Høring — utkast til forskrift om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark

Høringsinstanser

Høring – utkast til forskrift om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark

Justisdepartementet sender med dette på høring forslag til forskrift om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark, jf. vedlagte høringsnotat.

Vi ber om at adressatene forelegger høringsnotatet for etater og organisasjoner på eget sakområde som ikke står på adressatlisten, men som bør få anledning til å uttale seg.

Høringsfristen er 15. september 2006. Høringsuttalelser sendes Justisdepartementet, Lovavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Uttalelser kan også sendes elektronisk til postmottak@jd.dep.no.

Med hilsen

De to viktigste elementene i finnmarksloven (lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven)) er:

• Statskog SFs grunn i Finnmark skal overtas av Finnmarkseiendommen, som er et selvstendig rettssubjekt ledet av et styre med tre medlemmer valgt av Sametinget og tre medlemmer valgt av Finnmark fylkesting. Det skjer 1. juli 2006 når hoved­tyngden av finnmarksloven trer i kraft, jf kongelig resolusjon 12. mai 2006.
• Det skal opprettes en kommisjon (Finnmarkskommisjonen) som skal kartlegge opparbeidede kollektive og private bruks- og eierrettigheter til den grunnen Finnmarkseiendommen overtar og en særdomstol som skal pådømme tvister i den forbindelse (Utmarksdomstolen for Finnmark).

Opprettelsen av Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark reiser enkelte spørsmål som det er naturlig å sende på høring, og Justis­komiteens flertall forutsatte i sin innstilling om loven at Finnmark fylkesting, Sametinget, kommunene i Finnmark og brukerorganisasjoner m.fl. ble gitt anledning til å uttale seg om det nærmere opplegget, jf. Innst. O. nr. 80 (2004-2005) side 17. Finnmarksloven har selv utførlige regler om kommisjonen og utmarksdomstolen slik at det på mange punkter er lite spillerom for nærmere regulering i forskrifts form. Etableringen reiser imidlertid i det minste to viktige spørsmål som høringsinstansene bør uttale seg om:

• Hvilken administrativ tilknytning kommisjonen og utmarksdomstolen bør ha, jf. punkt 3 nedenfor.
• I hvilken grad kommisjonen skal kartlegge, og utmarksdomstolen eventuelt pådømme, interne rettighetsspørsmål innen reindriften, jf. punkt 4 nedenfor.

2. Finnmarkslovens bestemmelser om kommisjonen og utmarksdomstolen

Forskriften vil utfylle bestemmelsene i finnmarksloven kapittel 5 om kommisjonen og utmarksdomstolen. Når det gjelder saksbehandling og prosessuelle spørsmål åpner loven i liten grad for utfyllende forskrifter. Som en bakgrunn for forskriftsutkastet gjengis derfor finnmarksloven kapittel 5:

Kapittel 5 Kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter
I Finnmarkskommisjonen

§ 29 Finnmarkskommisjonen

Det opprettes en kommisjon (Finnmarkskommisjonen) som på grunnlag av gjeldende nasjonal rett skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseiendommen overtar etter § 49. ¹>

Kongen oppnevner Finnmarkskommisjonens medlemmer. Finnmarkskommisjonen skal bestå av en leder og fire andre medlemmer. Lederen skal oppfylle de kravene som domstol­loven stiller til høyesterettsdommere. To av de øvrige medlemmene skal oppfylle de kravene som stilles til tingrettsdommere. Minst to medlemmer skal være bosatt i eller på annen måte ha sterk tilknytning til Finnmark fylke.

§ 30 Avgrensning av utredningsfelt m.m.

Finnmarkskommisjonen fastsetter felt for utredningsarbeidet og bestemmer rekkefølgen i behandlingen. Ved avgjørelsen skal det bl.a. legges vekt på hensynet til en naturlig og hen­sikts­messig avgrensning av feltet når det gjelder utstrekning og rettslig og historisk sammen­heng samt på behovet for avklaring av rettsforholdene.

Finnmarkskommisjonen kan innskrenke eller utvide et felt etter at utredningen er satt i gang dersom det er nødvendig for å skape en naturlig og hensiktsmessig avgrensning.

Finnmarkskommisjonen kan unnlate å utrede rettigheter som åpenbart ikke egner seg for utredning av kommisjonen. Ved avgjørelsen skal det bl.a. legges vekt på rettighetens art og hvilket grunnlag den bygger på.

§ 31 Varsling av mulige rettighetshavere

Utredningsarbeidet for et felt skal kunngjøres med oppfordring til mulige rettighets­havere om å melde seg. Kunngjøringen foretas i Norsk Lysingsblad, i en avis som er alminnelig lest på stedet og lokalt på annen hensiktsmessig måte.

Reindriftsorganisasjoner og andre representanter for brukerinteresser i det aktuelle feltet samt Sametinget, Finnmark fylkesting, Finnmarkseiendommen og berørte kommuner varsles særskilt.

