6 Fordeling og ulikhet

Høy samlet verdiskaping er viktig, men ikke tilstrekkelig for høy velferd. Den samlede velferden i befolkningen avhenger også av hvordan verdiene fordeles. En krone er mest verdt for den som har minst. Norge har klart å kombinere høy økonomisk vekst og lav ulikhet. Den nordiske modellen med lav lønnsulikhet, et omfordelende skattesystem og omfattende, skattefinansierte velferdsordninger gir trygghet, fleksibilitet og omstillingsevne. Dette har bidratt til at Norge er et av landene i verden med høyest velferdsnivå og samtidig minst forskjeller i levekår. Norge har gjennom en årrekke kommet svært godt ut i FNs levekårsundersøkelse, Human Development Index, og oppfattes som et godt land å bo i.

Ulikheten i Norge har økt noe de siste 30 årene, men mindre enn i mange andre land. De globale trendene med økt konsentrasjon av kapital, skjevere fordeling av lønnsinntekter og demografiske endringer har påvirket oss og bidratt til noe skjevere inntektsfordeling. Internasjonale drivkrefter trekker i retning av økt ulikhet både ute og her hjemme. Globalisering, teknologisk utvikling med såkalt «vinneren tar alt»-teknologier og økt markedskonsentrasjon er eksempler på dette. Disse trendene favoriserer kapitaleiere, og de med høy utdanning. Dette gjenspeiles i fallende lønnsandel, høy lønnsvekst øverst i lønnsfordelingen og at produktiviteten øker mye sterkere blant bedriftene som ligger teknologisk i front.

Disse globale drivkreftene stiller fordelingspolitikken overfor nye utfordringer. Utjevning av sosiale forskjeller er en del av hovedprosjektet for denne regjeringen. I tråd med Hurdalsplattformen har regjeringen prioritert skattelettelser til dem med lave og vanlige inntekter, mens de med høy inntekt og formue må bidra mer. Høy prisstigning har rammet mange hardt. Regjeringen har innført tiltak for å redusere levekostnadene for vanlige folk. I tillegg er en rekke ytelser økt. Se omtale i kapittel 1.

Dette kapitlet beskriver utviklingen i fordeling av inntekt og formue. Kapittelet omtaler også fordelingen av inntekt og formue i et geografisk perspektiv. Kapittelet konsentrerer seg om den økonomiske utviklingen i Norge. På enkelte punkter sammenlignes det med andre land. OECD har publisert mer detaljerte internasjonale analyser.1

Beskrivelser av ulikhet i materiell velferd forutsetter et godt statistikkgrunnlag. Det er krevende å måle fordelingen av inntekt og formue som ikke omsettes i markedet. Offisiell statistikk viser at den målte inntektsulikheten i Norge har vært forholdsvis lav i lang tid. Den lave ulikheten skyldes en relativt jevn fordeling av markedsinntektene (inntektene før skatt og overføringer), og at skatte- og overføringssystemet bidrar til omfattende omfordeling. Lønnsinntekter er husholdningenes viktigste inntektskilde og har mye å si for ulikhetsutviklingen. I Norge er lønnsspredningen mindre enn i mange andre land, og lønnsandelen av den samlede disponible inntekten i fastlandsøkonomien har vært relativt høy og stabil over tid.

Inntektsulikheten i Norge har økt noe de siste 30 årene, og ulikheten i fordeling av formue har tiltatt. Økt inntektsulikhet skyldes først og fremst at de i toppen mottar en større andel av inntektene enn tidligere, og at andelen til de nederst i fordelingen er noe mindre. Inntektsulikheten drives i stor grad av inntektene for den prosenten med høyest inntekt. Disse personene har et langt høyere innslag av kapitalinntekter enn øvrige inntektsgrupper. Høy formuesvekst og økt konsentrasjon av formue gir opphav til stor ulikhet i kapitalinntekter. Gjennomsnittsinntekten i bunnen av inntektsfordelingen trekkes ned av personer som enkeltår har negative inntekter på grunn av realisasjonstap på kapital. Dette er personer som typisk ikke forblir nederst i fordelingen over flere år.

Endringer i demografien med flere innvandrere, studenter, pensjonister og énpersonshusholdninger påvirker også ulikheten over tid. For eksempel vil en økende andel énpersonshusholdninger alt annet likt gi økt registrert ulikhet, fordi det i analysene tas hensyn til stordriftsfordeler ved å bo flere sammen. Flere innvandrere fra fattige land vil også øke forskjellene, siden de gjennomgående har lave inntekter, særlig de første årene i Norge.

6.1 Måling av økonomisk velferd

6.1.1 Inntekt, formue og forbruksmuligheter

Gode analyser av den økonomiske velferden forutsetter et godt statistikkgrunnlag og dekkende inntekts- og formuesbegreper.

