3 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2011–2012
3.1 Arbeidsdepartementet
Vedtak nr. 393, 1. mars 2012
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av i hvilken grad sosialhjelp kan og bør kombineres med krav til aktivitet, og med forslag til hvordan dette kan gjøres.»
Arbeidsdepartementet uttaler i brev 24. august 2012:
«Arbeidsdepartementet har lyst ut et eksternt oppdrag for å utrede NAV-kontorenes praksis med bruk av vilkår i forbindelse med tildeling av økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Frist for oversendelse av rapport til Arbeidsdepartementet er februar 2013. Rapporten vil gi regjeringen nødvendig kunnskap om den faktiske bruken av vilkår, og særlig krav om aktivitet, ved tildeling av økonomisk stønad. Med denne kunnskapen som utgangspunkt vil regjeringen vurdere om det er behov for, og i tilfelle hvilke, endringer som bør gjøres i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Dersom lovendringer er aktuelt, vil regjeringen sende forslag på høring på vanlig måte. Stortinget vil også bli ytterligere orientert i Prop. 1 S (2012–2013).»
Arbeidsdepartementet uttaler i brev 22. august 2013:
«Departementets vurdering er omtalt i Prop. 146 S (2012–2013) Kommuneproposisjonen 2014, side 71.
Regjeringen ønsker at sosialhjelp kombineres med krav til aktivitet der dette er hensiktsmessig. For å ha et kunnskapsbasert grunnlag for den vurderingen Stortinget ba om, ga Arbeidsdepartementet Proba samfunnsanalyse i oppdrag å gjøre en undersøkelse om bruken av vilkår knyttet til sosialhjelp. Rapporten ble publisert 18. april 2013. Arbeidsministeren har videre hatt møte med KS og 13 små og store kommuner angående deres syn på behovet for endringer av regelverket om bruk av vilkår ved tildeling av sosialhjelp.
På bakgrunn av rapporten og tilbakemeldinger fra kommunene har Arbeidsdepartementet besluttet ikke å foreslå lovendringer. Det er imidlertid, etter ønske fra kommunene, blitt utarbeidet mer presise retningslinjer for bruk av sanksjoner i de tilfeller der vilkårene brytes.»
3.2 Finansdepartementet
Vedtak nr. 601, 13. juni 2012
«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er grunnlag for endringer i organiseringen og virksomheten i Finansklagenemnda som kan bidra til å styrke klagers rettssikkerhet.»
Finansdepartementet uttaler i brev 24. august 2012:
«Finansklagenemnda er et privat, utenrettslig tvisteløsningsorgan etablert ved avtale mellom Forbrukerrådet, Næringslivets Hovedorganisasjon, Finansnæringens Fellesorganisasjon, Finansieringsselskapenes Forening og Verdipapirfondenes forening. Ansvaret for forhold knyttet til Finansklagenemnda er delt mellom Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Nemnden er lovmessig forankret i finansavtaleloven og forsikringsavtaleloven, som sorterer under Justis- og beredskapsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet er gitt kompetanse til å godkjenne vedtektene til nemnden, noe som i tilfelle utløser visse prosessuelle rettigheter og plikter. Justis- og beredskapsdepartementet har for tiden Finansklagenemndas avtaleverk til vurdering og har tidligere godkjent avtaleverket for Bankklagenemnda og Forsikringsklagenemnda, som nå er sammenslått til Finansklagenemnda. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for rammeverket for nemndbehandling av forbrukertvister. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet arbeider for tiden med oppfølging av NOU 2010: 11 om nemndbehandling av forbrukertvister, herunder utkast til en ny lov om nemndbehandling av forbrukertvister. Dette arbeidet koordineres med oppfølgingen av EU-kommisjonens forslag om nye EU-regler om utenrettslig tvisteløsning, som ble lagt fram i fjor høst og som skal behandles i Europaparlamentet 25. oktober 2012.