§ 32 Ansvaret for sakens opplysning

Finnmarkskommisjonen har selv ansvaret for at saken blir tilstrekkelig opplyst. Kommi­sjonen kan på den måten som den finner hensiktsmessig, innhente forklaringer, dokumenter og annet materiale samt foreta undersøkelser og utredninger m.m. om faktiske og rettslige forhold som kan være av betydning for kommisjonens konklusjoner.

Partene har rett til å gjøre rede for de faktiske forholdene og føre bevis som er av betydning for kommisjonens konklusjoner. Partene kan begjære iverksatt tiltak etter første ledd. Finnmarkskommisjonen kan avslå begjæringen dersom den finnes ugrunnet, eller det vil medføre uforholdsmessige forsinkelser eller kostnader å etterkomme den.

For å ivareta partenes interesser kan Finnmarkskommisjonen oppnevne representanter for ulike interessegrupper som kan følge kommisjonens arbeid. Utgiftene dekkes av staten.

§ 33 Finnmarkskommisjonens rapport

Etter at kommisjonen har utredet et felt skal den avgi en rapport som skal inneholde opplysninger om:

1. hvem som etter kommisjonens oppfatning er eiere av grunnen
2. hvilke bruksrettigheter som etter kommisjonens oppfatning eksisterer
3. de saksforholdene kommisjonen bygger sine konklusjoner på

Det skal fremgå av rapporten om konklusjonene er enstemmige. Hvis det ikke er tilfellet, skal det fremgå hvem som er uenig, og hvilke punkter uenigheten gjelder. Både flertallets og mindretallets konklusjoner skal begrunnes.

Etter at rapporten er avgitt skal den straks kunngjøres på den måten som er beskrevet i § 31. Ved kunngjøring etter § 31 første ledd er det tilstrekkelig at kunngjøringen inneholder et kort sammendrag av konklusjonene samt opplysning om hvor interesserte kan gjøre seg kjent med rapporten i sin helhet. I kunngjøringen skal det opplyses om fristen for å bringe tvister inn for utmarksdomstolen.

§ 34 Behandlingen i Finnmarkseiendommen

Finnmarkseiendommen skal uten ugrunnet opphold ta stilling til kommisjonens konklu­sjoner. For vedtak som går ut på å godta konklusjoner fra kommisjonen om at andre har rettig­heter, gjelder § 10 sjette ledd tilsvarende.

I den grad Finnmarkseiendommen er enig med kommisjonen i at andre har rettigheter, plikter Finnmarkseiendommen å gi skriftlig uttrykk for det, og uten ugrunnet opphold sørge for at rettigheten blir tinglyst eller i tilfelle bringe saken inn for jordskifteretten etter § 45.

§ 35 Forhandlinger

Parter som ikke er enig i kommisjonens konklusjoner, eller som trenger bistand til å få konklusjonene nedfelt i bindende avtale, kan be Finnmarkskommisjonen om å mekle. Kommi­sjonens plikt til å mekle faller bort når fristen for å bringe tvisten inn for utmarksdomstolen har løpt ut.

II Utmarksdomstolen for Finnmark

§ 36 Utmarksdomstolen for Finnmark

Det opprettes en særdomstol (utmarksdomstolen for Finnmark) som skal behandle tvister om rettigheter som oppstår etter at Finnmarkskommisjonen har utredet et felt.

Kongen oppnevner utmarksdomstolens medlemmer. Utmarksdomstolen skal bestå av en leder, en nestleder, tre faste medlemmer og to varamedlemmer. Lederen, nestlederen og ett av de øvrige medlemmene skal oppfylle de kravene domstolloven stiller til høyesterettsdommere. Det samme gjelder ett av varamedlemmene, som er varamedlem for disse tre.

Saker som hører under utmarksdomstolen, kan ikke bringes inn for de alminnelige dom­stolene eller jordskifteretten, med mindre utmarksdomstolen har avvist saken etter § 39, eller søksmålsfristen etter § 38 første ledd er løpt ut, og utmarksdomstolen heller ikke skal ta saken til behandling etter § 38 annet ledd.

§ 37 Forfall

Har noen av de faste medlemmene forfall, innkalles det av varamedlemmene som skal gjøre tjeneste istedenfor det faste medlemmet som har forfall. Har lederen forfall, gjør nest­lederen tjeneste som leder.

Får noen av utmarksdomstolens medlemmer forfall etter at behandlingen av en sak er begynt, kan behandlingen fortsette uten tilkalling av varamedlem så lenge fire medlemmer er med under behandlingen. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende.

