Prop. 47 S (2013–2014)

Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 19/2014 av 14. februar 2014 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2011/633/EU om de felles spesifikasjonene i registeret for jernbaneinfrastruktur

Til innholdsfortegnelse

2 Kommisjonens gjennomføringsbeslutning av 15. september 2011 om de felles spesifikasjonene i registeret for jernbaneinfrastruktur

[meddelt under nummer K(2011) 6383]

(2011/633/EU)

EUROPAKOMMISJONEN HAR –

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/57/EF av 17. juni 2008 om samtrafikkevnen i Fellesskapets jernbanesystem1, særlig artikkel 35 nr. 2, og

ut fra følgende betraktninger:

  1. I henhold til artikkel 35 i direktiv 2008/57/EF skal hver medlemsstat sørge for å offentliggjøre og ajourføre et infrastrukturregister. Kommisjonen bør vedta spesifikasjoner om registeret på grunnlag av et utkast utarbeidet av Det europeiske jernbanebyrå («byrået»).

  2. Ufyllende felles spesifikasjoner er nødvendig for å gjøre registrene lett tilgjengelig i de fleste medlemsstater. Utvikling og innføring av et edb-basert brukergrensesnitt som fungerer som et virtuelt register for jernbaneinfrastruktur på europeisk plan, bør skje samtidig med etablering av nasjonale infrastrukturregistre og innsamling av data. Medlemsstatene bør, med hjelp av byrået, samarbeide for å sikre at registrene fungerer, inneholder alle data, er sammenkoplet og gir brukerne et felles grensesnitt.

  3. Tiltakene fastsatt i denne beslutning er i samsvar med uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 29 nr. 1 i direktiv 2008/57/EF –

TRUFFET DENNE BESLUTNING:

Artikkel 1

De felles spesifikasjonen for infrastrukturregisteret, som nevnt i artikkel 35 i direktiv 2008/57/EF, er fastsatt i vedlegget til denne beslutning.

Artikkel 2

  1. Hver medlemsstat skal senest tre år etter at denne beslutning er trådt i kraft, sørge for at dens infrastrukturregister er edb-basert, og at det oppfyller kravene i de felles spesifikasjonene nevnt i artikkel 1.

  2. Medlemsstatene skal senest seks måneder etter at grensesnittet er satt i drift, sørge for at deres registre er sammenkoplet og forbundet med det felles brukergrensesnittet nevnt i artikkel 4.

Artikkel 3

Byrået skal senest ett år etter at denne beslutning er trådt i kraft, offentliggjøre en programveiledning med hensyn til spesifikasjonene nevnt i artikkel 1 samt sørge for å ajourføre den. Programveiledningen skal for hver parameter inneholde en henvisning til de relevante punktene i de tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne (TSI-ene).

Artikkel 4

  1. Byrået skal utarbeide de detaljerte spesifikasjonene samt styrings- og gjennomføringsplanen for a) utvikling, prøving, innføring og idriftsetting av et felles brukergrensesnitt og b) sammenkopling av de nasjonale registrene. Byrået skal oversende disse til Kommisjonen senest ett år etter at denne beslutning er trådt i kraft.

  2. Det felles brukergrensesnittet nevnt i nr. 1 skal være et nettbasert program som letter tilgangen til data i infrastrukturregistrene på europeisk plan. Det skal være i drift senest tre år etter at denne beslutning er trådt i kraft.

  3. Når arbeidet med utvikling av TSI-ene krever det, skal byrået anbefale at spesifikasjonene i nevnt i artikkel 1 og de detaljerte spesifikasjonene nevnt i nr. 1, ajourføres.

Artikkel 5

  1. Medlemsstatene skal sørge for at de nødvendige dataene samles inn og innføres i deres nasjonale infrastrukturregister i samsvar med nr. 2-5. De skal sørge for at disse dataene er pålitelige og ajourførte.

  2. Data vedrørende infrastrukturer for godskorridorer definert i vedlegget til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 913/20102 skal samles inn og innføres i det nasjonale infrastrukturregisteret senest tre år etter at denne beslutning er trådt i kraft.

  3. Data vedrørende infrastrukturer som tas i bruk etter ikrafttredelse av direktiv 2008/57/EF og før ikrafttredelse av denne beslutning, med unntak av dataene nevnt i nr. 2, skal samles inn og innføres i det nasjonale infrastrukturregisteret senest tre år etter at denne beslutning er trådt i kraft.

  4. Data vedrørende infrastrukturer som tas i bruk før ikrafttredelse av direktiv 2008/57/EF, med unntak av dataene nevnt i nr. 2, skal samles inn og innføres i det nasjonale infrastrukturregisteret i samsvar med den nasjonale gjennomføringsplanen nevnt i artikkel 6 nr. 1, men senest fem år etter at denne beslutning er trådt i kraft.

  5. Data vedrørende private sidespor som tas i bruk før ikrafttredelse av direktiv 2008/57/EF, skal samles inn og innføres i det nasjonale infrastrukturregisteret i samsvar med den nasjonale gjennomføringsplanen nevnt i artikkel 6 nr. 1, men senest sju år etter at denne beslutning er trådt i kraft.

  6. Data vedrørende infrastrukturer som tas i bruk etter at denne beslutning er trådt i kraft, skal føres inn i det nasjonale infrastrukturregisteret som snart infrastrukturene er tatt i bruk, og så snart registeret nevnt i artikkel 2 nr. 1 er etablert.

Artikkel 6

  1. Hver medlemsstat skal utarbeide en nasjonal gjennomføringsplan for gjennomføring av de forpliktelsene som følger av denne beslutning, sammen med en tidsplan. Den nasjonale gjennomføringsplanen skal oversendes Kommisjonen senest seks måneder etter at denne beslutning er trådt i kraft.

  2. Byrået skal koordinere, overvåke og støtte gjennomføringen av de nasjonale infrastrukturregistrene. Det skal særlig opprette og lede en gruppe bestående av representanter for de enhetene som er ansvarlige for å etablere og vedlikeholde de nasjonale registrene. Disse enhetene skal sende en framdriftsrapport om gjennomføringen til byrået hver fjerde måned. Byrået skal rapportere regelmessig til Kommisjonen om fremdriften med hensyn til gjennomføringen av denne beslutning.

Artikkel 7

Denne beslutning får anvendelse fra 16. mars 2012.

Artikkel 8

Denne beslutning er rettet til medlemsstatene og Det europeiske jernbanebyrå.

Utferdiget i Brussel, 15. september 2011.

For Kommisjonen

Siim KALLAS

Visepresident

Vedlegg

1. INNLEDNING

1.1. Teknisk virkeområde

  1. Denne spesifikasjonen omhandler data om følgende delsystemer i Unionens jernbanesystem:

    1. det strukturelle delsystemet «infrastruktur»,

    2. det strukturelle delsystemet «energi», og

    3. de faste anleggene i det strukturelle delsystemet «styring, kontroll og signal».

  2. Disse delsystemene er oppført i listen over delsystemer i nr. 1.1 i vedlegg II til direktiv 2008/57/EF.

1.2. Geografisk virkeområde

Denne spesifikasjonens geografiske virkeområde er Unionens jernbanesystem, som fastsatt i direktiv 2008/57/EF.

1.3. Ansvar

Medlemsstatene skal bestemme hvilke enheter som er ansvarlige for å etablere og vedlikeholde infrastrukturregisteret.

1.4. Definisjoner

I denne forordning menes med:

  1. «makronivå» det samlede jernbanenettet definert ved linjeavsnitt og driftspunkter,

  2. «mikronivå» det detaljerte jernbanenettet definert for linjeavsnitt som spor, og for driftspunkter som spor og sidespor,

  3. «linje» en sekvens av ett eller flere avsnitt, som kan bestå av flere spor,

  4. «linjeavsnitt» del av linje som ligger mellom tilstøtende driftspunkter, og som kan bestå av flere spor,

  5. «driftspunkt» ethvert sted for togtrafikktjenester, der togtrafikktjenestene kan begynne og slutte, eller ruten kan endres, og der passasjer- eller godstransporttjenester tilbys; «driftspunkt» kan være ethvert sted der funksjonaliteten til et delsystems grunnleggende parametrer endres, eller ethvert sted på grensene mellom medlemsstater eller infrastrukturforvaltninger,

  6. «spor» ethvert spor som brukes til togtrafikkbevegelser; forbikjøringsspor og møteplasser på frie linjer, eller sporforbindelser som bare er nødvendige for togdrift, offentliggjøres ikke,

  7. «sidespor» ethvert spor som ikke brukes til togtrafikkbevegelser.

2. FORMÅL

2.1. Generelt

Infrastrukturregisteret brukes til planleggingsformål i forbindelse med konstruksjon av nye tog og utvikling av ruter før driftsstart. Infrastrukturregisteret støtter derfor prosessene beskrevet nedenfor.

