2 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018

2.1 Arbeids- og sosialdepartementet

Endringer i pleiepengeordningen

Vedtak nr. 1, 11. oktober 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i pleiepengeordningen som sikrer mer økonomisk trygghet og forutsigbarhet for foreldre med pleie- og omsorgsoppgaver.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Trontalen 2018.

Dette er ett av flere anmodningsvedtak som gjelder pleiepenger. Forslagene gjelder både konkrete lovforslag, utredninger og vurderinger. Departementet vil komme tilbake til anmodningsvedtaket, sammen med de øvrige vedtakene, i Arbeids- og sosialdepartementets samleproposisjon som legges fram høsten 2018 (lovproposisjon med nødvendige lovendringer knyttet til forslagene i Prop. 1 S for 2019).’

I Prop. 12 L (2018–2019) side 9 framgår det følgende om oppfølgingen:

‘Regjeringen anser dette vedtaket fulgt opp gjennom budsjettforliket inngått 22. november 2017 mellom de daværende regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre. På bakgrunn av forliket ble regelverket endret, slik at det blir gitt 100 prosent ytelse gjennom hele den ordinære perioden (inntil 5 år), se folketrygdloven § 9-12 første ledd, samt at unntaket for psykisk utviklingshemmede personer over 18 år er gjeninnført, se folketrygdloven § 9-10 tredje ledd. Disse endringene er trådt i kraft. Dette anmodningsvedtaket er generelt utformet, og oppfølgingen må også ses i sammenheng med oppfølgingen av øvrige anmodningsvedtak knyttet til pleiepengeordningen.’

Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 93 L (2018–2019).»

Retten til å få pensjonsslipp

Vedtak nr. 33, 30. november 2017

«Stortinget ber regjeringen fra 1. juli 2018 gi alle som mottar pensjonsytelser, valgfri rett til å få utbetalingsinformasjonen tilsendt løpende, pr. post.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:11 S (2017–2018), Innst. 36 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket anses fulgt opp. Pensjonister og uføre kunne fra juli 2018 få utbetalingsmeldinger på papir, jf. omtale i Prop. 85 S (2017–2018). Arbeids- og sosialkomiteen sluttet seg til den nå gjennomførte løsningen, jf. Innst. 400 S (2017–2018).’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Særaldersgrenser for ansatte i staten

Vedtak nr. 42, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere, i samråd med partene i arbeidslivet, om dagens system med særaldersgrenser for ansatte i staten og statlige virksomheter bør endres, i tråd med utviklingen i samfunns- og yrkesliv.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2017–2018), Innst. 2 S (2017–2018).

Departementet vil orientere om saken i lovproposisjonen om ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor som regjeringen tar sikte på å legge fram våren 2019. Det vises til utdypende omtale i del II i proposisjonen.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.

Forslag til lovendringer som følger opp avtalen om tjenestepensjon for offentlig ansatte 3. mars 2018 har vært på høring og Arbeids- og sosialdepartementet vil som varslet orientere om saken i en lovproposisjon våren 2019.»

Arbeidsforberedende trening (AFT-tiltaket)

Vedtak nr. 52, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet vektlegge Arbeidsforberedende trening (AFT-tiltaket).»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 2 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2018 hvor Arbeids- og sosialdepartementet har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å vektlegge bruk av tiltaket arbeidsforberedende trening (AFT-tiltaket). I 1. halvår 2018 har AFT-tiltaket hatt et gjennomsnitt på om lag 7 700 tiltaksplasser inklusive kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift som er under utfasing. Dette er om lag det samme nivået som for tilsvarende periode i 2017.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Fagbrev til tiltaksdeltakere

Vedtak nr. 53, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er mulig at tiltaksdeltakere i Arbeidsforberedende trening (AFT-tiltaket) som har nytte av fagbrev for å få jobb, kan gis denne muligheten på en ubyråkratisk måte.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 2 S (2017–2018).

Anmodningsvedtakene er fulgt opp i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2018. Arbeids- og sosialdepartementet har etter en samlet vurdering bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet legge til rette for tiltaksdeltakere i arbeidsforberedende trening (AFT-tiltaket) som kan ha nytte av fagopplæring i etterkant av tiltaket. Derfor er det gjort presiseringer i regelverket for mentortiltaket som innebærer at deltakere som avslutter AFT-tiltaket har mulighet for å søke om læreplass og ta fagbrev i samme virksomhet på opplæringstiltaket, og motta bistand i form av mentor.

Vedtak nr. 53 og vedtak nr. 316 følges opp samlet.’

Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2018–2019).»

Øke antall varige, tilrettelagte arbeidsplasser

Vedtak nr. 54, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere å ytterligere øke antall varige, tilrettelagte arbeidsplasser for å styrke arbeidstilbudet til uføretrygdede.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 2 S (2017–2018).

Regjeringen ønsker å styrke arbeidsmarkedstiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA). I Revidert nasjonalbudsjett 2018 ble det bevilget midler svarende til om lag 100 ekstra VTA-plasser. I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen en styrking av VTA med 22,5 mill. kroner inkludert personellressurser, jf. omtale i del II Programkategori 09.30, kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.’

I budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av 20. november 2018 om statsbudsjettet 2019 styrkes VTA-tiltaket med ytterligere 58,5 mill. kroner inkludert personellressurser.

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Vilkår for å få pleiepenger (andre enn foreldre)

Vedtak nr. 55, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede om vilkåret for å få pleiepenger bør endres slik at et annet familiemedlem kan tre inn i en av foreldrenes sted.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 2 S (2017–2018).

Dette er ett av flere anmodningsvedtak som gjelder pleiepenger. Forslagene gjelder både konkrete lovforslag, utredninger og vurderinger. Departementet vil komme tilbake til anmodningsvedtaket, sammen med de øvrige vedtakene, i Arbeids- og sosialdepartementets samleproposisjon som legges fram høsten 2018 (lovproposisjon med nødvendige lovendringer knyttet til forslagene i Prop. 1 S for 2019).’

I Prop. 12 L (2018–2019) side 9 fremgår følgende om departementets oppfølging:

‘Et vilkår for rett til pleiepenger etter folketrygdloven § 9-10 er at den som søker «har omsorg» for barnet. Det er ikke et krav at den som søker må være en av foreldrene til barnet. […] Slik bestemmelsen har vært praktisert, har det imidlertid blitt stilt krav om at den som skulle få pleiepenger måtte ha omsorg for barnet også forut for det særlige behovet for tilsyn og pleie. […] Regjeringen vil gi Arbeids- og velferdsdirektoratet beskjed om at praksis skal endres fra 1. januar 2019.’

Arbeids- og sosialkomiteen støtter denne praksisendringen, jf. Innst. 93 L (2018–2019).»

Forslag til endringer i dagpengeordningen som bedre ivaretar inntektssikring for nylig arbeidsledige

Vedtak nr. 63, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre, fremme forslag til endringer i dagpengeordningen som styrker arbeidslinjen, og som på en bedre måte enn i dag ivaretar formålet om inntektssikring for dem som nylig har blitt arbeidsledige.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 2 S (2017–2018).

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet 2019 å flytte opptjeningsperioden for minsteinntekt og beregningsgrunnlag for å få dagpenger nærmere søknadstidspunktet, slik at den regnes fra kalendermåneden før søknad, enten ett år tilbake eller tre år tilbake, jf. omtale i del II Programkategori 33.30, kap. 2541 Dagpenger.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Pleiepengerettigheter for frilansere mm.

Vedtak nr. 163, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag som ivaretar selvstendig næringsdrivende og frilansere som får alvorlig syke barn, slik at de ivaretas med tilsvarende pleiepengerettigheter som arbeidstakere.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:17 LS (2017–2018), Innst. 59 L (2017–2018).

Pleiepenger gis med 100 pst. av beregningsgrunnlaget fra første fraværsdag. Dette gjelder for både arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende. Siden selvstendig næringsdrivende og frilansere i dag allerede har tilsvarende pleiepengerettigheter som arbeidstakere, kan regjeringen ikke legge fram et lovforslag.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Økonomisk trygghet ved alvorlig syke barn (oppheve tidsbegrensning)

Vedtak nr. 166, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2018 fremme en egen sak for Stortinget om å utvide pleiepengeordningen, med rett til 100 pst. kompensasjon av tidligere inntekt, slik at pleiepenger også kan ytes etter 1 300 stønadsdager til personer som har omsorg for barn under 18 år som har en sykdom eller skade og som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie og at ordningen dermed blir en tidsubegrenset ytelse for foreldre med varig syke barn.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:17 LS (2017–2018), Innst. 60 S (2017–2018).

Dette er ett av flere anmodningsvedtak som gjelder pleiepenger. Forslagene gjelder både konkrete lovforslag, utredninger og vurderinger. Departementet vil komme tilbake til anmodningsvedtaket, sammen med de øvrige vedtakene, i Arbeids- og sosialdepartementets samleproposisjon som legges fram høsten 2018 (lovproposisjon med nødvendige lovendringer knyttet til forslagene i Prop. 1 S for 2019).’

I Prop. 12 L (2018–2019) fremgår følgende om departementets oppfølging:

‘Pleiepenger er en ytelse for yrkesaktive personer med omsorg for barn som midlertidig må være borte fra jobb på grunn av sykt barn, og ytelsen dekker det umiddelbare inntektstapet. Den ytes etter samme regler som sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, opplæringspenger og omsorgspenger, og kravet til opptjeningstid er fire uker. […] På bakgrunn av at det nylig er gjort store endringer i ordningen, og at ordningen skal evalueres, frarådes det å fatte vedtak om en omfattende endring nå, men at et slikt vedtak vurderes senere, når kunnskapsgrunnlaget er noe bedre.’

I arbeids- og sosialkomiteens innstilling ved behandling av Prop. 12 L (Innst. 93 L (2018–2019)) foreslo mindretallet å oppheve folketrygdloven § 9-12 som regulerer antall pleiepengedager. Dette forslaget fikk flertall i Stortingets behandling 10. desember 2018, og fra og med 1. januar 2019 kan pleiepenger ytes uten tidsbegrensning til barnet fyller 18 år.»

Pleiepenger og omsorgsdager (innføre karensdager)

Vedtak nr. 167, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av en ordning der det ikke gis pleiepenger for de fem første dagene pr. barn i løpet av hele 18-årsperioden, såfremt foreldrene har fem omsorgsdager disponibelt idet pleiepengeperioden starter.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:17 LS (2017–2018), Innst. 60 S (2017–2018).

Dette er ett av flere anmodningsvedtak som gjelder pleiepenger. Forslagene gjelder både konkrete lovforslag, utredninger og vurderinger. Departementet vil komme tilbake til anmodningsvedtaket, sammen med de øvrige vedtakene, i Arbeids- og sosialdepartementets samleproposisjon som legges fram høsten 2018 (lovproposisjon med nødvendige lovendringer knyttet til forslagene i Prop. 1 S for 2019).’

I Prop. 12 L (2018–2019) fremgår følgende om departementets oppfølging:

‘Departementet fraråder å innføre bestemmelser om karensdager generelt, og vil spesielt fraråde den foreslåtte måten, da denne gir liten innsparing og relativt store administrative kostnader for Arbeids- og velferdsetaten, familiene og arbeidsgiver.’

Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen støtter denne vurderingen, jf. Innst. 93 L (2018–2019).»

Pleiepenger og ikke opptjent rettigheter (rett for ikke-yrkesaktive)

Vedtak nr. 168, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke konsekvenser det har å innlemme foreldre som ikke har opptjent rettigheter i ordningen.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:17 LS (2017–2018), Innst. 60 S (2017–2018).

Dette er ett av flere anmodningsvedtak som gjelder pleiepenger. Forslagene gjelder både konkrete lovforslag, utredninger og vurderinger. Departementet vil komme tilbake til anmodningsvedtaket, sammen med de øvrige vedtakene, i Arbeids- og sosialdepartementets samleproposisjon som legges fram høsten 2018 (lovproposisjon med nødvendige lovendringen knyttet til forslagene i Prop. 1 S for 2019).’

I Prop. 12 L (2018–2019) fremgår følgende om departementets oppfølging:

‘Pleiepengeordningen er, som sykepenger og foreldrepenger, erstatning for tapt inntekt. Den kommer i dag til anvendelse ved både kortvarig inntektstap og ved inntektstap i inntil fem år.

