspunktene til høringsinstansene omtales nærmere under omtalen av hvert forslag.