2 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2008-2009
2.1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Vedtak nr. 114, 5. desember 2008:
«Stortinget ber Regjeringen omdisponere 6,3 mill. kroner innenfor kap. 2661 post 75 for å dekke kostnaden med at synshemmede utenfor jobb, utdanning eller tillitsverv får synstekniske hjelpemidler. Satsene for bærbart og stasjonært utstyr foreslås i tråd med dette justert ned med ytterligere 650 kroner sammenliknet med forslaget i St.prp. nr. 1 (2008–2009).»
Arbeids- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 21. august 2009:
«Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i tildelingsbrev for 2009 til Arbeids- og velferdsdirektoratet bedt direktoratet om å iverksette Stortingets vedtak om at også synshemmede som ikke er i arbeid, utdanning eller organisasjonsvirksomhet skal kunne få innvilget stønad til datatekniske synshjelpemidler fra 1. januar 2009.
Inndekning for endringene er gjennomført ved at satsene for bærbart og stasjonært utstyr er justert ned med ytterligere 650 kroner sammenliknet med opprinnelig forslag i St.prp. nr. 1 (2008-2009). Med virkning fra 1. januar 2009 er satsene for stasjonært utstyr og bærbart utstyr fastsatt til henholdsvis 4 450 og 5 950 kroner.»
Vedtak nr. 115, 5. desember 2008:
«Stortinget ber Regjeringen disponere tiltaksbevilgningen under kap. 634 post 76 slik at arbeidsmarkedstiltak kan settes inn når situasjonen på arbeidsmarkedet tilsier det.»
Arbeids- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 21. august 2009:
«Anmodningsvedtak nr. 115 (2008-2009) fra Stortinget er fulgt opp i tildelingsbrev til Arbeids- og velferdsetaten for 2009 og i Revidert nasjonalbudsjett 2009. I omtalen i St.prp. nr. 67 (2008-2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 (s. 79) står følgende:
«Arbeids- og velferdsetaten har fått fullmakt til en mer fleksibel bruk av den samlede tiltaksbevilgningen til arbeidsmarkedstiltakene for 2009 mellom 1. og 2. halvår. Dette ble meddelt Arbeids- og velferdsdirektoratet i tildelingsbrevet for 2009, jf. også St.prp. nr. 37 (2008-2009). Så langt har etaten imidlertid ikke hatt behov for å benytte adgangen til mer fleksibel bruk av den samlede tiltaksbevilgningen for 2009 mellom 1. og 2. halvår.»
2.2 Helse- og omsorgsdepartementet
Vedtak nr. 122, 9. desember 2008
«Stortinget ber Regjeringen utrede behov og forankring av et tverrfaglig psykisk helsearbeid i kommunene.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av St. prp. nr. 1 (2008-2009), jf. Budsjett- innst. S. nr.11 (2008-2009).
Regjeringen la 19. juni 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen for Stortinget. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og omsorgstjenester, og en større innsats for å forebygge og begrense sykdom. Som del av reformen er det et siktemål å klargjøre kommunenes framtidige oppgaver og ressursbehov. Helse- og omsorgsdepartementet vil, basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008-2009), følge opp anmodningsvedtaket som del av Samhandlingsreformen.»
Vedtak nr. 123, 9. desember 2008
«Stortinget ber Regjeringen i presentasjon av KOSTRA-tall og rapporteringen av antall ansatte i omsorgssektoren synliggjøre hvordan sykefraværet har utviklet seg parallelt.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av St. prp. nr. 1 (2008-2009), jf. Budsjett-innst. S. nr.11 (2008-2009.)
Helse- og omsorgsdepartementet vil i presentasjonen av KOSTRA-tall og rapportering av antall ansatte i omsorgssektoren i den årlige Prop. 1 S og Kommuneproposisjonen synliggjøre hvordan sykefraværet har utviklet seg parallelt.»
Vedtak nr. 254, 16. mars 2009
«Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvilket habiliterings- og rehabiliteringstilbud barn og voksne får etter cochlea implantatoperasjon.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:128 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 138 (2008-2009).