Regjeringen vil ikke sette i gang en større utredning av en offentlig pleielønn til erstatning for folketrygdens pleiepenger, hjelpestønad og kommunal omsorgsstønad (tidligere omsorgslønn) på det nåværende tidspunkt. […] Regjeringen vil vurdere behovet for endringer i ordningen og i andre, tilstøtende ordninger i lys av den allerede igangsatte evalueringen. En utredning av konsekvensene av å innlemme foreldre som ikke har opptjent rettigheter, vil bli vurdert i den sammenheng.’

I arbeids- og sosialkomiteens innstilling ved behandling av Prop. 12 L (Innst. 93 L (2018–2019)) viser komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti til at regjeringen ikke vil utrede dette spørsmålet nå, men avvente evalueringen av de nye reglene i 2020. Disse medlemmene støtter ikke en slik utsettelse, og fremmet på denne bakgrunn et nytt forslag om utredning, jf. anmodningsvedtak nr. 129, 10. desember 2018.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølgingen av vedtaket.»

Nedsatt arbeidsevne og muligheter for fagbrev

Vedtak nr. 316, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen åpne for at personer med nedsatt arbeidsevne skal kunne ta fagbrev samtidig som de deltar på Arbeidsforberedende trening (AFT).»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).

AFT-tiltaket har som mål å forberede til videre arbeid, herunder å fortsette som lærling og ta fagbrev. Forutsetningen for at AFT-tiltaket kunne la seg etablere, var at tilskuddet til tiltaket ikke skulle kunne regnes som statsstøtte. Deltakerne på tiltaket kunne derfor ikke motta lønn, heller ikke lærlinglønn.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2018. Arbeids- og sosialdepartementet har etter en samlet vurdering bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet legge til rette for tiltaksdeltakere i arbeidsforberedende trening (AFT-tiltaket) som kan ha nytte av fagopplæring i etterkant av tiltaket. Derfor er det gjort presiseringer i regelverket for mentortiltaket som innebærer at deltakere som avslutter AFT-tiltaket har mulighet for å søke om læreplass og ta fagbrev i samme virksomhet på opplæringstiltaket, og motta bistand i form av mentor. Departementet ønsker at muligheten til å ta fagbrev skal skje innenfor Arbeids- og velferdsetatens opplæringstiltak, jf. også innføringen av et nytt opplæringstilbud i 2019.

Vedtak nr. 53 og vedtak nr. 316 følges opp samlet.’

Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2018–2019).»

Konkurranseutsettingen av tiltak

Vedtak nr. 317, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake til Stortinget med resultatet av evalueringen av konkurranseutsettingen av arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor med tanke på brukermedvirkning og oppnådde resultater og foreslå eventuelle endringer i anbudspraksis for bedre måloppnåelse.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).

Proba Samfunnsanalyse AS har evaluert anskaffelsene på oppdrag fra departementet. Anmodningsvedtaket anses å være fulgt opp gjennom omtale av dette under Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak. Arbeids- og velferdsetaten utformer og gjennomfører anskaffelsene, og vurderer hvilken anbudspraksis som gir best kvalitet i tilbudet til brukerne.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Ansvaret for hjelpemidler

Vedtak nr. 318, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen skrinlegge planene om å overføre ansvaret for hjelpemidler fra stat til kommune.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).

Regjeringen varslet i Prop. 1 S (2017–2018) at det skulle gjøres en utredning av hvordan ansvaret for visse deler av hjelpemiddelforvaltningen kunne overføres fra stat til kommune. Denne utredningen er nå stanset som følge av Stortingets vedtak og er skrinlagt i denne omgang. Arbeids- og sosialdepartementet har gitt Arbeids- og velferdsdirektoratet et oppdrag der direktoratet er bedt om å foreta en helhetlig vurdering av hjelpemiddelområdet. Direktoratets vurdering vil foreligge høsten 2018. Direktoratets vurdering vil altså basere seg på eksisterende ansvarsforhold mellom stat og kommune på området.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Utdanning mens man mottar dagpenger

Vedtak nr. 319, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede adgang til i større grad å åpne opp for å ta utdanning, herunder utdanning som gir studiepoeng, mens man mottar dagpenger.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).

Regjeringen finner det hensiktsmessig å avvente vurderingene fra Livsoppholdsutvalget før det eventuelt vurderes ytterligere utvidelser i adgangen til å ta utdanning med dagpenger. Vi viser til nærmere redegjørelse for utredning av dette under kap. 2541, post 70.’

Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2018–2019).»

Overgangsordning for fosterforeldre

Vedtak nr. 321, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte, med en ytterligere vurdering av Stortingets anmodningsvedtak 11. mai 2017. Stortinget fastslår at regjeringen i sitt forslag etablerer en overgangsordning for fosterforeldre som mottar dagpenger eller AAP. Stortinget merker seg videre at det ikke er gjennomførbart å utvide ordningen ytterligere innen 1. januar 2018, også fordi det ikke er utredet hvordan ytterligere regelverksendringer knyttet til inntektsbegrepet og dets betydning for avkortning kan utformes.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).

Regjeringen mener det er mest hensiktsmessig å avvente den videre oppfølgingen av vedtak 321 til etter at Fosterhjemsutvalget har levert sin utredning. Fosterhjemsutvalget skal se på rammebetingelser for ordinære fosterhjem, herunder vurdere om det er nødvendig med tydeliggjøring og/eller endringer i rettigheter knyttet til ytelser etter folketrygdloven. Utvalget skal levere sin utredning medio desember 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utredningen er ferdigstilt.’

Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2018–2019).»

Utilsiktede virkninger av uførereformen

Vedtak nr. 322, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en gjennomgang av utilsiktede virkninger av uførereformen basert på ligningstall for 2015 og 2016 ut fra målsettingen om at uføre skulle få en nettoinntekt fremover om lag på nivå med nettoinntekten frem til 1. januar 2015.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).

Arbeids- og sosialdepartementet og Finansdepartementet følger opp vedtaket ved en redegjørelse for beregninger av virkninger på uføres nettoinntekt i 2015 av omleggingen til nytt regelverk med uførereformen. Det vises til redegjørelsen under kap. 2655 Uførhet i Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet. Det anses som lite hensiktsmessig å fremlegge tilsvarende beregninger basert på ligningstall for 2016 da uføretrygden og andre skattemessige forhold av mange grunner vil kunne endres over tid og påvirkes av mange andre forhold enn selve omleggingen til ny uføretrygd og lønnsbeskatning.’

Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2018–2019).»

Unngå tap for fosterforeldre på dagpenger eller AAP

Vedtak nr. 324, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen gi overgangsordningen som skal sikre at personer med dagpenger og arbeidsavklaringspenger ikke skal tape på å være fosterforeldre, tilbakevirkende kraft med virkning fra 11. mai 2017, tidspunktet da Stortinget fattet sitt vedtak.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

’Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2017–2018), Innst. 85 S (2017–2018).

Ved behandling av forslag til romertallsvedtak XXX i Prop. 85 S (2017–2018), jf. Innst. 400 S (2017–2018), vedtok Stortinget at overgangsordningen som skal sikre at personer med dagpenger og arbeidsavklaringspenger ikke skal tape på å være fosterforeldre, ikke gis tilbakevirkende kraft med virkning fra 11. mai 2017.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Bilstønadsordningen for type 1-biler

Vedtak nr. 428, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet 2019 fremme forslag om å gjeninnføre bilstønadsordningen for type 1-biler for personer i varig tilrettelagt arbeid.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:54 S (2017–2018), Innst. 98 S (2017–2018).

Arbeids- og sosialdepartementet og Samferdselsdepartementet vil høsten 2018 lyse ut et oppdrag der det bes om en helhetlig gjennomgang av transportordningene for funksjonshemmede. Gjennomgangen vil bl.a. ta for seg bilstønadsordningen, grunnstønad til transport, TT-ordningen med videre. På bakgrunn av denne utredningen vil regjeringen vurdere å gjøre endringer i eksisterende transportordninger, eventuelt se på mulighetene for en bedre samordning av disse. En del av vurderingen vil være hvorvidt andre transportordninger kan være en bedre løsning for denne gruppen enn stønad til bil. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter at gjennomgangen er avsluttet i 2019.’

Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2018–2019).»

Hjelpemidler – et helhetlig og likeverdig tilbud framover

Vedtak nr. 429, 30. januar 2018

«Stortinget viser til Stortingets vedtak av 15. desember 2017 om å skrinlegge planene om å overføre ansvaret for hjelpemidler fra stat til kommune og ber regjeringen sørge for at de som har behov for hjelpemidler, sikres et helhetlig og likeverdig tilbud framover, herunder en utlånsordning slik som i dag.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:57 S (2017–2018), Innst. 101 S (2017–2018).

Regjeringen varslet i Prop. 1 S (2017–2018) at det skulle gjøres en utredning av hvordan ansvaret for visse deler av hjelpemiddelforvaltningen kunne overføres fra stat til kommune. Denne utredningen er nå stanset som følge av Stortingets vedtak og er skrinlagt i denne omgang. Arbeids- og sosialdepartementet har gitt Arbeids- og velferdsdirektoratet et oppdrag der direktoratet er bedt om å foreta en helhetlig vurdering av hjelpemiddelområdet. Direktoratets vurdering vil foreligge høsten 2018. Direktoratets vurdering vil altså basere seg på eksisterende ansvarsforhold mellom stat og kommune på området.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Bestillingsordningen av hjelpemidler

Vedtak nr. 430, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for forbedringer i bestillingsordningen av hjelpemidler ved å forenkle administrative rutiner, gjennomgå sortimentet som inngår i ordningen, samt etablere flere eksterne lagre av statlige hjelpemidler i kommunene. Brukere og kommuner må sikres enklere tilgang til et bredt produktspekter med gode løsningsmuligheter.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:57 S (2017–2018), Innst. 101 S (2017–2018).

Arbeids- og sosialdepartementet har gitt Arbeids- og velferdsdirektoratet et oppdrag der direktoratet er bedt om å foreta en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelområdet. Direktoratet er bedt særskilt om å vurdere Stortingets forslag til forbedringer i vedtak nr. 430–433.

Arbeids- og velferdsetaten jobber i dag med forsøk for å fornye og forbedre bestillingsordningen. Det jobbes bl.a. med å teste ut en utvidelse av ordningen. På noe lengre sikt vil bestillingsordningen kunne bli erstattet av et mer helhetlig og digitalisert bestillingssystem for kommunene.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Bedre IKT-løsninger på hjelpemiddelområdet

Vedtak nr. 431, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen iverksette arbeidet med å utvikle bedre IKT-løsninger på hjelpemiddelområdet slik at samhandlingen mellom brukere, kommune og stat blir mer smidig, bestillingsordningen styrkes og bruken av lokale lagre øker.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:57 S (2017–2018), Innst. 101 S (2017–2018).

Arbeids- og velferdsdirektoratet jobber nå med forbedringer i IKT-løsningene på hjelpemiddelområdet, og har et mål om å digitalisere tjenestene i større grad enn i dag i tiden som kommer. Dette skal bidra til mer tilgjengelige, mer fleksible og mer kompetente tjenester – både for kommunene og brukerne.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Brukerpass videreutvikles og styrkes

Vedtak nr. 432, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ordningen med brukerpass videreutvikles og styrkes for å korte ned saksbehandlingstiden og bedre brukermedvirkningen i hjelpemiddelformidlingen. Brukerpassordningen skal være en del av tilbudet ved alle hjelpemiddelsentralene.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:57 S (2017–2018), Innst. 101 S (2017–2018).

Arbeids- og velferdsetaten vil nå starte et arbeid sammen med brukernes organisasjoner for å fornye og revitalisere brukerpassordningen. Bedre digitale løsninger vil kunne understøtte og forbedre dagens ordning på sikt – ikke minst i form av bedre selvbetjeningsløsninger.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Hjelpemidler – informasjon og forutsigbarhet

Vedtak nr. 433, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for tydelig definerte prosesser som sikrer god informasjon og forutsigbarhet for brukere som har behov for hjelpemidler.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:57 S (2017–2018), Innst. 101 S (2017–2018).

