12 Offentliggjorte anbefalinger om selskaper

Tabell 12.1 Oversikt over selskaper det er offentliggjort tilrådninger om i 2022

Etikkrådet offentliggjør tilrådninger på sin nettside samtidig som Norges Bank offentliggjør sin beslutning i saken. Nedenfor følger et sammendrag av tilrådningene som er offentliggjort i 2022.

Etikkrådet gjennomgår årlig de utelukkede selskapene for å fange opp om grunnlaget for utelukkelse fortsatt er til stede. I 2022 er utelukkelsen av to selskaper opphevet. Ett selskap hadde avsluttet sin petroleumsprospektering i Vest-Sahara og medvirker derfor ikke lenger til grove brudd på grunnleggende etiske normer, mens et annet hadde avhendet sin plantasjedrift og var derfor ikke lenger ansvarlig for alvorlig miljøskade i forbindelse med konvertering av tropisk skog til plantasjer.

I løpet av året ble i alt 13 selskaper utelukket etter fem forskjellige kriterier. To selskaper ble utelukket etter krig og konfliktkriteriet på bakgrunn av sitt økonomiske samarbeid med militæret i Myanmar. To selskaper ble utelukket fordi de medvirker til alvorlig miljøskade, det ene gjennom forurensing fra et smelteverk, det andre for tap av biologisk mangfold gjennom utbygging av vannkraft. To selskaper ble utelukket for medvirkning til krenkelser av menneskerettigheter, ett for bruk av tvangsarbeid i Xinjiang, det andre i tilknytning til salg av overvåkingsteknologi og tilhørende tjenester. Fire selskaper som ikke var i porteføljen, ble utelukket fra fondets investeringsunivers på bakgrunn av sin produksjon av cannabis til rekreasjonelle formål, og tre selskaper som ikke var i porteføljen, ble utelukket på bakgrunn av sin produksjon av tobakk.

Av de fire beslutningene om observasjon som er offentliggjort i 2022, gjelder én grov korrupsjon, én alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig og konflikt, én krenkelser av menneskerettigheter og én både alvorlig miljøskade og krenkelser av menneskerettigheter. Observasjonssaken etter krig- og konfliktkriteriet gjelder et selskap som har et forretningssamarbeid med militæret i Myanmar. Selskapet som observeres etter menneskerettighetskriteriet, ble anbefalt utelukket av Etikkrådet på grunnlag av dårlige bo- og arbeidsforhold for arbeidere i egen virksomhet, men Norges Bank besluttet at selskapet skal observeres. Selskapet som observeres etter både miljø- og menneskerettighetskriteriet, har avhendet skip til opphugging på strender i Pakistan og Bangladesh.

12.1 Sammendrag av tilrådninger offentliggjort i 2022

Adani Ports & Special Economic Zone Ltd

Avgitt 15. november 2021

Etikkrådet tilrår å sette Adani Ports & Special Economic Zone Ltd (APSEZ) til observasjon på grunn av ein uakseptabel risiko for at selskapet medverkar til alvorlege krenkingar av individ sine rettar i krig eller konfliktsituasjonar. Tilrådinga gjeld APSEZ sitt forretningssamarbeid med militæret i Myanmar.

I Myanmar driv APSEZ verksemd gjennom dotterselskapet Adani Yangon International Terminal Company Limited (AYL). I 2019 signerte AYL ein build operate transfer-avtale med det militæreigde konglomeratet Myanmar Economic Corporation (MEC) om utviklinga av Ahlon International Port Terminal i Yangon.

APSEZ er børsnotert på Bombay Stock Exchange and National Stock Exchange i India. Ved utgangen av 2020 eigde SPU aksjar for om lag 840 millionar NOK i selskapet, tilsvarande ein eigardel på 0,73 prosent.

I februar 2021 gjennomførte militæret i Myanmar statskupp. Etter kuppet har dei væpna konfliktane i landet intensivert seg, og over tusen personar er drepne. Overgrepa mot sivilbefolkninga er pågåande, og det er stor fare for nye, svært grove overgrep frå militæret si side.

Kva gjeld selskapet sin medverknad, legg Etikkrådet til grunn at selskap som opererer i konfliktområde, må vere særleg aktsame. Rådet byggjer vidare på FNs granskingsgruppe si fråsegn om at forretningssamarbeid med MEC utgjer ein høg risiko for å medverke til brot på menneskerettane og internasjonal humanitærrett. Etter rådet sitt syn kan APSEZ sitt samarbeid med MEC bidra til å styrke militæret sin økonomiske og logistiske kapasitet.

I september 2021 opplyste APSEZ Etikkrådet om at det vil trekke seg ut av verksemda i Myanmar. I lys av situasjonen i landet er det betydeleg usikkerheit om når eit slikt uttrekk vil la seg gjennomføre. På grunn av tvilen om utviklinga framover i tid, tilrår rådet at selskapet vert sett til observasjon.

