1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Rammer for finanspolitikken

Målene for Regjeringens økonomiske politikk er full sysselsetting, lav arbeidsledighet, en bærekraftig utvikling, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike delene av politikken må virke sammen for å oppnå dette.

Hovedoppgaven for den økonomiske politikken i 2009 og 2010 har vært å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav. Dette har vi lyktes godt med. Nedgangen i produksjon og oppgangen i arbeidsledighet har vært liten i internasjonal sammenheng.

Gitt den økonomiske situasjonen var det riktig å legge om finanspolitikken i kraftig ekspansiv retning i 2009. Finanskrisen og det påfølgende internasjonale økonomiske tilbakeslaget innebar en betydelig fare for at også norsk økonomi skulle gå inn i den sterkeste nedgangskonjunkturen på flere tiår. Også pengepolitikken ble lagt kraftig om, og det ble gjennomført omfattende tiltak for å bedre forholdene i finansmarkedene og lette tilgangen på lån for husholdninger, bedrifter og kommuner.

Den aktive finanspolitikken har brakt bruken av oljeinntekter opp på et høyt nivå, selv om tall fra statsregnskapet for 2009 viser at avstanden til 4-prosentbanen for bruk av oljeinntekter i 2009 var klart lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2010. Også for 2010 er det kommet ny informasjon om inntekter og utgifter som gir grunnlag for å redusere det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet sammenliknet med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2010. Samtidig framstår vekstutsiktene for 2010 og 2011 nå som mer normale, og situasjonen i arbeidsmarkedet ser litt lysere ut enn lagt til grunn i fjor høst.

På noen høyt prioriterte områder har Regjeringen valgt å øke utgiftene noe for å bidra til å sikre arbeidsplasser og høy sysselsetting, og til utbedring av riksveier og jernbanenettet. Mulighetene som ligger i reduserte utgiftsanslag og økte anslag for utbytter og strukturelle skatte- og avgiftsinntekter i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 er imidlertid i hovedsak benyttet til å styrke budsjettbalansen. Hensynet til pengepolitikken, kronekursen og konkurranseutsatte sektorer tilsier også en slik innretning av revisjonen av 2010-budsjettet. Også hensynet til generasjonskontrakten og langsiktig bærekraft i budsjettpolitikken tilsier at vi raskt vender tilbake til 4-prosentbanen for bruken av petroleumsinntekter.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ble bruken av oljeinntekter i Nasjonalbudsjettet 2010 anslått til 148,5 mrd. kroner i 2010, en økning på knapt 15 mrd. kroner fra 2009 og nesten 45 mrd. kroner over 4-prosentbanen. Etter dette har det kommet ny informasjon i statsregnskapet for 2009 og om den løpende økonomiske utviklingen som har betydning for tallene både for 2009 og 2010.

For 2009 anslås nå det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet til 110 mrd. kroner, som er om lag 20 mrd. kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet 2010. Nærmere 10 mrd. kroner av denne endringen skyldes økte anslag for strukturelle skatter mv., mens vel 10 mrd. kroner skyldes reduserte utgifter og økte inntekter utenom skatter.

For 2010 er anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. satt opp med 10 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2010. Dette er i hovedsak en videreføring av økningen i 2009. Videre innebærer Regjeringens forslag i denne proposisjonen at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2010 kan reduseres med ytterligere 6,6 mrd. kroner. Inntektene utenom skatter og avgifter øker med 4 mrd. kroner, i hovedsak som følge av økte utbytteinntekter, mens utgiftene reduseres med 2,6 mrd. kroner. Tidligere i år er det fremmet forslag for Stortinget om bevilgningsendringer som bidrar til å redusere utgiftene med 0,4 mrd. kroner. På denne bakgrunn kan det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2010 nå anslås til om lag 131,5 mrd. kroner, som er 17 mrd. kroner lavere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2010. Avstanden til 4-prosentbanen anslås nå til knapt 26 mrd. kroner, mens den ble anslått til nesten 45 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet 2010.

