3 Anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2008-2009
3.1 Helse- og omsorgsdepartementet
Vedtak nr. 122, 9. desember 2008
”Stortinget ber Regjeringen utrede behov og forankring av et tverrfaglig psykisk helsearbeid i kommunene.”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
”Vedtaket ble truffet ved behandling av St. prp. nr. 1 (2008-2009), jf. Budsjett-innst. S. nr.11 (2008-2009).
Regjeringen la 19. juni 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen for Stortinget. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og omsorgstjenester, og en større innsats for å forebygge og begrense sykdom. Som del av reformen er det et siktemål å klargjøre kommunenes framtidige oppgaver og ressursbehov. Helse- og omsorgsdepartementet vil, basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008-2009), følge opp anmodningsvedtaket som del av Samhandlingsreformen.”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august 2010:
”Oppfølgingen av anmodningsvedtaket sees i sammenheng med departementets arbeid med ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, jf. St.meld. nr. 47 (2008-2009) punkt 17.2 Lovtiltak.
Videre oppfølging av anmodningsvedtaket vil skje etter at dette arbeidet er ferdigstilt.”
Vedtak nr. 352, 28. mai 2009
”Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til tiltak for å styrke jordmortjenesten både med hensyn til kapasitet og kvalitet, og at dette forelegges Stortinget i egnet form.”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
”Vedtaket er truffet ved behandling av St.meld. nr. 12 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 240 (2008-2009).
Helse- og omsorgsdepartementet har i brev til Helsedirektoratet som omhandler oppfølgingen av St. meld. nr. 12 (2008-2009) En gledelig begivenhet – om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, bedt Helsedirektoratet utrede forslag til tiltak for å styrke jordmortjenesten både med hensyn til kapasitet og kvalitet. Helse- og omsorgsdepartementet vil deretter vurdere mulige tiltak og tar sikte på en nærmere omtale i statsbudsjettet for 2011.”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august 2010:
”Vedtaket er truffet ved behandling av St.meld. nr. 12 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 240 (2008-2009). Helsedirektoratet har hatt i oppdrag å utrede behovet for å styrke jordmortjenesten med hensyn til kapasitet og kvalitet og leverte rapporten ”Utviklingsstrategi for jordmortjenesten. Tjenestekvalitet og kapasitet” (IS-1815) til departementet i mai 2010.
I tråd med Stortingets behandling er de regionale helseforetakene gitt i oppdrag, sammen med berørte kommuner, å utarbeide en flerårig, helhetlig og lokalt tilpasset plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i regionen. Planene forventes å være på plass i oktober 2010. Helsedirektoratet er også gitt i oppdrag å utarbeide felles faglige retningslinjer for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale av oppfølging av vedtaket i Prop. 1 S (2010-2011).”
Vedtak nr. 476, 16. juni 2009
”Stortinget ber Regjeringen legge til rette for opplærings- og holdningsskapende tiltak for at taushetsplikten skal etterleves, eksempelvis som del av kvalitetssikringsarbeidet i helseforetakene.”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
”Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:70 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 296 (2008–2009).
Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet om å ta inn en veiledning for dette arbeidet i rundskriv, jf. oppfølging av vedtak nr. 475 av 16. juni 2009.
Helse- og omsorgsdepartementet vil også foreslå bestemmelser om virksomhetsledelsens ansvar på dette område i forskriften om informasjonssikkerhet som nå er under arbeid.”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august 2010:
”For oppfølging av anmodningsvedtaket har Helsedirektoratet utarbeidet rundskriv IS-6/2010 Helsepersonells taushetsplikt, Vern av pasientens integritet i helsepersonells samtaler med pasienten.
Forslag til forskrift om informasjonssikkerhet, tilgangsstyring og tilgang til helseopplysninger i behandlingsrettede helseregistre ble sendt på høring 10. mai 2010 med høringsfrist 10. september. Det følger av forskriftsforslaget at virksomheter som tar i bruk behandlingsrettede helseregistre, skal sørge for at systemene som tas i bruk sikrer forsvarlig informasjonssikkerhet. Virksomhetens ledelse skal sørge for at personellet gis nødvendig opplæring og informasjon, slik at informasjonssikkerheten, herunder taushetsplikten, kan ivaretas.”
Vedtak nr. 478, 16. juni 2009
”Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 fremme forslag om en sterkere satsing på helhetlig rusbehandling og oppfølging.”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
”Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok nr. 8:79 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 323 (2008-2009).
Regjeringen la 19. juni 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen for Stortinget. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og omsorgstjenester, og en større innsats for å forebygge og begrense sykdom. Situasjonen for de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige er en pasientgruppe som fokuseres i arbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet vil, basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008-2009), følge opp anmodningsvedtaket som del av Samhandlingsreformen. I tillegg vises det til det løpende arbeidet for å styrke tjenestenes kapasitet og kvalitet som skjer knyttet til Regjeringens ”Opptrappingsplan for rusfeltet 2007-2010” med konkrete forslag i Prop. 1 S (2009-2010). ”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 14. september 2010:
”Departementet vil følge opp anmodningsvedtaket i arbeidet med melding til Stortinget om ruspolitikken 2011 og forlenge opptrappingsplanen ut 2012. Oppfølgingen av Samhandlingsmeldingen, St.meld. nr. 47 (2008-2009), vil også utgjøre en viktig del av den videre satsingen på helhetlig rusbehandling og oppfølging.”