Formuleringen i vedtaket kan forstås på ulike måter – det kan både handle om informasjon og forutsigbarhet i enkeltsaker, eller om involvering av brukerne i det pågående utviklingsarbeidet. Begge forhold er svært sentrale deler av å få til et godt hjelpemiddelsystem. Dette er forhold Arbeids- og velferdsetaten jobber med å forbedre – selv om etaten også gjennom lengre tid har arbeidet for å styrke brukermedvirkningen.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Høreapparater og ortopediske hjelpemidler

Vedtak nr. 435, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen legge føringer for Arbeids- og sosialdepartementets varslede evaluering av høreapparater og ortopediske hjelpemidler, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Denne må særlig vektlegge kvalitet og nytte for brukerne og samfunnet og forutsette en fortsatt forankring i folketrygden når det gjelder rettigheter og finansiering.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:57 S (2017–2018), Innst. 101 S (2017–2018).

Arbeids- og sosialdepartementet lyste 14. juni 2018 ut et oppdrag i tråd med ovennevnte vedtak. Det ble inngått kontrakt med Sintef i juli, og prosjektet har oppstart i august. Endelig rapport skal leveres i april 2019.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Økning av organisasjonsgraden

Vedtak nr. 437, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortinget med forslag som bidrar til at organisasjonsgraden kan økes, som en anerkjennelse av betydningen av at mange arbeidstakere velger å være fagorganisert.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Erklæring fra Regjeringen Solberg.

I tråd med regjeringsplattformen vil regjeringen legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende og effektivt trepartssamarbeid. Regjeringen vil møte behovene for endringer i arbeidslivet i samarbeid med organisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Se utdypende omtale under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.

Arbeidet for å øke organisasjonsgraden i arbeidslivet er tatt opp som tema i trepartssamarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Arbeids- og sosialdepartementet inviterte i desember 2018 til et eget temamøte om betydningen av det organiserte arbeidslivet og hvordan organisasjonsgradene i arbeidslivet kan økes. Hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden gjennomfører for tiden et felles arbeid for å øke organisasjonsgraden. Også organisasjonene på arbeidsgiversiden har lagt vekt på betydningen av å fremme et organisert arbeidsliv. Regjeringen vil drøfte utfordringene og mulige tiltak nærmere med partene i arbeidslivet.»

Vilkår for aktører som drifter helse- og omsorgstjenester

Vedtak nr. 511, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan sikres at aktører som mottar offentlige tilskudd til drift av helse- og omsorgstjenester, har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med det som gjelder i offentlige virksomheter.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:32 S (2017–2018), Innst. 123 S (2017–2018).

Høsten 2018 nedsatte regjeringen et offentlig utvalg som skal utrede offentlig finansierte velferdstjenester, jf. Stortingets anmodningsvedtak nr. 182 av 12. desember 2017, jf. Innst. 43 S (2017–2018) om behandling av Dokument 8: 193 (2017–2018). Utvalget skal også se hen til anmodningsvedtak nr. 511 (2017–2018) og nr. 595 (2017–2018) i sitt arbeid. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utvalget har fullført sitt arbeid.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Barnetrygden bør holdes utenfor ved beregning av sosialhjelp

Vedtak nr. 525, 6. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt barnetrygden bør holdes utenfor ved beregning av sosialhjelp, og fremme sak for Stortinget på egnet måte.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:20 S (2017–2018), Innst. 149 S (2017–2018).

Departementet har vurdert saken og kommet fram til at en lovendring som innebærer at barnetrygden holdes utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp ikke er et treffsikkert eller godt tiltak for å bedre barnefamilienes levekår. En slik lovendring vil kunne føre til at kommunen blir mindre oppmerksom på lovens krav til individuelle vurderinger av hva som er et forsvarlig livsopphold for stønadsmottakeren og ev. barn. Stønadsnivået kan i praksis bli standardisert, noe som undergraver det sentrale prinsippet i loven om retten og plikten til å utøve skjønn. Departementets vurderinger er nærmere omtalt under hovedmål om økonomisk og sosial sikkerhet i proposisjonens del II.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader. I Granavolden-plattformen framgår det at Regjeringen vil sørge for at økningen i barnetrygd også kan komme familier som er avhengige av ytelser etter lov om sosiale tjenester og lov om bostøtte til gode. Departementet vil vurdere hvordan dette kan følges opp på en hensiktsmessig måte.»

Endringer i arbeidsmiljøloven om ansettelsesforhold

Vedtak nr. 547, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen i den varslede proposisjonen om forslag til endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, midlertidig ansettelse i og innleie fra bemanningsforetak vurdere å fremme forslag til endringer som sikrer:

• en tydelig definisjon av faste ansettelser, hvor fast ansettelse innebærer at ansettelsen er løpende og tidsubegrenset, og at lovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder, samt hvor det understrekes at fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag ikke oppfyller lovens krav til fast ansettelse.

• en plikt for arbeidsgiver til å gi forutsigbarhet for arbeid og inntekt gjennom en arbeidsplan og som forhindrer kontrakter der arbeidstakere er fast ansatt med den konsekvens at de må stå til disposisjon hele tiden og likevel ikke være sikret mer enn en deltidsjobb.

• at adgangen til innleie begrenses slik at kun virksomheter som er bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett, kan inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie, og at virksomheten og bemanningsforetaket på forespørsel fra Arbeidstilsynet skal fremlegge dokumentasjon på at virksomheten er bundet av tariffavtale med fagforening med innstillingsrett, og at det er inngått avtale med de tillitsvalgte.

• at Arbeidstilsynet gis hjemmel til å føre tilsyn med innleie og sanksjonsmuligheter ved ulovlig innleie.

Forslagene må fremmes på et tidspunkt som gjør det mulig for Stortinget å fatte vedtak innen sommeren 2018.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:58 S (2017–2018), Innst. 131 S (2017–2018).

Anmodningsvedtak 547, kulepunktene 1–3 er ivaretatt gjennom Stortingets vedtak av lovendringer på grunnlag av Prop. 73 L (2017–2018) og Innst. 355 L (2017–2018). Når det gjelder kulepunkt 4, har departementet igangsatt arbeidet med tiltak for bedre kontroll og håndheving for å redusere ulovlig innleie, slik det også ble varslet i Prop. 73 L (2017–2018). Det vises også til omtale av oppfølging av vedtak 821 fra 4. juni 2018. Regjeringen vil komme tilbake Stortinget på egnet måte når arbeidet er ferdigstilt.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Virksomhetsoverdragelse og svekkelse av pensjonsvilkår

Vedtak nr. 595, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan motvirkes at bruk av anbud i offentlig sektor, herunder ved virksomhetsoverdragelse og skifte av leverandør, svekker ansattes pensjonsvilkår.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:101 S (2017–2018), Innst. 197 S (2017–2018).

Regjeringen viser til at det nå er avtalt ny pensjonsordning for offentlig sektor, som i større grad enn tidligere legger til rette for at de ansatte beholder opptjente rettigheter ved jobbskifte mellom offentlig og privat sektor, for eksempel som følge av konkurranseutsetting eller virksomhetsoverdragelse. Høsten 2018 nedsatte regjeringen et offentlig utvalg som skal utrede offentlig finansierte velferdstjenester, jf. Stortingets anmodningsvedtak nr. 182 av 12. desember 2017, jf. Innst. 43 S (2017–2018) om behandling av Dokument 8: 193 (2017–2018). Utvalget skal også se hen til anmodningsvedtak nr. 511 (2017–2018) og nr. 595 (2017–2018) i sitt arbeid. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utvalget har fullført sitt arbeid.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Stans i offentlige ytelser i tilfeller der barn sendes ut av landet mot sin vilje

Vedtak nr. 784, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede om det kan iverksettes stans i utbetaling av flere offentlige ytelser i tilfeller der barn sendes til utlandet og holdes der mot sin vilje.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:118 S (2017–2018), Innst. 260 S (2017–2018).

Dette er ett av flere anmodningsvedtak som gjelder tiltak mot negativ sosial kontroll. Departementet vil følge opp vedtaket gjennom et høringsnotat i løpet av 2018 og regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Samordning tjenestepensjon fra offentlig sektor

Vedtak nr. 818, 4. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en helhetlig presentasjon/gjennomgang av fremtidig levealdersjustering og samordning for personer med tjenestepensjon fra offentlig sektor i forbindelse med fremleggelsen av nødvendige lovendringer som følge av avtalen om ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 61 L (2017–2018), Innst. 343 L (2017–2018), Lovvedtak 67 (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp i lovproposisjonen om ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor, etter at saken har vært på høring.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.

Forslag til lovendringer som følger opp avtalen om tjenestepensjon for offentlig ansatte 3. mars 2018 har vært på høring og Arbeids- og sosialdepartementet vil som varslet følge opp anmodningsvedtaket i en lovproposisjon våren 2019.»

En følgeevaluering av de nye reglene for innleie

Vedtak nr. 819, 4. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en følgeevaluering av de nye reglene for innleie for å kartlegge konsekvensene for små og mellomstore bedrifter, institusjoner og virksomheter over hele landet.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 73 L (2017–2018), Innst. 355 L (2017–2018), Lovvedtak 69 (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i tilknytning til et langsiktig FoU-prosjekt om utviklingen av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet. Prosjektet vil bli gjennomført over en periode på fem år fra høsten 2018.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.

Det femårige FoU-prosjekt om utviklingen av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet er tildelt Institutt for samfunnsforskning. Prosjektet vil blant annet se på hvilke konsekvenser de nye reglene får for valg av ansettelsesformer, arbeidsvilkår mv.»

Bemanningsbransjen og inkludering

Vedtak nr. 820, 4. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av hvordan bemanningsbransjen jobber med inkludering etter innstrammingen av adgangen til midlertidig ansettelse i bemanningsforetak.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 73 L (2017–2018), Innst. 355 L (2017–2018), Lovvedtak 69 (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i tilknytning til et langsiktig FoU-prosjekt om utviklingen av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet. Prosjektet vil bli gjennomført over en periode på fem år fra høsten 2018.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.

Det femårige FoU-prosjekt om utviklingen av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet er tildelt Institutt for samfunnsforskning. Prosjektet vil blant annet se på hvilke konsekvenser de nye reglene får for valg av ansettelsesformer, arbeidsvilkår mv.»

Kontrollfunksjon for å gjennomføre bestemmelsene i arbeidsmiljøloven

Vedtak nr. 821, 4. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til en kontrollfunksjon som skal føre tilsyn med, gi pålegg om og treffe enkeltvedtak for å gjennomføre bestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 1-7, kapittel 2 til kapittel 11, samt §§ 14-1 a, 14-5 til 14-8, § 14-9 andre ledd bokstav f andre punktum og andre ledd siste punktum, § 14-12, § 14-12 a, § 14-15 femte ledd og §§ 15-2 og 15-15. Forslaget til kontrollfunksjon legges fram for Stortinget på en egnet måte.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 73 L (2017–2018), Innst. 355 L (2017–2018), Lovvedtak 69 (2017–2018).

Departementet har igangsatt et arbeid med å utrede tiltak for bedre kontroll og håndheving for å redusere ulovlig innleie, slik det også ble varslet i Prop. 73 L (2017–2018). Regjeringen vil komme tilbake Stortinget på egnet måte når arbeidet er ferdigstilt.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Utviklingshemmedes muligheter til et andre år på folkehøgskole

Vedtak nr. 898, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen oppheve den innstrammingen som har skjedd i utviklingshemmedes muligheter til å ta et andre år på folkehøgskole.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:172 S (2017–2018), Innst. 377 S (2017–2018).

Regjeringen antar at Stortingets intensjon er at flere skal få stønad til to år på folkehøyskole.

Opphold på folkehøyskole er vanligvis i ett år. Arbeids- og velferdsdirektoratet har gitt retningslinjer for muligheten til å få støtte til opphold for et andre år. Disse retningslinjene ble endret høsten 2017. Formålet med endringen var å presisere at støtte til et andre år bare skal gis i helt spesielle tilfeller, og at mangelfullt tilbud i hjemkommunen ikke er et argument for slik støtte. Bakgrunnen for presiseringen var en økning i antall søknader om stønad til forlenget opphold, samt at manglende kommunalt tilbud ble oppgitt som grunn i mange søknader.

