4 Gjenlevendetillegg til uføretrygd

4.1 Innledning

I dette kapitlet foreslår departementet regler for et gjenlevendetillegg i uføretrygden. Dette er en videreføring av dagens regler om uførepensjon til gjenlevende ektefelle tilpasset ny uføretrygd.

I Prop. 130 L (2010–2011) foreslo departementet at det i ny uføretrygd ikke skal gis gjenlevendefordeler som en del av uføretrygden. Departementet foreslo videre at personer som har fått innvilget uførepensjon med gjenlevendefordeler etter dagens regler skal få videreført disse fordelene som et eget tillegg til uføretrygden. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. 80 L (2011–2012). Stortinget har ikke tatt stilling til hvilke regler som skal gjelde for nye tilfeller av uføre som er gjenlevende etter at ny uføretrygd er innført.

Som en del av pensjonsreformen skal folketrygdens ytelser til gjenlevende ektefeller utredes. Før det er bestemt hvordan ytelsene til gjenlevende skal være i framtiden, er det nødvendig å tilpasse dagens regelverk som følge av ny uføretrygd.

4.2 Gjeldende rett

Gjenlevende ektefeller kan i dag få en pensjon som helt eller delvis er beregnet med avdøde ektefelles rettigheter. Det gjelder både for alderspensjonister med opptjening etter gamle regler, uførepensjonister, og gjenlevende som ikke er uføre- eller alderspensjonister.

Personer som fyller vilkårene for rett til pensjon til gjenlevende ektefelle etter folketrygdloven kapittel 17 og uførepensjon etter folketrygdloven kapittel 12, har rett til å få en uførepensjon beregnet på grunnlag av en kombinasjon av egne og avdødes rettigheter, dersom dette er høyere enn en uførepensjon på grunnlag av egne rettigheter, jf. folketrygdloven §§ 12-15, 3-2, 3-7 og 3-23. Rett til ytelser som gjenlevende ektefelle etter kapittel 17 faller da bort, jf. § 17-11 første ledd bokstav b. Den fordelen som retten til å få medregent avdødes rettigheter i uførepensjonen gir, betegnes ofte som en gjenlevendefordel i uførepensjonen.

Formålet med gjenlevendefordelen i dagens uførepensjon er at den gjenlevende skal unngå en vesentlig nedgang i det tilvante inntektsnivået dersom ektefellen dør. Dagens regler er imidlertid ikke alltid målrettede i så henseende. Dagens regler innebærer at en person som lever alene og ble enke eller enkemann mange år før uføretidspunktet, får en permanent høyere uføreytelse enn en person som lever alene og ikke er enke eller enkemann. Det er med andre ord ikke noe krav om nærhet i tid mellom uføretidspunktet og tidspunktet hvor vedkommende blir etterlatt for at det skal gis permanent høyere uføreytelse til gjenlevende ektefeller.

Uførepensjon med gjenlevenderettigheter består av avdødes grunnpensjon og 55 prosent av summen av avdødes og egen tilleggspensjon. Man kan imidlertid alltid få uførepensjonen beregnet kun etter egen opptjening dersom det gir en høyere pensjon. Gjenlevendefordelen er differansen mellom a) uførepensjon beregnet som en kombinasjon av avdødes og egen opptjening og b) uførepensjon bare medregnet egen opptjening. Uførepensjon med gjenlevenderettigheter gis fram til overgang til alderspensjon, da det i stedet gis alderspensjon med gjenlevendefordel. Gjenlevendefordelen faller i alle tilfeller bort dersom den gjenlevende gifter seg på ny.

Figur 4.1 illustrerer profilen på gjenlevendefordelen i kroner, for ulike kombinasjoner av avdødes og gjenlevendes tidligere inntekt, målt i grunnbeløpet (G).

Forutsetninger: Gjenlevende og avdøde har hatt jevn inntekt og 40 poengår. G=85 245 kroner.

Som det går fram av figuren, er gjenlevendefordelen høyere jo lavere gjenlevendes tidligere inntekt var, for et gitt nivå på avdødes tidligere inntekt. Figuren viser også at gjenlevendefordelen er høyere jo høyere avdødes tidligere inntekt var, for et gitt nivå på gjenlevendes tidligere inntekt. Det er med andre ord forholdet mellom avdødes og gjenlevendes tidligere inntekt som bestemmer hvorvidt gjenlevende får en fordel i uførepensjonen, og størrelsen på fordelen.