Aurora Cannabis Inc

Avgitt 30. mars 2022

Etikkrådet anbefaler å utelukke selskapet Aurora Cannabis Inc fra Statens pensjonsfond utlands investeringsunivers på grunnlag av produksjon av cannabis til rekreasjonelle formål.

Bombardier Inc

Avgitt 22. oktober 2021

Etikkrådet anbefaler å sette Bombardier Inc til observasjon i henhold til kriteriet for grov korrupsjon eller annen grov økonomisk kriminalitet i retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra SPU.

Bombardier er en av verdens største produsenter av private jetfly og har mer enn 16 000 ansatte i over 12 land. Bombardier produserte også kommersielle fly frem til februar 2020 og var også én av verdens største togprodusenter, men denne delen av virksomheten ble solgt i januar 2021. Selskapet er notert på børsen i Toronto. Ved utgangen av 2020 eide SPU aksjer for 80,7 millioner kroner, tilsvarende en eierandel på 1,03 prosent i selskapet.

Etikkrådets undersøkelser har vist at Bombardier eller selskapets datterselskap kan knyttes til korrupsjonsanklager eller -mistanker i seks land over et tidsrom på mer enn ti år. Alle sakene dreier seg om bestikkelser eller mistenkelige transaksjoner for mer enn 100 millioner USD via agenter, mellommenn eller samarbeidspartnere for å vinne kontrakter for Bombardiers datterselskap.

Retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra SPU er fremoverskuende og vurderingstemaet er om det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for grov korrupsjon. I vurderingen av om det foreligger en uakseptabel risiko legger Etikkrådet både vekt på hvilke systemer selskapet har på plass for å forebygge korrupsjon, hva selskapet har gjort for å forebygge de aktuelle hendelsene, følge dem opp og kommunisere omkring dem, og hvilken generell korrupsjonsrisiko selskapet gjennom sin virksomhet står overfor.

Toppledelsens kommunikasjon er avgjørende for at et selskap skal kunne etablere en kultur der etiske retningslinjer etterleves. Det eneste eksempelet Etikkrådet har funnet på at toppledelsen har kommunisert en nulltoleranse for korrupsjon, er en uttalelse fra daværende CEO fra 2014. I lys av korrupsjonsetterforskningene knyttet til selskapet og risikoeksponering i til dels svært krevende markeder mener rådet at en bør kunne forvente en mer aktiv kommunikasjon fra selskapets toppledelse.

Etikkrådet har notert seg at Bombardier lenge har hatt på plass retningslinjer for aktsomhetsvurderinger av tredjeparter. I utgangspunktet mener rådet at dette er positivt, men stiller likevel spørsmål ved implementeringen i praksis av retningslinjene. Selskapet har opplyst at det har gjennomført aktsomhetsvurderinger av samarbeidspartnere og kunder nevnt i denne rapporten uten å finne forhold som utgjør risiko for korrupsjon, samtidig som offentlig tilgjengelig informasjon gir holdepunkter for at disse partnerne/kundene til dels har operert gjennom stråselskaper og til dels vært politisk eksponerte. Avviket mellom hva selskapet selv har opplyst, og den informasjonen rådet har hentet inn fra andre kilder, gjør at Etikkrådet stiller spørsmål ved hvor effektivt selskapet håndterer tredjeparts risiko.

Etikkrådet har også notert seg at Bombardier lenge har hatt et varslingssystem og et eget team for oppfølging og granskning av anklager om mulige uregelmessigheter. Dette er viktig, men rådet legger størst vekt på at selskapet kan vise hvordan varsler blir fulgt opp i praksis.

Rådet har merket seg at selskapet i 2015 og 2016 mottok tre interne varsler knyttet til Aserbajdsjan-prosjektet. Så vidt Etikkrådet vet, satte ikke Bombardier i gang noen granskning av forholdene før svensk politi startet sin etterforskning høsten 2016, og selskapet har heller ikke opplyst om at saken har fått konsekvenser for noen av de involverte i selskapet. Også dette gir etter rådets syn grunnlag for å stille spørsmål ved om selskapets retningslinjer blir fulgt opp i praksis.

Samlet sett er det Etikkrådets vurdering at det i utgangspunktet foreligger en uakseptabel risiko for at Bombardier også i fremtiden vil kunne medvirke til eller selv bli ansvarlig for grov korrupsjon. Når Etikkrådet likevel ikke tilrår å utelukke Bombardier fra SPU, men å sette selskapet til observasjon, skyldes dette at Bombardier i 2021 solgte ut transportdivisjonen som flertallet av korrupsjonssakene knytter seg til. I forhold til den gjenværende flyvirksomheten var transportdivisjonen i langt større grad involvert i store offentlige anskaffelsesprosjekter, noe som innebærer en høyere korrupsjonsrisiko. Selv om Bombardier fremdeles er et globalt selskap som vil kunne operere i mange krevende markeder med høy risiko for korrupsjon, mener Etikkrådet at det er tvil om utviklingen fremover i tid, jf. § 6 (5) i retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra SPU.

