3 Forberedende fase i en sammenslåingsprosess

Som nevnt innledningsvis er det lagt opp til to ulike løp i reformperioden. Deler av den forberedende fasen vil være ulik i de to løpene. Departementet er i tett dialog med fylkesmenn og kommuner som er aktuelle for løp 1. Vi konsentrerer oss her om å beskrive forberedende fase for hovedløpet i reformen.

3.1 Vedtak om sammenslåing innen 1. juli

I hovedløpet skal kommunene gjøre vedtak innen 1. juli 2016 om og eventuelt hvilke kommuner de ønsker å slå seg sammen med. Vedtak som fattes innen 1. juli 2016 behøver kun omhandle hvilke kommuner en ønsker å slå seg sammen med. Det er ikke nødvendig å ta stilling til navn på den nye kommunen eller andre tema.

Vedtakene skal sendes til fylkesmannen. Fylkesmannen skal så oppsummere vedtakene i sitt fylke, vurdere om kommunestyrevedtakene er i tråd med målene for reformen og gi departementet en tilrådning om den fremtidige kommunestrukturen i fylket. På bakgrunn av dette vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet forberede en proposisjon som legges frem for Stortinget våren 2017.

Det vil være en fordel om kommunene som har kommet til enighet om sammenslåing, fortsetter den gode dialogen i påvente av Stortingets vedtak. Kommunene kan i denne perioden legge til rette for at en raskt kan ta viktige avgjørelser etter stortingsbehandlingen. Samtidig må kommunene være bevisst på at sammenslåingen ikke er endelig før Stortingets vedtak.

3.2 Vedtak etter stortingets behandling – inndelingsloven § 25

Etter at Stortinget har behandlet proposisjonen våren 2017 og vedtatt hvilke kommuner som skal slå seg sammen, vil kommunene få utbetalt støtte til dekning av engangskostnader etter den standardiserte modellen for dekning av engangskostnader i kommunereformen.

• Se også: 4.7.5 Reformstøtte

Fylkesmannen eller departementet vil kalle inn til felles kommunestyremøter. Kommunene skal i disse felles kommunestyremøtene drøfte punktene i inndelingsloven §25 a–e, i tillegg til eventuelle andre viktige forhold for kommunene.

I det følgende går vi nærmere inn på disse vedtakene.

3.2.1 Navn på den nye kommunen (a)

Kommuner som har laget intensjonsavtale om sammenslåing, vil som oftest ha blitt enige om hva de ønsker at den nye kommunen skal hete. Andre kommuner vil først bestemme dette etter at Stortinget har fattet vedtak om sammenslåing.

Kommunens nye navn fastsettes i kongelig resolusjon, og det legges stor vekt på kommunenes egne ønsker. Se Kommuneloven § 3.

Departementet legger til grunn at kommunene velger unike navn på sin kommune, det vil si navn som ikke er i bruk av andre kommuner eller fylker, se rundskriv til inndelingsloven H-10/15.

Noen av de gamle kommunenes navn kan være historisk viktige. Kommunenavn går ikke nødvendigvis tapt som stedsnavn, selv om de ikke lever videre som navn på en kommune. Det er godt mulig at navnet, før det ble kommunenavn, var navn på et bygdelag, og at det er i bruk som det i dag også. Dette er noe kommunene kan vurdere ved valg av kommunenavn.

På Kartverkets og Språkrådets nettsider kan en lese mer om bruk og valg av navn. Språkrådet kan også gi råd om navnevalget.

• http://kartverket.no/stedsnavn
• http://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Stedsnavn/nye-kommunenavn/

3.2.2 Antallet medlemmer i det nye kommunestyret (b) og valg

Minste lovlige antall medlemmer i kommunestyret er knyttet til innbyggertallet. I kommuner med under 5000 innbyggere, må det minst være 11 medlemmer i kommunestyret. Det er ingen regler for maksimumsstørrelsen på kommunestyrene. Se Kommuneloven § 7.