Helse- og omsorgsdepartementet har i tildelingsbrevet for 2009 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å kartlegge hvilke habiliterings- og rehabiliteringstilbud barn og voksne får etter cochlea-implantasjon.»
Vedtak nr. 255, 16. mars 2009
«Stortinget ber Regjeringen kartlegge den tverrfaglige oppfølgingen barn med cochlea-implantat får frem til skolestart.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:128 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 138 (2008-2009).
Helse- og omsorgsdepartementet har i tildelingsbrevet for 2009 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å kartlegge hvilke habiliterings- og rehabiliteringstilbud barn og voksne får etter cochlea-implantasjon, samt framskaffe oversikt over opplæringstilbud til barn og voksne i samarbeid med Utdanningsdirektoratet.
Kunnskapsdepartementet skal i 2009 gjennom en tverretatlig arbeidsgruppe, hvor Helsedirektoratet deltar, utarbeide en nasjonal veileder om opplæring av barn og unge med hørselshemning, herunder barn og unge som har fått cochleaimplantat. I tillegg til kartleggingen omtalt under vedtak nr. 254, 16. mars 2009, har Helsedirektoratet i 2009 bestilt en kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten om hvilken form for habilitering vedrørende kommunikasjon barn som har fått cochleaimplantat får. Helsedirektoratet har siden 2008 medfinansiert et longitudinelt og tverrfaglig prosjekt om språkutviklingen hos barn som får cochleaimplantat før 12 måneders alder og i alderen 12-18 måneder. Undersøkelsen ledes av CI-teamet ved Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet.»
Vedtak nr. 256, 16. mars 2009
«Stortinget ber Regjeringen sikre at CI-opererte får habilitering og rehabilitering umiddelbart etter operasjon.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:128 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 138 (2008-2009).
Helse- og omsorgsdepartementet vil stille særskilt krav i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene i 2010 om å sikre at CI-opererte får habilitering og rehabilitering umiddelbart etter operasjon. De regionale helseforetakene vil rapportere iverksatte tiltak i årlig melding 2010.»
Vedtak nr. 352, 28. mai 2009
«Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til tiltak for å styrke jordmortjenesten både med hensyn til kapasitet og kvalitet, og at dette forelegges Stortinget i egnet form.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket er truffet ved behandling av St.meld. nr. 12 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 240 (2008-2009).
Helse- og omsorgsdepartementet har i brev til Helsedirektoratet som omhandler oppfølgingen av St. meld. nr. 12 (2008-2009) En gledelig begivenhet – om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, bedt Helsedirektoratet utrede forslag til tiltak for å styrke jordmortjenesten både med hensyn til kapasitet og kvalitet. Helse- og omsorgsdepartementet vil deretter vurdere mulige tiltak og tar sikte på en nærmere omtale i statsbudsjettet for 2011.»
Vedtak nr. 475, 16. juni 2009
«Stortinget ber Regjeringen om å sikre pasientens rett til at personsensitive helseopplysninger ikke formidles i påhør av andre, blant annet under legevisitter.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:70 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 296 (2008–2009).
Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet utarbeide et rundskriv om gjeldende regelverk på området slik at taushetsplikten, personvernet og den enkeltes personlige integritet blir ivaretatt ved ytelse av helsehjelp og ved helsepersonells informasjon og kommunikasjon med pasient.»
Vedtak nr. 476, 16. juni 2009
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for opplærings- og holdningsskapende tiltak for at taushetsplikten skal etterleves, eksempelvis som del av kvalitetssikringsarbeidet i helseforetakene.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:70 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 296 (2008–2009).
Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet om å ta inn en veiledning for dette arbeidet i rundskriv, jf. oppfølging av vedtak nr. 475 av 16. juni 2009.
Helse- og omsorgsdepartementet vil også foreslå bestemmelser om virksomhetsledelsens ansvar på dette område i forskriften om informasjonssikkerhet som nå er under arbeid.»
Vedtak nr. 478, 16. juni 2009
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 fremme forslag om en sterkere satsing på helhetlig rusbehandling og oppfølging.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok nr. 8:79 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 323 (2008-2009).