Tallgrunnlaget i dette kapitlet bygger i hovedsak på den offisielle inntekts- og formuesstatistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Statistikken baserer seg på personenes skattemeldinger, jf boks 6.1. I tillegg inkluderes en del skattefrie inntekter som har betydning for fordelingen.

Endringer i skattegrunnlagene og skattemotiverte tilpasninger kan slå ut i inntekts- og formuesstatistikken. Et eksempel er skattereformen i 1992, som førte til at en rekke kapitalinntekter som tidligere hadde vært skattefrie, ble beskattet og dermed registrert i inntektsstatistikken. Det gjør at inntektstall før og etter 1992 ikke er direkte sammenlignbare. Et annet eksempel er tilpasningene til innføringen av utbytteskatt i 2006 og til senere endringer i utbytteskatten. Selskapsoverskudd inngår kun i inntektsstatistikken dersom det realiseres som utbytte eller gevinst på personlig eiers hånd. Endringer i utbytteskatten har ført til betydelig variasjon i andelen av selskapsoverskuddene som holdes tilbake i selskapssektoren. Det gir store utslag i inntektsstatistikken.

Formuesstatistikken bærer preg av at det er krevende å anslå markedsverdier for formuesobjekter der det ikke foreligger en markedsmessig omsetningsverdi. De beregnede formuesverdiene for primær- og sekundærboliger, fritidsboliger, næringseiendom og ikke-børsnoterte aksjer vil derfor ofte avvike fra den korrekte markedsverdien. Det er også flere formuesobjekter som i sin helhet ikke inngår i formuesstatistikken, blant annet immaterielle eiendeler (som for eksempel åndsverk eller patenter), forretningsverdier og offentligrettslige tillatelser. Pensjonsformue, dvs. opptjent pensjon på ethvert tidspunkt eller forventet nåverdi av den fremtidige strømmen av pensjonsytelser, inngår heller ikke i formuesbegrepet.

Inntektsbegrepet i SSBs statistikk ligger tett opp til den praktiske definisjonen av inntekt som de fleste nasjonale statistikkbyråer og internasjonale organisasjoner (OECD, Eurostat mv.) i dag benytter. Dette bygger på anbefaliner fra Canberra-gruppen, som har gitt retningslinjer for produksjon av inntektsstatistikk for husholdninger.2 SSBs inntektsbegrep omfatter imidlertid realiserte gevinster og tap, mens ekspertgruppen argumenterer for at rene verdiendringer av formue holdes adskilt fra mer regelmessige inntekter.

Den materielle velferden i befolkningen avhenger av flere faktorer som ikke fanges opp i inntekts- og formuesbegrepet. Enkelte økonomiske ressurser som gir opphav til forbruksmuligheter, er vanskelige å måle fordi de ikke omsettes i markedet eller registreres offentlig. Verdien av offentlige tjenester, kapitalinntekter som ikke kommer til beskatning på personlig hånd, og verdien av å bo i egen bolig er eksempler på dette.

Schanz, Haigs og Simons (SHS) har definert inntekt som realverdien av det et individ kan forbruke i en gitt periode uten at formuen reduseres. Inntekt er med andre ord summen av individets faktiske forbruk og endring i formue i perioden. Som inntekt regnes penger og alt som kan måles i penger. Dermed omfatter inntektsbegrepet også husholdningenes forbruk av offentlige tjenester, egen bolig og ulønnet arbeid i hjemmet m.v.

Empirisk forskning på norske data utgjør et viktig supplement til den offisielle statistikken og bidrar til et mer helhetlig bilde av den økonomiske velferden.3 Blant annet har forskere i SSB studert hvordan inntektsulikheten påvirkes dersom man inkluderer selskapsoverskudd som holdes tilbake i private selskaper.4 De finner at inntektsulikheten i Norge da er betydelig høyere og har økt mer de siste tiårene enn det som fremkommer av offisiell statistikk, se omtale i Nasjonalbudsjettet 2023 avsnitt 6.2.5 og 6.3.3.

Statistisk sentralbyrå har i utkast til nasjonalt statistikkprogram for 2024-2027 foreslått å utrede muligheten for å utvide inntektsregnskapet med flere komponenter.5

6.2 Fordeling av inntekt

6.2.1 Overordnede mål på inntektsfordelingen

Norge har lenge hatt relativt lav inntektsulikhet sammenlignet med andre land.6 Lønnsinntektene, som er den viktigste inntektskomponenten, er jevnere fordelt i Norge enn i de fleste andre land. Analyser fra OECD tyder på at den norske modellen for lønnsdannelse, med koordinerte forhandlinger, virker utjevnende sammenlignet med både desentraliserte oppgjør og med systemer der det forhandles på næringsnivå uten koordinering. Lønnsulikheten har økt også i Norge, men er fortsatt vesentlig lavere enn i mange andre land.