2.2. Utforming av delsystemer for rullende materiell

Samsvar med TSI-er og meldte nasjonale tekniske forskrifter er viktig fra det tidspunkt da arbeidet med utforming av nye eller nyutforming av eksisterende delsystemer starter, og under hele framstillingsprosessen. Parametrene i infrastrukturregisteret bør brukes med sikte på å oppfylle infrastrukturens kjennetegn for den planlagte bruken av det rullende materiellet.

2.3. Sikring av teknisk forenlighet for faste anlegg

  1. Det meldte organet skal kontrollere delsystemets samsvar med de gjeldende TSI-ene på grunnlag av opplysninger i den relevante TSI-en og i registrene. Dette omfatter kontroll av grensesnittene mot det systemet som delsystemet er integrert i. Kontroll av grensesnittenes tekniske forenlighet kan sikres ved å slå opp i infrastrukturregisteret.

  2. Det organet som medlemsstatene utpeker, skal kontrollere delsystemenes samsvar når nasjonale regler får anvendelse, og infrastrukturregisteret kan benyttes for å kontrollere grensesnittene med hensyn til teknisk forenlighet i disse tilfellene.

2.4. Overvåking av samtrafikkevnen i Unionens jernbanenett

Åpenhet om den gradvise utviklingen av samtrafikkevne skal sikres, slik at utviklingen av et nett med samtrafikkevne i Unionen kan overvåkes regelmessig.

2.5. Sikring av samsvar med ruten for planlagte tog

  1. Jernbaneforetaket skal kontrollere at den planlagte togtrafikken er i samsvar med ruten, ved å bruke infrastrukturregisteret før jernbaneforetaket ber infrastrukturforvaltningen om tilgang til jernbanenettet. Jernbaneforetaket må være sikker på at den planlagte ruten som skal brukes, egner seg for dets tog.

  2. Jernbaneforetaket skal velge kjøretøyer ved å vurdere eventuelle begrensninger på ibruktakingstillatelsen og en mulig rute for toget det planlegger å kjøre:

    1. alle kjøretøyer i toget skal oppfylle kravene som gjelder på de rutene toget skal trafikkere, og

    2. toget som en kombinasjon av kjøretøyer må oppfylle de tekniske begrensningene for den berørte ruten.

3. KJENNETEGN VED INFRASTRUKTURREGISTERET

3.1. Jernbanenettstruktur for registeret

  1. I infrastrukturregisteret skal hver medlemsstat dele sitt jernbanenett inn i linjeavsnittt og driftspunkter. Dette nivået i registeret kalles makronivå.

  2. Opplysninger som skal offentliggjøres for «linjeavsnitt» med hensyn til delsystemene «infrastruktur», «energi» og «styring, kontroll og signal», skal tildeles infrastrukturelementet «spor», som kalles mikronivå.

  3. Opplysninger som skal offentliggjøres for «driftspunkt» med hensyn til delsystemene «infrastruktur», «energi» og «styring, kontroll og signal», skal tildeles infrastrukturelementene «spor» og «sidespor», som kalles mikronivå.

3.2. Opplysninger i infrastrukturregisteret

  1. Opplysningene skal offentliggjøres i samsvar med formatet i tabell 2.1.

  2. Opplysninger angitt som «obligatoriske» i tabell 2.1 skal offentliggjøres i alle tilfeller. Opplysninger angitt som «annet» i tabell 2.1 er kontekstavhengige og skal offentliggjøres dersom medlemsstatene krever det.

  3. Når opplysninger anvendes på nettype, spesifiseres dette i tabell 2.1 ved hjelp av følgende forkortelser:

    • «TSI» – linjer kontrollert mot TSI-en,

    • «eksisterende» – linjer tatt i bruk før ikrafttredelse av direktiv 2008/57/EF og ikke kontrollert mot TSI-ene ennå,

    • «TEN konvensjonell, TEN høyhastighet, utenfor TEN» – linjer som tilhører den aktuelle nettypen, enten de er kontrollert mot TSI-ene eller ikke,

    • «all» – alle linjer i Unionen.

Tabell 2.1 Opplysninger i infrastrukturregisteret

Nr.

Tittel

Format

Definisjon

Obligatorisk[O]/ annet [A]

1

MEDLEMSSTAT

1.1

LINJEAVSNITT

1.1.1

SPOR

1.1.1.0.0

Allmenne opplysninger

1.1.1.0.0.1

Navn på infrastrukturforvaltning

[Tegnstreng]

Med infrastrukturforvaltning menes ethvert organ eller foretak som er ansvarlig for særlig å opprette og vedlikeholde jernbaneinfrastrukturen (artikkel 2 bokstav h) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/14/EF).

O

1.1.1.0.0.2

Betegnelse på nasjonal linje

[Tegnstreng]

Entydig linjebetegnelse eller entydig linjenummer i medlemsstaten.

A

1.1.1.0.0.3

Sporbetegnelse

[Tegnstreng]

Entydig sporbetegnelse eller entydig spornummer innenfor avsnittet.

O

1.1.1.0.0.4

Sporets start

[WGS84 + NNN.NN + Tegnstreng]

Geografiske koordinater i henhold til standarden World Geodetic System (WGS) og kilometer eller miles med hensyn til linjebetegnelse ved begynnelsen av et sporavsnitt i normal kjøreretning. Dersom begge retninger er mulig, kan ethvert ytterpunkt være «start».

O

1.1.1.0.0.5

Driftspunkt ved sporets start

[Tegnstreng]

Navn på driftspunkt ved begynnelsen av et sporavsnitt i normal kjøreretning.

A

1.1.1.0.0.6

Sporets slutt

[WGS84 + NNN.NN + Tegnstreng]

Geografiske koordinater i henhold til standarden World Geodetic System (WGS) og kilometer eller miles med hensyn til linjebetegnelse ved begynnelsen av et sporavsnitt i normal kjøreretning. Dersom begge retninger er mulig, kan ethvert ytterpunkt være «slutt».

O

1.1.1.0.0.7

Driftspunkt ved sporets slutt

[Tegnstreng]

Navn på driftspunkt ved slutten av et sporavsnitt i normal kjøreretning.

A

1.1.1.1

Delsystemet «infrastruktur»

1.1.1.1.1

Verifiseringserklæringer for sporet

1.1.1.1.1.1

EF-verifiseringserklæring for spor (INF)

[CC/RRRRRRRRRRRRRR/YYYY/NNNNNN]

Entydig nummer for EF-erklæringene i henhold til formatkrav spesifisert i dokumentet om praktiske ordninger for overføring av dokumenter om samtrafikkevne (ERA/INF/10-2009/INT).

O – TSI

1.1.1.1.1.2

EI-demonstrasjonserklæring for spor (INF)

[CC/RRRRRRRRRRRRRR/YYYY/NNNNNN]

Entydig nummer for EI-erklæringene i henhold til formatkr av spesifisert i dokumentet om praktiske ordninger for overføring av dokumenter om samtrafikkevne (ERA/INF/10-2009/INT).

A – eksisterende

1.1.1.1.2

Ytelsesparametrer

1.1.1.1.2.1

Type linje

[RN]

enkeltutvalg fra den forhåndsdefinerte listen:

I/II/III/IV/V/VI/VII

En linjes betydning (hovedlinje eller annen linje) og hvordan de nødvendige parametrene for samtrafikkevne (ny eller oppgradert) skal oppnås, som definert i TSI-en «infrastruktur» for jernbanesystemet for konvensjonelle tog. Denne parameteren gjelder bare for TEN-linjer.

O – TEN høyhastighet

O – TEN konvensjonell

1.1.1.1.2.2

Trafikktype

[A]

enkeltutvalg fra en forhåndsdefinert liste:

P/F/M

Angir for en TSI-linjeklasse den dominerende trafikken for målsystemet og de tilhørende grunnleggende parametrene (passasjertrafikk, godstrafikk, blandet trafikk), som definert i TSI-en «infrastruktur» for jernbanesystemet for konvensjonelle tog. Denne parameteren gjelder bare for utenfor TEN-linjer.

O

1.1.1.1.2.3

Lasteevne

[Tegnstreng]

Resultatet av klassifiseringsprosessen fastsatt i NS-EN 15528:2008, tillegg A, i den nevnte standarden kalt «linjeklasse». Representerer infrastrukturens evne til å motstå vertikale laster som kjøretøyer påfører linjer eller linjeavsnitt for rutetrafikk, som en kombinasjon av EN-linjeklasse med en tillatt hastighet i henhold til vedlegg E eller C til TSI-en (linjeklassehastighet, eksempler: E5-100, D4xL-100).

O

1.1.1.1.2.4

Største tillatte hastighet

[NNN]

Største nominelle driftshastighet på linjen som et resultat av kjennetegn ved delsystemene «infrastruktur», «energi» og «styring, kontroll og signal», uttrykt i km/t, unntatt for Det forente kongerike, der hastigheten uttrykkes i miles/t.