Det går videre fram av figuren at gjenlevende får en fordel også når avdødes tidligere inntekt har vært lavere enn gjenlevendes. Hvor mye lavere avdødes tidligere inntekt kan være i forhold til gjenlevendes tidligere inntekt for at det skal være en gjenlevendefordel i uførepensjonen, kommer an på hvilket inntektsnivå som ligger til grunn for beregningen av gjenlevendes egen uførepensjon. For eksempel vil det være en gjenlevendefordel når gjenlevende har hatt en tidligere inntekt på 12 G og avdøde har hatt en tidligere inntekt på 8,2 G (det vil si kun om lag 68 prosent av gjenlevendes inntekt). Dersom gjenlevende har hatt en tidligere inntekt på 4 G må avdøde ha hatt en tidligere inntekt på minst 3,5 G (det vil si om lag 86 prosent av gjenlevendes inntekt) for at det skal være en fordel.

Gjenlevendefordelen øker mest opp til 6 G, men fortsetter å øke helt til avdødes tidligere inntekt er 12 G. Den høyeste fordelen som er mulig med dagens regler er i underkant av 100 000 kroner, og gis hvis gjenlevende har hatt en tidligere inntekt som gir en uførepensjon på minstenivå, 170 000 kroner (2 G), og avdøde tidligere hadde en inntekt på vel en million (12 G).

I beregningene som ligger til grunn for figuren er det forutsatt at gjenlevende har en tilleggspensjon beregnet med 40 poengår (full opptjening). Antall poengår har stor betydning for verdien av gjenlevendefordelen i dagens ordning. Dersom gjenlevende har færre poengår enn avdøde, vil gjenlevendefordelen kunne bli større enn det som framgår av Figur 4.1. Kvinner har historisk sett, i gjennomsnitt, hatt færre poengår enn sine ektemenn, og dette har påvirket størrelsen på gjenlevendefordelen. Økt yrkesaktivitet blant kvinner og ordningen med omsorgsopptjening for år etter 1991 tilsier at gjenlevende i tiden framover stort sett vil ha full opptjening. Figur 4.1 gir dermed et representativt bilde på størrelsen på gjenlevendefordelen for nye tilfeller, gitt dagens regelverk.

Dersom uførepensjonen er beregnet med avdødes rettigheter, benyttes avdødes trygdetid både på grunnpensjonen og særtillegget. I tilfeller der gjenlevende ikke har full trygdetid, kan gjenlevendefordelen gi rett til en høyere minsteytelse dersom den avdøde har høyere trygdtid.

Uførepensjon på grunnlag av egne rettigheter ytes med en grad som svarer til den del av inntektsevnen som er tapt, jf. § 12-11. Dersom pensjonsgivende inntekt øker mer enn et grunnbeløp utover det som var forutsatt ut fra restinntektsevnen ved fastsetting av uføregraden, skal uføregraden fastsettes på nytt ut fra all pensjonsgivende inntekt, jf. § 12-7 andre ledd og § 12-12. Ved eventuell medregning av avdødes rettigheter skal den delen av uførepensjonen som er beregnet med utgangspunkt i avdødes rettigheter reduseres med 40 prosent av gjenlevendes faktiske eller forventede arbeidsinntekt dersom denne overstiger 50 prosent av grunnbeløpet (her er det bare den delen av arbeidsinntekten som overstiger denne grensen som skal gi reduksjon, jf.§ 12-15 tredje ledd og § 17-8). Siden en uførepensjon med gjenlevenderettigheter består av hele avdødes grunnpensjon, 55 prosent av avdødes tilleggspensjon og bare 55 prosent av egen tilleggspensjon, vil normalt den delen av uførepensjonen som er beregnet med utgangspunkt i avdødes rettigheter langt overstige selve gjenlevendefordelen. Arbeidsinntekt ved siden av uførepensjonen påvirker gjennom dette forholdet mellom uførepensjonen beregnet med egne og avdødes rettigheter, og dermed også størrelsen på gjenlevendefordelen.