I observasjonsperioden vil Etikkrådet både innhente informasjon om Bombardiers antikorrupsjonsarbeid og følge med på om det avdekkes ny informasjon om grove korrupsjonstilfeller eller annen grov økonomisk kriminalitet som selskapet kan knyttes til.

Canopy Growth Corp

Avgitt 30. mars 2022

Etikkrådet anbefaler å utelukke selskapet Canopy Growth Corp fra Statens pensjonsfond utlands investeringsunivers på grunnlag av produksjon av cannabis til rekreasjonell bruk.

Cognyte Software Ltd

Avgitt 17. juni 2022

Etikkrådet tilrår å utelukke Cognyte Software Ltd (Cognyte) frå Statens pensjonsfond utland, på grunn av ein uakseptabel risiko for at selskapet medverkar til grove menneskerettsbrot. Tilrådinga gjeld menneskerettsbrot som kan vere mogeleggjort av selskapet sine produkt og tenester.

Cognyte er eit israelsk selskap som leverer programvare innan overvaking. Cognyte var tidlegare ein del av Verint Systems (Verint), men vart etablert som eit sjølvstendig selskap i 2021. Selskapet er børsnotert på Nasdaq-børsen i USA. Ved utgangen av 2021 eigde SPU aksjar for 79 millionar norske kroner i selskapet, tilsvarande en eigardel på 0,87 prosent.

Basert på offentleg tilgjengeleg informasjon meiner rådet at Cognyte sine produkt og tenester kan ha mogeleggjort grove normbrot. Selskapet yt skreddarsydde teknologiske løysingar samt opplæring, service og vedlikehald. Fleire av statane som skal vere blant selskapet sine kundar, er skulda for svært grove menneskerettsbrot inkludert bortføring, tortur og andre former for mishandling retta mot sårbare grupper inkludert seksuelle minoritetar. Skuldingane er omfattande og har vorte utført i mange ulike land.

Rådet legg vekt på at det må ha vore kjend for selskapet at ein del av kundane er skulda for svært grove krenkingar av menneskerettane. Rådet meiner også at overvaking av politiske motstandardar og minoritetar er ein pårekneleg risiko for selskapet ut frå dei produkta og tenestene det tilbyr.

Kva gjeld risikoen framover i tid, legg rådet vekt på at det så seint som i desember 2021 kom fram informasjon om at Cognyte sine løysingar hadde vorte nytta til å overvake politikarar og journalistar. Rådet meiner informasjonen som Cognyte har delt, ikkje i tilstrekkeleg grad svarar på dei alvorlege skuldingane som er retta mot selskapet. Rådet har særleg vore interessert i å forstå kva tiltak selskapet har sett i verk for å unngå å verte involvert i slike normbrot i framtida, men har berre fått heilt overordna svar frå selskapet. Rådet konkluderer derfor med at det er ein uakseptabel risiko for medverknad til menneskerettsbrot.

Cronos Group Inc

Avgitt 3. mai 2022

Etikkrådet anbefaler å utelukke selskapet Cronos Group Inc fra Statens pensjonsfond utlands investeringsunivers på grunnlag av produksjon av cannabis til rekreasjonelle formål.

Eastern Co SAE

Avgitt 30. mars 2022

Etikkrådet anbefaler å utelukke selskapet Eastern CO SAE fra Statens pensjonsfond utlands investeringsunivers på grunnlag av produksjon av tobakksvarer.

Hanjaya Mandala Sampoerna Tbk PT

Avgitt 30. mars 2022

Etikkrådet anbefaler å utelukke selskapet Hanjaya Mandala Sampoerna Tbk PT fra Statens pensjonsfond utlands investeringsunivers på grunnlag av produksjon av tobakksvarer.

Hansae Co Ltd og Hansae Yes 24 Holdings Co Ltd

Avgitt 25. november 2021

I juni 2017 ble de koreanske selskapene Hansae Co Ltd (Hansae) og Hansae Yes24 Holdings Co Ltd satt til observasjon på grunn av risikoen for systematiske krenkelser av arbeidstakerrettigheter i Hansaes klesfabrikker. Hansae produserer tekstiler og klær i blant annet Vietnam, Myanmar og Haiti.

