3 Bedrifters klimarisiko

Etter gjennomgangen av klimaendringer, klimarisiko og tilhørende økonomiske konsekvenser, skal vi i de etterfølgende kapitlene se nærmere på hvordan klimarisiko kan virke gjennom finansmarkedet og oversettes til finansiell risiko for investorer. Vi begynner i dette kapitlet med å se nærmere på hvordan klimarisiko oppstår og kan analyseres på bedriftsnivå, før vi ser på hvordan risikoen fordeles på eierne av bedriftene gjennom finansmarkedet i kapittel 4.

3.1 Analyse av bedrifters klimarisiko

Verdens oppmerksomhet om klimarisiko har økt dramatisk. Figur 3.1 illustrerer at det har vært en økende interesse for informasjon om klimarisiko de siste årene, og Figur 3.2 viser at klimarisikofaktorer nå vurderes som alvorlig i forhold til andre risikofaktorer.

Forstørr bilde

Figur 3.1 Økende interesse for klimarisiko

Figuren viser økende hyppighet av søk på Google globalt etter ordene «climate risk». Målestokken representerer søkeinteressen relativt til det høyeste punktet, hvor 100 er maksimum. 3-mnd snitt.

Kilde: Google Trends

Forstørr bilde

Figur 3.2 Verdens risikolandskap

Figuren viser hvordan deltagere i undersøkelsen har vurdert ulike risikofaktorer ut fra deres sannsynlighet og konsekvens på en skala fra 1 til 5, hvor 1 er lite sannsynlig og lav konsekvens og 5 er svært sannsynlig og katastrofal konsekvens. Klimarisikofaktorer er markert i grønt.

Kilde: World Economic Forum Global Risks Perception Survey 2020

Investorers klimarisiko starter hos bedriftene de er investert i. Den viktigste kilden til klimarisiko for investorer er klimarisikoen knyttet til underliggende finansinvesteringer i aksjer og obligasjoner utstedt av bedrifter. Figur 3.3 illustrerer hvordan klimarisiko skapes når selskaper foretar investeringer i prosjekter som er utsatt for fysisk risiko eller overgangsrisiko, og fordeles mellom selskapenes eiere gjennom finansmarkedet.3 Hvordan bedriftene påvirkes av og håndterer klimarisiko er derfor et nøkkelspørsmål som legger grunnlag for våre vurderinger av klimarisikohåndtering for investorer i kapittel 4.

Forstørr bilde

Figur 3.3 En illustrasjon av hvordan klimarisiko ender opp hos investorer

Analyse av bedrifters klimarisiko søker å gi svar på hvordan klimarisiko kan påvirke bedriften økonomisk. Figur 3.4 illustrerer ulike typer klimarelaterte trusler og muligheter, og hvordan de kan virke inn på ulike sider ved en bedrifts finansielle stilling. Sentralt i dette er vurderinger av både trusler og muligheter og hvordan disse kan håndteres i bedriftenes strategiprosess og finansielle planlegging.

Denne risikoen vil arte seg ulikt avhengig av sektor, geografisk område og bedriftens særtrekk. Fysisk klimarisiko kan for eksempel skape utfordringer for forsikringsforetaks prising av skaderisiko, lokalisering av virksomheter i områder utsatt for flom og ras, og robustheten til integrerte globale forsyningskjeder basert på lite bruk av lagre. Usikkerhet om klimapolitikk, teknologisk utvikling og folks preferanser gjør på sin side at energiselskaper må vurdere veldig ulike etterspørselsscenarier etter petroleum og fornybare energikilder, herunder et scenario med markert fall i bruken av fossile brensler. Potensialet for en dramatisk omlegging av transportsystemet innebærer trusler og muligheter svært mange bør ta hensyn til.

Forstørr bilde

Figur 3.4 Klimarelaterte trusler, muligheter og finansielle konsekvenser

Kilde: TCFD (2017)

Selskaper med høy karboneksponering vil være utsatt i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det er flere eksempler på store fall i markedsverdien til foretak i sektorer omfattet av teknologiske skift og endrede politiske rammevilkår.4 Det har vært mye oppmerksomhet om at selskaper med stor direkte eller indirekte eksponering overfor fossile energikilder kan synes spesielt utsatt i et scenario hvor klimapolitikken strammes til og etterspørselen etter petroleumsprodukter faller vesentlig. De petroleumsreservene som er de dyreste å utvinne kan i så fall forventes å bli skrinlagt ved overgang til et lavutslippssamfunn.5

