1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Rammer for finanspolitikken

Norge er et land med store muligheter. Vi har en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser. Grunnlaget for vår felles velferd er den verdiskapingen som skjer i hele landet. Regjeringen vil basere sin politikk på at verdier må skapes før de kan deles. For at vi også i framtiden skal ha trygghet for velferd og pensjoner, er det nødvendig med høy sysselsetting og en omstillingsdyktig og vekstkraftig fastlandsøkonomi.

Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Budsjettpolitikken må innrettes slik at den bidrar til å styrke næringslivet og gjør offentlig virksomhet mer effektiv. Den økte bruken av oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser. Den offentlige pengebruken skal innenfor handlingsregelens rammer tilpasses situasjonen i økonomien.

Veksten i norsk fastlandsøkonomi dempet seg gjennom 2013. For 2014 anslås det nå en vekst på knapt 2 pst., som er på linje med resultatet for fjoråret. Anslagene er noe lavere enn lagt til grunn i fjor høst. Avdempingen i fastlandsøkonomien har trolig sammenheng med ubalanser som har bygget seg opp gjennom perioden med sterk inntektsvekst etter årtusenskiftet. Boligpriser og husholdningenes gjeld har nådd høye nivåer. Samtidig begrenser høye kostnader produksjonen. Den økonomiske utviklingen tilsier ikke en mer ekspansiv finanspolitikk nå. Selv om presset i arbeidsmarkedet ser ut til å avta noe, er det lite ledig kapasitet innenlands. En for rask innfasing av oljeinntekter kan forsterke ubalansene.

Det vises til Meld. St. 2 (2013–2014) Revidert nasjonalbudsjett 2014 for nærmere omtale av den økonomiske politikken mv. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, der det bl.a. er korrigert for endringer i inntekter og utgifter som følge av konjunkturutviklingen, måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet.

I Saldert budsjett 2014 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 139 mrd. kroner. Dette innebar en budsjettimpuls på 0,5 pst., målt som endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Bruken av oljeinntekter ble anslått å ligge 55,5 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland.

Regjeringens forslag til revisjon av 2014-budsjettet innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 140,9 mrd. kroner. Det er 1,9 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Lavere strukturelle skatter og avgifter bidrar til å øke underskuddet, mens lavere utgifter under folketrygden og økte utbytter trekker i motsatt retning. Utover dette har Regjeringen funnet det riktig å foreslå økte utgifter på noen særskilte områder.

Budsjettimpulsen for 2014 anslås nå til 0,7 pst. Forventet fondsavkastning i 2014 anslås til 201,3 mrd. kroner. Bruken av oljepenger tilsvarer 2,8 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland og anslås å ligge 60,4 mrd. kroner under forventet realavkastning.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettunderskudd tilsvarer den faktiske bruken av oljeinntekter og vil bli dekket ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.

Det oljekorrigerte underskuddet i 2014 anslås nå til 146,3 mrd. kroner, mot 137,5 mrd. kroner i saldert budsjett. Økningen skyldes i hovedsak at anslaget for skatte- og avgiftsinntekter er redusert med 9,2 mrd. kroner. Økte inntekter utenom skatter og avgifter bidrar til å redusere det oljekorrigerte underskuddet med 2,3 mrd. kroner. Dette gjelder i hovedsak økte utbytter og inntekter fra salg av oppdrettskonsesjoner. Utgiftene utenom petroleumsvirksomhet øker med 1,8 mrd. kroner.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er det tatt hensyn til nye anslag for renteinntekter og renteutgifter for statens kontantbeholdning mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland, vil det eventuelt bli fremmet forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2014 til høsten.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 3,1 pst. fra 2013 til 2014, mot 2,5 pst. i saldert budsjett. Økningen i anslaget skyldes først og fremst at utgiftene i 2013 ble lavere enn ventet. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 6,2 pst., mot 5,6 pst. i saldert budsjett.

1.2 Endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett

Etter salderingen av 2014-budsjettet er det fremmet forslag om bevilgningsendringer som svekker budsjettbalansen med 465 mill. kroner. Dette gjelder utgifter under Arbeids- og sosialdepartementet til oppfølging av tidligere nordsjødykkere, jf. Prop. 88 S (2013–2014).

Det fremmes nå forslag som innebærer at utgiftene øker med 0,6 mrd. kroner og at inntektene øker med 1,9 mrd. kroner, jf. tabell 1.1. Petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og bevilgninger på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet er da holdt utenom.

