1 Protocol between the Kingdom of Norway and the Kingdom of the Netherlands in respect of the Netherlands Antilles amending the convention between the Kingdom of Norway and the Kingdom of the Netherlands in respect of the Netherlands Antilles for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income and on capital signed at Willemstad on 13 november 1989

The Kingdom of Norway and the Kingdom of the Netherlands in respect of the Netherlands Antilles,

Desiring to conclude a Protocol to amend the Convention between the Kingdom of Norway and the Kingdom of the Netherlands in respect of the Netherlands Antilles for the Avoidance of Double Taxation and the Prevention of Fiscal Evasion with respect to Taxes on Income and on Capital, signed at Willemstad on 13 November 1989 (hereinafter referred to as «the Convention»);

Noting that the Convention has promoted economic relations between Kingdom of Norway and the Kingdom of the Netherlands in respect of the Netherlands Antilles;

Noting that the Convention provides for exchange of information subject to some limitations;

Noting that the Kingdom of the Netherlands in respect of the Netherlands Antilles entered into a political commitment to the principles of effective exchange of information of the Organisation for Economic Co-operation and Development;

Agreeing that to achieve these objectives a Protocol amending the Convention should be concluded;

Desiring to thereby to further facilitate such effective exchange of information in all tax matters;

Have agreed as follows:

Article 1

Article 27 of the Convention shall be deleted and replaced by the following:

«Article 27

Exchange of Information

1. The competent authorities of the Contracting States shall exchange such information as is forseeably relevant for carrying out the provisions of this Convention or to the administration or enforcement of the domestic laws concerning taxes of every kind and description imposed on behalf of the Contracting States, or of their political subdivisions or local authorities, insofar as the taxation thereunder is not contrary to the Convention. The exchange of information is not restricted by Articles 1 and 2.

2. Any information received under paragraph 1 by a Contracting State shall be treated as confidential in the same manner as information obtained under the domestic laws of that Contracting State and shall be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) concerned with the assessment or collection of, the enforcement or prosecution in respect of, the determination of appeals in relation to the taxes referred to in paragraph 1, or the oversight of the above. Such persons or authorities shall use the information only for such purposes. They may disclose the information in public court proceedings or in judicial decisions. Notwithstanding the foregoing, information received by a Contracting State may be used for other purposes where this is permitted under the laws of both Contracting States and the competent authority of the requested Contracting State authorises such use.

3. In no case shall the provisions of paragraphs 1 and 2 be construed so as to impose on a Contracting State the obligation:

   1. to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State;

   2. to supply information which is not obtainable under the laws or in the normal course of the administration of that or of the other Contracting State;

   3. to supply information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or professional secret or trade process, or information, the disclosure of which would be contrary to public policy (ordre public).

4. If information is requested by a Contracting State in accordance with this Article, the other Contracting State shall use its information gathering measures to obtain the requested information even though that other Contracting State may not need such information for its own tax purposes. The obligation contained in the preceding sentence is subject to the limitations of paragraph 3, but in no case shall such limitations be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because it has no domestic interest in such information.

5. In no case shall the provisions of paragraph 3 be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because the information is held by a bank, other financial institution, nominee or person acting in an agency or a fiduciary capacity or because it relates to ownership interests in a person.

Article 2

1. The Contracting States shall notify each other in writing, through diplomatic channels, that the internal procedures required by that Contracting State for the entry into force of this Protocol have been complied with.

2. The Protocol shall enter into force on the first day of the third month following the date of the later of the notifications referred to above and shall thereupon have effect as from that date.

The provisions of this Protocol shall also apply in their terms to information predating the coming into force of this Protocol.

In witness whereof the undersigned, duly authorized thereto by their respective Governments, have signed this Protocol.

DONE in duplicate at Paris, this 10th day of September 2009 in the English language.

Protokoll mellom Kongeriket Norge og Kongeriket Nederland for så vidt angår De nederlandske Antiller til endring av overenskomst mellom Kongeriket Norge og Kongeriket Nederland forsåvidt angår De nederlandske Antiller til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue undertegnet i Willemstad 13. november 1989

Kongeriket Norge og Kongeriket Nederland for så vidt angår De nederlandske Antiller,

som ønsker å inngå en protokoll til endring av overenskomst mellom Kongerikdet Norge og Kongeriket Nederland forsåvidt angår De nederlandske Antiller til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue signert i Willemstadt 13. november 1989 (heretter kalt «overenskomsten»);

som anser at overenskomsten har fremmet økonomiske relasjoner mellom Norge og De nederlandske Antiller;

som anser at overenskomsten legger visse begrensninger på utveksling av opplysninger;

som anser at De nederlandske Antiller har avgitt en politisk erklæring om å gjennomføre Organisasjon for økonomisk utvikling og samarbeids (OECD) prinsipper for effektiv utveksling av opplysninger;

som er enige om at for å oppnå dette formål bør det inngås en protokoll til endring av overenskomsten;

som ønsker å ved dette å fortsatt legge til rette for slik effektiv utveksling av opplysninger i alle skattesaker;

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Artikkel 27 i overenskomsten slettes og erstattes av følgende:

« Artikkel 27

Utveksling av opplysninger

1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er overskuelig relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst, eller for forvaltningen eller iverksettelsen av de interne lovbestemmelser som angår skatter av enhver art som utskrives på vegne av de kontraherende stater eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives, ikke er i strid med denne overenskomst. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artiklene 1 og 2 i denne overenskomst.

2. Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat i henhold til punkt 1 skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler, tilsyns- og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende de skatter som nevnes i punkt 1. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan åpenbare opplysningene under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser. Uansett det foregående kan informasjon mottatt av en kontraherende stat brukes til andre formål når slik informasjon kan brukes til slike andre formål med hjemmel i begge staters lovgivning og de kompetente myndigheter i bistandsstaten tillater slik bruk.

3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:

   1. å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis;

   2. å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning eller vanlige administrative praksis;

   3. å gi opplysninger som vil åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, indu­strielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot allmenne interesser (ordre public).

4. Hvis en kontraherende stat har anmodet om opplysninger i medhold av denne artikkel, skal den annen kontraherende stat anvende sine midler for innhenting av opplysninger for å skaffe de anmodede opplysningene, selv om den annen stat ikke selv har behov for slike opplysninger til sine egne skatteformål. Begrensningene i punkt 3 gjelder for den forpliktelsen som følger av foregående setning, men ikke i noe tilfelle skal disse begrensningene tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å avslå å skaffe opplysninger utelukkende fordi denne stat ikke har hjemlig interesse av slike opplysninger.

5. Ikke i noe tilfelle skal bestemmelsene i punkt 3 tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å avslå fremskaffelsen av opplysninger utelukkende fordi opplysningene må innhentes fra en bank, annen finansiell institusjon, forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig, eller fordi opplysningene vedrører eierskapsinteresser i en person.

Artikkel 2

1. De kontraherende stater skal gjennom diplomatiske kanaler skriftlig underrette hverandre om at de tiltak som er nødvendige etter deres interne lovgivning for protokollens ikrafttredelse, er gjennomført.

2. Denne protokollen skal tre i kraft på den første dagen i den tredje måneden som følger etter datoen for den siste av de notifikasjoner angitt i punkt 1, og skal deretter ha virkning fra denne dato.

Bestemmelsene i denne protokollen skal også gis virkning for opplysninger fra tiden før denne protokollen trer i kraft.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette av sine respektive regjeringer, undertegnet denne protokoll.

Utferdiget i to eksemplarer i Paris den 10. september 2009, på det engelske språk.