Også selskaper basert på fornybar energi er eksponert for overgangsrisiko. Som omtalt i kapittel 2 ligger det an til at omstilling til et lavutslippssamfunn innebærer vesentlig høyere investeringer i fornybar energi og enkelte tjenestesektorer. Men usikkerhet knyttet til hvordan ulike energipriser vil utvikle seg og hvilke teknologier som vil vinne frem innebærer risiko også for selskaper innrettet mot et lavutslippssamfunn. Rask teknologiutvikling og fallende kostnader gjør at investeringer som gjøres i dag raskt kan risikere å konkurreres ut av nyere og billigere kapasitet. Faren for feilinvesteringer og en «grønn boble» i fornybar energi er derfor også relevante problemstillinger når man vurderer klimarisikofaktorer i finansmarkedet.

Siden en rekke sektorer er eksponert for klimarisiko, kreves et helhetlig perspektiv. Energisektoren er svært tett sammenvevd med resten av økonomien, og omleggingen til et lavutslippssamfunn vil ha direkte og indirekte virkninger for svært mange sektorer og bransjer. Eksempelvis vil mye klimarisiko etter hvert avleire seg i finanssektoren (som er en stor del av finansmarkedet, jf kapittel 6). Det tilsier at store og langsiktige investorer har et helhetlig, og ikke et partielt, perspektiv.

3.2 Fra risikoanalyse til risikohåndtering

En grunnleggende forståelse av risiko gir bedre beslutninger og bedre utfall. I kapittel 2 trakk vi frem noen viktige innsikter om risiko generelt og klimarisiko spesielt. Det kan være nyttig å rekapitulere noen av dem når vi nå skal drøfte håndtering av klimarisiko:

• Begrepet «risiko» er knyttet til usikkerhet om hendelser som gir avvik fra et planlagt eller tenkt forløp. Et viktig mål for risikohåndteringen er å finne den rette balansen mellom hensynet til å skape verdier og ta risiko på den ene siden, og hensynet til å verne og beskytte verdier på den andre siden.
• Markedssvikt og klimarisikoens langsiktige karakter gjør risikohåndteringen krevende. I et risikoperspektiv er det sentralt å vurdere både forventede utfall og ekstremt negative utfall.
• I risikoanalyser kan usikkerhet i mange tilfeller illustreres ved hjelp av scenarioer. Et viktig trekk ved scenarioer er at de skal utfordre etablerte oppfatninger om fremtiden, og derigjennom bidra til mer informerte beslutninger og økt robusthet.
• Et robust system er bedre forberedt på ulike utfall og kan dermed håndtere eksterne påkjenninger bedre.

Risikoanalyse og risikohåndtering er sentrale elementer i et overordnet system for risikostyring. En vanlig del av en risikoanalyse vil være utvikling av scenarioer som beskriver plausible fremtidige situasjoner eller utviklingsbaner, og som til sammen beskriver et fremtidig mulighetsrom. Scenarioene har ulike konsekvenser, og analysene inkluderer vurdering av sannsynligheter, usikkerhet og sårbarhet. Risikoanalyse, sammen med en evaluering av om risikonivået er forsvarlig eller ikke, gir underlag for risikohåndteringen. Figur 3.5 er et eksempel på en modell for risikostyring, hvor det er en overordnet forankring av strategi, ansvar og risikoappetitt. Understøttet av et sett risikostyringsverktøy, illustrerer figuren en iterativ risikostyringsprosess hvor risiko identifiseres, vurderes og så håndteres.

Forstørr bilde

Figur 3.5 Eksempel på et system for risikostyring

Kilde: TCFD (2020b)

Det er ulike måter for bedrifter å håndtere risiko på. Noe risiko vil man forsøke å fjerne så langt det lar seg gjøre, annen risiko vil man kanskje ønske å øke for å dra nytte av en mulighet. I noen tilfeller kan forsikring brukes til å avlaste risiko til andre aktører. Når det gjelder håndtering av klimarisiko, er det enkelte begrensninger i handlingsrommet.

Noe klimarisiko kan håndteres gjennom risikodeling. Klimarisiko omfatter både risiko knyttet til konsekvensene av fysiske endringer i miljøet og risiko knyttet til konsekvensene ved overgang til et lavutslippssamfunn, jf diskusjon i kapittel 2. Overgangsrisiko vil være krevende for en rekke bedrifter og sektorer, men vil også representere nye muligheter for andre. Det samme kan gjelde fysisk risiko på kort sikt. Klimaendringene vil berøre ulike land ulikt, og kan ved moderat oppvarming være gunstig for visse næringer og land. Da kan det være grunnlag for risikodeling.