Dersom vilkårene for støtte til et andre år på folkehøyskole skal mykes opp, krever det endring i folketrygdloven og/eller forskrifter gitt i medhold av denne. Arbeids- og sosialdepartementet vil utrede en eventuell endring i folketrygdloven for at flere skal få stønad til et andre år på folkehøyskole. Departementet vil undersøke behovet for og ønsker om et andre år på folkehøyskole, og hva som er årsaker til dette. Departementet vil utrede statens kostnader knyttet til en utvidet adgang til støtte til et ekstra år på folkehøyskole for denne gruppen, samt hva det vil innebære av innsparinger for bostedskommunene. Departementet vil samtidig presisere at det ikke er noe i veien for at bostedskommunen i dag støtter slikt opphold på folkehøyskole dersom det er det beste tiltaket for den enkelte.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Evaluering av allmenngjøringsordningen

Vedtak nr. 909, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen om å legge frem en sak med evaluering av allmenngjøringsordningen og vurdere å fremme forslag til forbedringer i denne ordningen.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:199 S (2017–2018), Innst. 388 S (2017–2018).

Arbeids- og sosialdepartementet vil sette i gang et arbeid for å evaluere enkelte sider av allmenngjøringsordningen, herunder reglene om krav til dokumentasjon og allmenngjøringsvedtakenes varighet. Regjeringen vil komme tilbake Stortinget på egnet måte når arbeidet er ferdigstilt.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Omfang og særtrekk ved ulike organiseringer

Vedtak nr. 911, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringa greie ut omfang og særtrekk ved organiseringar som franchise, konsern og liknande, med vekt på arbeidsgivaransvar og arbeidstakar sine rettar samt franchisetakar sin posisjon overfor franchisegivar.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:204 S (2017–2018), Innst. 392 S (2017–2018).

Utredningen vil skje i samarbeid mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av vedtaket, etter gjennomført utredning.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Bilstøtte klasse 2

Vedtak nr. 1012, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen snarligst, og senest i samband med budsjettet for 2019, vurdere om rett til bilstøtte klasse 2 også bør gis til mennesker som ikke har sterkt begrenset gangfunksjon, men som av andre grunner, for eksempel utviklingshemming med tidvis utagerende atferd, er avhengige av tilrettelagt bil.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 85 S (2017–2018), Innst. 400 S (2017–2018).

Arbeids- og sosialdepartementet og Samferdselsdepartementet vil høsten 2018 lyse ut et oppdrag der det bes om en helhetlig gjennomgang av transportordningene for funksjonshemmede. Gjennomgangen vil bl.a. ta for seg bilstønadsordningen, grunnstønad til transport, TT-ordningen med videre. På bakgrunn av denne utredningen vil regjeringen vurdere å gjøre endringer i eksisterende transportordninger, eventuelt se på mulighetene for en bedre samordning av disse. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter at gjennomgangen er avsluttet i 2019.’

I budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre og Kristelig Folkeparti om statsbudsjettet 2019 er bilstøtte klasse 2 styrket med 32 mill. kroner.

Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2018–2019).»

2.2 Barne- og likestillingsdepartementet

14 veker fedrekvote

Vedtak nr. 4, 11. oktober 2017

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om å øke fedrekvoten i foreldrepermisjonen til 14 uker, for å gi barn og fedre tid sammen og bidra til likestilling i arbeidslivet.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med trontalen i oktober 2017. Regjeringa fremja Prop. 74 L (2017–2018) Endringer i folketrygdloven og kontantstøtteloven (innfasing av tredeling av foreldrepenger mv.) for Stortinget 10. april 2018, med forslag om å utvide mødrekvota og fedrekvota frå 10 til 15 veker. Forslaget blei vedteke 11. juni 2018 og vart sett i kraft 1. juli 2018. Departementet reknar vedtaket som følgt opp’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»

Verknader av forenklinga i foreldrepengeperioden

Vedtak nr. 169, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i løpet av en toårsperiode fra ikrafttredelse, orientere Stortinget om negative virkninger av forenklingen i foreldrepengeordningen.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med Prop. 168 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven (forenklinger i foreldrepengeordningen), jf. Innst. 58 L (2017–2018). Nokre av lovendringane vart sett i kraft 1. januar 2018, men dei fleste endringane skal etter planen ta til å gjelde frå 1. januar 2019. Departementet vil orientere Stortinget om oppfølginga på eigna måte.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»

Lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår for barnevernsaktørar

Vedtak nr. 181, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan sikres at aktører som mottar offentlige tilskudd for drift av barnevernstjenester, har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med det som gjelder i offentlige virksomheter.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Dokument 8:19 S (2017–2018) Representantforslag om å sikre et trygt og stabilt barnevern uten profitt, jf. Innst. 43 S (2017–2018).

Departementet har sett i gang ei ekstern utgreiing som skal sjå på lønns-, arbeids- og pensjonsvilkåra i offentlege og private barnevernsverksemder. Fafo skal gjere utgreiinga, og planen er at rapporten skal vere ferdig tidleg i 2019. Denne problemstillinga blir òg vurdert av det offentlege utvalet som skal kartleggje pengestraumar i offentlege finansierte velferdstenestar, jf. oppmodingsvedtak nr. 182 av 12. desember 2017. Fafo sin rapport og vurderingane frå utvalet vil inngå i BLD si vidare oppfølging av vedtaket. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av vedtaket på eigna måte.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»

Offentleg utval etikkinformasjon

Vedtak nr. 200, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen om å nedsette et utvalg med bred representasjon som skal utrede en eventuell lov om etikkinformasjon, dens virkeområde, hva loven skal omfatte og hvem den skal gjelde for. Utvalget bør i tillegg vurdere hvordan en lov om etikkinformasjon kan sikre forbrukernes og organisasjoners rett til informasjon ut over lover og andre verktøy som finnes i dag.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 14 S (2017–2018).

BLD sette i juni 2018 ned eit ekspertutval med brei representasjon som skal greie ut om det er føremålstenleg å påleggje næringsdrivande ei informasjonsplikt knytt til arbeid med samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder. Utvalet skal levere utgreiinga si til departementet i 2019. BLD reknar vedtaket som følgt opp gjennom nedsetjinga av utvalet. Sjå òg omtale av oppmodingsvedtak nr. 890 av 13. juni 2016.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»

Likestillingssentera

Vedtak nr. 207, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen ta et initiativ overfor fagmiljøene utenfor forvaltningen for å vurdere om disse kan innlemmes i samme struktur som de øvrige likestillingssentrene.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med stortingshandsaminga av BLDs Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 14 S (2017–2018).

BLD føreslår i 2019-budsjettet å samle tilskotet til Likestillingssenteret, KUN – senter for kunnskap og likestilling, Reform – ressurssenter for menn og Senter for likestilling ved Universitetet i Agder på kap. 871, post 73. Likestillingssentera har fått høve til å komme med innspel til endringane. BLD reknar vedtaket som følgt opp gjennom denne endringa.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»

Innhenting av kunnskap om kontantstøttemottakarar

Vedtak nr. 443, 1. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen innhente kunnskap om hvem kontantstøttemottakerne er, med særlig vekt på yrkesstatus, utdanningsbakgrunn, årsaker til at man benytter seg av ordningen, samt levekår generelt for denne gruppen.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Dok. 8: 43 S (2017–2018) Representantforslag om endringer av botidskrav for rett til kontantstøtte, jf. Innst. 97 S (2017–2018).

SSB har fått i oppdrag å gjennomføre eit analyseprosjekt om kontantstøtte der ein mellom anna kartlegg ulike kjenneteikn ved kontantstøttemottakarane. Prosjektutforminga skjer i ein dialog mellom SSB, Bufdir og BLD. Ein legg vekt på å få innhenta kunnskap i tråd med vedtaket over. Departementet reknar vedtaket som følgt opp og vil orientere Stortinget om resultata frå arbeidet på eigna måte.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»

Betalingsansvaret for utgifter til tolk og sakkunnige oppnemnt av fylkesnemnda

Vedtak nr. 526, 6. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen se nærmere på innretningen av kommunenes betalingsansvar, og vurdere om det fortsatt skal være kommunenes ansvar å dekke utgifter til tolk og sakkyndige som oppnevnes av fylkesnemndene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 169 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre), jf. Innst. 151 L (2017–2018).

Ein vil sjå oppfølginga av vedtaket i samanheng med departementet sitt arbeid med ny barnevernslov. Departementet planlegg å sende eit forslag til ny barnevernslov på høyring i 2019.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»

Rettleiings- og hjelpetilbod seksuell trakassering

Vedtak nr. 599, 12. april 2018

«Stortinget ber regjeringen finne en hensiktsmessig måte å styrke veilednings- og hjelpetilbudet til personer som utsettes for seksuell trakassering, som ivaretas av Likestillings- og diskrimineringsombudet.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med stortingshandsaminga av eit representantforslag om kampen mot seksuell trakassering, jf. Dok. 8: 71 S (2017–2018) og Innst. 75 S (2017–2018).

BLD har hatt på høyring eit forslag til eit lågterskeltilbod for handsaming av saker om seksuell trakassering. Departementet arbeider vidare med å følgje opp forslaget etter høyringa og vil komme attende til Stortinget om vidare oppfølging av vedtaket.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»

Lågterskeltilbod seksuell trakassering

Vedtak nr. 602, 12. april 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med sak i forbindelse med statsbudsjettet 2020 om å innføre et lavterskeltilbud for håndhevelse av saker om seksuell trakassering, samt gi Diskrimineringsnemnda myndighet til å gi oppreising og erstatning i slike saker innenfor diskrimineringslovens område, tilsvarende diskriminering på grunn av etnisitet, kjønn og funksjonshemming.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med stortingshandsaminga av eit representantforslag om kampen mot seksuell trakassering, jf. Dok. 8: 71 S (2017–2018) og Innst. 75 S (2017–2018).

BLD har hatt på høyring eit forslag til eit lågterskeltilbod for handsaming av saker om seksuell trakassering. Departementet arbeider vidare med å følgje opp forslaget etter høyringa og vil komme attende til Stortinget om vidare oppfølging av vedtaket.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»

Handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering

Vedtak nr. 649, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og iverksette en ny nasjonal handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med stortingshandsaminga av eit representantforslag om å utarbeide og setje i verk ein handlingsplan mot rasisme og diskriminering, jf. Dok. 8: 117 S (2017–2018) og Innst. 210 S (2017–2018). Departementet tek sikte på å leggje fram handlingsplanen hausten 2019.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»

Lovbestemt nedre aldersgrense for å få anerkjent ekteskap som er inngått i utlandet, inkludert ei 18-årsgrense

Vedtak nr. 742, 22. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en lovbestemt nedre aldersgrense for å anerkjenne ekteskap inngått i utlandet, herunder en 18-årsgrense.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 49 L (2017–2018), jf. Innst. 267 L (2017–2018).

Departementet følgjer opp vedtaket i samband med utgreiinga av reglane om godkjenning av utanlandske ekteskap. Utgreiinga gjeld særleg tilfelle der éin eller begge partar er mindreårige på tidspunktet for vigselen og tilfelle der eit tidlegare ekteskap består (bigami). Eventuelle forslag til endringar i desse reglane vil bli sende på høyring. Departementet reknar vedtaket som følgt opp.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»

Likestillingseffektar av den økonomiske politikken

Vedtak nr. 760, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå likestillingseffektene av den økonomiske politikken og fremme forslag som bidrar til å redusere de økonomiske forskjellene mellom kvinner og menn.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med at barne- og likestillingsministeren orienterte om statusen for arbeidet med å fremje likestilling og mangfald i alle sektorar. Departementet vil komme attende til Stortinget på eigna måte om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»

Avtalar med ideelle tilbydarar av institusjonsplassar

Vedtak nr. 762, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 pst. innen 2025, samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Dok. 8: 161 S (2017–2018) Representantforslag om et offentlig og ideelt drevet barnevern, jf. Innst. 303 S (2017–2018).

Departementet har bede Bufdir vurdere korleis vedtaket kan gjennomførast på best mogleg måte, inkludert kva som kan vere dei viktigaste konsekvensane og dei største risikoområda i samband med gjennomføringa av vedtaket. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av vedtaket på eigna måte.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.

Barne- og likestillingsdepartementet har i tildelingsbrevet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for 2019 bedt direktoratet ta omsyn til vedtaket ved utvikling og endring i kapasiteten og innhaldet i tilbodet på institusjonsområdet. Dette inkluderer planlegging og iverksetting av eventuell konkurranse knytt til at gjeldande kontraktar går ut i mars 2020.»

Angrerett pakkereiser

Vedtak nr. 847, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre i den nye pakkereiseloven en angrerett på pakkereiser, som er kjøpt utenom faste forretningslokaler.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 54 L (2017–2018), jf. Innst. 354 S (2017–2018). Departementet vil komme attende til Stortinget på eigna måte om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.