I observasjonsperioden har Hansae gjennomført mange tiltak for å bedre arbeidsforholdene ved sine fabrikker. Selskapet har også gjort endringer i sitt ledelsessystem og system for etterlevelse, og disse tiltakene kan samlet sett bidra til å skape varige forbedringer.

Etikkrådet anser at risikoen for systematiske brudd på arbeidstakerrettigheter i selskapets virksomhet ikke lenger er uakseptabel, og anbefaler at observasjonen av Hansae Yes24 Holdings Co Ltd og Hansae Co Ltd avsluttes.

Hyundai Glovis Co Ltd

Avgitt 17. desember 2021

Etikkrådet anbefaler å sette Hyundai Glovis Co Ltd til observasjon. Hyundai Glovis er et sør-koreansk selskap som driver logistikk- og transporttjenester, hovedsakelig innen biltransport. Selskapet eier og driver en flåte av bulk- og biltransportskip. Ved utgangen av 2020 eide SPU aksjer i selskapet for 410 millioner kroner, tilsvarende en eierandel på 0,75 prosent.

Utgangspunktet for rådets vurdering er at Hyundai Glovis har avhendet utrangerte skip ved å sende disse til opphugging på strender i Pakistan og Bangladesh, såkalt beaching, hvor arbeidsforholdene er svært dårlige og forurensning av miljøet betydelig. Rådet anser at selskaper gjennom å avhende skip for opphugging på denne måten kan sies å medvirke til grove menneskerettighetsbrudd og alvorlig miljøskade.

I sin vurdering av risiko for selskapets fremtidige medvirkning til slike normbrudd har Etikkrådet lagt vekt på at selskapets uttalelse om at det heretter vil vurdere bedre alternativer til opphugging av utrangerte skip. Selskapet har videre redegjort for at det ikke har noen planer om å avhende ytterligere skip til opphugging før i 2024. Etter Etikkrådets oppfatning bør dette gi selskapet tilstrekkelig tid til å finne bedre alternativer for opphugging av sine utrangerte skip. På bakgrunn av dette anbefaler Etikkrådet at selskapet settes til observasjon. Det som skal observeres, er om selskapet innfører en akseptabel praksis for avhending av utrangerte skip. Dersom selskapet i fremtiden avhender utrangerte skip til opphugging som medfører alvorlig miljøskade eller grove menneskerettighetsbrudd, vil Etikkrådet kunne anbefale at selskapet utelukkes fra SPU.

IJM Corp Bhd

Avgitt 24. februar 2022

Etikkrådet tilrår å oppheve utelukkelsen av selskapet IJM Corp Bhd fra Statens pensjonsfond utland (SPU).

I 2014 anbefalte Etikkrådet å utelukke IJM Corp Bhd fra SPU på grunn av risikoen for at selskapet gjennom konvertering av tropisk skog til oljepalmeplantasjer var ansvarlig for alvorlig miljøskade. Selskapet var da i ferd med å utvikle plantasjer i lavlandsregnskog East Kalimantan i Indonesia. Rådet la vekt på at selskapet ikke så ut til å gjennomføre tiltak for å redusere tapet av biologisk mangfold.

IJM Corp Bhd avhendet i 2021 plantasjevirksomheten og er ikke lenger involvert i utvikling og drift av plantasjer. Etikkrådet anser derfor at grunnlaget for utelukkelse ikke lenger er til stede.

Leonardo SpA

Avgitt 23. august 2022

I mai 2017 ble Leonardo SpA (Leonardo) satt til observasjon på grunn av risikoen for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for grov korrupsjon. Norges Bank fattet beslutningen på grunnlag av en tilrådning fra Etikkrådet fra desember 2016 om å utelukke selskapet. Tilrådningen tok utgangspunkt i korrupsjonsanklager som knyttet selskapet til bestikkelser via agenter til offentlige tjenestemenn i India, Sør-Korea, Algerie og Panama i tidsrommet 2009 til 2014. Rådet mente at selskapet ikke hadde godtgjort i tilstrekkelig grad at det hadde målrettede interne korrupsjonsforebyggende prosedyrer som var gjennomført effektivt i virksomheten. Det avgjørende for rådet var Leonardos agentbruk og hvordan selskapet håndterte denne risikoen.

Gjennom observasjonsperioden har det hele tiden vært Etikkrådets inntrykk at Leonardos arbeid for å forebygge, avdekke og håndtere korrupsjon har hatt en positiv utvikling, og rådets vurdering er nå at selskapet ser ut til å ha fått på plass et antikorrupsjonssystem som på de fleste områder er i tråd med internasjonalt anerkjente anbefalinger for slike systemer.

Siden høsten 2020 har Etikkrådet vært kjent med at to tidligere ansatte i Leonardo er involvert i en ny korrupsjonssak i Italia. Så langt har det ikke fremkommet informasjon som tilsier at selskapet er omfattet av den pågående etterforskningen. Rådet anser det ikke lenger som hensiktsmessig å videreføre observasjonen i påvente av at det eventuelt fremkommer ny informasjon som stiller den aktuelle saken i Italia i et nytt lys.