Finansdepartementet har ansvar for å sørge for velfungerende finansmarkeder, der forbrukerne kan stole på tilbyderne av finansielle tjenester, og der forbrukernes interesser og rettigheter blir ivaretatt på en god måte. Et viktig element i dette er at forbrukerne skal ha mulighet til å få løst tvister med finansforetak på en trygg og god måte, uten å måtte gå til domstolene. Finansdepartementet har nå to konkrete forslag om nemndbehandling til behandling. Banklovkommisjonen har i NOU 2011: 8 om ny finanslovgivning foreslått at dersom det på grunnlag av avtale mellom finansforetakenes organisasjoner og organisasjoner som representerer forbrukerkunder av finansforetak er etablert en nemnd for behandling av tvister innenfor det virksomhetsområdet som et finansforetak driver, og vedtektene er godkjent av Kongen, kan hver av partene kreve nemndbehandling av en tvist innenfor nemndens virkeområde selv om finansforetaket ikke har sluttet seg til klagenemnden. Finanskriseutvalget har i NOU 2011: 1 Bedre rustet mot finanskriser foreslått at finansforetak som ikke etterlever nemnduttalelser i forbrukerens favør, må dekke forbrukerens kostnader ved en eventuell rettssak. Finansdepartementet har hatt forslagene på høring, og vil komme tilbake til forslagene i forbindelse med arbeidet med en proposisjon om ny lov om finansforetak og finanskonsern.
Finansdepartementet vil i tillegg, i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og andre berørte parter, vurdere om det er behov for ytterligere tiltak, ut over de som er nevnt ovenfor, herunder om det er grunnlag for endringer i organiseringen og virksomheten i Finansklagenemnda, for å styrke klagers rettssikkerhet i tvister med finansforetak. Finansdepartementet tar sikte på å redegjøre nærmere for oppfølgingen av Stortingets vedtak nr. 601 av 13. juni 2012 i finansmarkedsmeldingen for 2012, som vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av våren 2013.»
Finansdepartementet uttaler i brev 10. september 2013:
«Finansdepartementet redegjorde for oppfølgingen av vedtaket i kapittel 4 i Meld. St. 30 (2012–2013) Finansmarknadsmeldinga 2012. Endringer i lov ble 23. august 2013 fremmet for Stortinget i Prop. 188 L (2012–2013) Endringer i finansieringsvirksomhetsloven og eiendomsmeglingsloven mv. (klagenemndbehandling, oppgjør av eiendomshandler mv.), jf. også omtale i kapittel 2 i Meld. St. 4 (2012–2013) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2011–2012.»
3.3 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Vedtak nr. 505, 21. mai 2012
«Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av Den norske kirkes behandling av forslag til valgordning, komme tilbake til Stortinget med egen sak om ny valgordning for Den norske kirke i løpet av våren 2013.»
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet uttaler i brev 19. september 2012:
«Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har igangsatt arbeidet med å følge opp Stortingets vedtak nr. 505. Regjeringen vil legge fram en sak for Stortinget våren 2013 om ny valgordning i Den norske kirke.»
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet uttaler i brev 28. august 2013:
«Vedtaket er fulgt opp, jf. Prop. 78 L (2012–2013) om endringer i kirkeloven, som ble fremlagt 15. mars 2013.»
3.4 Helse- og omsorgsdepartementet
Vedtak nr. 408, 8. mars 2012
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene fra ordningen med fast kontakt for ofre og pårørende i forbindelse med en krise og vurdere om den skal utvides til å bli en generell ordning for kommunene.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 24. august 2012:
«Vedtaket ble truffet under Stortingets behandling av Innst. 207 S (2011–2012).
Helse- og omsorgsdepartementet har, på bakgrunn av Helsedirektoratets rapport etter terrorhendelsene 22. juli 2011 og 22. juli-kommisjonens rapport NOU 2012: 14, iverksatt en samlet oppfølging av læringspunkter for helse- og omsorgssektoren. Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 408 vil bli sett i sammenheng med den samlede oppfølgingen.
