2 Om pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
De tidligere pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er fra 1. januar 2012 erstattet av én pensjonsordning. Alderspensjonen i den nye pensjonsordningen er basert på de samme prinsippene som ny alderspensjon i folketrygden, og pensjonen gis som et direkte tillegg til alderspensjonen fra folketrygden.
Dette betyr blant annet at alderspensjonen er endret fra en bruttoordning basert på sluttlønn til en nettomodell. Hovedtrekkene i den nye pensjonsordningen er forklart i punkt 2.1. Hovedtrekkene i de to tidligere pensjonsordningene er forklart i punkt 2.2 og punkt 2.3.
2.1 Hovedtrekkene i den nye pensjonsordningen
Alderspensjonen opptjenes ved at det hvert år bygges opp pensjonsrettigheter i form av en pensjonsbeholdning. Opptjeningen er en fastsatt prosentandel av godtgjørelsen til stortingsrepresentanten eller regjeringsmedlemmet. Opptjeningen utgjør 6,03 prosent av godtgjørelsen opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp. Deretter utgjør pensjonsopptjeningen 24,13 prosent av godtgjørelsen mellom 7,1 G og 12 G (G per 01.05.2012 = kr 82 122). Pensjonsbeholdningen reguleres med lønnsvekst fram til alderspensjonen tas ut.
Årlig alderspensjon beregnes ved å dele de opparbeidede pensjonsrettighetene på et delingstall. Delingstallet reflekterer forventet gjenstående levealder etter pensjonering. Dette betyr at pensjonen levealdersjusteres på samme måte som i folketrygden.
Alderspensjonen kan tidligst tas ut fleksibelt fra 62 år etter samme prinsipper som i folketrygden. Dersom pensjonen ikke er tatt ut innen vedkommende fyller 75 år, skal pensjonen uansett utbetales fra og med måneden etter fylte 75 år. Arbeid og pensjon kan kombineres uten at pensjonen avkortes.
Uføre- og etterlattepensjon gis i hovedsak etter reglene i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse.
Opptjente rettigheter før utbetaling reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten. Alderspensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrukket 0,75 prosent. Det vil si at pensjonsutbetalingen reguleres som i folketrygden.
Pensjon som er opptjent etter de nye reglene, skal ikke samordnes med andre pensjonsytelser. Pensjoner opptjent etter de tidligere ordningene, skal fortsatt samordnes.
Det er gitt overgangsregler som sikrer rettigheter opptjent etter tidligere opptjeningsmodell. For dem som har opptjening etter både gammel og ny pensjonsordning, er det gitt regler om at pensjonen ikke skal overstige en beregnet maksimal pensjon. Stortingsrepresentanter som ikke hadde opptjent rett til pensjon før 1. oktober 2009, og regjeringsmedlemmer som ikke hadde opptjent rett til pensjon 1. januar 2012, får opptjening etter ny ordning fra 1. oktober 2009. For øvrige medlemmer fikk de nye reglene virkning fra 1. januar 2012.
2.2 Hovedtrekkene i tidligere pensjonsordning for stortingsrepresentanter
Personer som hadde rettigheter i den tidligere ordningen for stortingsrepresentanter får rettighetene videreført i et kapittel i den nye loven.
Pensjonen er en bruttopensjon som samordnes med andre pensjonsytelser etter samordningsloven.
Full alderspensjon gis etter 12 års opptjeningstid, og utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget er som hovedregel den årlige bruttogodtgjørelse fastsatt for stortingsrepresentanter ved fratredelsestidspunktet av vervet. Ved kortere opptjeningstid reduseres pensjonen forholdsmessig.
Pensjonsalderen er 65 år. Rett til alderspensjon inntreffer likevel tidligere når summen av alder og opptjeningstid er minst 75 år (75-årsregelen). 75-årsreglen gjelder ikke dersom vedkommende har eller får inntekt som overstiger en inntektsgrense.
Alderspensjon kan ikke ytes så lenge vedkommende er medlem av Regjeringen eller Stortinget eller er tilsatt i offentlig eller kommunal tjeneste i hovedstilling.
Alderspensjon levealderjusteres fra og med 1943-kullet, likevel tidligst fra 67 år.
Alderspensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Opptjente rettigheter før utbetaling reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten.
2.3 Hovedtrekkene i tidligere pensjonsordning for statsråder
Også rettighetene i den tidligere pensjonsordningen for statsråder er videreført i den nye loven.
Pensjonen er en bruttopensjon som samordnes med andre pensjonsytelser etter samordningsloven.
Tre års tjenestetid gir årlig alderspensjon på 42 prosent av pensjonsgrunnlaget. For hvert tjenesteår utover tre år og til og med seks år, økes satsen med fem prosent. Full pensjon etter seks tjenesteår utgjør da 57 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget er som hovedregel den årlige bruttogodtgjørelsen fastsatt for statsråder ved fratredelsestidspunktet.
Pensjonsalderen er 65 år. Det er ingen mulighet for tidligere uttak.
Alderspensjon kan ikke ytes så lenge vedkommende er medlem av Regjeringen eller Stortinget eller er tilsatt i offentlig eller kommunal tjeneste i hovedstilling.
Alderspensjon levealderjusteres fra og med 1943-kullet, likevel tidligst fra 67 år.
Alderspensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Opptjente rettigheter før utbetaling reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten.