Høring — Utkast til forskrift om flytting av individuelle pensjonsavtaler

Høringsinstanser

Høring – Utkast til forskrift om flytting av individuelle pensjonsavtaler

Flytting av forsikringskontrakter 1Begrepet ”forsikringskontrakter” vil i dette høringsbrevet omfatte de kontrakter som er regulert i bestemmelsene om flytting i forsikringsvirksomhetsloven. er regulert i lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven) kapittel 8c. Av forsikringsvirksomhetsloven § 8c-1 annet ledd fremgår det at flytting må skje til en ”tilsvarende kontrakt”. I vedlagte utkast til forskrift gir departementet 2Også Kredittilsynet har kommet med innspill til utforming av forskrift i sakens anledning. utfyllende bestemmelser til begrepet ”tilsvarende kontrakt” ved flytting av individuelle pensjonsavtaler, jf. § 8c-1 femte ledd.

1. Gjeldende rett

Kapittel 8c i forsikringsvirksomhetsloven trådte i kraft 1. januar 2004. Kapitlet regulerer flytting av forsikringskontrakter. § 8c-1 første, annet og tredje ledd lyder:

”§ 8c-1. (Virkeområde og flytterett)

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder flytting mellom pensjonsinnretninger av:

1. pensjonsordninger i henhold til lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon,
2. pensjonsordninger i henhold til innskuddspensjonsloven,
3. pensjonsordninger som omfattes av kapittel 8b,
4. andre kollektive pensjonsordninger,
5. fripoliser, pensjonskapitalbevis og tilsvarende individuelle pensjonsrettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger,
6. individuelle pensjonsavtaler (pensjonsforsikrings- og livrentekontrakter, og andre pensjonsavtaler),
7. andre livsforsikringskontrakter.

Kontrakt som nevnt i første ledd bokstav a til g kan flyttes til annen pensjonsinnretning. Med flytting menes oppsigelse av kontrakten for overføring av tilhørende midler til en tilsvarende kontrakt opprettet i en annen pensjonsinnretning.

Som pensjonsinnretning regnes her livsforsikringsselskap, pensjonskasse, bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond.”

Ovennevnte bestemmelser angir altså hvilke typer kontrakter som reguleres og hvilke pensjonsinnretninger som omfattes av bestemmelsene. Imidlertid vil ikke all overføring av premiereserve for finansiering av annen forsikringskontrakt reguleres av bestemmelsene i kapittel 8c. For at overføringen skal reguleres av bestemmelsene må den blant annet gjelde overføring til ”tilsvarende kontrakt”, jf. § 8c-1 annet ledd. Disse bestemmelser om flytting i forsikringsvirksomhetsloven viderefører og presiserer tidligere regler om flytting 3Banklovkommisjonen har omtalt tidligere regler om flytting blant annet i NOU 2003: 11 del II avsnitt 1.2 s. 128..

2. Nærmere om behovet for en forskrift

Etter tidligere gjeldende regler, jf. forskrift 27. november 1991 nr. 757 om rett til overføring av oppsamlede midler knyttet til kollektiv eller individuell livs- eller pensjonsforsikring, kunne pensjonsinnretningen kreve helseprøving og foreta seleksjonsfradrag ved flytting av individuell forsikringskontrakt. Etter forsikringsvirksomhetsloven 8c-14 er avgivende pensjonsinnretnings adgang til å beregne et seleksjonsfradrag, når midlene overføres til en tilsvarende kontrakt, avgrenset til utelukkende å gjelde de tilfeller hvor mottakende pensjonsinnretning legger ny helsevurdering til grunn ved fastsettelse av ytelsene. Denne avgrensningen av avgivende pensjonsinnretnings adgang til å foreta seleksjonsfradrag skal gjøre flyttingen av kontraktene enklere og bedre konkurransen mellom pensjonsinnretningene. Endringen innebærer imidlertid også at det vil være viktigere å skille mellom flytting som faller inn under den lovfestede rett til flytting, jf. § 8c-1 annet ledd, og annen overføring av premiereserve for finansiering av annen forsikringskontrakt.

