2 Generelle bemerkninger
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, vedtok den 9. april 1998 en rekommandasjon om tiltak mot skadelig skattekonkurranse. Tiltaket tok i hovedsak sikte på å avvikle skadelige skatteregimer i medlemslandene, men pekte også på behovet for å treffe omforente mottiltak mot tilsvarende skatteregimer i de såkalte skatteparadiser.
Alle de 38 jurisdiksjoner som ble definert som skatteparadiser har nå avgitt en politisk bindende erklæring om innsyn og informasjonsutveksling til OECDs generalsekretær. I samarbeid med de første 11 av de jurisdiksjoner som avgav slik erklæring har OECD utarbeidet en modellavtale for effektiv informasjonsutveksling i skattesaker, som forplikter avtalepartene til å utveksle alle relevante opplysninger som anses nødvendige om eierskap og transaksjoner, også fra banker, finansinstitusjoner og advokater og andre rådgivere.
For å etablere det juridiske grunnlaget for effektiv informasjonsutveksling må det imidlertid inngås bilateral overenskomst bygget på denne modell med hver enkelt jurisdiksjon. De politiske erklæringer er i seg selv ikke nok. Dette er en tidkrevende prosess, ikke minst fordi det er tale om små land med begrensede administrative ressurser.
For å fremskynde prosessen og for å gi de nordiske land større forhandlingstyngde vedtok Nordisk Ministerråd i juni 2006 å etablere et felles nordisk prosjekt for den tekniske gjennomføringen av forhandlinger om slike avtaler. Det er nå gjennomført slike felles forhandlinger med rekke jurisdiksjoner. I alle tilfelle skal forhandlingene resultere i utkast til bilaterale avtaler mellom vedkommende jurisdiksjon og hvert av de syv nordiske land, herunder Færøyene og Grønland, og flere avtaler er nå undertegnet. Fra norsk side har arbeidet vært ledet av avdelingsdirektør Per Olav Gjesti, Finansdepartementet, som også har ledet styringsgruppen for prosjektet.
Overenskomsten er inngått på engelsk. Som vedlegg følger den engelske teksten og en norsk oversettelse.