Vedtak nr. 487, 16. juni 2009
”Stortinget ber Regjeringen arrangere en konsensuskonferanse, der representanter fra både fagmiljø og brukerorganisasjoner drøfter faglige, etiske og prioriteringsmessige sider av forslaget om å tilby heroinassistert behandling for rusmiddelavhengige i Norge.”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
”Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. nr. 8:93 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 326 (2008-2009).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til at Stoltenberg-utvalget har som mandat å utrede tiltak overfor gruppen av de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige, herunder spørsmålet om heroinassistert behandling. Utvalget er bedt om å sikre seg at berørte parter får komme med innspill til utvalgets arbeid. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til anmodningsvedtaket i sammenheng med oppfølgingen av utvalgets innstilling.”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august 2010:
”Helse- og omsorgsdepartementet viser til at Stoltenberg-utvalget har hatt som mandat å utrede tiltak overfor de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige, herunder spørsmålet om heroinassistert behandling. Utvalgets innstilling ble lagt frem i juni 2010. Utvalget var bedt om å sikre seg at berørte parter fikk komme med innspill til arbeidet. Departementet vil komme tilbake til anmodningsvedtaket i sammenheng med oppfølgingen av innstillingen, som er sendt på alminnelig høring.”
Vedtak nr. 556, 19. juni 2009
”Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
”Vedtaket ble truffet ved behandling av Ot.prp. nr. 83, jf. Innst. O. nr. 122 (2008–2009).
Helse- og omsorgsdepartementet vil gi Helsedirektoratet i oppdrag å utforme og etablere en ny spesialistgodkjenningsordning for leger, tannleger og optikere. I dette arbeidet vil berørte yrkesorganisasjoner inviteres til et samarbeid. Det legges opp til at Helsedirektoratet overtar saksbehandlingen av enkeltsøknader om spesialistgodkjenning i løpet av 2011. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hensyn til den fremtidige ordning for godkjenning og utdanning av spesialister i helsetjenesten.”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august 2010:
”Helse- og omsorgsdepartementet har i tildelingsbrevet for 2010 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utforme og etablere en ny spesialistgodkjenningsordning for leger, tannleger og optikere. I dette arbeidet er berørte yrkesorganisasjoner invitert til et samarbeid. Det legges opp til at Helsedirektoratet vil kunne overta saksbehandlingen av enkeltsøknader om spesialistgodkjenning innen utgangen av 2011.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hensyn til den fremtidige ordning for godkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.”
3.2 Justis- og politidepartementet
Vedtak nr. 425, 10. juni 2009
”Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering, sett opp mot forpliktelsene som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon, for å åpne for bruk av elektronisk kontroll også ved straffeprosessuelt besøksforbud. Erfaringene fra Sverige vil være av stor betydning i denne vurderingen (jf. Innst. O. nr. 68).”
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 24. august 2009:
”Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Innst. O. nr. 68 (2008–2009) om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (kontaktforbud med elektronisk kontroll, endring av saksbehandlingsreglene for besøksforbud mv.), jf. også lov 19. juni 2009 nr. 75 om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (elektronisk kontroll ved kontaktforbud, saksbehandlingsreglene for besøksforbud mv.). Som forutsatt i anmodningsvedtaket, vil erfaringer fra Sverige når det gjelder elektronisk kontroll forut for domfellelse, være av stor betydning ved vurderingen av om det skal åpnes for bruk av elektronisk kontroll ved straffeprosessuelt besøksforbud. Det vil også være viktig å se på erfaringene fra bruk av elektronisk kontroll ved kontaktforbud i Norge. Regjeringen vil avvente disse erfaringene og komme tilbake til Stortinget med en vurdering i en lovproposisjon.”
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 13. september 2010:
”Justis- og politidepartementet avventer inntil videre erfaringer fra blant annet Sverige og erfaringer med bruk av elektronisk kontroll ved kontaktforbud i Norge. Lovendringen som åpner for dette er ennå ikke trådt i kraft.
Endringen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Årsaken til at slik beslutning ikke er tatt, er at den tekniske løsningen ikke har vært på plass. Et pilotprosjekt med utprøving av elektronikken på fiktive brukere er imidlertid nettopp startet opp i Asker og Bærum politidistrikt. Ikraftsettelse vil bli vurdert når pilotprosjektet er klart til å involvere reelle brukere.”
3.3 Kunnskapsdepartementet
Vedtak nr. 13, 23. oktober 2008
”Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til tiltak slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon av disse, får innfridd sine rettigheter etter lovverket.”
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 8. september 2009:
”Når det gjelder CI-opererte barn/elever som velger talespråk, så ga Kunnskapsdepartementet 17.02.09 Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til konkrete forskrifter for CI-opererte barn som velger talespråk med svarfrist 01.09.09. Direktoratet har 03.07.09 sendt departementet en juridisk vurdering om hjemmelsgrunnlaget for å gi forskrifter innenfor dagens regelverk. Direktoratet har vurdert Hørselhemmedes landsforbunds forslag til retningslinjer, og mener at det kun er hjemmelsgrunnlag for å fastsette kompetansekrav for tilsetting av undervisningspersonale og regulering av det fysiske og psykososiale miljøet. Direktoratet anbefaler imidlertid at det ikke fastsettes særskilte regler om dette for særskilte elevgrupper. Direktoratet konkluderer med at opplæringsloven på mange områder ikke inneholder hjemler til å forskriftsfeste særskilte regler for denne gruppen barn/elever. Kunnskapsdepartementet vil derfor be Utdanningsdirektoratet vurdere behovet for egne forskrifter for barn/elever med CI, og eventuelle konsekvenser av dette for andre barn/elevgrupper med særlige behov som grunnlag for et eventuelt videre arbeid med nødvendige lov- og forskriftsendringer. Det vil bli satt ny frist for dette oppdraget.
Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket i sin helhet må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget vil bli informert. Jf. også vedtak nr 349 og 350”.
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. september 2010:
”Vedtaket vil bli fulgt opp i en egen melding til Stortinget i løpet av 2011.”
Vedtak nr. 297, 27. april 2009
”Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av systemet for finansiering av internasjonale skoler som inkluderer både tilskuddsordningen og ordning for finansiering gjennom Lånekassen, for å se om dagens ordninger er formålstjenlige.”
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august 2009:
”Kunnskapsdepartementet tar sikte på å redegjøre for saken i Prop. 1 S (2010-2011) for budsjetterminen 2011.”
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. september 2010:
”Prop. 1 S (2010-2011) inneholder en beskrivelse av hvordan vedtaket er fulgt opp.”
Vedtak nr. 349, 27. mai 2009
”Stortinget ber Regjeringen vurdere endring i opplæringsloven slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon av disse, sikres likeverdige rettigheter i lovverket.”
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 8. september 2009:
”Når det gjelder CI-opererte barn/elever som velger talespråk, så ga Kunnskapsdepartementet 17.02.09 Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til konkrete forskrifter for CI-opererte barn som velger talespråk med svarfrist 01.09.09. Direktoratet har 03.07.09 sendt departementet en juridisk vurdering om hjemmelsgrunnlaget for å gi forskrifter innenfor dagens regelverk. Direktoratet har vurdert Hørselhemmedes landsforbunds forslag til retningslinjer, og mener at det kun er hjemmelsgrunnlag for å fastsette kompetansekrav for tilsetting av undervisningspersonale og regulering av det fysiske og psykososiale miljøet. Direktoratet anbefaler imidlertid at det ikke fastsettes særskilte regler om dette for særskilte elevgrupper. Direktoratet konkluderer med at opplæringsloven på mange områder ikke inneholder hjemler til å forskriftsfeste særskilte regler for denne gruppen barn/elever. Kunnskapsdepartementet vil derfor be Utdanningsdirektoratet vurdere behovet for egne forskrifter for barn/elever med CI, og eventuelle konsekvenser av dette for andre barn/elevgrupper med særlige behov som grunnlag for et eventuelt videre arbeid med nødvendige lov- og forskriftsendringer. Det vil bli satt ny frist for dette oppdraget.
Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket i sin helhet må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget vil bli informert. Jf. også vedtak nr 13 og 350.”
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. september 2010:
”Vedtaket vil bli fulgt opp i egen melding til Stortinget i løpet av 2011.”
Vedtak nr. 350, 27. mai 2009
”Stortinget ber Regjeringen å gjennomgå Statsped-systemet med sikte på å styrke og videreutvikle kompetansen om alternativ og/eller supplerende kommunikasjon (ASK), samt å vurdere å opprette ett eller flere nasjonale kompetansesentre for ASK.”
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august 2009:
”Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget vil bli informert. Jf. også vedtak nr 13 og 349.”
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. september 2010:
”Vedtaket vil bli fulgt opp i en egen melding til Stortinget i løpet av 2011.”
Vedtak nr. 502, 17. juni 2009
”Stortinget ber Regjeringen gjennomgå forskningsetiske regler for master- og doktorgradsprogrammer når det gjelder forskning på barn og unge innenfor skjæringspunktet helse- og sosialforskning, og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.”
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august 2009:
”Kunnskapsdepartementet vil følge opp vedtaket i samarbeid med blant annet de nasjonale forskningsetiske komiteer, som vil bli bedt om å gjennomgå regelverket, og gi råd om eventuelle endringer. Departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i Prop. 1 S (2010-2011) for budsjetterminen 2011.”
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 29. september 2010:
”Kunnskapsdepartementet har mottatt en overordnet utredning fra de nasjonale forskningsetiske komiteer. Utredningen er nå til vurdering i departementet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.”