Et særskilt spørsmål som har vært reist av Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) i forbindelse med de nye reglene om flytting i forsikringsvirksomhetsloven, er knyttet til seleksjonsfradrag ved flytting av individuell pensjonsforsikring (alderspensjon) fra et tradisjonelt livsforsikringsselskap til et fondsforsikringsselskap.

FNH anfører i brev av 19. april 2004 til departementet at de nye flyttereglene kan åpne for betydelige utilsiktede gevinster (som følge av flytting) for forsikrede og dennes etterlatte. FNH viser til et eksempel der en forsikret med betydelig svekket helse flytter sin kontrakt fra et tradisjonelt livsforsikringsselskap til et fondsforsikringsselskap, uten at ny helsevurdering legges til grunn i mottakende pensjonsinnretning, og at vedkommende samtidig endrer kontrakten på en slik måte at ytelsene til de etterlatte øker. Således vil de etterlatte kunne oppnå en betydelig gevinst som følge av flyttingen, mens avgivende pensjonsinnretning vil kunne få svekket sin soliditet fordi en antatt ”lønnsom kunde” kan flytte kontrakten med tilhørende midler uten at pensjonsinnretningen kan beregne et fradrag i premiereserven (seleksjonsfradrag). Departementet viser til at det er hensynet til selskapets soliditet som i utgangspunktet begrenser kundens rett til å foreta flytting som innebærer omgjøring av kontraktsforholdet, og som også motiverer selskapets adgang til å foreta seleksjonsfradrag dersom mottagende selskap legger ny helsevurdering til grunn.

For å presisere forsikringsvirksomhetsloven § 8c-1 annet ledd og begrepet ”tilsvarende kontrakt” for individuelle pensjonsavtaler, antar departementet at det vil være hensiktsmessig å fastsette bestemmelser som i vedlagte utkast til forskrift. Departementet har hjemmel til å fastsette nærmere regler til utfylling, gjennomføring og avgrensning av reglene i kapittel 8c, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 8c-1 femte ledd.

3. Om utkast til forskrift

Vedlagte utkast til forskrift foreslås å gjelde for ”individuelle pensjonsavtaler” og de pensjonsinnretninger som tilbyr slike avtaler, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 8c-1.

En forsikringskontrakt vil normalt inneholde en rekke opplysninger. Dette vil for eksempel være opplysninger om hvem som er forsikret (ikke alltid ved navn), hvilke hendelser som skal utløse ytelsene (for eksempel oppnåelse av en viss alder (alderspensjon), uførhet (uførepensjon) og/eller død (etterlattepensjon)), starttidspunkt og opphørstidspunkt for utbetalinger, og hvordan størrelsene på ytelsene skal beregnes. I tillegg vil kontrakten også ofte angi kontraktens skattemessige status. Det kan også være avtalt særskilte forhold knyttet til kostnadsbruk, avkastning og kapitalforvaltning.

Kontraktene i avgivende og mottakende pensjonsinnretning vil ikke kunne være identiske i ett og alt, og det virker rimelig først og fremst å vurdere de vesentlige forhold ved kontraktene når en skal fastslå om to kontrakter tilsvarer hverandre. Vesentlige forhold ved kontrakten kan være hvem som er berettiget til ytelsen, hvilke former for pensjon som er avtalt, hvor store pensjonsytelser som er garantert, hvilke pensjonsytelser en med rimelighet kan forvente, hvor lenge pensjonen skal utbetales, utbetalingsperiodens profil m.v. Det er med andre ord en rekke ulike forhold som vil kunne påvirke en vurdering av om to konkrete kontrakter skal anses som tilsvarende. Departementet legger til grunn at en heller ikke i en forskrift vil kunne angi både utfyllende og presist når to forsikringskontrakter må sies å tilsvare hverandre. Også etter at forskrift er fastsatt legger departementet således til grunn at det vil måtte aksepteres at forskriften i enkelte flyttetilfeller vil gi begrenset veiledning, og at slike tilfeller vil måtte vurderes direkte opp mot lovens ordlyd. I vedlagte forskriftsutkast er det foreslått enkelte presiseringer av når to kontrakter ikke skal anses å være tilsvarende.

