3 Tilpasning av folketrygdlovens bestemmelser om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret mv.

3.1 Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret og arbeidsgivers opplysningsplikt til Arbeids- og velferdsetaten om inntekt mv. – dagens ordning

3.1.1 Plikten til å gi meldinger til arbeidstakerregisteret

Arbeidsgiver som plikter å registrere seg i arbeidsgiverregisteret etter folketrygdloven § 25-1 første ledd, skal melde om inntak av en arbeidstaker, og om opphør av et arbeidsforhold innen fredag i uken etter, jf. folketrygdloven § 25-1 andre ledd og forskrift 18. august 2008 nr. 942 om arbeidsgiver- og arbeidstakerregistret. Forskriften supplerer for øvrig loven med hensyn til at også endringer i arbeidsforholdet skal meldes innen samme frist, jf. folketrygdloven § 25-1 tredje ledd. Arbeidsgiver er etter dette pliktig til å sende melding om inntak av arbeidsgiver, opphør av arbeidsforhold og endringer i arbeidsforholdet innen fredag i uken etter at hendelsen inntraff.

Melding om inntak av en arbeidstaker i tjeneste skal sendes dersom arbeidsforholdet skal vare i minst sju dager og det trolig vil innebære gjennomsnittlig minst fire timers arbeid pr. uke. Det skal også sendes melding om inntak i tjeneste når arbeidstaker gjenopptar arbeid etter endt permisjon/permittering. For arbeidstakere til sjøs på fartøy eller flyttbar innretning skal det sendes melding om ansettelse, inkludert hvilket skipsregister fartøyet eller innretningen er registrert i (NOR, NIS eller utenlandsk register). Det skal også rapporteres om hvilken type fart fartøyet går i (innenriks-, utenriksfart, turistskip eller oljeboring).

Ved melding om inntak skal forventet gjennomsnittlig arbeidstid og yrkeskode oppgis. Det skal sendes endringsmelding hvis arbeidstakeren skifter yrke, blir overført til en annen bedrift innenfor samme enhet eller endrer avtalt arbeidstid. Dersom en arbeidstaker som er bosatt i Norge forlater landet i mer enn tolv måneder i forbindelse med tjenesten, skal arbeidsgiveren gi særskilt melding om dette. For arbeidstakere til sjøs på fartøy skal det i tillegg sendes endringsmelding dersom arbeidstakeren skifter tjeneste til et fartøy som er registrert i et annet skipsregister (NOR, NIS eller utenlandsk register) eller går i annen type fart (innenriks- eller utenriksfart, turistskip eller oljeboring).

3.1.2 Formålet med arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Bruk av opplysninger fra registeret

Registeret har som oppgave å tjene Arbeids- og velferdsetatens og andre offentlige etaters behov for opplysninger i forbindelse med deres oppgaveløsning. Opplysningene i registeret er sentrale i oppgaveløsningen til svært mange offentlige myndigheter, og det er derfor av stor viktighet at opplysningene til enhver tid er korrekte. Arbeids- og velferdsetaten bruker registeret i behandlingen av krav om ytelser, arbeidet med å redusere sykefraværet, utarbeidelse av statistikk, utbetaling og refusjon av sykepenger og avdekking av trygdemisbruk. Med hjemmel i folketrygdloven § 25-1 tredje ledd og Aa-registerforskriften § 9 er mange offentlige etater gitt tilgang til opplysninger fra registeret til bruk i sin virksomhet:

Skattemyndighetene benytter registeret i sin kontrollvirksomhet. Skatteoppkreveren benytter registeret for nedlegging av utleggstrekk på arbeidstakere, dersom de har unnlatt å betale sine skatte- og avgiftskrav. I det tilfelle at arbeidsgiver unnlater å innmelde arbeidstaker inn i registeret, er arbeidsgiver ansvarlig for eventuelle beløp som kunne ha vært trukket dersom opplysningene var gitt på riktig måte. Jo tidligere arbeidsforhold meldes inn i registeret desto bedre mulighet har man til å avdekke og forhindre svart arbeid.

Politiet benytter Aa-registeret i forbindelse med utførelsen av sine lovpålagte oppgaver, herunder innkreving i egenskap av å være namsmann. Domstolene anvender Aa-registeret for lokalisering av personer dersom vedkommende er på jobb og ikke kan nås på, eller ikke har, noen privatadresse. Dette gjelder ved forkynnelse, foreleggelse av begjæring, samt ved innkalling av siktede og vitner m.v.

Spesialenheten for politisaker har behov for opplysninger fra registeret i forbindelse med etterforskning av eventuelle straffbare handlinger i tjeneste av ansatte i politi og påtalemyndighet. Også Riksadvokatembetet benytter Aa-registeret i sin straffesaksbehandling.

Toll og avgiftsdirektoratet benytter registeret til å beregne og fastsette toll og avgifter, og til å føre kontroll med vareførsel. Aa-registeret skal benyttes til verifisering og at tollmyndighetenes krav rettes mot riktig rettssubjekt.

Statens Vegvesen har behov for opplysninger fra Aa-registeret i forbindelse med utekontroller hvor de blant annet kontrollerer sjåførers kjøre- og hviletid. Videre benyttes registeret også i forbindelse med areal- og transportplanlegging

I forbindelse med drift av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell har Helsedirektoratet behov for opplysningene i Aa-registeret ved kvalitetssikring når de tar stilling til søknad om autorisasjon eller lisens. Statens helsetilsyn benytter Aa-registeret til saksbehandling av tilsynssaker for helsepersonell, samt kontroll av helsepersonells arbeidsforhold. Videre benytter også Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) blant annet Aa-registeret ved vurderingen når det skal tas stilling til om en person har rett til helsetjenester. Dette er saker som ofte krever en rask avklaring. Fylkesmannen i Oslo og Akershus fører tilsyn med helsepersonells yrkesutøvelse, jf. lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) 30. mars 1984 nr. 15, og benytter registeret til dette formålet.

Ved innkalling av heimevernsbefal og mannskaper til treninger, øvelser og oppdrag, samt utskriving av personell, benytter Forsvaret Aa-registeret. Etterretningstjenesten har ansvar for å inngå og følge opp sikkerhetsavtaler, jf. forskrift om sikkerhetsgraderte anskaffelser § 2-4, og ved leverandørklarering og sikkerhetsklarering av leverandørpersonell er det behov for å kunne gjøre oppslag i registeret. Direktoratet for samfunnssikkerhet bruker registeret ved Sivilforsvarets arbeid med innkalling av personell. Direktoratet benytter også registeret for å få korrekte opplysninger om tjenestepliktiges ansettelsesforhold, som stillingsprosent, skiftarbeid, turnus i henhold til søknad om fritak til kurs, øvelser og innsats mv.

Forsvarsbygg bruker registeret i forbindelse med habilitetsvurderinger og internkontroller og internrevisjon, og Statsbygg benytter det i sitt arbeid med sikkerhetsklareringer.

Finanstilsynet har behov for et oppdatert register for utøvelsen av tilsyn og kontroll av finansinstitusjoner i henhold til finanstilsynsloven. De benytter også registeret for å kunne føre tilsyn med at arbeidsgivere oppretter tjenestepensjonsordning for sine ansatte i henhold til lov. Også Riksrevisjonen benytter registeret til gjennomføringen av sitt kontrollarbeid.

Arbeidstilsynet benytter registeret til forbedring av datakvalitet i Arbeidstilsynets yrkesskaderegister, og til bekjempelse av svart arbeid og sosial dumping, samt arbeidsmiljøkontroller. Konkurransetilsynetbruker registeret til å avdekke ulovlig virksomhet, ved å få bekreftet hvor mange ansatte et foretak har og hvem som er ansatt i bedriften. Videre er registeret sentralt i saksbehandlingen til blant annet kommunene, Statens Lånekasse, Husbanken, Kontoret for voldsoffererstatning, Overformynderiet, UDI og UNE.

3.1.3 Arbeidsgivers opplysningsplikt til Arbeids- og velferdsetaten om inntekt mv

Etter folketrygdloven § 21-4 har Arbeids- og velferdsetaten rett til å innhente opplysninger som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for en ytelse er oppfylt, har vært oppfylt i tidligere perioder eller for å kontrollere utbetalinger fra folketrygden. Det benyttes et eget skjema til innhenting av inntektsopplysninger fra arbeidsgiver eller tidligere arbeidsgiver. Opplysningene brukes ved krav om ytelser som sykepenger, foreldrepenger og stønad ved barns sykdom. Inntektsskjemaet trengs for å fastslå om søker har rett til ytelsen og for å kunne fastsette et korrekt grunnlag.

3.1.4 Sanksjoner ved brudd på opplysningspliktene etter folketrygdloven

3.1.4.1 Brudd på meldeplikten til Aa-registeret

En arbeidsgiver som ikke sender melding til arbeidstakerregisteret om inntak av en arbeidstaker og om opphør av et arbeidsforhold innen fredag i uken etter, kan med hjemmel i folketrygdloven § 25-3 første ledd ilegges gebyr, tvangsmulkt eller begge deler. Gebyret kan ilegges arbeidsgiver når melding ikke er gitt innen den frist som er fastsatt i forskrift, og skal utgjøre et halvt rettsgebyr for hver melding som ikke er sendt. Tvangsmulkt kan ilegges etter at det er sendt purring og gitt en ny frist for å sende meldingen (såkalt betinget tvangsmulkt), og skal utgjøre seks promiller av grunnbeløpet i folketrygden for hver dag etter utløpet av den nye fristen for hver melding som ikke er sendt.

Folketrygdlovens bestemmelser om gebyr og tvangsmulkt dekker i dag også uriktige opplysninger, jf. formuleringen «… arbeidsgiver som ikke oppfyller forpliktelsen etter § 25-1 andre ledd…» Gebyr vil således kunne brukes i kombinasjon med tvangsmulkt inntil opplysningsplikten blir oppfylt på korrekt vis.

I folketrygdloven § 25-3 sjette ledd er departementet gitt hjemmel til bl.a. å gi særskilte regler om fastsetting av gebyr og tvangsmulkt i forbindelse med årskontrollen. I forskrift 29. juni 2000 nr. 699 om gebyr og tvangsmulkt etter folketrygdloven § 25-3 for arbeidsgiver som ikke oppfyller plikten til å gi meldinger til arbeidstakerregisteret mv., er det bestemt at arbeidsgivere som ikke returnerer årskontrollen innen fastsatt frist, kan ilegges et gebyr svarende til gebyret etter folketrygdloven § 25-3 andre ledd, se forskriften § 2. Det kan videre ilegges gebyr for manglende oppfyllelse av meldeplikten som oppdages i forbindelse med årskontrollen. Gebyret skal utgjøre minst et halvt rettsgebyr, men kan økes dersom graden av forsømmelse og omstendighetene for øvrig tilsier det. Gebyret i forbindelse med årskontrollen kan ikke settes høyere enn det gebyr som ellers ville blitt ilagt for de aktuelle forsømmelsene av meldeplikten. Det er ikke gitt særskilte regler for tvangsmulkt.