Bruken av oljeinntekter øker med vel 18 mrd. 2010-kroner fra 2009 til 2010, tilsvarende en impuls på 0,8 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. I Nasjonalbudsjettet 2010 ble budsjettimpulsen, målt ved endringene i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, anslått til 0,6 pst. Statsbudsjettet for 2010 framstår dermed nå som noe mer ekspansivt, noe som må ses i sammenheng med at underskuddet i 2009 er kraftig nedjustert. For de to årene 2009 og 2010 sett under ett er budsjettimpulsen nedjustert fra 3,6 pst. til 2,9 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2010 anslås nå til 139,6 mrd. kroner, mot 153,8 mrd. kroner i saldert budsjett. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter og dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland. Anslaget for det oljekorrigerte underskuddet omfatter i tillegg til bevilgningsendringer som fremmes for Stortinget i første halvår, oppdaterte anslag for skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge og anslag for renteutgifter på statsgjelden og renteinntekter av statens kontantbeholdning. For disse størrelsene vil det eventuelt fremmes forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2010 til høsten.

Det oljekorrigerte underskuddet er redusert med knapt 14,2 mrd. kroner fra saldert budsjett 2010, hvorav økte skatte- og avgiftsinntekter utgjør 8,1 mrd. kroner. Utenom skatter og avgifter er det siden saldert budsjett foreslått bevilgningsendringer som bidrar til å redusere det oljekorrigerte underskuddet med til sammen 7,4 mrd. kroner. Forslag som fremmes i denne proposisjonen er da medregnet. Av dette utgjør reduserte utgifter 4,0 mrd. kroner og økte inntekter 3,4 mrd. kroner. I disse tallene er også forslag til bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet medregnet. Dette gjelder bevilgningen til stønad ved arbeidsledighet, som reduseres med 940 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, og reduserte renteinntekter med til sammen 0,6 mrd. kroner, i hovedsak på utlån fra Husbanken og Statens lånekasse for utdanning. I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er det også tatt hensyn til nye anslag siden saldert budsjett for renteinntekter og renteutgifter knyttet til statens kontantbeholdning og statsgjelden, som til sammen bidrar til å øke anslaget for det oljekorrigerte underskuddet i 2010 med knapt 1,4 mrd. kroner siden saldert budsjett.

Det fremmes ikke forslag om endret bevilgning for overføringen fra Statens pensjonsfond utland nå. Dette gjøres i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2010 til høsten.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Forslagene i denne proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på om lag 2½ pst. sammenliknet med regnskap for 2009. I Nasjonalbudsjettet 2010 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten fra 2009 til 2010 anslått til 1æ pst. Økningen i anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten skyldes i hovedsak lavere utgifter i regnskapet for 2009 enn lagt til grunn i fjor høst. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 5,6 pst., mot 4,7 pst. i Nasjonalbudsjettet 2010.

I dette kapitlet gjøres det rede for hovedinnholdet i proposisjonen. I avsnitt 1.2 omtales de største bevilgningsendringene som foreslås. I avsnitt 1.3 gis det en oversikt over budsjettets stilling for inneværende år, mens avsnitt 1.4 viser hvilke anmodningsvedtak i Stortinget som omtales. I kapittel 2 gjøres det rede for forslagene til bevilgningsendringer mv. under de enkelte departementene. Det vises til Meld. St. 2 (2009-2010) Revidert nasjonalbudsjett 2010 for nærmere omtale av den økonomiske politikken mv., mens skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 126 LS (2009-2010) Endringar i skatte- og avgiftsreglar mv.

1.2 Endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett

Ny informasjon om utgifts- og inntektsutviklingen i statsbudsjettet for 2010 tilsier at det er behov for å fremme forslag om endrede bevilgninger på enkelte poster. Ny informasjon innebærer at utgiftene samlet sett kan settes ned, mens inntektene anslås høyere enn i saldert budsjett. Det er viktig raskt å komme tilbake til 4-prosentbanen for bruk av petroleumsinntekter, og den økonomiske utviklingen ser noe lysere ut enn da Regjeringen la fram forslaget til statsbudsjett for 2010 i fjor høst. Ved revisjonen av 2010-budsjettet legges det derfor opp til at reduserte utgiftsanslag og økte anslag for utbytteinntekter og strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. skal bidra til å styrke budsjettbalansen vesentlig. På enkelte høyt prioriterte områder foreslår Regjeringen utgiftsøkninger som ikke følger av utviklingen i regelstyrte ordninger mv. Dette gjelder bl.a. forslag om økte utgifter til riksveier og jernbanenettet på Samferdselsdepartementets budsjett, samt økte utgifter til arbeidsmarkedstiltak og tiltak rettet inn mot verftsnæringen.