O

1.1.1.1.2.5

Temperaturområde

enkeltutvalg fra den forhåndsdefinerte listen:

T1 (– 25 til + 40)

T2 (– 40 til + 35)

T3 (– 25 til + 45)

Tx (– 40 til + 50)

Temperaturområde i henhold til EN 50125-1:1999, punkt 4.3, for ubegrenset tilgang til linjen.

O

1.1.1.1.2.6

Største høyde

[NNNN]

Høyeste punkt over havet for linjeavsnittet med henvisning til Normaal Amsterdam’s Peil (NAP). NAP er et vertikalt nullpunkt uttrykt i meter som brukes i store deler av Europa.

O

1.1.1.1.2.7

Forekommer alvorlige klimaforhold?

[J/N]

De klimatiske forholdene på linjen er alvorlige eller normale. Forhold med snø, is og hagl [EN 50125-1:1999, punkt 4.6], som definert i punkt 4.2.6.1.5 i TSI-en «lokomotiver og passasjervogner» for jernbanesystemet for konvensjonelle tog.

O

1.1.1.1.3

Trasering

1.1.1.1.3.1

Samtrafikkprofil

[AA]

enkeltutvalg fra en forhåndsdefinert liste:

GA/GB/GC

Profilene GA, GB eller GC, som definert i NS-EN 15273-3:2009, tillegg C.

O

1.1.1.1.3.2

Flernasjonale profiler

[Tegnstreng]

Flernasjonal profil (tillegg D, avsnitt D.1-D.3, til NS-EN 15273-3:2009) eller internasjonal profil (tillegg C, avsnitt C.2.1, til NS-EN 15273-3:2009), unntatt GA, GB og GC.

O

1.1.1.1.3.3

Nasjonale profiler

[Tegnstreng]

Nasjonal profil, som definert i NS-EN 15273:3-2009, eller annen lokal profil.

A

1.1.1.1.3.4

Fast profilnummer for flak for kombinert transport

[A NN eller A NNN]

enkeltutvalg fra en forhåndsdefinert liste:

C 22, C 32, C 45, C 70, C 80, andre

C 341, C 349, C 351,

C 364, C 400, C 410, andre

Koding for kombinert transport med flak, som definert i UIC-kode 596-6. Det tekniske nummeret er sammensatt av vognforenlighetskoden (én bokstav) og det faste profilnummer for kombinert transport (to sifre, bredde ≤ 2550 mm, eller tre sifre, bredde > 2550 ≤ 2600 mm).

A

1.1.1.1.3.5

Fast profilnummer for semitrailere for kombinert transport

[A NN eller A NNN]

enkeltutvalg fra en forhåndsdefinert liste:

P 22, P 32, P 45, P 70, P 80, andre

P 339, P 341, P 349,

P 351, P 359, P 364,

P 400, P 410, andre

Koding for kombinert transport med flak, som definert i UIC-kode 596-6. Det tekniske nummeret er sammensatt av vognforenlighetskoden (én bokstav) og det faste profilnummer for kombinert transport (to sifre, bredde ≤ 2550 mm, eller tre sifre, bredde > 2550 ≤ 2600 mm).

A

1.1.1.1.3.6

Stigningsforholdsprofil

[NN.N]

[[NNN.NN + Tegnstreng]

Stigningsforhold (uttrykt i millimeter per meter) og steder med endringer i stigningsforholdet. Kilometer eller mile i forbindelse med linjebetegnelse i normal kjøreretning. Data gis som en kjede av opplysninger: stigningsforhold-sted-stigningsforhold-sted-…-stigningsforhold.

O

1.1.1.1.3.7

Minsteradius for horisontal kurve

[NNNNN]

Radius for den minste horisontale kurven i et avsnitt.

O

1.1.1.1.4

Sporparametrer

1.1.1.1.4.1

Nominell sporvidde

[NNNN]

enkeltutvalg fra en forhåndsdefinert liste:

1000, 1435, 1520, 1524, 1600, 1668

En enkeltverdi uttrykt i millimeter som identifiserer sporvidden. For spor med flere skinner skal et sett med data offentliggjøres separat for hvert skinnepar som skal trafikkeres som et eget spor.

O

1.1.1.1.4.2

Overhøydeunderskudd

[NNN]

Største overhøydeunderskudd uttrykt i millimeter, definert som forskjellen mellom den anvendte overhøyden og en høyere likevektsoverhøyde som linjen er konstruert for.

I tilfelle av sideakselerasjon på f.eks. 1,0 m/s2, kan verdien 153 mm offentliggjøres.

O

1.1.1.1.4.3

Finnes det grenseverdier under drift for ekvivalent konisitet?

[J + lenke/N]

Ekvivalent konisitet er tangenten til kjeglevinkelen for et hjulsett med kjegleformede hjul når hjulsettets sidebevegelse har den samme kinematiske bølgelengden som det gitte hjulsettet på rette spor, og i kurver med stor radius. Grenseverdier under drift er et åpent punkt. Oppgi lenke til nasjonale regler hvis de finnes.

O

1.1.1.1.4.4

Skinnehelling

[1:NN]

enkeltutvalg fra en forhåndsdefinert liste:

1:20/1:30/1:40

En vinkel som definerer skinnehodets helling i forhold til skinneplanet (kjøreflaten) for en skinne montert i sporet, lik vinkelen mellom skinnens symmetriakse (eller symmetriaksen til en tilsvarende symmetrisk skinne med samme skinnehodeprofil) og en akse vinkelrett på skinneplanet.

O

1.1.1.1.4.5

Forekomst av ballast?

[J/J + lenke/N]

Et aerodynamisk fenomen der ballast kastes opp eller slynges ut med en hastighet på over 190 km/t. Ballastflukt er et åpent punkt i TSI-en «infrastruktur» i jernbanesystemet for høyhastighetstog. Dersom nasjonale regler finnes, skal lenken til dem oppgis.

O – TEN høyhastighet

1.1.1.1.5

Sporveksler og kryss

1.1.1.1.5.1

Samsvar med driftsverdier for sporveksler og kryss fastsatt i TSI-en

[J/N + lenke]

Sporveksler og kryss vedlikeholdes i henhold til driftsgrenseverdiene spesifisert i TSI-en. Ved anvendelse av mindre restriktive verdier enn dem som er angitt i TSI-en, skal «nei» velges med en lenke til et dokument med nærmere opplysninger.

O – eksisterende

1.1.1.1.5.2

Minste hjuldiameter for doble skinnekryss

[NNN]

Største ustyrte lengde for faste doble skinnekryss er basert på en minstediameter for hjul i drift. Dersom verdien er mindre enn verdien i TSI-en, må den spesifiseres for linjer som ikke er i samsvar med TSI-en. Diameter i millimeter.

A – eksisterende

1.1.1.1.6

Sporets evne til å motstå påførte laster

1.1.1.1.6.1

Største togretardasjon

[N.N]

Grenseverdi for sporets lengdebestandighet på eksisterende linjer som ikke er i samsvar med TSI-en, angitt som en største tillatte togretardasjon og uttrykt i meter per kvadratsekund.

A – eksisterende

1.1.1.1.6.2

Bruk av virvelstrømsbremser.

[Tegnstreng]

enkeltvalg fra en forhåndsdefinert liste:

tillatt/tillatt bare for nødbrems/ikke tillatt

Angivelse av begrensninger på bruken av hvirvelstrømsbremser.

O

1.1.1.1.6.3

Bruk av magnetiske bremser.

[Tegnstreng]

enkeltvalg fra forhåndsdefinert liste:

tillatt/tillatt bare for nødbrems/ikke tillatt

Angivelse av begrensninger på bruken av magnetbremser.

O

1.1.1.1.7

Helse, sikkerhet og miljø

1.1.1.1.7.1

Krav til brannklasse for rullende materiell

[A]

enkeltutvalg fra en forhåndsdefinert liste:

N/A/B

Definert sannsynlighet for at et passasjertog med en brann om bord, vil fortsette å fungere i en definert tidsperiode, som fastsatt i TSI-en «sikkerhet i jernbanetunneler» og TSI-en «lokomotiver og passasjervogner» for jernbanesystemet for konvensjonelle tog. Ingen (N) for korte tunneler eller hevede sporavsnitt på under 1 km.

O – TSI

A – eksisterende

1.1.1.1.7.2

Krav til nasjonal brannklasse for rullende materiell

[Tegnstreng]

Definert sannsynlighet for at et passasjertog med en brann om bord, vil fortsette å fungere i en definert tidsperiode i henhold til nasjonale regler dersom de finnes.

A – eksisterende

1.1.1.1.7.3

Bruk av flenssmøring

[A]

enkeltutvalg fra en forhåndsdefinert liste:

anbefalt /tillatt/forbudt

Bruk av en innretning om bord for flenssmøring anbefales/tillates/forbys.