§ 38 Stevning

Tvister kan bringes inn for utmarksdomstolen ved skriftlig stevning senest ett år og seks måneder etter at Finnmarkskommisjonens rapport ble avgitt. Stevningen skal være under­skrevet og skal inneholde:

4. partens fulle navn og adresse
5. en angivelse av de kravene som parten reiser, og omstendighetene de støttes på
6. den påstanden parten nedlegger
7. den motparten kravet rettes mot

Selv om fristen etter første ledd har løpt ut, skal utmarksdomstolen likevel behandle saker som kommer inn før alle saker fra samme felt er avsluttet, dersom den finner at saken egner seg for slik behandling og den kan behandles uten vesentlig forsinkelse for domstolens saksavvikling. Avgjørelser etter leddet her kan ikke angripes ved kjæremål eller anke.

§ 39 Avvisning

Saker som finnes ikke å egne seg for behandling i utmarksdomstolen, kan domstolen ved kjennelse avvise helt eller for en del. Ved avgjørelsen skal det bl.a. tas hensyn til kravets art og hvilket grunnlag det bygger på.

Før en sak avvises, skal saksøkeren gis anledning til å uttale seg. Saken kan avvises uten at partene innkalles til rettsmøte. Avvisning etter paragrafen her kan ikke angripes ved kjære­mål eller anke.

§ 40 Forening av saker, oppdeling m.m.

Utmarksdomstolen kan:

1. forene flere saker til felles behandling og i tilfelle felles avgjørelse
2. dele opp forhandlingene og pådømmelsen av et eller flere krav som er forent i en sak, eller selvstendige tvistepunkter vedrørende samme krav
3. bestemme rekkefølgen i behandlingen av de saker som er brakt inn

Ved avgjørelser etter første ledd skal det bl.a. legges vekt på hensynet til en naturlig og hensiktsmessig avgrensning av tvisteområdene når det gjelder utstrekning, rettslig og historisk sammenheng samt på behovet for avklaring av rettsforholdene.

Før avgjørelser etter første ledd treffes skal partene gis anledning til å uttale seg, med mindre dette finnes unødvendig eller ville medføre uforholdsmessig forsinkelse eller omkost­ning.

Beslutninger etter paragrafen her kan ikke angripes ved kjæremål eller anke.

§ 41 Ansvaret for sakens opplysning m.m.

Det påhviler partene å gjøre rede for de faktiske forholdene og bevisene som er av betyd­ning for avgjørelsen. Utmarksdomstolen skal av eget tiltak innhente Finnmarks­kommi­sjonens rapport og ta utgangspunkt i denne i sin behandling av saken. Partene kan i tillegg legge frem som bevis dokumenter som er kommet inn til, lagt frem for eller utferdiget av Finnmarks­kommi­sjonen.

Utmarksdomstolen kan ikke ta imot vitneforklaring fra Finnmarkskommisjonens med­lemmer eller fra personer som har utført arbeid for kommisjonen i forbindelse med saken.

Rettsmøter til avhør av parter og vitner utenfor hovedforhandling kan holdes av to av utmarksdomstolens medlemmer, hvorav minst den ene må ha de kvalifikasjonene som kreves for høyesterettsdommere. Utmarksdomstolen kan begjære at vedkommende tingrett foretar avhør.

§ 42 Anke og kjæremål

Utmarksdomstolens avgjørelser kan påankes til Høyesterett. Tvistemålsloven § 357 gjelder ikke.

Avgjørelser som etter tvistemålslovens bestemmelser er gjenstand for kjæremål, kan på tilsvarende måte påkjæres til Høyesteretts kjæremålsutvalg når ikke kjæremål er avskåret etter loven her.

§ 43 Utgiftene ved saken

Staten dekker utgiftene til utmarksdomstolens egen virksomhet. Staten dekker også nødven­dige utgifter for partene i saker om krav om rettigheter som Finnmarkseiendommen har motsatt seg.

Ved avgjørelsen av spørsmålet om utgiftene har vært nødvendige, skal utmarksdomstolen bl.a. ha for øyet at parter med likeartede interesser som ikke står i strid, bør nytte samme juri­diske og tekniske bistand. Domstolen skal så tidlig som mulig av eget tiltak ta opp spørsmålet der det er aktuelt.

Når særlige grunner tilsier det, kan utmarksdomstolen pålegge en part helt eller delvis selv å bære sine kostnader med saken. For øvrig gjelder tvistemålsloven § 177 tilsvarende.

For behandlingen av saker for utmarksdomstolen betales det ikke gebyr. For anke eller kjæremål over utmarksdomstolens avgjørelser gjelder lov 17. desember 1982 nr. 86 om retts­gebyr § 8.

III Fellesregler

§ 44 Samisk språk

Om bruk av samisk språk gjelder sameloven kapittel 3. Sameloven § 3-4 første ledd gjelder også for Finnmarkskommisjonen.