3.1.4.2 Brudd på opplysningsplikten etter folketrygdloven § 21-4

Arbeidsgiveren til en bruker som gjør krav på utbetaling av sykepenger, plikter i henhold til folketrygdloven § 21-4 å gi Arbeids- og velferdsetaten de opplysninger som etaten pålegger vedkommende arbeidsgiver å legge fram. Det følger av § 21-4 c siste ledd at opplysningene skal gis uten ugrunnet opphold. Det er i dag ingen administrative sanksjonsmuligheter mot brudd på opplysningsplikten. Etter folketrygdloven § 25-12 kan imidlertid en arbeidsgiver som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter folketrygdloven, straffes med bøter hvis forholdet ikke går inn under et strengere straffebud. Dette gjelder også for en arbeidsgiver som etter loven er pålagt å gi opplysninger og meldinger, men som forsettlig eller uaktsomt forsømmer å gjøre dette.

3.2 Endringer i folketrygdloven § 25-1 andre ledd om plikten til å gi meldinger til arbeidstakerregisteret

3.2.1 Avvikling av den nedre grensen for rapporteringsplikten

3.2.1.1 Forslag i høringsnotatet

Som nevnt i punkt 3.1.1, skal melding om inntak av en arbeidstaker i tjeneste sendes dersom arbeidsforholdet skal vare i minst sju dager og det trolig vil innebære gjennomsnittlig minst fire timers arbeid pr. uke.

I høringsnotatet ble det foreslått at bestemmelsen i folketrygdloven § 25-1 om den nedre grensen for plikten til å melde en arbeidstaker til Aa-registeret, den såkalte «firetimers-regelen», oppheves. Det vises til at bakgrunnen for bestemmelsen ved opprettelsen av Aa-registeret i 1978, var at det ble ansett for å være en uforholdsmessig byrde å pålegge arbeidsgiverne registreringsplikt til Aa-registeret for disse arbeidsforholdene, ettersom det innebar mye papir- og postkorrespondanse for svært kortvarige og marginale arbeidsforhold. Innmelding til Aa-registeret skjer i dag hovedsakelig elektronisk. Etter ikrafttredelsen av a-opplysningsloven vil all innmelding til Aa-registeret skje via løsningen for innrapportering etter a-opplysningsloven. Det ble framhevet at det er viktig for Arbeids- og velferdsetaten å ha kunnskap om arbeidstakernes komplette arbeidsforhold, uavhengig av omfang. Dette for å kunne ta stilling til arbeidstakernes rettigheter blant annet etter folketrygdloven. Videre underbygges forslaget med at argumentene som ble lagt til grunn ved opprettelsen av Aa-registeret, ikke lenger er gyldige.

3.2.1.2 Høringsuttalelser

Arbeidsgiverforeningen Spekter, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO),Nærings- og handelsdepartementet og Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) er negative til å fjerne den såkalte «firetimersregelen».

Nærings- og handelsdepartementet er uenige i vurderingen av at argumentene for å beholde firetimersregelen ikke lenger er gyldige. De viser til at det er grunn til å anta at enkelte små bedrifter og flere frivillige organisasjoner kan ha flere ansatte som faller inn under den nedre grensen for innrapportering. De anmoder om utreding og redegjørelse for antallet som vil omfattes av forslaget, og hvilken type virksomhet dette vil gjelde. Dersom slik utredning ikke foretas, er det etter Nærings- og handelsdepartementets vurdering fare for at forslaget til endring kan få utilsiktede virkninger.

Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund(NKK) viser til at selv om arbeidsgiverne nå rapporterer elektronisk, må det antas at omfanget av innrapporteringer vil øke vesentlig. De er usikre på om konsekvensene for de opplysningspliktige er tilstrekkelig utredet, og setter spørsmålstegn ved om dette tjener formålet med forenkling for arbeidsgiver. De viser videre til at det kan bli problematisk for arbeidsgiver å vurdere hvorvidt et marginalt arbeidsforhold skal innrapporteres når det ikke opereres med en definisjon av begrepet «arbeidsforhold», og at det bør opprettholdes en form for minstegrense for innrapportering, slik at arbeidsgiver kan utelukke helt bagatellmessige arbeidsforhold.

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) er kritiske til at ethvert arbeidsforhold skal meldes inn i Aa-registeret uavhengig av arbeidsforholdets omfang. De er således uenig i at firetimersregelen uttas. Grunnen til dette er at arbeidsgiver da må vurdere om også de helt kortvarige arbeidsforholdene er omfattet av rapporteringsplikt.

Videre mener NHO at det i høringsnotatet ikke er gitt noen nærmere omtale av nytteverdien for Arbeids- og velferdsetatens behov for opplysninger om denne typen arbeidsforhold. Det vises videre til at den ulempen for arbeidsgiver, som fjerning av firetimersregelen innebærer, ikke er omtalt. Det vises til at hensiktsmessigheten av fjerning av unntaksbestemmelsen må vurderes da forslaget vil øke de administrative kostnadene for bedriftene. NHO mener det er grunn til å tro at fjerning av unntaket vil ramme små bedrifter særlig hardt.

Arbeidsgiverforeningen Spekter mener dette er en endring som i forhold til overordnet krav om rettidig og korrekt melding, vil utløse behov for kontroll. Det vil selvsagt variere mellom ulike virksomheter etter virksomhetens art, men for en del vil dette kunne ha et betydelig omfang. Spekter vil derfor sterkt fraråde å fjerne denne grensen.

SAP gir uttrykk for at noen av deres kunder synes det er uproblematisk å fjerne den nedre grensen, mens andre mener at endringen vil føre til merarbeid.

Statens pensjonskasse er den eneste høringsinstansen som uttaler at de slutter seg til forslaget om fjerning av den nedre grensen.

3.2.1.3 Departementets vurdering og forslag

Forslaget i høringsnotatet om å fjerne den nedre grensen for rapporteringsplikt til Aa-registeret innebærer at arbeidsgivere som i dag har ansatte som betales for mindre enn fire timer ukentlig, må innrapportere arbeidsforholdene til Aa-registeret. Et arbeidsforhold på inntil fire timer per uke kan ikke anses som marginalt. Dersom arbeidstaker har en normalarbeidstid på 37,5 timer per uke, vil fire timer per uke utgjøre omtrent ti prosent av normalarbeidstiden.

Utført arbeid opp imot fire timer i løpet av én uke vil kunne være utslagsgivende for om en arbeidstaker er berettiget til å motta stønad for en gitt periode og for vurderingen av hvorvidt en ytelse skal avkortes. Blant annet gis det rett til sykepenger dersom den aktuelle ukeinntekten på sykmeldingstidspunktet omregnet til årsinntekt minst tilsvarer 50 prosent av grunnbeløpet, dvs. en årsinntekt på om lag 42 600 kroner per i dag. For å få dagpenger under arbeidsløshet er det krav om at søkerens tidligere arbeidstid må være redusert med minst 50 prosent. Dette innebærer at utført arbeid under fire timer i løpet av én uke kan ha betydning for om en arbeidstaker er berettiget til å motta dagpenger. Som det framgår av Prop. 130 L (2010–2011) om ny uføretrygd, vil utviklingen av a-ordningen legge til rette for at utbetalt uføretrygd enkelt skal kunne justeres ved endringer i arbeidsinntekt. En nedre innrapporteringsgrense på fire timer per uke vil således i mange tilfeller være for høy til at Arbeids- og velferdsetaten sikres effektiv vilkårsvurdering og kontroll med om stønadsutbetalingene er korrekte. I slike tilfeller må opplysninger om arbeidstid/-inntekt innhentes manuelt fra arbeidsgiver og/eller arbeidstaker i hvert enkelt tilfelle. Problemet øker dersom arbeidstakeren har flere slike arbeidsforhold, som hver for seg vil være unntatt etter firetimersregelen.

Av høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget om å oppheve firetimersregelen, har den generelle tilbakemeldingen vært bekymring for at endringen vil bety en merbelastning for arbeidsgiver. Nærings- og handelsdepartementet viser til at opphevingen av nedre grense for innrapportering vil ramme veldedige og frivillige organisasjoner særlig hardt, da disse antas å ha spesielt mange ansatte som faller under denne grensen.

Arbeids- og sosialdepartementet kan ikke se at veldedige og frivillige organisasjoner vil kunne bli berørt av at firetimersregelen oppheves. Av gjeldende Aa-registerforskrift § 5 nr. 2 bokstav a følger det at «arbeidsgiver ikke har meldeplikt for arbeidstaker når lønnsutbetalingene til arbeidstakeren er fritatt for arbeidsgiveravgift etter bestemmelsene i folketrygdloven § 23-2 sjette til åttende ledd». Det framgår videre av folketrygdloven § 23-2 åttende ledd at «veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon» er unntatt rapporteringsplikt og arbeidsgiveravgiftsplikt, dersom organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 450 000 kroner, og opp til 45 000 kroner per ansatt. Dette unntaket opprettholdes. For ordens skyld presiseres at unntaket ikke omfatter eventuell næringsvirksomhet som slike organisasjoner driver.

De nye reglene på området medfører ingen realitetsendring for de frivillige organisasjonene. De som i dag fyller vilkårene for avgiftsfritaket i folketrygdloven § 23-2 åttende ledd, vil være omfattet av unntaket i Aa-registerforskriften § 5 nr. 2 bokstav a. I tillegg gjelder unntaket fra plikten til Aa-melding personer som benytter seg av privat pass av barn eller annet lønnet arbeid i private hjem, jf. folketrygdloven § 23-2 sjette og syvende ledd.

Enkelte høringsinstanser mener at forslaget vil generere merarbeid som krever ressurser i små, sårbare bedrifter, og det er anført at man utvider meldeplikten og pålegger arbeidsgivere arbeid som går i mot a-opplysningslovens og a-ordningens opprinnelige formål, som er forenkling for arbeidsgiver. Selv om opplysninger skal gis oftere enn i dag, og på annen måte, rapporterer vanlige arbeidsgivere både inntektsopplysninger og informasjon om arbeidsforhold etter dagens regelverk. Dette begrenser i seg selv det eventuelle merarbeidet ved den nye ordningen.

