Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk. Rapport 2018

I likhet med tidligere rap­porter er det derfor tatt hensyn til hvordan endringene i norsk økonomi, arbeidsmarked og demografiske utviklingstrekk påvirker måloppnå­elsen og indikatorene for hvert delmål.

Det er krevende å identifisere de ulike forkla­ringsfaktorene; hva skyldes IA-arbeidet og hva skyldes andre faktorer. Det er også en nær sammenheng mellom delmålene og det er ikke mulig å gjøre en samlet kontrafaktisk analyse, dvs. om hvordan situasjonen ville vært uten IA-avtalen.

Et viktig grunnlag for faggruppens vurdering av status og måloppnåelse for IA-avtalen er tilgjen­gelig statistikk som benyttes som indikatorer for de ulike målene i IA-avtalen. Faggruppen har i rapporten også tatt med nyere forskning knyttet til IA-arbeidet. I tillegg er det foretatt en oppsum­mering av mulige effekter av tiltak knyttet til de tre delmålene basert på foreliggende forskning.

Noen funn:

• Seniorene står lenger i arbeid, mens andelen sysselsatte i befolkningen for øvrig har gått ned.
• Sykefraværet har så å si holdt seg uendret siden 2012. 
• Sysselsettingsandelen blant funksjonshemmede har vært stabil siden 2006.

Faggruppen har også gått gjennom dagens IA-virkemidler. Det foreligger lite evidensbasert forskning som dokumenterer effekter av tiltak knyttet til IA-avtalen. Faggruppen anbefaler derfor at innføring av nye tiltak i større grad baseres på utprøving gjennom kontrollerte forsøk før de innføres på landsbasis. 

Rapporten

Les rapporten «Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk» (PDF). Revidert utgave 29. august 2018.