Men risikodeling kan i liten grad redusere fysisk klimarisiko på lang sikt. Med økende oppvarming vil tendensen være at konsekvensene på lang sikt blir sterkt negative i nær sagt alle regioner og land. Verden står dermed overfor en systematisk risiko, noe som tar fra oss muligheten for å håndtere risikoen ved å diversifisere. Da gjenstår strategier for å redusere risikoen direkte, i den grad det er mulig, eller å øke robustheten.

Den viktigste måten å redusere klimarisiko på er en virkningsfull og forutsigbar klimapolitikk. Klimaendringer og klimarisiko er en utfordring finansmarkedene ikke kan løse. Når vi snakker om den mest effektive måten å håndtere klimarisiko på, er svaret å finne i klimapolitikken. En ambisiøs og effektiv klimapolitikk som reduserer klimagassutslipp er ikke bare det viktigste virkemiddelet for å dempe faren for katastrofale klimaendringer, men en forutsigbar klimapolitikk kan også redusere usikkerheten rundt overgang til et lavutslippssamfunn.

Det er positive vekselvirkninger mellom klimapolitikk og klimarisikohåndtering. Mens klimapolitikk søker å endre hvordan mennesker påvirker klimaet, er klimarisiko rettet inn mot forståelse og håndtering av hvordan klimaendringer og klimapolitikk påvirker økonomi og samfunn. En bedre forståelse av trusler og muligheter knyttet til klimaendringer og klimapolitikk, gir samtidig bedre grunnlag for at selskapene kan gjøre gode investeringsbeslutninger. Det kan i sin tur gi en raskere og smidigere overgang til et lavutslippssamfunn. I tillegg til at bedre risikoforståelse kan hjelpe klimaet, vil en vellykket klimapolitikk både hjelpe klimaet og redusere klimarisiko. Siden klimapolitikk har en helt sentral rolle i spørsmål om klimarisiko, er det viktig å skjønne drivkreftene bak klimapolitikken for å kunne håndtere klimarisiko på en god måte.

Å bygge bro mellom analyse og håndtering av klimarisiko er krevende. I kapittel 2 pekte vi på noen viktige kjennetegn ved klimarisiko: betydningen av markedssvikt, tidsavstanden mellom utslipp og oppvarming, samt stor og vedvarende usikkerhet i mange ledd. Disse kjennetegnene er med på å forklare hvorfor det er krevende for beslutningstakere å samles om virkningsfulle tiltak for å håndtere klimarisiko, selv om risikoanalysen viser potensielt svært alvorlige konsekvenser av ikke å handle. Utfordringen å fatte sterke tiltak mot en usikker trussel, som kanskje ikke manifesterer seg før langt inn i fremtiden, er ikke begrenset til klimaområdet. I Boks 3.1 drøftes likheter og forskjeller i tilnærmingen til risiko for alvorlige utfall forårsaket av en global pandemi og globale klimaendringer. Håndteringen av Covid-19 risikoen er en påminnelse om at en risiko som oppleves som nær møtes med mer kraftfulle tiltak enn en risiko som oppleves som mer fjern. Enkelte innsikter fra pandemirisikohåndteringen kan være relevante for en effektiv klimarisikohåndtering.

3.3 Prinsipper for håndtering av klimarisiko

Gode prinsipper gir bedre håndtering av klimarisiko. Blant hovedutfordringene i håndtering av klimarisiko la Klimarisikoutvalget (NOU 2018: 17) særlig vekt på ulike former for markedssvikt, den lange tidshorisonten klimarisiko må vurderes over, at det er mye usikkerhet rundt mange sider av risikobildet, at det er svakt kunnskapsgrunnlag for mange av vurderingene, og at det er behov for enhetlig og tverrgående risikohåndtering som legger vekt på betydningen av robusthet i møte med risiko vi i liten grad kan styre. Utvalget anbefalte på den bakgrunn et sett prinsipper for håndtering av klimarisiko i både privat og offentlig sektor, jf Boks 3.2, som er relevant for å vurdere bedrifters risikohåndtering.