De fire gjenværende såkornfondene fra perioden 1997–2000 skal nå avvikles. Det har i likhet med tidligere avviklede fond vært tap som overstiger dekningen i tapsfondet. Tapene budsjetteres når de er konstatert. Totalt foreslås 381,1 mill. kroner bevilget til dekning av statens tap på hovedstol og renter.

Bevilgningen til kommunenes andel av vederlag for oppdrettskonsesjoner foreslås økt med 302 mill. kroner. Økningen skyldes at inntektene fra salg av konsesjoner gjennom auksjon ble større enn budsjettert.

Bevilgningene til EØS-finansieringsordningene 2009–2014 foreslås økt med 300 mill. kroner. Økningen skyldes at den norske kronen har svekket seg betydelig fra det anslaget som ble lagt til grunn i saldert budsjett for 2014.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til utbyggingen av Nødnett med til sammen 260 mill. kroner. Utgiftsøkningen er innenfor prosjektets styringsramme og skyldes at Justis- og beredskapsdepartementet har vurdert utbetalingsbehovet i 2014 på nytt.

Bevilgningen til EUs rammeprogram for forskning foreslås økt med 256 mill. kroner. Økningen skyldes etterberegning av Norges utbetalinger til syvende rammeprogram i 2012 og valutakursendringer.

Økningen i arbeidsgiveravgift til folketrygden på 177 mill. kroner gjelder en teknisk beregnet arbeidsgiveravgift for virksomheter i Statens pensjonskasse (SPK) som ikke betaler pensjonspremie, og dermed heller ikke betaler arbeidsgiveravgift for pensjonspremien. Økningen skyldes blant annet at det er beregnet ny premiesats sammenlignet med saldert budsjett.

Bevilgningene til igangsetting og videreføring av kurantprosjekter, som over tid vil dekkes gjennom husleie for bruker, foreslås økt med 132 mill. kroner i 2014.

Utgiftene til kompensasjonsutbetalinger til veteraner med psykiske belastningsskader etter tjeneste i militære utenlandsoperasjoner anslås å øke med 132 mill. kroner. Årsaken er bl.a. at det kommer inn og behandles flere søknader enn tidligere lagt til grunn.

Bevilgningen til barnetrygd foreslås økt med 125 mill. kroner. Økningen skyldes høyere anslag på antall barn som mottar barnetrygd enn lagt til grunn i saldert budsjett og dom i EFTA-domstolen som innebærer utbetaling av barnetrygd i noen flere tilfeller enn i dag.

Bevilgningene til utdanningsstøtte fra Statens lånekasse for utdanning foreslås økt med 118 mill. kroner. Flere studenter i høyere utdanning og gradsstudenter i utlandet gir behov for økte avsetninger til konverteringsfondet. Videre medfører etterslep av permanent overførte saker til Statens innkrevingssentral fra tidligere år behov for å øke avskrivingene av ikke-betalte lån i 2014.

Regjeringen ønsker å bidra til å bedre boligsituasjonen for vanskeligstilte på boligmarkedet og til bosetting av flyktninger som har fått lovlig opphold i Norge. Regjeringen foreslår derfor å øke tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger slik at det kan gis tilsagn om tilskudd til mellom 400 og 450 flere utleieboliger i 2014. Forslaget medfører et økt bevilgningsbehov på 100 mill. kroner i 2014 og en økning i tilsagnsrammen på 222,2 mill. kroner. I tillegg foreslås bevilgningen økt med 11,3 mill. kroner som følge av at tilsagnsrammen ble økt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2013. Dette ble ikke innarbeidet i Saldert budsjett 2014.

Utgiftene til to militære utenlandsoperasjoner øker med til sammen 107 mill. kroner. Av beløpet gjelder 84 mill. kroner deltakelse i operasjonen RECSYR (uttransportering av kjemiske våpen fra Syria), og 23 mill. kroner lufttransportstøtte til operasjonen UNMISS i Sør-Sudan.

Anslaget for utbetalinger av vrakpant er ved en feil satt for lavt i saldert budsjett, og Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 73,7 mill. kroner.

Utgiftene til statsgaranti for lønnskrav ved konkurs oppjusteres med 73 mill. kroner som følge av flere konkurser enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen til Norsk kulturminnefond for 2013 ble ikke utbetalt, og foreslås bevilget på nytt med 61,4 mill. kroner.