§ 45 Grensegang og tinglysning

Rettskraftige dommer fra utmarksdomstolen samt erklæringer og avtaler som er avgitt eller inngått i samsvar med Finnmarkskommisjonens konklusjoner, kan bringes inn for jord­skifteretten etter jordskifteloven § 88. Jordskifteretten gjennomfører grensemerking i terrenget, koordinatfesting og kartlegging av grensene i samsvar med dommen, erklæringen eller avtalen. Reglene om jordskifte gjelder tilsvarende så langt de passer. Jordskifteretten settes uten jord­skifte­meddommere. Jordskifteloven § 88 femte ledd og § 89 annet ledd gjelder ikke. Ved anke gjelder § 72. Det skal ikke betales rettsgebyr etter § 74 første ledd. Partene skal heller ikke betale for kostnadene ved grensemerking, koordinatfesting og kartlegging av grensene. For tinglysning gjelder jordskifteloven § 24 så langt den passer.

For rettigheter som er fastslått i en rettskraftig dom fra utmarksdomstolen eller i en erklæring eller avtale i samsvar med Finnmarkskommisjonens konklusjoner, er offentlig­rettslige begrensninger i adgangen til å stifte eller overdra slike rettigheter ikke til hinder for at rettigheten tinglyses. Det betales ikke gebyr eller dokumentavgift ved tinglysningen.

§ 46 Forholdet til annen lovgivning

Domstolloven kapittel 6 om ugildhet og offentlighetsloven gjelder så langt de passer for Finnmarkskommisjonens virksomhet. Ved avslag på begjæringer om innsyn kan spørsmålet om det er adgang til å unnta dokumentet fra offentlighet, påklages til fylkesmannen i Finnmark. Forvaltningsloven gjelder ikke for Finnmarkskommisjonens virksomhet.

Domstolloven og tvistemålsloven gjelder så langt de passer for utmarksdomstolens virk­somhet, dersom ikke annet er bestemt i loven her.

§ 47 Fullmakt til å gi nærmere regler

Kongen kan gi nærmere regler om Finnmarkskommisjonen og utmarksdomstolen for Finnmark, herunder om organisering og økonomiske forhold mv.

Motiver til bestemmelsene i finnmarksloven kapittel 5 finnes i Innst. O. nr. 80 (2004-2005) fra Justiskomiteens om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og natur­ressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) (senere kalt Innst. O.) side 17-27.

3. Kommisjonen og utmarksdomstolens administrative tilknytning

Med hensyn til administrativ tilknytning for Finnmarkskommisjonen og Utmarks­domstolen for Finnmark synes valget å stå mellom Domstol­admini­strasjonen og Justisdepartementet.

Knyttes kommisjonen og utmarks­domstolen til Domstoladministrasjonen, vil det være enklere å etablere et praktisk samarbeid med en eller flere av tingrettene i Finnmark når det gjelder sekretariat for kommisjonen og domstolen. Legges sekretariatsfunk­sjonen til Indre Finnmark tingrett, vil det dessuten være lettere å oppfylle kravene i sameloven § 3-4 om utvidet rett til bruk av samisk språk i rettsvesenet. For utmarks­dom­stolen gjelder denne bestemmelsen direkte. For kommisjonen gjelder sameloven § 3-4 fordi det er bestemt i finnmarksloven § 44 at den skal gjelde.

Ved en tilknytning til Domstoladministrasjonen vil det dessuten være lettere å etablere et samarbeid mellom kommisjonen og jordskifterettene som tillater at kommisjonen ved behov kan benytte den ekspertisen som finnes på jordskiftehold. Det administrative ansvaret for jordskifterettene har siden 2004 ligget i Domstoladministrasjonen.

Det kan vise seg at dommerne i utmarksdomstolen bare trenger å være i virksomhet i deler av den perioden som utmarksdomstolen må stå til disposisjon for behandling av tvister på bak­grunn av kommisjonens rettighetskartlegging. I den grad det viser seg aktuelt å oppnevne dommere ved andre domstoler til utmarksdomstolen, vil det i så fall være lettere å utnytte dommerressursene effektivt dersom det administrative ansvaret for utmarksdomstolen og de øvrige domstolene ligger samme sted.

Det er vanskelig å se prinsipielle motforestillinger mot at det administrative ansvaret for kommisjonen og utmarksdomstolen legges til Domstoladmini­stra­sjonen. For utmarks­domstolen kan det tvert imot hevdes at prinsipielle hensyn nettopp tilsier denne løsnin­gen.

På denne bakgrunn foreslås det i høringsnotatet her at det administrative ansvaret for Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark legges til Domstol­admini­strasjonen.

4. Kartlegging av rettighetsspørsmål innen reindriften

Finnmarksloven § 29 første ledd angir som kommisjonens oppgave å utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseiendommen overtar. I denne forbin­delse oppstår spørsmålet om og i hvilket omfang Finnmarkskommisjonen skal utrede reindriftsrettigheter på Finnmarkseiendommens grunn

I rettspraksis er det fastslått at den samiske reindriften er en bruksrett med et selv­stendig rettsgrunnlag som bygger på alders tids bruk. Reindriftsretten gjelder uten hensyn til hvem som eier grunnen, og berøres ikke av endringer i eierforholdene. Når Finnmarkseiendommen overtar eierskapet til grunnen fra Statskog SF, trer Finn­marks­eiendommen derfor inn i Statskogs rettsstilling vis-à-vis reindriften slik at reindrifts­rettig­hetene vil være uberørt av eiendomsovergangen.