O – TEN konvensjonell

O – utenfor TEN

1.1.1.1.7.4

Forekommer planoverganger?

[J/N]

Forekomst av planoverganger på linjeavsnittet.

O – TEN konvensjonell

O – utenfor TEN

1.1.1.1.7.5

Akselerasjon tillatt ved planovergang

[N.N]

Grenseverdi for togets akselerasjon uttrykt i meter per kvadratsekund ved stans i nærheten av en planovergang, dersom en slik grenseverdi finnes i henhold til nasjonale regler.

A – TEN konvensjonell

A – utenfor TEN

1.1.1.1.8

Tunnel

1.1.1.1.8.1

Navn på infrastrukturforvaltning

[Tegnstreng]

Med infrastrukturforvaltning menes ethvert organ eller foretak som er ansvarlig for særlig å opprette og vedlikeholde jernbaneinfrastrukturen (artikkel 2 bokstav h) i direktiv 2001/14/EF).

O

1.1.1.1.8.2

Tunnelbetegnelse

[Tegnstreng]

Entydig tunnelbetegnelse eller entydig linjenummer i medlemsstaten.

A

1.1.1.1.8.3

Tunnelstart

[WGS84 + NNN.NN + Tegnstreng]

Geografiske koordinater i henhold til standarden World Geodetic System (WGS) og kilometer eller miles med hensyn til linjebetegnelse i begynnelsen av tunnelen.

O

1.1.1.1.8.4

Tunnelslutt

[WGS84 + NNN.NN + Tegnstreng]

Geografiske koordinater i henhold til standarden World Geodetic System (WGS) og kilometer eller miles med hensyn til linjebetegnelse i begynnelsen av tunnelen.

O

1.1.1.1.8.5

EF-verifiseringserklæring for tunnel (SRT)

[CC/RRRRRRRRRRRRRR/YYYY/NNNNNN]

Entydig nummer for EF-erklæringene i henhold til formatkrav spesifisert i dokumentet om praktiske ordninger for overføring av dokumenter om samtrafikkevne (ERA/INF/10-2009/INT).

O – TSI

1.1.1.1.8.6

EI-demonstrasjonserklæring for tunnel (SRT)

[CC/RRRRRRRRRRRRRR/YYYY/NNNNNN]

Entydig nummer for EI-erklæringene i henhold til formatkrav spesifisert i dokumentet om praktiske ordninger for overføring av dokumenter om samtrafikkevne (ERA/INF/10-2009/INT).

A – eksisterende

1.1.1.1.8.7

Tunnelens lengde

[NNNNN]

Faktisk lengde på en tunnel (uttrykt i meter) fra tunnelåpning til tunnelåpning i nivå med skinnens topp. Kreves bare for en tunnel med en lengde på 100 meter eller mer.

O

1.1.1.1.8.8

Tverrsnittsareal

[NNN]

Minste faktiske tverrsnittsareal (uttrykt i kvadratmeter) for tunnelen.

O

1.1.1.1.8.9

Finnes det en beredskapsplan?

[J/N]

Plan utarbeidet under ledelse av infrastrukturforvaltningen, eventuelt i samarbeid med jernbaneforetak, redningstjenester og relevante myndigheter for hver tunnel. Den skal være i samsvar med tilgjengelig selvrednings-, evakuerings- og redningsutstyr (TSI-en «sikkerhet i jernbanetunneler», kommisjonsvedtak 2008/163/EF).

O – TSI

A – eksisterende

1.1.1.2

Delsystemet «energi»

1.1.1.2.1

Verifiseringserklæringer for sporet

1.1.1.2.1.1

EF-verifiseringserklæring for spor (ENE)

[CC/RRRRRRRRRRRRRR/YYYY/NNNNNN]

Entydig nummer for EF-erklæringene i henhold til formatkrav spesifisert i dokumentet om praktiske ordninger for overføring av dokumenter om samtrafikkevne (ERA/INF/10-2009/INT).

O – TSI

1.1.1.2.1.2

EI-demonstrasjonserklæring for spor (ENE)

[CC/RRRRRRRRRRRRRR/YYYY/NNNNNN]

Entydig nummer for EI-erklæringene i henhold til formatkrav spesifisert i dokumentet om praktiske ordninger for overføring av dokumenter om samtrafikkevne (ERA/INF/10-2009/INT).

A – eksisterende

1.1.1.2.2

Kjøreledning

1.1.1.2.2.1

Energiforsyningssystem (spenning og frekvens)

[Tegnstreng]

enkeltutvalg fra den forhåndsdefinerte listen:

ikke elektrifisert/25kV-50Hz vekselstrøm/15kV-16,7 Hz vekselstrøm/3kV likestrøm/1,5 kV likestrøm/(særtilfelle FR) likestrøm/750 V likestrøm/annet (spesifisér nominell spenning og frekvens og områder)

Nominell spenning og frekvens i henhold til EN 50163:2004. Dersom området i EN-standarden overskrides, skal den største permanente spenningsverdien offentliggjøres (største verdi i hakeparenteser).

O

1.1.1.2.2.2

Maksimal togstrøm

[NNNN]

Den største tillatte togstrømmen uttrykt i ampere (A).

O

1.1.1.2.2.3

Største strøm ved stillstand per strømavtaker

[NNN]

Den største tillatte togstrømmen ved stillstand for likestrømsystemer uttrykt i ampere (A).

O

1.1.1.2.2.4

Tillatelse til strømbremsing?

[J/N]

Strømbremsing er tillatt eller ikke tillatt.

O

1.1.1.2.2.5

Nominell kjøreledningshøyde

[N.NN]

Nominell verdi for kjøreledningens høyde ved et støttepunkt under normale forhold uttrykt i meter.

O – TSI

1.1.1.2.2.6

Største kjøreledningshøyde

[N.NN]

Største verdi for kjøreledningens høyde ved et støttepunkt under normale forhold uttrykt i meter.

O – TEN høyhastighet

O – TEN konvensjonell

O – utenfor TEN

1.1.1.2.2.7

Minste kjøreledningshøyde

[N.NN]

Minsteverdi for kjøreledningens høyde ved et støttepunkt under normale forhold uttrykt i meter.

O – TEN høyhastighet

O – TEN konvensjonell

O – utenfor TEN

1.1.1.2.3

Strømavtaker

1.1.1.2.3.1

Godkjente strømavtakerhoder

[Tegnstreng]

flere valg fra den forhåndsdefinerte listen:

1 950 mm (type1)/ 1 950 mm (type2)/ 1 950 mm (PL)/ 1 800 mm (NO, SE)/ 1 600 mm (EP)/ 1 600 mm (GB, CTRL)/ 1 600 mm (GB)/ 1 450/andre (spesifisér)

Ett eller flere strømavtakerhoder i henhold til TSI-en «rullende materiell» eller EN 50367:2006.

O

1.1.1.2.3.2

Krav til antall hevede strømavtakere og avstanden mellom dem

[Tegnstreng]

Største antall hevede strømavtakere som er tillatt på linjen. Minste avstand mellom strømavtakerhodenes midtlinjer når to eller flere strømavtakere er hevet, uttrykt i meter. Verdier er definert for den «største tillatte hastigheten» på avsnittet.

O

1.1.1.2.3.3

Tillatt materiale i slepestykket

[Tegnstreng]

flere valg fra den forhåndsdefinerte listen:

Kobber/rent karbon/karbon med tilsetningsmaterialer/ karbon med kobberbelegg/ andre

Én eller flere typer slepestykkematerialer tillatt brukt på linjen.

O

1.1.1.2.4

Nøytrale kjøreledningsseksjoner

1.1.1.2.4.1

Forekommer faseskille?

[J + lenke/N]

Dersom faseskille forekommer på linjeavsnittet, skal det gis en lenke til en detaljert beskrivelse.

O

1.1.1.2.4.2

Forekommer systemskille?

[J + lenke/N]

Dersom systemskille forekommer på linjeavsnittet, skal det gis en lenke til en detaljert beskrivelse.

O

1.1.1.2.5

Krav til rullende materiell

1.1.1.2.5.1

Krav til strømbegrensning om bord?

[J/N]

Krav til en innretning om bord som gjør det mulig å fastsette den største tillatte togstrømmen.

O – TEN konvensjonell

O – utenfor TEN

1.1.1.2.5.2

Gjennomsnittlig tillatt kontaktkraft

[Tegnstreng]

eller

[NNN]

Gjennomsnittlig kontaktkraft tillatt på linjen. Kraften oppgis enten som en forhåndsdefinert kurve, eller som en verdi uttrykt i newton.

O

1.1.1.2.5.3

Krav til automatisk senkeinnretning?

[J/N]

Automatisk senkeinnretning kreves på kjøretøyet, i henhold til EN 50206-1.