Merarbeidet som kan påløpe for enkelte arbeidsgivere ved å fjerne den nedre grensen for rapporteringsplikt til arbeidstakerregisteret, må etter departementets oppfatning vurderes opp mot arbeidstakernes rettssikkerhet. Flere små arbeidsforhold hos ulike arbeidsgivere vil kunne medføre at arbeidstakeren har rett til ytelser. Det er derfor vesentlig at registeret inneholder korrekte opplysninger om samtlige arbeidsforhold og inntekt, i utgangspunktet uavhengig av omfang. Dersom Arbeids- og velferdsetaten ikke får innrapportert alle reelle arbeidsforhold arbeidstakeren har, risikerer man at arbeidstakerne ikke får de rettighetene de har krav på.

Finansdepartementet har gitt forskrift 17. september 2013 nr. 1092 om en beløpsmessig nedre grense for innrapportering av lønnsutbetalinger. § 5-2-1 har følgende ordlyd:

«§ 5-2-1. Når samlede lønnsutbetalinger til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 1 000, kreves dette ikke lønnsinnberettet. Samlede lønnsutbetalinger som ikke overstiger kr 6 000, kreves likevel ikke innberettet når utbetalingene bare gjelder arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig eller arbeid som verge eller representant som godtgjøres etter vergemålsloven § 30 eller utlendingsloven § 98f. Overskrides beløpsgrensene etter første eller annet punktum, skal hele beløpet innberettes. Uavhengig av om det er utbetalt lønn som er fritatt for innberetning etter første eller annet punktum eller om det ikke er utbetalt slik ytelse, vil trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekning av merutgifter, være fritatt fra lønnsinnberetning når beløpet ikke overstiger kr 1 000.

Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner som nevnt i skatteloven § 2-32 første ledd, er fritatt fra plikten til å sende inn lønnsoppgave når samlet utbetaling til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 6 000. Overskrides beløpsgrensen, skal hele beløpet lønnsinnberettes.»

Uavhengig av om det er utbetalt lønn som er fritatt for innberetning etter annet ledd eller lønn som overstiger kr 6 000, vil trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekning av merutgifter med inntil kr 10 000 ved et medlems innsats eller opptreden for sin forening, være fritatt fra lønnsinnberetningsplikt. Det samme gjelder trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til person i lønnet stilling i vedkommende selskap mv. til dekning av utgifter til transport til og fra arrangementer mv. hvor organisasjonen medvirker. Når slike utgiftsgodtgjørelser til en person i løpet av inntektsåret samlet overstiger kr 10 000, skal likevel hele utgiftsgodtgjørelsen lønnsinnberettes.

Naturalytelse i form av fri transport til og fra arrangement dog ikke fri bil, kost og losji ved slike, fritt utstyr mv., når slikt ytes i organisasjonens interesse, er unntatt fra lønnsinnberetning uten hensyn til om det er betalt lønn som er fritatt for innberetning etter annet ledd, lønn som overstiger kr 6 000 eller utgiftsgodtgjørelser som nevnt i foregående ledd.

Ytelse som er skattefri i medhold av skattelovforskriften § 5-15-6 niende og tiende ledd kreves ikke lønnsinnberettet når årlig utbetaling til skattyteren ikke overskrider kr 10 000. »

Disse reglene vil bli lagt til grunn også ved inntektsrapporteringen etter a-ordningen, og departementet foreslår at det samme skal gjelde som nedre grense for innmeldingsplikt til Aa-registeret. Rent praktisk gjennomføres dette ved at det ikke skjer noen innrapportering av inntekt før beløpsgrensen overskrides, og det som er utbetalt tidligere i inntektsåret, skal tas med i meldingen for den kalendermåned beløpsgrensen overstiges. Tilsvarende vil det ikke foreligge plikt til å melde en arbeidstaker inn i Aa-registeret så lenge det antas at arbeidstakerens inntekt i vedkommende år ikke vil overstige 1 000/6000 kroner. Meldeplikten inntrer først for den måned beløpsgrensen eventuelt overskrides.

§ 5-2-1 første ledd andre punktum om fritak for innberetningsplikt for utbetalinger som ikke overstiger kr 6 000, når utbetalingene bare gjelder arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig og innberetningsfritaket i § 5-2-1 andre ledd flg. for skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner, er i hovedsak sammenfallende med fritaket for innmeldingsplikt til Aa-registeret etter Aa-registerforskriften § 5 nr. 2 a, som er omtalt foran. Beløpsgrensene vil i så fall ikke komme til anvendelse som nedre grense for innmeldingsplikten til Aa-registeret. Innberetningsfritaket for skattefrie selskaper etc. rekker imidlertid noe videre enn tilsvarende fritak for meldeplikt til Aa-registeret (veldedig eller allmennyttige institusjoner), og beløpsgrensen vil dermed gjelde for organisasjoner/institusjoner som ikke er fritatt meldeplikt til Aa-registeret.

I normale arbeidsforhold vil ofte meldeplikten til Aa-registeret inntre tidligere enn plikten til innrapportering av inntekt. Eksempelvis vil en person som begynner i arbeid 20. januar og får første lønnsutbetaling 15. februar, ikke inngå i inntektsrapporteringen for januar. Inntektsrapporten for denne utbetalingen skal først sendes 5. mars. Derimot skal arbeidstakeren meldes inn i Aa-registeret enten fredag i uken etter at arbeidet startet eller ved første frist for rapportering i a-ordningen, i dette tilfellet 5. februar.

Når det gjelder sakene der beløpsgrensen på 1 000/6000 kroner i årsinntekt kommer inn, bør regelen være at rapportering av inntekten og melding til Aa-registeret skjer med samme frist, dvs. senest 5. i måneden etter at beløpsgrensen ble overskredet. Dette er den ordinære fristen for innrapportering av inntekt i a-ordningen, og ordningen blir enklere å håndtere for arbeidsgiver.

Fra et arbeidsgiversynspunkt vil det være en klar fordel at lønnsinnberetningsgrensen blir en felles grense for inntektsrapporteringen og rapporteringen til Aa-registeret, og det samme gjelder som nevnt at rapporteringen av disse tilfellene skal skje innen samme frist. Departementet vil foreta tilpasninger i forskriften om Aa-registeret i tråd med dette.

Opphevelsen av firetimersregelen medfører i utgangspunktet en mer omfattende rapporteringsplikt for arbeidsgiverne mht. arbeidstakere som arbeider mindre enn 4 timer i uken, men som har så høy inntekt at arbeidsgiveren ikke fritas for melding til Aa-registeret som følge av beløpsgrensen på 1 000/6000 kroner. Disse arbeidstakerne skal uansett inntektsrapporteres til a-ordningen, slik at eventuelt merarbeid bare gjelder de tilleggsopplysninger om arbeidsforholdet som det stilles krav om i Aa-registerforskriften. Dette omfatter i hovedsak opplysninger om avtalt arbeidstid, yrkeskode og stillingsprosent, dvs. opplysninger som allerede er registrert i lønnssystemet. Det eventuelle merarbeidet for arbeidsgiverne blir dermed svært begrenset.

Departementet foreslår etter dette at folketrygdloven § 25-1 annet ledd andre punktum om den nedre grensen for rapportering til arbeidstakerregisteret oppheves. Det vises til lovforslaget.

Som nevnt ville det ut fra Arbeids- og velferdsetatens kontrollbehov, og også ut fra behovet for å registrere inntekt med henblikk blant annet på opptjening av alderspensjon og vurdering av rettigheter til ytelser, være en fordel om all inntekt ble innrapportert og alle arbeidsforhold ble registrert i Aa-registeret.

3.2.2 Sted og måte for innrapportering

Det følger av folketrygdloven § 25-1 annet ledd tredje punktum at melding om inntak av en arbeidstaker og melding om opphør av arbeidsforhold skal sendes dit Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer, dvs. NAV Aa-registeret på Hamar. Etter a-opplysningslovens ikrafttredelse skal melding sendes i henhold til a-opplysningsloven § 5 med tilhørende forskrifter. Dette innebærer at innrapporteringen som den klare hovedregel, skal skje elektronisk via den kanal Skattedirektoratet bestemmer. Det ble derfor foreslått i høringsnotatet at bestemmelsen om hvor melding til arbeidstakerregisteret skal sendes endres i tråd med dette. Ingen høringsinstanser har kommentert dette forslaget om justeringer i folketrygdloven som følge av endret rapportering.

Departementet foreslår etter dette at folketrygdloven § 25-1 annet ledd tredje punktum, som blir nytt andre punktum, endres til en henvisning til a-opplysningsloven § 5 med tilhørende forskrifter. Det vises til lovforslaget.

3.2.3 Frist for inntaks- og opphørsmelding

3.2.3.1 Forslaget i høringsnotatet

Fristen for å sende melding om inntak av arbeidstaker og opphør av arbeidsforhold følger av folketrygdloven § 25-1 annet ledd. Fristen framgår også av Aa-registerforskriften § 6 nr. 4 første ledd. Forskriften supplerer for øvrig loven med hensyn til at også endringer i arbeidsforholdet skal meldes innen samme frist. Arbeidsgiver er etter dette pliktig til å sende melding om inntak av arbeidstaker, opphør av arbeidsforhold og endringer i arbeidsforholdet innen fredag i uken etter at hendelsen inntraff.

I høringsnotatet ble den særskilte meldefristen til arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret vurdert slik:

«Arbeids- og velferdsdirektoratet har vurdert hvorvidt fristen for melding til Aa-registeret må videreføres for alle informasjonselementer som nevnt i forslag til endringer i Aa-registerforskriften § 6 nr. 1.

Arbeids- og velferdsetaten har behov for alle relevante opplysninger om brukernes arbeidsforhold for å kunne ta stilling til brukernes rettigheter og plikter etter folketrygdloven. Det er derfor viktig at denne informasjonen er tilgjengelig så raskt som mulig. Med tanke på fremtidens automatiserte saksbehandlingsprosesser vil dette behovet forsterkes, særlig i forbindelse med modernisert saksbehandlingsløsning for sykepenger fra 2017.