Samlet innebærer forslagene om bevilgningsendringer i denne proposisjonen og proposisjoner som er fremmet tidligere i år, samt endrede anslag for de strukturelle skatte- og avgiftsinntektene mv. at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2010 anslås til 131,5 mrd. kroner. Dette er 17 mrd. kroner lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2010.

Tidligere i år er det fremmet forslag for Stortinget som samlet bidrar til å styrke budsjettbalansen med 413 mill. kroner. Dette gjelder reduserte utgifter på 620 mill. kroner til håndtering av ubåtvraket ved Fedje og 8 mill. kroner til rentekompensasjon for kirkebygg. Videre er det fremmet forslag om økte utgifter på 188 mill. kroner til de norske styrkene i Afghanistan og 27 mill. kroner til kjøp av innenlandske flyrutetjenester.

Utenom petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og bevilgninger på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, fremmes det nå forslag om reduserte utgifter på 2 611 mill. kroner og økte inntekter utenom skatter og avgifter på 4 011 mill. kroner. Anslagene for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge økes med om lag 10 mrd. kroner.

I tillegg fremmes det forslag om netto reduserte inntekter fra skatter og avgifter med 3 750 mill. kroner, i hovedsak som følge av at inntektsbevilgningen i saldert budsjett på 1 250 mill. kroner knyttet til opparbeidede forpliktelser i rederiene faller bort, og erstattes av tilbakebetaling av innbetalt skatt i 2008 og 2009. Det fremmes også forslag om netto reduserte renteinntekter med 591 mill. kroner og reduserte utgifter til dagpenger med 940 mill. kroner.

Samlet foreslås det i denne proposisjonen økte utgifter på til sammen 3 551 mill. kroner og netto reduserte inntekter med 330 mill. kroner. Dette inkluderer ikke lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til de regelstyrte stønadsordningene i folketrygden med til sammen 445 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett. Oppjusteringen skyldes i hovedsak økte utgifter til sykepenger og foreldrepenger på til sammen 940 mill. kroner, mens utgiftene til hjelpemidler og legemidler reduseres med til sammen 530 mill. kroner.

Anslaget for utgifter til sykepenger øker med 590 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak at utgiftene i 2009 ble høyere enn tidligere antatt. Det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt økte med nærmere 10 pst. i 2009, mot antatt 7 pst. i saldert budsjett. Det innebærer at nivået på sykepengeutgiftene ved inngangen til 2010 ble betydelig høyere enn tidligere anslått. For 2010 opprettholdes anslaget for fraværsutviklingen per sysselsatt med 1 pst. økning fra 2009 til 2010.

På Olje- og energidepartementets budsjett foreslås bevilgningene til CO₂-håndtering på Mongstad samlet sett redusert med 122 mill. kroner. Bevilgningen til teknologisenteret for CO₂-fangst foreslås økt med 388 mill. kroner. Bevilgningsøkningen er i hovedsak knyttet til den delen av anlegget som skal teste såkalt amin-teknologi. Videre foreslås bevilgningen til planlegging og forberedelse av fullskalaanlegg for fangst, transport og lagring av CO₂ på Mongstad redusert med 510 mill. kroner, fra 1 260 mill. kroner i saldert budsjett til 750 mill. kroner. Endringen skyldes faseforskyvning av planlagte aktiviteter. De samlede kostnadsanslagene for planleggings- og forberedelsesarbeidet med fullskalaanlegget opprettholdes.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til vedlikehold og utbedring av jernbanenettet med til sammen 274 mill. kroner. Forslaget omfatter bl.a. 215 mill. kroner til ulike vedlikeholdstiltak på Bergens-, Dovre-, og Østfoldbanene. Videre foreslås det at bevilgningene til riksveier økes med til sammen 259 mill. kroner. Dette gjelder bl.a. 80 mill. kroner for å kunne opprettholde rasjonell framdrift i utbyggingen av Kvivsvegen i Møre og Romsdal, 70 mill. kroner til drift og vedlikehold av riksveier og 59 mill. kroner til økt vederlag til OPS-prosjekter.

Bevilgningen på Justisdepartementets budsjett til første utbyggingstrinn av Nødnett foreslås økt med 216 mill. kroner knyttet til tidligere forsinkelser i prosjektet og en økning av kostnadsrammen for prosjektet i 2009. I tillegg foreslås det 38 mill. kroner i økt bevilgning på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett knyttet til forberedelse av nytt nødnett, bl.a. til prosjektkostnader i Helsedirektoratet og opplæring i kommunehelsetjenesten.

På Arbeidsdepartementets budsjett foreslås bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak økt med til sammen 247 mill. kroner. Forslaget til bevilgningsøkning medfører i tillegg et økt samlet behov for tilsagnsfullmakter på 110 mill. kroner. Etter disse økningene anslås den totale rammen til arbeidsmarkedstiltak å gi rom for om lag 75 000 tiltaksplasser i gjennomsnitt for 2010. Dette er noe lavere enn lagt opp til i Nasjonalbudsjettet 2010, og må ses i lys av utviklingen på arbeidsmarkedet og at tiltakene bedre kan tilpasses brukernes behov, noe som vil føre til høyere gjennomsnittspris per tiltaksplass enn tidligere lagt til grunn. Antallet tiltaksplasser som kan realiseres med den gitte bevilgningen er noe usikkert, bl.a. som følge av endringer i tiltakssammensetning og tiltakspriser.

Regjeringen foreslår å bevilge totalt 200 mill. kroner til ulike tiltak for norske skipsverft, offshoreverksteder og utstyrsleverandører. Av dette foreslås 150 mill. kroner bevilget på Nærings- og handelsdepartementets budsjett og 50 mill. kroner på Olje- og energidepartementets budsjett. Tiltakene er fordelt på budsjettposter under Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA. Regjeringen foreslår også å øke garantirammen under GIEKs Alminnelige garantiordning med 10 mrd. kroner og å øke lånerammen for Innovasjon Norges innovasjonslåneordning med 200 mill. kroner.

På Forsvarsdepartementets budsjett foreslås det bevilget 151 mill. kroner til Forsvarsbyggs reguleringsfond. Bakgrunnen for forslaget er at Forsvarsbyggs overskudd i 2007 på 151 mill. kroner ble feilpostert, slik at midlene ble tilbakeført til statskassen i stedet for å bli tilført reguleringsfondet. Forslaget om tilleggsbevilgning innebærer at feilen fra 2007 kan rettes opp.

Flere studenter enn tidligere anslått bidrar til økte stipendutgifter under Lånekassen, mens lavere rente gjør at utgiftene til rentestøtte blir noe lavere enn forutsatt i saldert budsjett. Samlet foreslås bevilgningene til Statens lånekasse for utdanning økt med 120 mill. kroner.

I 2009 ble det innført en garanti- og låneordning for fiskerinæringen. Det ble samtidig bevilget 213 mill. kroner til tapsavsetninger for lån og garantier. Ved en feil ble det ikke benyttet midler fra tapsavsetningen for inngåtte forpliktelser i 2009. Bevilgningen ble derfor stående ubenyttet i 2009, og den var ikke overførbar. Det innebærer at midler til tapsavsetning må bevilges på nytt i 2010. Det foreslås derfor bevilget 107,5 mill. kroner til tapsavsetninger for lån og garantiordninger til fiskerinæringen under Innovasjon Norge.

Utgiftene til barnetrygd og kontantstøtte øker som følge av en økning i anslaget for antall barn. Samlet foreslås bevilgningen til disse tilskuddsordningene økt med 92 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at det bevilges 92 mill. kroner til økt innsats for utsendelse av personer uten lovlig opphold i Norge. Dette skal bidra til at rundt 1 000 flere personer returnerer i år, herunder både frivillige og tvangsmessige returer. Inkludert i ovennevnte beløp er også 32,8 mill. kroner til bygningsmessig oppgradering og forberedelse av oppstart av 50 nye plasser ved Politiets utlendingsinternat på Trandum.

Nye standardkontrakter for statlige beredskaps- og familiehjem ble tatt i bruk 1. april 2010. Utgiftene knyttet til de nye kontraktene har vært høyere enn forutsatt i Ot.prp. nr. 109 (2008-2009) Om lov om pensjonsordning for oppdragstakere i statlige beredskaps- eller familiehjem. Bevilgningen til det statlige barnevernet foreslås derfor økt med 90 mill. kroner.

Tilpasninger av Statens Pensjonskasse sine systemer til pensjonsreformen gjennom PERFORM-prosjektet er en sentral forutsetning for gjennomføring av reformen. Konsulentselskapet Metier har foretatt en ny ekstern kvalitetssikring av prosjektet (KS2). Ut fra KS2-evalueringen er det grunnlag for å justere både budsjettanslaget for 2010 og styrings- og kostnadsrammer for prosjektet. Regjeringen foreslår på bakgrunn av KS2-rapporten å øke kostnadsrammen for prosjektet fra 888 mill. kroner til 1 287 mill. kroner, mens bevilgningen til PERFORM-prosjektet i 2010 foreslås økt med 60 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til frivillig skogvern under Miljøverndepartementets budsjett med 60 mill. kroner. Dette gir rom for at det i 2010 kan fattes vernevedtak for en rekke nye ferdigbehandlede frivillig-vern områder.

Regjeringen foreslår at det bevilges 60 mill. kroner til en satsing på forskningsinfrastruktur gjennom å investere i en undersjøisk fiberoptisk kabel mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund. En slik utbygging vil gjøre Svalbard enda mer attraktiv som et internasjonalt forskningssenter og bidra til mer effektiv forskning.

Utgiftene under Kulturdepartementets budsjett foreslås økt med 50 mill. kroner som følge av etablering av en ny rammestyrt ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg.

Tilskuddet til sysselsetting av sjøfolk foreslås redusert med 50 mill. kroner, fra 1 750 mill. kroner til 1 700 mill. kroner, på grunnlag av ny informasjon om refusjonsutbetalinger fra de siste terminene.

Bevilgningene til rentekompensasjonsordningene for skole- og svømmeanlegg, kirkebygg og transporttiltak i fylkeskommunene foreslås redusert med til sammen 80 mill. kroner. De reduserte utgiftene er i hovedsak knyttet til nye renteforutsetninger.

I saldert budsjett 2010 er tilskuddene til barnehagesektoren tilpasset etablering av 11 500 nye fulltids barnehageplasser i 2009 og et måltall om 7 200 nye plasser i 2010. Foreløpige anslag viser at det ble etablert om lag 10 100 nye heltidsplasser i 2009. Måltallet for 2010 reduseres til 7 100 heltidsplasser som følge av oppdaterte befolkningsprognoser. I den sammenheng endres også sammensetningen av plassene ved at det nå forutsettes flere småbarnsplasser. Lavere utbyggingsaktivitet enn tidligere forutsatt bidrar til reduserte utgifter, mens flere barnehageplasser for små barn isolert sett bidrar til økte utgifter. På dette grunnlag foreslår Regjeringen at tilskuddene til barnehagesektoren samlet reduseres med 116 mill. kroner. Det legges med dette til rette for at om lag 275 600 barn vil ha en barnehageplass ved utgangen av 2010. Dette tilsvarer en dekningsgrad på om lag 89 prosent for barn i alderen 1-5 år.

Bevilgningen til EUs rammeprogram for forskning foreslås redusert med 126 mill. kroner. Utgiftsreduksjonen skyldes i hovedsak at den norske kronen har styrket seg i forhold til anslagene som lå til grunn for bevilgningene til dette formålet i saldert budsjett. I tillegg blir det norske kontingentbidraget i 2010 målt i euro noe lavere enn tidligere forutsatt.

I 2009 ble det gitt tilsagn om investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger til i underkant av 2 000 enheter, noe som er om lag 500 færre enheter enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2009. Dette innebærer reduserte utgifter på anslagsvis 133 mill. kroner i 2010. Som følge av nye renteforutsetninger reduseres også utgiftene til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag for boliger som har fått tilskudd under Handlingsplan for eldreomsorgen og Omsorgsplanen for psykisk helse med 50 mill. kroner. Samlet foreslås bevilgningen til omsorgsboliger og sykehjemsplasser redusert med 183 mill. kroner.

På bakgrunn av regnskapstall og oppdaterte prognoser for utbetaling av merverdiavgiftskompensasjon til henholdsvis kommuner/fylkeskommuner og private/ideelle virksomheter foreslås bevilgningene redusert med til sammen 230 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å sette ned bevilgningen til pandemihåndtering med 249 mill kroner. I tillegg fremmes det romertallsvedtak om at vel 40 mill. kroner av overførte midler fra 2009 ikke skal disponeres i 2010. Den samlede innsparingen på om lag 290 mill. kroner skyldes lavere utgifter til pandemivaksine og legemidler enn tidligere forutsatt.

Utgiftene til refusjon av ODA-godkjente flyktningtiltak i Norge på Utenriksdepartementets budsjett foreslås redusert med 655 mill. kroner. Dette skyldes bl.a. færre ankomster av nye asylsøkere til Norge i 2010 enn tidligere forutsatt. Samtidig foreslås det økte bevilgninger på til sammen 405 mill. kroner til andre formål på bistandsområdet, blant annet knyttet til innsatsen for gjenoppbygning i Haiti, slik at bistandsbevilgningene samlet sett reduseres med 250 mill. kroner. Medregnet i økningene til bistandsformål utenom refusjon av ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge er også 33 mill. kroner i økt grunnfondskapital i Norfund som bevilges på 90-post. Samlet medfører forslagene at bevilgningene til internasjonal bistand på Utenriksdepartementets budsjett reduseres med netto 283 mill. kroner utenom lånetransaksjoner.

På Justisdepartementets budsjett foreslås det at utgiftene til drift av mottak for asylsøkere og flyktninger reduseres med om lag 323 mill. kroner. Videre foreslås bevilgningene til ulike tilskudd under Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet redusert med 551 mill. kroner. Årsaken til bevilgningsendringene er bl.a. færre nye asylsøkere enn tidligere anslått.

Utgiftene til EØS-finansieringsordningene på Utenriksdepartementets budsjett foreslås redusert med netto 447 mill. kroner. Anslagene for utbetalinger i 2010 under EØS-finansieringsordningene for perioden 2004-2009 reduseres med i alt 475 mill. kroner. Reduksjonen skyldes både endringer i valutakursen og lavere anslag for utbetalinger i 2010. I motsatt retning trekker en utgiftsøkning på 28 mill. kroner til administrasjon av de nye EØS-finansieringsordningene for perioden 2009-2014.

Bevilgningen til videreføring av byggeprosjekter i regi av Statsbygg foreslås redusert med 491 mill. kroner. Utgiftsreduksjonen skyldes i hovedsak faseforskyvinger i framdriften til allerede igangsatte byggeprosjekter og overførte midler fra 2009. Enkelte prosjekter har også blitt rimeligere enn forventet.

Tilskuddene til Statens Pensjonskasse foreslås satt ned med til sammen 553 mill. kroner. Utgiftsreduksjonen skyldes i hovedsak høyere anslag for premieinnbetaling fra arbeidsgivere, reduserte anslag for utbetaling av alders-, uføre- og etterlattepensjoner, samt lavere anslag for AFP-utbetalinger.

Lønnsvekstanslaget fra 2009 til 2010 er nedjustert med ¼ prosentpoeng fra Nasjonalbudsjettet 2010, fra 3½ pst. til 3¼ pst. Nedjusteringen av anslått lønnsvekst fra 2009 til 2010 innebærer at det må påregnes lavere utgifter i 2010 til lønn og trygdeytelser enn lagt til grunn da Stortinget behandlet statsbudsjettet for 2010 i fjor høst. Utgiftene til inntektsoppgjør mv. foreslås derfor redusert med 650 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at bevilgningen til kjøp av klimakvoter reduseres med 1 085 mill. kroner. Dette skyldes at kvoteleveranser i stor grad kommer senere enn tidligere antatt. Videre har kvoteprisene så langt i år vært lavere enn forutsatt i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert til 135 mill. kroner. Det ble overført 715 mill. kroner i ubenyttet bevilgning fra 2009 til 2010. Samlet gir dette et disponibelt beløp til kjøp av klimakvoter på 850 mill. kroner i 2010.

