Høring - Endring av forskrift om produksjonstilskudd til dagsaviser, dispensasjon fra utbytteforbudet

Høringsinstanser

Høring - Endring av forskrift om produksjonstilskudd til dagsaviser, dispensasjon fra utbytteforbudet

Kultur- og kirkedepartementet sender med dette på høring et notat om endringer i forskrift om endringer i forskrift av 7. november 1996 nr. 1015 om produksjonstilskudd til dagsaviser.

Høringsuttalelser sendes innen 1. mars 2004 til Kultur- og kirkedepartementet, Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo. Vi ber om at skriftlige merknader også sendes elektronisk til postmottak@kkd.dep.no

Adressatene oppfordres til å forelegge høringsnotatene for relevante instanser som ikke står på adressatlisten.

Høringsnotatet er også tilgjengelig på Internett i departementets elektroniske informasjonstjeneste ODIN, på http://www.dep.no/kkd/norsk/aktuelt/hoeringssaker/index-b-n-a.html.

Høringsnotatet er et ledd i oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld. nr. 57 (2000-2001). Departementet foreslår en dispensasjonsbestemmelse basert på aksjelovens regler om forsvarlig kapitalsituasjon, jf aksjeloven § 3-5.

Med hilsen

Vedlegg

1. Innledning

Kultur- og kirkedepartementet foreslår med dette å endre § 4 i forskrift om produksjonstilskudd til dagsaviser i tråd med vedlagte utkast. Endringen innebærer at det gis adgang til å søke om dispensasjon fra bestemmelsen i forskriftens § 4, femte ledd som forbyr aviser som mottar tilskudd å betale utbytte til selskapets aksjonærer.

2. Bakgrunn

Aviser som mottar produksjonstilskudd har ikke anledning til å betale utbytte til avisens eiere. Forskrift om produksjonstilskudd til dagsaviser § 4 femte ledd lyder:

"Avisen må ikke ha betalt utbytte til aksjonærene i tilskuddsåret. For aviser som inngår i konserndannelser, skal konsernbidrag regnes som utbytte. Aviser i konsernforhold kan betale sin del av morselskapets driftskostnader, begrenset oppad til 1 prosent av avisens driftsinntekter eksklusiv pressestøtte. Statens medieforvaltning har anledning til å be om nærmere dokumentasjon av hvordan administrasjonsavgiften er framkommet."

Dagspresseutvalget foreslo i NOU 2000:15 å oppheve både utbytteforbudet og overskuddsgrensen i forskriften om produksjonstilskudd til dagsaviser. Utvalget la til grunn at dette ville stimulere til private investeringer i pressen. Utvalget foreslo i stedet at forskriftene for tilskuddsordningen bør åpne for at "Statens medieforvaltning kan stanse tilskudd, etter å ha innhentet en vurdering fra Støtteutvalget, dersom den mener at en avis på varig basis har oppnådd et driftsresultat som tilsier at den ikke lenger er avhengig av støtte."

I St. meld nr. 57 (2000-2001) foreslo departementet å åpne for at aviser som har behov for tilførsel av kapital for å overleve, kan søke Statens medieforvaltning om dispensasjon fra utbytteforbudet for en lengre eller kortere periode. Forslaget ble begrunnet med at bestemmelsen om utbytteforbud kan virke som et uheldig hinder for tilgangen til risikokapital for aviser med økonomiske problemer:

"Når det gjelder utbytteforbudet viser departementet til at aviser som mottar pressestøtte generelt sett er lite attraktive som investeringsobjekter. For de fleste vil en opphevelse av utbytteforbudet derfor trolig få liten betydning for tilgangen på risikokapital. Ved å begrense interessen for oppkjøp, kan bestemmelsen dessuten bidra til å opprettholde et mangfoldig eierskap i pressen. For de mindre lokalavisene fungerer utbytteforbudet i dag som en garanti for at pengene forblir i bedriften. En sannsynlig konsekvens av å oppheve forbudet er økt press om avkastning fra lokale aviseiere.

Departementet ser likevel at bestemmelsen i enkelte tilfelle kan virke som et uheldig hinder for tilgangen til risikokapital for aviser med økonomiske problemer. Departementet mener derfor at det bør innføres en adgang til å søke Statens medieforvaltning om dispensasjon fra utbytteforbudet for lengre eller kortere tidsrom for enkeltaviser som trenger tilførsel av ny kapital for å overleve."

I Innst. S. nr. 142 (2001-2002) konstaterte komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet "at forbudet mot utbytte og grense for overskudd for aviser som mottar produksjonstilskudd kan virke begrensende på disse avisenes tilgang til risikokapital. Disse medlemmer mener likevel det vil virke mot ordningens formål om produksjonstilskuddet skal gå til aviser med store overskudd og utbytteutbetalinger. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om at man innfører en adgang til å søke Statens medieforvaltning om dispensasjon fra utbytteforbudet for lengre eller kortere tidsrom for enkeltaviser som trenger tilførsel av ny kapital for å overleve. " De øvrige partiene kommenterte ikke forslaget.

3. Nærmere om forslaget

3.1 Generelt

Departementet mener at behandlingen av søknader om dispensasjon fra utbytteforbudet bør skje etter mest mulige klare og objektive kriterier. Skjønnsbaserte og vilkårlige vurderinger vil kunne skade legitimiteten til ordningen med produksjonstilskudd. Etter departementets vurdering vil legitimiteten og formålet med tilskuddsordningen også kunne undergraves dersom det i stort omfang gis mulighet for aviser til å utbetale utbytte til sine eiere samtidig med at avisene mottar statlig tilskudd. Vi viser til at formålet med tilskuddsordningen er å "tilgodese økonomisk vanskeligstilte aviser og aviser med små opplag", jf forskriftens § 1. Forslaget til dispensasjonsbestemmelse søker å ivareta disse hensynene, uten at dette går ut over intensjonen om å gi avisene en reell mulighet til å skaffe seg risikovillig kapital.

Aviser som mottar produksjonstilskudd må være organisert som aksjeselskap, jf. forskriftens § 4, første ledd. Støtteberettigede aviser er dermed underlagt aksjelovens bestemmelser om forretningsdrift. Ett av aksjelovens krav er at selskapet til enhver tid skal ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, jf. aksjelovens § 3-4. Dersom det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig, plikter selskapets styre straks å behandle saken og foreslå tiltak som vil gi selskapet et forsvarlig kapitalgrunnlag, jf. aksjelovens § 3-5:

" § 3-5.Handleplikt ved tap av egenkapital

(1) Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen, gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital. Det samme gjelder hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen.

(2) Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt i første ledd, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst."

Kravet til forsvarlig kapitalgrunnlag innebærer at styret må foreta en helhetsvurdering av forholdene i det enkelte selskap.

Forslaget til dispensasjonsbestemmelse fra utbytteforbudet er forankret i aksjelovens bestemmelser om forsvarlig kapitalsituasjon. Betingelsen for å kunne gi dispensasjon fra utbytteforbudet vil dermed være at styret vurderer den økonomiske situasjonen i den støtteberettigede avisen som beskrevet i aksjelovens § 3-5.

3.2 Krav til utbytteutdeling

Dersom en støtteberettiget avis gis dispensasjon fra utbytteforbudet, vil avisen måtte følge aksjelovens regler og vilkår for utdeling av et eventuelt utbytte, jf aksjeloven kap. 3, III og kap. 8, I.

Et spørsmål er om dispensasjonen til å utbetale utbytte bare skal gjelde for den nye kapitalen som skytes inn i selskapet og ikke den eksisterende aksjekapitalen. Departementet peker på at det er den nye risikovillige kapitalen som skal bidra til at den støtteberettigede avisen overlever i en vanskelig økonomisk situasjon. Etter departementets syn tilsier formålet med dispensasjonsadgangen derfor at adgangen til å utbetale utbytte bør avgrenses til det nye risikovillige kapitalinnskuddet i avisen.

Departementet legger til grunn at aksjelovens og regnskapslovens regler om utbytteutdeling ikke er til hinder for en slik ordning. I utgangspunktet vil særrettigheter til utbytte være i strid med den såkalte likhetsgrunnsetningen i aksjeloven § 4-1. 1§ 4-1: 'Alle aksjer gir lik rett i selskapet. I vedtektene kan det likevel bestemmes at det skal være aksjer av ulike slag (flere aksjeklasser). Vedtektene skal i så fall angi hva som skiller aksjeklassene, og aksjenes samlede pålydende innen hver klasse.' Det kan imidlertid gjøres unntak fra dette prinsippet i selskapets vedtekter. I praksis må vedtektene etablere to aksjeklasser, der bare aksjer i den ene skatteklassen (den nye innskutte kapitalen) gir rett til utbytte.

3.3 Beløpsgrense

Departementet har vurdert behovet for å fastsette en beløpsgrense for utbetaling av utbytte, eksempelvis i form av en prosentvis andel av innskutt kapital for å hindre at avisen plutselig tappes for betydelige midler. Vi kan ikke se at det er et behov for en særskilt bestemmelse om beløpsgrense for utbyttet. Grunnen til dette er at aksjeloven stiller krav om at det ikke kan utdeles mer i utbytte enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningskikk, jf. aksjelovens § 8-1, punkt 4. Aksjelovens bestemmelse om utbytteutdeling bør derfor gi tilstrekkelig garanti for at avisen ikke utsettes for betydelig tapping av midler. Et på forhånd fastsatt tak for utbetaling av utbytte kan også gjøre at aktuelle investorer vegrer seg for å gå inn med midler i avisen.

3.4 Tidsgrense for dispensasjon

Vurderingen av varigheten av dispensasjonen fra utbytteforbudet vil være avhengig av flere ulike forhold, bl.a. avisens størrelse og økonomiske situasjon. Det vil etter departementets syn ikke være hensiktsmessig å fastsette en bestemmelse som eksakt regulerer varigheten av dispensasjonen fra utbytteforbudet. Departementet legger til grunn at varigheten av dispensasjonen må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, men mener samtidig at Statens medieforvaltning bl.a. av hensyn til tilskuddsordningens legitimitet må være varsom med å innvilge dispensasjon fra utbytteforbudet for en uforholdsmessig lang tidsperiode.

3.5 Søknadsbehandling mv.

Det foreslås at søknader om dispensasjon fra utbytteforbudet skal fremmes og bekreftes av avisens daglige leder, styreleder og eksterne revisor, som en sikkerhet for riktigheten av søknadens innhold og avisens økonomiske situasjon.

Støtteutvalget for dagsavisene gir Statens medieforvaltning råd i behandling av søknader om produksjonstilskudd. Departementet foreslår at søknader om å dispensere fra utbytteforbudet skal forelegges støtteutvalget til uttalelse, jf. § 11 i forskrift om produksjonstilskudd til dagsaviser.

4. Økonomiske og administrative konsekvenser

Behandling av søknader om dispensasjon fra "utbytteforbudet" kan medføre noe merarbeid i Statens medieforvaltning. Departementet antar imidlertid at det ikke vil være tale om noen stor mengde med søknader. For øvrig bør forslaget ikke innebære nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for Statens medieforvaltning.

Innføringen av en dispensasjonsadgang har til hensikt å åpne for innskudd av risikokapital i utsatte avisbedrifter og kan derfor bedre økonomien i slike virksomheter. I særlige tilfelle kan dette føre til å opprettholde aviser som ellers ikke hadde hatt økonomisk grunnlag for videre drift.

Utkast til forskrift om endring i forskrift 7. november 1996 nr. 1015 om produksjonstilskudd til dagsaviser

Fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak.

I

I forskrift 7. november 1996 nr. 1015 om produksjonstilskudd til dagsaviser gjøres følgende endringer:

§ 4 nytt sjette ledd skal lyde:

"Aviser som etter aksjelovens krav til forsvarlig kapitalgrunnlag har behov for tilførsel av ny kapital, kan søke om dispensasjon fra forbudet mot å betale utbytte. Fritak fra forbudet mot å betale utbytte gis for en tidsbegrenset periode. Utbytte kan bare gis for aksjer som tegnes for den nye kapitalen i avisen. Avisselskapets daglige leder, styreleder og eksterne revisor må i søknaden dokumentere avisens behov for tilførsel av ny kapital."

Nåværende sjette og sjuende ledd blir sjuende og åttende ledd.

II

Forskriften trer i kraft ... og gjelder fra og med tilskuddsåret 2004.

A-pressen ASA

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Barne- og familiedepartementet

Eierskapstilsynet

Finansdepartementet

Institutt for Journalistikk

Institutt for medier og kommunikasjon

Institutt for rettsinformatikk

Justisdepartementet

Konkurransetilsynet

Landslaget for lokalaviser

Mediebedriftenes landsforening

Norsk journalistlag

Norsk presseforbund

Norsk redaktørforening

Nærings- og handelsdepartementet

Orkla ASA

Schibsted ASA