Kapitalinntekter er i alle OECD-land svært skjevfordelt og konsentrert i toppen av fordelingen. I 2021 tilfalt om lag 86 pst. av kapitalinntektene i Norge 10. desil, altså de 10 prosentene med høyest inntekt. Store svingninger i utbytteutbetalinger skaper imidlertid betydelige variasjoner i den målte inntektsulikheten over tid, jf. punkt 6.1.1. Dette gjør det krevende både å måle den underliggende utviklingen i samlet inntektsulikhet, og å sammenligne ulikheten i Norge og andre land.

Skatter og overføringer bidrar til betydelig omfordeling. I 2021 var ulikheten målt ved Gini-koeffisienten for markedsinntekt (før skatt og overføringer) 45,6, mens den for inntekt etter skatt og overføringer var 27,9. Figur 6.1 viser at Gini-koeffisienten har økt noe over perioden 1992-2021. Gini-koeffisienten for inntekt etter skatt har økt mer eller mindre parallelt med Gini-koeffisienten for markedsinntekter. Det vil si at det omfordelende bidraget fra skatte- og overføringssystemet har ligget relativt stabilt (rundt 40 pst.). Overføringenes bidrag til omfordeling er redusert over tid. Det skyldes at utvikling av offentlige tjenester har blitt gitt større prioritet enn kontantoverføringer.7 Også i andre OECD-land har overføringenes bidrag til omfordeling falt, blant som følge av økt innslag av inntektsuavhengige overføringer for å gi økonomisk støtte uten å redusere arbeidsinsentivene.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Inntektene er justert for antall personer i husholdningene og sammensetningen av voksne og barn. Negative beløp er satt til null.

² Omfatter bosatte i privathusholdning ekskl. studenthusholdninger.

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

Forholdstallet mellom inntekten til topp og bunn 20 pst. (S80/S20) gjenspeiler den samme ulikhetsutviklingen som Gini-koeffisienten, se figur 6.2. Det har ikke vært en tilsvarende økning i forholdstallet P90/P10, som ikke påvirkes av utviklingen i topp og bunn, se boks 6.2. Dette gjenspeiler at den økte ulikheten primært skyldes endringer i ytterkantene av inntektsfordelingen.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Inntektene er justert for antall personer i husholdningene og sammensetningen av voksne og barn. Negative beløp er satt til null.

² Omfatter bosatte i privathusholdning ekskl. studenthusholdninger.

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

Figur 6.3 viser at økt ulikhet primært skyldes bevegelser i ytterkant av inntektsfordelingen. Første desil har hatt den klart svakeste realinntektsveksten (en samlet vekst på 21 pst. over perioden 2006-2021, tilsvarende en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,3 pst.). Inntektsveksten øker gradvis oppover i inntektsfordelingen. For 91.-99. persentil, det vil si 10. desil utenom den øverste prosenten, var samlet realinntektsvekst 41 pst. over perioden, tilsvarende en årlig gjennomsnittlig vekst på 2,3 pst. Den øverste prosenten er skilt ut i figurene ettersom det særlig er i toppen at tilpasninger til endringer i utbytteskatten har gjort seg gjeldende, se figur 6.4.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Inntektene er justert for antall personer i husholdningene og sammensetningen av voksne og barn. Negative beløp er satt til null.

² Omfatter bosatte i privathusholdning ekskl. studenthusholdninger.

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Inntektene er justert for antall personer i husholdningene og sammensetningen av voksne og barn. Negative beløp er satt til null.

² Omfatter bosatte i privathusholdning ekskl. studenthusholdninger.

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

Det samme bildet gjenspeiles i utviklingen i andelen av samlet inntekt som tilfaller de ulike inntektsgruppene, se figur 6.5. Andelen har siden 2006 vært jevnt fallende for den halvdelen av husholdningene som har lavest inntekt (desil 1-5), mens en økende andel av inntektene har tilfalt persentil 91-99. Økt ulikhet i form av økt polarisering av inntektene har vært en tendens i mange OECD-land.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Inntektene er justert for antall personer i husholdningene og sammensetningen av voksne og barn. Negative beløp er satt til null.

² Omfatter bosatte i privathusholdning ekskl. studenthusholdninger.