Etikkrådet anser at risikoen for grov korrupsjon i selskapets virksomhet ikke lenger er uakseptabel, og anbefaler at observasjonen av Leonardo avsluttes.

Li Ning Co Ltd

Avgitt 30. september 2021

Etikkrådet tilrår å utelukke Li Ning Co Ltd (Li-Ning) frå Statens pensjonsfond utland (SPU) på grunn av en uakseptabel risiko for at selskapet medverkar til alvorlege menneskerettsbrot i Xinjiang, Kina.

Li-Ning er eit kinesisk selskap som produserer og sel sportsklede og -utstyr. Selskapet er børsnotert på Hong Kong Stock Exchange. Ved utgangen av 2020 eigde SPU aksjar for 1,76 milliardar kroner i selskapet, tilsvarande ein eigardel på 1,2 prosent.

Det er mange nyheitsoppslag og rapportar som beskriv pågåande menneskerettsbrot i Xinjiang, både kva gjeld interneringsleirar og bruken av tvangsarbeid. Det er derfor godt dokumentert at det å produsere i eller kjøpe bestemte produkt frå denne regionen, inkludert tekstilar og bomull, inneber ein særleg risiko for å verte involvert i tvangsarbeid.

Informasjon som er publisert på kinesiske nettsider, tilseier at Li-Ning i 2017 inngjekk ein samarbeidsavtale med selskapet Xinjiang Jinfujie Clothing Co Ltd (Jinfujie). Avtalen skulle ifølgje desse kjeldene gjere Jinfujie til Li-Ning sin «produksjonsbase». Offentleg tilgjengeleg informasjon tilseier at Jinfujie har produksjon i ein interneringsleir i Xinjiang, og at selskapet har fleire produksjonsfasilitetar i regionen der selskapet skal ha motteke mange arbeidarar gjennom statelege sysselsettingsprogram retta mot etniske minoritetar. Li-Ning er også knytt til menneskerettsbrot i Xinjiang gjennom andre leverandørar.

I lys av den føreliggande informasjonen, samt den generelle risikoen knytt til tekstilproduksjon i Xinjiang, meiner rådet at det er risiko for tvangsarbeid knytt til Li-Ning si verksemd. Etikkrådet har ikkje motteke informasjon som tilseier at Li-Ning har undersøkt eller adressert denne risikoen, korkje kva gjeld Jinfujie eller andre leverandørar. Når selskapet heller ikkje svarar på rådet sine førespurnader, konkluderer rådet med at risikoen for at selskapet medverkar til grove mennerettsbrot er uakseptabel.

NHPC Ltd

Avgitt 24. februar 2022

Etikkrådet tilrår å utelukke selskapet NHPC Ltd frå Statens pensjonsfond utland (SPU) på grunn av ein uakseptabel risiko for at selskapet er ansvarleg for eller medverkar til alvorleg miljøskade.

NHPC Ltd (tidlegare National Hydroelectric Power Corporation Limited) er eit indisk selskap som er majoritetseigd av den indiske staten. Selskapet er notert på børsar i Mumbai (BSE og NSE) i India. Ved utgangen av 2020 var SPU si investering i selskapet NOK 50,3 mill., tilsvarande 0,19 prosent av aksjane. Selskapet utviklar, eig og driv ei rekke vasskraftprosjekt inkludert Lower Subansiri vasskraftprosjekt som er under bygging. Ved ferdigstilling vil prosjektet vere det største vasskraftprosjektet i India med sin installerte kapasitet på 2 000 MW.

Prosjektet har vore kontroversielt i over 20 år. Kontrakt med entreprenør for bygging vart signert i 2003, men på grunn av konfliktar og problem med løyve og erverv av naudsynte landareal starta bygginga først i 2005. Planlagt ferdigstilling var då 2010. Av ulike årsaker har det vore ytterlegare forseinkingar med fleire stopp i bygginga. Planlagt driftsstart er per i dag 2022-2023.

Prosjektet sin storleik, lokalisering og føreslegne driftsregime har utløyst protestar og skuldingar om skade på lokalbefolkning og viktige naturverdiar. Magasinet vil demme ned 33,5 km2 hovudsakeleg skogområde som ligg i ein region kalla Eastern Himalaya Biodiversity Hotspot, ein av 36 biodiversity hotspots i verda. Areala som går tapt, ligg dels i område utpeika som Key Biodiversity Area internasjonalt, der  det nyleg er gjort funn av artar som er nye for vitskapen i skogområde vest for prosjektområdet. Det er påvist trua og endemiske artar i prosjektområdet som vil bli negativt påverka av prosjektet.