4.3 Gjenlevendefordelen etter innføring av ny uføretrygd

Det er besluttet ved lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) at dagens uførepensjon i folketrygden skal erstattes av ny uføretrygd. Uføretrygden skal fullt ut beregnes etter egne rettigheter, det vil si at det ikke skal gis gjenlevendefordeler som en del avuføretrygden. Det følger av dette at dagens regler om en samlet beregning der både egne og avdødes rettigheter medregnes i selve uføretrygden, ikke skal videreføres.

Dagens gjenlevendefordel beregnes etter egne og avdødes rettigheter til grunn- og tilleggspensjon, og eventuelt særtillegg. Ny uføretrygd utgjør 66 prosent av gjennomsnittlig inntekt (opp til 6 G) de siste årene før uførhet, eller minsteytelsen (2,48 G for enslige) dersom denne er høyest. Dette innebærer at de elementene som er utgangspunktet for å beregne dagens gjenlevendefordel (grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg), ikke lenger vil inngå i beregningen av uføreytelsen.

Det er mulig å beregne et gjenlevendetilleggtil ny uføretrygd med utgangspunkt i elementene i dagens uførepensjon. Dette er også den eneste måte å sikre at profilen på dagens gjenlevendefordel videreføres. En slik løsning vil imidlertid kreve at en videreførte dagens beregningsregler og systemløsninger for uførepensjon fullt ut parallelt med ny uføretrygd. Et tillegg beregnet med dagens beregningsregler for uførepensjon vil uansett gi en annen samlet ytelse enn i dag for uføre som er gjenlevende ektefelle. Dette skyldes hovedsakelig at beregningsreglene for selve uføreytelsen legges om, men også de nye reglene for inntektsavkorting og nye skatteregler.

4.4 Forslag i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet, i påvente av at Stortinget tar stilling til langsiktige regler for folketrygdens ytelser til gjenlevende, en midlertidig videreføring av en gjenlevendefordel til uføretrygden. Departementet foreslo at en gjenlevendefordel skal videreføres i form av et eget gjenlevendetillegg til uføretrygden. Departementet argumenterte for at gjenlevendetillegget bør baseres på noen av de samme prinsippene som dagens gjenlevendefordel. Departementet viste til at dersom dagens regler for uførepensjon skulle benyttes ved beregning av et gjenlevendetillegg, ville systemløsningen i Arbeids- og velferdsetaten blitt svært kompleks. Dessuten viste departementet til at dagens gjenlevendefordel er tilpasset dagens uførepensjon, og en videreføring av denne profilen er ikke nødvendigvis ønskelig siden beregningen av uføreytelsen legges om. Departementet foreslo på denne bakgrunn at tillegget bør beregnes med utgangspunkt i den nye uføretrygden.

Departementet foreslo i høringsnotatet at gjenlevendetillegget til ny uføretrygd skal beregnes som differansen mellom en kombinasjon av gjenlevendes og avdødes rettigheter til uføretrygd og egen uføretrygd. Departementet argumenterte i høringsnotatet for at en kombinert uføretrygd bestående av 50 prosent av summen av gjenlevendes og avdødes uføretrygd vil gi gjenlevendetillegg på rimelige nivåer.

I dag kan avdødes trygdetid også gi gjenlevende en fordel, blant annet gjennom rett til en høyere minsteytelse. Dette prinsippet ble i høringsnotatet foreslått videreført ved at gjenlevende kan få et tillegg som sikrer en samlet ytelse som minst tilsvarer avdødes minsteytelse. Departementet foreslo derfor at gjenlevende får et tillegg basert på avdødes trygdetid, dersom minsteytelsen avdøde ville hatt krav på er høyere enn gjenlevendes egen uføretrygd.

I høringsnotatet ble det understreket at det nye gjenlevendetillegget kun skal gjelde som en midlertidig løsning, i påvente av at Stortinget tar stilling til langsiktige regler for folketrygdens ytelser til gjenlevende ektefelle, og at de som mottar det nye gjenlevendetillegget bør omfattes av de langsiktige reglene når disse er på plass. Departementet foreslo derfor at det nye gjenlevendetillegget tidsbegrenses til fem år.

