5 Departementets vurdering

Kapitalanmodningen fra Statkraft reiser grunnleggende spørsmål knyttet til Statkrafts rolle og videre utvikling.

Det er flere hensyn knyttet til statens eierskap i Statkraft. På den ene siden besitter Statkraft en betydelig kompetanse innenfor fornybar energi. Dette er et viktig område for regjeringen. Statkraft har, gjennom den kompetansen selskapet har utviklet med utgangspunkt i norsk vannkraft, utviklet seg til et norsk fornybarselskap av internasjonalt format.

På den annen side ble Statkraft etablert som selskap gjennom utskilling av betydelige felles norske kraftressurser fra staten. Disse ressursene utgjør fortsatt den klart betydeligste delen av selskapets løpende inntjening og kontantstrøm. Avkastningen fra forvaltningen av disse ressursene bør komme fellesskapet til gode. Dette skjer i en betydelig grad gjennom skattesystemet. Utbyttepolitikken for selskapet må imidlertid også forstås på denne bakgrunn.

I vurderingen av styrets anmodning, har departementet søkt etter løsninger som kan kombinere de ulike hensynene knyttet til statens eierskap i Statkraft. Samtidig er det viktig at selskapet gis nødvendig forutsigbarhet.

Etter departementets vurdering, har Statkraft et betydelig forretningsmessig potensial. Dette tilsier at det bør legges finansielle rammer som gjør at selskapet kan utvikle sin virksomhet innenfor fornybar energi videre. Departementet støtter hovedlinjene i styrets strategi.

Samtidig viser departementet til at Statkraft siden etableringen i 1992 har investert betydelige beløp i virksomhet utenfor den norske vannkraftvirksomheten. Til tross for at investeringene ifølge selskapet totalt sett viser tilfredsstillende lønnsomhet, så er dette investeringer som har en annen risikoprofil og som har vist varierende lønnsomhet. Dette er også i stor grad fortsatt relativt umodne investeringer i en oppbyggingsfase, og som per i dag i begrenset grad bidrar til selskapets løpende inntjening, kontantstrøm og finansieringsevne.

Et viktig hensyn med statens eierskap er at avkastningen fra felles norske vannkraftressurser skal tilfalle fellesskapet. Det er derfor departementets vurdering at investeringene utenfor norsk vannkraft ikke bør ha et omfang som binder opp hele kontantstrømmen fra den norske vannkraftvirksomheten. Selskapets investeringer utenom nordisk vannkraft bør modnes, slik at de over tid kan bidra til inntjening, positive kontantstrømmer og finansieringsevne til konsernet.

På dette grunnlaget bør kontantstrømmen som Statkraft genererer fra de norske vannkraftressursene synliggjøres tydeligere. Departementet vil derfor innlede en dialog med Statkraft om hvordan dette kan innrettes innenfor rammene av dagens Statkraft, herunder med et eget regnskap.

Departementet legger på denne bakgrunn opp til at egenkapitalen i Statkraft styrkes med 10 mrd. kroner i planperioden, det vil si til og med 2018.

De finansielle rammene for Statkraft har blitt fastsatt gjennom at det har blitt tatt høye utbytter fra selskapet, samtidig som det har blitt skutt inn egenkapital. En slik eierstyringsmodell bidrar til å svekke troverdigheten til den statlige budsjettpolitikken og gir også lite forutsigbarhet for selskapet.

Departementet foreslår på bakgrunn av dette at det bevilges et egenkapitalinnskudd på 5 mrd. kroner i Statkraft nå, og at resterende styrking av egenkapitalen på 5 mrd. kroner gjennomføres ved reduserte utbytter fra selskapet i planperioden. Utbyttereduksjonen vil bli gjennomført ved at selskapet i årene 2016–2018 vil få beholde et fast årlig beløp på om lag 1,7 mrd. kroner mer enn det en videreføring av dagens utbyttepolitikk tilsier.