Forslag om endring av pakkereiselova har vore på høyring, og Barne- og likestillingsdepartemtet går no igjennom høyringssvara.»

Reisegaranti transportdel pakkereise

Vedtak nr. 848, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å videreføre reisegaranti for transportdelen av en pakkereise i den nye pakkereiseloven.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 54 L (2017–2018), jf. Innst. 354 S (2017–2018). Departementet vil komme attende til Stortinget på eigna måte om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.

Forslag om endring av pakkereiselova har vore på høyring, og Barne- og likestillingsdepartemtet går no igjennom høyringssvara.»

Tilsyn usunn reklame

Vedtak nr. 850, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre et forsterket tilsyn med usunn reklame som retter seg mot barn og unge, særlig reklame som promoterer urealistiske skjønnhetsidealer og bidrar til kroppspress.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om kroppspress og reklameindustrien, jf. Dok. 8: 187 S (2017–2018) og Innst. 344 S (2017–2018). Departementet vil komme attende til Stortinget på eigna måte om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.

I statsbudsjettet for 2019 er løyvinga til Forbrukartilsynet auka med 6 mill. kroner. I tildelingsbrevet til Forbrukartilsynet for 2019 er det lagt inn at tilsynet skal prioritere tilsynsoppgåver knytt til marknadsføring mot barn og unge som promoterer urealistiske kroppsideal og bidrar til kroppspress.»

God marknadsføringsskikk og usunt skjønnheitsideal

Vedtak nr. 852, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreslå endring av markedsføringsloven i bestemmelsen om god markedsføringsskikk, markedsføringsloven § 2, som presiserer at annonsør skal sørge for at reklamen ikke viser et urealistisk eller usunt skjønnhetsideal, blant annet ved merking av reklame som gjennom retusjering endrer kroppsfasongen til mennesker i reklamen.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om kroppspress og reklameindustrien, jf. Dok. 8: 187 S (2017–2018) og Innst. 344 S (2017–2018). Departementet vil komme attende til Stortinget på eigna måte om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.

Eit høyringsnotat om endringar i marknadsføringslova, mellom anna om merking av retusjert reklame, er under arbeid.»

God marknadsføringsskikk overfor barn

Vedtak nr. 853, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreslå endring av markedsføringsloven § 21, som regulerer god markedsføringsskikk overfor barn, for å hindre reklame rettet mot barn generelt, og motvirke kroppspress mot unge spesielt.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om kroppspress og reklameindustrien, jf. Dok. 8: 187 S (2017–2018) og Innst. 344 S (2017–2018). Departementet vil komme attende til Stortinget på eigna måte om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.

Eit høyringsnotat om endringar i marknadsføringslova, mellom anna om endringar i § 21, er under arbeid.»

Strategi for likestilling av menneske med nedsett funksjonsevne

Vedtak nr. 893, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for tett involvering av funksjonshemmedes organisasjoner i alle ledd i prosessen under utarbeidelsen av regjeringens helhetlige strategi for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne, herunder faste kontaktpunkter med sektoransvarlige departementer.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om rettar og likeverd for utviklingshemma og om tiltak som styrkjer dei grunnleggjande rettane til menneske med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

BLD koordinerer arbeidet med regjeringas strategi for likestilling av menneske med nedsett funksjonsevne. I mai 2018 hadde BLD møte med organisasjonane for funksjonshemma for å diskutere korleis organisasjonane kan involvere seg vidare i arbeidet med strategien. Det er avtalt at BLD og organisasjonane skal ha jamlege dialogmøte hausten 2018. Organisasjonane og relevante sektordepartement skal ha supplerande møte. Departementet reknar vedtaket som følgt opp.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ikkje merknader.»

Tiltak i melding til Stortinget om sikring av menneskerettane for utviklingshemma

Vedtak nr. 894, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding med forslag til tiltak for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om rettar og likeverd for utviklingshemma og om tiltak som styrkjer dei grunnleggjande rettane til menneske med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Oppmodingsvedtak nr. 894 blir oppfatta som Stortingets hovudvedtak knytt til representantforslaget om rettar og likeverd for utviklingshemma og om tiltak som styrkjer dei grunnleggjande rettane til menneske med utviklingshemming. Stortinget ber regjeringa leggje fram ei stortingsmelding om rettane til utviklingshemma. Vedtaka nr. 895–906, med unntak av vedtak 898, er knytte til tema og innhaldet i stortingsmeldinga. BLD vil koordinere regjeringa si oppfølging av vedtak 894 og tilknytte vedtak under dette. Departementet vil komme attende til Stortinget på eigna måte om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ikkje merknader.

Arbeidet med ei stortingsmelding er sett i gang og blir koordinert av BLD.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettane for utviklingshemma

Vedtak nr. 895, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmede rett til å uttrykke sin mening eller hevde sin rett på lik linje med andre.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om rettar og likeverd for utviklingshemma og om tiltak som styrkjer dei grunnleggjande rettane til menneske med utviklingshemming, jf. Dok. 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018). Departementet vil komme attende til Stortinget på eigna måte om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ikkje merknader.

Arbeidet med ei stortingsmelding er sett i gang og blir koordinert av BLD.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettane for utviklingshemma – rett til arbeid

Vedtak nr. 896, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på tiltak som sikrer utviklingshemmede retten til arbeid, herunder tilrettelagt yrkesfagutdanning.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om rettar og likeverd for utviklingshemma og om tiltak som styrkjer dei grunnleggjande rettane til menneske med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018). Departementet vil komme attende til Stortinget på eigna måte om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ikkje merknader.

Arbeidet med ei stortingsmelding er sett i gang og blir koordinert av BLD.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettane for utviklingshemma – rett til helsetenester

Vedtak nr. 897, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmedes rett til lik tilgang til helsetjenester av god kvalitet som resten av befolkningen.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om rettar og likeverd for utviklingshemma og om tiltak som styrkjer dei grunnleggjande rettane til menneske med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018). Departementet vil komme attende til Stortinget på eigna måte om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ikkje merknader.

Arbeidet med ei stortingsmelding er sett i gang og blir koordinert av BLD.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettane for utviklingshemma – verjemålslova

Vedtak nr. 899, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der erfaringene med vergemålsloven gjennomgås og foreslå nødvendige lovendringer som sikrer den enkelte vergetrengendes medbestemmelse og rettssikkerhet.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om rettar og likeverd for utviklingshemma og om tiltak som styrkjer dei grunnleggjande rettane til menneske med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018). Departementet vil komme attende til Stortinget på eigna måte om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ikkje merknader.

Arbeidet med ei stortingsmelding er sett i gang og blir koordinert av BLD.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettane for utviklingshemma – universell utforming av skulebygg

Vedtak nr. 900, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på tilrettelagt undervisning for utviklingshemmede elever i den ordinære skolen, herunder universell utforming av eksisterende skolebygg.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om rettar og likeverd utviklingshemma og om tiltak som styrkjer dei grunnleggjande rettane til menneske med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018). Departementet vil komme attende til Stortinget på eigna måte om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ikkje merknader.

Arbeidet med ei stortingsmelding er sett i gang og blir koordinert av BLD.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettane for utviklingshemma – kjøpe og eige bustad

Vedtak nr. 901, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på at utviklingshemmede skal ha samme mulighet til å kjøpe og eie egen bolig som andre.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om rettar og likeverd for utviklingshemma og om tiltak som styrkjer dei grunnleggjande rettane til menneske med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018). Departementet vil komme attende til Stortinget på eigna måte om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ikkje merknader.

Arbeidet med ei stortingsmelding er sett i gang og blir koordinert av BLD.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettane for utviklingshemma – likeverdige tenester

Vedtak nr. 902, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre at tjenesteapparatet for mennesker med utviklingshemming innehar tilstrekkelig kompetanse til at utviklingshemmede får likeverdige tjenester innenfor ulike samfunnsområder, på linje med alle andre.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om rettar og likeverd for utviklingshemma og om tiltak som styrkjer dei grunnleggjande rettane til menneske med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018). Departementet vil komme attende til Stortinget på eigna måte om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ikkje merknader.

Arbeidet med ei stortingsmelding er sett i gang og blir koordinert av BLD.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettane for utviklingshemma – koordinering av tenester

Vedtak nr. 903, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre god koordinering av tjenestene til utviklingshemmede i overgangssituasjoner og mellom løpende tjenester, internt i kommunene, og mellom kommune, fylkeskommune og stat.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om rettar og likeverd for utviklingshemma og om tiltak som styrkjer dei grunnleggjande rettane til menneske med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018). Departementet vil komme attende til Stortinget på eigna måte om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ikkje merknader.

Arbeidet med ei stortingsmelding er sett i gang og blir koordinert av BLD.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettane for utviklingshemma – FN-konvensjonen om rettane til menneske med nedsett funksjonsevne

Vedtak nr. 904, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes rettigheter der det legges vekt på å sikre at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fullt ut skal gjennomføres på alle relevante samfunnsområder, blant annet gjennom en helhetlig tilnærming på departementsnivå for hvordan man skal nå politiske målsettinger for utviklingshemmede, og sikre en koordinert innsats.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om rettar og likeverd for utviklingshemma og om tiltak som styrkjer dei grunnleggjande rettane til menneske med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018). Departementet vil komme attende til Stortinget på eigna måte om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ikkje merknader.

Arbeidet med ei stortingsmelding er sett i gang og blir koordinert av BLD.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettane for utviklingshemma – fritidsaktivitetar og livssyn

Vedtak nr. 905, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre alle muligheter til å drive med meningsfylte fritidsaktiviteter og muligheter for livssynsutøvelse.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om rettar og likeverd for utviklingshemma og om tiltak som styrkjer dei grunnleggjande rettane til menneske med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018). Departementet vil komme attende til Stortinget på eigna måte om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ikkje merknader.

Arbeidet med ei stortingsmelding er sett i gang og blir koordinert av BLD.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettane for utviklingshemma – skulefritidsordning

Vedtak nr. 906, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter, der det foretas en kartlegging av om det er store forskjeller i praksis mellom kommuner og fylkeskommuner, når det gjelder skolefritidsordning/tilbud etter skoletid fra 4. årstrinn til og med videregående skole, herunder innhold i tjenestene og egenbetaling fra foreldrene, og gi en vurdering av i hvilken grad det er opplæringsloven eller lov om helse- og omsorgstjenester, som skal dekke slike tjenester, sett i lys av FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om rettar og likeverd for utviklingshemma og om tiltak som styrkjer dei grunnleggjande rettane til menneske med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018). Departementet vil komme attende til Stortinget på eigna måte om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ikkje merknader.

Arbeidet med ei stortingsmelding er sett i gang og blir koordinert av BLD.»

2.3 Finansdepartementet

Stortingsmelding om ulikskap og sosial berekraft

Vedtak nr. 3, 11. oktober 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding om tiltak mot den økende ulikheten i makt og rikdom i Norge.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort i samband med trontaledebatten i 2017, jf. forslag nr. 3 frå representanten Audun Lysbakken.

Regjeringa tek sikte på å leggje fram ei stortingsmelding om ulikskap og sosial berekraft rundt årsskiftet 2018/2019.’

I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Meirverdiavgift – fritak for digital journalistikk

Vedtak nr. 37, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede utvidelse av merverdiavgiftsfritaket for medier til å gjelde all digital journalistikk, herunder betydningen for uavhengige journalister, og legge dette frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 1 (2017–2018), Prop. 1 S (2017–2018) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2017–2018), jf. Innst. 2 S (2017–2018) Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2018 og forslaget til statsbudsjett for 2018.

Regjeringa varsla i Prop. 86 LS (2017–2018) at den tok sikte på å innføre eit fritak for elektroniske tidsskrift slik at trykte tidsskrift som er fritekne for meirverdiavgift også kan givast ut elektronisk med meirverdiavgiftsfritak. Fordi eit fritak for meirverdiavgift inneber støtte frå staten og difor må få ESA si godkjenning før det kan verte sett i verk, tek regjeringa sikte på at eit slikt fritak vert innført frå 1. juli 2019. Regjeringa kjem difor tilbake med denne saka ved budsjettrevisjonen våren 2019.’

Saka vert òg omtalt i Prop. 1 LS (2018–2019) Skatter, avgifter og toll 2019, kap. 36. I Innst. 3 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Avskrivningsreglar for profesjonell utleige av bustad

Vedtak nr. 38, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 om å vurdere å utvide avskrivningsreglene for næringsutleie til også å omfatte profesjonell boligutleie.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 2 S (2017–2018) Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2018 og forslaget til statsbudsjett for 2018.

