2 Endringer i EØS-loven

2.1 Bakgrunn for EØS-loven

I Norge må folkerettslige forpliktelser gjennomføres i norsk rett for å kunne få lovs kraft. Dette ble gjort ved at EØS-avtalens hoveddel ble gjort til norsk lov. Dermed ble det rettslige grunnlaget etablert for at individer og bedrifter skulle kunne påberope seg deler av avtalens bestemmelser for norske domstoler. I og med at EØS-utvidelsesavtalen med Kroatia på enkelte punkter endrer EØS-avtalens hoveddel, må også EØS-loven endres.

2.2 Endringer i EØS-avtalens hoveddel som følge av EØS-utvidelsesavtalen med Kroatia

De bestemmelser som foreslås endret i EØS-loven er inntatt i utvidelsesavtalens artikkel 2.

Den viktigste endringen i EØS-avtalens hoveddel er tilføyelsen i fortalen av Republikken Kroatia, jfr. utvidelsesavtalens artikkel 2 nr. 1 a.

I tillegg kommer en del tekniske endringer i EØS-avtalens hoveddel – de fleste som en direkte følge av Kroatias deltakelse i EØS:

I fortalen i EØS-avtalens hoveddel strykes Republikken foran Ungarn, jfr. utvidelsesavtalens artikkel 2 nr. 1 a.

I tillegg erstattes artikkel 2 f i EØS-avtalens hoveddel av ny ordlyd, jfr. utvidelsesavtalens artikkel 2 nr. 1 b. Den nye bestemmelsen lyder som følger:

«tiltredelsesakten av 9. desember 2011»: Akten om tiltredelsesvilkårene for Republikken Kroatia og tilpasninger av traktaten om Den europeiske union, traktaten om Den europeiske unions virkeområde og traktaten om opprettelse av Det europeiske atomenergifellesskap, undertegnet i Brussel 9. desember 2011.»

EØS-avtalens bestemmelser om finansieringsordningene i artikkel 117 erstattes av ny ordlyd slik at den også omfatter protokoll 38 b og tillegget til protokoll 38 b, jfr. utvidelsesavtalens artikkel 2 nr. 1 c.

I EØS-avtalens artikkel 129 nr. 1 annet avsnitt, om avtaletekstenes gyldighet, føyes til kroatisk, jfr. utvidelsesavtalens artikkel 2 nr. 1 d.

I oversikten i EØS-avtalens artikkel 129 nr. 1 tredje avsnitt om tekstene til rettsaktenes gyldighet, føyes til kroatisk, jfr. utvidelsesavtalens artikkel 2 nr. 1 d.

Ut over dette medfører ikke Kroatias deltakelse i EØS-avtalen behov for lovendringer.

2.3 Ikrafttredelse

Som nevnt ble Kroatia medlem av EU 1. juli 2013. Det er derfor viktig at EØS-utvidelsesavtalen og nødvendige endringer i norsk rett trer i kraft så snart som mulig. Etter at Stortinget har godkjent Prop. 44 S (2013–2014) om utvidelsesavtalen og denne proposisjonen, vil avtalen bli undertegnet. I påvente av endelig ratifikasjon eller godkjennelse fra EU-siden, vil de tre EØS/EFTA-landene og EU foreta hver sine brevvekslinger, der det bestemmes at utvidelsesavtalen og en av tilleggsprotokollene i mellomtiden skal anvendes midlertidig.

Endringene i EØS-loven vil tre i kraft samtidig som utvidelsesavtalen og tilleggsprotokollen gis midlertidig anvendelse. Lovteksten vil være dekkende også for interimsperioden mellom midlertidig anvendelse på grunnlag av brevvekslingen og endelig ratifikasjon eller godkjennelse.

2.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

De økonomiske og administrative konsekvensene av EØS-utvidelsesavtalen er beskrevet i Prop. 44 S (2013–2014). De lovendringer som foreslås i denne proposisjonen her, har ingen selvstendige økonomiske eller administrative konsekvenser.

2.5 Merknader til de enkelte bestemmelser

I fortalen føyes til «Republikken Kroatia» og betegnelsen for «Ungarn» endres.

Artikkel 2 f definerer tiltredelsestraktaten av 9. desember 2011.

I artikkel 117 føyes til «protokoll 38 b og tillegget til protokoll 38 b» som følge av endringer i EØS-finansieringsordningen for Kroatia.

I artikkel 129 nr. 1 annet og tredje avsnitt føyes til «kroatisk.»