I en forholdsvis enkel forsikringskontrakt kan det være avtalt bare én ytelsesform (for eksempel alderspensjon) med én ytelsesberettiget person. Det virker i denne sammenheng rimelig å legge til grunn at dersom den form for ytelse som er avtalt i kontrakten endres, eller den person som skal ha rett til denne formen for ytelse endres, kan kontraktene ikke anses å være tilsvarende.

Det er vanlig å skille mellom ytelser i form av alderspensjon, etterlattepensjon (ektefelle, samboer eller registrert partner eller barn), uførepensjon og premiefritak ved uførhet. Slike ytelser er ofte avtalt i én og samme forsikringskontrakt. Dette innebærer at forsikringskontrakter ofte vil kunne ha en eller flere ytelser til samme person, og at flere personer kan ha rett til pensjon fra kontrakten. Den avgrensning som er foreslått ovenfor for en kontrakt med én ytelse og én ytelsesberettiget, bør gis tilsvarende anvendelse for kontrakter som omfatter flere ytelser og/eller flere ytelsesberettigede. Dersom det i to kontrakter ikke er de samme personer som har rett på de samme ytelser, eller ytelsene ikke står i om lag samme innbyrdes forhold til hverandre i kontraktene (forholdsmessighet), følger det av utkastet at kontraktene ikke skal anses som tilsvarende 4To kontakter kan ut fra en slik vurdering ikke anses å være tilsvarende om en person har rett til en type ytelse (for eksempel etterlattepensjon) etter bare én av kontaktene..

Premiereserven er et viktig element for å beregne hva en ytelse vil generere av garanterte og forventede utbetalinger. Et alternativ til en bestemmelse om forholdsmessighet mellom ytelsene (jf. over) kunne vært en bestemmelse om forholdsmessighet mellom midlene (premiereserven) knyttet til hver enkelt ytelsesform i kontraktene. Det ville i tilfelle bare være dersom selskapene har det samme beregningsgrunnlag for de aktuelle ytelsesformer at begge kontraktene ville gitt samme nivå på ytelsene. Har imidlertid pensjonsinnretningene ulike beregningsgrunnlag vil forholdet mellom ytelsene i kontraktene kunne endre seg. Det vil således ikke være mulig å ha bestemmelser om forholdsmessighet både til ytelsene og til premiereserven knyttet til ytelsene. Som det fremgår av utkastet til forskrift foreslås å innta en bestemmelse om det innbyrdes forhold mellom ytelsene (og ikke for eksempel om premiereserve). Det bes om høringsinstansenes merknader til dette.

Livsforsikringsselskaper tilbyr kontrakter med og uten risiko for liv eller helse. Sistnevnte produkt benevnes gjerne som et kapitaliseringsprodukt. Dersom forsikringstaker kan flytte fra en kontrakt med dødelighetsarv til en kontrakt uten dødelighetsarv, åpner dette for helsemotivert flytting. En slik flytteaktivitet vil, om den får noe omfang, kunne undergrave den solidaritet som forsikringskollektivet i selskapene bygger på. To kontrakter kan etter departementets vurdering ikke anses tilsvarende (selv om kontraktene skulle kunne rubriseres som alderspensjon) dersom den ene kontrakten innebærer at selskapet bærer risikoen for den forsikredes liv eller helse, mens den andre forsikringskontrakten ikke innebærer at selskapet bærer tilsvarende risiko.

Eksempelet fra FNH viser videre at to livsforsikringskontrakter kan være vesentlig forskjellige selv om selskapet i begge kontrakter bærer risikoen for forsikredes liv eller helse på flyttetidspunktet (og at kontraktene således ligner hverandre, dersom en ikke ser hen til hele forsikringstiden i kontraktene). I fondsforsikringsselskaper er det en praksis for at forsikringsrisikoen kan avtales på årlig basis. Når det gjelder forsikringskontrakter med avtalte minsteytelser tegnet i tradisjonelle livsforsikringsselskap, vil selskapet normalt ha overtatt risikoen for den forsikredes liv eller helse i hele forsikringstiden (frem til siste avtalte utbetaling). En slik endring av varigheten av forsikringskontraktens risikoinnhold kan ha vesentlig betydning både for forsikringsselskap og kunde. Departementet foreslår derfor i vedlagte utkast til forskrift at to forsikringskontrakter ikke skal anses å være tilsvarende dersom selskapets ansvar for forsikredes liv eller helse er vesentlig forskjellig etter kontraktene. Bestemmelsen skal bl.a. fange opp tilfeller hvor den periode forsikringsselskapet bærer risikoen for forsikredes liv eller helse avviker vesentlig. Bestemmelsen kan imidlertid også rette seg mot andre forhold, for eksempel hvor det er vesentlige forskjeller i vilkårene knyttet til utbetaling.

En del kontrakter som omfattes av utkastet til forskrift er kontrakter som er underlagt en skattemessig gunstig behandling. Slike kontrakter kan være for eksempel individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA). Det er gitt nærmere regler om IPA i forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven 5Lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt og formue (skatteloven). § 6-47. Det er etter disse bestemmelser ikke anledning til å endre en kontrakt, slik at bestemmelsene i forskriften ikke lenger tilfredstilles, og videreføre samme kontrakt utenfor dette skatteregime. Departementet vil for ordens skyld presisere at heller ikke vedlagte utkast til forskrift åpner for en slik endring av kontraktens skattemessige status. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det bør tas inn en bestemmelse i forskriftsutkastet som presiserer at kontraktenes skattemessige status ikke kan endres ved flytting.

Departementet ber om høringsinstansenes syn på de foreslåtte presiseringer, samt om det bør inntas ytterligere presiseringer i forskriften. Departementet ber spesielt om høringsinstansenes syn på om det bør tas inn en bestemmelse i forskriften om at kontrakter som er underlagt ulik form for kapitalforvaltning (individuelt investeringsvalg eller fellesportefølje) i avgivende og mottakende selskap, ikke skal kunne anses å være tilsvarende kontrakter. Det bes videre om høringsinstansenes syn på om ”individuelle rettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger” og ”andre livsforsikringskontrakter”, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 8c-1 første ledd bokstav e) og g), også bør omfattes av forskriften. Departementet legger til grunn at det ikke er hensiktsmessig at forskriften nå gjøres gjeldende for de kollektive kontraktene som er nevnt i forsikringsvirksomhetsloven § 8c-1 første ledd bokstav a) til d).

Departementet ber om høringsinstansenes merknader til forskriftsutkastet innen 1. september 2004. Departementet ber om at høringsmerknader som overstiger én side, også sendes elektronisk til e-post adresse: postmottak@finans.dep.no.

Med hilsen

Fastsatt av Finansdepartementet xx.yy.2004 med hjemmel i lov om forsikringsvirksomhet § 8c-1 femte ledd

Ӥ 1
Denne forskriften gjelder flytting av individuell pensjonsavtale etter forsikringsvirksomhetsloven § 8c-1 første ledd bokstav f). En kontrakt skal ikke anses å være flyttet til en tilsvarende kontrakt, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 8c-1 annet ledd, dersom minst ett av følgende vilkår er oppfylt:

1. en person har rett til en type ytelse etter bare én av kontraktene,
2. forholdet mellom de ulike typer av ytelser er vesentlig forskjellig i kontraktene, eller
3. selskapets ansvar for den forsikredes liv eller helse er vesentlig forskjellig i kontraktene.

§ 2
Forskriften trer i kraft straks.”

Alle departementene
Akademikerne
AktuarKonsulenters Forum
Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer
Banklovkommisjonen
Datatilsynet
De selvstendige kommunale pensjonskasser
Den Norske Aktuarforening
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon
Kommunenes Sentralforbund
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillingsombudet
Norges Bank
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Ingeniørorganisasjon
Norges Juristforbund
Norges Rederiforbund
Norsk Tillitsmann ASA
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Finansmegleres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Pensjonskassers Forening
NOS Clearing ASA
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oljeindustriens Landsforening
Oslo Børs
Rikstrygdeverket
Skattebetalerforeningen
Skattedirektoratet
Sparebankforeningen i Norge
Statistisk sentralbyrå
Utdanningsgruppens Hovedorganisasjon
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirsentralen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
ØKOKRIM