Departementet har vurdert om bustadbygg bør kunne avskrivast for skatteføremål. Etter ei samla vurdering frarår departementet eit slikt forslag. Saka er omtalt i Prop. 1 LS (2018–2019), kap. 33.’

I Innst. 3 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Betydning av familien og hushaldsstrukturen for norsk økonomi

Vedtak nr. 56, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen om at betydningen av familien og husholdningsstrukturen for norsk økonomi, herunder utviklingen i fødselstallene, omtales i nasjonalbudsjettet.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 1 (2017–2018), Prop. 1 S (2017–2018) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2017–2018), jf. Innst. 2 S (2017–2018) Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2018 og forslaget til statsbudsjett for 2018.

Oppmodingsvedtaket er omtalt i Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, kap. 2.

Departementet omtalar mellom anna utviklinga i hushaldsstruktur- og storleik opp mot utviklingstrekk i bustadmarknaden i Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, kap. 2. Ein omtale av fødselstal opp mot folketilvekst er gjeve i kap. 3 i same melding.’

I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Om å leggje om flypassasjeravgifta

Vedtak nr. 64, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere en omlegging av dagens flypassasjeravgift, slik at den får en miljøprofil, for eksempel differensiering etter flyreisens lengde.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 1 (2017–2018), Prop. 1 S (2017–2018) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2017–2018), jf. Innst. 2 S (2017–2018) Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2018 og forslaget til statsbudsjett for 2018.

I Prop. 1 LS (2018–2019) foreslår regjeringa å leggje om flypassasjeravgifta slik at den får to satsar i hovudsak differensiert etter avstand frå Oslo. Regjeringa legg opp til ei provenynøytral omlegging og ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom forslaget.’

I Innst. 3 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering, og finanskomiteens fleirtal slutta seg til regjeringas forslag.»

Tilsyn med OTP-ordningar

Vedtak nr. 596, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere en tilsynsordning med tilhørende sanksjoner, som skal sikre at bedriftene følger opp den lovbestemte plikten til å opprette og beholde obligatorisk tjenestepensjon for sine ansatte.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:101 S (2017–2018), Innst. 197 S (2017–2018), jf. forslag nr. 5 frå representanten Tore Storehaug.

Oppmodingsvedtaket vil verte følgt opp i samråd med Arbeids- og sosialdepartementet. Finansdepartementet vil kome tilbake til Stortinget om saka.’

I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Klimaverkemiddel i oppdrettsnæringa

Vedtak nr. 660, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler for at oppdrettsnæringen kan kutte sine klimagassutslipp, og komme tilbake til Stortinget med dette.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S (2017–2018).

Oppmodingsvedtaket er under behandling i Finansdepartementet. Regjeringa vi kome tilbake til Stortinget på eigna måte.’

I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Spillselskap – Statens pensjonsfond utland

Vedtak nr. 693, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede grunnlaget for å trekke Statens pensjonsfond utland (SPU) ut av pengespillselskaper med sikte på en vurdering i forbindelse med den årlige forvaltningsmeldingen om fondet.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen og Geir Jørgen Bekkevold om en mer ansvarlig spillpolitikk, jf. Innst. 242 S (2017–2018).

Departementet vil kome tilbake til oppfølginga av vedtaket i meldinga Statens pensjonsfond 2019 våren 2019.’

I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Omsetjingsavgift – digital økonomi

Vedtak nr. 711, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen betydelig forsterke arbeidet med skattlegging av multinasjonale selskaper med liten fysisk tilstedeværelse blant annet gjennom aktivt arbeid i OECD samt støtte til arbeidet i G20, og vurdere mulige midlertidige modeller for skattlegging av selskaper med digital inntjeningsplattform, i tråd med intensjonen i Representantforslag 69 S (2017–2018).»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok 8:69 S (2017–2018) Representantforslag frå stortingsrepresentant Une Bastholm om å utrede en norsk skatt for selskaper med digitale inntektsmodeller – en «Google-skatt», jf. Innst. 242 S (2017–2018).

Vedtaket er omtalt i Prop. 1 LS (2018–2019), kap. 5.6. Regjeringa vil kome tilbake til saka seinast hausten 2019. Sjå også oppmodingsvedtaka nr. 712 og 713.’

I Innst. 3 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Omsetjingsavgift – digital økonomi

Vedtak nr. 712, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og senest innen høsten 2019, med en vurdering av hvordan Norge skal følge opp arbeidet som er gjort i OECD.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av dokument 8:69 S (2017–2018) Representantforslag frå stortingsrepresentant Une Bastholm om å utrede en norsk skatt for selskaper med digitale inntektsmodeller – en «Google-skatt», jf. Innst. 242 S (2017–2018).

Vedtaket er omtalt i Prop. 1 LS (2018–2019), kap. 5.6. Regjeringa vil kome tilbake til saka seinast hausten 2019. Sjå også oppmodingsvedtaka nr. 711 og 713.’

I Innst. 3 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Omsetjingsavgift – digital økonomi

Vedtak nr. 713, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke konsekvenser innføring av en omsetningsavgift tilsvarende den som er foreslått av EU-kommisjonen, vil ha for skattlegging av multinasjonale selskaper, norsk næringsliv og norsk eksportnæring.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av dokument 8:69 S (2017–2018) Representantforslag frå stortingsrepresentant Une Bastholm om å utrede en norsk skatt for selskaper med digitale inntektsmodeller – en «Google-skatt».

Vedtaket er omtalt i Prop. 1 LS (2018–2019), kap. 5.6. Regjeringa vil kome tilbake til saka seinast hausten 2019. Sjå også oppmodingsvedtaka nr. 711 og 712.’

I Innst. 3 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Om tiltak for å styrkje forbrukarane sine rettar i handel med bustad

Vedtak nr. 727, 15. mai 2018 (Vedtak 1040)

«Stortinget ber regjeringen legge innstilling 477 S (2016–2017) til grunn for oppfølging av stortingsvedtakene 1035, 1036, 1037, 1038, 1039 og 1040, om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bustad.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017, jf. Innst. 275 S (2017–2018),

Finansdepartementet tek sikte på å setje ned eit lovutval for å revidere eiendomsmeglingslova i inneverande stortingssesjon. Utvalet vil også kunne vurdere reglane om bodgjevning som ledd i ein revisjon av lova. Finansdepartementet vil leggje Innst. 477 S (2016–2017) til grunn for å følgje opp stortingsvedtaket nr. 1040 (2016–2017) om å sikre behovet hos bustadkjøparar for meir tid i bustadhandelen.’

I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

NOU om ulike former for beskatning av havbruksnæringa

Vedtak nr. 826, 4. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen om å nedsette et partssammensatt utvalg som skal utarbeide en NOU som behandler ulike former for beskatning av havbruksnæringen, herunder produksjonsavgift og grunnrentebeskatning/ressursrenteavgift. Ett av målene med utredningen er at vertskommuner skal sikres stabile og forutsigbare årlige inntekter for bruk av areal og for å tilrettelegge for nytt areal for oppdrettsnæringen også når det ikke er vekst. Utredningen må også vurdere den internasjonale konkurransesituasjonen for havbruksnæringen, forutsetninger for lønnsomhet, risikoen ved biologisk produksjon i sjø, samt hvordan skatte- og avgiftssystemet påvirker sysselsettingen og industrialisering i Norge og forholdet mellom norsk og utenlandsk eierskap. Beskatningen må innrettes slik at næringen har et godt grunnlag for kunnskapsutvikling, innovasjon, investeringer og bærekraftig vekst.

Saken må sluttføres i Stortinget våren 2020, med sikte på mulig ikrafttredelse medio 2020. Havbruksfondets innretning og fordeling sees i sammenheng med annen beskatning.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:192 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Mona Fagerås, Arne Nævra, Eirik Faret Sakariassen og Lars Haltbrekken om innføring av et produksjonsvederlag for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret innenfor territoriallinjen, jf. Innst. 338 S (2017–2018).

Oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom nedsetting 7. september 2018 av eit partssamansett utval. Regjeringa vil deretter kome tilbake til Stortinget med eventuelle forslag om endringar i skattlegginga av havbruksnæringa.’

I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Revisjon

Vedtak nr. 858, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i revisjonsloven gjennom å likestille praksis fra kommunal og privat revisjon når det gjelder godkjenning som statsautorisert og registrert revisor.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), jf. Innst. 369 L (2017–2018).

Finansdepartementet vil behandle oppmodingsvedtaket i samband med oppfølginga av NOU 2017: 15 Revisorloven – forslag til ny lov om revisjon og revisorer.’

I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Finansskatt

Vedtak nr. 867, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringa vurdere om utvida grunnlag for meirverdiavgift på finansielle tenester og avgift på margininntekter er ein modell som det framleis bør jobbast med å innføre eller ikkje. Vidare ber Stortinget regjeringa om å gi ei vurdering av forslaget om forhøgd selskapsskatt som vert betalt inn i terminar. Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget med omtale av dette på eigna måte, seinast i statsbudsjettet for 2019.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:190 S (2017–2018) Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ingrid Heggø, Sigbjørn Gjelsvik, Kari Elisabeth Kaski og Kjell Ingolf Ropstad om provenynøytral omlegging av finansskatten der forhøgd arbeidsgivaravgift vert fjerna, jf. Innst. 365 (2017–2018).

Saka er omtalt i Prop. 1 LS (2018–2019) Skatter, avgifter og toll 2019, kap. 32. Her orienterer departementet om at det ser det som lite føremålstenleg å utgreie vidare ein avgift på margininntekter. Departementet frarår vidare å leggje om finansskatten til ein rein overskotsskatt, betalt i terminar. Departementet foreslår å utgreie ein ny modell for å skatte meirverdien i finansiell tenesteyting og å utgreie konsekvensane av å utvide meirverdiavgiftsgrunnlaget til å omfatte skadeforsikring.’

I Innst. 3 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Finansskatt

Vedtak nr. 868, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget på eigna måte, seinast i samband med statsbudsjettet for 2020, med framlegg om ei provenynøytral omlegging av finansskatten og der forhøgd arbeidsgivaravgift vert fjerna.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:190 S (2017–2018) Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ingrid Heggø, Sigbjørn Gjelsvik, Kari Elisabeth Kaski og Kjell Ingolf Ropstad om provenynøytral omlegging av finansskatten der forhøgd arbeidsgivaravgift vert fjerna, jf. Innst. 365 (2017–2018).

Departementet gjev Stortinget ei førebels orientering om oppfølginga av vedtaket i Prop. 1 LS (2018–2019) Skatter, avgifter og toll 2019, sjå kap. 32. Sjå også oppmodingsvedtak nr. 867.’

I Innst. 3 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Fjerning av avgiftsfritak for sending av varer med låg verdi

Vedtak nr. 869, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede fjerning av avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok 8:213 S (2017–2018) Representantforslag frå stortingsrepresentantane Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad, Knut Arild Hareide og Olaug V. Bollestad om å utrede fjerning av 350-kronersgrensen for varesendinger fra utlandet, jf. Innst. 364 S (2017–2018).

På bakgrunn av ei utgreiing av dette legg regjeringa ikkje opp til å gjere endringar i grensa på 350 kroner (inkl. kostnader til forsikring og frakt til Noreg). I Prop. 1 LS (2018–2019), kap. 35, omtalar regjeringa grensa for avgiftsfrie varesendingar frå utlandet og den utgreiinga som er gjort.’

I Innst. 3 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering. Fleirtalet i komiteen viste samstundes til budsjettsemja om å oppheve avgiftsfritaket for varesendingar frå utlandet med verdi under 350 kroner frå 1. januar 2020, jf. Innst. 2 S (2018–2019) og vedtak nr. 85 (2018–2019) i Stortinget 3. desember 2018.»

Kolkriteriet – Statens pensjonsfond utland

Vedtak nr. 871, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering i neste års stortingsmelding om Statens pensjonsfond av om dagens kriterier for uttrekk av kullselskaper fra SPU er tilstrekkelige med tanke på å ekskludere selskaper med en betydelig kullrelatert virksomhet.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 13 (2017–2018) Statens pensjonsfond 2018, jf. Innst. 370 S (2017–2018).

Departementet vil kome tilbake til oppfølginga av vedtaket i meldinga Statens pensjonsfond 2019 våren 2019.’