4.5 Høringsinstansenes syn

Flertallet av høringsinstansene som har kommet med uttalelser i høringsrunden har ikke kommentert forslaget om nytt gjenlevendetillegg.

Arbeidstakerorganisasjonene, Landslaget for offentlige pensjonister og Forsvar Offentlig Pensjon uttaler at gjenlevendetillegget i de foreslåtte reglene svekkes sammenlignet med dagens ordning for de aller fleste inntektskombinasjoner. De uttaler at en i forslaget har redusert den andelen av avdødes pensjonsytelse som medregnes og at det etter dagens regler medregnes grunnpensjon og eventuelt særtillegg pluss 55 prosent av tilleggspensjonen om denne overstiger 55 prosent av etterlattes tilleggspensjon. De uttaler at i de foreslåtte reglene for nytt gjenlevendetillegg er det snittet av samlet pensjon som medregnes, som er et lavere beløp. De uttaler videre at begrunnelsen som departementet har gitt for reduksjonen, er et eksempel basert på en avdød med konvertert uføretrygd. Disse høringsinstansene uttaler at gjenlevendetillegget skal kompensere for inntektstapet der avdøde har forsørget gjenlevende, og mener at den tidligere inntekten avdøde hadde før uførheten burde ha mindre relevans. Disse høringsinstansene ber på denne bakgrunn om at innstrammingene ikke gjennomføres, og at det heller settes en grense på 66 prosent av 6 G for medregning av avdødes uføretrygd etter konvertering.

Pensjonistforbundet uttaler at slik de har forstått forslaget om overgangsregler for vedtak om gjenlevendetillegget fattet etter 1. januar 2015, vil mange få en lavere gjenlevendefordel enn de ville ha rett på etter dagens regler. Pensjonistforbundet ber om at det reduserte ytelsesnivået kompenseres.

Statens pensjonskasse understreker i sin høringsuttalelse viktigheten av at nye regler i folketrygden er på plass innen den foreslåtte tidsbegrensningen på fem år opphører, da dette vil påvirke etterlattepensjonene i offentlige tjenestepensjonsordninger.

Interessegruppe for pensjonister og uføre i utlandet (IPU) viser til at det skal gis et tillegg til uføretrygden til personer som pr. 31. desember 2014 mottar uførepensjon til gjenlevende ektefelle beregnet på avdødes rettigheter og at Stortinget har sluttet seg til at det gisovergangsregler som sikrer at uføreytelsen etter skatt blir på om lag samme nivå som personens uførepensjon også inkludert gjenlevendetillegget. IPU peker på at forskjellige overgangsregler for uføretrygd oggjenlevendetillegg kan føre til avkortning av gjenlevendetillegget, hvilket kan få storekonsekvenser for den gjenlevendes økonomi, forpliktelser og livsvilkår. IPU uttaler at de har vanskelig for å akseptere særskilte overgangsregler for gjenlevendetillegg all den stund tillegget er midlertidig over 5 år inntil det foreligger nye regler for gjenlevendeytelser.

Arbeids- og velferdsdirektoratet uttaler at de forstår det slik at tidsbegrensingen på fem år gjelder selve ordningen, ikke individuelt fra innvilging av gjenlevendetillegg. De mener det blir krevende å informere om en tidsbegrensning, når de ikke kan si noe om hva som skjer om fem år. For ikke å skape usikkerhet mener de at det ikke bør settes en tidsbegrensing nå. De foreslår i stedet at problemstillingen håndteres i forbindelse med en framtidig gjenlevendereform.

Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter ellers departementets forslag om beregningen av gjenlevendetillegget og de foreslåtte reglene for fastsettelse av avdødes uføretrygd. De mener at det bør framgå av loven at dersom den avdøde var under 67 år og mottok hel alderspensjon på dødstidspunktet, skal beregningsgrunnlaget fastsettes tilsvarende som for tilfeller hvor avdøde var over 67 år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter også departementets forslag i høringen om fastsettelse av beregningsgrunnlaget i tilfeller hvor avdøde døde før innføringen av ny uføretrygd. De foreslår at departementets skisse til hvordan dette skal håndteres i høringsnotatet, tas inn i lovteksten.