Bevilgningene til internasjonale romforpliktelser foreslås økt med til sammen 52 mill. kroner som følge av endringer i valutakurs.

Regjeringen vil styrke lærernes formelle kompetanse. Det er lagt til rette for at 3 050 lærere kan ta videreutdanning i 2014. Søkningen til ordningen i 2014 er god. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner for å utvide ordningen med 500 nye studieplasser for høsten 2014.

Det er større behov for oppryddings- og sikringstilstak etter flommen på Østlandet i 2013 enn tidligere anslått. Bevilgningen til Norges vassdrags- og energidirektorat foreslås derfor økt med 50 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til investeringer i fiskerihavner med 46 mill. kroner. Forslaget innebærer oppstart av prosjekter på Napp i Nordland og Sommarøy i Troms.

Utgiftene til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere foreslås redusert med tilsammen 51 mill. kroner. Nedjusterte anslag bl.a. for antallet asylsøkere i 2014 tilsier at utgiftene reduseres med 52 mill. kroner. Samtidig foreslås utgiftene økt med 1 mill. kroner til et forslag som er sendt på høring om en engangsløsning for lengeværende barn og deres familier.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til bygging av et nytt isgående forskningsfartøy med 87 mill. kroner som følge av oppdatert betalingsplan i kontrakten med verftet.

Utgiftene til testsenteret på Mongstad foreslås redusert med 113 mill. kroner som følge av en tidsforskyvning i testavtalene og kostnadsreduserende tiltak.

Datalagringsdirektivet er nylig kjent ugyldig av EU-domstolen. Regjeringen har derfor besluttet at de nasjonale datalagringsreglene ikke skal tre i kraft fra 1. juli 2014 som tidligere lagt til grunn. Det foreslås at bevilgningen til etablering av lagringssystemer hos ekomtilbyderne og politiets mottak av data reduseres med til sammen 115,5 mill. kroner.

Utgiftene til integreringstilskuddet foreslås redusert med 123,5 mill. kroner bl.a. som følge av at antallet familiegjenforente og overføringsflyktninger ble lavere i 2013 enn tidligere lagt til grunn.

I tråd med prinsippet om realistisk budsjettering foreslås det å redusere utgiftene til investeringstilskuddet til heldøgns omsorg med 145,2 mill. kroner.

Ordningen for refusjon av kommunale barnevernsutgifter til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger ble lagt om fra 2014. Dette medførte at utgifter på om lag 520 mill. kroner ble framskyndet fra 2014 til 2013. Samtidig anslås utgiftene å øke med om lag 150 mill. kroner som følge av høyere utgifter per barn. Regjeringen foreslår videre å øke utgiftene med 12,3 mill. kroner for å dekke de gjenstående utgiftene til de kommunene som søkte om refusjon så sent i 2013 at de kom inn under ordningen av 2014.

Bevilgningen til Statens pensjonskasse er nettobudsjettert og anslås på bakgrunn av differansen mellom utgifter og inntekter. I forhold til anslaget i saldert budsjett, er premieinntektene oppjustert og utgiftene noe nedjustert, slik at samlet tilskudd reduseres med 392 mill. kroner.

Utgiftene under Utlendingsdirektoratet foreslås redusert med til sammen 491,5 mill. kroner, hovedsakelig som følge av nedjusterte prognoser for asylankomster til Norge i 2014.

Utgiftene til folketrygdens stønadsordninger (ekskl. dagpenger mv.) nedjusteres samlet sett med 0,8 mrd. kroner fra saldert budsjett. De største anslagsendringene innen folketrygden er reduserte utgifter til uførhet på 0,7 mrd. kroner og til foreldrepenger på 0,5 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økte utgifter til alderspensjon på 0,4 mrd. kroner og til arbeidsavklaringpenger på 0,2 mrd. kroner.

Utbytteinntektene fra selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning foreslås økt med 848 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak at utbyttene fra de børsnoterte selskapene endres i tråd med forventet utbetaling i 2014. For Telenor ASA, Kongsberg Gruppen ASA, DNB ASA og Cermaq ASA øker utbyttene til staten med henholdsvis 678 mill. kroner, 90 mill. kroner, 332 mill. kroner og 58 mill. kroner. For Yara International ASA er utbyttet til staten beregnet å bli 329 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Inntektene fra salg av oppdrettskonsesjoner er 754 mill. kroner høyere enn i saldert budsjett. Økningen skyldes at de 15 tillatelsene som ble solgt på auksjon oppnådde langt høyere priser enn forutsatt i budsjettet.

