Høring - Utkast til forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell
Høringsfrist: 25.10.2003
Høring | Dato: 31.07.2003 | Helse- og omsorgsdepartementet
Deres ref | Vår ref | Dato |
03/01415 HRA/RH | 25.07.2003 |
HØRING – utkast til forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell
Helsedepartementet sender med dette på høring et utkast til forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell med utdanning fra land utenfor EØS-området. Forskriftshjemmelen i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonelloven m.v. § 48 femte ledd lyder:
” Departementet kan i forskrift fastsette tilleggskrav for autorisasjon for den enkelte helsepersonellgruppe, herunder at kravene skal gjelde for de som allerede har autorisasjon eller offentlig godkjenning ved forskriftens ikrafttredelse.”
Departementet ber om at høringsinstansene avgir sine merknader til forskriftsforslaget
innen 25. oktober 2003.
Merknader til forskriftsforslaget sendes til:
Helsedepartementet, Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo,
eller elektronisk til: ragna.hirsch@hd.dep.no
Høringsnotatet er også publisert på Helsedepartementets internettside på ODIN på følgende adresse: www.dep.no/hd/norsk/publ/høringsnotater
Som det fremgår av adresselisten, er høringsnotatet bare sendt til en avgrenset gruppe høringsinstanser. Vi ber den enkelte høringsinstans vurdere behovet for å forelegge forslaget for underordnede instanser/organer og eventuelt andre.
Med hilsen
Elisabeth Salvesen e.f
| | Ragna Hirsch
|
1 Innledning
Helsemyndighetene har i flere år stilt tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell med utdanning fra land utenfor EØS-området. Det har vært foretatt en individuell vurdering av den enkelte søker av hvorvidt slike tilleggskrav har vært nødvendig for å få norsk autorisasjon.
Statens helsepersonellnemnd (HPN), som klageinstans, har den senere tid omgjort vedtak fattet av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH), der SAFH har stilt tilleggskrav for søker før autorisasjon kan utstedes. Årsaken til at HPN har omgjort vedtakene er at HPN mener at tilleggskravene fra SAFH fremstår mer som obligatoriske krav og ikke som et krav som følger av en individuell vurdering av søker. Etter HPNs vurdering gir ikke lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. § 48 tilstrekkelig hjemmel for at tilleggskrav kan stilles obligatorisk.
Departementet ønsker et klart regelverk på området, og vil på denne bakgrunn benytte hjemmelen som fremgår av helsepersonelloven § 48 femte ledd til å gi en forskrift om tilleggskrav for autorisasjon.
En forskrift om tilleggskrav for autorisasjon skal i utgangspunktet være en forskrift som kan gjelde for alle de 27 gruppene helsepersonell som omfattes av § 48 første ledd. I dette forslaget er det imidlertid bare foreslått tilleggskrav for autorisasjon for leger, tannleger og sykepleiere, da det allerede er lang forvaltningspraksis for at det kan stilles slike krav før autorisasjon blir gitt til søkere fra disse helsepersonellgruppene. Det er også foreslått tilleggskrav for farmasøyter, da et opplegg for farmasøyter allerede er under utarbeidelse. Departementet vil på et senere tidspunkt kunne endre forskriften til å gjelde flere grupper helsepersonell dersom det skulle vise seg å bli behov for det.
Bakgrunn
En del utdanninger fra flere land utenfor EØS-området dekker ikke fagområder som er ansett for å være sentrale i norsk utdanning. For å imøtekomme disse manglene er det etablert tilbud om kurs i såkalte nasjonale fag. Kursene er utarbeidet av helsemyndig-hetene i samarbeid med utdanningsmyndighetene, og tilbys i dag til leger, tannleger og sykepleiere.
Stortinget har i flere år bevilget midler til disse kursene, blant annet som et ledd i å rekruttere helsepersonell fra andre land.
Tilbud om kurs for leger, tannleger og sykepleiere bidrar til at kravene for autorisasjon oppfylles. I sin tur bidrar autorisasjonen til å sikre formålet i helsepersonelloven § 1 om sikkerhet for pasientene, kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste. Kursene skal sikre kunnskap og kyndighet på fagområder som er ansett å være sentrale i norsk utdanning, herunder kunnskap om medikamentlære- og beregning samt kjennskap til hva som utløser midler fra folketrygden for de gruppene dette gjelder. Når det gjelder medikamentberegning, er dette et fag der det for sykepleierstudenter ved høgskolene her i landet kreves 100% riktig besvarelse ved eksamen.