Verken staten eller Statskog SF har vært innehaver av reindriftsrett, og Finnmarks­eien­dommen vil heller ikke oppnå reindriftsrett på grunn av eiendomsoverføringen. Statens generelle holdning har derimot vært at det har vært reindriftsrett på hele statens grunn, og dette prinsipielle rettslige utgangspunkt vil gjelde også for forholdet mellom Finn­markseiendommen og reindriften.

Siden det utvilsomt foreligger reindriftsrett på den grunnen som Finnmarkseien­dommen overtar, kan det hevdes at reindriftens rettsgrunnlag og de rettigheter som følger av reindriftsloven ikke bør omfattes av kommisjonens utredningsmandat. Det kan hevdes at det fremste formålet med å opprette Finnmarkskommisjonen vil være å utrede om det foreligger andre selvstendige kollektive eller private bruksrettigheter til grunnen, og om andre enn Finnmarkseiendommen har kollektiv eller privat eiendoms­rettighet til deler av den grunnen som Finnmarkseiendommen overtar.

På den annen side faller kartlegging av bruksretter knyttet til reindriften inn under kommisjonens mandat i henhold til lovens ordlyd. Etter ordlyden er det ingen betingelse for at et rettighetsspørsmål skal falle inn under kommisjonens mandat, at det i realiteten dreier seg om kartlegging av rettigheter vis-à-vis Finnmarkseien­dommen. Først når man kommer til spørsmålet om staten skal dekke partenes utgifter i saker for utmarksdomstolen, skiller finnmarksloven mellom hvorvidt det dreier seg om en tvist med Finnmarkseiendommen som reell part, eller en tvist mellom andre parter om hvem av dem som har hvilke rettigheter på Finnmarkseiendommens grunn, jf. § 43.

Videre er det antakelig ønskelig at kommisjonen avgir en mest mulig fullstendig utred­ning av rettighets­situasjonen som grunnlag for avklaring for alle berørte parter. For grense­tvister og lignende rettighetstvister mellom reindriftssiidaer og reinbeite­distrik­ter vil en kartlegging av rettighetene fra Finnmarkskommisjonens side trolig være en mer egnet avklaringsmåte enn søksmål for de alminnelige domstolene.

I prinsippet er det et lovtolkningsspørsmål om kommisjonen plikter å kartlegge interne rettighetsspørsmål innen reindriften. Det er imidlertid et åpent spørsmål om man ved denne fortolkningen bør legge størst vekt på ordlyden, eller om man bør tolke ordlyden innskrenkende ut fra en betraktning om at formålet med kartleggingen er å ivareta de kartleggingsbehov som står i forbindelse med at Finnmarkseiendommen overtar Stat­skogs grunn i Finnmark. Uansett kan ikke loven forstås slik at den utelukker at kommi­sjonen gis i oppgave også å kartlegge interne rettighetsspørsmål innen rein­driften.

Forskjellig fra interne rettighetsspørsmål innen reindriften er reindriftsutøvernes rettigheter overfor grunneieren og overfor andre bruksrettshavere. Reindriftsutøvere kan f.eks. ha opp­arbeidet rettigheter enkelte steder som går ut over den alminnelige reindriftsretten, eller motsatt kan det tenkes at det på avgrensede områder ikke foreligger reindriftsrett. Uansett hvordan man besvarer spørsmålet ovenfor, vil det falle innenfor kommisjonens mandat etter loven å kartlegge slike rettighetsspørsmål.

5. Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskriftsutkastet

Til § 1 Virkeområde

Første punktum klargjør at forskriften gjelder Finnmarkskommisjonen og Utmarksdom­stolen for Finnmark. Annet punktum skal i første rekke minne leseren om at forskriften ikke utgjør et selvstendig regelsett som kan leses uavhengig av lovens bestemmelser. For eksempel er grunnlaget for kommisjonens kartlegging fastsatt i loven.

Kommisjonens mandat er i henhold til finnmarksloven § 29, jf. § 5, å kartlegge bestående kollektive og private bruks- og eierrettigheter på den grunnen som Finnmarkseien­dommen overtar fra Statskog SF. Kart­leggingen skal skje på grunnlag av ”gjeldende nasjonal rett”. Om denne formuleringen uttalte Justiskomiteens flertall, jf. Innst. O. side 18-19:

”Flertallet har vurdert å presisere i lovteksten at kartleggingen skal skje på grunnlag av gjeldende norsk rett, men har i stedet valgt formuleringen «gjeldende nasjonal rett» for bedre å få frem at også samiske sedvaner og rettsoppfatninger skal hensyntas. Folkerettslige kilder vil være relevante i den utstrekning de omfattes av det alminnelige presumsjonsprinsippet. ...”