Regjeringen la 19. juni 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen for Stortinget. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og omsorgstjenester, og en større innsats for å forebygge og begrense sykdom. Situasjonen for de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige er en pasientgruppe som fokuseres i arbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet vil, basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008-2009), følge opp anmodningsvedtaket som del av Samhandlingsreformen. I tillegg vises det til det løpende arbeidet for å styrke tjenestenes kapasitet og kvalitet som skjer knyttet til Regjeringens «Opptrappingsplan for rusfeltet 2007-2010» med konkrete forslag i Prop. 1 S (2009-2010). »
Vedtak nr. 479, 16. juni 2009
«Stortinget ber Regjeringen øke den norske innsatsen i internasjonalt narkotikaarbeid og i arbeidet med WHOs globale alkoholstrategi.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok nr. 8:79 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 323 (2008-2009).
Regjeringen har utarbeidet et posisjonsnotat om norsk narkotikapolitikk til bruk for norske tjenestemenn i internasjonale fora. Ved hjelp av posisjonsnotatet og en tilhørende strategi med prioriterte tiltak, vil Regjeringen sørge for økt og mer målrettet innsats i internasjonalt narkotikaarbeid.
Siden Verdens helseforsamling vedtok en resolusjon om folkehelseproblemer forårsaket av skadelig bruk av alkohol i 2005, har Regjeringen tett fulgt WHOs arbeid med en global alkoholstrategi. Det nordiske samarbeidet i WHO er blitt styrket fra 2008, og som ledd i forberedelsene til den globale strategien er Norge medarrangør av en global ekspertkonferanse i Stockholm i september 2009.»
Vedtak nr. 481, 16. juni 2009
«Stortinget ber Regjeringen samarbeide med kommunene om å gjennomføre prosjekter etter inspirasjon fra STAD-prosjektet i Stockholm, som innebærer samarbeid med salgsnæringen om opplæring av personale i alkoholloven og konflikthåndtering, kombinert med flere kontroller av salgs- og serveringsstedene.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. nr. 8:80 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 322 (2008-2009).
Helsedirektoratet har lagt til rette for at kommuner kan igangsette programmet «Ansvarlig vertskap». Målet med Ansvarlig vertskap er å forebygge og unngå overskjenking, skjenking til mindreårige og rusrelatert vold. I programmet inngår informasjons-, opplærings-, samarbeids- og kontrolltiltak. I statsbudsjettet for 2009 ble det bevilget 6 mill. kroner til styrking av kvaliteten på kommunenes kontroll med salgs- og skjenkebevillinger og Helsedirektoratet vil høsten 2009 avholde en seminarrekke om kontroll. Seminaret retter seg mot kommunene, både på politisk og på administrativt nivå. Også politiet vil bli invitert til å delta. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere hvordan man kan hente inspirasjon fra STAD-prosjektet som kan føre til økt overholdelse av alkohollovgivningen, og vurderer ytterligere tiltak for å få til dette.»
Vedtak nr. 484, 16. juni 2009
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle parter som forholder seg til nakkeskader, må forholde seg til WHOs retningslinjer gjennom å bruke ICD-10-koding og ICF ved bruk av DRG (diagnoserelaterte grupper) og diagnostisering, behandling, oppfølging, skadeomfang, jus og forsikring.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:90 (2007-2008) jf. Innst. S. nr. 353 (2008-2009).
Den internasjonale klassifikasjon av sykdommer og helseproblemer (ICD-10) er et standardisert system som er godkjent av WHO. ICD-10 angir ikke retningslinjer for diagnostikk og behandling, men for enkelte sykdomsgrupper er det utarbeidet retningslinjer for bruk av ICD-10 koder slik at det kan gi grunnlag for bedre statistikk og mer korrekt refusjon av innsatsstyrt finansiering (ISF). En slik veiledning vil også i noen grad bidra til at diagnostikken følger fastlagte prinsipper. Helse- og omsorgsdepartementet vil be Helsedirektoratet vurdere om det bør utarbeides nærmere retningslinjer for kodepraksis når det gjelder nakkeskader.