Bakgrunnen for at kurs i nasjonale fag er blitt etablert for nettopp de gruppene som er nevnt ovenfor er:
- det har vært mange søkere i yrkesgruppen, hvilket har gitt anledning til å bruke ressurser på et bedre og mer gjennomarbeidet system for bedre kvalitativ forhåndskontroll av søkerne,
- det har vært ansett som spesielt viktig at man, for å ivareta pasientenes sikkerhet, har kontrollert at søkere i disse yrkesgruppene har nødvendig kunnskap og ferdigheter innen metode og de aktuelle hovedfagene for yrkesgruppen, samt har kunnskap om hvordan pasientkontakten bør være.
3 Gjeldende rett
Vilkår for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning fremgår av kapittel 9 i helsepersonelloven.
Etter § 48 er det 27 grupper helsepersonell som har rett til autorisasjon dersom de fyller vilkårene om:
- bestått eksamen i vedkommende fag ved norsk universitet, høgskole eller videregående opplæring,
- gjennomført praktisk tjeneste dersom det kreves for yrkesgruppen,
- er under 75 år og
- ikke er uegnet for yrket.
Rett til autorisasjon har også søkere med utenlandsk eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen, søkere med utenlandsk eksamen som er annerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter helsepersonelloven § 52 eller søkere som på annen måte kan godtgjøre å ha nødvendig kyndighet.
”Jevngod med”
Når helsepersonelloven bruker standarden ”jevngod” er det norsk utdanning, som beskrevet i fag- og/eller rammeplaner loven peker hen på. Selv om søker kan ha kunnskaper innenfor et bestemt fagområde, kan organiseringen av fagområdet i norsk helsetjeneste være så forskjellig fra organiseringen i det landet søker har utdanning fra at dette i seg selv tilsier at utdanningen på dette området ikke er jevngod.
”Nødvendig kyndighet”
Dersom man etter en konkret vurdering kommer til at en søker ikke har en utdanning som er ”jevngod” med tilsvarende norsk eksamen, skal det i tillegg foretas en vurdering av om vedkommende søker på annen måte kan ”godtgjøre å ha nødvendig kyndighet”. All relevant videre- og/eller tilleggsutdanning utover grunnutdanning, samt relevant yrkeserfaring, skal tas med i vurderingen av om søker likevel kan sies å ha godtgjort å ha nødvendig kyndighet i sitt yrke.
Den enkelte søknad blir med andre ord gjort til gjenstand for vurderinger mot de rettslige standardene ”jevngod med tilsvarende norsk eksamen” og ”godtgjort å ha nødvendig kyndighet”.
4 Tilleggskrav for autorisasjon m.m. for leger, tannleger og sykepleiere
Nærmere om tilleggskrav for leger
Når det gjelder søknad om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning som lege fra søkere fra land utenfor EØS, har det helt fra 60-årene eksistert et opplegg for hvordan søkerne kan testes. Det er Universitetet i Oslo, Medisinsk fakultet, som organiserer dette opplegget. Medisinsk fakultet har etablert et eget utvalg for arbeidet, ”Utvalget for lisenssaker og utenlandsmedisinere”. Prosedyrene er hjemlet i et regelverk gitt med hjemmel i forskrift for studiene ved Universitetet i Oslo, gitt med hjemmel i universitets- og høgskoleloven.
Prosedyren som alle søkere må gjennom er i korte trekk :
- For å teste søkerens faglige kunnskaper må søkeren gjennomføre og bestå en medisinsk fagprøve. Den medisinske fagprøven er en multiple choice prøve med 80 spørsmål fra de medisinske hovedfagene. Prøven er på norsk. Da det har vist seg at det er vanskelig for søkere uten språkkunnskaper å bestå prøven, krever Utvalget for lisenssaker og utenlandsmedisinere at søkere må bestå norsk språkprøve og norsk fagspråkprøve, utviklet av Lingvistisk institutt på Universitetet i Oslo, før vedkommende får gå opp til fagprøven.
- Når søkeren har bestått den medisinske fagprøven, utsteder Utvalget for lisenssaker og utenlandsmedisinere en bekreftelse på dette.
- Søkeren må deretter, for å teste sine faglige ferdigheter og egnethet for yrket, selv skaffe seg en stilling for å gjennomgå forpraksis. Dette er et 6 måneders engasjement på norsk sykehus i underordnet legestilling under veiledning av autorisert lege og med lisens fra Statens autorisajonskontor for helsepersonell (SAFH).