Utmarksdomstolens oppgave er å dømme i tvister som oppstår i forbindelse med kart­leggingen, jf. finnmarksloven § 36. Også utmarksdomstolen skal legge gjeldende rett til grunn på samme måte som andre domstoler skal det i de sakene de får til pådømmelse.

Til § 2 Det overordnede, administrative ansvaret

Første ledd legger det overordnede, administrative ansvaret for kommisjonen og utmarks­domstolen til Domstoladministrasjonen, jf punkt 3 ovenfor.

Utmarksdomstolen er en domstol og vil ha samme uavhengighet i sin dømmende virksomhet som andre domstoler. Annet ledd fastsetter at også kommisjonen skal være uavhengig i forhold til Domstoladministrasjonen i hvordan den gjennomfører utred­nings­arbeidet. I budsjettspørsmål, personalspørsmål og andre spørsmål av admini­strativ art vil kommisjonen være underlagt Domstoladministrasjonen på samme måte som andre enheter som Domstoladministrasjonen har det administrative ansvaret for.

Selv om kommisjonen ikke kan instrueres med hensyn til avgrensningen av utrednings­feltene, må kommisjonen se hen til at det er et av lovens formål at rettighetssituasjonen i hele Finnmark skal være utredet innen rimelig tid. Hva som er rimelig tid hensett til de utfordringer oppgaven vil by på, vil man imidlertid først kunne danne seg et bilde av etter at kommisjonen har vunnet noe erfaring.

Til § 3 Sekretariat

Både kommisjonen og utmarksdomstolen vil trenge et fast sekretariat, jf. første punk­tum. Formuleringen åpner for at det etableres et felles sekretariat. Annet punktum over­later lokaliseringen av sekretariatet og andre spørsmål knyttet til den nærmere organi­seringen til Domstol­admini­strasjonen, jf. under punkt 3 ovenfor om muligheten for å knytte sekretariatet til en av tingrettene i Finnmark.

Til § 4 Kommisjonen og utmarksdomstolens medlemmer og personale

Kommisjonen og utmarksdomstolens medlemmer skal oppnevnes av Kongen, jf. finn­marksloven § 29 annet ledd og § 36 annet ledd. I Justiskomiteens innstilling er det forut­satt at Sametinget, Finnmark fylkesting, reindriften og ulike brukerrepresentanter får anledning til å uttale seg om sammensetningen, jf. Innst. O. side 19 og 22. Medlem­mene blir tjeneste­menn og ikke embetsmenn selv om de oppnevnes av Kongen, jf. første ledd.

Domstolloven gjelder for utmarksdomstolen så langt den passer, jf. finnmarksloven § 46 annet ledd. På grunn av utmarksdomstolens spesielle sammensetning og forutset­ningen om at Same­tinget og Finnmark fylkesting m.fl. skal gis anledning til å uttale seg om sammensetningen, passer ikke bestemmelsene om dommerutnevnelser i domstolloven §§ 55 a til 55 c for utmarks­dom­stolen. Det kan derfor trolig legges til grunn at de ikke kommer til anvendelse selv om det ikke inntas en bestemmelse om det i forskriften.

Utmarksdomstolens medlemmer og personale vil ha taushetsplikt om det de i tjenesten får vite om noens personlige forhold eller forretningshemmeligheter, jf. finnmarksloven § 46 annet ledd, jf domstolloven § 63 a. Taushetsplikten følger i hovedsak forvaltnings­lovens regler om taushetsplikt. I annet ledd fastsettes det at kommisjonens medlemmer og personale skal ha samme taushetsplikt som utmarksdomstolens medlemmer og personale.

I tillegg til medlemmene og personalet ved sekretariatet vil kommisjonen trenge sak­kyndig bistand av ulik art, jf tredje ledd. Siden dette vil berøre både budsjettmessige og personalmessige spørsmål, må kommisjonen og Domstoladministrasjonen ha en løpende dialog om behovet for slik bistand og bli enige om hvordan det skal dekkes.

Til § 4 a Avgrensning mot interne rettighetsspørsmål innen reindriften

Bestemmelsen er bare aktuell dersom man mener at kartlegging av interne rettighets­spørsmål innen reindriften faller utenfor kommisjonens mandat etter loven, og at dette bør fastsettes i forskriften for å avskjære tvil, jf. punkt 4 ovenfor. Utmarksdomstolens kompetanse er avledet av kommisjonens mandat idet utmarksdomstolen bare skal behandle tvister om rettighetsspørsmål som kommisjonen har utredet i rapporten for vedkommende felt. En bestemmelse om utmarksdomstolens forhold til interne rein­driftsspørsmålet er det derfor uansett ikke behov for.