4.6 Departementets vurdering og forslag

4.6.1 Midlertidig videreføring av gjenlevendefordel som et tillegg til ny uføretrygd

I høringsnotatet ble det foreslått å videreføre en gjenlevendefordel i form av et eget gjenlevendetillegg til uføretrygden. Flertallet av høringsinstansene har ikke kommentert forslaget til nytt gjenlevendetillegg.

Ingen høringsinstanser har argumentert mot at en gjenlevendefordel midlertidig videreføres i ny uføretrygd i påvente av at Stortinget tar stilling til langsiktige regler for folketrygdens ytelser til gjenlevende, og at en slik fordel videreføres som et eget tillegg til uføretrygden. Departementet opprettholder på denne bakgrunn forslaget i høringsnotatet om et slikt tillegg. Med dette vil uføre som også er gjenlevende bli sikret mot økonomisk tap knyttet både til tap av egen inntektsevne og til at ektefellen dør.

Departementet mener for øvrig at bestemmelsen i § 17-11 om at man ikke har rett til ytelser til gjenlevende ektefelle dersom man har rett til uførepensjon, videreføres for ny uføretrygd.

4.6.2 Utforming av gjenlevendetillegget

Enkelte høringsinstanser har kommentert at de foreslåtte beregningsreglene gir lavere gjenlevendetillegg enn dagens gjenlevendefordel, for de fleste kombinasjoner av avdødes og gjenlevendes tidligere inntekt. Det foreslåtte gjenlevendetillegget er noe lavere enn dagens gjenlevendefordel for mange kombinasjoner av avdødes og gjenlevendes tidligere inntekt. Dette gjelder hovedsakelig i de tilfeller hvor gjenlevende har hatt tidligere inntekt over 6 G, og hvor gjenlevende har hatt minst like høy inntekt som avdøde.

Departementet vil påpeke at dagens uførepensjon er bygget opp av en inntektsuavhengig del (grunnpensjon) og en inntektsavhengig del (tilleggspensjon). Dagens gjenlevendefordel utgjør i de fleste tilfellene 55 prosent av summen av tilleggspensjonene til avdøde og gjenlevende, fratrukket egen tilleggspensjon. Siden tilleggspensjonen er mindre enn hele uførepensjonen, er 55 prosent av summen av tilleggspensjonene fratrukket egen tilleggspensjon ikke direkte sammenlignbart med 50 prosent av summen av uføretrygdene fratrukket egen uføretrygd. Hva som er størst avhenger av både inntektsnivået og inntektsdifferansen mellom avdøde og gjenlevende.

Departementet påpeker også at uføretrygden som innføres fra 2015 i de fleste tilfeller vil være fullt ut beregnet på bakgrunn av tidligere inntekt (med en minsteytelse som kan erstatteden inntektsavhengige delen). Det vil si at et gjenlevendetillegg basert på en kombinasjon av hele uføretrygdene må være mindre enn 55 prosent av summen av uføretrygdene for at gjenlevendetillegget ikke skal bli langt gunstigere enn dagens gjenlevendefordel, som er basert på 55 prosent av en del av uførepensjonene.

Enkelte høringsinstanser peker på at utformingen av forslaget til gjenlevendetillegg er begrunnet med at uførepensjonister som overføres til nytt regelverk kan få fastsatt et beregningsgrunnlag som overstiger 6 G. Departementet viser til at det i høringsnotatet argumenteres for at dersom andelen av avdødes og gjenlevendes uføretrygd som inngår i beregningen settes høyere enn 50 prosent, vil en gjenlevende som har hatt langt høyere tidligere inntekt enn avdøde, kunne få et gjenlevendetillegg. Dette gjelder også for nye tilfeller og er ikke knyttet til tilfeller hvor avdøde eller gjenlevende får konvertert uførepensjonen til uføretrygd.