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

Vedvarende lavinntekt er et mål for å kartlegge hvor mange som over tid har lav inntekt sammenlignet med resten av befolkningen. I praksis måles dette ofte som andelen personer som over en periode på tre år har en inntekt som i gjennomsnitt er mindre enn 60 pst. av medianinntekten (inntekten til den midterste husholdningen når husholdningene sorteres etter stigende inntket). Personer med vedvarende lavinntekt er ikke nødvendigvis de samme som befinner seg nederst i inntektsfordelingen ett enkelt år. Blant annet har flere formuende personer lav inntekt i enkeltår som følge av store realiserte tap, se omtale i punkt 6.2.3.

Figur 6.6 viser utviklingen i andelen med vedvarende lavinntekt blant befolkningen som helhet og blant barn under 18 år. Etter mange år med til dels kraftig vekst, falt andelen med vedvarende lavinntekt noe i 2021, både for barn og for befolkningen samlet. Sammenlignet med tidligere år er andelen barn i husholdninger med vedvarende lav inntekt fortsatt høy (11,3 pst. i 2021, tilsvarende 110 700 barn). Det er særlig blitt flere barn med innvandrerbakgrunn i denne gruppen. Det er viktig å merke seg at når lavinntekt sammenlignes årlig med medianen, vil andelen med lavinntekt kunne øke selv om de med lave inntekter har realinntektsvekst (så lenge de har lavere inntektsvekst enn medianen). Dersom man i stedet holder lavinntektsgrensen fast på 2009-nivå (justert for prisvekst), har andelen barn med vedvarende lavinntekt falt til 6,8 pst. i 2021. Dette tyder på at også barnefamiliene med lavest inntekt fikk bedret kjøpekraft i perioden 2009-2021.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Inntektene er justert for antall personer i husholdningene og sammensetningen av voksne og barn.

² Omfatter bosatte i privathusholdning ekskl. studenthusholdninger.

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

6.2.2 Nærmere om toppen av inntektsfordelingen

Som det fremgår av avsnitt 6.2.1, skyldes økt inntektsulikhet i stor grad endringer i ytterpunktene av fordelingen. For å få et bedre inntrykk av betydningen av toppen av inntektsfordelingen, går dette avsnittet nærmere inn på sammensetningen og utviklingen innad i 10. inntektsdesil, altså de ti prosent av befolkningen med høyest inntekt. Det er ikke nødvendigvis de samme personene som befinner seg i toppen av inntektsfordelingen hvert år. For eksempel var om lag 28 pst. av de som var i 10. desil i 2015, i en annen desil i 2016.

Figur 6.7 og 6.8 viser gjennomsnittlig inntekt og inntektssammensetningen i henholdsvis 91.-99. persentil og 100. persentil i perioden fra 2004 til 2021. Figurene viser at det er stor variasjon i inntektsnivå og inntektssammensetning også innad i 10. desil. Denne desilens gjennomsnittsinntekt trekkes kraftig opp av den rikeste prosenten, som i perioden 2004-2021 hadde mer enn tre ganger så høy gjennomsnittsinntekt etter skatt som 91.-99. persentil.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Personene er sortert etter inntekt justert for antall personer i husholdningene og sammensetningen av voksne og barn. Inntektene som vises i figuren, er ikke justert for husholdningenes størrelse og sammensetning.

² Omfatter bosatte i privathusholdning ekskl. studenthusholdninger.

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Personene er sortert etter inntekt justert for antall personer i husholdningene og sammensetningen av voksne og barn. Inntektene som vises i figuren, er ikke justert for husholdningenes størrelse og sammensetning.

² Omfatter bosatte i privathusholdning ekskl. studenthusholdninger.

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

Inntektene er også ulikt sammensatt. For 91.-99. persentil er lønnsinntekter den klart største inntektskomponenten, på samme måte som for desilene i midten av inntektsfordelingen. Overføringer utgjør en liten, men stigende andel av samlet inntekt. Dette må ses i sammenheng med at det er blitt flere pensjonister i gruppen.

Kapitalinntekter utgjør en stor andel av inntektene til den rikeste prosenten. Kapitalinntektene i 100. persentil har variert mye over tid, blant annet som følge av ekstraordinært høye utbytteutbetalinger i forkant av innføringen av skatt på aksjeutbytte i 2006 og varslede økninger i utbytteskatten i 2016 og 2022.

Ulikheten i kapitalinntekter innad i desilen må ses i sammenheng med at formue, som gir opphav til kapitalinntekter, er svært skjevfordelt, se figur 6.9. I 2021 hadde den ene prosenten med høyest inntekt en gjennomsnittlig nettoformue på 67 mill. kroner, mer enn fire ganger så høy som gjennomsnittlig formue i 91.-99. inntektspersentil (16 mill. kroner). Formuesfordelingen innad i 10. inntektsdesil fremstår jevnere dersom man ser på persentilenes medianformue fremfor gjennomsnittsformue, se figur 6.9. Det skyldes at enkelte personer i 100. inntektspersentil bidrar til å trekke gjennomsnittet i persentilen kraftig opp.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Personene er sortert etter størrelsen på inntekt justert for antall personer i husholdningene og sammensetningen av voksne og barn.

² Omfatter bosatte i privathusholdning ekskl. studenthusholdninger.

³ Formue er husholdningenes samlede beregnede nettoformue.

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

6.2.3 Nærmere om bunnen av inntektsfordelingen

Inntektsnivået i den nederste inntektsdesilen ligger betydelig lavere enn i de øvrige desilene.

Figur 6.10 og 6.11 viser gjennomsnittlig inntekt og inntektssammensetningen i henholdsvis 1. persentil og 2.-10. persentil i perioden fra 2004 til 2021.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Personene er sortert etter størrelsen på inntekt justert for antall personer i husholdningene og sammensetningen av voksne og barn. Inntektene som vises i figuren, er ikke justert for husholdningenes størrelse og sammensetning.

² Omfatter bosatte i privathusholdning ekskl. studenthusholdninger.

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Personene er sortert etter størrelsen på inntekt justert for antall personer i husholdningene og sammensetningen av voksne og barn. Inntektene som vises i figuren, er ikke justert for husholdningenes størrelse og sammensetning.

² Omfatter bosatte i privathusholdning ekskl. studenthusholdninger.

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

Det er stor variasjon i både inntektsnivå og inntektssammensetning innad i 1. desil. På samme måte som den aller øverste prosenten påvirker den øverste desilen, påvirker også den aller laveste prosenten den laveste desilen. Gjennomsnittsinntekten i 1. desil trekkes ned av den nederste prosenten av fordelingen, som i gjennomsnitt har negativ samlet inntekt som følge av negative kapitalinntekter (realisasjonstap). Negativ inntekt etter skatt følger også av at det påløper skatt selv om inntekten før skatt er negativ. Sistnevnte må ses i sammenheng med at 1. inntektspersentil i gjennomsnitt har relativt høye formuer, se figur 6.12. Formuesnivået i 1. inntektspersentil påvirkes av at noen relativt få personer har veldig høye formuer. Medianformuen i 1. inntektspersentil er null, se figur 6.12. I de øvrige persentilene i 1. desil er gjennomsnittsformuen betydelig lavere, men også her er det enkelte personer med høy beregnet nettoformue.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Personene er sortert etter størrelsen på inntekt justert for antall personer i husholdningene og sammensetningen av voksne og barn.

² Omfatter bosatte i privathusholdning ekskl. studenthusholdninger.

³ Formue er husholdningenes samlede beregnede nettoformue.

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

I motsetning til 1. persentil, er gjennomsnittsinntekten i persentil 2-10 positiv. Inntekten holder likevel et lavt nivå sammenlignet med de øvrige inntektsdesilene. Dette må blant annet ses i sammenheng med lave lønnsinntekter og svak yrkestilknytning i gruppen. Det understrekes at studenthusholdninger ikke er inkludert i analysen. Overføringer utgjør den største inntektskomponenten i persentil 2-10. Det må ses i sammenheng med at andelen pensjonister og trygdede i gruppen er relativt stor, om lag 38 pst. i 2021. Gruppen har også en relativt høy andel personer med innvandrerbakgrunn (44 pst. i 2021).

Det er ikke de samme personene som befinner seg i 1. desil hvert år. Blant de som befant seg i 1. desil i 2015, var om lag 32 pst. i en annen desil året etter. Dette kan indikere at inntektstallene i desil 1 påvirkes av en relativt stor gruppe personer som bare har lav inntekt i enkeltår.

6.3 Fordeling av formue

6.3.1 Fordeling av formue og gjeld

Norske husholdningers samlede beregnede nettoformue har vokst mye, fra om lag 1,7 mill. kroner i gjennomsnitt i 2010 til om lag 3,7 mill. kroner i 2021, se figur 6.13.8 Husholdningenes formuesvekst er drevet av vekst i markedsprisene for bolig og sterk oppgang i bruttofinanskapitalen. For hoveddelen av norske husholdninger er primærbolig den største formueskomponenten, og samlet utgjør primærboliger 56 pst. av bruttoformuen. Boligprisene har vokst raskere enn husholdningenes disponible inntekt nesten sammenhengende de siste 30 årene, jf. figur 3.26 i kapittel 3. I perioden 2010-2021 økte boligprisene med over 75 pst. Økte boligpriser har ført til en kraftig formuesvekst for husholdninger som eier egen bolig.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Omfatter bosatte i privathusholdning ekskl. studenthusholdninger.

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

Å bo i sin egen bolig gir en betydelig løpende økonomisk verdi. Som en grov korreksjon for at verdien av å bo i egen bolig ikke omfattes av inntektsbegrepet, har SSB valgt å ikke gjøre fratrekk for renteutgifter, se boks 6.1.

Formue er svært skjevfordelt, og formuesulikheten har økt over tid. Figur 6.14 viser gjennomsnittlig beregnet nettoformue for formuesdesilene i 2010, 2015 og 2021. De to nederste formuesdesilene har negativ nettoformue. Det innebærer at gjeldsnivået i disse desilene er høyere enn gjennomsnittlig beregnet bruttoformue. Den øverste formuesdesilen hadde i 2021 en gjennomsnittlig nettoformue på nær 20 mill. kroner. Samlet nettoformue i denne formuesdesilen utgjør over halvparten av den samlede nettoformuen i befolkningen.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Husholdningene er sortert etter størrelsen på den beregnede nettoformuen.

² Omfatter bosatte i privathusholdninger ekskl. studenthusholdinger.

³ Formue er husholdningenes samlede beregnede nettoformue. Formuesnivået er ikke prisjustert.

Kilde: SSB.

Formue er vesentlig mer ujevnt fordelt enn inntekt. Det er flere grunner til det. Fordelingen av formue i befolkningen avhenger av hvor mye den enkelte har mottatt og hvor mye av dette som så langt er konsumert. Sparing over livsløpet er dermed en av grunnene til at formue er ulikt fordelt i befolkningen. Figur 6.15 viser gjennomsnitllig formue for ulike aldersgrupper.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Husholdningenes beregnede nettoformue etter hovedinntektstakers alder. Studenthusholdninger er ekskludert.

Kilde: SSB

Formue er imidlertid mer skjevfordelt enn inntekt også innad i ulike aldersgrupper. Dette skyldes at noen arver og sparer mer, eller oppnår en høyere avkastning på formuen, enn andre. Formuesulikhet er dessuten selvforsterkende ettersom personer med høy formue gjennomgående både sparer mer av inntekten9 og oppnår en høyere avkastning på sparingen10. At formue er mer skjevfordelt enn inntekt, må også ses i lys av at formuestallene fanger opp avkastning som ikke registreres i inntektsstatistikken. Blant annet inngår ikke verdistigning på egen bolig, verken urealisert eller realisert, i inntektsstatistikken (ettersom gevinst ved salg av egen bolig er unntatt skatteplikt). Videre omfatter ikke inntektsbegrepet urealisert verdistigning på aksjer mv., herunder verdistigning som skyldes tilbakeholdte overskudd i unoterte selskaper. Andresen (2022) anslår at de samlede latente, tilbakeholdte overskuddene i norske unoterte selskap vokste med 120 mrd. kroner i gjennomsnitt per år i perioden 2006 til 2016 (fra 700 til 1 900 mrd. kroner).11

6.3.2 Nærmere om toppen av formuesfordelingen

For å få et bedre inntrykk av hvordan formuene har utviklet seg helt i toppen av formuesfordelingen, kan vi dele den øverste formuesdesilen inn i ti like store grupper (formuespersentiler). Figur 6.16 og 6.17 viser utviklingen i beregnet nettoformue og formuessammensetningen i henholdsvis 91.-99. formuespersentil og 100. formuespersentil i perioden fra 2010 til 2021. Dette illustrerer at det er stor variasjon både i gjennomsnittlig formuesnivå og formuessammensetning også innad i 10. formuespersentil.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Omfatter bosatte i privathusholdning ekskl. studenthusholdninger.

² Formue er husholdningenes samlede beregnede nettoformue. Formuesnivået er ikke prisjustert.

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Omfatter bosatte i privathusholdning ekskl. studenthusholdninger.

² Formue er husholdningenes samlede beregnede nettoformue. Formuesnivået er ikke prisjustert.

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

For 91.-99 persentil utgjør primærbolig den klart største delen av formuen. For 100. formuespersentil utgjorde primærbolig kun 11 pst. av samlet formue i 2021, mens bruttofinanskapital utgjorde nærmere 83 pst.