Sanntidsinformasjon om brukernes arbeidsforhold er nødvendig for å ta stilling til brukernes medlemskap i folketrygden, hvilket lands trygdelovgivning brukerne er omfattet av, om inngangsvilkår for riktige ytelser fra folketrygden er oppfylt, beregning av størrelsen på aktuelle ytelser, samt kontroll av om brukeren fortsatt har rett til løpende ytelser. Mest mulig oppdatert informasjon vil redusere risikoen for forlenget saksbehandling og feilutbetalinger. Arbeids- og velferdsetaten har derfor i utgangspunktet behov for å opprettholde dagens meldefrist til Aa-registeret for de opplysninger som følger av forslag til Aa-registerforskriften § 6 nr. 1.

Arbeids- og velferdsetatens behov må imidlertid vurderes opp mot behovet for å kunne gjennomføre a-opplysningsloven på en best mulig måte.

Skattedirektoratet vurderer det slik at behovet for å opprettholde fristen for inn- og utmeldinger er helt avgjørende for å opprettholde tilstrekkelig kvalitet i Aa-registeret, saksbehandlingen samt for å redusere feilutbetalinger. Fristen for rapportering til Aa-registeret må derfor som et minimum gjelde for de opplysningene som følger av forslag til endringer i Aa-registerforskriften § 6 nr. 1 andre ledd bokstav a, samt nr. 2 (dvs. startdato og sluttdato for arbeidsforholdet).

Når det gjelder meldefristen for de øvrige opplysningene i forslag til endringer til aa-registerforskriften § 6 nr. 1, vurderer Skattedirektoratet det slik at det er forsvarlig at disse meldes etter fristen som følger av a-opplysningsloven, dvs. månedlig rapportering. I tilknytning til fremtidige moderniserte saksbehandlingssystemer i Arbeids- og velferdsetaten kan det imidlertid bli behov for hyppigere innrapportering.

For at Aa-registerforskriften skal være i tråd med dette, foreslås det at det i § 6 nr. 3 presiseres hvilke opplysninger som skal meldes innen fredag i uken etter, og hvilke opplysninger som skal meldes i henhold til fristen i a-opplysningsloven.

Det vises til forslag til endringer i § 6 nr. 1 og 3.»

Forslaget i høringsnotatet innebærer etter dette at melding om startdato for arbeidsforhold og opphørsmelding (dersom ikke sluttdato er angitt ved inntak) skal, som i dag, sendes senest fredag i uken etter at arbeidsforholdet tok til eller opphørte. Melding med andre opplysninger som følger av forskriften om Aa-registeret skal sendes i henhold til fristene i a-opplysningsloven.

3.2.3.2 Høringsuttalelser

Flere høringsinstanser går i mot å beholde dagens frist for inn- og utmeldinger til arbeidstakerregisteret. Det gjelder Nærings- og handelsdepartementet, Finans Norge (FNO), Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) samt en rekke leverandører av datasystemer som leverer elektroniske oppgaver på lønnsområdet, herunder ADITRO, Bluegarden, SAP, UNIT4 Agresso og Visma.

Statens pensjonskasse mener på den annen side at forslaget harmoniserer godt med deres behov, mens Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) uttaler at kontrollhensyn taler for samtidighet i forhold til innmelding av arbeidsforhold.

Nærings- og handelsdepartementet er av den oppfatning at det kan se ut som om hensynet til etatenes egne behov til dels har overskygget hovedformålet med a-ordningen, som er en forenkling av arbeidsgivers innrapportering av ansettelsesforhold og inntektsopplysninger. I forlengelsen av dette viser de videre til at det fremstår som usikkert om etatene har lagt tilstrekkelig vekt på samordning av kravene sine, og om de har lagt ned tilstrekkelig innsats for å få til forenkling for arbeidsgiverne. Som eksempel på dette viser de til foreslått innrapporteringsfrekvens.

De viser til at det fremkommer av forslagene i høringen at opplysninger som i dag har en lavere innrapporteringsfrekvens enn det som skal gjelde for a-meldingen, må innrapporteres oftere enn det som er tilfellet i dag. I forlengelsen av dette påpeker Nærings- og handelsdepartementet at det også fremkommer av forslagene i høringen at opplysninger som i dag har en hyppigere innrapporteringsfrekvens enn det som skal gjelde for a-melding, unntas fra a-melding. Det vises til at disse dermed får videreført eksisterende innrapporteringsfrekvens. Som eksempel på dette nevnes inn- og utmelding til Aa-registeret, der det foreslås å videreføre en hyppigere innrapporteringsfrekvens enn det som er vedtatt i a-opplysningsloven § 4. Nærings- og handelsdepartementets mener dette er uheldig, og er av den oppfatning at eventuelle unntak fra innrapporteringsfrekvensen i a-opplysningsloven § 4 må vurderes og begrunnes særskilt.

Finans Norge (FNO) er også imot at innrapporteringsfristen etter Aa-registerforskriften videreføres. De påpeker videre at det i høringen ikke er foreslått at prøveordningen med månedlig rapportering for arbeidsgivere, som har levert oppgaven elektronisk, gjøres permanent. De mener at det ikke er forenklende for arbeidsgiver dersom fristen beholdes som foreslått.

Finans Norge mener videre at den særskilte fristen for innrapportering til Aa-registeret vil medføre merarbeid for arbeidsgivere og at dette ikke er i tråd med intensjonene for a-ordningen. Dette begrunnes med at det kan synes som denne innrapporteringsfristen medfører at en del arbeidsgivere, for å overholde rapporteringsfristen, vil måtte sende opptil flere korreksjonsmeldinger per måned.

Arbeidsgiverforeningen Spekter understreker at fristen for innrapporteringen til Aa-registeret må falle sammen med fristen for øvrig rapportering. Det vises til at forslaget om en avvikende rapportering til Aa-registeret vil innebære flere rapporter pr. mnd. og at dette er i strid med intensjonene.

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) ønsker ikke at dagens frist for inn- og utmeldinger til arbeidstakerregisteret beholdes. De viser til at kvaliteten på registeret vil bli markant forbedret etter innføringen av a-ordningen, og at det er mest hensiktsmessig at man anvender rapportering av lønn som oppdateringstidspunkt for Aa-registeret.

De viser til at dersom en etat har behov for opplysninger vedrørende et arbeidsforhold, i perioden fra første arbeidsdag til utlønning finner sted, må den aktuelle etaten kunne innhente denne informasjonen fra arbeidstaker. Disse opplysningene kan etaten få bekreftet ved henvendelse til påstått arbeidsgiver.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) kommenterte ikke forslaget om å videreføre dagens meldefrist til Aa-registeret i høringen, men har i særskilt brev 25. oktober 2013 bedt departementet vurdere den ukentlige meldeplikten til Aa-registeret. Det vises til at den hyppige meldeplikten påfører bedriftene kostnader, og det er usikkert hvor stor nytte den egentlig har.

Norges Kemner- og Kommuneøkonomers Forbund (NKK) mener på den annen side at når man i høringsnotatet foreslår at dagens innrapporteringsfrist vedrørende inn- og utmeldinger opprettholdes, er det ingen grunn til at innrapporteringen til registeret ikke kan være hendelsesstyrt. NKK mener at innmeldingen kan skje umiddelbart, eller seneste første virkedag, etter at arbeidsforholdet tar til. De viser til at det er behov for at Aa-registeret er så oppdatert som mulig, blant annet fordi Skatteoppkreveren (SKO) benytter Aa-registeret for å nedlegge utleggstrekk for manglende betaling av skatte- og avgiftskrav. Dersom arbeidsgiver unnlater å melde arbeidstakeren inn i registeret, kan SKO holde arbeidsgiver ansvarlig for beløp som kunne ha vært trukket, dersom arbeidsgiver hadde innrapportert rettidig. Det anføres at jo tidligere arbeidstakerne blir meldt inn i Aa-registeret, dess raskere kan SKO sikre kravene sine.

Videre viser NKK til at kontrollhensyn også taler for samtidighet i forhold til innmelding av arbeidsforhold. Som eksempel på dette viser NKK til at det ved arbeidsplasskontroller hvor det påvises manglende innrapportering, er argumentet fra arbeidsgiver at arbeidstaker akkurat har påbegynt arbeidsforholdet. NKK mener således at umiddelbar innmelding av arbeidsforhold vil bedre muligheten til å avdekke og forhindre svart arbeid, samt gjøre innfordring via utleggstrekk mer effektivt.

UNIT 4 Agresso viser til at praksis inntil ny ordning trer i kraft har vært at dette kan sendes inn elektronisk fra lønns- og personalsystemer en gang i måneden. Spesielt i forbindelse med timelønnede eller arbeidstakere som jobber sporadisk, kan det være problematisk å ta stilling til inn- og utmeldinger uten at dette gjøres i sammenheng med selve avlønningsprosessen ved at den ansatte leverer timelister.

De oppfordrer til at meldinger om inntak og opphør av arbeidsforhold underlegges samme månedlige frist som etter a-opplysningsloven, som de foreslår satt til 7. i påfølgende måned, da nåværende forslag ikke innebærer noen forenkling i forhold til dagens praksis for alle de arbeidsgivere som i dag bruker elektronisk rapportering.

Bluegarden gir uttrykk for at det er uoversiktlig at arbeidsgiverne må forholde seg til flere forskjellige frister etter a-opplysningsloven og Aa-forskriften, avhengig av typen informasjon som skal innrapporteres. Videre viser de til at dersom store bedrifter benytter automatiske lønns- og personalsystemer, vil de i ytterste konsekvens måtte innrapportere a-meldinger daglig og hendelsesbasert. Det foreslås derfor en felles frist for all innrapportering, og spesifikt at man lar a-opplysningsloven § 4 være uendret, til minimum en gang per måned og endre a-opplysningsforskriften § 2-1 til at dersom det er gjort endringer i ansettelsesforhold, eller korrigeringer av feil eller mangler, skal innrapportering skje senest fredag i uken etter.

For sluttbrukeren vil også en eventuell korrigering dagen etter alltid bli en erstatningsmelding eller en tilleggsmelding, noe som vanskelig kan sies å bli brukervennlig.

Bluegarden foreslår at det innføres kun en frist for all innrapportering.

VISMA har forståelse for at det kan være behov for hyppig innrapportering i enkelte tilfeller, men er av den oppfatning at innmelding til Aa-registeret på månedlig basis vil være tilstrekkelig for de aller fleste firmaer. Videre mener de at det nye innrapporteringsregimet til Aa-registeret ikke synes å være i tråd med a-meldingens målsetning om forenkling for arbeidsgiver.