O

1.1.1.3

Delsystemet «styring, kontroll og signal»

1.1.1.3.1

Verifiseringserklæringer for sporet

1.1.1.3.1.1

EF-verifiseringserklæring for spor (CCS)

[CC/RRRRRRRRRRRRRR/YYYY/NNNNNN]

Entydig nummer for EF-erklæringene i henhold til formatkrav spesifisert i dokumentet om praktiske ordninger for overføring av dokumenter om samtrafikkevne (ERA/INF/10-2009/INT).

O – TSI

1.1.1.3.1.2

EI-demonstrasjonserklæring for spor (CCS)

[CC/RRRRRRRRRRRRRR/YYYY/NNNNNN]

Entydig nummer for EI-erklæringene i henhold til formatkrav spesifisert i dokumentet om praktiske ordninger for overføring av dokumenter om samtrafikkevne (ERA/INF/10-2009/INT).

A – eksisterende

1.1.1.3.2

Klasse A – Togsikringssystem (ETCS)

1.1.1.3.2.1

ETCS-nivå

[Tegnstreng]

enkeltvalg fra den forhåndsdefinerte listen:

nr./1/2/3

De ulike anvendelsesnivåene for ERTMS/ETCS kan benyttes til å uttrykke de mulige driftsforholdene mellom spor og tog. Nivådefinisjonene gjelder hovedsakelig bruk av utstyr langs sporet, hvordan opplysningene fra dette utstyret når fram til enhetene om bord, og hvilke funksjoner som behandles i henholdsvis utstyr langs sporet og utstyr om bord.

O

1.1.1.3.2.2

ETCS-referanseversjon (x.y)

[N.N.N]

enkeltvalg fra den forhåndsdefinerte listen:

(2.2.2)/2.3.0/2.3.0.d/ 3.0.0

ETCS-referanseversjon montert langs linjen. (versjonen i hakeparenteser er ikke fullt ut i samsvar)

O

1.1.1.3.2.3

Er ETCS-infill-funksjon nødvendig for linjetilgang?

[J/N]

Infill er et kriterium for nettilgang.

A

1.1.1.3.2.4

ETCS-infill montert langs linjen.

[Tegnstreng]

enkeltvalg fra den forhåndsdefinerte listen:

Ingen

Sløyfe

GSM-R

Sløyfe & GSM-R

Opplysninger om utstyr montert langs sporet som er i stand til å overføre infill-opplysninger ved hjelp av sløyfe eller GSM-R for nivå 1-anlegg.

A

1.1.1.3.2.5

Nasjonal ETCS-anvendelse gjennomført

nummer fra en forhåndsdefinert liste

Pakke 44 er et middel for å overføre data for nasjonale anvendelser mellom tog og spor og vice versa, ved hjelp av dataoverføringsutstyr som er en del av ETCS. NID_XUSER-verdier forvaltes av byrået i et dokument om ETCS-variabler som er tilgjengelig på byråets nettsted.

Nasjonal anvendelse montert langs linjen.

A

1.1.1.3.2.6

Forekommer driftsbegrensninger eller driftsvilkår?

[J + lenke/N]

Begrensninger eller vilkår på grunn av delvis samsvar med TSI-en «styring, kontroll og signal».

A

1.1.1.3.2.7

Valgfrie ETCS-funksjoner

[Tegnstreng]

Bruk av valgfrie ETCS-funksjoner kan forbedre driften på linjen. De er bare til informasjon og utgjør ikke kriterier for nettilgang.

A

1.1.1.3.3

Klasse A – Radio (GSM-R)

1.1.1.3.3.1

GSM-R-versjon

[Tegnstreng]

Flere fra forhåndsdefinert liste:

nr./1/2/3

ingen, 6/14, 7/15

Versjonsnummer for GSM-R FRS og SRS er montert langs linjen.

O

1.1.1.3.3.2

Minste antall aktive GSM-R-mobilradioenheter om bord for dataoverføring

[Tegnstreng]

Flere valg fra forhåndsdefinert liste:

nr./1/2/3

Antall mobilradioenheter for dataoverføring som kreves for jevn kjøring av toget. Ikke sikkerhetskritisk og ikke et spørsmål om samtrafikkevne.

O

1.1.1.3.3.3

Valgfrie GSM-R-funksjoner

[Tegnstreng]

Flere valg fra forhåndsdefinert liste:

Manuell grensekryssing/grensekryssing ved hjelp av forsignal/grensekryssing ved hjelp av radio/…

Bruk av valgfrie GSM-R-funksjoner kan forbedre driften på linjen. De er bare til informasjon og utgjør ikke kriterier for nettilgang.

A

1.1.1.3.4

Klasse A – Togdeteksjonssystem

1.1.1.3.4.1

Finnes et togdeteksjonssystem av klasse A?

[J + lenke/N]

Åpent punkt med en lenke til nasjonale regler dersom de finnes.

A

1.1.1.3.5

Klasse B – Togsikringssystemer

1.1.1.3.5.1

Installerte togsikrings-, togstyrings- og togvarslingssystemer av klasse B og/eller andre (system og eventuelt versjon)

[Tegnstreng]

Flere valg fra forhåndsdefinert liste:

LZB DE/LZB Spania/LZB AT/TVM430/PZB 90/andre (spesifisér)

Togsikrings-, togstyrings- og togvarslingssystemer i normal drift av klasse B og/eller andre montert langs sporet

O

1.1.1.3.5.2

Krav til mer enn ett togsikrings-, togstyrings- og togvarslingssystem av klasse B og/eller andre om bord

[Tegnstreng]

Flere valg fra forhåndsdefinert liste:

KVB/andre (spesifisér)

Mer enn ett togsikrings-, togstyrings- og togvarslingssystem av klasse B og/eller andre, alle aktive samtidig, kreves om bord.

O

1.1.1.3.6

Klasse B – Radio

1.1.1.3.6.1

Installerte radiosystemer av klasse B eller andre (system og eventuelt versjon)

[Tegnstreng]

Flere valg fra forhåndsdefinert liste:

UIC Radio kapittel 1-4/BR 1845/VR togradio/andre (spesifisér)

Radiosystemer i normal drift av klasse B eller andre montert langs linjen.

O

1.1.1.3.7

Overføringer mellom systemer

1.1.1.3.7.1

Finnes det overganger mellom ulike sikrings-, styrings- og varslingssystemer?

[J + lenke/N]

Overganger mellom ETCS/klasse B- og klasse B/klasse B-systemer under kjøring. Montering avhenger av lokale forhold.

A – eksisterende

1.1.1.3.7.2

Finnes det overganger mellom ulike radiosystemer?

[J + lenke/N]

Overganger mellom GSM-R/klasse B-, klasse B/klasse B-radiosystemer samt ikke noe kommunikasjonssystem under kjøring. Montering avhenger av lokale forhold.

A – eksisterende

1.1.1.3.8

Klasse B – Togdeteksjonssystem

1.1.1.3.8.1

Typer togdeteksjonssystemer

[Tegnstreng]

Flere valg fra forhåndsdefinert liste:

sporstrømkrets/hjuldetektor/sløyfe

Typer togdeteksjonssystemer installert Bidrar til raskt å fastslå hvilke parametrer for togdeteksjon som gjelder for et bestemt avsnitt av en jernbanelinje (ikke alle parametrer gjelder for alle typer togdeteksjonssystemer).

O

1.1.1.3.8.2

Største tillatte avstand mellom to aksler som ligger etter hverandre

[NNNNN]

Avstand i millimeter.

Gjelder den minste lengden på togdeteksjonsavsnittet. Dette kravet gjelder den minste lengden på et signalavsnitt, slik at et kjøretøy eller togsett ikke slår bro over det, noe som får togdeteksjonssystemet til å rapportere strekningen som «fri».

O

1.1.1.3.8.3

Minste tillatte avstand mellom to aksler som ligger etter hverandre

[NNNN]

Avstand i millimeter.

Gjelder akseltelleren eller hjulsensoren eller et særtilfelle. Akseltellersystemer må kunne gjenkjenne en aksel med høy nok detaljeringsgrad ved hjelp av to på hverandre følgende tellere; ellers vil resultatet bli en tellefeil.

O

1.1.1.3.8.4

Minste tillatte avstand mellom første og siste aksel

[NNNN]

Avstand i millimeter.

Gjelder sporstrømkretser eller særtilfeller. De elektriske forbindelsene mellom tilstøtende sporstrømkretser kan ha et område hvor et kjøretøys aksel ikke gjenkjennes.

O

1.1.1.3.8.5

Største tillatte lengde på kjøretøyets front

[NNNN]

Lengde i millimeter.

Gjelder sporstrømkretser og akseltellere. Et togdeteksjonssystem skal kunne gjenkjenne den første akselen før togets front når fram til et farepunkt foran samt kunne gjenkjenne den siste akselen innen togets bakende har forlatt farepunktet. «Front» kan benyttes på begge ender (for- og bakende) av et kjøretøy eller tog.