Prosjektet er planlagt for effektkøyring. Det vil seie at kraftverket i periodar køyrast på full eller nær full kapasitet dei delar av døgnet straumforbruket er stort (typisk morgon og/eller kveld), og med svært liten kapasitet resten av døgnet. Effektkøyring synes å være planlagt til å variere frå 240 m3 /s (svært liten kapasitet) til 2 579 m3 /s (full kapasitet). Dette vil resultere i svært stor variasjon i vassføringa nedstraums dammen og ha øydeleggande miljøkonsekvensar, mellom anna for den trua Ganges elvedelfinen. Den store variasjonen i vassføring vil også utgjere ein sikkerheitsrisiko for folk langs ei elvestrekning på opptil 126 km der det bur mange folk.

Selskapet har ikkje svart på spørsmål frå Etikkrådet og heller ikkje kommentert på eit utkast til tilråding om utelukking.

Etikkrådet legg til grunn at NHPC har ansvaret for konsekvensane av prosjektet ettersom selskapet kontrollerer planlegging og bygging, og som eigar vil stå ansvarleg for drift av det ferdige kraftverket. Etikkrådet meiner at risikoen for alvorleg miljøskade er uakseptabel ettersom ein skal demme ned eit stort skogområde med internasjonalt viktig naturmangfald. Den kraftige effektkøyringa vil resultere i langvarig og omfattande miljøskade nedstraums kraftverket inkludert skade for trua artar samt stor risiko for lokalbefolkninga langs elva. Rådet legg også vekt på at miljøkartlegginga som ligg til grunn for prosjektet, synes mangelfull og at NHPC ikkje har informert om vesentlege tiltak for å unngå, minimere og avbøte negative konsekvensar.

Nien Hsing Textile Co Ltd

Avgitt 17. desember 2021

I juli 2018 ble det taiwanske selskapet Nien Hsing Textile Co Ltd (Nien Hsing) satt til observasjon på grunn på grunn av risikoen for systematiske krenkelser av arbeidstakerrettigheter i selskapets tekstilfabrikker. Nien Hsing produserer garn, stoffer og klær i Taiwan, Vietnam, Lesotho og Mexico.

Etikkrådets tilrådning fra 2018 var særlig basert på undersøkelser av arbeidsforholdene ved fabrikkene i Lesotho der kvinnelige ansatte var utsatt for utbredt seksuell trakassering. I observasjonsperioden har Nien Hsing gjennomført betydelige endringer for å adressere kjønnsbasert vold og trakassering. The Anti-Gender Based Violence and Harassment Program som ble etablert gjennom avtaler med kunder, fagforeninger, kvinneorganisasjoner og Nien Hsing, har vært avgjørende for å drive frem endringene. Etikkrådets undersøkelse fra 2021 viser at kulturen i selskapet er endret, at trakasseringen er redusert og at ansatte opplever at klagemekanismene fungerer. Også ledelsens holdning er endret, og selskapet arbeider nå mer systematisk for å hindre brudd på arbeidstakerrettigheter ved sine fabrikker.

Etikkrådet anser at risikoen for systematiske brudd på arbeidstakerrettigheter i selskapets virksomhet ikke lenger er uakseptabel, og anbefaler at observasjonen av Nien Hsing avsluttes.

PTT Oil & Retail Business PCL og PTT PCL

Avgitt 6. mai 2022

Etikkrådet anbefaler å utelukke det thailandske selskapet PTT PCL (PTT) og datterselskapet PTT Oil and Retail Business PCL (PTTOR) fra Statens pensjonsfond utland (SPU) på grunn av en uakseptabel risiko for at selskapene medvirker til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner. Tilrådningen gjelder selskapenes virksomhet i Myanmar.

Ved utgangen av 2021 hadde SPU aksjer i PTT og PTTOR for henholdsvis 998,8 og 96,4 millioner NOK, tilsvarende en eierandel på 0,35 og 0,11 prosent. Selskapene er notert på børsen i Thailand.

PTT er et helintegrert olje- og petrokjemiselskap som gjennom datterselskapet PTT Exploration and Production PCL er partner med det statlige oljeselskapet Myanma Oil and Gas Enterprise (MOGE) i tre offshore gassfelt i Myanmar. PTTOR har virksomhet innen distribusjon av petroleumsprodukter og detaljhandel og er partner i et fellesforetak som i 2019 inngikk en build operate and transfer-avtale med det militæreide konglomeratet Myanmar Economic Corporation (MEC) om bygging og drift av en oljeterminal og fylleanlegg for flytende naturgass. Både MOGE og MEC er kontrollert av militæret i Myanmar og er underlagt sanksjoner fra EU og flere andre land, blant annet Norge.