ADITRO viser til at man med forslaget som framgår av høringsnotatet, fjerner muligheten for månedlig rapportering av inn- og utmeldinger av ansatte i Aa-registeret, noe som har vært praksis i mange år. For store bedrifter vil dette føre til at a-melding må sendes ukentlig. Start- og sluttdato for arbeidsforholdet vil ofte hentes fra et forsystem (HR-system), og dette betyr at overføring fra forsystem også må foretas minst en gang pr uke.

I mindre bedrifter vil i dag start- og sluttdato først legges inn når lønnsmedarbeider skal utbetale lønn, som oftest en dag i måneden. Etter innføring av a-melding vil lønnsmedarbeider måtte innhente opplysninger og registrere disse fortløpende, for så å sende elektronisk innrapportering senest fredag i uken etter.

I forhold til dagens ordning vil dette etter ADITROs mening føre til en betydelig merbelastning på arbeidsgiver. De setter spørsmålstegn ved hvorvidt forventet gevinst for Arbeids- og velferdsetaten rettferdiggjør denne merbelastningen for arbeidsgivere.

SAP viser til at fristen for innrapportering av inn- og utmeldinger til Aa-registeret etter gjeldende rett senest er fredag uken etter at hendelsen fant sted, men at praksisen på bakgrunn av dispensasjoner har vært månedlig innrapportering. Dersom man velger å trekke tilbake dispensasjonene, vil dette innebære markert merarbeid for disse virksomhetene.

Videre oppstiller de et regnestykke for å illustrere hvordan dette ikke er i tråd med formålet til a-ordningen. Av regnestykket framgår det at arbeidsgiver etter dagens praksis, herunder gitte dispensasjoner, innrapporterer 23 ganger per år. Etter SAPs estimat vil innføringen av a-ordningen øke antallet innrapporteringer til minimum 63 per år. Dette er en økning på 40 rapporteringer, hvilket vanskelig kan sees å innebære forenkling for arbeidsgiver.

For større virksomheter må det kjøres ukentlige rapporteringer av samtlige ansatte, for å kontrollere om de kvalifiserer for ekstra innrapportering. Dersom lønns- og personalsystemet rapporterer på vegne av flere virksomheter, vil dette innebære merarbeid for systemet, og kan således neppe sies å være en forenkling.

Ved nyansettelser vil det videre ikke innrapporteres noen lønnsinformasjon om den ansatte med mindre vedkommende har vært gjennom en lønnskjøring. SAP er av den mening at Arbeids- og velferdsetaten da kun vil sitte med informasjon om startdato for det nye ansettelsesforholdet, og at denne «mellomrapporteringen» neppe kan være særlig nyttig for Arbeids- og velferdsetaten.

De bemerker imidlertid at de ser at det i enkelte bransjer, der det er behov for ID-kort og lignende, kan være en fordel med rask innrapportering, men understreker videre at ettersom Aa-registeret i en årrekke har akseptert månedlig innrapportering, må hensynet til merbelastningen dette innebærer for arbeidsgiver veie tyngre enn behovet Arbeids- og velferdsetaten har for ukentlig oppdaterte opplysninger.

3.2.3.3 Departementets vurdering og forslag

Flere høringsinstanser har gitt uttrykk for at den særskilte innrapporteringsfristen etter Aa-registerforskriften, som innebærer en videreføring av gjeldende rett, oppfattes som svært knapp. Det er også enkelte som opplever forholdet mellom rapporteringsfristen etter a-opplysningsloven og rapporteringsfristen etter Aa-registerforskriften som uoversiktlig.

Arbeids- og sosialdepartementet bemerker at det er adgang til å rapportere opplysninger om for eksempel start- og sluttdato frem i tid. Opplysninger om fremtidig startdato kan derfor tas med i a-melding så snart den er kjent for den opplysningspliktige. Slik informasjon kan være kjent tidligere, ved inngåelse av kontrakt eller arbeidsavtale. Dette innebærer at arbeidsgiver kan ta med informasjon om startdato ved innrapportering av a-meldingen måneden før oppstart. Slik opplysning gjentas for hver kalendermåned inntil den måned hvor startdato faktisk inntrer. A-melding for den aktuelle måned skal inneholde startdato og øvrige opplysninger til Aa-registeret. For arbeidsgivere som velger å følge en slik rutine for inn- og utmelding, vil konsekvensene ved den særskilte fristen etter Aa-registerforskriften ikke være store.

Dersom arbeidstaker starter så sent i en kalendermåned at fristen for innrapportering etter a-opplysningsloven inntrer før den særskilte fristen for melding til Aa-registeret, skal opplysningene om arbeidstakeren tas med i meldingen for den kalendermåneden han starter.

Virksomheter med mange ansatte antas å ha etablerte administrative systemer som håndterer nye og avgåtte arbeidstakere fortløpende, eller at det vil være praktisk å etablere slike rutiner. Den relative merbelastningen av å innrapportere inn- og utmeldinger, må følgelig anses å være liten.

Departementet er derfor av den oppfatning at fristene for innrapportering etter a-opplysningsloven § 4 med forskrift og folketrygdloven § 25-1 annet ledd langt på vei er samordnet, slik at hensynet til forenkling for næringslivet er tilstrekkelig ivaretatt.

Norges Kemner- og Kommuneøkonomers Forbud (NKK) ønsker hendelsesstyrt innrapportering som skjer umiddelbart etter tiltredelse, fratredelse eller annen endring i arbeidsforholdet. De viser til at dette vil kunne bidra til å avdekke og forhindre svart arbeid, samt at det ville effektivisere innfordring via utleggstrekk. Departementet er prinsipielt enig med NKK i dette, men et slikt forslag anses ikke aktuelt eller innenfor rammene av a-opplysningsloven.

Flere høringsinstanser etterspør vurdering av hvorvidt det antatt økte omfanget av innrapporteringen er i tråd med a-ordningens hensikt, og hvorvidt forventet gevinst for Arbeids- og velferdsetaten rettferdiggjør denne merbelastningen for arbeidsgiver. Videre vises det til at prøveordningen med innrapportering elektronisk en gang i måneden både har gitt besparelser og hevet kvaliteten på dataene. Fristen etter Aa-forskriften vil derfor medføre betydelig merarbeid for arbeidsgiver.

For særskilte bransjer der arbeidstakere jobber sporadisk, vil inn- og utmelding til Aa-registeret henge naturlig sammen med arbeidsgivers avlønningsprosess. For disse kan en avvikende frist medføre merbelastning, forutsatt at disse i dag bare har avlønning én gang i måneden. Antallet foretak i denne kategorien antas å være liten. I tillegg har arbeidsgiver mulighet til å innrapportere hendelsesbasert dersom han selv måtte ønske dette. I de fleste tilfeller vil arbeidsgiver være informert om både endringer og til- og fratredelser i god tid før de inntreffer. Registeret muliggjør da innrapportering så fort arbeidsgiver mottar denne informasjonen.

Aa-registeret er et grunndataregister med opplysninger om arbeidsforhold som brukes av svært mange aktører i Norge, se punkt 3.1.2 foran. Arbeids- og velferdsetaten er forvalter av dette registeret. Registeret har en viktig rolle i arbeidet med innkreving av skatt og avgifter. Det er i den forbindelse behov for at Aa-registeret er så oppdatert som mulig blant annet fordi Skatteoppkreveren benytter Aa-registeret for å nedlegge utleggstrekk for manglende betaling av skatte- og avgiftskrav. Dersom arbeidsgiver unnlater å melde arbeidstakeren inn i registeret, kan SKO holde arbeidsgiver ansvarlig for beløp som kunne ha vært trukket, dersom arbeidsgiver hadde innrapportert rettidig.

Id-kort ordningen for bygg og anlegg og for renholdsbransjen er avhengig av et Aa-register som oppdateres hyppig og er mest mulig à jour til enhver tid. Registeret har videre en viktig rolle i arbeidet med å bekjempe svart arbeid, og jo tidligere arbeidsforhold meldes inn i registeret desto bedre mulighet har man til å avdekke og forhindre dette. Aa-registeret har også betydning bl.a. for kommunal innkreving, polisiære oppgaver og saksbehandling på en rekke områder for kommunene.

Også Arbeids- og velferdsetaten har behov for løpende informasjon om tiltredelser og fratredelser til Aa-registeret. Registeret er viktig i vurderingen av rettigheter til ytelser og ikke minst for å kunne stoppe ytelser ved avslutning av arbeidsforhold og dermed redusere andelen feilutbetalinger. Et godt oppdatert Aa-register med hyppigere oppdatering av informasjon om arbeidsforhold vil spille en viktig rolle i arbeidet med å modernisere etatens ytelser. Det er derfor viktig å beholde en egen frist for inntaks- og opphørsmeldinger til Aa-registeret for å sikre kvalitet og legge til rette for automatisering av ytelsene fra Arbeids- og velferdsetaten.

Som redegjørelsen foran viser, er Aa-registeret sentralt for utførelsen av samfunnsoppgavene til en rekke ulike offentlige etater og aktører. Det er derfor av avgjørende samfunnsmessig betydning at Arbeids- og velferdsetaten, som forvalter av et grunndataregister som Aa-registeret, til enhver tid kan levere korrekte og oppdaterte data til brukerne av registeret. Departementet kan på denne bakgrunn ikke se at belastningen denne fristen utgjør for arbeidsgiver er av slik karakter at den kan sies å veie tyngre enn hensynet til den samfunnsmessige merverdien av et oppdatert register.

Departementet foreslår etter dette at bestemmelsene i § 25-1 om fristen for inn- og utmelding til Aa-registeret videreføres uendret. «Inn- og utmelding» omfatter innrapportering av visse minimumsopplysninger for å kunne bli registrert i Aa-registeret. Dette omfatter opplysninger om selve knytningen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, dvs. arbeidsgivers organisasjonsnummer/virksomhetsnummer og arbeidstakers fødselsnummer/d-nummer, videre opplysninger om yrkeskode, type arbeidsforhold (ordinært eller maritimt) samt start-/sluttdato for arbeidsforholdet.

Da forslaget her representerer et unntak fra hovedregelen om månedlig leveringsfrist etter a-opplysningsloven, foreslår departementet at unntaket hjemles i a-opplysningsloven, se punkt 4.2.2 nedenfor.

I høringsnotatet ble det foreslått at melding med andre opplysninger som følger av Aa-forskriften (avtalt arbeidstid, stillingsprosent, arbeidstidsordning, avlønningstype m.m.) skal kunne sendes i henhold til fristene i a-opplysningsloven med forskrifter, dvs. innen den 5. i måneden etter ansettelsen. Departementet tar sikte på å følge opp dette ved forskriftsregulering. Som antydet i høringsnotatet, vil det i tilknytning til fremtidige moderniserte saksbehandlingssystemer i Arbeids- og velferdsetaten kunne bli behov for tidligere innrapportering av disse supplerende opplysningene.

