Høring — Forslag til endringer i forskrift om særavgifter

Høringsinstanser

Forslag til endringer i forskrift om særavgifter

Finansdepartementet har utarbeidet forslag til endring av forskrift om særavgifter. Det foreslås en definisjon av ”utføres til utlandet”, slik dette fremkommer i flere av Stortingets avgiftsvedtak. Finansdepartementet foreslår dessuten å endre forskriften slik at det ikke lenger er noe vilkår for fritak for bensin- og CO ₂-avgift at bensinen er gjenvunnet ved VRU-anlegg i Norge. Videre foreslås det å forskriftsfeste hvordan fritaket skal gjennomføres for ikke registrerte virksomheter.

Høringsnotatet følger vedlagt, og er også lagt ut på Finansdepartementets hjemmeside, se http://www.odin.dep.no/odin/norsk/dok/hoeringer.

Den enkelte høringsinstans bes vurdere oversendelse av forslaget til berørte underinstanser, medlemsorganisasjoner mv.

Vi ber om at eventuelle merknader til høringsnotatet foreligger innen5. desember 2006 og at disse fortrinnsvis sendes pr. e-post til postmottak@fin.dep.no.

Med hilsen

Vedlegg

1 Utføres til utlandet
1.1 Innledning – bakgrunn
Finansdepartementet foreslår å endre forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter (særavgiftsforskriften) ved at det tas inn en definisjon av begrepet "utføres til utlandet", slik dette fremkommer i flere av Stortingets avgiftsvedtak.

1.2 Gjeldende regelverk
Det følger av Stortingets vedtak for 2006 om avgift på alkohol § 2 første ledd bokstav c nr. 1, tobakkvarer § 3 første ledd bokstav c nr. 1, alkoholfrie drikkevarer mv. § 3 første ledd bokstav c nr. 1, drikkevareemballasje § 3 første ledd bokstav d nr. 1, sjokolade- og sukkervarer § 2 første ledd bokstav c nr. 1, båtmotorer § 2 bokstav c nr. 1 og sukker § 3 første ledd bokstav c nr. 1, at det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd på varer som "utføres til utlandet" fra tilvirkers eller importørs lager.

Videre fremgår det av særavgiftsforskriften § 2-7 at registerte virksomheter kan føre varer som utføres uten avgift i avgiftsoppgaven.

Verken Stortingets avgiftsvedtak eller særavgiftsforskriften gir noen nærmere definisjon av hva som ligger i utførselsbegrepet. Det foreligger imidlertid langvarig forvaltningspraksis for at "utlandet” i ovennevnte vedtak forstås som utenlandsk landterritorium.

1.3 Departementets forslag
Etter departementets syn er det hensiktsmessig at det forskriftsfestes en definisjon av begrepet, for å sikre en enhetlig praksis. Vi foreslår derfor at det tas inn en definisjon i særavgiftsforskriften, slik at det ikke bare oppstilles krav om utførsel, men også presiseres at varen skal til et annet land. Forslaget innebærer ingen realitetsendring.

Flere av de andre avgiftsvedtakene bruker også begrepet utførsel. I vedtaket om svovelavgift § 2 første ledd bokstav a, grunnavgift på fyringsolje § 3 første ledd nr. 1, avgift på bensin § 2 første ledd bokstav a og avgift på smøreolje mv. § 2 første ledd bokstav a, gis fritak, refusjon eller tilskudd for produkter som faller inn under unntaksbestemmelsen om utførsel. Videre følger det av vedtaket om avgift på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) § 3 første ledd bokstav a, C0 ₂-avgift på mineralske produkter § 2 første ledd nr. 1 bokstav a og avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) § 2 første ledd bokstav a, at det gis fritak, refusjon eller tilskudd for avgift på varer som utføres.

Også i disse avgiftsvedtakene vil utførselsbegrepet tolkes slik det fremkommer av særavgiftsforskriften § 2-7.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget innebærer ingen realitetsendring og antas derfor ikke å ha økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.

1.5 Forslag til forskriftsendring
Det gjøres følgende endringer i Finansdepartementets forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter.

§ 2-7 første ledd skal lyde:

Registrerte virksomheter kan føre varer som utføres til utlandet uten avgift i avgiftsoppgaven. Med utføres til utlandet menes utførsel av varer fra Norge og til en annen stats landterritorium. Tilsvarende gjelder avgift på varer som legges inn på tollager i samsvar med bestemmelsene i Stortingets avgiftsvedtak.

2 Avgifter på bensin – VRU-anlegg
2.1 Innledning
Finansdepartementet foreslår å endre særavgiftsforskriften slik at det ikke lenger er noe vilkår for fritak for bensin- og CO ₂-avgift at bensinen er gjenvunnet ved VRU-anlegg i Norge. Videre foreslås det å forskriftsfeste hvordan fritaket skal gjennomføres for ikke registrerte virksomheter.

2.2 Gjeldende rett
Etter Stortingets vedtak om CO ₂-avgift på mineralske produkter § 3 nr. 3 bokstav d og Stortingets vedtak om avgift på bensin § 2 bokstav k er bensin gjenvunnet i VRU(Vapour Recovery Unit)-anlegg fritatt for avgift.

Fritaket blir nærmere regulert i særavgiftsforskriften § 3-6-2 og § 3-9-2. Bestemmelsene gjelder i utgangspunktet avgiftsgrunnlag og –beregning, men regulerer også avgiftsfritak for bensin gjenvunnet i VRU-anlegg, jf. annet ledd der det er fastsatt at registrerte virksomheter kan føre bensin uten avgift i avgiftsoppgaven dersom bensinen er gjenvunnet i VRU-anlegg i Norge.

Som nevnt er det etter forskriften et krav om at bensinen er gjenvunnet ved anlegg i Norge. Med hjemmel i Stortingets vedtak om CO ₂-avgift § 7 og Stortingets vedtak om avgift på bensin § 6 bestemmelsen fant departementet 23. september 2004 å kunne frafalle kravet til beliggenhet i Norge. Departementet uttalte også at det ville være hensiktsmessig å endre forskriften i tråd med dette.

2.3 Departementets forslag
Departementet foreslår at kravet til anleggets beliggenhet i Norge tas ut av forskriften. Dette innebærer at departementet følger opp intensjonene i brev 23. september 2004 og at praksis kodifiseres.

Videre foreslår departementet at fritaket reguleres i egne bestemmelser i forskriften, dvs. at gjeldende § 3-6-2 annet ledd og § 3-9-2 annet ledd oppheves og at fritakene reguleres i ny § 3-6-5 og ny § 3-9-5.

Fritaket for registrerte virksomheter foreslås regulert i § 3-6-5 første ledd og § 3-9-5 første ledd. Det foreslås ingen realitetsendringer.

Departementet foreslår videre at fritaket for ikke registrerte virksomheter reguleres i § 3-6-5 annet ledd og § 3-9-5 annet ledd. I praksis gjennomføres fritaket for ikke registrerte virksomheter i dag ved refusjon. Departementet foreslår å forskriftsfeste at det kan søkes tollregionen om refusjon månedlig, samt at antall liter gjenvunnet bensin må framgå av søknaden. Det følger for øvrig av særavgiftsforskriften § 2-8 at krav om avgiftsfritak må dokumenteres. Dette innebærer ingen realitetsendringer.

2.4 Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er i dag kun ett selskap som innfører bensin som er gjenvunnet ved VRU-anlegg utenfor Norge. En utvidelse av fritaket til å omfatte bensin gjenvunnet ved VRU-anlegg i utlandet må derfor antas å ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser.

2.5 Forslag til forskriftsendringer
Det gjøres følgende endringer i Finansdepartementets forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter:

§ 3-6-2 annet ledd annet punktum oppheves.

Ny § 3-6-5 skal lyde:

Avgiftsfritak for bensin gjenvunnet i VRU-anlegg
Registrerte virksomheter kan føre bensin uten avgift i avgiftsoppgaven dersom bensinen er gjenvunnet i VRU-anlegg.
Ikke registrerte virksomheter kan søke tollregionen om refusjon månedlig. Antall gjenvunnet bensin skal framgå av søknaden.

§ 3-9-2 annet ledd oppheves.

Ny § 3-9-5 skal lyde:

Avgiftsfritak for bensin gjenvunnet i VRU-anlegg
Registrerte virksomheter kan føre bensin uten avgift i avgiftsoppgaven dersom bensinen er gjenvunnet i VRU-anlegg.
Ikke registrerte virksomheter kan søke tollregionen om refusjon månedlig. Antall gjenvunnet bensin skal framgå av søknaden.