5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen foreslår å utvide virkeområdet for den differensierte arbeidsgiveravgiften med 31 nye kommuner. Det anslås å redusere statens inntekter fra arbeidsgivergiften med om lag 250 mill. kroner påløpt og om lag 165 mill. kroner bokført i 2014. For at reduksjonen i arbeidsgiveravgift over tid skal virke nøytralt for kommunene, vil regjeringen i statsbudsjettet for 2015 komme tilbake med forslag om justering av kommunenes inntektsrammer, jf. også omtale i Prop. 95 S (2013–2014) Kommuneproposisjonen 2015. Regjeringen legger ikke opp til justering av inntektsrammene for 2014.

Samtidig vil de nye sektorunntakene i ESAs retningslinjer føre til at statens inntekter øker fordi flere arbeidsgivere nå må betale full avgift av lønn mv. knyttet til de unntatte aktivitetene. På usikkert grunnlag anslås det at statens inntekter fra arbeidsgiveravgiften kan øke med om lag 600 mill. kroner påløpt om lag 405 millioner bokført i 2014.

Innføring av en fribeløpsordning vil kompensere sektorene gjennom redusert arbeidsgiveravgift. Den provenymessige virkningen anslås til om lag 225 mill. kroner påløpt og 150 mill. kroner bokført i 2014.

Beregninger fra Skattedirektoratet tyder på at en stor andel av transportforetakene vil kompenseres fullt ut gjennom fribeløpsordningen. Videre vil nettolønnsordningen direkte kompensere rederiene med 25 mill. kroner. Avgiftsøkningen for de berørte sektorene, fratrukket fribeløpsordning og nettolønn, utgjør om lag 230 mill. kroner for 2014. Arbeidsgiveravgiften er fradragsberettiget ved beregning av skatt på alminnelig inntekt. Det må derfor korrigeres for skatteverdien av fradragene for resterende kompenserende tiltak som bevilges over budsjettets utgiftsside. Etter-skatt-verdien av avgiftsøkningen utgjør dermed om lag 168 mill. kroner i 2014.

For at avgiftsøkningen skal kompenseres fullt ut, er foreslåtte bevilgninger til fylkeskommunalt kjøp av transporttjenester 44 mill. kroner og infrastrukturtiltak 124 mill. kroner, i sum 168 mill. kroner for 2014.

Kompensasjon gjennom bagatellmessig støtte og kjøp av transporttjenester kommer alle sektorer til gode uansett hvor i landet foretaket er. Kompensasjon gjennom nettolønnsordningen vil i hovedsak berøre arbeidsgivere i Nordland, Troms og Finnmark. Infrastrukturtiltakene er rettet mot de tre nordligste fylkene. Basert på anslagene slik de nå foreligger, vil Nord-Norge med regjeringens bevilgningsforslag bli kompensert fullt ut.

Forslagene vil ha administrative konsekvenser for det offentlige og arbeidsgivere. De nye sektorunntakene innebærer økte administrative kostnader for Skatteetaten til informasjon, veiledning og kontroll av arbeidsgivernes beregning og rapportering av arbeidsgiveravgift. Videre vil det føre til økt ressursbruk til endringer i arbeidsgivernes lønnssystemer og endringer i skattemyndighetenes systemer.

De nye sektorunntakene vil også berøre mange arbeidsgivere og vil øke etterlevelseskostnadene ved at alle arbeidsgivere må undersøke om de utfører sektorunntatte aktiviteter. Arbeidsgivere med blandet virksomhet må bl.a. ta stilling til om de skal etablere regnskapsmessig skille for å kunne benytte reduserts sats på lønn mv. til omfattede aktiviteter, eller unnlate å etablere et slikt skille og betale avgift med full sats av alle lønnskostnadene. Departementet antar videre at gjennomføring av et regnskapsmessig skille, herunder å sikre korrekt henføring av lønn til de ulike aktivitetene med tilhørende fordeling av andel av lønnskostnadene til de sentrale fellestjenestene, vil være ressurskrevende for arbeidsgiverne. I tillegg kommer de administrative kostnadene knyttet til bl.a. opplysningsplikt om annen støtte og om at arbeidsgiver ikke er i økonomiske vanskeligheter.

Den samlede virkningen av endringene i den differensierte arbeidsgiveravgiften på kap. 5700, post 72 Arbeidsgiveravgift, i 2014, er 132 mill. kroner påløpt og 88 mill. kroner bokført. Samlet utgjør forslagene på budsjettets utgiftsside 193 mill. kroner i 2014. Dette gjelder 44 mill. kroner på kap. 572, post 64 Skjønnstilskudd, 25 mill. kroner på kap. 909, post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, 70 mill. kroner på kap. 1320, post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m, 44 mill. kroner på kap. 1350, post 23 Drift og vedlikehold og 10 mill. kroner på kap. 1360, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold.