6 Departementets vurdering

6.1 Formålet med direktivet

Etter departementets vurdering er direktiv 2012/17/EU positivt for næringslivet, myndigheter og andre som har behov for oppdaterte foretaksopplysninger. Direktivet vil gjøre det enklere å utveksle foretaksinformasjon mellom foretaksregistrene i EØS-området. Det vil således kunne bidra til at næringslivet, kreditorer, forretningsforbindelser, myndigheter og andre kan få raskere og enklere tilgang til oppdaterte opplysninger om hovedforetak og avdelinger i andre land. Opplysninger om grensekryssende fusjoner mellom foretak og flytting av hovedsete vil også bli raskere og enklere tilgjengelig.

Departementet viser til at det i dag forekommer at for eksempel avdelinger av utenlandske foretak fortsatt er registrert i Foretaksregisteret, selv om hovedforetaket er slettet. Etter departementets vurdering vil registersammenkoplingssystemet bidra til at oppdaterte opplysninger om foretak deles raskere mellom foretaksregistrene slik at registrene enklere kan oppdateres.

6.2 Behovet for lovendringer

Det følger av foretaksregisterloven § 8-1 at «enhver» har rett til å gjøre seg kjent med opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret og få utskrift av dette. Andre lands foretaksregistre har derfor etter gjeldende rett tilgang til opplysningene i Foretaksregisteret. På denne bakgrunn er det ikke nødvendig med lovendring for at Foretaksregisteret skal kunne være en del av registersammenkoplingssystemet. Departementet mener imidlertid at det kan være en fordel at foretaksregisterloven endres slik at det er klart at Foretaksregisteret kan delta i informasjonsutveksling med de europeiske foretaksregistrene. Dersom adgangen til å delta i registersammenkoplingssystemet tydeliggjøres i foretaksregisterloven, kan dette bidra til å synliggjøre løsningen og informere næringsdrivende om hvor de kan finne informasjon om utenlandske foretak. Departementet foreslår at Foretaksregisterets adgang til å delta i informasjonsutveksling med de europeiske foretaksregistrene reguleres i ny § 8-3 i foretaksregisterloven.

I forbindelse med registrering av avdeling av utenlandsk foretak i Foretaksregisteret, skal det gis en rekke opplysninger om det utenlandske foretaket, jf. foretaksregisterloven § 3-8 første ledd. Det følger av foretaksregisterloven § 3-8 andre ledd at noen av opplysningene som skal registreres om utenlandske foretak i Foretaksregisteret, kan utelates dersom de fremgår av et utenlandsk register som er godkjent av Kongen. Utenlandske foretak som er registrert i Foretaksregisteret har etter gjeldende rett en plikt til å oppdatere de registrerte opplysningene når de endres. Foretaksregisteret har imidlertid erfart at det i praksis sjelden eller aldri blir sendt inn melding som oppdaterer opplysningene i Foretaksregisteret. Etter departementets vurdering kan en henvisning til direktivet i § 3-8 andre ledd bidra til å synliggjøre kravet om å oppdatere opplysningene om utenlandske foretak. Videre bør det etter departementets vurdering åpnes for at opplysningene som nevnt i § 3-8 andre ledd også kan utelates dersom de aktuelle opplysningene fremgår av et register som omfattes av registersammenkoplingssystemet i henhold til direktivet. Departementet foreslår derfor at § 3-8 andre ledd endres slik at det ikke er et krav om at de aktuelle opplysningene må registreres i Foretaksregisteret dersom opplysningene fremgår av et register i henhold til direktivet.

Henvisningen til direktivet i § 3-8 andre ledd kommer i tillegg til gjeldende ordlyd, da Foretaksregisteret også registrerer utenlandske foretak som hører hjemme utenfor EØS-området.

Direktivet åpner for at også land utenfor EØS etter hvert kan knytte seg til registersammenkoplingssystemet. Det er derfor grunn til å tro at det kan bli et økende behov for å godkjenne utenlandske foretaksregistre. I forslaget som ble sendt på alminnelig høring 10. februar 2014 var det ikke foreslått noen endring i § 3-8 andre ledd knyttet til at myndigheten etter bestemmelsen tilligger Kongen. Denne myndigheten er delegert til Nærings- og fiskeridepartementet ved kgl. res. av 18. desember 1987, jf. kapittel 2. Det er Brønnøysundregistrene som har den faglige kompetansen til å vurdere om et utenlandsk register bør godkjennes. På denne bakgrunn mener departementet det er effektivitetsfremmende at myndigheten til å bestemme om opplysningene kan utelates når de er registrert i utenlandsk register bør ligge hos Brønnøysundregistrene. Departementet er enig med Brønnøysundregistrene i at det bør komme klart frem at myndigheten etter foretaksregisterloven § 3-8 andre ledd tilligger registerfører, og foreslår derfor at dette fremgår uttrykkelig av bestemmelsen. Hensynet til et oversiktlig regelverk, og slik at regelverket gir uttrykk for de faktiske myndighetsforhold tilsier etter departementets syn også en slik løsning, fremfor at departementet videredelegerer sin myndighet etter § 3-8 andre ledd til Brønnøysundregistrene ved eget delegeringsvedtak.

Det fremgår av direktivet at Kommisjonens myndighet til å beslutte samfinansiering ved hjelp av gebyrer ikke berører de nasjonale registrenes mulighet til å kreve gebyr. Departementet finner derfor ikke grunnlag for å gjøre endringer i gebyrene og i gebyrstrukturen i Brønnøysundregistrene. Etter departementets oppfatning vil det være naturlig at eventuelle endringer i gebyrene som følge av direktivet vurderes i forbindelse med en eventuell gjennomgang av gebyrstrukturen i Brønnøysundregistrene.

6.3 Tilgang til registersammenkoplingssystemet

Det fremgår både av høringsnotatet av 10. februar 2014 og av kapittel 4.2 ovenfor at det kan være aktuelt med en inngang fra Brønnøysundregisterenes hjemmeside, som et tillegg til e-justice-portalen. Om, og i tilfelle hvilke, alternative inngangsporter som eventuelt skal etableres i tillegg til e-justice-portalen vil bli vurdert av departementet og Brønnøysundregistrene i det videre arbeidet, og medfører ikke behov for endringer i foretaksregisterloven. Departementet noterer seg imidlertid at NHO ønsker en slik inngangsport i tillegg til e-justice-portalen.