Etter gjeldende regler kan Arbeids- og velferdsetaten dispensere fra fristen for meldinger til arbeidstakerregisteret, jf. § 6 nr. 4 i forskrift 18. august 2008 nr. 942, hvor det heter:

«Meldinger kan sendes på maskinlesbart medium i henhold til kravspesifikasjon fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Meldinger på maskinlesbart medium må leveres minst en gang pr. måned.»

Etter at vedkommende bedrift er godkjent for elektronisk innrapportering via lønns- og personalsystemet, sender bedriften fil med løpende meldinger til NAV Aa-registeret etter hver lønnskjøring dersom det har blitt foretatt inntak, endringer eller opphør i lønns- og personalsystemet. Ordningen innebærer at det i dag aldri går mer enn ca. 30 dager mellom innsending av endringer.

Det er lagt til grunn at en dispensasjonsordning videreføres i a-ordningen slik at arbeidsgivere med dispensasjon skal kunne levere opplysninger til Aa-registeret i tråd med a-meldingsfristen. Arbeids- og velferdsdirektoratet har videre besluttet å gi alle opplysningspliktige dispensasjon fra den særskilte fristen for innmelding i Aa-registeret i innføringsåret. Det vises til at det er viktig å høste erfaring med om den lengre fristen minsker kvaliteten i registeret, før man eventuelt vurderer å gjøre endringer i fristen for inntaks- og opphørsmeldinger til Aa-registeret.

Departementet mener at unntaket fra fredagsfristen som den faktiske hovedregel, bør videreføres også utover innføringsåret. Dette vil imidlertid ikke utelukke at det kan komme endringer senere, men at dette eventuelt besluttes etter at ordningen er etablert og driften har stabilisert seg, og en har fått tid til å høste erfaringen med driften, og basert på konkrete, nye behov. Automatisering av vedtaksprosessene i Arbeids- og velferdsetaten kan være et slikt behov, jf. foran. Departementet foreslår på denne bakgrunn at dispensasjonsordningen skal gjelde inntil videre.

Departementet legger til grunn at dispensasjon fra fredagsfristen medfører at fristen i a-opplysningsloven med forskrift vil gjelde, dvs. at melding med samtlige opplysninger om arbeidsforholdet som kreves etter Aa-registerforskriften, skal sendes senest den 5. i måneden etter ansettelsen eller opphøret av arbeidsforholdet. Dette er i tråd med høringsnotatets utkast til § 2-1 i forskrift til a-opplysningsloven, hvor det slås fast at opplysninger skal leveres i måneden etter utløpet av den kalendermåned opplysningene gjelder.

Departementet har vurdert å knytte fristen for innrapportering til Aa-registeret til fristene for innrapportering av lønn, som er måneden etter at ytelsen er utbetalt. Dette kan imidlertid innebære en forsinkelse på registrering i Aa-registeret på inntil 65 dager (mot i dag maksimum 30 dager som nevnt foran). Departementet finner en slik løsning uholdbar dersom Aa-registeret skal fylle sin funksjon.

Dersom enkelte virksomheter ikke rapporterer tilfredsstillende i den foreslåtte dispensasjonsordningen, kan dispensasjonen inndras for disse. Byrden med den kortere fristen vil da komme til å gjelde kun de som ikke oppfyller opplysningsplikten. Departementet forutsetter imidlertid at det må stilles krav om at bruddene på opplysningsplikten må være alvorlige eller gjentatte for å få inndratt dispensasjonen. Det må også tas stilling til adgangen til igjen å få dispensasjon dersom opplysningsplikten oppfylles i en periode.

Dispensasjonsordningen, herunder tilbaketrekking av dispensasjon mv., foreslås regulert i forskrift i medhold at folketrygdloven § 25-1 fjerde ledd og forslaget til § 4 nytt fjerde ledd i a-opplysningsloven, se punkt 4.2.2 nedenfor.

3.2.4 Sanksjoner ved brudd på opplysningspliktene etter folketrygdloven

3.2.4.1 Gjeldende rett. Forslaget i høringsnotatet

Som det er redegjort for i punkt 3.1.4 foran, kan Arbeids- og velferdsetaten etter folketrygdloven § 25-3 ilegge arbeidsgiver som ikke sender melding til Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret om inntak av en arbeidstaker og om opphør av et arbeidsforhold innen fredag i uken etter, gebyr, tvangsmulkt eller begge deler.

Folketrygdlovens bestemmelser om gebyr og tvangsmulkt dekker i dag også uriktige opplysninger, jf. formuleringen «… arbeidsgiver som ikke oppfyller forpliktelsen etter § 25-1 andre ledd…» Gebyr vil således kunne brukes i kombinasjon med tvangsmulkt inntil opplysningsplikten blir oppfylt på korrekt vis.

Etter ikrafttredelsen av a-opplysningsloven vil reaksjonsbestemmelsene i a-opplysningsloven med tilhørende forskrifter komme til anvendelse ved manglende eller mangelfull månedlig rapportering. Rammene for reaksjonsfastsettelsen følger av a-opplysningsloven § 10 og § 11. Dersom den opplysningspliktige ikke leverer pliktige opplysninger innen fristen, kan de ilegges en daglig løpende tvangsmulkt frem til opplysningene er levert. Det kan også ilegges et overtredelsesgebyr dersom opplysningene ikke er levert innen fristen som er foreslått i a-opplysningsforskriften § 2-1.

Tvangsmulkten skal være daglig løpende frem til opplysningene er levert, og kan ikke overstige 1 000 ganger rettsgebyret, dvs. per i dag kr 860 000. Overtredelsesgebyret kan ikke overstige 15 ganger rettsgebyret, dvs. i dag kr 12 900.

I høringsnotatet forslås det gitt nærmere regler i forskrift om hvilke opplysninger som må være levert for at opplysningsplikten skal anses oppfylt, og nærmere regler om fastsettingen av gebyret og tvangsmulkten, jf. a-opplysningsloven § 10 første og sjette ledd, § 11 første og andre ledd, jf. § 10 sjette ledd.

Eventuelle sanksjoner for feil i de opplysninger som blir levert, er forutsatt å følge sanksjonsreglene for særlovgivningen.

For å sikre kvaliteten i de opplysningene som meldes inn til Aa-registeret, framholdes det i høringsnotatet at det er nødvendig at folketrygdloven § 25-3 hjemler en adgang til å sanksjonere innholdsmessige feil i de opplysningene som leveres i henhold til folketrygdloven § 25-1 om melding til Aa-registeret og ny § 25-10 om arbeidsgivers plikt til uoppfordret å rapportere om arbeidsforhold og inntekt. Det ble videre pekt på behovet for å kunne sanksjonere manglende oppfyllelse av den særskilte fristen for inn- og utmeldinger til Aa-registeret. Dette for å sikre at arbeidsgiver ikke venter med å innrapportere nye og avsluttede arbeidsforhold til den ordinære månedlige innrapporteringen som følger av a-opplysningsloven. Det ble presisert at det ved endringer i eksisterende arbeidsforhold og ved bekreftelse av tidligere gitte opplysninger, skal innrapportering skje i henhold til bestemmelsene i a-opplysningsloven med tilhørende forskrift.

I høringsnotatet foreslås at folketrygdloven § 25-3 annet ledd presiseres slik at det klart fremkommer at gebyr kan ilegges dersom ikke det leveres korrekte opplysninger innen den frist som er fastsatt i forskrift. Det foreslås videre at det presiseres at det kan ilegges gebyr for hver enkelt forsømmelse. Det er forutsatt at det skal regnes som én forsømmelse når det er levert en eller flere uriktige opplysninger per innrapporterte arbeidsforhold.

For ileggelse av tvangsmulkt etter folketrygdloven § 25-3 tredje ledd er det, for å sikre at korrekte opplysninger blir levert, tatt inn forslag til en presisering om at mulkten løper fra utløpet av ny frist etter purring fram til korrekte opplysninger er levert. Det ble i høringsnotatet ikke foreslått endringer i tvangsmulktens størrelse.

Hjemmelen for departementet i § 25-3 sjette ledd til å gi forskrifter med særskilte regler om sanksjoner i forbindelse med årskontrollen, er foreslått tatt ut da årskontrollen av arbeidsgivere i Aa-registeret i sin nåværende form faller bort i det nye systemet med løpende månedlig rapportering.

Det framgår av høringsnotatet at det ikke er ment at sanksjonsbestemmelsene skal medføre at brudd på opplysningspliktene blir sanksjonert for samme forhold etter to ulike regelverk. Det skal således ikke kunne ilegges gebyr eller tvangsmulkt etter folketrygdloven § 25-3 samtidig som det ilegges gebyr eller tvangsmulkt etter a-opplysningsloven §§ 10 og 11 for samme forhold i samme tidsrom. I høringsnotatet ble det foreslått at dette reguleres nærmere i forslag til forskrift fastsatt i medhold av endret sjette ledd.

3.2.4.2 Høringsuttalelser

Følgende instanser har uttalt seg om forslaget til endringer i folketrygdlovens bestemmelser om gebyr og tvangsmulkt ved brudd på meldeplikten til Aa-registeret: Arbeidsgiverforeningen Spekter,Den Norske Advokatforening, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Den Norske Advokatforening mener at det ikke er nødvendig å sanksjonere innholdsmessige feil eller mangler i de opplysningene som leveres med overtredelsesgebyr, jf. forslagets § 25-3 annet ledd. Begrunnelsen er at feil lett vil kunne korrigeres og at eventuelle mangler vil kunne bli korrigert første virkedag i måneden ved innlevering av opplysninger etter a-opplysningsloven, jf. forslag til a-opplysningsforskrift § 2-1. Overtredelsesgebyret står heller ikke i et rimelig forhold til pliktbruddet. Det er ikke forholdsmessighet mellom den opplysningspliktiges lovbrudd og følgen det får. Det er ukentlig leveringsplikt, og feil kan oppstå. Det vil særlige gjelde for virksomheter som har stor variasjon i arbeidsstokken og ved sesongarbeid. Det må være tilstrekkelig at dagens regel opprettholdes ved at gebyr kan ilegges når melding ikkeer gitt innen fristen.