Prinsipper legger samtidig grunnlag for mer konkrete tiltak. Med utgangspunkt i prinsippene for håndtering av klimarisiko, la Klimarisikoutvalget frem en rekke anbefalinger for å bidra til gode beslutninger om klimarisikohåndtering. Anbefalingene ble sortert i tre kategorier:

• God analyse: Verdens forståelse av klimarisiko er i støpeskjeen, så mer informasjon, bedre rapportering og økt kunnskapsgrunnlag er nødvendig. En god risikoanalyse ser ulike risikofaktorer i sammenheng og belyser usikkerhet. Perspektivet må utvides fra forventningsrette prognoser med partielle sensitiviteter til å anvende scenarioanalyser hvor flere elementer endres samtidig. For Norge er det spesielt aktuelt med stresstesting av finanspolitikken og petroleumssektoren.
• Riktige insentiver: En viktig oppgave for politikken er å korrigere markedssvikt og skape riktige insentiver, samtidig som en forutsigbar og effektiv klimapolitikk er et viktig bidrag til å redusere klimarisiko. Det gir virksomheter et bedre grunnlag for å fastsette sine fremtidsplaner og investeringsbeslutninger, og legger til rette for en aktiv eierskapsutøvelse som håndterer klimarisikoens langsiktige natur. Det gir videre finanssektoren et bedre grunnlag for å fylle sin rolle i å kanalisere lån og egenkapital til bedrifter i overgangen til et lavutslippssamfunn på en god måte. Dermed unngås feilinvesteringer, svak avkastning og finansiell ustabilitet. Det legger også grunnlag for at forsikringsordninger fungerer som de bør, og at forebygging ses i sammenheng med skadeomfang.
• Helhetlig prosess: En god beslutningsprosess har et helhetlig perspektiv hvor klimarisikovurderinger utføres mest mulig likt på tvers av ulike områder, klimarisiko ses i sammenheng med andre risikofaktorer, og klimarisikohåndtering integreres i eksisterende risikostyringsrammeverk hvor klimarisikoens særegenheter er hensyntatt. Prosessen bør være bred og åpen for å gi en felles risikoforståelse, forankre ønsket risikonivå blant berørte parter og styrke robustheten i risikohåndteringen. Risikohåndteringen må i tillegg legge vekt på robusthet i tråd med forsiktighets- og føre-var-prinsippene, for å møte usikkerhet og potensielle overraskelser som ikke fanges godt opp i risikoanalysene.

3.4 Selskapsrapportering og scenarioanalyse

Det har vært en sterk vekst i globale initiativer for å møte omstillingsutfordringen. Disse initiativene fokuserer på bedre styring av klimarisiko, reduksjon av utslipp i verdikjeden og bedre rapportering. Mer åpenhet om selskapenes omstillingsstrategier i møte med klimautfordringen har blant annet som formål å styrke investorenes grunnlag for å disiplinere selskapenes kapitalbruk.

God selskapsrapportering om klimarisiko står sentralt. Lovfestede krav og etablerte markedsstandarder skal legge til rette for en selskapsrapportering som gir eierne relevant informasjon om selskapets aktiviteter. Rapporteringskrav kan også påvirke interne prosesser i selskapene og gi mer oppmerksomhet til de aktuelle temaene det skal rapporteres om. Selskapsrapportering om klimarelatert risiko var inntil nylig uensartet og fragmentert. Dette ga opphav til et internasjonalt arbeid for å utrede hvordan selskaper på en bedre og mer systematisk måte kan rapportere om klimarelatert risiko. Financial Stability Board (FSB)6 satte ned arbeidsgruppen Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD) for å utvikle et rammeverk for rapportering om klimarelatert risiko. TCFD-rapporten ble ferdigstilt i 2017 og har fått bred støtte internasjonalt.

TCFD anbefaler et rammeverk for rapportering om klimarelatert risiko som kan hjelpe selskaper å identifisere klimarelaterte trusler og muligheter. Ved å inkludere klimarelatert informasjon i den ordinære selskapsrapporteringen, legges det til rette for mer informerte beslutninger om klimarelaterte trusler og muligheter. Å rapportere om hvordan ansvar for klimarisiko er forankret i selskapenes styringssystem, hvordan de tar hensyn til klimarisiko i sin strategiprosess, og hvordan denne risikoen identifiseres, måles og styres, kan bevisstgjøre selskapene om hvilken risiko klimaendringene kan utgjøre for deres forretningsmodell (se Figur 3.6). Etter at den første rapporten ble ferdigstilt i 2017, har TCFD fulgt opp med veiledere om scenarioanalyser og styring og rapportering av klimarisiko i praksis, samt forslag til ulike fremoverskuende indikatorer for måling av klimarisiko (TCFD, 2021).

Forstørr bilde

Figur 3.6 TCFDs rammeverk for klimarisikorapportering

Kilde: TCFD (2017)

Integrering av klimarisiko i eksisterende risikostyringsprosesser står sentralt. TCFD minner om at arbeidet med å integrere klimarelaterte trusler og muligheter inn i eksisterende risikostyringsprosesser må reflektere klimarisikoens særtrekk (langsiktig, varierer på tvers av geografi og sektorer, og preget av usikker kunnskap om sammenhenger og alvorlighetsgrad). Veilederen peker på at bedrifter bør:

• Sikre en grunnleggende forståelse av klimarisiko på tvers av organisasjonen
• Identifisere hvilke risikostyringsprosesser som er aktuelle å justere for å integrere klimarisiko
• Inkorporere klimarelaterte trusler og muligheter i eksisterende risikoregister
• Tilpasse eksisterende risikostyringsprosesser i lys av nye innsikter

Bruk av scenarioer og stresstesting har fått en viktig rolle i risikohåndteringen. En sentral anbefaling fra TCFD er at selskaper bør stressteste sine forretningsmodeller mot rimelige scenarioer for klimapolitikken, hvorav minst ett scenario der temperaturøkningen begrenses i tråd med ambisjonene i Paris-avtalen. Slike stresstester kan ha stor verdi, ettersom selskapene vil måtte vise hvordan de skal kunne tjene penger dersom ambisjonene for klimapolitikken oppfylles. Mer generelt kan scenarioanalyser være et nyttig hjelpemiddel for organisasjoner å vurdere temaer hvor utfallene er svært usikre, alvorlige og kan utspille seg over ulike tidshorisonter. Scenarioanalyser kan bidra til mer strukturerte strategidiskusjoner om en fremtid som avviker betydelig fra status quo, og legge grunnlag for å identifisere indikatorer for å overvåke hva slags scenario den faktiske utviklingen går i retning av. Boks 3.3 går nærmere inn på enkelte aspekter ved scenarioanalyser.

Det krever at forutsetningene bak ulike scenarioer er godt forstått. Det lages en rekke ulike scenarioer, basert på ulike modeller og forutsetninger, for å illustrere ulike problemstillinger. Scenarioene bygger på forenklinger av verden, hvor befolkningsvekst, økonomisk vekst, klimapolitikk, teknologisk utvikling og mange andre faktorer er forutsetninger som er lagt inn i modellene. For å identifisere utslippsbaner som begrenser global oppvarming brukes makroøkonomiske modeller som på forskjellige måter er integrert med energisystemmodeller, landmodeller og enkle klimamodeller. En spesielt viktig gruppe forutsetninger i lavutslippsscenarier er mulighetene og kostnadene ved å fjerne CO₂ fra atmosfæren.

At mange lavutslippsbaner forutsetter karbonnegative løsninger, representerer en risiko. Å ha karbonnegative løsninger tilgjengelige i fremtiden vil redusere behovet for utslippsreduksjoner på kort sikt, og gjør også at utslipp fra fossile ressurser uten karbonfangst og lagring kan fortsette til en viss grad i fremtiden. Lavutslippsscenarioer forutsetter karbonnegative løsninger i ulikt omfang. Noen kutter klimagassutslippene hurtig i perioden frem mot 2050, mens i andre går oppvarmingen vesentlig over 1,5 grader (såkalt «overshoot») før den gradvis synker igjen i slutten av århundret pga. antagelser om storskala bruk av karbonnegative løsninger. IPCC legger vekt på at det innebærer en stor risiko å basere seg på bruk av slike løsninger, blant annet fordi det er usikkert om de kan tas i bruk i en så stor skala som noen av scenarioene baserer seg på.

Ulike forutsetninger, blant annet om karbonnegative løsninger, kan innebære stor forskjell mellom scenarioer med tilsynelatende nokså like temperaturmål. En nyttig sammenlikning mellom scenarioer er hvilket såkalt «karbonbudsjett» de representerer, dvs hvor mye CO₂ som kan slippes ut totalt i årene fremover for å nå temperaturmålene scenarioene bygger på. En sammenlikning viser for eksempel at «Sustainable Development»-scenarioet til IEA, som skal representere et temperaturmål på 1,8 grader over førindustrielt nivå, innebærer et gjenværende karbonbudsjett på 880 gigatonn CO₂ for perioden 2018–2100. Til sammenlikning innebærer 1,5-graders scenarioene til IPCC et budsjett på 420 gigatonn, og IEAs 1,5 graders scenario «Net Zero by 2050» kumulative utslipp på 460 gigatonn for perioden 2020–2050, dvs rundt halvparten av det førstnevnte scenarioet.7 Disse scenarioene gir veldig ulike krav til tempoet i dekarbonisering av økonomien, selv om det «bare» er 0,3 grader som skiller de ulike scenarioene.

Ulike scenarioer som gir samme temperaturøkning i 2100 kan innebære svært ulik risiko. Dersom den globale oppvarmingen overstiger målene i en periode vil det kunne ha vesentlige negative virkninger på verdens klima. Det kan også utløse selvforsterkende prosesser som tining av permafrost og smelting av isen i Arktis, som igjen kan utløse videre temperaturøkning. Det er usikkert om den beregnede sammenhengen mellom akkumulerte CO₂-utslipp og global oppvarming holder i en situasjon hvor CO₂ fjernes fra atmosfæren i stor skala. Å basere seg tungt på framtidig teknologiutvikling innebærer også en risiko for at det blir fysisk umulig å nå klimamålene dersom disse teknologiene ikke materialiserer seg. Håndteringen av klimarisiko bør derfor ta hensyn til disse usikkerhetsmomentene knyttet til ulike typer scenarioer.

Indikatorer for måling av klimarisiko får nå særlig oppmerksomhet i risikohåndteringen. I takt med at stadig flere bedrifter bruker scenarioanalyser for å belyse sin klimarisiko, øker behovet for gode indikatorer for måling av ulike former for klimarisiko. Mange bedrifter lanserer ambisiøse målsettinger for å redusere sine klimagassutslipp og dra nytte av omstillingen til en lavutslippsøkonomi, samtidig som det er økende forventninger fra investorer, myndigheter og interessenter til mer konsistent og detaljert rapportering om selskapers klimarisiko.

EU-taksonomien for bærekraftig finans er et eksempel på etablering av nye standarder og indikatorer som kan ha stor innflytelse hvordan bedriftene investerer. EUs taksonomi er ledd i arbeidet med å stimulere investeringer til miljømessig bærekraftige prosjekter for å nå EUs klimamål. Taksonomien tar mål av seg til å klassifisere i hvilken grad aktiviteter er bærekraftige. Ved å definere hva som kan anses som «grønt», kan usikkerhet for selskaper, investorer og myndigheter reduseres. Taksonomiforordningen henger sammen med andre bærekraftreguleringer i EU, som også gjøres gjeldende i Norge, som pålegger offentliggjøring av ESG- og bærekraftsrelaterte data og analyser.8

Det er viktig å utvikle gode indikatorer for klimarisiko. Mangel på etablerte definisjoner og standarder for klimarelaterte data og finansielle produkter oppfattes å hemme investorers og tilsynsmyndigheters mulighet til å overvåke og styre selskapenes klimarisiko (CFTC, 2020). Å etablere egnede indikatorer for klimarisiko er imidlertid en krevende prosess som tar noe tid. Klimarisiko er et område hvor det er mye man ikke vet, og det gjenstår en god del kunnskapsutvikling.

Et lovende spor kan være TCFDs arbeid med fremoverskuende indikatorer for måling av klimarisiko. Siden måling av dagens klimagassutslipp gir et lite treffsikkert bilde av hvordan bedrifter vil omstille seg til og operere i et lavutslippssamfunn, arbeides det med å utarbeide mer fremoverskuende indikatorer som kan måle bedrifters utvikling opp mot relevante referansebaner konsistente med Paris-avtalen. Slike indikatorer er tenkt å inngå i rammeverket for klimarisikorapportering (jf Figur 3.6), og kan knyttes til selskapers utvikling av strategier for omstilling.

De viktigste konklusjonene i dette kapitlet om bedrifters klimarisiko er:

• Klimarisiko skapes når selskaper foretar investeringer som er utsatt for fysisk risiko eller overgangsrisiko.
• TCFD-rammeverket for rapportering av klimarisiko innebærer at selskaper bør stressteste sine forretningsmodeller mot rimelige scenarioer for klimapolitikken, og spesielt mot et scenario der temperaturøkningen begrenses i tråd med ambisjonene i Paris-avtalen. Slik vil selskapene måtte vise hvordan de skal kunne tjene penger dersom ambisjonene for klimapolitikken oppfylles.
• Videreutvikling av metoder og forutsetninger for slike analyser er nå en sentral utfordring for bedrifter og investorer i fellesskap.