I februar 2021 gjennomførte militæret i Myanmar statskupp. Etter kuppet har de væpnede konfliktene i landet blitt intensivert. Minst 1 600 personer er drept, og mer enn 12 500 er internert. FNs høykommissær for menneskerettigheter har fremholdt at de militæres handlinger vil kunne kvalifisere som forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Overgrepene mot sivilbefolkningen er pågående, og det er stor fare for nye, svært grove overgrep fra militæret.

I vurderingen av selskapenes medvirkning til slike krenkelser legger rådet til grunn at selskaper må utvise særskilt aktsomhet når de opererer i krig- eller konfliktsituasjoner. Som i tidligere tilrådninger legger rådet vekt på om selskapenes forretningsvirksomhet i Myanmar bidrar til å styrke militærets finansielle kapasitet, og at forretningssamarbeid med militæreide enheter innebærer en særlig høy risiko for medvirkning til militærets krenkelser. For rådet er det vesentlig at FNs høykommissær for menneskerettigheter fraråder et økonomisk samarbeid med militære enheter, at sanksjonene mot MOGE og MEC nettopp er begrunnet med at inntekter fra disse selskapene øker militærets evne til å begå grove normbrudd, og at PTT og PTTOR ikke kan vise til tiltak som reduserer denne risikoen.

I samsvar med Etikkrådets tidligere praksis vil PTTORs forretningssamarbeid med MEC, som får inntekter gjennom BOT-avtalen, alene kunne føre til utelukkelse fra SPU. Etter militærkuppet i 2021 er det imidlertid inntektene fra olje- og gassindustrien som utgjør den største inntektskilden for militæret. Det er derfor dette bidraget som etter Etikkrådets syn utgjør det viktigste elementet i PTTs medvirkning til de grove overgrepene som militæret er ansvarlig for.

San Leon Energy PLC

Avgitt 21. oktober 2021

San Leon Energy Plc ble utelukket fra Statens pensjonsfond utland i 2016 på bakgrunn av selskapets petroleumsprospektering i Vest-Sahara. Ettersom virksomheten som lå til grunn for utelukkelsen har opphørt, anbefaler Etikkrådet at utelukkelsen av selskapet oppheves.

Scandinavian Tobacco Group A/S

Avgitt 24. februar 2022

Etikkrådet anbefaler å utelukke selskapet Scandinavian Tobacco Group A/S fra Statens pensjonsfond utlands investeringsunivers på grunnlag av selskapets produksjon av tobakksvarer.

Supermax Corp Bhd

Avgitt 24. februar 2022

Etikkrådet tilrår å utelukke Supermax Corp Bhd frå Statens pensjonsfond utland på grunn av ein uakseptabel risiko for at selskapet medverkar til grove brot på menneskerettane. Tilrådinga gjeld bu- og arbeidstilhøve for migrantarbeidarar ved selskapet sine produksjonsfasilitetar i Malaysia.

Supermax er ein malaysisk gummihanskeprodusent med tre dotterselskap som til saman driv 12 fabrikkar i Malaysia. Supermax og dotterselskapa har omlag 3800 tilsette, og rundt 60 prosent av desse er migrantarbeidarar. Ved utgangen av 2020 eigde SPU aksjar for omlag 455 millionar kroner i selskapet, tilsvarande ein eigardel på 1,35 prosent. Supermax er notert på børsen i Malaysia.

På grunn av koronapandemien har det ikkje vore mogeleg for rådet å gjere eigne undersøkingar i Malaysia, og selskapet har ikkje ville samarbeide om ei nettbasert undersøking. Tilrådinga byggjer derfor på den informasjonen som er offentleg tilgjengeleg. Sidan 2019 har det kome fleire nyheitssaker om svært dårlege bu- og arbeidstilhøve for selskapet sine tilsette. Skuldingane gjeld mellom anna betaling av høge rekrutteringsavgifter, svært lange arbeidsdagar, eit omfattande system av straff og bøter og avgrensing av arbeidarane si rørslefridom.

Normbrota synast å ha vore pågåande over mange år og vedkjem mange arbeidarar. Sjølv om rådet ikkje har teke stilling til om skuldingane i denne saka utgjer tvangsarbeid, merkar rådet seg at behandlinga av arbeidarane svarar til fleire av ILO sine indikatorar for tvangsarbeid. Normbrota kan i alle tilfelle vere i strid med retten til anstendige, trygge og sunne arbeidstilhøve.

I lys av grovheita i skuldingane mot Supermax, meiner rådet at det har vore store manglar i selskapet sin respons. Selskapet har nekta for normbrota, og hevda at bu- og arbeidstilhøva er gode, og at vitnemål frå arbeidarar er uriktige eller overdrivne. Likevel har selskapet varsla at det vil sette i verk ei rekkje tiltak for å forbetre bu- og arbeidstilhøva, og sikre at arbeidarane ikkje betaler rekrutteringsavgifter.