Til § 5 Tana og Neiden

I Tana- og Neidenvassdragene har lokalbefolkningen særskilte rettigheter til fisket på grunnlag av lov, aldres tids bruk og lokal sedvane, jf. finnmarksloven kapittel 4 ²>og Innst. O. side 29-30. For fisket i Tanavassdraget arbeider Miljøverndepartementet med å opp­nevne et utvalg som skal utarbeide forslag til en lokal, rettighetsbasert forvalt­nings­ordning. Hvordan man skal forholde seg til Neidenvassdraget, er ikke fastlagt, men der er rettighetene i stor utstrekning klarlagt. I begge vassdragene må det tas hensyn til forholdet til Finland. Det er neppe hensiktsmessig at Finnmarks­kommi­sjonen utreder rettighetene til fisket i disse vassdragene, og språklig kan det hevdes at disse rettig­hetene faller utenfor uttrykksmåten ”bruks[...]rettigheter til den grunnen som Finnmarks­eien­dommen over­tar” i finnmarksloven § 29 første ledd.

Til § 6 Behandlingen av utskutte rettighetsspørsmål

Finnmarksloven § 30 annet ledd åpner for at kommisjonen unnlater å utrede rettigheter ”som åpenbart ikke egner seg for utredning av kommisjonen”. Så lenge utredningen av et felt pågår, er det klart at kommisjonen kan omgjøre en beslutning om ikke å utrede et rettighetsspørsmål. Loven er taus når det gjelder kommisjonens adgang til senere å komme tilbake til et rettighetsspørsmål som den har unnlatt å utrede. I første ledd gis det en viss åpning for det.

Kommisjonens plikt til å mekle mellom partene er begrenset til rettighetsspørsmål som den har utredet, jf. finnmarksloven § 35. Dette kan ikke forstås som et forbud mot at kommisjonen mekler i rettighetsspørsmål knyttet til det aktuelle feltet som den har unnlatt å utrede. I annet ledd åpnes det uttrykkelig for det slik at det ikke skal være tvil på det punkt.

Til § 7 Dekning av særlige utgifter

Etter finnmarksloven § 32 tredje ledd kan kommisjonen oppnevne representanter for ulike interessegrupper som kan følge kommisjonens arbeid. Ved vurderingen av om den skal oppnevne slike representanter, må kommisjonen ikke bare legge vekt på hvilken nytte den selv vil ha av det i form av kvalitetssikring av kartleggingsarbeidet, men også på at ordningen er en form for rettshjelp som skal bidra til kart­leggings­arbeidets legitimitet. Når noen oppnevnes som representant for en interesse­gruppe, må det bl.a. avtales nærmere hvordan vervet skal utføres og hvilket omfang det skal ha, hvilket veder­lag representanten skal ha, og for hvilke felt eller deler av et felt som opp­nev­nin­gen skal gjelde for. Det synes unødvendig å forskriftsfeste at medlem­mer og personale ved kommisjonen og utmarksdomstolen ikke kan oppnevnes som represen­tanter for interessegrupper. Utgiftene ved ordningen skal etter loven dekkes av staten, og i første ledd fastsettes det at utgiftene nærmere bestemt skal dekkes over kommi­sjonens budsjett, det vil si innenfor den budsjettramme som Domstoladministra­sjonen har fast­satt for kommi­sjonen i det årlige tildelingsbrevet.

Tilsvarende fastsettes det i annet ledd at partenes sakskostnader i saker for utmarks­domstolen skal dekkes over utmarksdomstolens budsjett i den utstrekning kostnadene skal dekkes av staten.

Til § 8 Ikrafttredelse

Det tas sikte på at kommisjonen skal være etablert til 1. januar 2007. Forskriften bør tre i kraft samtidig. Utmarksdomstolen kan etableres på et senere tidspunkt, men må være etablert tidsnok til at den er parat til å behandle de tvistene som måtte reise seg på bakgrunn av kommisjonens rapport for det første utredningsfeltet.

Finnmarkskommisjonen skal være i virksomhet til den har kartlagt rettighetsfor­holdene på alle deler av den grunnen som Finnmarkseiendommen overtar fra Statskog. Utmarksdomstolen må bestå inntil fristen for å bringe tvister fra det siste utrednings­feltet har løpt ut, og den dessuten har sluttført behandlingen av alle tvister som er brakt inn for den før den tid.

6. Utkast til forskrift

Utkast til
forskrift om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark

Fastsatt ved kgl.res. xx.xx.2006 med hjemmel i finnmarksloven § 47 og domstolloven § 33 d.

Fremmet av Justis- og politidepartementet.

§ 1 Virkeområde

Forskriften gjelder virksomheten ved Finnmarkskommisjonen og Utmarks­domstolen for Finnmark. Forskriften utfyller reglene i finnmarksloven kapittel 5.