I Norge ble ICD-10 tatt i bruk i somatisk spesialisthelsetjeneste fra 1999. Det er utarbeidet kodeveiledning. Kodeverket ICD-10 benyttes blant annet som en del av aktivitetsrapporteringen i spesialisthelsetjenesten, og danner grunnlag for planlegging og dimensjonering, samt finansiering av aktiviteten gjennom ISF-systemet. Det er utarbeidet veiledningsmateriell for ICD-10. Helsedirektoratet har i brev til de regionale helseforetakene presisert at retningslinjer for koding er forpliktende for kodepraksis. Dette gjelder også for pasienter med nakkeskader.
ICF er et standardisert klassifikasjonsverktøy som skal brukes til å beskrive pasientens funksjonelle tilstand. Det kan være et supplement til ICD-10 koder med tanke på funksjonstap og hjelpebehov. ICF kodeverket er under utvikling. Helsedirektoratet deltar i et nordisk samarbeid omkring koder og standarder for ICF. Kodeverket er tilpasset behov for en oversikt over et samlet hjelpebehov, og egner seg ikke for å spesifisere tilstanden for den enkelte pasient.
Helse- og omsorgsdepartementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.»
Vedtak nr. 487, 16. juni 2009
«Stortinget ber Regjeringen arrangere en konsensuskonferanse, der representanter fra både fagmiljø og brukerorganisasjoner drøfter faglige, etiske og prioriteringsmessige sider av forslaget om å tilby heroinassistert behandling for rusmiddelavhengige i Norge.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. nr. 8:93 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 326 (2008-2009).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til at Stoltenberg-utvalget har som mandat å utrede tiltak overfor gruppen av de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige, herunder spørsmålet om heroinassistert behandling. Utvalget er bedt om å sikre seg at berørte parter får komme med innspill til utvalgets arbeid. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til anmodningsvedtaket i sammenheng med oppfølgingen av utvalgets innstilling.»
Vedtak nr. 556, 19. juni 2009
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Ot.prp. nr. 83, jf. Innst. O. nr. 122 (2008–2009). Helse- og omsorgsdepartementet vil gi Helsedirektoratet i oppdrag å utforme og etablere en ny spesialistgodkjenningsordning for leger, tannleger og optikere. I dette arbeidet vil berørte yrkesorganisasjoner inviteres til et samarbeid. Det legges opp til at Helsedirektoratet overtar saksbehandlingen av enkeltsøknader om spesialistgodkjenning i løpet av 2011. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hensyn til den fremtidige ordning for godkjenning og utdanning av spesialister i helsetjenesten.»
2.3 Justis- og politidepartementet
Vedtak nr. 95, 3. desember 2008
«Stortinget ber Regjeringen foreta en totalgjennomgang av kap. 430 post 70, for å sikre god kvalitet og god spredning av tilbudene.»
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 24. august 2009:
«Justis- og politidepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2009-2010) for budsjetterminen 2010 for Justis- og politidepartementet Del III.»
Vedtak nr. 425, 10. juni 2009
«Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering, sett opp mot forpliktelsene som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon, for å åpne for bruk av elektronisk kontroll også ved straffeprosessuelt besøksforbud. Erfaringene fra Sverige vil være av stor betydning i denne vurderingen (jf. Innst. O. nr. 68).»
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 24. august 2009:
«Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Innst. O. nr. 68 (2008–2009) om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (kontaktforbud med elektronisk kontroll, endring av saksbehandlingsreglene for besøksforbud mv.), jf. også lov 19. juni 2009 nr. 75 om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (elektronisk kontroll ved kontaktforbud, saksbehandlingsreglene for besøksforbud mv.). Som forutsatt i anmodningsvedtaket, vil erfaringer fra Sverige når det gjelder elektronisk kontroll forut for domfellelse, være av stor betydning ved vurderingen av om det skal åpnes for bruk av elektronisk kontroll ved straffeprosessuelt besøksforbud. Det vil også være viktig å se på erfaringene fra bruk av elektronisk kontroll ved kontaktforbud i Norge. Regjeringen vil avvente disse erfaringene og komme tilbake til Stortinget med en vurdering i en lovproposisjon.»