Advokatforeningen har derimot ingen innvendinger mot at arbeidsgiver som er gitt purring, ilegges tvangsmulkt for innholdsmessige feil eller mangler i opplysningene, jf. forslagets § 25-3 annet ledd. Begrunnelsen er at arbeidsgiver er gitt purring og ny frist til å innlevere korrekte og fullstendige opplysninger.

Advokatforeningen viser til slutt til at det er foreslått at departementet gis adgang til bl.a. å gi forskrift om forholdet mellom gebyr og tvangsmulkt etter § 25-3 og a-opplysningsloven §§ 10 og 11, jf. forslagets § 25-3 sjette ledd. Begrunnelsen for forslaget er at brudd på opplysningspliktene ikke kan bli sanksjonert for samme forhold etter to ulike regelverk. Det kan således ikke ilegges gebyr eller tvangsmulkt etter folketrygdloven § 25-3 samtidig som det ilegges gebyr eller tvangsmulkt etter a-opplysningsloven §§ 10 og 11 for samme forhold i samme tidsrom.

Advokatforeningen er enig i at brudd på opplysningspliktene ikke kan bli sanksjonert for samme forhold etter to ulike regelverk, men mener imidlertid at denne bestemmelsen er så viktig at den bør inntas i loven og ikke kun forskriftsreguleres.

NHO uttrykker forståelse for behovet for å kunne ilegge sanksjoner dersom arbeidsgiver ikke overholder sin opplysningsplikt. I forlengelsen av dette viser de til at Skatteetaten i høringsnotatet har foreslått at overtredelsesgebyr kan ilegges per forsømmelse, uavhengig av forsømmelsens innhold og omfang. Spesielt i tilfeller der én enkelt tastefeil fører til flere forsømmelser, vil utfallet kunne virke urimelig. De viser også til at dette ikke er gjenspeilet i lovteksten. Videre peker de på at en del uriktige opplysninger vil oppdages av etatene først dersom arbeidsgiver selv tar initiativ til å rette dem opp. Ved ileggelse av sanksjoner i slike tilfeller, advares det mot at motivasjonen til å korrigere eventuelle feil i innrapporteringen vil kunne utebli.

NARF viser til at det må være tilstrekkelig at Aa-registeret oppdateres ved første og siste innrapportering av lønnsytelser. De foreslår derfor at folketrygdlovens bestemmelser om overtredelsesgebyr og tvangsmulkt utgår til fordel for a-opplysningslovens bestemmelser om det samme.

Arbeidsgiverforeningen Spekter uttrykker forståelse for nødvendigheten av å ha et system for sanksjoner ved manglende og feil rapportering ved inn/utmelding til Aa-registeret, men det må ses i sammenheng med frister og krav til kontroll.

3.2.4.3 Departementets vurdering og forslag

Generelt

Departementet følger ikke opp forslaget fra høringsnotatet om at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne sanksjonere manglende oppfyllelse av den særskilte innrapporteringsfristen som følger av folketrygdloven § 25-1 andre ledd, som er fredag i uken etter at hendelsen fant sted.

For å unngå at det skapes uklarheter og dobbelt sanksjonering er det lagt til grunn at rene fristforsømmelser skal sanksjoneres av Skattedirektoratet, mens etatene sanksjonerer innholdsmessige feil som hører inn under deres ansvarsområde. Forslaget i høringsnotatet bryter dermed med dette prinsippet.

Departementet kan heller ikke se at det vil være praktisk mulig for Arbeids- og velferdsetaten å følge opp dette på en ukentlig basis. Hvis det likevel ikke vil være mulig å kontrollere dette før den ordinære månedsfristen, må det antas at Skattedirektoratet er nærmest til å ta oppgaven med sanksjonering også i slike tilfeller.

Da den særskilte fristen for inn- og utmeldinger til Aa-registeret representerer et unntak fra hovedregelen om månedlig innleveringsfrist etter a-opplysningsloven, foreslår departementet at unntaket hjemles i a-opplysningsloven § 4 nytt tredje ledd, se punkt 4.2.2 nedenfor. Hjemmelen for Skattedirektoratet til å sanksjonere den særskilte fristen for inn- og utmelding til Aa-registeret, følger da av a-opplysningsloven §§ 10 og 11 hvoretter det tilligger Skattedirektoratet å sanksjonere arbeidsgivere som ikke rapporterer alle opplysninger «innen fristen i § 4».

Da ansvaret for å følge opp korrektheten i meldingene til arbeidstakerregisteret fortsatt tilligger Arbeids- og velferdsetaten, bør følgelig også adgangen etaten i dag har til å ilegge gebyr og tvangsmulkt for uriktige opplysninger til Aa-registeret opprettholdes.

Tilsvarende bør § 25-3 også hjemle en adgang for Arbeids- og velferdsetaten til å sanksjonere innholdsmessige feil i de opplysningene om arbeidsforhold og inntekt som leveres i henhold til folketrygdloven § 25-10, jf. § 21-4. Det vil etter departementets mening være nødvendig at de som ikke innrapporterer korrekte opplysninger risikerer en form for reaksjon, for å gi arbeidsgiveren en oppfordring til å ha gode rutiner for levering av riktige opplysninger innen fristen. Arbeids- og velferdsetaten skal benytte inntektsopplysningene i sitt arbeid med å vurdere om en borger har krav på en gitt ytelse, og for å fastsette grunnlaget for ytelsen. Feilaktige innrapporteringer fra opplysningspliktige vil derfor både være ressurskrevende for Arbeids- og velferdsetaten, og øke risikoen for feilutbetalinger, herunder kan personer som har krav på ytelser, risikere ikke å motta slik ytelse.

Nærmere om overtredelsesgebyr for uriktige opplysninger

Advokatforeningen anfører mot overtredelsesgebyr for innholdsmessige feil at slike feil lett vil kunne korrigeres, og at eventuelle mangler vil kunne bli korrigert første virkedag i måneden ved innlevering av opplysninger etter a-opplysningsloven, jf. forslag til a-opplysningsforskrift § 2-1.

Etter Advokatforeningens syn står heller ikke gebyret i et rimelig forhold til pliktbruddet. Det er ikke forholdsmessighet mellom den opplysningspliktiges lovbrudd og følgen det får. Det vises til at det er ukentlig leveringsplikt, og feil kan oppstå.

Departementet vil peke på at tidspunktet for korrekte opplysninger vil være svært viktig for Arbeids- og velferdsetatens behandling av krav om ytelser. Før det kan fattes vedtak må nødvendige opplysninger for en nærmere angitt periode være komplette. Dersom nødvendige opplysninger ikke foreligger når Arbeids- og velferdsetaten skal behandle saken, må behandlingen utsettes til opplysningene foreligger. Eventuelt må informasjon innhentes på annen måte dersom det er behov for at saken avgjøres raskt, og det ikke er tid til å avvente neste innrapporteringsfrist etter a-opplysningsloven. Overtredelsesgebyret vil utgjøre et halvt rettsgebyr for eventuelle uriktige opplysninger om et arbeidsforhold, det vil si kr 430,-. Departementet kan ikke se at dette er en uforholdsmessig reaksjon. For å oppnå en akseptabel etterlevelse av ordningen, er det av avgjørende betydning at overtredelsesgebyret ikke er av en symbolsk størrelse.

Departementet skal videre bemerke at det kun er melding om inntak og opphør av arbeidsforhold (startdato mv. og sluttdato for vedkommende arbeidsforhold) som skal følge «ukentlig leveringsplikt» som Advokatforeningen viser til. Departementet antar at det sjelden vil være aktuelt med feil rapportering om dette. De øvrige opplysningene som skal rapporteres til Aa-registeret ved inntak av arbeidstaker (avtalt arbeidstid, arbeidstidsordning, avlønningsordning og stillingsprosent mv.) samt meldinger om endringer i eksisterende arbeidsforhold og bekreftelse av tidligere gitte opplysninger, skal rapporteres i henhold til bestemmelsene i a-opplysningsloven med tilhørende forskrift, dvs. den 5. i måneden etter den måneden opplysningene gjelder.

Departementet foreslår etter dette atfolketrygdloven § 25-3 hjemler adgang for Arbeids- og velferdsetaten til å sanksjonere innholdsmessige feil i det som pliktes levert i henhold til folketrygdloven §§ 25-1 og 25-10. Det er presisert at gebyr kan ilegges dersom det ikke leveres korrekte opplysninger innen den frist som er fastsatt i forskrift, dvs. forskriften om Aa-registeret.

Ettergivelse av gebyr og tvangsmulkt m.m.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) viser til at sanksjonsordningen vil omfatte forsømmelser med liten betydning, som kan være gjort ved et uhell. Det kan også være snakk om opplysninger mottatt fra andre, for eksempel inntektsmottakere.

Departementet vil bemerke at folketrygdloven § 25-3 ikke stiller noe krav om skyld hos den opplysningspliktige for å kunne ilegge overtredelsesgebyr. Det samme gjelder den nye reaksjonsordningen etter a-opplysningsloven. Gebyret skal i utgangspunktet kunne ilegges på objektivt grunnlag etter bestemte kriterier og etter en fast sats. Hensynet til individuelle forhold hos opplysningspliktige vil i første rekke kunne ivaretas i stor grad av adgangen til helt eller delvis å ettergi overtredelsesgebyr i konkrete saker etter at gebyr er ilagt, jf. § 7 i forskrift 29. juni 2000 nr. 699 om gebyr og tvangsmulkt etter folketrygdloven § 25-3 for arbeidsgiver som ikke oppfyller plikten til å gi meldinger til arbeidstakerregisteret mv. Etter forskriften kan ilagt gebyr eller tvangsmulkt ettergis dersom arbeidsgiver godtgjør at det forelå sykdom eller andre særlige forhold som gjorde det uforholdsmessig vanskelig å oppfylle pliktene etter folketrygdloven § 25-1 innenfor de fastsatte frister. Departementet tar sikte på å opprettholde en adgang til ettergivelse, men mener at det er hensiktsmessig å harmonisere reglene om ettergivelse etter a-opplysningsloven og folketrygdloven, og foreslår at det tas inn en tilsvarende bestemmelse i folketrygdloven § 25-3 nytt sjette ledd. Forskriftshjemmelen i nåværende sjette ledd tredje punktum foreslås videreført i nytt sjuende bokstav d, da det senere kan oppstå behov for ytterligere detaljering av reglene om ettergivelse.

Det skal også nevnes at gebyr etter gjeldende forskrift bare ilegges dersom Arbeids- og velferdsetaten må purre for å få melding med korrekte opplysninger, det vil si ikke i tilfelle der arbeidsgiver av eget initiativ sender melding eller korrigerer feil etter fristen.

