2 Regjeringens eksportsatsinger i Hele Norge eksporterer

Som en del av Hele Norge eksporterer etablerte regjeringen i 2022 en ny modell for arbeidet med større strategiske eksportfremmesatsinger. Myndighetenes arbeid med å øke eksporten skal bidra til styrket innsats for alle eksportbedrifter, samtidig som det gjennomføres noen strategiske eksportsatsinger på utvalgte brede sektorer i næringslivet slik også andre land har gjort. I tillegg inkluderer den nye modellen partene i arbeidslivet og næringslivet på en ny måte.

Næringslivet har i lengre tid bedt om å bli koblet tettere på det offentlige eksportfremmearbeidet. For å sørge for medvirkning og medfinansiering fra næringslivet er det opprettet et Nasjonalt eksportråd bestående av representanter for næringslivet og partene i arbeidslivet, som både skal gi innspill til større eksportfremmesatsinger og gi regjeringen råd om strategisk innretning på eksportarbeidet.

Nærings- og fiskeridepartementet har besluttet at de fem første eksportsatsingene skal være rettet mot brede sektorer som

1. havvind
2. maritim
3. helse
4. vareproduksjon og design
5. reiseliv

Satsingene er prosjekter med en varighet på tre år. Når beslutning om en eksportfremmesatsing foreligger, gir Nærings- og fiskeridepartementet et særskilt oppdrag til Innovasjon Norge om å gjennomføre den spesifikke satsingen, i tett samarbeid med det øvrige eksportrettede virkemiddelapparatet og næringslivet. Videre opprettes det prosjektstyrer for hver eksportsatsing for å sikre at næringslivet er tett involvert i gjennomføringen av satsingen.

Havvind

Tiltak

• Styrket internasjonal tilstedeværelse i uteapparatet.
• Opprettelse og styrking av «Entry Programme Offshore Wind».
• Merkevarebygging og kommunikasjonsstrategi.
• Analyse av markedsmuligheter for havvind i Nordsjøbassenget.
• Vurdere en ny modell for strategisk myndighetsarbeid overfor prioriterte markeder.
• Styrke koordineringen av det eksportrettede virkemiddelapparatet, blant annet gjennom en egen samarbeidsavtale mellom Innovasjon Norge og Norwegian Energy Partners og økt samhandling gjennom Team Norway.
• Målekort for satsingen.

Eksportsatsingen på havvind ble lansert 1. desember 2022. Satsingen er ambisiøs – innen 2030 skal vi ta 10 prosent av det globale havvindmarkedet, som innebærer en omsetning på om lag 85 milliarder kroner.

De viktigste tiltakene i satsingen er styrking av det eksportrettede virkemiddelapparatet som skal bidra til å fremme norsk havvindsektor i utlandet. Dette legger til rette for økt norsk tilstedeværelse i utlandet, og en økning i antall eksportfremmeaktiviteter i utlandet. Videre skal det utvikles en felles merkevare for havvindnæringen, med særlig fokus på bærekraft og miljø. Det er også etablert et kompetanseprogram, «Entry Programme Offshore Wind», som skal bidra til at norske selskaper er godt posisjonert til å konkurrere om internasjonale havvindkontrakter. Satsingen legger også opp til tettere koordinering av virkemiddelaktørene gjennom Team Norway, og Innovasjon Norge og Norwegian Energy Partners har inngått en samarbeidsavtale som en del av satsingen. Det skal også gjennomføres en analyse av markedsmuligheter for havvind i Nordsjøbassenget.

Det er så langt bevilget 72 mill. kroner til Innovasjon Norge og 20 mill. kroner til Norwegian Energy Partners for å gjennomføre tiltakene i satsingen.

Det er ventet stor vekst i global etterspørsel for havvind de kommende tiårene. Hovedårsaken er behovet for en omlegging av verdens energisystem til å bli fornybart med lave utslipp av klimagasser. Kombinasjonen av elektrifisering og velstandsøkning er også med på å øke etterspørselen for fornybar elektrisitetsproduksjon. I dag er det landene rundt Nordsjøen som er de største markedene, og der norske havvindaktører har størst potensiale. De neste årene vil også Asia-Stillehavsregionen og USA bli viktig. Kina er om kort tid ventet å gå forbi Storbritannia som det største havvindmarkedet i global sammenheng.

Ambisjonene for havvind de kommende årene er skyhøye både nasjonalt og internasjonalt. Norge alene har en ambisjon om å installere 30 GW innen 2040. Til sammenlikning var produksjonskapasitet i hele det norske kraftsystemet i 2022 38,7 GW. Internasjonalt er ambisjonene muligens enda høyere. Innen 2030 er ambisjonen for totalt installert kapasitet i våre nærmeste «farvann» 81 GW (Danmark), 50 GW (Storbritannia) og 30 GW (Tyskland). For Tyskland er ambisjonen 70 GW installert havvind innen 2045. Med andre ord er det store muligheter for norske havvindaktører knyttet til Nordsjøbassenget de kommende årene. I tillegg kommer en kraftig vekst i Asia-Stillehavsregionen som er ventet å bli området med mest installert i kapasitet globalt i løpet av 2030-tallet.

Det er særlig innenfor såkalt EPCI (Engineering, Procurement, Construction and Installation (design, innkjøp, bygging og sammenstilling og installasjon)) at norske aktører er ventet å ha et fortrinn innen havvind, både nasjonalt og internasjonalt. Dette handler om at det er innenfor dette segmentet at dagens offshore leverandørindustri har mest overføringsverdi. I tillegg handler det om at utenlandske aktører allerede har sterke posisjoner innen andre deler av verdikjeden som for eksempel selve turbinen. Samtidig handler det også om infrastruktur og naturgitte fordeler. Etter hvert som konstruksjonene blir større, vindturbinene skal stå på større dyp, og flytende havvind skal utvikles, trengs det store havneområder, gjerne med stort havdyp. Norske verft er i flere tilfeller allerede rigget for dette gjennom infrastrukturen for utbygging av store olje og gass-installasjoner. I tillegg vil nærheten til dype fjorder kommet godt med når man skal konstruere bunnfaste vindturbiner for store dyp, og understell og forankring til flytende vindturbiner.

Tradisjonelt har bedrifter først utviklet en sterk posisjon og merkevare på hjemmemarkedet før de har tatt steget ut i utenlandske markeder. Kombinasjonen av høye ambisjoner både hjemme og ute gjør at norske aktører må klare å utvikle havvind for norsk sokkel, især flytende havvind, samtidig som de kjemper om kontrakter og markedsandeler i utlandet. Å bygge samarbeidsformer som konsortier, allianser og joint ventures med utenlandske selskaper vil i mange sammenhenger være nødvendig for å lykkes med dette. Havvind er også en del av regjeringens Grønt industriløft.

Maritim industri

Tiltak

• Etablere eksportnettverk og kartlegging av konkrete markedsmuligheter.
• Opprette program for merkevarebygging, posisjonering og eksporttrening.
• Utvikle spisset områdesatsing for Singapore og Sørøst-Asia.
• Etablere tematisk satsing på fartøy til havvind og offshore i Nord-Europa.
• Etablere tematisk satsing på cruiseskipmarkedet i USA og Europa.
• Opprette program for grønt maritimt skifte i tilknytning til EU Fit for 55.
• Styrke «Team Norway» gjennom strategisk internasjonalt myndighetsarbeid.
• Bidra med eget tilskudd til leverandørutvikling for innovative maritime løsninger.
• Benytte det EØS-rettslige handlingsrommet ved offentlige anskaffelser av fartøy.
• Styrke finansieringsløsninger for norsk skipsbygging.

Eksportsatsingen «Mer og grønnere maritim eksport» ble lansert 2. mai 2023, og er den andre satsingen Nasjonalt eksportråd foreslo for regjeringen. Målene for satsingen er ambisiøse og kommer fra næringslivet: Innen 2030 skal eksportinntektene øke med 51 pst. fra 85 mrd. i 2021 til 128 mrd.

Satsingen består av ti tiltak som skal bidra til å øke eksporten fra maritim sektor. De viktigste tiltakene i satsingen er å styrke det eksportrettede virkemiddelapparatets innsats mot utpekte geografiske markeder og tematiske segmenter. Dette skal bidra til å fremme og posisjonere norsk maritim sektor i utlandet. Satsingen legger også opp til tettere koordinering av virkemiddelaktørene gjennom Team Norway. Det skal utvikles en felles merkevare og strategisk posisjon for norsk maritim sektor, hvor bærekraft og miljø vektlegges. FNs sjøfartsorganisasjon vedtok i 2023 en ambisjon om nullutslipp fra internasjonal skipsfart i 2050 og store utslippsreduksjoner innen 2030 og 2040. Ambisiøse globale klimamål kan bidra til å øke etterspørselen etter grønne løsninger. Det skal også bygges opp kompetanse hos norske bedrifter slik at disse er godt posisjonert til å konkurrere om internasjonale maritime kontrakter. Maritim industri er også ett av ni innsatsområder i Grønt industriløft.

Ifølge nasjonalregnskapet hadde maritim næring en verdiskaping på om lag 54,2 mrd. kroner i 2021 og sysselsatte om lag 60 400 personer. Maritim næring eksporterte varer og tjenester for om lag 149 mrd. kroner. Samlet økte verdiskapingen med 12,9 prosent. Tallene er basert på satellittregnskap for hav som SSB utarbeidet i 2022. Foreløpige tall for 2022 anslår en ytterligere økning i verdiskapingen lik 48 pst. Økningen begrunnes i hovedsak med økte fraktrater internasjonalt. Ordreinngangen for norske skipsverft har vært positiv i 2023, og flere verft har økt ordreinngang lange ventelister.

De viktigste eksportmarkedene for norske maritime selskaper er Storbritannia, EU, USA, Brasil, Kina, Japan, Sør-Korea og Singapore. I 2024 er det planlagt en rekke internasjonale initiativer for næringsfremme i rettet mot viktige markeder for norsk maritim næring.

Det er så langt bevilget 40 mill. kroner til Innovasjon Norge for å gjennomføre tiltakene i satsingen.

Helsenæringen

Tiltak

• Felles eksportfremstøt til viktige markeder i Europa, Nord-Amerika og Asia.
• Mobilisere Team Norway for å bidra til økt helseeksport.
• Bunting av digitale produkter.
• Egen markedsføringsstrategi for helsenæringen.
• Felles profilering og merkevarebygging for helsenæringen.
• Styrking av Invest in Norway for å få flere helseinvesteringer til Norge.
• Ta initiativ til å få helsenæringen inn i det nordiske industripartnerskapet.
• Videreutvikle helseteknologiordningen for å akselerere innføringen av nye løsninger.
• Videreutvikle NorTrials – et partnerskap mellom helseforetakene og næringslivet.
• Etablere veiledningstjeneste for kommuner og leverandører.
• Tydelige føringer om samarbeid mellom helseforetak og næringsliv.
• Harmonisering av standarder, blant annet med EU.
• Følge opp Veikart for helsenæringen og ha nær interaksjon med næringen.
• Satsingen ledes av et prosjektstyre bestående av representanter for helsenæringen.
• Måling av helsenæringens eksportutvikling og effekt av satsingen.

Eksportsatsingen for helsenæringen ble lansert 9. februar 2024. Satsingen består av 15 tiltak som skal bidra til å øke eksporten fra helsenæringen. Det skal gjennomføres felles eksportfremstøt mot viktige markeder i Europa, Nord-Amerika og Asia, herunder eksportfremstøt med bunting av digitale produkter. Team Norway skal mobiliseres for å bidra til økt helseeksport, og det skal utarbeides en markedsføringsstrategi for helsenæringen. Det skal også utvikles felles profilerings- og merkevareverktøy. Invest in Norway skal styrkes for å tiltrekke utenlandske investeringer til Norge i helsenæringen. Det skal også tas initiativ til å innlemme helsenæringen i det nordiske industripartnerskapet. Helseteknologiordningen skal videreutvikles for å akselerere innføringen av nye løsninger. Nortrials, som er et partnerskap mellom helseforetakene og næringslivet, skal videreutvikles. Det skal etableres en veiledningstjeneste for kommuner og leverandører, og det er gitt tydelige føringer om samarbeid mellom helseforetak og næringslivet. Det skal arbeides med harmonisering av standarder, bl.a. med EU. Videre vil veikartet for helsenæringen følges opp, og det skal gjennomføres måling av helsenæringens eksportutvikling og effekt av satsingen.

Helsenæringen er en kunnskapsintensiv næring i vekst, og med høy produktivitet. Målet for satsingen kommer fra næringslivet selv, og ambisjonen er å øke eksportinntektene fra 22 milliarder kroner i 2021, til 50 milliarder kroner i 2030.

Det er så langt bevilget 20 mill. kroner til Innovasjon Norge for å gjennomføre tiltakene i satsingen. Satsingen sees også i sammenheng med regjeringens veikart for helsenæringen som ble lagt frem 23. august 2023.

Vareproduksjon og design

Tiltak

• Styrket internasjonal tilstedeværelse.
• Eksportfremstøt i relevante markeder.
• Etablere eksportprogram for bedrifter innen vareproduksjon og design.
• Etablere utviklingsprogram i strategisk posisjonering og merkevarearbeid.
• Benytte Team Norway og relevante utenriksstasjoner til å fremme norsk vareproduksjon og design.
• Etablere et prosjektstyre for satsingen bestående av representanter fra næringslivet.
• Måle næringens verdiskaping, eksport og effekt av satsingen.

Eksportsatsingen for vareproduksjon og design ble lansert 21. februar 2024. Satsingen består av syv tiltak som skal bidra til å øke eksporten fra bedrifter innen vareproduksjon (manufacturing) og design. De viktigste tiltakene er styrking av det eksportrettede virkemiddelapparatet gjennom økt internasjonal tilstedeværelse og gjennomføring av eksportfremstøt til relevante markeder, i tett samarbeid med næringslivet. Det skal videre etableres eksportprogram for bedrifter innen vareproduksjon og design, og utviklingsprogram for strategisk posisjonering og merkevarebygging. Videre skal Team Norway mobiliseres for å fremme bedrifter innen vareproduksjon og design i utlandet, og det skal gjennomføres måling av næringens eksport og effekt av satsingen.

Det er så langt bevilget 20 mill. kroner til Innovasjon Norge for å gjennomføre tiltakene i satsingen.

Fra Nordkapp til Lindesnes har Norge en rekke små, mellomstore og store bedrifter som produserer alt fra vinglass, peiser, tekstiler, møbler og fritids- og sportsutstyr for konsumenter, til maskiner, 3D-printere, bilstøtfangere, komposittprodukter og deler til forsvarsindustri, maritime og marine næringer og fornybar kraftproduksjon. I tillegg kommer avanserte komponenter og høyteknologiske løsninger som inngår i andre industriprodukter.

Denne «klubben» av bedrifter er svært mangfoldig og mangefasettert. Felles for disse bedriftene, er at de hevder seg internasjonalt gjennom verdensledende teknologi og kompetanse innen høyteknologisk industriproduksjon, og en sterk merkevare med stolte tradisjoner innen norsk design. For disse bedriftene er det ikke primært naturgitte fortrinn som for eksempel vannkraft, som er grunnlaget for konkurranseevnen internasjonalt.

Derimot klarer disse bedriftene å konkurrere på det internasjonale markedet ved å gjøre design en del av prosessen fra start til slutt, bygge en sterk merkevare og alltid jage effektivisering og forbedring i produksjonen. Sist, men ikke minst, er bærekraftige varer av høy kvalitet et viktig kjennetegn internasjonalt.

Gjennom samarbeid kan bedriftene i disse bransjene ta markedsandeler internasjonalt innenfor avanserte systemleveranser. Tenk bare på bilbransjen. Helt siden samlebåndet til Henry Ford har riktig design vært avgjørende for effektiv montering av mange ulike deler til en bil. Samtidig er og forblir det estetiske utseende til en bil viktig for både salgsverdi og merkevare. Design for reparasjon, reproduksjon og gjenbruk blir også viktigere i en sirkulær økonomi.

Med en voksende global middelklasse og økende bevissthet rundt bærekraft er det ventet en betydelig økning i etterspørselen etter produkter fra norsk vareproduksjon og design. I tillegg er kompetansen som blir utviklet i disse næringene innen automatisering, design, materialbehandling og merkevarebygging noe hele norsk økonomi kan nyte godt av de kommende årene.

I følge Menon Economics eksporterer bedrifter innen vareproduksjon og design for 77 milliarder. Det jobber over 60 000 mennesker i næringen fordelt på mange tusen bedrifter over hele landet.

Forstørr bilde

Figur 2.1 Eksport av varer og tjenester utenom olje og gass for 2023, fordelt på fylker

Figuren viser at det er store regionale forskjeller, men både næringsstruktur og folketall spiller inn.

Kilde: Menon Economics – «Eksportmeldingen 2024». Menon-publikasjon nr. 32/2024

Reiseliv

Basert på innspill fra Nasjonalt eksportråd er det besluttet at reiseliv blir den femte eksportsatsingen i Hele Norge eksporterer. Reiselivsnæringen omsatte for totalt 206 milliarder kroner før 2019, hvorav eksportbidraget var på hele 38 milliarder kroner. Dette gjør reiseliv til Norges femte største eksportnæring etter olje og gass, maritim, sjømat og prosessindustri. Nasjonalt eksportråd har anbefalt at den foreslåtte eksportsatsingen bør ta for seg «high-end»-segmentet (kjøpesterke turister) og sesongutjevning av tilbud/arbeidsplasser, og de arbeider nå med å ferdigstille et forslag til innhold. Det er etablert en større prosess hvor alle aktører i reiselivsnæringen samarbeider om å foreslå tiltak som kan inngå i forslaget som oversendes Nærings- og fiskeridepartementet. Nasjonalt eksportråd har varslet at forslaget vil ferdigstilles i løpet av våren 2024, og vi tar sikte på at eksportsatsingen kan lanseres i løpet av sommeren 2024. Satsingen sees i sammenheng med regjeringens veikart for reiselivsnæringen som ble lagt fram 6. februar 2024.