2.4 Kommunal- og regionaldepartementet
Vedtak nr. 137, 10. desember 2008
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at storbymidlene til psykisk helse ikke innlemmes i inntektssystemet fra 2009.»
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 19. august 2009:
«Regjeringen fulgte opp vedtaket i St.prp. nr. 67 (2008-2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009. I revidert nasjonalbudsjett 2009 ble 56,1 mill. kroner overført fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kap. 571 Rammetilskudd, post 60 Innbyggertilskudd til kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse, post 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.»
Vedtak nr. 281, 24. mars 2009
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en revisjon av begrepsbruken i den nye bygningsloven slik at den blir mer hensiktsmessig og i samsvar med innarbeidet begrepsbruk i næringen.»
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 19. august 2009:
«Det fremgår av Innst. O. nr. 50 (2008-2009) punkt 1.2 at foranledningen for anmodningen er at det under kommunal- og forvaltningskomiteens behandling av Ot.prp. nr. 45 (2008-2009) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen) ble påpekt av Byggenæringens Landsforbund (BNL) at det i loven er brukt til dels kompliserende begreper.
Kommunal- og regionaldepartementet forstår Stortingets vedtak slik at det særlig er begrepsbruken i forbindelse med omtale av godkjenningsordningen som ønskes gjennomgått.
Både i plan- og bygningsloven og i utkastet til forskrift til plan- og bygningsloven om byggesak brukes begrepene «tildeling av ansvarsrett», «lokal godkjenning» og «lokal godkjenning for ansvarsrett». Innholdsmessig er disse begrepene synonymer, og de innebærer at kommunen skal vurdere foretakenes system og organisering med hensyn til kvalifikasjoner før foretaket tildeles ansvarsrett for det aktuelle tiltaket.
Departementet har forklart begrepsbruken i lov og forskrift i høringsnotatet som ble sendt på høring 23. juni 2009, og begrepsbruken vil bli ytterligere forklart i veiledninger.
Departementet finner det ikke hensiktsmessig med en ny lovprosess nå, men vil foreta en gjennomgang av begrepsbruken vedrørende bestemmelsene om godkjenning ved første lovrevisjon av plan- og bygningsloven.»
Vedtak nr. 282, 24. mars 2009
«Stortinget ber Regjeringen gi forskrift med hjemmel i plan- og bygningsloven § 31-4 om kommunenes adgang til å gi pålegg om sikring, istandsetting og vedlikehold av bevaringsverdige bygninger. Forskriften skal fortrinnsvis iverksettes samtidig med loven (jf. Innst. O. nr. 50).»
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 19. august 2009:
«Kommunal- og regionaldepartementet har nå igangsatt arbeidet med den nevnte forskrift i samarbeid med Miljøverndepartementet. Det tas sikte på å sende utkast til forskrift på høring i løpet av høsten, med sikte på iverksettelse samtidig med resten av byggesaksdelen av loven.»
2.5 Kunnskapsdepartementet
Vedtak nr. 13, 23. oktober 2008
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til tiltak slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon av disse, får innfridd sine rettigheter etter lovverket.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 8. september 2009:
«Når det gjelder CI-opererte barn/elever som velger talespråk, så ga Kunnskapsdepartementet 17.02.09 Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til konkrete forskrifter for CI-opererte barn som velger talespråk med svarfrist 01.09.09. Direktoratet har 03.07.09 sendt departementet en juridisk vurdering om hjemmelsgrunnlaget for å gi forskrifter innenfor dagens regelverk. Direktoratet har vurdert Hørselhemmedes landsforbunds forslag til retningslinjer, og mener at det kun er hjemmelsgrunnlag for å fastsette kompetansekrav for tilsetting av undervisningspersonale og regulering av det fysiske og psykososiale miljøet. Direktoratet anbefaler imidlertid at det ikke fastsettes særskilte regler om dette for særskilte elevgrupper. Direktoratet konkluderer med at opplæringsloven på mange områder ikke inneholder hjemler til å forskriftsfeste særskilte regler for denne gruppen barn/elever. Kunnskapsdepartementet vil derfor be Utdanningsdirektoratet vurdere behovet for egne forskrifter for barn/elever med CI, og eventuelle konsekvenser av dette for andre barn/elevgrupper med særlige behov som grunnlag for et eventuelt videre arbeid med nødvendige lov- og forskriftsendringer. Det vil bli satt ny frist for dette oppdraget.
Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket i sin helhet må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget vil bli informert. Jf. også vedtak nr 349 og 350».
Vedtak nr. 54, 21. november 2008
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å gjenoppta arbeidet med skolebidragsindikatorer.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august 2009:
«Kunnskapsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2009-2010) for budsjetterminen 2010 Kunnskapsdepartementet, Del 1 Kap 3.»
Vedtak nr. 284, 2. april 2009
«Stortinget ber Regjeringen om snarest å komme tilbake til Stortinget med status for rekrutteringsutfordringene knyttet til samisk lærerutdanning og tiltak for å sikre rekrutteringen.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august 2009:
«Kunnskapsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2009-2010) for budsjetterminen 2010 for Kunnskapsdepartementet Del 1 Kap 3.»
Vedtak nr. 297, 27. april 2009
«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av systemet for finansiering av internasjonale skoler som inkluderer både tilskuddsordningen og ordning for finansiering gjennom Lånekassen, for å se om dagens ordninger er formålstjenlige.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august 2009:
«Kunnskapsdepartementet tar sikte på å redegjøre for saken i Prop. 1 S (2010-2011) for budsjetterminen 2011.»
Vedtak nr. 298, 27. april 2009
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at virksomheten til Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) blir gjenstand for en evaluering tilsvarende den som ble foretatt for NOKUTs virksomhet.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august 2009:
«Kunnskapsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2009-2010) for budsjetterminen 2010 for Kunnskapsdepartementet Del 1 Kap 3.»
Vedtak nr. 299, 27. april 2009
«Stortinget ber Regjeringen om å forlenge gjeldende praksis i Lånekassen for tildeling av støtte til studenter ved Gründerskolen til og med studieåret 2009/2010, og samtidig vurdere hensiktsmessigheten av gjeldende regelverk.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august 2009:
«Kunnskapsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2009-2010) for budsjetterminen 2010 for Kunnskapsdepartementet Del 1 Kap 3.»
Vedtak nr. 349, 27. mai 2009
«Stortinget ber Regjeringen vurdere endring i opplæringsloven slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon av disse, sikres likeverdige rettigheter i lovverket.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 8. september 2009:
«Når det gjelder CI-opererte barn/elever som velger talespråk, så ga Kunnskapsdepartementet 17.02.09 Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til konkrete forskrifter for CI-opererte barn som velger talespråk med svarfrist 01.09.09. Direktoratet har 03.07.09 sendt departementet en juridisk vurdering om hjemmelsgrunnlaget for å gi forskrifter innenfor dagens regelverk. Direktoratet har vurdert Hørselhemmedes landsforbunds forslag til retningslinjer, og mener at det kun er hjemmelsgrunnlag for å fastsette kompetansekrav for tilsetting av undervisningspersonale og regulering av det fysiske og psykososiale miljøet. Direktoratet anbefaler imidlertid at det ikke fastsettes særskilte regler om dette for særskilte elevgrupper. Direktoratet konkluderer med at opplæringsloven på mange områder ikke inneholder hjemler til å forskriftsfeste særskilte regler for denne gruppen barn/elever. Kunnskapsdepartementet vil derfor be Utdanningsdirektoratet vurdere behovet for egne forskrifter for barn/elever med CI, og eventuelle konsekvenser av dette for andre barn/elevgrupper med særlige behov som grunnlag for et eventuelt videre arbeid med nødvendige lov- og forskriftsendringer. Det vil bli satt ny frist for dette oppdraget.
Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket i sin helhet må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget vil bli informert. Jf. også vedtak nr 13 og 350».
Vedtak nr. 350, 27. mai 2009
«Stortinget ber Regjeringen å gjennomgå Statsped-systemet med sikte på å styrke og videreutvikle kompetansen om alternativ og/eller supplerende kommunikasjon (ASK), samt å vurdere å opprette ett eller flere nasjonale kompetansesentre for ASK.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august 2009:
«Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget vil bli informert. Jf. også vedtak nr 13 og 349.»
Vedtak nr. 399, 8. juni 2009
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til hvordan det på best mulig måte kan innføres antimobbeprogram eller en handlingsplan mot mobbing ved alle skoler.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august 2009:
«Kunnskapsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2009-2010) for budsjetterminen 2010, Del 1 Kap 3.»
Vedtak nr. 501, 17. juni 2009
«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan man i størst mulig grad kan sikre studentaktiv forskning.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august 2009:
«Regjeringen stadfestet politikken for forskningsbasert undervisning senest i St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja, avsnitt 5.2.4 side 73. Blant tiltakene er at Regjeringen i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet vil utvikle en veiledning i hvordan den brede definisjonen av forskningsbasert undervisning skal brukes. Kunnskapsdepartementet vil i forbindelse med etatsstyringen av universiteter og høyskoler be dem tilrettelegge for studentaktiv forskning.»
Vedtak nr. 502, 17. juni 2009
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå forskningsetiske regler for master- og doktorgradsprogrammer når det gjelder forskning på barn og unge innenfor skjæringspunktet helse- og sosialforskning, og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august 2009:
«Kunnskapsdepartementet vil følge opp vedtaket i samarbeid med blant annet de nasjonale forskningsetiske komiteer, som vil bli bedt om å gjennomgå regelverket, og gi råd om eventuelle endringer. Departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i Prop. 1 S (2010-2011) for budsjetterminen 2011.»
2.6 Miljøverndepartementet
Vedtak nr. 120, 8. desember 2008
«Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av erfaringene fra Gulen orientere Stortinget om gjennomgangen av kontroll og tilsyn med inn- og utskiping av farlige stoffer og avfall i norske havner.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 18. august 2009:
«Erfaringene fra Vest Tank-saken tyder på at det er behov for at alle berørte myndigheter i fellesskap vurderer hva som kan gjøres for å styrke og effektivisere kontrollen vedrørende inn- og utskiping av farlige stoffer og avfall i norske havner. Statens forurensningstilsyn har i tråd med dette opprettet en arbeidsgruppe med medlemmer fra blant annet Kystverket, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Toll- og avgiftsdirektoratet for å styrke samarbeidet på dette området gjennom bl.a. bedre informasjonsutveksling, større grad av fysiske kontroller og bedre samordning av ressursinnsatsen. Dette arbeidet er i sluttfasen, og regjeringen vil legge arbeidsgruppens konklusjoner frem for Stortinget så snart de foreligger.»
2.7 Olje- og energidepartementet
Vedtak nr. 84, 2. desember 2008
«Stortinget ber Regjeringen om at det i forbindelse med den varslede evalueringen av energiloven foretas en gjennomgang av nettpolitikken, herunder investeringsinsentiver, sammenhengen mellom nett og produksjon og tilknytning av elektrisitet fra ny fornybar energiproduksjon, og at eventuelle justeringer av gjeldende lov og regelverk gjennomføres.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 13. august 2009
«Tilbakemelding på anmodningsvedtaket er gitt i Ot.prp. nr. 62 (2008-2009) Kap. 3.2 og 3.3, jf Innst. O. nr. 104 (2008-2009). I proposisjonen gjennomgår Regjeringen nettpolitikken med vekt på investeringsinsentiver, sammenhengen mellom nett og produksjon og tilknytning av elektrisitet fra ny fornybar kraftproduksjon.
Stortinget behandlet Ot.prp. nr. 62 (2008-2009) i Innst. O. nr. 104 (2008-2009). Komiteen hadde ingen merknader direkte knyttet til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»
2.8 Samferdselsdepartementet
Vedtak nr. 426, 11. juni 2009
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at det tas i bruk intelligente kommunikasjonsløsninger (ITS) for å øke kollektivandelen og bedre trafikksikkerheten i de store byområdene.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 19. august 2009:
«Samferdselsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2009-2010).»