§ 2 Det overordnede, administrative ansvaret

Domstoladministrasjonen har det overordnede, administrative ansvaret for Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark.

Finnmarkskommisjonen kan ikke instrueres om utførelsen av utredningsarbeidet, herunder om avgrensningen av utredningsfeltene og rekkefølgen for behandlingen av feltene.

§ 3 Sekretariat

Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark skal ha et fast sekretariat som kan håndtere enklere henvendelser fra publikum og registrere saker, føre arkiv og utføre andre administrative oppgaver. Domstoladministrasjonen fastsetter den nærmere organiseringen av sekretariatet.

§ 4 Kommisjonen og utmarksdomstolens medlemmer og personale

Finnmarkskommisjonens og utmarksdomstolens medlemmer utnevnes som tjenestemenn etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.

Domstolloven § 63 a gjelder tilsvarende for den som utfører arbeid for Finnmarkskommisjonen.

Til Finnmarkskommisjonen kan det knyttes sakkyndige på forskjellige områder for å bistå kommisjonen i utredningsarbeidet generelt eller i utredningen av enkelt­spørsmål.

Dersom kommisjonen ikke skal utrede interne rettighetsspørsmål innen reindriften, jf. spørsmålsstillingen i punkt 4 ovenfor:

§ 4 a Avgrensning mot interne rettighetsspørsmål innen reindriften

Finnmarkskommisjonen skal ikke utrede interne rettighetsspørsmål innen reindriften om reindriftsrett og tilknyttede rettigheter.

§ 5 Tana og Neiden

Finnmarkskommisjonen skal ikke utrede rettigheter til fisket i Tana- og Neidenvassdragene.

§ 6 Behandlingen av utskutte rettighetsspørsmål

Kommisjonen kan utrede rettighetsspørsmål som den etter finnmarksloven § 30 tredje ledd har unnlatt å utrede, dersom en av partene begjærer det, det har stor betyd­ning for parten at spørsmålet utredes av kommisjonen, og det kan skje uten vesentlig forsinkelse for utredningen av andre felt.

I tillegg til i rettighetsspørsmål som kommisjonen har utredet i rapporten for vedkommende felt, jf. finnmarksloven § 35, kan kommisjonen mekle i rettighetsspørs­mål som den har unnlatt å utrede.

§ 7 Dekning av særlige utgifter

Utgifter til representanter for interessegrupper som kommisjonen oppnevner etter finnmarksloven § 32 tredje ledd, dekkes over kommisjonens budsjett.

Sakskostnader som staten skal dekke etter finnmarksloven § 43, dekkes over utmarksdomstolens budsjett.

§ 8 Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2007.

Fotnoter:

¹> Det vil si ”de faste eiendommer i Finnmark fylke som Statskog SF har grunnbokshjemmel til eller eier uten å ha grunnbokshjemmel”. Det samme gjelder begrensede rettigheter i fast eiendom.

² >Finnmarksloven kapittel 4 lyder:

Kapittel 4. Tana og Neiden

§ 28 Fisket i Tana- og Neidenvassdragene

I Tana- og Neidenvassdragene har lokalbefolkningen særskilte rettigheter til fiske på grunnlag av lov, alders tids bruk og lokal sedvane.

Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om forvaltningen og utøvelsen av fisket. Forskriften skal legge til rette for en lokal, rettighetsbasert forvaltning av fiskeressursene i samsvar med overens­komster med Finland om fisket i Tana- og Neidenvassdragene.

Utarbeidelsen av forskrifter og forhandlinger med Finland om fisket i Tana- og Neidenvassdragene skal skje i samråd med Sametinget, berørte kommuner og dem som har særskilte rettigheter til fisket i disse vassdragene.

Departementene

Sametinget
Finnmark fylkeskommune
Finnmarkseiendommen

Bergvesenet
Domstoladministrasjonen
Fylkesmannen i Finnmark
Reindriftsforvaltningen
Statskog SF

Norske Reindriftsamers Landsforbund
Norske Samers Riksforbund

Den Norske Advokatforening
Den norske dommerforening
Landsorganisasjonen i Norge
Næringslivets Hovedorganisasjon

Finnmark Bondelag
Finnmark Bonde- og Småbrukerlag
Finnmark Fiskarlag

Norges Jeger- og Fiskerforbund Finnmark
Alta Laksefiskeri Interessentskap
Laksebreveierforeningen for Tanavassdraget
Neidenelvens Fiskefellesskap

Alta kommune
Berlevåg kommune
Båtsfjord kommune
Gamvik kommune
Hammerfest kommune
Hasvik kommune
Karasjok kommune
Kautokeino kommune
Kvalsund kommune
Lebesby kommune
Loppa kommune
Måsøy kommune
Nesseby kommune
Nordkapp kommune
Porsanger kommune
Sør-Varanger kommune
Tana kommune
Vadsø kommune
Vardø kommune