Helsemyndighetene ga i etterkant av 22. juli føringer og råd til kommuner og helseforetak om psykososial oppfølging av overlevende og pårørende. Det ble blant annet besluttet at ansatte i regjeringskvartalet skulle følges opp av bedriftshelsetjenesten, og at andre berørte skulle følges opp i sine hjemkommuner. Det ble i tillegg anbefalt en proaktiv tilnærming, der alle rammede skulle kontaktes av en egen kontaktperson i kommunen. I forbindelse med helsemyndighetenes oppfølgingsarbeid skal føringene om å benytte en proaktiv tilnærming med kommunemodell og bedriftsmodell evalueres. Regjeringen vil i denne forbindelse vurdere om ordningen med fast kontakt med ofre og pårørende i forbindelse med en krise bør utvides til å bli en generell ordning for kommunene.
Helse- og omsorgsdepartementet vil presentere status for oppfølgingen av tiltak og læringspunkter etter 22. juli-angrepene for Stortinget på egnet måte.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. august 2013:
«Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å gjennomgå ordningen som en del av deres oppdrag med å koordinere oppfølgingen av NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen, Innst. 207 (2011–2012) og Helsedirektoratets rapport «Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22. juli 2011. Læring for bedre beredskap».
Helsedirektoratet skal gjennomgå den nevnte ordningen som en del av deres samlede oppfølgingsoppdrag. Departementet vil ta stilling til hvorvidt det skal tilbys fast kontaktperson i kommunene når evaluering av modellen for den proaktive oppfølgingen av rammede i kommunene er gjennomført. Evaluering av den proaktive tilnærmingen er forankret i Helsedirektoratets Oppfølgingsplan 2013–2014. Evalueringen er utsatt til 2014 for å kunne nyttiggjøre kunnskap fra forskningen på terrorens konsekvenser via longitudinelle studier gjennomført ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).»
3.5 Justis- og beredskapsdepartementet
Vedtak nr. 77, 1. desember 2011
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2012 fremme egnede lovendringsforslag som bedre ivaretar vitners og informanters sikkerhet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 23. august 2012:
«Vedtak nr. 77 er foranlediget av innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders B. Werp, André Oktay Dahl, Linda C. Hofstad Helleland, Arve Kambe og Ingjerd Schou om bekjempelse av 1 % MC-klubber (Innst. 58 S (2011–2012)).
Justis- og beredskapsdepartementet utreder mulige lovendringer for å bedre vernet av vitner og politiets informanter. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i en proposisjon som legges frem for Stortinget i 2013, i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 23. september 2013:
«Justis- og beredskapsdepartementet har fulgt opp vedtaket gjennom Prop. 147 L (2012–2013), som varslet i tidligere melding.»
Vedtak nr. 369, 7. februar 2012
«1. Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av rettshjelpsrundskrivet for å vurdere en eventuell klargjøring av praksis knyttet til reglene om rettshjelp til fornærmede i utlandet.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere en tydeliggjøring av kravet til kunnskap slik at foreldelsesfristen ikke løper før skadelidte har hatt faktisk kunnskap om den skadevoldende handlingen i tråd med vedtak ENV–2011-761 i Erstatningsnemnda.
3. Stortinget ber regjeringen vurdere om det kan lempes på foreldelseskravet på andre måter, for eksempel gjennom å se på vilkår for avbrytelse av foreldelse og muligheten for å frikoble voldsoffererstatningsregelverket fra de alminnelige foreldelsesreglene.
4. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeidsmøte mellom politiet, voldsoffererstatningsmyndigheten og departementet for å forbedre informasjonsutvekslingen, og at det i den forbindelse vurderes å legge oppgaven med å oversende dokumentene til stevnekontorene i det enkelte politidistrikt.
5. Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette en nasjonal kriminalitetsoffermyndighet basert på dagens eksisterende strukturer ved å se hen til den svenske Brottsoffermyndighetens arbeid og oppgaver, som for eksempel et voldsofferfond.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 23. august 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2012–2013).»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 26. august 2013:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2013–2014).»
Vedtak nr. 405, 8. mars 2012
«Stortinget ber regjeringen utrede bedre måter å belønne velfungerende SLT-samarbeid på, med sikte på å styrke det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet og samfunnsberedskapen.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet, i samarbeid med andre instanser, om å utrede belønningsordningen for SLT-samarbeid innen 1. desember 2012. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet måte.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 26. august 2013:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil omtale oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2013–2014).»
Vedtak nr. 406, 8. mars 2012
«Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget en videreutviklet og forsterket overordnet plan for å forebygge og håndtere mulige terrorangrep i Norge.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 21. september 2012:
«Stortinget vil bli informert om videre arbeid i melding til Stortinget om oppfølging av NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 26. august 2013:
«Justis- og beredskapsdepartementet har i Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap Del 1 redegjort for oppfølging av vedtaket. I tillegg fremmet regjeringen forslag til budsjettvedtak for å finansiere enkelte av tiltakene i strategien, jf. Prop. 77 S (2012–2013) Endringer i statsbudsjettet for 2013 under Justis- og beredskapsdepartementet (Tiltak for å styrke samfunnssikkerheten og politiberedskapen).»
Vedtak nr. 407, 8. mars 2012
«Stortinget ber regjeringen iverksette eventuelle nødvendige tiltak for å forbedre informasjonen til pårørende i en krisesituasjon.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil omtale oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2012–2013).»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 26. august 2013:
«Justis- og beredskapsdepartementet har i Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap, kap. 8.12.4 redegjort for oppfølging av vedtaket.»
Vedtak nr. 408, 8. mars 2012
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene fra ordningen med fast kontakt for ofre og pårørende i forbindelse med en krise og vurdere om den skal utvides til å bli en generell ordning for kommunene.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil omtale oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2012–2013).»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 26. august 2013:
«Justis- og beredskapsdepartementet har i Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap, kap. 8.12.4 redegjort for oppfølging av vedtaket.»
Vedtak nr. 412, 8. mars 2012
«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak om felles nødnummer, slik Stortinget tidligere har forutsatt.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil omtale oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2012–2013).»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 26. august 2013:
«I Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap, kap. 8.14.5 vises det til Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet, hvor det framgår at regjeringen har besluttet å gjennomføre et pilotprosjekt i Drammen for utprøving av ett felles nødnummer og felles nødsentraler for brannvesen, politi og helsetjeneste. Det fremgår videre i Meld. St. 21 at regjeringen legger opp til at det fremmes en sak om felles nødnummer og felles nødsentraler for Stortinget etter at pilotprosjektet er gjennomført og evaluert. I mellomtiden vil Stortinget bli holdt løpende orientert gjennom de årlige budsjettproposisjonene.»
Vedtak nr. 414, 8. mars 2012
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med resultatreformen foreta en vurdering av hvilken politidekning som må forutsettes for at ulike krav om responstid skal kunne realiseres.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 21. september 2012:
«Stortinget vil bli informert om videre arbeid i melding til Stortinget om oppfølging av NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 26. august 2013:
«Justis- og beredskapsdepartementet har i Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap, kap. 8.6.3 redegjort for oppfølging av vedtaket.»
Vedtak nr. 415, 8. mars 2012
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens system med varsling til landets politidistrikt ved riksalarm og særlig vurdere innføring av et mer moderne alarmsystem som kan varsle flere sentrale politiledere i tillegg til sentralene ved politidistriktene.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil omtale oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2012–2013).»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 26. august 2013:
«Justis- og beredskapsdepartementet har i Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap, kap. 8.6.3 redegjort for oppfølging av vedtaket.»
Vedtak nr. 417, 8. mars 2012
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå retningslinjene for «skyting pågår», samt gjennomgå opplærings- og oppfølgingstilbudet til ansatte i politiets operative avdelinger for å sikre at disse er i stand til å håndtere situasjoner hvor sivile angripes med våpenmakt.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 21. september 2012:
«Stortinget vil bli informert om videre arbeid i melding til Stortinget om oppfølging av NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 26. august 2013:
«Justis- og beredskapsdepartementet har i Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap, kap. 8.6.3 redegjort for oppfølging av vedtaket.»
Vedtak nr. 483, 10. mai 2012
«Stortinget ber regjeringen sikre at politiet har adgang til å gjennomføre forebyggende tiltak med bruk av narkotikahund, herunder på skoler.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet følge opp anmodningsvedtaket og rapportere på status innen 1.11.2012. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet måte.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 26. august 2013:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil omtale oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2013–2014).»
Vedtak nr. 484, 10. mai 2012
«Stortinget henstiller til regjeringen å sikre at det etableres flere narkotikahund-ekvipasjer til bruk for politiet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet følge opp anmodningsvedtaket og rapportere på status innen 1.11.2012. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet måte.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 26. august 2013:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil omtale oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2013–2014).»
Vedtak nr. 485, 10. mai 2012
«Stortinget ber regjeringen presisere overfor politiet at det må innhentes skriftlig samtykke fra elever før det gjennomføres eventuelle personverninngripende narkotikaaksjoner ved skolene.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet følge opp anmodningsvedtaket og rapportere på status innen 1.11.2012. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet måte.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 26. august 2013:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil omtale oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2013–2014).»
Vedtak nr. 511, 24. mai 2012
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig sørge for at hjemmelsgrunnlaget for INFOFLYT-registeret blir brakt i orden.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 23. august 2012:
«Oppgaven med å få etablert et klarere hjemmelsgrunnlag for INFOFLYT er høyt prioritert av departementet. Målet er å få et velfungerende system som sikrer utveksling av kvalitetssikret informasjon mellom kriminalomsorgen og politiet. Dette vil styrke sikkerheten både for samfunnet og for enkeltpersoner som er truet av kriminelle miljøer. Samtidig må hensynet til personvern og rettssikkerhet ivaretas på en god måte.
INFOFLYT-utvalgets utredning med forslag til regelverk er på høring med høringsfrist 1. november 2012. Justis- og beredskapsdepartementets lovarbeid vil bli satt i gang etter at rapportens forslag og høringsinstansenes merknader er gjennomgått.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 23. september 2013:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2013–2014).»
3.6 Miljøverndepartementet
Vedtak nr. 561, 11. juni 2012
«Stortinget ber regjeringen opprette et nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Enovas Grunnfond som i dag er på 25 mrd. kroner. Fondskapitalen skal utgjøre 50 mrd. kroner i 2016, med en økning på 10 mrd. kroner i 2013, 5 mrd. kroner i 2014, 5 mrd. kroner i 2015 og 5 mrd. kroner i 2016.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2012:
«Regjeringen vil komme tilbake til dette ved behandlingen av de årlige statsbudsjettene.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 10. september 2013:
«I tråd med vedtak nr. 561 er det bevilget 10 mrd. kroner i budsjettet for 2013 og foreslått bevilget 5 mrd. kroner i budsjettet for 2014. Regjeringen vil komme tilbake til ytterligere bevilgninger i forbindelse med behandlingen av de årlige statsbudsjettene.»
Vedtak nr. 563, 11. juni 2012
«Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020. Dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode. Forbudet og utfasingen må utformes med nødvendige unntak og slik at forsyningssikkerheten ivaretas. Unntakene utredes nærmere før forbudet endelig vedtas.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2012:
«Utformingen av et forbud og eventuelt behovet for unntak vil bli utredet nærmere, og et forslag vil bli sendt på offentlig høring. Den delen av vedtaket som går på støtteordninger er fulgt opp i ny avtale med Enova, som ble inngått 28. juni 2012. I avtalens punkt 9 står det: «Fondsmidlene kan finansiere en særskilt ordning for konvertering av fossile energibærere i husholdninger, og til grunnlast».»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 23. september 2013:
«Regjeringen utreder nå mulig innretning og konsekvenser av et forbud. Dette inkluderer blant annet vurderinger av hvilke lovverk det er hensiktsmessig å hjemle et forbud i, utforming av et forbud, herunder virkeområde og nødvendige unntak, hvordan forbudet kan håndheves, samt miljømessige, økonomiske og administrative konsekvenser. Et forslag til forbud vil bli sendt på offentlig høring. Den delen av vedtak nr. IV som går på støtteordninger er fulgt opp i ny avtale med Enova, som ble inngått 28. juni 2012. I avtalens punkt 9 står det: «Fondsmidlene kan finansiere en særskilt ordning for konvertering av fossile energibærere i husholdninger, og til grunnlast.» I lys av avtalen har Enova revidert sine strategier og programmer rettet mot husholdninger.»
Vedtak nr. 565, 11. juni 2012
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag for Stortinget med virkemidler som bidrar til å utløse betydelig energieffektivisering og energiomlegging fra fossile til miljøvennlige kilder i private husholdninger.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2012:
«Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til saken i Prop. 1 S (2013–2014) for Olje- og energidepartementet.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 10. september 2013:
«Vedtak nr. 565 er fulgt opp i Prop. 1 S (2013–2014) for budsjetterminen 2014 for Olje- og energidepartementet Del III, kap. 10.»
Vedtak nr. 570, 11. juni 2012
«Stortinget ber regjeringen i de kommende statsbudsjett øke bevilgningene til FME-sentrene og at det opprettes et FME-senter for geotermisk energi.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2012:
«Regjeringen vil komme tilbake til dette ved behandlingen av de årlige statsbudsjettene.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 23. september 2013:
«I 2013 er det over Olje- og energidepartementets budsjett bevilget 145 mill. kroner til forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) på kap. 1830. Ti slike sentre er støttet over Olje- og energidepartementets budsjett, åtte teknologisk rettede sentre som startet opp i 2009 og to samfunnsvitenskapelige sentre som startet opp i 2011. Hvert FME har en varighet på åtte år, men vurderes etter fem år. Størrelsen på sentrene varierer. Fire sentre har en bevilgning fra Olje- og energidepartementet på 10 mill. kroner per år, tre sentre har en bevilgning på 15 mill. kroner per år, og tre sentre har en bevilgning på 20 mill. kroner per år. I tillegg er det over Kunnskapsdepartementets budsjett bevilget 5 mill. kroner per år til ett senter. Regjeringen vil komme tilbake til dette ved behandlingen av de årlige statsbudsjettene.»
Vedtak nr. 571, 11. juni 2012
«Stortinget ber regjeringen evaluere det beregningsrelevante forbruket for elsertifikatordningen.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2012:
«Vedtaket vil bli fulgt opp i forbindelse med den første kontrollstasjonen under elsertifikatordningen, som skal finne sted senest innen utgangen av 2015.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2013:
«Vedtak nr. 571 vil bli fulgt opp i forbindelse med den første kontrollstasjonen under elsertifikatordningen, som skal finne sted senest innen utgangen av 2015.»
Vedtak nr. 572, 11. juni 2012
«Stortinget ber regjeringen vurdere potensialet for å redusere klimagassutslippene i Norge ved bruk av IKT.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 1. oktober 2012:
«Regjeringen ved fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren planlegger å legge frem en melding til Stortinget om vekst og verdiskaping med IKT – «Digital Agenda for Norge» - i løpet av inneværende stortingsperiode. Meldingen til Stortinget vil blant annet se på samfunnsutfordringer hvor IKT vil spille en viktig rolle framover, og bruk av IKT for å redusere utslipp av klimagasser er et av disse områdene.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2013:
«I Meld. St. 23 (2012–2013) Digital Agenda for Norge fremgår det at IKT potensielt kan bidra til å redusere utslippene av klimagasser, og at regjeringen fremover ønsker å legge til rette for:
Grønn IKT – det vil si arbeid for å redusere energiforbruket og utslippene knyttet til produksjon og bruk av IKT.
Avmaterialisering – det vil si å erstatte fysiske produkter, og aktiviteter som slipper ut mye klimagasser, med digitale alternativer som har små eller ingen utslipp, eller har andre fordeler.
Smart IKT – det vil si å bruke IKT som verktøy for å redusere energiforbruk, materialbruk og utslipp i etablerte næringssektorer, for eksempel innen transport, varehandel og tradisjonelle industrisektorer.
Innenfor alle disse tre områdene finnes det tiltak som kan bidra til å spare energi og/eller redusere klimagassutslippene, men også tiltak som kan bidra til næringsutvikling, effektivisering av offentlige tjenester eller ha andre positive effekter.»