Høring - Forslag til ny forskrift om meldeplikt til AA-registeret

Høringsinstanser

HØRING AV FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM MELDEPLIKT TIL AA-REGISTERET

1. Generelle kommentarer

Vedlagt følger utkast til ny forskrift om meldeplikt til AA-registeret. Arbeidet med ny forskrift har pågått i lang tid, og utkast til nye forskrifter har flere ganger vært sendt på høring. Det er imidlertid framkommet innvendinger knyttet til omfanget av meldeplikten som har gjort det vanskelig å fastsette en ny forskrift. I alt vesentlig dreier det seg om behov for registrering og kontroll på områder som ikke hører under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

På den andre siden har departementet registrert et klart behov for modernisering og opprydding i denne forskriften. Vedlagte forskriftutkast tar sikte på en slik modernisering og opprydding. Et overordnet hensyn er at meldeplikten skal være enkel å forholde seg til for arbeidsgiverne, blant annet gjennom å fjerne eventuelle tvil om meldepliktens omfang. Rent teknisk innebærer det vedlagte forskriftutkastet en betydelig omdisponering av forskriften med sikte på en mer logisk oppbygging av bestemmelsene.

2. Plikten til å sende melding om arbeidstakere til Maritimt AA-register

Problemene knyttet til meldepliktens omfang gjelder praktisk talt utelukkende meldeplikten til Maritimt AA-register. Det vanskelige spørsmålet har vært hvorvidt det skal sendes melding ved skifte av fartøy innenfor samme rederi. Dette omhandles i forskriftutkastet § 6, som er utformet i to alternativer.

For begge alternativers vedkommende gjelder at den tidligere kasuistiske angivelsen av meldepliktens omfang er erstattet med mer prinsipielle kriterier for når melding skal gis. I det mest omfattende alternativet, som bygger på dagens regler, skal det sendes melding til Maritimt AA-register dersom:

1. Arbeidstakeren er pliktig eller frivillig medlem av folketrygden.

2. Arbeidstakeren er skattepliktig til Norge.

3. Arbeidsgiveren plikter å betale arbeidsgiveravgift for lønnsutbetalingene til arbeidstakeren.

4. Arbeidstakeren må forelegge sine sertifikater for offentlige kontrollmyndigheter (arbeidskontor eller utenriksstasjon).

Etter dette alternativet skal det sendes melding om ansettelse, inkludert på hvilket fartøy eller flyttbar innretning arbeidstakeren skal gjøre tjeneste, om opphør av arbeidsforhold og om nærmere angitte endringer i ansettelsesforholdet. Som i dag skal imidlertid arbeidsgiveren kunne søke om forenklet registrering, slik at meldinger om skifte av fartøy mv. ikke er nødvendig.

Det forenklede alternativet er basert på innspill fra Nærings- og handelsdepartementet, og innebærer at kriteriene for meldeplikt avgrenses til kriteriene angitt i bokstavene a til c ovenfor. Videre skal meldeplikten begrenses til meldinger om ansettelse og opphør av ansettelse. Som opphør skal også regnes at kriteriene i bokstavene a til c ikke lenger er til stede.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet finner det for sitt vedkommende vanskelig å vurdere hvorvidt og i hvilken utstrekning det er behov for en meldeplikt som omfatter også skifte mellom fartøy mv. Avstanden mellom de to alternativene kan synes beskjeden, tatt i betraktning den mulighet til forenklet registrering som er innbakt allerede i dagens ordning.

Med henblikk på sluttføring av arbeidet med en ny forskrift om meldinger til AA-registeret, synes det vesentlig at høringsinstansene vurderer nøye de to alternativene til § 6 i forskriften og spørsmålet om melding når arbeidstaker skifter fartøy innenfor samme rederi mv. Dersom det anses grunn til å beholde den meldeplikt som i prinsippet ligger i dagens forskrift, bør det angis hvilke hensyn en slik meldeplikt skal imøtekomme og eventuelle uheldige virkninger av at meldeplikten faller bort.

Under samme forutsetning bør det også angis hvorvidt dagens adgang til forenklet registering bør beholdes, og om det i tilfelle bør angis nærmere betingelser for dette. Det bør også søkes klarlagt om de aktuelle behovene kan dekkes via andre registre eller lignende.

3. Forholdet mellom meldeplikten til AA-registeret og meldeplikten til Sentralskattekontoret for utenlandssaker

I visse tilfelle skal arbeidsgivere/oppdragsgivere etter ligningsloven § 6-10 sende melding til Sentralskattekontoret for utenlandssaker, både om seg selv i egenskap av arbeidsgiver eller oppdragsgiver og om sine arbeidstakere eller oppdragstakere. Omfanget av rapporteringsplikten til Sentralskattekontoret er under vurdering med utgangspunkt i de kontrollbehov som anses å følge av EU-utvidelsen fra 1. mai 2004, og det er i den forbindelse reist spørsmål om en utvidet meldeplikt til Sentralskatte-kontoret i forhold til utenlandske statsborgere eller utenlandsk bosatte/registrerte er i samsvar med EØS-avtalen. Disse problemstillingene tas ikke opp her.

Det konstateres imidlertid at det er behov for en nærmere regulering av forholdet mellom meldeplikten til AA-registeret og meldeplikten til Sentralskattekontoret, enten dette gjelder meldeplikt som arbeidsgiver eller meldeplikt for arbeidstakere. I utgangspunktet synes det lite ønskelig å pålegge arbeidsgiver dobbelt meldeplikt, selv om dette ville kunne være en fordel i forhold til utarbeidelse av statistikk og andre hensyn som registrene skal tjene.

Forholdet mellom de to registreringsordningene er mangelfullt regulert i gjeldende forskrift om AA-registeret, og er overhodet ikke berørt i regelverket om meldeplikten etter ligningsloven § 6-10. Det er imidlertid tidligere lagt til grunn at meldeplikten til Sentralskattekontoret bør gå foran meldeplikten til AA-registeret. Dette legges derfor til grunn også her.

I det vedlagte forskriftsutkastet er det tatt utgangspunkt i de utkast til nye forskrifter som tidligere har vært sendt på høring. Dette innebærer at utkastet bare i ett tilfelle gir en klar regulering ved at meldeplikt til Sentralskattekontoret avskjærer meldeplikt til AA-registeret. Dette gjelder utkastet § 6 nr. 2 bokstav d, der meldeplikt til Sentralskattekontoret medfører unntak fra plikten til å melde sjøfolk til Maritimt AA-register. Det kan synes aktuelt å innføre tilsvarende unntak i §§ 4 og 5. Dette vil i så fall medføre at bestemmelsene i utkastet § 4 nr. 3 andre ledd, § 5 nr. 1 andre ledd bokstav c og § 5 nr. 3 tredje ledd utgår. Det samme gjelder bestemmelsene i utkastet § 7, forutsatt at det foretas tilføyelser i § 5 for å gjøre det klart at det foreligger meldeplikt for ansatte på faste innretninger i oljevirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Med utgangspunkt i de løsninger som er antydet ovenfor, ber Arbeids- og inkluderingsdepartementet om høringsinstansenes synspunkter med hensyn til i hvilken utstrekning og på hvilken måte det er behov for en samordning av meldeplikten til AA-registeret og meldeplikten til Sentralskattekontoret. Det bes i den forbindelse også om eventuelle forslag til hvordan samordningen av meldeplikten bør gjennomføres i regelverket.

4. Tilgang til AA-registeret for private

AA-registeret har som primært mål å være et hjelpemiddel for offentlige myndigheter i deres oppgaveløsning og gi grunnlag for statistikk. Etter gjeldende regler er det i hovedsak bare offentlige instanser som har tilgang til data fra registeret. Private kan få opplysninger bare i forskningsøyemed, forutsatt at allmenne interesser tilsier det og departementet samtykker i utlevering. I forskriftutkastet er dette myket noe opp – kriteriet for utlevering til private skal være at det foreligger allmenne interesser.

I et skriftlig spørsmål fra Stortinget (spørsmål nr. 783, datert 13. mai 2005) legges det til grunn at det vil innebære klare fordeler dersom inkassobyråer får tilgang til AA-registeret. Dette kan føre til at det ikke iverksettes tvangsinndriving i saker der dette ikke vil gi noe resultat. I så fall spares det ressurser hos namsmennene, og debitor unngår å bli påført økt gjeldsbyrde pga. gebyrene ved namsforretninger. I statsrådens svar ble det blant annet pekt på at arbeidet med en ordning for samordning av lønnstrekk mv. vil bidra til å løse de aktuelle problemene.

I etterkant er saken fulgt opp i en henvendelse fra Norske Inkassobyråers forening, datert 1. juni 2005, der det blant annet anføres:

”Det er riktig at den fremtidige registreringen av negative utleggsforretninger, "intet til utlegg" vil gi et godt bidrag til den beslutningsprosessen som våre medlemmer iverksetter for både private og offentlige kreditorer. Men, det er viktig å påpeke at den i svært liten grad vil erstatte det verktøy som en tilgang til Arbeidsgiver- og Arbeidstakerregisteret vil være. At det er registrert en negativ utleggsforretning vil i denne sammenheng ofte være unødvendig. Merkostnaden på 1,1 ganger Rettsgebyret (kr. 929,-) kunne i utgangspunktet vært unngått. I stedet for 2,1 ganger Rettsgebyret kunne man sluppet unna med 1 ganger Rettsgebyret fordi saken da ville fremmes for Forliksrådet i stedet. Eventuelt kunne man med den kunnskap som ligger i AA-registeret spart samtlige kostnader og ressurser, dersom rettslige skritt på grunnlag av skyldners arbeidssituasjon ville vært unødvendig. Dersom det allerede forelå en dom eller et rettskraftig dokument ville også 2,1 ganger Rettsgebyret vært spart (kr. 1.774,-)

Vi ser store samfunnsøkonomiske fordeler ved at vår bransje gis den foreslåtte tilgangen. Vi ser også at økt treffsikkerhet i våre oppslag styrker skyldners rettssikkerhet og at man på sikt kan oppnå store gevinster i både ressurs- og omkostningsbruk. Ved å unngå disse unødvendige omkostningene for skyldner tilfredsstiller man vel både intensjonene i St. meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom og, ikke minst støtter opp om

Justisministerens eget ønske om et håndslag til Fattig-Norge? Det er også Inkassolovens intensjon at man ikke skal påføre skyldner unødige omkostninger.

Håndtering av denne type data stiller krav til etikk og seriøsitet Vi vil derfor presisere at vår bransje er vant til å håndtere denne type informasjon og data av mer sensitiv karakter på en god og seriøs måte og viser til at vi er underlagt Personopplysningslovens krav til informasjonssikkerhet. Videre stilles det med hjemmel i Inkassoloven krav til kvalifikasjoner gjennom et bevillingssystem og krav til taushetsplikt og god inkassoskikk. Virksomheten er underlagt tilsyn fra Datatilsynet og Kredittilsynet.”

Som nevnt bygger utkastet til ny AA-forskrift på en noe enklere tilgang for private til registerets opplysninger enn i dag. Kriteriet ”allmenne interesser” vil etter omstendighetene kunne tolkes slik at også inkassobyråer vil kunne få adgang, jf. det som er anført fra byråenes forening. Eventuelt vil det kunne være aktuelt å supplere ordlyden for å gi en slik tolkning et klarere grunnlag. Vi ber om merknader til spørsmålet om adgang til AA-registeret for inkassobyråer og private generelt.

5. Høringsfrist

Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser for øvrig til vedlagte utkast til ny forskrift om meldeplikt til AA-registeret med kommentarer, og ber om uttalelse til utkastet senest 15. august 2006.

Med hilsen

Finansdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Forsvarsdepartementet
Justisdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
AETAT Arbeidsdirektoratet 
Datatilsynet 
Rikstrygdeverket 
Sjøfartsdirektoratet 
Skattedirektoratet 
Pensjonstrygden for sjømenn 
Statistisk Sentralbyrå 
Sentralskattekontoret for utenlandssaker 
Folketrygdkontoret for utenlandssaker 
Brønnøysundregistrene 
Skipsregistrene 
Vernepliktsverket 
Maritimt AA-register 
Enhet for AA-registeret
Kommunenes Sentralforbund 
Næringslivets Hovedorganisasjon 
Norges Rederiforbund 
Fraktefartøyenes Rederiforening 
Rederienes Landsforening 
Handelens- og servicenæringens Hovedorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge 
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund 
Norsk Sjøoffisersforbund 
Norsk Sjømannsforbund 
Det norske maskinistforbund 
Sjømannsforeningenes Landsforbund 
Norske Inkassobyråers Forening