Utbytteinntektene fra selskaper under Samferdselsdepartementets forvaltning foreslås økt med til sammen 261,4 mill. kroner. Utbytteinntektene fra NSB AS og Posten Norge AS øker med henholdsvis 255 mill. kroner og 39 mill. kroner. Utbytteinntektene fra Avinor AS reduseres med 32,6 mill. kroner. Endringene følger av endelige regnskapstall for 2013 for selskapene, og er i tråd med gjeldende utbyttepolitikk.

Anslåtte inntekter fra innkrevingsvirksomheten i Arbeids- og velferdsetaten oppjusteres med 189 mill. kroner.

De enkelte forslagene er nærmere omtalt i kapittel 2 i denne proposisjonen.

1.3 Statsbudsjettets stilling

Statsbudsjettets stilling etter forslagene i denne proposisjonen og endrede anslag for skatter, avgifter og renter på statens gjeld og kontantbeholdning framgår av tabell 1.2 og 1.3.

I Saldert budsjett 2014 utgjorde det oljekorrigerte budsjettunderskuddet 137,5 mrd. kroner, jf. omtale i avsnitt 1.1. De samlede budsjettendringene hittil i år, medregnet endrede anslag for skatter og avgifter, renter på statens gjeld og kontantbeholdning, samt forslag om bevilgningsendringer i denne proposisjonen, innebærer at det oljekorrigerte underskuddet i 2014 nå anslås til 146,3 mrd. kroner. Dette er 8,8 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Av dette skyldes 7 mrd. kroner lavere inntekter enn i saldert budsjett, mens 1,8 mrd. kroner skyldes høyere utgifter.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 326,3 mrd. kroner, som er 12,1 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Økningen i kontantstrømmen skyldes bl.a. at skatte- og avgiftsinntektene fra petroleumsvirksomheten øker med 7,9 mrd. kroner. Videre øker inntektene fra SDØE med netto 3,7 mrd. kroner, mens aksjeutbyttet fra Statoil øker med 0,5 mrd. kroner.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland. Det tilbakeføres deretter midler fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte underskuddet. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse. Nettoavsetningen i Statens pensjonsfond utland i 2014 anslås nå til 180,0 mrd. kroner. I tillegg anslås samlede renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond å utgjøre 155,4 mrd. kroner, hvorav 149,2 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Samlet sett forventes dermed Statens pensjonsfond å få et overskudd på 335,4 mrd. kroner i 2014.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2014 anslås til 5 654 mrd. kroner. Av dette er 5 476 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. En endelig fastsettelse av tilbakeføringen til statsbudsjettet fra Statens pensjonsfond utland vil bli foretatt i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2014 til høsten.

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statskassens finansieringsbehov bestemmes dermed av statsbudsjettets lånetransaksjoner. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov for 2014 anslås nå til 25,8 mrd. kroner, jf. tabell 1.3. Reduksjonen fra saldert budsjett skyldes hovedsakelig tilbakeføring av fondskapital fra Statens obligasjonsfond på 52,1 mrd. kroner. I motsatt retning trekker bl.a. økte utlån under boliglånsordningen i Statens pensjonskasse på 11,4 mrd. kroner og kapitalinnskudd i klimafondet på 4,3 mrd. kroner.

Statens lånebehov og behovet for lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som framgår i tabell 1.3, ved at det korrigeres for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men som ikke har likviditetseffekt, f.eks. ved opprettelse av og endringer i tilskuddsfond.

1.4 Anmodningsvedtak

I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:

Anmodningsvedtak nr. 35, 26. november 2013 (Kunnskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014 å vurdere skjermingsordninger for barnefamilier med dårlig råd og barn i barnehage.»

Anmodningsvedtak nr. 76, 4. desember 2013 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen følge Husbankens låneramme nøye for å vurdere om den er tilstrekkelig, og komme tilbake til Stortinget med forslag til en eventuell økning av lånerammen i revidert nasjonalbudsjett for 2014. »

Anmodningsvedtak nr. 268, 12. desember 2013 (Olje- og energidepartementet):

«Stortinget ber regjeringen legge frem en tidsplan for økningen i avkastningen fra fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging i forbindelse med revidert budsjett for 2014.»