Ekstraordinært valg eller indirekte valg for perioden fram til ordinært valg

Det mest praktiske er sammenslåing 1. januar året etter ordinært kommunestyrevalg. Det er imidlertid mulig å gjennomføre en kommunesammenslåing ved alle årsskifter i en valgperiode. Da kan kommunene enten velge å gjennomføres ekstraordinært kommunestyrevalg (forkorting av kommunestyreperiode for alle sittende representanter), eller at det nye kommunestyret velges av og blant de gamle kommunestyrerepresentantene (forkorting av kommunestyreperiode for enkelte representanter). Det er altså det sittende, direktevalgte kommunestyret i de opprinnelige kommunene som velger sine representanter til det nye kommunestyret.

Hvordan kommunen ønsker å gjennomføre valg, må avklares av kommunene før departementet skriver kongelig resolusjon.

En fordel med sammenslåing fra 1.1.2020 er at det nye kommunestyret kan velges ved et ordinært kommunestyrevalg og få sitte i en hel periode. Ved sammenslåing fra 1.1.2019 vil det nye kommunestyret bare få sitte i ett år før det avløses ved ordinært kommunestyrevalg.

Erfaringer fra tidligere sammenslåinger viser at partiene har vært bevisste på å samordne seg tidlig for å forberede og gjennomføre nominasjonsprosessene mot neste valg, slik at uenigheter går langs politiske skillelinjer i stedet for langs kommunegrensene. Partiene har også lagt vekt på å tenke representasjon fra hele kommunen når de har utarbeidet valglister for den nye kommunen.

I veilederen om utvikling av lokaldemokratiet er det noen sentrale spørsmål en kan diskutere for å sikre god representasjon.

3.2.3 Oppretting av fellesnemnd og andre fellesorgan, samt revisjonsordning for fellesnemndas virksomhet (c, d og e)

I felles kommunestyremøte må det også avklares hvem som skal sitte i fellesnemnda og andre fellesorgan. Etter inndelingsloven § 26 opprettes en fellesnemnd som skal samordne og ta seg av forberedelsen av sammenslåingsprosessen. Nemnda skal velges av og blant kommunestyremedlemmene og sammensetningen bør avspeile innbyggertallet i de enkelte kommunene. Det skal likevel være minimum tre medlemmer fra hver av kommunene med i nemnda. Nemnda velger selv leder og nestleder. Fellesnemndas fullmakter bør avklares i felles kommunestyremøte. Sammensetning av fellesnemnda har variert i de siste sammenslåingene. Ved sammenslåing av kommunene Frei og Kristiansund, var begge kommunene representert med 11 medlemmer, selv om det var stor forskjell i innbyggertall i de opprinnelige kommunene.

Til å behandle saker som gjelder forholdet mellom den nye kommunen som arbeidsgiver og de ansatte, kan kommunene opprette et partssammensatt utvalg.

Kommunene kan også opprette et arbeidsutvalg og fellesnemnda kan gi et slikt utvalg myndighet til å gjøre vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikke er av prinsipiell art.

Kommunene må også ta stilling til hvilken revisjonsordning fellesnemndas virksomhet skal ha.

3.2.4 Andre saker som kan diskuteres i felles kommunestyremøte

I tillegg til sakene nevnt i inndelingsloven § 25, bør kommunene også drøfte og bli enige om saker som det er nødvendig å gjøre unntak fra i lovverket for å gjennomføre sammenslåingen. Inndelingsloven gir Kongen fullmakt til å gi unntak fra lover og forskrifter ved kommunesammenslåing, jf. § 17.

Eksempler på dette er harmonisering av regler for eiendomsskatt (Eigedomsskattelova) og kommunal deltakelse i ulike råd og organer. Dette er saker som må inkluderes i kongelig resolusjon, dersom det forutsetter unntak fra lov eller forskrift.

3.2.5 Fastsetting av enighet og oversendelse til fylkesmannen

Etter felles kommunestyremøte avholdes det møter i det enkelte kommunestyre der det fattes vedtak på punktene som ble diskutert i felles kommunestyremøte.

Kommunestyrenes vedtak sendes departementet via fylkesmannen. På grunnlag av disse vedtakene vil departementet lage resolusjoner for hver enkelt sammenslåing.