O

1.1.1.3.8.6

Minste tillatte bredde på hjulkransen

[NNN]

Bredde i millimeter.

Gjelder akseltellere, trykkskinner og skinnekontakter. Akseltellerens deteksjonsfelt påvirkes av det passerende hjulet. Bredden på hjulkransen må være stor nok til å påvirke feltet tilstrekkelig til å sikre hensiktsmessig gjenkjenning.

O

1.1.1.3.8.7

Minste tillatte hjuldiameter

[NNN]

Diameter i millimeter.

Forenlighet med akseltellere. Påvirkningsområdet (på hjulets flensoverflate) for akseltellerens deteksjonsfelt er knyttet til hjuldiameteren.

O

1.1.1.3.8.8

Minste tillatte flenstykkelse

[NN.N]

Tykkelse i millimeter.

Forenlighet med akseltellere, trykkskinner og skinnekontakter. Akseltellerens deteksjonsfelt påvirkes av det passerende hjulet. Flenstykkelsen må være stor nok til å påvirke feltet tilstrekkelig til å sikre hensiktsmessig gjenkjenning.

O

1.1.1.3.8.9

Minste tillatte flenshøyde

[NN.N]

Høyde i millimeter.

Forenlighet med akseltellere, trykkskinner og skinnekontakter. Akseltellerens deteksjonsfelt påvirkes av det passerende hjulet. Flenshøyden må være stor nok til å påvirke feltet tilstrekkelig til å sikre hensiktsmessig gjenkjenning.

O

1.1.1.3.8.10

Største tillatte flenshøyde

[NN.N]

Høyde i millimeter.

Forenlighet med akseltellere, trykkskinner og skinnekontakter. Akseltellerens deteksjonsfelt påvirkes av det passerende hjulet. For flenshøyden må området for målet Sh(min) – Sh(max) defineres.

O

1.1.1.3.8.11

Minste tillatte akseltrykk

[N.N]

Trykk i tonn.

Forenlighet med sporstrømkretser, trykkskinner og skinnekontakter. Minsteakseltrykket vil aktivere trykkskinner og skinnekontakter. Det minste akseltrykket vil også ha en positiv virkning på motstanden mellom hjul og spor, noe som er viktig for driften av sporstrømkretsene.

O

1.1.1.3.8.12

Finnes det regler for metallfritt rom rundt hjulene?

[J + lenke/N]

Forenlighet med hjulsensorer for akseltellere. Prinsippet med akseltellere er basert på forandring av et elektromagnetisk felt. Forandringen bør skje bare ved passering av hjulet og ikke ved passering av de omkringliggende delene av det rullende materiellet. Åpent punkt med lenke til nasjonale regler dersom de finnes.

O

1.1.1.3.8.13

Finnes det regler for kjøretøyets metallmasse?

[J + lenke/N]

Forenlighet med induksjonssløyfer. Metallmassen påvirker sløyfedeteksjonssystemer. Åpent punkt med lenke til nasjonale regler dersom de finnes.

O

1.1.1.3.8.14

Er det krav til ferromagnetiske kjennetegn ved hjulmaterialet?

[J/N]

Forenlighet med hjulsensorer for akseltellere. Dette kjennetegnet er nødvendig for å skape forandringen i akseltellerens elektromagnetiske felt, for å sikre hensiktsmessig gjenkjenning.

Kravet i TSI-en «styring kontroll og signal» er ikke presist.

O

1.1.1.3.8.15

Største tillatte impedans mellom motstående hjul i et hjulsett.

[N.NN]

Impedans i ohm.

Forenlighet med sporstrømkretser. En sporstrømkrets klarer bare å gjenkjenne rullende materiell dersom impedansen mellom skinnene ikke overstiger en viss verdi. Denne verdien bestemmes av impedansen mellom hjulsettenes motstående hjul og motstanden i kontaktflaten mellom hjul og skinne. Grensesnittkravet som er gitt her, gjelder bare for den elektriske motstanden mellom kjøreflatene til de motstående hjulene i et hjulsett.

O

1.1.1.3.8.16

Minste tillatte impedans mellom strømavtaker og hjul

[N.NN]

Impedans i ohm.

Forenlighet med sporstrømkretser. I deteksjonssystemer for sporstrømkretser kan oversvingninger forårsaket av strømforsyningssystemet føre til interferens, og det kan skje en overføring av virkninger gjennom bærelinesystemet fra ett spor til et annet. Tilstrekkelig høy hjulimpedans hindrer dette.

O

1.1.1.3.8.17

Største sandingsmengde

[Tegnstreng]

Enkeltvalg fra forhåndsdefinert liste:

500 g/800 g/andre (spesifisér)

Største mengde i 30 sekunder. Forenlighet med sporstrømkretser. For mye sand gir risiko for manglende gjenkjenning av tog i spor utstyrt med sporstrømkretser.

O

1.1.1.3.8.18

Må lokomotivføreren overstyre sandingen?

[J/N]

Forenlighet med sporstrømkretser på steder hvor bruken av sanding ikke er tillatt.

O

1.1.1.3.9

Parametrer knyttet til elektromagnetiske interferenser

1.1.1.3.9.1

Finnes det regler for tilbakestrøm i skinnene?

[J + lenke/N]

Forenlighet med sporstrømkretser og hjuldetektorer i akseltellere. Oversvingningene i skinnenes trekkraftstrøm kan forstyrre driften av sporstrømkretser. Likestrømmen i skinnene kan mette akseltellernes detektorer og hindre dem i å fungere. Åpent punkt med lenke til nasjonale regler dersom de finnes.

O

1.1.1.3.9.2

Finnes det regler for elektriske, magnetiske og elektromagnetiske felter?

[J + lenke/N]

Forenlighet med hjuldetektorer. De elektromagnetiske feltene som det rullende materiellet skaper, kan forstyrre driften av akseltellerne og hjuldetektorene. Åpent punkt med lenke til nasjonale regler dersom de finnes.

O

1.1.1.3.10

System langs linjen for situasjoner med redusert drift

1.1.1.3.10.1

ETCS-nivå for situasjoner med redusert drift

[Tegnstreng]

enkeltvalg fra den forhåndsdefinerte listen:

nr./1/2/3

System for situasjoner med redusert drift. Ved feil i ETCS-nivået for normal drift, kan togbevegelsene overvåkes fra et annet ETCS-nivå. Eksempel: Nivå 1 som redusert driftstilstand for nivå 2.

O

1.1.1.3.10.2

Klasse B-systemer for togsikring, -styring og –varsling for situasjoner med redusert drift

[Tegnstreng]

Flere valg fra forhåndsdefinert liste:

LZB DE/LZB Spania/LZB AT/TVM430/PZB 90/andre (spesifisér)

System for situasjoner med redusert drift. Ved feil i ETCS for normal drift, kan togbevegelsene overvåkes på en annen måte. Eksempel: togdriften er beskyttet av et system av klasse B og/eller signaler langs linjen.

O

1.1.1.3.11

Bremserelaterte parametrer

1.1.1.3.11.1

Ønskes en nedre grense for bremsevirkning?

[J + lenke/N]

For beregning av bremsekurver for overvåking av hastighet

Krav knyttet til bremsevirkning kan avhenge av

Avstand mellom to signaler som følger etter hverandre (lengde på sporavsnitt)

Togets hastighet

Togets masse

Stigningsforhold

A

1.1.1.3.12

Andre parametrer knyttet til styring, kontroll og signal

1.1.1.3.12.1

Understøttes krengeteknikk?

[J + lenke/N]

Støtte for krengefunksjoner gjør det mulig å kjøre raskere i kurver og å forkorte reisetiden på en ETCS-utstyrt linje (ved bruk av spesialkategorien «krengetog» for tog utstyrt med ETCS); uten støtte for denne funksjonen beveger selv ETCS-utstyrte krengetog seg som vanlige tog, med strengere hastighetsbegrensninger i kurver.

A

1.2

DRIFTSPUNKT

1.2.0.0.0

Allmenne opplysninger

1.2.0.0.0.1

Navn på driftspunkt

[Tegnstreng]

Navnet knyttes vanligvis til byen eller landsbyen eller til trafikkstyringsformål.

A

1.2.0.0.0.2

Driftspunktets identitetskode

[AANNNNNNNNNN-NNNN]

Kode utviklet av SEDP for TSI-en «telematikkprogrammer for godstransport», som angitt i CEN CWA15541:mai 2006. Den består av to bokstaver for landkoden og 14 sifre for stedskoden.

O

1.2.0.0.0.3

Identitetskode for nasjonalt driftspunkt

[Tegnstreng]

Entydig betegnelse for driftspunktet eller entydig driftspunktnummer i medlemsstaten.

A

1.2.0.0.0.4

Type driftspunkt

[Tegnstreng]

flere valg fra den forhåndsdefinerte listen:

stasjon/stoppested for passasjerer/godsterminal/ sporkryss/ rangerstasjon/andre (spesifisér)

Type utstyr knyttet til den/de viktigste driftsfunksjonen(e).

O

1.2.0.0.0.5

Lokalisering av driftspunkt

[WGS84 + NNN.NN + Tegnstreng]

Geografiske koordinater i henhold til standarden World Geodetic System (WGS) og kilometer eller miles med hensyn til linjebetegnelse for angivelse av hvor driftspunktet er plassert. Dette vil vanligvis være midt i driftspunktet.

O

1.2.1

SPOR

1.2.1.0.0

Allmenne opplysninger

1.2.1.0.0.1

Navn på infrastrukturforvaltning

[Tegnstreng]

Med infrastrukturforvaltning menes ethvert organ eller foretak som er ansvarlig for særlig å opprette og vedlikeholde jernbaneinfrastrukturen (artikkel 2 bokstav h) i direktiv 2001/14/EF).

O

1.2.1.0.0.2

Sporbetegnelse

[Tegnstreng]

Entydig sporbetegnelse eller entydig spornummer innenfor avsnittet.

O

1.2.1.0.1

Verifiseringserklæringer for sporet

1.2.1.0.1.1

EF-verifiseringserklæring for spor (INF)

[CC/RRRRRRRRRRRRRR/YYYY/NNNNNN]

Entydig nummer for EF-erklæringene i henhold til formatkrav spesifisert i dokumentet om praktiske ordninger for overføring av dokumenter om samtrafikkevne (ERA/INF/10-2009/INT).

O – TSI

1.2.1.0.1.2

EI-demonstrasjonserklæring for spor (INF)

[CC/RRRRRRRRRRRRRR/YYYY/NNNNNN]

Entydig nummer for EI-erklæringene i henhold til formatkrav spesifisert i dokumentet om praktiske ordninger for overføring av dokumenter om samtrafikkevne (ERA/INF/10-2009/INT).

A – eksisterende

1.2.1.0.2

Ytelsesparametrer

1.2.1.0.2.1

Type linje

[RN]

enkeltutvalg fra den forhåndsdefinerte listen:

I/II/III/IV/V/VI/VII

En linjes betydning (hovedlinje eller annen linje) og hvordan de nødvendige parametrene for samtrafikkevne (ny eller oppgradert) skal oppnås, som definert i TSI-en «infrastruktur» for jernbanesystemet for konvensjonelle tog. Denne parameteren gjelder bare for driftspunkter på TEN-linjer.

O – TEN høyhastighet

O – TEN konvensjonell

1.2.1.0.2.2

Trafikktype

[A]

enkeltutvalg fra en forhåndsdefinert liste:

P/F/M

Angir for en TSI-linjeklasse den dominerende trafikken for målsystemet og de tilhørende grunnleggende parametrene (passasjertrafikk, godstrafikk, blandet trafikk), som definert i TSI-en «infrastruktur» for jernbanesystemet for konvensjonelle tog. Denne parameteren gjelder bare for driftspunkter på utenfor TEN-linjer.

O

1.2.1.0.3

Trasering

1.2.1.0.3.1

Samtrafikkprofil

[AA]

enkeltutvalg fra en forhåndsdefinert liste:

GA/GB/GC

Profilene GA, GB eller GC, som definert i NS-EN 15273-3:2009, tillegg C.

O

1.2.1.0.3.2

Flernasjonale profiler

[Tegnstreng]

Flernasjonal profil (tillegg D, avsnitt D.1-D.3, til NS-EN 15273-3:2009) eller internasjonal profil (tillegg C, avsnitt C.2.1, til NS-EN 15273-3:2009), unntatt GA, GB og GC.

O

1.2.1.0.3.3

Nasjonale profiler

[Tegnstreng]

Nasjonal profil, som definert i NS-EN 15273:3-2009, eller annen lokal profil.

A

1.2.1.0.4

Sporparametrer

1.2.1.0.4.1

Nominell sporvidde

[NNNN]

enkeltutvalg fra en forhåndsdefinert liste:

1000, 1435, 1520, 1524, 1600, 1668

En enkeltverdi som identifiserer sporvidden, uttrykt i millimeter. For spor med flere skinner skal et sett med data offentliggjøres separat for hvert skinnepar som skal trafikkeres som et eget spor.

O

1.2.1.0.5

Tunnel

1.2.1.0.5.1

Navn på infrastrukturforvaltning

[Tegnstreng]

Med infrastrukturforvaltning menes ethvert organ eller foretak som er ansvarlig for særlig å opprette og vedlikeholde jernbaneinfrastrukturen (artikkel 2 bokstav h) i direktiv 2001/14/EF).

O

1.2.1.0.5.2

Tunnelbetegnelse

[Tegnstreng]

Entydig tunnelbetegnelse eller entydig tunnelnummer i medlemsstaten.

A

1.2.1.0.5.3

EF-verifiseringserklæring for tunnel (SRT)

[CC/RRRRRRRRRRRRRR/YYYY/NNNNNN]

Entydig nummer for EF-erklæringene i henhold til formatkrav spesifisert i dokumentet om praktiske ordninger for overføring av dokumenter om samtrafikkevne (ERA/INF/10-2009/INT).

O – TSI

1.2.1.0.5.4

EI-demonstrasjonserklæring for tunnel (SRT)

[CC/RRRRRRRRRRRRRR/YYYY/NNNNNN]

Entydig nummer for EI-erklæringene i henhold til formatkrav spesifisert i dokumentet om praktiske ordninger for overføring av dokumenter om samtrafikkevne (ERA/INF/10-2009/INT).

A – eksisterende

1.2.1.0.5.5

Tunnelens lengde

[NNNNN]

Faktisk lengde på en tunnel (uttrykt i meter) fra tunnelåpning til tunnelåpning i nivå med skinnens topp. Kreves bare for en tunnel med en lengde på 100 meter eller mer.

A

1.2.1.0.5.6

Finnes det en beredskapsplan?

[J/N]

Plan utarbeidet under ledelse av infrastrukturforvaltningen, eventuelt i samarbeid med jernbaneforetak, redningstjenester og relevante myndigheter for hver tunnel. Den skal være i samsvar med tilgjengelig selvrednings-, evakuerings- og redningsutstyr (TSI-en «sikkerhet i jernbanetunneler», vedtak 2008/163/EF).

A – TSI

A – eksisterende

1.2.1.0.6

Perrong

1.2.1.0.6.1

Navn på infrastrukturforvaltning

[Tegnstreng]

Med infrastrukturforvaltning menes ethvert organ eller foretak som er ansvarlig for særlig å opprette og vedlikeholde jernbaneinfrastrukturen (artikkel 2 bokstav h) i direktiv 2001/14/EF).

O

1.2.1.0.6.2

Perrongbetegnelse

[Tegnstreng]

Entydig perrongbetegnelse eller entydig perrongnummer innenfor driftspunktet.

O

1.2.1.0.6.3

Perrongklassifisering

[Tegnstreng]

enkeltutvalg fra en forhåndsdefinert liste:

TEN høyhastighet/TEN konvensjonell/utenfor TEN

Perrongen drives som en del av TEN høyhastighet, TEN konvensjonell eller utenfor TEN.

O

1.2.1.0.6.4

Anvendelse av TSI-en «bevegelseshemmede personer»?

[J/N]

Opplysninger om hvorvidt perrongen er i samsvar med TSI-en «bevegelseshemmede personer».

O

1.2.1.0.6.5

EF-verifiseringserklæring for perrong (INF/PRM)

[CC/RRRRRRRRRRRRRR/YYYY/NNNNNN]

Entydig nummer for EF-erklæringene i henhold til formatkrav spesifisert i dokumentet om praktiske ordninger for overføring av dokumenter om samtrafikkevne (ERA/INF/10-2009/INT).

O – TSI

1.2.1.0.6.6

EI-demonstrasjonserklæring for perrong (INF/PRM)

[CC/RRRRRRRRRRRRRR/YYYY/NNNNNN]

Entydig nummer for EI-erklæringene i henhold til formatkrav spesifisert i dokumentet om praktiske ordninger for overføring av dokumenter om samtrafikkevne (ERA/INF/10-2009/INT).

A – eksisterende

1.2.1.0.6.7

Perrongens nyttelengde

[NNNN]

Største sammenhengende lengde (uttrykt i meter) av den delen av perrongen som et tog er ment å bli stående foran under normale driftsforhold, slik at passasjerene kan stige av og på toget, samtidig som det tas hensyn til stopptoleranser (TSI-en «infrastruktur» for jernbanesystemet for konvensjonelle tog).

O

1.2.1.0.6.8

Perrongenes høyde

[NNNN]

enkeltutvalg fra en forhåndsdefinert liste:

550/760/andre (spesifisér)

Avstand mellom perrongens øvre kant og nabosporets kjøreflate. Dette er den nominelle verdien uttrykt i millimeter.