- Når søkeren har gjennomført forpraksisperioden på tilfredsstillende måte utsteder veileder attestasjon på dette.
- Søkeren må etter dette gjennomføre et 6 ukers tilleggskurs i nasjonale fag i regi av Utvalget for lisenssaker og utenlandsmedisinere. Dette tilleggskurset inneholder viktige emner som norsk helselovgivning, organisering av helsetjenesten i Norge, norsk farmakologi etc. Når tilleggskurset er gjennomført og bestått, utsteder Universitetet i Oslo, Medisinsk fakultet, et dokument der søkerens utdanning anerkjennes jevngod med norsk cand. med. grad.
- Søkeren kan deretter, tilsvarende det som gjelder for studenter med bestått norsk cand. med. eksamen, melde seg på turnustjeneste for leger.
- For søkere med yrkeserfaring fra kirurgisk eller medisinsk avdeling på utenlandsk sykehus, kan det søkes om fritak for de deler av turnustjenesten i sykehus som man kan anse at vedkommende har de nødvendige ferdigheter i.
- Når dokumentasjon på gjennomført turnustjeneste foreligger, kan vedkommende søke autorisasjon som lege i Norge.
- Når søkeren er autorisert som lege i Norge, kan vedkommende gjennomgå spesialistutdanning/evt. søke om spesialistgodkjenning som lege, jf. forskrift av 21. desember 2000 om spesialistgodkjenning av helsepersonell.
Nærmere om tilleggskrav for tannleger
For tannleger ble det i 1997, etter initiativ fra helsemyndighetene, etablert et eget opplegg for tannleger fra land utenom EØS i regi av Universitetet i Bergen, Odontologisk fakultet. Det gis driftstilskudd fra helsemyndighetene til gjennomføring av dette programmet. Opplegget går under betegnelsen ”Lisensprogrammet i Bergen”.
Lisensprogrammet ble startet opp i 1999. Det tas, etter en opptaksprøve, hvert år opp 8 tannleger fra land utenom EØS til programmet. Programmet er et intensivt opplegg med ett års undervisning i odontologiske fag. Når søker har gjennomført programmet utsteder Universitetet i Bergen, Odontologisk fakultet en erklæring om at vedkommende anerkjennes jevngod med norsk cand. odont.
Lisensprogrammet i Bergen har ikke hatt kapasitet til å dekke etterspørselen fra tannleger fra land utenfor EØS-området. Helsedepartementet har derfor bevilget midler til Universitetet i Oslo, Odontologisk fakultet, som fra høsten 2003 skal ha et tilsvarende lisensprogram med en kapasitet på 10 plasser pr. år.
I tillegg til dette har Sosial- og helsedirektoratet, i samarbeid med fylkestannlegene, de odontologiske fakultetene og SAFH, under utvikling et opplegg som alternativ til lisensprogrammet. Dette opplegget er tenkt utviklet slik at det skal bli noe tilsvarende det opplegget Utvalget for lisenssaker og utenlandsmedisinere har utviklet for leger, med fagprøve, forpraksis og kurs i nasjonale fag, men slik at forpraksisperioden avtjenes i den offentlige tannhelsetjeneste. Det ventes at dette opplegget vil være i drift fra 2004.
Nærmere om tilleggskrav for sykepleiere
For sykepleiere er det i de senere år utviklet et opplegg for behandling av søknader om autorisasjon fra søkere fra land utenom EØS som i korthet er slik:
- Dersom SAFH ved sin vurdering av søknaden finner at det er behov for faglig råd fra utdanningsinstitusjoner, sendes søknad med vedlegg til f. eks. Høgskolen i Oslo, Avdeling for sykepleierutdanning. Etter at råd fra Høgskolen er innhentet, vurderer SAFH om søkerens utdanning er jevngod med dagens norske sykepleierutdanning. Dersom dette ikke er tilfellet, må det foretas en vurdering av om søkeren likevel kan godtgjøre å ha ”nødvendig kyndighet” i vedkommende yrke. Finner SAFH at søkeren verken har utdanning som anses jevngod eller har dokumentert nødvendig kyndighet, fattes det vedtak der søknaden avslås. Det gis i vedtaket informasjon om hva som mangler for at vedkommende skal være kvalifisert for autorisasjon som sykepleier i Norge.