Opplysningspliktiges rettsikkerhet ivaretas også ved at gebyret ilegges i et skriftlig vedtak og den opplysningspliktige har klagerett på vedtaket om overtredelsesgebyr. Siden § 25-3 bygger på et «kan-skjønn» vil det være mulig, innenfor læren om usaklig forskjellsbehandling, å akseptere feil «med liten betydning», helt eller delvis. Dette antas å være særlig aktuelt kort tid etter at den nye rapporteringsordningen er innført, jf. Prop. 112 L (2011–12) punkt 9.11.5.

Departementet mener på den annen side at det til en viss grad bør være ulik behandling av hhv. enkeltstående og gjentatte overtredelser. Systematiske overtredere bør kunne ilegges en strengere reaksjon enn bedrifter som mer eller mindre uforvarende kommer til å bryte opplysningsplikten. Det foreslås derfor at det i forskriftshjemmelen i sjuende ledd bokstav e åpnes for at det i forskrift kan bestemmes at gebyr og tvangsmulkt skal kunne økes i gjentakelsestilfelle.

En eller flere forsømmelser

NHO viser til at feil i rapporteringen skal regnes per arbeidsforhold, og at dette ikke ser ut til å være gjenspeilet i lovteksten. En arbeidsgiver som for eksempel skal rapportere inn flere arbeidstakere samtidig, kan tenkes å gjøre tastefeil som får betydning for alle arbeidstakerne. De mener at det ikke er rimelig at det da kan ilegges overtredelsesgebyr for hver enkelt av dem.

Departementet tar sikte på å regulere nærmere i forskrift hva som skal regnes som en/flere forsømmelser. I høringsnotatet ble det foreslått å forskriftsfeste at en eller flere uriktige eller mangelfulle opplysninger i samme melding til arbeidstakerregisteret om samme arbeidstaker skal regnes som én forsømmelse. Departementet vil følge opp dette. Ut fra høringsuttalelsen til NHO mener departementet at også situasjonen hvor samme feil gjelder flere arbeidstakere bør reguleres. Departementet vurderer imidlertid situasjonen annerledes enn høringsinstansen. Da meldeplikten til arbeidstakerregisteret og rapportering av inntekt etter folketrygdloven § 25-10 er knyttet til hver enkelt ansatt, bør også sanksjoneringen knyttes til dette. Dersom sanksjoneringen ikke differensieres ut fra antall ansatte, vil det kunne føre til et urettferdig resultat for mindre arbeidsgivere for eksempel når arbeidsgiver med 3 ansatte ilegges samme gebyr som arbeidsgiver med 1 400 ansatte. For etaten vil feil som omfatter et høyere antall ansatte dessuten føre til merarbeid.

På denne bakgrunn tar departementet sikte på at det i nevnte forskrift tas inn en bestemmelse om at hvis samme forhold gjelder flere arbeidstakere eller oppdragstakere, regnes det som like mange forsømmelser som antall arbeidstakere eller oppdragstakere feilen berører. Dette gjelder både for gebyr og tvangsmulkt.

Forholdet til sanksjonering etter a-opplysningsloven

I høringsnotatet er det forutsatt at gebyr eller tvangsmulkt etter § 25-3 ikke kan ilegges samtidig som det ilegges gebyr eller tvangsmulkt etter a-opplysningsloven §§ 10 og 11 for samme forhold i samme tidsrom. Det ble foreslått at dette blir nærmere regulert i forskrift. Ut fra forslaget i høringsnotatet er departementet enig medAdvokatforeningen i at en slik bestemmelse er så viktig at den bør framgå av loven. Da forslaget i høringsnotatet om at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne sanksjonere brudd på den særskilte fristen for inn- og utmeldinger ikke følges opp, slik at etaten kun skal sanksjonere innholdsmessige feil, er det imidlertid ikke behov for en slik regel. Det vil med andre ord ikke kunne dreie seg «samme forhold».

Tvangsmulktens størrelse mv. Innkreving av gebyr og tvangsmulkt

Etter gjeldende rett utgjør tvangsmulkten seks promille av grunnbeløpet i folketrygden for hver dag etter utløpet av fristen (per i dag kr 511,-).

NARF har merket seg at overtredelsesgebyr etter andre ledd skal bygge på andel av rettsgebyret, mens tvangsmulkt etter tredje ledd bygger på andel av grunnbeløpet. Dersom hjemlene vedtas, mener NARF at disse sanksjonsgrunnlagene bør samkjøres til enten rettsgebyret eller grunnbeløpet. I og med at rettsgebyret brukes i a-opplysningsloven, anbefaler de dette grunnlaget.

Departementet er enig at det er hensiktsmessig med samme sanksjonsgrunnlag for gebyr og tvangsmulkt, og foreslår derfor at også tvangsmulkten knyttes til rettsgebyret. Departementet foreslår at mulkten skal utgjøre et halvt rettsgebyr per dag, dvs. kr 430,-.

For ileggelse av tvangsmulkt etter folketrygdloven § 25-3 tredje ledd er det, for å sikre at korrekte opplysninger blir levert, tatt inn forslag til en presisering om at mulkten løper fra utløpet av ny frist etter purring fram til korrekte opplysninger er levert.

Tvangsmulkt og gebyr etter a-opplysningsloven er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. loven henholdsvis § 10 andre ledd og 11 andre ledd. Tilsvarende er gebyr og tvangsmulkt etter folketrygdloven i dag tvangsgrunnlag for utlegg. For gebyrets vedkommende følger dette av folketrygdloven § 25-3 andre ledd tredje punktum. Når det gjelder tvangsmulkt, følger det samme av tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav b. Av informasjonshensyn foreslås det at det framgår direkte av folketrygdloven at tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, se § 25-3 nytt femte ledd hvor det foreslås en felles bestemmelse om tvangsgrunnlag for gebyr og tvangsmulkt i første punktum.

NAV Innkreving (NAVI) foretar de fleste innkrevingsoppgavene på vegne av Arbeids- og velferdsetaten. Tilbakekreving av feilutbetalte ytelser er blant disse, jf. folketrygdloven § 22-15 sjuende ledd. Gjennom henvisningen til bidragsinnkrevingsloven der, er NAVI tildelt myndighet som særnamsmann i tilbakekrevingssaker. Dette innebærer at NAVI selv for eksempel kan stifte utleggspant i fast eiendom og bankkonto. I tilfeller der NAVI ikke har myndighet som særnamsmann sender NAVI begjæring til utlegg til lokal namsmann.

Departementet finner det naturlig at NAVI krever inn gebyr og tvangsmulkt etter folketrygdloven § 25-3 og etter de samme regler som gjelder for tilbakekreving av trygd. Det vises til § 25-3 femte ledd andre punktum i lovforslaget.

Særlig om arbeidsgivers opplysningsplikt etter pålegg

Det er forutsatt at reaksjonsordningen etter a-opplysningsloven ikke vil være til hinder for at etaten i konkrete tilfeller kan pålegge arbeidsgivere som ikke har oppfylt sine opplysningsforpliktelser etter a-opplysningsloven, å gi de opplysningene den aktuelle etaten trenger i sin oppgavebehandling. Dette kan være aktuelt for Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med behandling av krav om sykepenger.

Arbeids- og velferdsetaten har i dag ikke hjemmel til å sanksjonere brudd på opplysningsplikten etter folketrygdloven § 21-4. Departementet vil i den forbindelse nevne at departementet på generelt grunnlag har til vurdering å innføre regler om overtredelsesgebyr og tvangsmulkt ved brudd på opplysningsplikten etter folketrygdloven § 21-4. Dette vil i så fall dekke en reaksjon overfor arbeidsgivere som etter pålegg ikke gir opplysninger om inntekt mv. til bruk i for eksempel sykepengesaker. Det tas derfor ikke opp forslag om dette i proposisjonen her.

3.3 Spesielt om årskontroll av arbeidsgiveres oppfyllelse av meldeplikten til arbeidstakerregisteret.

For å sikre kvaliteten på opplysningene i arbeidstakerregisteret, skal det gjennomføres kontroll med arbeidsgiveres oppfyllelse av meldeplikten, se § 7 i forskrift 18. august 2008 om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Kontrollen kan ta form av en årlig kontroll, der arbeidsgiver får tilsendt utskrift fra registeret som skal kontrolleres og returneres til NAV Aa-registeret innen en fastsatt frist. I § 7 andre ledd er det gjort unntak fra årskontrollen for dem som leverer meldinger på maskinlesbart medium, dvs. ved å sende månedlig en fil generert fra et godkjent lønns- og personalsystem.

I folketrygdloven § 25-3 sjette ledd er departementet gitt hjemmel til bl.a. å gi særskilte regler om fastsetting av gebyr og tvangsmulkt i forbindelse med årskontrollen. I forskriften om gebyr og tvangsmulkt etter folketrygdloven § 25-3 for arbeidsgiver som ikke oppfyller plikten til å gi meldinger til arbeidstakerregisteret mv., er det bestemt at arbeidsgivere som ikke returnerer årskontrollen innen fastsatt frist, kan ilegges et gebyr svarende til gebyret etter folketrygdloven § 25-3 andre ledd, se forskriften § 2. Det kan videre ilegges gebyr for manglende oppfyllelse av meldeplikten som oppdages i forbindelse med årskontrollen. Gebyret skal utgjøre minst et halvt rettsgebyr, men kan økes dersom graden av forsømmelse og omstendighetene for øvrig tilsier det. Gebyret i forbindelse med årskontrollen kan ikke settes høyere enn det gebyr som ellers ville blitt ilagt for de aktuelle forsømmelsene av meldeplikten. Det er ikke gitt særskilte regler for tvangsmulkt.

Opplysninger til arbeidstakerregisteret vil i den nye ordningen forutsetningsvis hovedsakelig innleveres elektronisk, og hver gang det utbetales lønn. Det vil da tidligere (løpende) kunne fanges opp arbeidsforhold som er unnlatt eller ikke meldt til arbeidstakerregisteret. I tillegg vil problemene rundt arbeidsforhold som skulle vært utmeldt bli eliminert. Årskontrollen slik den fungerer i dag blir overflødig og departementet vil justere forskriften om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret i tråd med dette. Hjemmelen i folketrygdloven § 25-3 sjette ledd for departementet til å gi særlige regler om gebyr og tvangsmulkt i forbindelse med årskontrollen foreslås etter dette ikke videreført. Det vises til lovforslaget.