Høring — endring i barnevernloven — forslag om at foreldrestøttende tiltak som har som formål å redusere alvorlige atferdsvansker hos ungdom skal kunne gjennomføres uten barnets samtykke, jf. barnevernloven § 4-4 fjerde ledd

Høringsinstanser

Høring – endring i barnevernloven – forslag om at foreldrestøttende tiltak som har som formål å redusere alvorlige atferdsvansker hos ungdom skal kunne gjennomføres uten barnets samtykke, jf. barnevernloven § 4-4 fjerde ledd

Vedlagt følger høringsnotat der det foreslås at foreldrestøttende tiltak som har som formål å redusere alvorlige atferdsvansker hos ungdom skal kunne gjennomføres uten samtykke fra barnet selv. Et særlig aktuelt eksempel på et slikt tiltak er behandlingsmetoden MST som er et hjemme- og familiebasert behandlingstilbud til ungdom med ulike typer atferdsvansker. Etter gjeldende rett kan dette behandlingstilbudet bare iverksettes dersom ungdommen selv samtykker. Barne- og familiedepartementet mener at det i noen tilfeller kan være riktig og nødvendig å gjennomføre denne type tiltak selv om barnet motsetter seg tiltaket.

Vi ber om eventuelle høringsuttalelser til forslaget innen fredag 13. januar. Av hensyn til sakens videre fremdrift kan utsatt høringsfrist ikke påregnes.

Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Vi ber om at høringsinstansene vurderer om eventuelle underliggende etater bør forelegges høringsnotatet.

Med hilsen

1. Gjeldende rett

Etter gjeldende rett er hovedregelen at hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4 bare kan gjennomføres med samtykke fra de private parter. Barn over 15 år er i henhold til § 6-3 annet ledd å anse som parter i saker etter barnevernloven. Det er derfor lagt til grunn at hjelpetiltak som helt eller delvis retter seg mot barn over 15 år er avhengig av samtykke fra både foreldrene og barnet.

§ 4-4 annet ledd gir eksempler på noen av de hjelpetiltak som kan benyttes. Oppregningen er ikke uttømmende. Ved endringslov 17. juni 2005 nr. 65 (i kraft 1. januar 2006) ble eksemplifiseringen i § 4-4 utvidet. Ett av de eksemplene som ble tatt inn i lovteksten er ”foreldrestøttende tiltak”. I forarbeidene til bestemmelsen, jf. Ot.prp. nr. 64 (2004-2005), uttales det at foreldrestøttende tiltak er tiltak som har som formål å styrke foreldrenes omsorgsevne. Som konkrete eksempler på aktuelle foreldrestøttende hjelpetiltak er det vist til behandlingsmetodene Multisystemisk Terapi (MST) og Parent Management Training (PMT).

Etter § 4-4 fjerde ledd kan enkelte hjelpetiltak gjennomføres ved pålegg til foreldrene, dvs uten deres samtykke. Dette gjelder opphold i barnehage og lignende, samt tilsyn i hjemmet. Det er fylkesnemnda som treffer vedtak om pålegg om hjelpetiltak. Etter § 4-4 fjerde ledd kan det ikke gis pålegg om gjennomføring av andre typer hjelpetiltak, heller ikke foreldrestøttende tiltak.

2. Bakgrunnen for forslaget

De siste årene har Barne- og familiedepartementet særlig satt fokus på å utvikle gode tiltak for barn og unge med alvorlige atferdsvansker. Ett av disse tiltakene er den hjemmebaserte behandlingsmetoden ”Multisystemic Therapy” (heretter omtalt som MST). MST kan vise til gode resultater både i USA og Norge. MST består av et intensivt, tidsavgrenset (3-5 måneder) og familiebasert tilbud til ungdom med ulike typer atferdsvansker.

Hjelpetiltak som gjennomføres uten at barnet plasseres i institusjon eller fosterhjem er et kommunalt ansvar mens tiltak utenfor hjemmet er statens ansvar. For å sikre bredde og kvalitet i arbeidet med barn og ungdom med alvorlige atferdsvansker har staten utviklet og implementert behandlingsmetoden MST som et alternativ til institusjonsplassering for denne gruppen. I dag er det etablert statlige regionale MST-team i hele landet.

MST-behandling foregår direkte i ungdommens familie og nærmiljø. Alle aktuelle instanser; herunder skole, arbeidsgiver, politi, andre hjelpetjenester og familie, blir trukket med i arbeidet.

Det er først og fremst foreldrene som står i fokus ved MST-behandling. For å redusere atferdsproblemene må bl.a. foreldrenes oppdragerpraksis endres, ungdommens skoleprestasjoner videreutvikles, kontakten med avvikende ungdomsmiljøer reduseres og kontakt med ikke-kriminelle jevnaldrende gjenopprettes.

Selv om MST først og fremst retter seg mot foreldrene, forutsetter behandlingen at alle de involverte parter, herunder barnet selv, samarbeider og har en felles forståelse av hvilke endringer og tiltak som er nødvendige. Da metoden ble introdusert og iverksatt i 1999, ble behandlingen derfor ansett som et frivillig hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4 annet ledd som forutsetter samtykke både fra foreldrene og barnet selv når barnet er over 15 år.

I den senere tid har det fra faglig hold vært reist spørsmål ved om det bør innføres en hjemmel i loven til å gjennomføre MST uten samtykke fra barnet selv. Bakgrunnen for at dette spørsmålet har vært reist er at enkelte MST-team har opplevd at ungdom som vurderes å kunne dra stor nytte av et slikt behandlingsopplegg kan være ambivalente til behandlingen og derfor ikke vil gi sitt samtykke eller trekker samtykket tilbake i løpet av behandlingsperioden. Det er ikke uvanlig at barn og unges holdninger og motivasjon til å gjennomføre et behandlingsopplegg kan endre seg i løpet av den tiden behandlingen pågår. Departementet mener på denne bakgrunn at det bør innføres en hjemmel som gir adgang til å gjennomføre slik behandling uavhengig av barnets eget samtykke.

3. Nærmere om forslaget

Hjelpetiltak som etableres i barnets hjem forutsetter et utstrakt samarbeid mellom hjelpeapparatet og de private parter. Tiltak i hjemmet mot partenes vilje vil ofte være vanskelig å gjennomføre. Hovedregelen etter gjeldende rett er derfor at slike tiltak bare kan iverksettes på grunnlag av samtykke fra sakens parter, det vil si foreldre og barn over 15 år.

Hjelpetiltak som har som formål å styrke foreldrenes omsorgsevne innebærer ikke nødvendigvis involvering av barnet selv og forutsetter derfor heller ikke alltid samarbeid eller samtykke fra barnets side selv om barnet er over 15 år og har selvstendige partsrettigheter.

Også MST-behandling dreier seg i første rekke om styrking av foreldrefunksjonene og er først og fremst rettet mot foreldrene. Gjennom foreldrestøtte og aktiv tilstedeværelse i familien, søker behandlerne å sette familien i stand til å løse sine egne problemer. Hovedvekten av tiltaket vil derfor dreie seg om samarbeid mellom MST-teamet og foreldrene, og behandlerne vil bare i mindre grad ha direkte kontakt med barnet.

Når det gjelder MST-behandling er det imidlertid barnets atferdsproblemer som er den direkte årsaken til at tiltaket iverksettes, og formålet med tiltaket er å redusere disse atferdsproblemene. MST-behandling forutsetter også at barnets nettverk, som for eksempel skole og arbeidssted, trekkes inn i samarbeidet med hjelpeapparatet. Det er derfor ingen tvil om at denne type hjelpetiltak griper inn på livsområder der barn og ungdom i økende grad har med- eller selvbestemmelsesrett, og at tiltaket derfor enten krever uttrykkelig samtykke eller klar lovhjemmel.

Hjelpetiltak som gjennomføres på grunnlag av felles forståelse og gjensidig samarbeid mellom partene og hjelpeapparatet vil som hovedregel gi et bedre resultat enn tiltak som gjennomføres mot partenes vilje. Departementet mener derfor at også MST og andre foreldrestøttende tiltak som har som formål å redusere barnets atferdsproblemer også i fremtiden først og fremst bør baseres på samtykke fra både foreldrene og barnet selv. Departementet ser imidlertid at det i noen tilfeller kan være riktig og nødvendig å gjennomføre denne type tiltak selv om barnet selv motsetter seg tiltaket. Barn med alvorlige atferdsvansker har ikke alltid fullt ut evne til å overskue konsekvensene av sine handlinger eller til å innse hvilken risiko de utsetter seg for og kan derfor mangle motivasjon til å motta nødvendig behandling.

Loven inneholder av denne grunn bestemmelser som innebærer at barn med alvorlige atferdsvansker kan plasseres og tilbakeholdes i institusjon uten eget samtykke, jf. § 4-24. Et foreldrestøttende tiltak som MST er et alternativ til slik institusjonsbehandling og må anses å være av langt mindre inngripende karakter. Når loven hjemler adgang til å gjennomføre institusjonsbehandling for barn med alvorlige atferdsvansker uten barnets samtykke, mener departementet at loven også bør åpne for hjemmebasert behandling uten barnets samtykke.

Fordelen med hjemmebaserte tiltak fremfor institusjonsplassering for denne målgruppen er at behandlingsarbeidet i større grad kan rettes mot forandring av risikofaktorer på alle arenaer i barnets nærmiljø samtidig som foreldrenes omsorgsevne styrkes. Departementet vil for ordens skyld presisere at fysisk makt ikke vil kunne anvendes for å gjennomføre tiltaket.

Når det gjelder vilkårene for å kunne gjennomføre foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke, mener departementet at disse i utgangspunktet må knyttes opp mot vilkårene i § 4-24 om plassering og tilbakehold i institusjon for barn og unge med alvorlige atferdsvansker. Departementet mener imidlertid at hjemmebaserte foreldrestøttende tiltak må kunne iverksettes også i de tilfellene barnet ikke fullt ut har utviklet atferdsvansker av så alvorlig karakter som kreves i § 4-24. Etter departementets oppfatning vil det være viktig at barnet og familien får nødvendig hjelp også der barnet er i ferd med å utvikle slike atferdsvansker slik at mer omfattende atferdsvansker kan forebygges. Departementet mener videre at foreldrestøttende tiltak kan være viktig som del av et helhetlig behandlingstilbud i institusjon og vil derfor foreslå at foreldrestøttende tiltak også skal kunne gjennomføres som ledd i avslutningen av et institusjonsopphold.

Vedtak om iverksetting av foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke bør av rettssikkerhetsmessige hensyn undergis betryggende saksbehandling, og departementet foreslår derfor at slikt vedtak skal fattes av fylkesnemnda for sosiale saker. Det vises i denne forbindelse til NOU 2005:9 Ressursbruk og rettssikkerhet i fylkesnemndene for sosiale saker, der Fylkesnemndsutvalget foreslår en mer sakstilpasset og fleksibel saksbehandling i nemnda som bl.a. innebærer at fylkesnemndsleder i en del tilfeller skal kunne avgjøre en sak alene uten sakkyndige eller alminnelige medlemmer. Departementet vil i forbindelse med oppfølgingen av fylkesnemndsutvalgets innstilling vurdere hvorvidt vedtak om foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke skal undergis slik forenklet behandling.

Av rettssikkerhetshensyn bør det settes en tidsramme for varigheten av tiltak som kan gjennomføres uten samtykke. Departementet foreslår at foreldrestøttende tiltak som her omhandlet ikke skal kunne opprettholdes uten barnets samtykke utover seks måneder.

Departementet har vurdert forslaget i forhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8 som skal beskytte enkeltindividet mot inngrep i sitt privatliv/familieliv. Etter artikkelens unntaksbestemmelse er inngrep i privat- og familieliv ikke i strid med konvensjonen dersom inngrepet skjer i samsvar med lov og er nødvendig i et demokratisk samfunn for å tjene visse offentlige interesser. Departementet legger til grunn at foreldrestøttende tiltak som her foreslått er å anse som et inngrep i barnets privatliv i henhold til artikkel 8. Tiltaket vil imidlertid gjennomføres med hjemmel i lov, og formålet vil være å beskytte barnet mot videreutvikling av alvorlige atferdsvansker med de negative følger dette kan få for barnet. I vurderingen av om konvensjonsforpliktelsene etter artikkel 8 er overholdt, er et viktig poeng at det foreslåtte tiltaket skal være et alternativ til institusjonsplassering, og at det må sies å være av langt mindre inngripende karakter enn institusjonsplassering. Det er også et viktig poeng at barnet skal kunne integreres i sitt hjemmemiljø og dermed sikres mest mulig privat- og familieliv totalt sett. Etter forslaget skal tiltaket heller ikke kunne gjennomføres med bruk av fysisk makt. På denne bakgrunn er departementet av den oppfatning at forslaget er i overensstemmelse med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

MST vil først og fremst være aktuelt for barn i aldersgruppen 13 til 18 år. Etter § 6-3 skal barn regnes som part uavhengig av alder i ”sak som gjelder tiltak for barn med atferdsvansker”. Departementet legger derfor til grunn at dersom barnet ikke gir sitt samtykke, vil fylkesnemndas vedtak være nødvendig uavhengig av barnets alder.

Når det gjelder begrepet ”foreldrestøttende tiltak som har som formål å redusere barnets atferdsproblemer”, kjenner departementet i dag ikke til andre aktuelle tiltak enn MST med unntak av den behandlingen som iverksettes som ledd i avslutningen av et institusjonsopphold. Denne behandlingen avviker noe fra det opprinnelige MST-tilbudet, men bygger klart på de samme prinsippene. Det kan heller ikke ses bort fra at det på sikt også kan være aktuelt å ta i bruk og pålegge andre foreldrestøttende tiltak enn MST.

Departementet foreslår etter dette at hjemmelen til å pålegge foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke tas inn som nytt tredje t.o.m. femte punktum i § 4-4 fjerde ledd.

Etter departementets forslag til endring vil § 4-4 lyde:

§ 4-4.Hjelpetiltak for barn og barnefamilier .

Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak.

Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien, f.eks. ved å oppnevne støttekontakt, ved å sørge for at barnet får plass i barnehage, ved besøkshjem, ved avlastningstiltak i hjemmet eller andre foreldrestøttende tiltak. På samme måte skal barneverntjenesten også søke å sette i verk tiltak som kan stimulere barnets fritidsaktivitet, eller bidra til at barnet får tilbud om utdanning eller arbeid, eller anledning til å bo utenfor hjemmet. Barneverntjenesten kan videre sette hjemmet under tilsyn ved at den oppnevner tilsynsfører for barnet.

Barneverntjenesten kan også yte økonomisk stønad som hjelpetiltak for barnet.

Fylkesnemnda kan om nødvendig beslutte at tiltak som opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, skal settes i verk ved pålegg til foreldrene. Fylkesnemnda kan gi pålegg om tilsyn når vilkårene i § 4-12 er til stede. For barn som har vist alvorlige atferdsvansker, jf. § 4-24 første ledd, eller som er i ferd med å utvikle slike alvorlige atferdsvansker, kan fylkesnemnda vedta at foreldrestøttende tiltak som har som formål å redusere barnets atferdsvansker kan gjennomføres uten barnets samtykke. Slike foreldrestøttende tiltak kan også gjennomføres uten barnets samtykke når tiltakene iverksettes som ledd i avslutningen av et institusjonsopphold med hjemmel i § 4-24. Tiltaket kan ikke opprettholdes utover seks måneder uten barnets samtykke.

Når vilkårene i annet ledd er til stede, og dersom behovene ikke kan løses ved andre hjelpetiltak, kan barneverntjenesten også formidle plass i fosterhjem, mødrehjem eller institusjon. Hvis det må forutsettes at foreldrene i lengre tid ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, bør det likevel vurderes om det med en gang skal vedtas at barneverntjenesten skal overta omsorgen for barnet etter § 4-12 første ledd, framfor frivillig plassering etter denne paragraf.

4. Økonomiske og administrative konsekvenser

Foreldrestøttende tiltak som har som formål å redusere barnets atferdsproblemer er først og fremst å anse som alternativ til institusjonsbehandling og er derigjennom mindre ressurskrevende, både administrativt og økonomisk, for de involverte instanser, herunder kommunene, fylkesnemnda og det statlige behandlingsapparatet.

Liste med høringsinstanser.