Ny uføretrygd utgjør 66 prosent av tidligere inntekt, begrenset opp til 6 G. Personer med tidligere inntekt på 12 G får derfor den samme uføretrygden som personer med tidligere inntekt på 6 G, i motsetning til i dagens beregningsregler for uførepensjon. Dersom prosentsatsen i gjenlevendetillegget settes høyere enn 50 prosent, vil gjenlevende dermed ha rett på et tillegg selv når gjenlevende hadde tidligere inntekt på 12 G og avdøde hadde tidligere inntekt på 6 G. En slik kombinasjon av tidligere inntekter ville ikke gitt en gjenlevendefordel i dag. Ved å sette prosentsatsen til 50, unngår man at det gis gjenlevendetillegg til gjenlevende med minst like høy uføretrygd som avdøde. Satsen på 50 prosent er altså satt ut fra beregningsreglene for den nye uføretrygden, ikke ut fra reglene for konvertering av uførepensjon til uføretrygd.

Departementet mener at formålet med gjenlevendefordelen ikke skal være at gjenlevende får en fordel hvis gjenlevende har hatt langt høyere inntekt enn avdøde. I dag skjer dette i noen grad. Med en sats over 50 prosent vil denne urimeligheten bli forsterket i ny ordning. Departementets vurdering er at å beregne en kombinert uføretrygd med 50 prosent av egen og avdødes uføretrygd sikrer et tilstrekkelig nivå på gjenlevendetillegget, uten å gi urimelige utslag.

Også avdødes trygdetid kan i dagens regelverk gi gjenlevende en fordel, blant annet gjennom rett til en høyere minsteytelse. Dersom trygdetiden er kortere enn 40 år skal bare grunnpensjonen og særtillegget avkortes i dagens regelverk, den inntektsavhengige tilleggspensjonen påvirkes ikke av trygdetid. Med ny uføretrygd vil imidlertid hele ytelsen avkortes ved manglende trygdetid. Departementet peker på at det bare er gjennom den inntektsuavhengige delen av dagens uførepensjon det oppstår en fordel av at avdøde har lengre trygdetid enn gjenlevende. På denne bakgrunn foreslår departementet at fordelen knyttes til den inntektsuavhengige delen av uføretrygden, på en slik måte at man viderefører prinsippet om at gjenlevende kan få rett til en høyere minsteytelse. Dette prinsippet ivaretas gjennom en kombinert uføretrygd ved at gjenlevende får et tillegg som sikrer en samlet ytelse som minst tilsvarer avdødes minsteytelse.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at gjenlevendetillegget beregnes som summen av 50 prosent av egen og avdødes uføretrygd, der også avdødes uføretrygd beregnes med gjenlevendes trygdetid og sivilstand, fratrukket egen uføretrygd. Tillegget skal likevel ikke være lavere enn differansen mellom den avdødes minsteytelse beregnet med avdødes trygdetid og den gjenlevendes egen uføretrygd. Dersom avdøde hadde rett på en høyere minsteytelse som ung ufør etter § 12-13 tredje ledd, legges denne til grunn som avdødes minsteytelse. I beregningen av avdødes minsteytelse legges likevel gjenlevendes sivilstand alltid til grunn.

Uføre som har arbeidsinntekt over inntektsgrensen får uføretrygden redusert etter § 12-14. Departementet foreslår at gjenlevendetillegget reduseres på tilsvarende måte ved at tillegget multipliseres med forholdet mellom den reduserte uføretrygden og uføretrygden uten inntektsreduksjon.

Det vises til lovforslaget, endringsloven § 12-18.

En teknisk beskrivelse av tillegget går fram av Boks 4.1.

Figur 4.2 illustrerer profilen til det foreslåtte gjenlevendetillegget for ulike kombinasjoner av avdødes og gjenlevendes tidligere inntekt.

Som det går fram av Figur 4.2 blir gjenlevendetillegget større enn null når avdøde har hatt eller ville hatt en høyere uføretrygd enn gjenlevende selv. For gjenlevende ektefeller med tidligere inntekt lik eller over 6 G (og full trygdetid) vil aldri uføretrygden til avdøde kunne bli høyere enn egen uføretrygd, og det vil følgelig ikke bli utbetalt noe gjenlevendetillegg.

Forutsetninger: Gjenlevende og avdøde har hatt jevn inntekt. G= 85 245 kroner.

