3 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets merknader til Personvernnemndas årsmelding for 2009

Ny Personvernnemnd ble oppnevnt i 2008, med funksjonstid fra 1. januar 2009. Advokat Eva I.E. Jarbekk, oppnevnt av Stortinget, etterfulgte professor Jon Bing som nemndas leder. Også flere av nemndas øvrige medlemmer og vararepresentanter var nye fra 2009. Det første funksjonsåret ble et arbeidskrevende år for nemnda, som fikk en betydelig økning i antall saker sammenlignet med tidligere år – 25 innkomne saker i 2009 mot seks i 2008. Den store saksmengden gjorde at nemnda ikke klarte å ferdigbehandle alle sakene i løpet av meldingsåret, og det gjensto ti saker til behandling ved utgangen av 2009. Nemnda mener den store økningen i antall saker kan ha sammenheng med Datatilsynets tilsynsobjekter, da enkelte bransjer/objekter i større grad enn andre ser seg tjent med å påklage Datatilsynets avgjørelser.

Til tross for den store saksmengden har Personvernnemnda kun omgjort to av klagesakene og i de resterende ferdigbehandlede sakene opprettholdt Datatilsynets vedtak. Samsvar mellom Datatilsynets og Personvernnemndas vurderinger gir Datatilsynet større faglig tyngde i deres fremtidige virksomhet. Mange av sakene har vært prinsipielle og av betydelig omfang. Etter departementets syn reflekterer både antall saker og deres kompleksitet at presset på personvernområdet øker i takt med samfunnets ønsker om å iverksette nye og inngripende tiltak.

Personvernnemnda har kun myndighet til å avgjøre enkeltsaker, men møter i sin virksomhet en rekke vanskelige avveininger. Da de ikke selv kan reise rettspolitiske debatter, etterlyser de dette fra annet hold på flere områder. Et forhold nemnda særskilt etterlyser, er forskriftsreguleringer framfor bruk av standardkonsesjoner og nevner i den forbindelse konsesjon for å drive kredittopplysningsvirksomhet. Departementet vil her vise til at personopplysningsforskriften vil bli gjennomgått når personopplysningsloven er revidert. I den forbindelse vil det kunne være aktuelt å vurdere det forholdet nemnda tar opp.

Blant sakene avgjort i 2009 trekker nemnda fram vedtakene om helseforskning, der de finner det bekymringsverdig at det later til å være en tendens til å forsøke å unngå varsling av forskningsobjekter og innhenting av samtykke. De viser til at det ligger en personverntrussel i den praksis som benyttes når regelverket neglisjeres med tro på at skaden enkelt kan repareres i ettertid. Tildeling av konsesjon i etterkant vil skape en uheldig presedens, og det er også tvilsomt om lovverket gir rom for en slik etterfølgende, reparerende konsesjon.