Formuesveksten har vært særlig sterk i 100. persentil, drevet av en kraftig vekst i bruttofinanskapital. Det meste av dette er aksjer. Gjennomsnittlig nettoformue i 100. persentil er i 2021 om lag 14 ganger så høy som i 91.-99. persentil. I 2010 var dette forholdstallet 6. I perioden 2012-2021 vokste samlet nettoformue i 100. persentil med nærmere 140 pst., mot 73 pst. i resten av befolkningen, se figur 6.18. Dette må ses i sammenheng med et vedvarende lavt rentenivå og sterk vekst i aktivapriser.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

Figur 6.19 viser at inntektene, slik de måles i inntektsstatistikken, er langt lavere enn formuesveksten for de 1 pst. mest formuende. Dette gjelder for hvert år i perioden 2014-2021. Selv i 2021, et år med ekstraordinært høye utbytter, var formuesveksten i denne gruppen tre ganger så høy som samlet inntekt etter skatt. Inntektene til de mest formuende i offisiell statistikk er altså langt lavere enn inntekten målt ved SHS-definisjonen, se punkt 6.1.1. Det er også stor spredning i inntektene innad i formuespersentilene, spesielt blant de 1 pst. mest formuende, se figur 6.20. Mens gjennomsnittsinntekten blant de 1 pst. mest formuende var 2,6 mill. kroner i 2021, hadde halvparten en inntekt under 1,2 mill. kroner og 25 pst. en inntekt under 650 000 kroner. Fem pst. i denne gruppen hadde inntekt under 230 000 kroner. Dette gjenspeiles i at det blant de med lavest inntekt, er enkelte personer med veldig høye formuer, se punkt 6.2.3.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Omfatter bosatte i privathusholdning ekskl. studenthusholdninger.

² Husholdningenes inntekt etter skatt.

³ Den blå boksen dekker fra p25 til p75. Enden på de blå strekene markerer p5 og p95.

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

6.4 Geografiske forskjeller i inntekt og formue

Geografiske forskjeller i inntekt og formue er krevende å analysere på en god måte. Analysen i dette avsnittet tar utgangspunkt i SSBs sentralitetsindeks. Indeksen er basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner fra hver enkelt av landets om lag 13 500 bebodde grunnkretser. Indeksen har seks klasser av sentralitet. Sentralitetsklasse 1 omfatter de mest sentrale kommunene (Oslo og fem nabokommuner), mens sentralitetsklasse 6 omfatter de 113 minst sentrale kommunene.

Figur 6.21 viser gjennomsnittlig inntekt i de ulike sentralitetsklassene i 2021. Gjennomsnittlig inntekt er høyest i de mest sentrale kommunene, om lag 20 pst. høyere i sentralitetsklasse 1 enn i sentralitetsklasse 6. Dette skyldes både høyere lønnsinntekter og at kapitalinntektene er langt høyere i de mest sentrale kommunene. Overføringene er derimot høyest i de minst sentrale kommunene.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Inntektene er ikke justert for husholdningsstørrelse og sammensetningen av voksne og barn. Unntaket er «inntekt etter skatt per forbruksenhet»

² Omfatter kun personer i privathusholdninger. Studenter er ekskludert.

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

Figur 6.22 viser også medianinntekten og spredningen rundt gjennomsnittet i de ulike sentralitetsklassene. Særlig i sentralitetsklasse 1 trekkes gjennomsnittsinntekten kraftig opp av enkelte personer med svært høye inntekter. Forskjellene mellom medianinntekten i de ulike sentralitetsklassene er mindre enn for gjennomsnittsinntektene (om lag 10 pst. høyere i sentralitetsklasse 1 enn i sentralitetsklasse 6). De laveste inntektene er lavere i sentralitetsklasse 1 enn i resten av landet. I sentralitetsklasse 1 hadde 5 pst. inntekt under 188 000 kroner, mens det i sentralitetsklasse 6 var 5 pst. som hadde inntekt under 220 000 kroner.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Inntektene er justert for husholdningsstørrelse og sammensetningen av voksne og barn.

² Omfatter bosatte i privathusholdning ekskl. studenthusholdninger.

³ Den blå boksen dekker fra p25 til p75. Enden på de blå strekene markerer p5 og p95.

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

Det er en klar geografisk profil også på formuesfordelingen, se figur 6.23. Gjennomsnittlig nettoformue i sentralitetsklasse 1 var i 2021 om lag 2,5 ganger så høy som i sentralitetsklasse 6. I 2010 var dette forholdstallet 3. Forskjellen mellom sentralitetsklasse 1 og 6 har altså avtatt noe over tid. Figur 6.24 viser at gjennomsnittlig formue i alle sentralitetsklassene trekkes kraftig opp av enkelte med svært høy formue. Eksempelvis hadde 5 pst. av personene i sentralitetsklasse 1 en nettoformue på over 19,4 mill. kroner.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Omfatter bosatte i privathusholdning ekskl. studenthusholdninger.

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Omfatter bosatte i privathusholdning ekskl. studenthusholdninger.

² Den blå boksen dekker fra p25 til p75. Enden på de blå strekene markerer p5 og p95.

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

Det er særlig verdien av primærbolig som er geografisk skjevfordelt, og denne skjevfordelingen har økt over tid. Dette gjenspeiler i stor grad at boligprisene har utviklet seg forskjellig i ulike deler av landet de siste årene. Boligprisveksten har vært sterkest i Oslo, der det også har vært størst befolkningsvekst. I 2020 var gjennomsnittlig kvadratmeterpris for eneboliger i Oslo og Bærum nesten dobbelt så høy som gjennomsnittet for landet i sin helhet. I sentralitetssone 6 er verdien av primærbolig lavere enn gjelden.

Brutto finansformue er klart høyest i sentralitetssone 1, men veksten siden 2010 har vært klart størst i sentralitetssone 6 (en økning på 226 pst. siden 2010, sammenlignet med 112-133 pst. vekst i de alle de andre sentralitetsklassene). I 2021 er brutto finansformue høyere i sentralitetsklasse 6 enn i sentralitetsklassene 2-5.

6.5 Prisvekst og ulikhet

De siste tre årene har prisene steget betydelig mer enn normalt. Fra inngangen av 2020 til august 2023 har konsumprisene samlet sett steget med nesten 17 pst. De aller fleste varer har blitt dyrere i perioden.

Dette avsnittet ser nærmere på hvordan høy prisstigning kan påvirke ulikhet og velferd.

Isolert sett gjør høyere priser at alle blir fattigere. Når det samme kronebeløpet ikke lenger strekker til for å opprettholde forbruket, må man velge mellom å redusere forbruket, spare mindre eller låne penger. En gitt prosentvis utgiftsøkning kan være tyngre å bære for husholdninger med lav inntekt, ettersom disse bruker en stor andel av inntekten på forbruk, og ofte har begrensede lånemuligheter. For eksempel vil økte strømpriser kunne innebære en betydelig reduksjon i velferden for en lavinntektshusholding som allerede har redusert strømforbruket til et basisnivå.

Prisveksten har ikke vært lik for alle varer. Mat og alkoholfrie drikkevarer har steget over 20 pst., mens prisen på klær og sko har steget under fem pst. i perioden. Hvordan inflasjonen er fordelt på varegrupper, kan ha fordelingsvirkninger. Nødvendige varer, for eksempel mat og drivstoff, utgjør en større andel av konsumet for de med lav inntekt enn for personer med høyere inntekt. En høy prisvekst på disse varene vil ha relativt mer å si for personer med lav inntekt.

En rapport fra Statistisk sentralbyrå anslår at forbruket av mat, strøm og drivstoff normalt (før de ekstraordinære prisøkningene) utgjør 1/3 av de samlede forbruksutgiftene for tidelen av husholdningene med lavest inntekt.12 Andelen er 11 pst. for den høyeste inntektsdesilen. Figur 6.25 viser at disse varene har steget mer enn den generelle prisveksten siden inngangen av 2020.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Prisene på elektrisitet inkluderer strømstøtte.

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

Rapporten fra Statistisk sentralbyrå viser at det økonomiske sjokket i 2022 med sterk prisvekst og renteoppgang førte til en moderat økning i ulikheten. De ekstraordinære netto utgiftsøkningene i 2022 (justert for økt lønnsvekst, økte renteinntekter og økte fradrag for renteutgifter) utgjorde 3,7 pst. av disponibel inntekt for husholdninger i den laveste inntektsdesilen, og 2,3 pst. i den øverste inntektsdesilen. Rapporten viser at høyere priser på mat, strøm og drivstoff rammer husholdninger med lavere inntekter relativt hardere. Samtidig innebærer høyere rentekostnader en relativt større utgift for husholdninger med høyere inntekter.

Etter at rapporten ble publisert, har veksten i matvareprisene holdt seg høy, mens prisen på elektrisitet har falt. I tillegg har rentekostnadene steget betraktelig. Nøyaktige anslag på hvordan prisveksten den siste tiden har påvirket ulikheten, krever derfor en grundigere analyse.

En rapport fra SIFO tyder også på at prisveksten påvirker den økonomiske tryggheten i befolkningen13. Studien er basert på spørreundersøkelser som fanger opp husholdningenes nåværende betalingsevne og deres evne til å håndtere uventede utgifter og inntektsfall fremover i tid. Andelen av husholdningene som opplever å ha betydelige økonomiske utfordringer (kategoriene «ille ute» og «sliter»), har økt kraftig, fra 7 pst. sommeren 2021 til 17 pst. i august 2023. Økningen er tilsvarende stor om man sammenligner med resultater fra før koronapandemien. Rapporten peker på at de som er kategorisert som «sliter» eller «ille ute», typisk har lavere inntekt, og en stor andel mottar offentlige overføringer.