Figur 4.2 viser at gjenlevendetillegget vil være lavere jo høyere gjenlevendes tidligere inntekt var (opp til 6 G), for et gitt nivå på avdødes tidligere inntekt. Figuren viser videre at gjenlevendetillegget er høyere jo høyere avdødes tidligere inntekt var (opp til 6 G), for en gitt inntekt for gjenlevende. Gjenlevendetillegget øker opp til 6 G, men gir ikke noe ekstra for inntekter over dette. Det høyeste tillegget som er mulig med forslaget er i overkant av 60 000 kroner, og gis hvis gjenlevende har hatt en tidligere inntekt som gir en uføretrygd på minstenivå, 211 000 kroner (2,48 G), og avdøde tidligere hadde en inntekt på minst 511 000 kroner (6 G). Dette harmonerer godt med dagens ordning der gjenlevende som mottar minsteytelsen får en fordel på om lag 58 000 kroner, når avdøde hadde 6 G i tidligere inntekt.

4.6.3 Fastsetting av avdødes uføretrygd

I beregningen av gjenlevendetillegget kreves det at det fastsettes et beregningsgrunnlag for uføretrygd for avdøde. Det er imidlertid bare i tilfeller der avdøde, mottok full uføretrygd på dødstidspunktet at det er beregnet en uføretrygd for avdøde som direkte kan anvendes i beregningen av en kombinert uføretrygd. Det trengs derfor regler for å fastsette uføretrygden for tilfeller der avdøde ikke mottok full uføretrygd.

Departementet foreslår at avdødes uføretrygd fastsettes som den ugraderte uføretrygden som den avdøde ville ha fått, om han eller hun på dødstidspunktet hadde fått rett til uføretrygd, eller den ugraderte uføretrygden som den avdøde mottok. Departementet foreslår videre at dersom den avdødes trygdetid var fastsatt etter § 12-12 tredje ledd andre punktum, skal den fastsettes på nytt dersom det fastsettes et nytt uføretidspunkt. Se forslag til endringsloven § 12-18 tredje ledd.

Dersom avdøde var 67 år eller eldre på dødstidspunktet, ville ikke avdøde hatt rett på uføretrygd. Departementet foreslår derfor at avdødes uføretrygd skal beregnes som 66 prosent av et særskilt fastsatt beregningsgrunnlag (begrenset opp til 6 G) i tilfeller der avdøde var 67 år eller eldre på dødstidspunktet. Ved fastsettelsen av dette beregningsgrunnlaget legges den avdødes sluttpoengtall til grunn. Opptjening til og med kalenderåret før dødsfallet regnes med. Beregningsgrunnlaget skal fastsettes som den inntekt som gir dette sluttpoengtallet, begrenset opp til 6 G. Se forslag til endringsloven § 12-18 fjerde ledd.

Dersom avdøde ikke var i jobb på dødstidspunktet fordi han eller hun hadde tatt ut alderspensjon før 67 år, vil avdødes beregningsgrunnlag kunne bli svært lavt (avdøde ville kun hatt rett på minsteytelsen i ny uføretrygd). Det er uheldig dersom gjenlevendetillegget varierer mye avhengig av om avdøde var alderspensjonist over eller under 67 år på dødstidspunktet. Departementet foreslår derfor at dersom avdøde var yngre enn 67 år og mottok full alderspensjon på dødstidspunktet, kan beregningsgrunnlaget til avdøde fastsettes på tilsvarende måte som når avdøde var 67 år eller eldre. Se forslag til endringsloven § 12-18 femte ledd.

I en del tilfeller har avdøde dødd før innføringen av ny uføretrygd, mens gjenlevende blir ufør etter dette tidspunktet. Det blir da spørsmål om hvordan avdødes uføretrygd skal fastsettes for å få beregnet et gjenlevendetillegg i disse tilfellene. Departementet foreslår at avdødes uføretrygd avledes av avdødes sluttpoengtall, på samme måte som for avdøde som var 67 år eller eldre på dødstidspunktet. Se forslag til endringsloven § 12-18 sjette ledd.

4.6.4 Tidsbegrensning av tillegget

Departementet foreslo i høringsnotatet at det nye gjenlevendetillegget kun skal gjelde som en midlertidig løsning, i påvente av at Stortinget tar stilling til langsiktige regler for folketrygdens ytelser til gjenlevende ektefelle. De som mottar det nye gjenlevendetillegget bør omfattes av de langsiktige reglene for uføre som er gjenlevende ektefeller når disse er på plass. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i sin høringsuttalelse gitt utrykk for at det ikke bør settes en tidsbegrensing for et slikt tillegg nå, når det ennå ikke er klart hvilke regler som vil gjelde når denne tidsbegrensningen utløper. Departementet mener det er en klar fordel dersom det tydelig kommuniseres at dette tillegget kun skal gis fram til langsiktige regler er etablert. Departementet legger vekt på at dersom det ikke kommuniseres at tillegget er tidsbegrenset, vil et slikt tillegg kunne oppfattes som varig av de som får det innvilget, noe som kan skape behov for overgangsordninger som løper over lang tid. Departementet opprettholder derfor forslaget om at det nye gjenlevendetillegget tidsbegrenses for den enkelte til fem år, det vil si at en person som får innvilget et slikt tillegg har rett til å beholde det i inntil fem år.

Det vises til lovforslaget, endringsloven § 12-18.

Departementet vil presisere at det foreslåtte gjenlevendetillegget kun gjelder nye tilfeller. De som har fått innvilget uførepensjon med gjenlevendefordeler før ny uføretrygd trer i kraft, skal få konvertert gjenlevendefordelen som et eget tillegg. Slike tillegg er ikke tidsavgrenset.

4.7 Ikrafttredelse og overgangsregler

Departementet foreslår at det nye gjenlevendetillegget trer i kraft samtidig med ny uføretrygd og skal gjelde for nye tilfeller. Nye tilfeller betyr personer som blir uføre og/eller at ektefellen dør etter innføringen av ny uføretrygd.

For personer som er uføre og gjenlevende ektefelle før innføringen av ny uføretrygd, skal gjenlevendefordelen konverteres som et eget tillegg til uføretrygden.

4.8 Økonomiske og administrative konsekvenser

I dag er det totalt om lag 8000 uføre som får en høyere ytelse på grunn av gjenlevendefordeler i uførepensjonen. Dette utgjør om lag 77 prosent av alle som søker. Årlig er det en tilstrømning av 700 nye søknader om gjenlevendefordeler for uføre som er gjenlevende ektefelle. Gjenlevendefordelen, for de som mottar en fordel i dag, er i gjennomsnitt 44 300 kroner. Det vil si at de samlede utgiftene til gjenlevendefordeler er 354 millioner kroner per år. For uføre som er gjenlevende ektefelle på overgangstidspunktet, vil gjenlevendefordelen bli konvertert slik at samlet ytelse etter skatt blir om lag den samme som i dag.

Med forslaget til nytt gjenlevendetillegg som er presentert her, ville anslagsvis 50 prosent av søkerne fått et gjenlevendetillegg. Om vi tar utgangspunkt i dagens bestand av uføre som er gjenlevende ektefelle, vil det foreslåtte tillegget, for de som får et tillegg, utgjøre anslagsvis 30 700 kroner i gjennomsnitt. Med en årlig tilstrømning av 700 nye søknader, som i dag, kan helårseffekten av utgiftene til gjenlevendetillegg anslås til 10,7 millioner kroner (når vi ser bort fra avgang) og de totale utgiftene til nye gjenlevende kan anslås til 16,1 millioner kroner i 2016.

Hvis dagens regler hadde blitt videreført, ville helårseffekten av økt uførepensjon til nye gjenlevende vært 23,9 millioner kroner årlig (når vi ser bort fra avgang) og de totale utgiftene til nye gjenlevende vært 35,8 millioner kroner i 2016. Samlet vil derfor utgiftene til det foreslåtte gjenlevendetillegget bli lavere enn utgiftene med en videreføring av dagens gjenlevendefordel.

Det antas at forslaget til nytt gjenlevendetillegg ikke vil føre til nevneverdig merarbeid for Arbeids- og velferdsetaten. Sammenliknet med en videreføring av dagens beregningsregler for gjenlevendefordelen parallelt med innføringen av ny uføretrygd, er gjenlevendetillegget som foreslås enklere og vil ha mindre administrative konsekvenser.

Se også kapittel 11 om økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene.