Høring om endringer i alkoholloven m.m.

Høringsinstanser

Høringsnotat om endringer i alkoholloven m.m.

Vedlagt følger Sosialdepartementets høringsnotat med forslag til endringer i alkoholloven m.m. Høringsbrevet og høringsnotatet er også lagt ut på www.sos.dep.no.

Høringsfristen er satt til fredag 27. februar 2004.

Høringsinstansene bes om å sørge for at eventuelle berørte underliggende etater, medlemsorganisasjoner osv., blir gitt anledning til å uttale seg om saken. For å forenkle den videre behandlingen av forslagene, ber departementet om at høringsuttalelsene følger samme disposisjon som høringsnotatet. Merknadene bes i tillegg til vanlig brev sendt på e-post til mer@sos.dep.no.

Bakgrunnen for revisjonsarbeidet

Departementet har de siste årene mottatt en rekke innspill og synspunkter om behov for endringer i alkoholloven, blant annet fra kommunene og næringen. EØS-avtalen har også skapt økt bevissthet om de ulike alkoholpolitiske virkemidlene og deres begrunnelse, og har foranlediget en ny vurdering av enkelte bestemmelser i alkoholloven. Det er videre i NOU 2003:4 Forskning på rusmiddelfeltet lagt frem ny kunnskap om den dokumenterbare effekten av de ulike alkoholpolitiske virkemidlene. Dette har gitt grunnlag for en gjennomgang av alkoholloven som tar hensyn til og ser alle endringsbehovene i sammenheng. Sosialdepartementet legger til grunn at alkoholloven også i årene fremover skal være et virksomt virkemiddel, og revisjonen av alkoholloven skjer innenfor rammen av den rusmiddelpolitiske plattformen som fremgår av Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005.

Målet er en effektiv alkoholpolitikk hvor skadevirkningene veies opp mot rammene for omsetning av en lovlig vare. Innenfor disse rammene er kommunene tillagt et betydelig ansvar for lokale tilpasninger. Kommunen er derfor en viktig aktør når målene ovenfor skal nås, og mye av hensikten med det foreliggende revisjonsarbeidet har vært å modernisere, forenkle og oppdatere alkoholloven slik at den fortsatt fungerer som et godt styringsverktøy for kommunene.

Kort om de viktigste forslagene til endringer

Sosialdepartementet foreslår ikke endringer i hovedlinjene i alkoholpolitikken, men justeringer i bruken av enkelte virkemidler. Det foreslås lovendringer som vil gi kommunen større frihet til å organisere sitt alkoholpolitiske arbeid. Begrensningen i delegasjonsadgangen og pålegget om opprettelse av kommunale kontrollutvalg foreslås opphevet, samtidig som betydningen av å opprettholde kravet til at kommunene skal ha en alkoholpolitisk handlingsplan understrekes. Det foreslås blant annet endringer i alkohollovens vandelsbestemmelse, for å gi kommunene bedre tilgang til opplysninger av betydning for å avdekke stråmannsvirksomhet m.v. i skjenkenæringen, og bedre forutsetninger for å utøve effektiv kontroll. For å følge opp regjeringens Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006), foreslås det inntatt i alkoholloven en hjemmel for kommunen til å inndra bevilling på grunnlag av diskriminering ved skjenkestedet. (Høringsnotatets kapittel 2).

Som følge av gjennomføringen av EFTA-domstolens såkalte rusbrusdom, foreslår departementet at bevillingssystemet for salg og skjenking i fremtiden skal bygge på et generelt prinsipp om likebehandling av øl, vin og brennevin med samme alkoholinnhold. Langt de fleste skjenkestedene har allerede bevilling til skjenking av brennevin, slik at den reelle økningen i tilgjengeligheten til brennevin med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent vil bli liten. Kommunene vil etter departementets forslag fortsatt ha mulighet til å begrense tilgjengeligheten til drikk med mer enn 22 volumprosent alkohol gjennom omfanget av bevillingen og skjenketidene.

I høringsnotatet presenterer departementet ulike modeller for fremtidig regulering av aldersgrensene basert på prinsippet om likebehandling av vin og brennevin med samme alkoholinnhold. Departementet anbefaler en modell som innebærer at aldersgrensen for salg og skjenking av brennevin med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent settes til 18 år. Aldersgrensen for salg og skjenking av brennevin med 22 volumprosent alkohol eller mer skal fortsatt være 20 år. Denne løsningen innebærer at det ikke lenger skal skilles mellom gjærede og brennevinsbaserte ferdigblandede drikker med samme alkoholinnhold, og gir god sammenheng med de øvrige forslagene til endringer i bevillingssystemet for salg og skjenking. (Høringsnotatets kapittel 3).

I samråd med Finansdepartementet foreslår Sosialdepartementet at bevillingssystemet for import og engrossalg av alkoholholdig drikk avvikles og erstattes av en registreringsplikt etter særavgiftsregelverket. Kontrolloppgavene etter henholdsvis alkoholloven og særavgiftsregelverket er i dag delvis overlappende, og det anses ikke lenger alkoholpolitisk nødvendig å opprettholde et eget kontrollsystem etter alkoholloven. (Høringsnotatets kapittel 4).

Dagens praksis med å utarbeide en fireårig landsplan for AS Vinmonopolet foreslås avviklet. Det overlates dermed til Vinmonopolets styre å fastsette antallet utsalg på landsbasis og den geografiske fordelingen av dem. Det er ikke lenger noen motsetning mellom hensynet til å begrense antallet nye utsalg av alkoholpolitiske grunner, og det antall utsalg som Vinmonopolet mener er forsvarlig av bedriftsøkonomiske hensyn. Dagens bestemmelse om at departementet kan fastsette høyeste antall salgsbevillinger og fordeling av disse foreslås imidlertid opprettholdt. (Høringsnotatets kapittel 6).

Kort om viktige spørsmål som drøftes uten forslag til lovendring

EFTAs overvåkingsorgan har bedt norske myndigheter om en redegjørelse for nødvendigheten av gjeldende norsk forbud mot reklame for alkoholholdig drikk i lys av EØS-avtalen, og spørsmålet er vurdert i høringsnotatet.

Etter en helhetsvurdering vil departementet ikke foreslå at det gjøres unntak fra forbudet mot reklame for alkoholholdig drikk i lovens § 9-2. Gjennom å eliminere kommersielle annonser for alkohol elimineres også faren for at barn og unge både frivillig og ufrivillig blir eksponert for reklamens påvirkningskraft. Dette er viktige argumenter for å opprettholde strenge restriksjoner for alkoholreklame. (Høringsnotatets kapittel 5)

I høringsnotatet omtales også enkelte forslag om utvidelse av Vinmonopolets virksomhet til å omfatte salg av øl og rusbrus i kommuner som ønsker en monopolisering av disse varene, og til å drive publikumsprøving av vin i butikkene etter stengetid. Departementet går ikke inn for lovendringer på disse punktene. (Høringsnotatets kapittel 6)

Med hilsen

Høringsnotat i wordformat kan leses her

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan
Akademikernes Fellesorganisasjon
Arbeidernes Edruskapsforbund
AS Vinmonopolet
Bryggeri- og Mineralvannforeningen
Bryggeriagentenes Landsforening
Coop Norge
Datatilsynet
Departementene
Fagrådet innen Rusvernet i Norge
Forbrukerombudet
Handel og kontor i Norge
Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)
Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet
IOGT i Norge
Kommunenes Sentralforbund
Konkurransetilsynet
Landets fylkesmenn
Landets kommuner
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norges Colonialgrossisters Forbund
Norges Markedsføringsforbund
NorgesGruppen
Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund
Norsk senter for rusfri miljøutvikling
Norske annonsørers forbund
Norske Avisers Landsforening
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Næringslivets Servicekontor for markedsrett
Politidirektoratet
Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL)
Reklamebyråforeningen
Rådet for fagopplæring i arbeidslivet
Sosial- og helsedirektoratet
Statens helsetilsyn
Statens institutt for folkehelse
Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
Statens næringsmiddeltilsyn
Statistisk sentralbyrå
Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF)
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Toll- og avgiftsdirektoratet
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Universitetet i Trondheim
Vin- og brennevinsleverandørenes Forening (VBF)
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Liste med høringsinstansen, sorteres alfabetisk.