Utbytteinntektene foreslås økt med netto 4 460 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Endringen skyldes i hovedsak nye opplysninger om utbytteutbetalingene fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementet. De største økningene gjelder de børsnoterte selskapene Telenor ASA, DnB NOR ASA og Norsk Hydro ASA, hvor utbyttebetalingen til staten økes med henholdsvis 2 236,7 mill. kroner, 969,1 mill. kroner og 271,7 mill. kroner. I tillegg er det forutsatt høyere utbytte fra blant annet Statkraft SF, Store Norske Spitsbergen Kullkompani A/S, Eksportfinans ASA og Argentum Fondsinvesteringer AS på grunnlag av nye tall for resultatene i 2009. Utbytte fra Statnett foreslås redusert med 48 mill. kroner.

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har fattet vedtak om at Mesta AS i forbindelse med etableringen i 2003 mottok ulovlig statstøtte. Regjeringen har besluttet å ikke bringe saken inn for EFTA-domstolen. Det er beregnet at Mesta skal tilbakebetale 129 mill. kroner til staten inklusive renter. Det foreslås på den bakgrunn at inntektene på statsbudsjettet økes tilsvarende.

Regjeringen foreslår å sette ned driftskredittrammen til de regionale helseforetakene med netto 68 mill. kroner. Dette gir økte inntekter på statsbudsjettet med tilsvarende beløp. Forslaget gjelder to separate forhold. Nye anslag viser at differansen mellom helseforetakenes pensjonspremie og pensjonskostnad er økt med 250 mill. kroner sammenlignet med forutsetningene som ligger til grunn for saldert budsjett 2010. Dette gir et økt likviditetsoverskudd som trekkes inn gjennom en tilsvarende nedsettelse av driftskredittrammen. Videre bidrar omlegging av faktureringspraksis for Norsk pasientskadeerstatning (NPE) i 2010 til at helseforetakenes utbetalinger øker, og at helseforetakenes likviditetsbehov øker tilsvarende. Det foreslås at driftskredittrammen isolert sett økes med 182 mill. kroner knyttet til dette.

Inntektene under folketrygden foreslås redusert med 55 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak reduserte inntekter fra tilbakebetalinger i forbindelse med statsgarantier for lønnsutbetalinger ved konkurser.

Inntektene fra salg av klimakvoter på Finansdepartementets budsjett foreslås redusert med 135 mill. kroner, fra 825 mill. kroner til 690 mill. kroner. Hovedgrunnen til reduksjonen er en nedjustering av anslått pris på klimakvoter. I saldert budsjett for 2010 var det lagt til grunn en kvotepris på 130 kroner, mens prisen på klimakvoter hittil i år har ligget på gjennomsnittlig 109 kroner per kvote.

Inntekter som refunderes over Utenriksdepartementets budsjett for å dekke ODA-godkjente flyktningtiltak i Norge foreslås redusert med 654 mill. kroner, bl.a. som følge av nedjusterte anslag for ankomster av flyktninger og asylsøkere. Inntektene dekker ODA-godkjente flyktningutgifter på budsjettene til Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Som tidligere varslet vil Regjeringen legge fram sin strategi for miljøteknologi i løpet av 2010. Regjeringen legger vekt på at næringsutvikling skal gå sammen med grønn vekst. Regjeringen vil legge fram et program for miljøteknologi, som skal støtte prosjekter med stort potensial for gode løsninger. Det nye programmet skal utnytte og supplere eksisterende virkemidler på en måte som fremmer utvikling av miljøteknologi. Programmet har en samlet ramme på 500 mill. kroner for årene 2011-2013. Regjeringen vil redegjøre nærmere for innretning og organisering av programmet i budsjettframlegget for 2011.

De enkelte forslagene er nærmere omtalt i kapittel 2 i denne proposisjonen.