I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Etablering av regulatorisk sandkasse

Vedtak nr. 874, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen etablere en regulatorisk sandkasse for fintech i Norge innen utgangen av 2019. En regulatorisk sandkasse bør underlegges Finanstilsynet, men etableres i samarbeid med finansnæringen og om hensiktsmessig også inkludere øvrige relevante tilsynsorgan som for eksempel Datatilsynet, Konkurransetilsynet og Forbrukerombudet.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 14 (2017–2018) Finansmarkedsmeldingen 2019, jf. Innst. 371 S (2017–2018).

Departementet vil følgje opp saka i tråd med vedtaket og vil etablere ei såkalla regulatorisk sandkasse for fintech, og som Finanstilsynet skal drive, innan utgangen av 2019. Finansdepartementet vil orientere Stortinget om arbeidet med å etablere ei regulatorisk sandkasse i Finansmarkedsmeldingen 2019.’

I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Utgreiing av ulike modeller for rentetak

Vedtak nr. 877, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for et rentetak i Norge og komme tilbake med dette i Finansmarkedsmeldingen 2019.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 14 (2017–2018) Finansmarkedsmeldingen 2018, jf. forslag nr. 9 frå representanten Åsunn Lyngdal.

Oppmodingsvedtaket vil verte følgt opp i Finansmarkedsmeldingen 2019.’

I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Leggje om avgiften på alkoholfrie drikkevarer

Vedtak nr. 1004, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en reduksjon av særavgiften på alkoholfrie drikkevarer slik at avgiften differensieres ut fra sukkerinnhold, med utgangspunkt i modellene fra Storbritannia, Irland og Finland.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 2 (2017–2018) Revidert nasjonalbudsjett 2018, jf. Innst. 400 S (2017–2018).

Vedtaket vert følgt opp i Prop. 1 LS (2018–2019) Skatter, avgifter og toll 2019, kap. 13.15.’

I Innst. 3 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Kursreguleringsfond

Vedtak nr. 1006, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede nødvendige endringer i reglene om at en andel av kursreguleringsfondet kan holdes tilbake ved flytting av kommunale pensjonsordninger, slik at kommunene kan velge den pensjonsløsningen de ønsker.»

Finansdepartemenetet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 2 (2017–2018) Revidert nasjonalbudsjett 2018, jf. Innst. 400 S (2017–2018).

Departementet vil utgreie saka i samarbeid med Finanstilsynet og sende eit forslag til regelverksendring på høyring.’

I Innst. 3 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

2.4 Forsvarsdepartementet

Helhetlig kostnadsplan

Vedtak nr. 80, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen om i revidert nasjonalbudsjett 2018 å legge fram en oppdatert investerings- og kostnadsplan for langtidsplanperioden, både for perioden 2017 til og med 2020 og for hele langtidsplanperioden fram til og med 2034.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) Landmaktproposisjonen.

Vedtaket anses fulgt opp. Forsvarsdepartementet la fram en oppdatert plan i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018.

Ved behandlingen av Innst. 400 S (2017–2018) ba komiteen regjeringen om å foreta en samlet gjennomgang av de forutsetninger som lå til grunn for landmaktforliket og skissere hvordan disse kan gjennomføres innenfor den fastsatte rammen for langtidsplanen for forsvarssektoren, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forsvarsdepartementet viser til denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018–2019).»

Helikopterløsning – delt mellom Bardufoss og Rygge

Vedtak nr. 81, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn en delt løsning mellom Bardufoss og Rygge. Bardufoss flystasjon videreutvikles som base med egen ledelse, budsjett- og resultatansvar.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) Landmaktproposisjonen.

Vedtaket anses fulgt opp, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018–2019).»

Dedikert helikopterstøtte til Hæren

Vedtak nr. 82, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2018 legge frem en plan som sikrer dedikert helikopterstøtte til Hæren, herunder muligheten for alternativ supplerende kapasitet, samt sikrer økt helikopterkapasitet for spesialstyrkene.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) Landmaktproposisjonen.

Vedtaket anses fulgt opp, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018–2019).»

Organisering av helikoptrene

Vedtak nr. 83, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for en hensiktsmessig organisering av helikoptrene som ivaretar lokal ledelse og forvaltning av disse.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) Landmaktproposisjonen.

Vedtaket anses fulgt opp, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018–2019).

Kvalitetsreform i Heimevernet

Vedtak nr. 84, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kvalitetsreform for Heimevernet med økte midler til utstyr og trening.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) Landmaktproposisjonen.

Vedtaket er fulgt opp. Forsvarsdepartementet har informert Stortinget om oppfølgingen i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018. Ved behandlingen av Innst. 400 S (2017–2018) støttet komiteens flertall en slik styrking av Heimevernet.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018–2019).»

Antall soldater i Heimevernet

Vedtak nr. 85, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre at Heimevernet har 40 000 soldater inkludert områdestruktur og innsatsstyrker. Det foretas en ny politisk vurdering etter at regjeringen har innhentet en helhetlig faglig vurdering av Heimevernets behov for bemanning, trening og utstyr for å løse sine oppgaver samt hvordan sikring og vakthold av objekter i kystsonen best kan ivaretas etter nedleggelsen av Sjøheimevernet.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) Landmaktproposisjonen.

Vedtaket er fulgt opp. Forsvarsdepartementet har informert Stortinget om oppfølgingen i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018. Ved behandlingen av Innst. 400 S (2017–2018) sluttet komiteens flertall seg til regjeringens forslag.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018–2019).»

Stridsvogner

Vedtak nr. 86, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at landmakten skal ha en moderne stridsvognskapasitet, og ber regjeringen legge frem en sak om lån eller leasing av stridsvogner tilgjengelige fra 2019 for å oppnå en raskest mulig oppgradering av brigadens stridsvognskapasitet.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) Landmaktproposisjonen.

Vedtaket anses fulgt opp, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018–2019).»

Kostnader ved økt oppsetting av 2. bataljon

Vedtak nr. 87, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen innen 1. kvartal 2018 komme tilbake med en kostnadsoversikt for å beholde 2. bataljon oppsatt med minimum én stridsgruppe med ett til to kompanier med støtteelementer på Skjold. Før endelig beslutning om endret sammensetning i 2. bataljon skal kostnadsoversikten foreligge.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) Landmaktproposisjonen.

Vedtaket anses fulgt opp, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018–2019).»

Helhetlig vurdering av økt oppsetting av 2. bataljon

Vedtak nr. 88, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en helhetlig vurdering av hvilken innvirkning det vil ha på rekruttering og operativ evne til Brigade­ Nord å oppsette minimum én stridsgruppe, med ett til to kompanier med støtteelementer, på Skjold.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) Landmaktproposisjonen.

Vedtaket anses fulgt opp, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018–2019).»

Landmaktens videre utvikling. Styrkestruktur for Hæren og Heimevernet

Vedtak nr. 89, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Hærens og Heimevernets styrkestruktur blir som følger:

Hæren:

Nasjonalt landoperasjonssenter:

• Brigadekommando, Telemark bataljon, Panserbataljon, 2. bataljon, Etterretningsbataljon, Sambandsbataljon, Artilleribataljon, Ingeniørbataljon, Stridstrenbataljon, Sanitetsbataljon, MP-kompani, Finnmark landforsvar, Kavaleribataljon, Grensevakten, HM Kongens Garde, Logistikkbase – land

Heimevernet:

Territorielt opersjonssenter:

• 11 distriktsstaber, 3 000 i innsatsstrukturen, 37 000 i områdestrukturen»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) Landmaktproposisjonen.

Vedtaket anses fulgt opp, jf. omtale i denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling samt i Vedlegg 5.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018–2019).»

Nye KV-fartøy – klimagasser

Vedtak nr. 292, 14. desember 2017

«Stortinget ber regjeringa i den varsla tilleggsproposisjonen synleggjere korleis innkjøpet av nye kystvaktfartøy bidreg til reduserte utslipp av klimagassar.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2017–2018) og Innst. 7 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp. Forsvarsdepartementet har informert Stortinget om oppfølgingen i gjennom omtale i Prop. 66 S (2017–2018) Investeringar i Forsvaret og andre saker. Komiteen hadde ingen kommentarer til dette ved behandlingen av Innst. 359 S (2017–2018).’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018–2019).»

Nye KV-fartøy – nasjonal kompetanse og kapasitet

Vedtak nr. 293, 14. desember 2017

«Stortinget ber regjeringa i den varsla tilleggsproposisjonen gjere greie for korleis innkjøpet av nye kystvaktfartøy bidreg til å oppretthalde nasjonal kompetanse og kapasitet til å byggje, utruste og vedlikehalde slike fartøy, og korleis ein vurderer at utrustinga sikrar låge levetidskostnader.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2017–2018) og Innst. 7 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp. Forsvarsdepartementet har informert Stortinget om oppfølgingen i Prop. 66 S (2017–2018) Investeringar i Forsvaret og andre saker. Komiteen hadde ingen kommentarer til dette ved behandlingen av Innst. 359 S (2017–2018).’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018–2019).»

Utdanningsreformen i Forsvaret

Vedtak nr. 833, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem utdanningsreformen i Forsvaret som en egen sak til behandling i Stortinget.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dokument 8:164 S (2017–2018) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Knut Arild Hareide, Steinar Ness, Hans Fredrik Grøvan og Per Olaf Lundteigen om utdanningsreformen i Forsvaret.

Vedtaket anses fulgt opp, jf. egen sak i denne proposisjonens del III, 6. Informasjonssaker.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018–2019).»

2.5 Helse- og omsorgsdepartementet

Evaluering av fastlegeordningen

Vedtak nr. 2, 11. oktober 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere fastlegeordningen og fremme sak til Stortinget med forslag om endringer i ordningen som sikrer at målene for fastlegereformen innfris.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 2 i forbindelse med trontaledebatten 11. oktober 2017. Anmodningsvedtaket følges opp ved at evalueringsoppdrag er gitt og evaluering er påbegynt. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Internasjonalt samarbeid om medisininnkjøp

Vedtak nr. 50, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere økt internasjonalt samarbeid om medisininnkjøp for å øke markedsmakten overfor legemiddelindustrien.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2017–2018), jf. Innst. 2 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at det er opprettet dialog med ulike land om samarbeid på legemiddelområdet. Innkjøpssamarbeid er imidlertid ikke på dagsorden, fordi det vurderes som svært krevende juridisk sett. Det er imidlertid etablert et samarbeid i regi av Nordisk Ministerråd som har hovedfokus på informasjons- og erfaringsutveksling. Videre er det nylig etablert et samarbeid mellom Finland, Sverige og Norge, hvor formålet er samarbeid om metodevurderinger. Det er også nylig inngått en politisk intensjonsavtale om felles forhandlinger om pris på enkelte legemidler mellom Danmark og Norge, som skal følges opp av de relevante aktørene i begge landene. De landene som har lengst erfaring med denne typen samarbeid, Belgia, Nederland, Luxemburg, Østerrike og Irland har ikke etablert felles prisavtaler ennå.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

To protonsentre

Vedtak nr. 51, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen planlegge for to protonsentre i Norge, i tråd med Stortingets vedtak. Det andre senteret skal etableres i Bergen. Helse- og omsorgsdepartementet vil gi Helse Vest i oppdrag å planlegge for at dette senteret kan stå ferdig senest i 2025. Senterets kapasitet og størrelse tilpasses behov og utviklingen i behandlingsteknologi. Behandling av låneramme og konsept tas når Helse Vest har styrebehandlet saken. Helse Vest gis evt. mulighet til å forskuttere investeringen etter at låneramme og konsept er behandlet. Statens utbetalinger vil skje etter en planlagt fremdrift der senteret står ferdig i 2025. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med sak der muligheten for en forskuttering av senteret i Bergen drøftes, innen statsbudsjettet 2019 legges frem.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 21 S (2017–2018), jf. Innst. 11 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt gjennom Stortingets behandling av Prop. 85 S (2017–2018). Her ble tilskuddsrammer og lånerammer for protonsentre ved Radiumhospitalet i Oslo og ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen vedtatt. Det vises til omtale under kap. 732, post 81.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Pasient- og brukerombud og tannhelsetjenester

Vedtak nr. 105, 7. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide arbeidsområdet til pasient- og brukerombudene til også å gjelde fylkeskommunale tannhelsetjenester.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 150 L (2016–2017) Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten mv. (helsetilsynsloven), jf. Innst. 53 L (2017–2018). Anmodningsvedtaket følges opp ved at Helse- og omsorgsdepartementet i løpet av høsten 2018 vil sende på høring forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og tannhelsetjenesteloven, herunder om utvidelse av arbeidsområdet til ombudene. Det vises også til omtale under kap. 709, post 01, hvor utvidelsen av arbeidsområdet er beskrevet.»