- Alle søkere, som ikke kan dokumentere kunnskaper tilsvarende de nasjonale fagene, må gjennomføre 3 ukers kurs i nasjonale fag ved norsk høyskole som utdanner sykepleiere. Foreløpig er kurset bare utviklet av Høgskolen i Oslo, Avdeling for sykepleierutdanning. Kurset er bekostet av helsemyndighetene. Tilsvarende kurs er under utvikling også ved andre høyskoler som utdanner sykepleiere.
- De søkere som viser seg å ikke ha en jevngod utdanning med dagens norske sykepleierutdanning, og som mangler kompetanse utover det som følger av nasjonale fag, må kompensere dette med kurs eller praksisstudier. Rammeplanen for norsk sykepleierutdanning har moduler som de utenlandske søkerne kan søke om å få delta på innenfor fag de mangler kompetanse i, både hva gjelder teori og praksis, slik at deres utdanning kan bli anerkjent jevngod med dagens norske sykepleierutdanning. At ferdig utdannede sykepleiere fra andre land må gå inn i moduler for å supplere utdanning sammen med norske sykepleierstudenter har imidlertid vist seg å skape noen problemer. Dette er særlig relatert til at godt voksne sykepleiere, ofte med lang yrkeserfaring fra hjemlandet, blir satt i samme klasse som unge norske sykepleierstudenter. Enkelte skoler har nå begynt å tilby mer individuelt tilpassede opplegg for dem som har behov for det.
5 Økonomiske og administrative konsekvenser
På de områdene der det i dag finnes et opplegg for nasjonale fag, antas det ikke å bli verken administrative eller økonomiske konsekvenser av en slik forskrift som foreslått i dette høringsnotatet. Dersom det senere opprettes kurs i nasjonale fag for nye grupper helsepersonell, må det imidlertid påregnes utgifter til utarbeidelse av et opplegg samt gjennomføringen av et slikt.
6 Utkast til forskrift
Forskrift om tilleggskrav for autorisasjon
Fastsatt av Helsedepartementet [dato] med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 48 femte ledd.
§ 1 Forskriftens virkeområde
Forskriften gjelder helsepersonell med utdanning fra land utenfor EØS, som med hjemmel i helsepersonelloven § 48 tredje ledd bokstav a og bokstav c søker om autorisasjon som lege, tannlege, sykepleier eller farmasøyt.
Forskriften kan gis tilbakevirkende kraft for dem som er innvilget autorisasjon med hjemmel i helsepersonelloven § 48 tredje ledd bokstav a eller bokstav c etter
1. januar 2001.
§ 2 Tilleggskrav
Helsedepartementet fastsetter innholdet i obligatoriske krav for de helsepersonellgruppene som er nevnt i § 1 første ledd.
§ 3 Testing av søkere
Sosial- og helsedirektoratet, eller den som gis myndighet, fastsetter fremgangsmåten for å teste faglige kunnskaper, ferdigheter og egnethet hos søkere som tilhører helsepersonellgrupper nevnt i § 1 første ledd.
§ 4 Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks.
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Datatilsynet
Den norske jordmorforening
Den norske lægeforening
Den norske tannlegeforening
Departementene
Det norske Diakonforbund
Farmasi Forbundet
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Flerfaglig fellesORanisasjon
Helseansattes Yrkesforbund
helsetjenestens Lederforbund
Helsetilsynet i fylkene
Kommunenes Sentralforbund
Konkurransetilsynet
Landets regionale helseforetak
Landets høgskoler (m/helsefaglige utdanninger)
Landets pasientombud
Landets universiteter
Landsforeningen av psykiatriske sykepleiere
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Likestillingsombudet
Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger
Norges apotekerforening
Norges farmaceutiske forening
Norsk fysioterapeutforbund
Norsk helse- og sosialforbund
Norsk helsesekretærforbund
Norsk kommuneforbund (KS)
Norsk pasientforening
Norsk psykologforening
Norsk psykiatrisk forening
Norsk radiografforbund
Norsk sykepleierforbund
Norsk tannpleierforening
Norsk tjenestemannslag (NTL)
Norsk Vernepleierforbund
Norske Fotterapeuters Forbund
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Sekretariatet for utenlandsmedisinere
Sosial- og helsedirektoratet
Statens helsepersonellnemnd
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
Statens helsetilsyn
Statstjenestemannsforbundet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Universitets- og høyskoleutdannnedes forbund
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Yngre legers forening