1.3 Statsbudsjettets stilling

Statsbudsjettets stilling etter forslagene i denne proposisjonen og endrede anslag for skatter, avgifter og renter på statens gjeld og kontantbeholdning framgår av tabell 1.2 og 1.3.

I saldert budsjett 2010, som Stortinget vedtok i fjor høst, ble det oljekorrigerte underskuddet anslått til 153,8 mrd. kroner.

De samlede budsjettendringene hittil i år, medregnet endrede anslag for skatter og avgifter, renter på statens gjeld og kontantbeholdning, samt forslag om bevilgningsendringer i denne proposisjonen, innebærer at det oljekorrigerte underskuddet i 2010 nå anslås til 139,6 mrd. kroner. Dette er knapt 14,2 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett.

Økte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge bidrar isolert sett til å redusere det oljekorrigerte underskuddet med 8,1 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett, mens netto renteutgifter og renteinntekter bidrar til å øke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet med knapt 2 mrd. kroner. Renteutgifter på statsgjelden og renteinntekter av kontantbeholdningen på statens foliokonto i Norges Bank utgjør til sammen knapt 1,4 mrd. kroner, mens øvrige reduserte renteinntekter utgjør om lag 0,6 mrd. kroner, i hovedsak fra Statens lånekasse for utdanning og Husbanken. Det fremmes ikke bevilgningsforslag om endrede renteutgifter på statsgjelden og renteinntekter av kontantbeholdingen på statens foliokonto i Norges Bank i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Det fremmes i denne proposisjonen forslag om bevilgningsendringer, utenom renter, petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner, skatter og avgifter, som bidrar til å økte inntekter med 4 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett. Utbytteinntektene foreslås økt med 4,5 mrd. kroner, mens inntekter som refunderes fra bistandsbevilgningene på Utenriksdepartementets budsjett for å dekke ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge, reduseres med 654 mill. kroner.

På utgiftssiden innebærer de samlede bevilgningsendringene hittil i år, medregnet forslag om tilleggsbevilgninger i denne proposisjonen, reduserte utgifter på 4 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett, hvorav forslag om reduserte utgifter på til sammen 0,4 mrd. kroner er fremmet i stortingsproposisjoner tidligere i år. I beløpet på 4 mrd. kroner inngår også reduserte dagpengeutgifter med vel 0,9 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er i denne proposisjonen beregnet til 261,5 mrd. kroner, som er 41,1 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Oppjusteringen skyldes i hovedsak at anslaget for oljeprisen er økt med 50 kroner, fra 425 kroner per fat i saldert budsjett til 475 kroner per fat.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland. Det tilbakeføres så midler fra fondet til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet slik at statsbudsjettet bringes i balanse. Nettoavsetningen i Statens pensjonsfond utland anslås nå til 121,9 mrd. kroner i 2010, mot 66,6 mrd. kroner i saldert budsjett. I tillegg anslås samlede renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond til 108,2 mrd. kroner, hvorav 103,2 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Medregnet renter og utbytte på fondets kapital forventes det nå et samlet overskudd i Statens pensjonsfond på 230,1 mrd. kroner.

Fondets kapital anslås til 3 090 mrd. kroner ved utgangen av 2010, hvorav utenlandsdelen av fondet anslås å utgjøre 2 966 mrd. kroner. En endelig fastsettelse av tilbakeføringen til statsbudsjettet fra Statens pensjonsfond utland vil bli foretatt i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2010 til høsten.

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statskassens finansieringsbehov bestemmes dermed av statsbudsjettets lånetransaksjoner. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås nå til 49,8 mrd. kroner, som er 5,6 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett, jf. tabell 1.3. Økningen i finansieringsbehovet skyldes i hovedsak økt anslag for utlån i boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse med 2,5 mrd. kroner og lån til Republikken Latvia med 1,8 mrd. kroner.

1.4 Anmodningsvedtak

I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:

Vedtak nr. 120, 8. desember 2008 (Miljøverndepartementet)

«Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av erfaringene fra Gulen orientere Stortinget om gjennomgangen av kontroll og tilsyn med inn- og utskiping av farlige stoffer og avfall i norske havner.»