Rådet ser positivt på tiltaka selskapet har annonsert, men ettersom selskapet ikkje svarer på rådet sine førespurnader, har det ikkje vore mogeleg å vurdere tiltaka og gjennomføringa av dei. Det er også uklart om tiltaka er eigna til å redusere faren for normbrot på lengre sikt. Etter rådet si erfaring vert denne risikoen best handtert ved at selskapet går systematisk til verks for å avdekke og handtere risiko, og kommuniserer tydeleg at normbrot er uakseptabelt. Rådet treng solid dokumentasjon på at dette er tilfelle, og så langt har selskapet ikkje delt slik informasjon. Etikkrådet har på denne bakgrunnen konkludert med at risikoen for nye normbrot er uakseptabel.

Tilray Brands Inc

Avgitt 3. mai 2022

Etikkrådet anbefaler å utelukke selskapet Tilray Brands Inc fra Statens pensjonsfond utlands investeringsunivers på grunnlag av produksjon av cannabis til rekreasjonelle formål.

Young Poong Corp

Avgitt 1. mars 2022

Etikkrådet tilrår å utelukke selskapet Young Poong Corp frå Statens pensjonsfond utland (SPU) på grunn av ein uakseptabel risiko for at selskapet er ansvarleg for eller medverkar til alvorleg miljøskade.

Selskapet er notert på børsen i Sør-Korea. Ved utgangen av 2020 var SPU si investering i selskapet NOK 18,8 mill., tilsvarande 0,24 prosent av aksjane.

Young Poong eig og driv Seokpo-smelteverket i Sør-Korea som starta produksjon i 1970. Som følgje av ei rekke utvidingar er anlegget i dag eit av verdas største innan produksjon av sink. Årleg produksjon ved smelteverket er om lag 400 000 tonn sink, 728 000 tonn svovelsyre, 1 830 tonn koparsulfat, 3 000 tonn elektrolytisk koparkatode, 100 tonn indium, og 46 000 tonn sølvhaldig biprodukt.

Det har i ei årrekke vore fremma skuldingar om alvorleg ureining og miljø- og helseskade frå Seokpo-smelteverket. Slike skuldingar er framsett av lokalbefolkning, arbeidarar ved anlegget, frivillige organisasjonar, forskarar og myndigheiter. Studiar viser at det er langvarig og pågåande alvorleg ureining som kan knytast til smelteverket, inkludert utslepp til luft av ulike tungmetall (t.d. kadmium, sink, bly, arsen) og svoveldioksid (SO2). Regelmessige utslepp av ureina vatn frå anlegget under ordinær drift samt enkeltuhell resulterer og i ureining frå tungmetall (t.d. kadmium, sink, bly, kopar), fluor og selen i Nakdongelva som renn like ved anlegget, og som også er drikkevasskjelde. Nyare undersøkingar viser at ureininga vedvarer.

Ureining av jordsmonnet er omfattande, og omkringliggande areal har høge verdiar for metall som arsen, kadmium, sink, bly, kopar og kvikksølv. Helseskadelege tilhøve for arbeidarar på grunn av støv med metall samt gassar ved smelteverket har ført til sjukdom hos tilsette.

Selskapet har i ei årrekke fått mange pålegg frå myndigheitene om tiltak og midlertidig nedstenging inntil utbetringar er gjennomført, samt bøter, som dels har blitt utfordra rettsleg av selskapet. Selskapet får stadig nye pålegg. Ein leiar i selskapet og tilsette i eit firma som støttar selskapet i miljøovervaking, er dømt til fengselsstraff for omfattande manipulering av måledata der verdiar for luftkvalitetsparametrar som låg langt over nasjonale grenseverdiar og internasjonale standardar, vart endra for å syne verdiar som låg langt under desse grenseverdiane.

Selskapet har ikkje svart på brev eller spørsmål frå Etikkrådet og heller ikkje kommentert på eit utkast til tilråding om utelukking.

Etikkrådet legg til grunn at selskapet er ansvarleg for eller medverkar til langvarig og omfattande ureining og miljø- og helseskade. Ureining av luft, vatn og jordsmonn ligg langt over nasjonale grenseverdiar og internasjonale standardar. Til tross for at selskapet har hatt lang tid til å iverksette skadereduserande tiltak, synes selskapet ikkje å ha gjennomført tiltak som i vesentleg grad reduserer verken den pågåande ureininga eller historisk akkumulert ureining i omkringliggande område. Selskapet sine gjentatte og vedvarande normbrot utan at verknadsfulle tiltak vert sett i verk, gjer at Etikkrådet vurderer risiko for framtidig ureining og alvorleg miljøskade som uakseptabel.