O

1.2.1.0.6.9

Fast utstyr for start av tog fra perrongen

[Tegnstreng]

Fast utstyr, som speil og overvåkningskameraer, som utgjør en del av signalutstyret, og som setter personalet på perrongen i stand til å gi togpersonalet beskjed om når dørene skal lukkes og, etter at dette er utført, når toget kan starte.

A

1.2.1.0.6.10

Finnes det hjelpeutstyr for ombordstigning på perrongen

[J/N]

Opplysninger om hvorvidt utstyr som letter ombordstigningen i togene, finnes på perrongen.

O

1.2.2

SIDESPOR

1.2.2.0.0

Allmenne opplysninger

1.2.2.0.0.1

Navn på infrastrukturforvaltning

[Tegnstreng]

Med infrastrukturforvaltning menes ethvert organ eller foretak som er ansvarlig for særlig å opprette og vedlikeholde jernbaneinfrastrukturen (artikkel 2 bokstav h) i direktiv 2001/14/EF).

O

1.2.2.0.0.2

Betegnelse på sidespor

[Tegnstreng]

Entydig betegnelse eller entydig nummer på sidespor innenfor driftspunktet.

O

1.2.2.0.0.3

Klassifisering av sidespor

[Tegnstreng]

enkeltutvalg fra en forhåndsdefinert liste:

TEN høyhastighet/TEN konvensjonell/utenfor TEN

Sidesporet drives som en del av TEN høyhastighet, TEN konvensjonell eller utenfor TEN.

O

1.2.2.0.1

Verifiseringserklæringer for sidesporet

1.2.2.0.1.1

EF-verifiseringserklæring for sidespor (INF)

[CC/RRRRRRRRRRRRRR/YYYY/NNNNNN]

Entydig nummer for EF-erklæringene i henhold til formatkrav spesifisert i dokumentet om praktiske ordninger for overføring av dokumenter om samtrafikkevne (ERA/INF/10-2009/INT).

O – TSI

1.2.2.0.1.2

EI-demonstrasjonserklæring for spor (INF)

[CC/RRRRRRRRRRRRRR/YYYY/NNNNNN]

Entydig nummer for EI-erklæringene i henhold til formatkrav spesifisert i dokumentet om praktiske ordninger for overføring av dokumenter om samtrafikkevne (ERA/INF/10-2009/INT).

A – eksisterende

1.2.2.0.2

Ytelsesparameter

1.2.2.0.2.1

Nyttelengde for perronger

[NNNN]

Totallengde på sidesporet uttrykt i meter, der togene kan parkeres sikkert.

O

1.2.2.0.3

Trasering

1.2.2.0.3.1

Største stigningsforhold for parkeringsspor

[N.N]

Verdi på stigningsforholdet, når denne er større enn grenseverdien 2,5 i TSI-en, uttrykt i millimeter per meter.

A – eksisterende

1.2.2.0.3.2

Minsteradius for horisontal kurve

[NNN]

Radius (uttrykt i meter), dersom denne er mindre enn den minste grenseverdien i TSI-en «infrastruktur» for jernbanesystemet for konvensjonelle tog på linjer som ikke er i samsvar med TSI-en.

A – eksisterende

1.2.2.0.3.3

Minsteradius for vertikal kurve

[NNN]

Radius (uttrykt i meter), dersom denne er mindre enn den minste grenseverdien i TSI-en «infrastruktur» for jernbanesystemet for konvensjonelle tog på linjer som ikke er i samsvar med TSI-en.

A – eksisterende

1.2.2.0.4

Faste anlegg for service på tog

1.2.2.0.4.1

Finnes det utstyr for toalettømming?

[J + lenke/N]

Type toalettømmingsutstyr (fast anlegg for service på tog), som definert i TSI-ene for infrastruktur. Hvis ja: lenke til et eksternt dokument.

O

1.2.2.0.4.2

Finnes det utstyr for utvendig rengjøring

[J + lenke/N]

Type utstyr for utvendig rengjøring (fast anlegg for service på tog), som definert i TSI-ene for infrastruktur. Hvis ja: lenke til et eksternt dokument.

O

1.2.2.0.4.3

Finnes det utstyr for påfyll av vann?

[J + lenke/N]

Type utstyr for påfyll av vann (fast anlegg for service på tog), som definert i TSI-ene for infrastruktur. Hvis ja: lenke til et eksternt dokument.

O

1.2.2.0.4.4

Finnes det utstyr for påfyll av drivstoff?

[J + lenke/N]

Type utstyr for påfyll av drivstoff (fast anlegg for service på tog), som definert i TSI-ene for infrastruktur. Hvis ja: lenke til et eksternt dokument.

O

1.2.2.0.4.5

Finnes det utstyr for sandpåfylling?

[J + lenke/N]

Type utstyr for sandpåfylling (fast anlegg for service på tog). Hvis ja: lenke til et eksternt dokument.

O

1.2.2.0.4.6

Finnes det utstyr for stasjonær strømforsyning?

[J + lenke/N]

Type utstyr for stasjonær strømforsyning (fast anlegg for service på tog), som definert i TSI-ene for infrastruktur. Hvis ja: lenke til et eksternt dokument.

O

1.2.2.0.5

Tunnel

1.2.2.0.5.1

Navn på infrastrukturforvaltning

[Tegnstreng]

Med infrastrukturforvaltning menes ethvert organ eller foretak som er ansvarlig for særlig å opprette og vedlikeholde jernbaneinfrastrukturen (artikkel 2 bokstav h) i direktiv 2001/14/EF).

O

1.2.2.0.5.2

Tunnelbetegnelse

[Tegnstreng]

Entydig tunnelbetegnelse eller entydig tunnelnummer i medlemsstaten.

A

1.2.2.0.5.3

EF-verifiseringserklæring for tunnel (SRT)

[CC/RRRRRRRRRRRRRR/YYYY/NNNNNN]

Entydig nummer for EF-erklæringene i henhold til formatkrav spesifisert i dokumentet om praktiske ordninger for overføring av dokumenter om samtrafikkevne (ERA/INF/10-2009/INT).

O – TSI

1.2.2.0.5.4

EI-demonstrasjonserklæring for tunnel (SRT)

[CC/RRRRRRRRRRRRRR/YYYY/NNNNNN]

Entydig nummer for EI-erklæringene i henhold til formatkrav spesifisert i dokumentet om praktiske ordninger for overføring av dokumenter om samtrafikkevne (ERA/INF/10-2009/INT).

A – eksisterende

1.2.2.0.5.5

Tunnelens lengde

[NNNNN]

Faktisk lengde på en tunnel (uttrykt i meter) fra tunnelåpning til tunnelåpning i nivå med skinnens topp. Kreves bare for en tunnel med en lengde på 100 meter eller mer.

A

1.2.2.0.5.6

Finnes det en beredskapsplan?

[J/N]

Plan utarbeidet under ledelse av infrastrukturforvaltningen, eventuelt i samarbeid med jernbaneforetak, redningstjenester og relevante myndigheter for hver tunnel. Den skal være i samsvar med tilgjengelig selvrednings-, evakuerings- og redningsutstyr (TSI-en «sikkerhet i jernbanetunneler», vedtak 2008/163/EF).

O – TSI

A – eksisterende

4. BRUKSANVISNING

4.1. Prosesser

For å tilfredsstille anmodninger om data skal registeret understøtte prosessene fastsatt i tabell 2.2.

Tabell 2.2 Liste over prosesser

Innhent opplysninger som sikrer at ruten er i samsvar med det planlagte toget

Innhenting av tekniske kjennetegn for en bestemt rute for å kontrollere den tekniske forenligheten mellom faste anlegg og rullende materiell i henhold til grensesnittet mot det europeiske registeret over godkjente typer kjøretøyer

Innhent opplysninger for å sikre teknisk forenlighet for faste anlegg

Innhenting av tekniske kjennetegn for et bestemt linjeavsnitt for å kontrollere grensesnittene mot systemet det skal integreres i ved landegrensene

Innhent opplysninger for å utforme delsystemer for rullende materiell

Innhenting av tekniske kjennetegn for en bestemt del av nettet for å oppnå samsvar i forbindelse med konstruksjon og godkjenning av kjøretøyer for ibruktaking på «typenivå»

Innhent opplysninger for å overvåke samtrafikkevnen i EUs jernbanenett

Innhenting av tekniske kjennetegn for bestemte deler av nettet for regelmessig å overvåke, med hensyn til viktige ytelsesindikatorer, utviklingen i retning av et EU-nett med samtrafikkevne

4.2. Revisjonssyklus

Medlemsstatene skal ajourføre opplysningene i registeret regelmessig, og minst hver tredje måned. Én ajourføring bør falle sammen med den årlige offentliggjøringen av netterklæringen.

Fotnoter

1.

EUT L 191 av 18.7.2008, s. 1.

2.

EUT L 276 av 20.10.2010, s. 22.