I Innst. 11 S (2018–2019) merker komiteen seg at departementet i løpet av høsten 2018 vil sende på høring forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og tannhelsetjenesteloven, herunder om utvidelse av arbeidsområdet til ombudene. Da dette forslaget ikke er lagt frem, anses vedtaket ikke utkvittert.

Etter behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 11 S (2018–2019), er høringsfristen forlenget til 15. januar 2019. Høringsfristen ble forlenget i et tilleggsnotat til høringen sendt ut av Helse- og omsorgsdepartementet 7. desember 2018, som følge av at budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti medførte en endring i et annet forslag som inngår i samme høring. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp saken etter høringsfristen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’

Lærlingeplasser på sykehus

Vedtak nr. 361, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre at sykehusene går foran i arbeidet for å sikre nok lærlingeplasser, både for helsefag og for andre relevante utdanninger.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 11 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket ble fulgt opp i felles foretaksmøte med de regionale helseforetakene 16. januar 2018. Her ble de regionale helseforetakene bedt om å utarbeide strategier for å rekruttere, beholde og utvikle kompetanse hos medarbeidere, og i dialog med utdanningsinstitusjonene arbeide for å få utdanninger bedre i samsvar med tjenestenes behov. De regionale helseforetakene ble også bedt om å sørge for at alle helseforetak har læreplasser innen helsefagarbeiderfaget.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Medisinstudenter i primærhelsetjenesten

Vedtak nr. 363, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en sak om hvordan alle medisinstudenter kan sikres økt praksis i primærhelsetjenesten.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 11 S (2017–2018).

Det er over tid identifisert behov for at en større andel av medisin og andre helseprofesjonsstudier ivaretas i primærhelsetjenesten. Utprøvinger av mer desentraliserte utdanninger pågår flere steder, og tiltak som kan bidra til å stimulere til dette vil bli vurdert. Vedtaket blir vurdert og fulgt opp i samarbeid med Kunnskapsdepartementet.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Kommunenes fagkompetanse om hjelpemidler

Vedtak nr. 434, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen medvirke til at kommunenes fagkompetanse om hjelpemidler og kapasitet i førstelinjen øker, ved å bidra til at kommunene kan ansette flere ergoterapeuter. I tillegg ber Stortinget regjeringen vurdere hvordan likemannsarbeidet i regi av frivillige organisasjoner kan styrkes, herunder som et bidrag til en styrking av kompetansen hos de kommunale syns- og hørselskontaktene.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:57 S (2017–2018), Innst. 101 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved styrking av ergoterapikompetansen i kommunene gjennom Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017–2019, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Det er etablert et tilskudd som kommunene kan benytte til å øke ergoterapikompetansen. For å få tilskudd må kommunene synliggjøre samarbeid med brukerorganisasjonene. I tillegg foreslås 100 mill. kroner av økningen i kommunenes frie inntekter i 2019 til styrking av opptrappingsplanen. Stortinget har vedtatt en endring i helse- og omsorgstjenesteloven som innebærer at alle kommuner fra 2020 skal ha knyttet til seg ergoterapeut i sitt tjenestetilbud. Likepersonsarbeidet utvikles i regi av pasientorganisasjonene. Tilskudd til frivillige organisasjoner videreføres i forslag til budsjett 2019.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Reduksjon i alkoholforbruk

Vedtak nr. 436, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak for å nå de politiske målene om reduksjon i alkoholforbruket.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 1 i forbindelse med debatten etter erklæring fra regjeringen Solberg 31. januar 2018. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i folkehelsemeldingen som planlegges fremlagt i 2019.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Nye finansieringsformer – Boliger til eldre

Vedtak nr. 438, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan nye finansieringsformer for boliger til eldre kan bidra til å redusere behovet for sykehjemsplasser og andre former for heldøgns omsorg.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 3 i forbindelse med debatten etter erklæring fra regjeringen Solberg 31. januar 2018. Regjeringen har startet arbeidet med et kunnskapsgrunnlag og vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet vis.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Heldøgns omsorgsplasser – investeringstilskudd

Vedtak nr. 462, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at investeringstilskuddet til sykehjem og heldøgns omsorgsboliger likebehandler nybygg og oppgradering og modernisering av eksisterende bygningsmasse.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:7 S (2017–2018), Innst. 110 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 1 S (2018–2019), jf. omtale under kap. 761, post 63 og post 69. Regjeringen foreslår at vedtaket følges opp ved at 50 pst. av den samlede tilsagnsrammen til investeringstilskudd nyttes til ren netto tilvekst og foreslås bevilget over kap. 761, post 69. Den resterende andelen av tilsagnsrammen nyttes til rehabilitering/modernisering, utskifting og tiltak som ikke innebærer ren netto tilvekst over kap. 761, post 63. Bevilgningen på kap. 761, post 63 kan nyttes under kap. 761, post 69.’

I Innst. 11 S (2018–2019) viser komiteen til at regjeringen foreslår dette fulgt opp ved at 50 pst. av den samlede tilsagnsrammen benyttes til ren netto tilvekst over kap. 761, post 69 og den resterende tilsagnsramme nyttes til rehabilitering, modernisering mv. over kap. 761, post 63.

Regjeringen legger dette til grunn for den videre forvaltning av investeringstilskuddsordningen.»

Dagaktivitetsplasser

Vedtak nr. 463, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve tilskuddssatsene for etablering og drift av dagaktivitetsplasser til 50 prosent.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:7 S (2017–2018), Innst. 110 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 1 S (2018–2019), jf. omtale under kap. 761, post 62. Regjeringen vil heve tilskuddssatsen fra 30 til 50 pst. Det er legges til grunn at hevingen av tilskuddssatsen vil gjelde opprettelsen av nye plasser i 2019. Videre innebærer det å opprette 450 nye plasser med forhøyede tilskuddssatsen i 2019, svarende til om lag 50 mill. kroner.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Legedekning i primærhelsetjenesten

Vedtak nr. 464, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp samhandlingsreformen og på egnet vis sikre opptrapping av legedekningen i primærhelsetjenesten generelt og i fastlegeordningen spesielt.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket følges opp bl.a. gjennom trepartssamarbeidet mellom staten, KS og Legeforeningen, evaluering av fastlegeordningen, utredninger og en handlingsplan for allmennlegetjenesten. Vedtaket må sees i sammenheng med vedtak nr. 465–467. Helse- og omsorgsdepartement vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Listelengde i fastlegeordningen

Vedtak nr. 465, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere finansieringsordningen og redusere gjennomsnittlig listelengde i fastlegeordningen.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket følges opp bl.a. gjennom trepartssamarbeidet mellom staten, KS og Legeforeningen, evaluering av fastlegeordningen, utredninger og en handlingsplan for allmennlegetjenesten. Vedtaket må sees i sammenheng med vedtak nr. 464, 466 og 467. Helse- og omsorgsdepartement vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Utdanningsstillinger i allmennmedisin

Vedtak nr. 466, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gradvis opptrapping av antall utdanningsstillinger i allmennmedisin, der en ser på ulike modeller for å ivareta faglig støtte og sosiale rettigheter, og informere Stortinget om dette i statsbudsjettet for 2019.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at det gjennom trepartssamarbeidet mellom staten, KS/Oslo kommune og Legeforeningen utredes modeller for utdanningsstillinger i allmennmedisin og at det i budsjettet for 2019 foreslås midler til å øke antall utdanningsstillinger.’

I Innst. 11 S (2018–2019) mener komiteen at tiltakene som omtales i budsjettet for 2019 ikke ivaretar vedtakets intensjon om en gradvis opptrapping av antall utdanningsstillinger i allmennmedisin, og at vedtaket derfor ikke kan kvitteres ut.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Allmennlege i spesialisering (ALIS)

Vedtak nr. 467, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen gjøre prosjektordningen med allmennlege i spesialisering (ALIS) til en nasjonal ordning der allmennleger i spesialisering sikres tilbud om fastlønn.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket følges opp bl.a. gjennom trepartssamarbeidet mellom staten, KS/Oslo kommune og Legeforeningen, evaluering av fastlegeordningen, utredninger og en handlingsplan for allmennlegetjenesten. Det foreslås i 2019 tilskudd til rekruttering av fastleger og spesialistutdanning i allmennmedisin. Vedtaket må sees i sammenheng med vedtak nr. 464, 465 og 466. Helse- og omsorgsdepartement vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Legevakt- og fastlegeordningen

Vedtak nr. 468, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekruttering til fastlegeordningen.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket følges opp gjennom flere tiltak på legevaktfeltet bl.a. gjennomgang av akuttmedisinforskriften og oppfølging av forskriften gjennom avsatt bevilgning, veileder for legevakttjenesten, utvikling av kvalitetsmål for legevakttjenesten og pilotprosjektet på legevaktfeltet. I tillegg følges vedtaket opp gjennom oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 2, 464, 465, 466 og 467 fra stortingssesjonen (2017–2018). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse av samlet oppfølging på egnet måte.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Evaluering av turnusordningen

Vedtak nr. 469, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen i lys av den varslede evalueringen av turnusordningen fremme nødvendige forslag til endringer og økonomiske incentiver for å styrke rekrutteringen av medisinstudenter til lokalsykehus og rekrutteringssvake områder i kommunehelsetjenesten.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:3 S (2017–2018), jf. Innst. 109 S (2017–2018). Vedtaket vil bli vurdert som ledd i evalueringen av omlegging av turnusordningen for leger. Helse- og omsorgsdepartement vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Prioriteringsutvalget (NOU 2014: 12)

Vedtak nr. 471, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp Prioriteringsutvalget (NOU 2014: 12) og evaluere hvordan innsatsstyrt finansiering påvirker prioriteringsbeslutningene i sykehusene.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2017–2018), jf. Innst. 111 S (2017–2018). Det pågår et betydelig utviklingsarbeid for å forbedre finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten. Det gjøres endringer i ISF bl.a. for å legge til rette for mer helhetlige pasientforløp og bruk av ny teknologi. Disse endringene vil påvirke insentivstrukturen i ordningen. I tillegg påregnes kostnadsvektene i ISF-ordningen fra 2018 på en ny og mer presis måte – med bruk av «kostand per pasient»-data. Videre er det nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere endringer i inntektsfordelingen mellom regionene. På nåværende tidspunkt vil det derfor ikke igangsettes en egen evaluering av hvordan innsatsstyrt finansiering påvirker prioriteringsbeslutningene i sykehusene. Det vises for øvrig til omtale under kap. 732, post 76.’

I Innst. 11 S (2018–2019) merker helse- og omsorgskomiteen seg at regjeringen ikke vil igangsette en egen evaluering av hvordan innsatsstyrt finansiering påvirker prioriteringsbeslutningene i sykehusene, og anser ikke vedtaket som utkvittert.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Innsatsstyrt finansiering i somatikken

Vedtak nr. 473, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019 redusere andelen innsatsstyrt finansiering i somatikken til å utgjøre maksimalt 40 prosent.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2017–2018), jf. Innst. 111 S (2017–2018). ISF-andelen ble økt fra 40 til 50 pst. i 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og Innst. 11 S (2013–2014). Spesialisthelsetjenesten er en kompleks virksomhet. Endringer i sentrale rammebetingelser bør derfor ses i sammenheng med ønsket utvikling av tjenesten. Det pågår et betydelig utviklingsarbeid knyttet til ISF, som vil fortsette i årene framover. Det vil være uheldig å endre på en sentral rammebetingelse for spesialisthelsetjenesten, samtidig som det pågår en rekke andre endringer som har til hensikt å gjøre finansieringssystemet bedre. Det foreslås derfor at ISF-andelen videreføres med 50 pst. En ISF-andel på 50 pst. ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 732, post 76 Innsatsstyrt finansiering og kap. 732, postene 72–75 Basisbevilgning til regionale helseforetak. Det vises for øvrig til omtale under kap. 732, post 76.’

I Innst. 11 S (2018–2019) merker helse- og omsorgskomiteen seg at regjeringen ikke vil redusere andelen innsatsstyrt finansiering i somatikken til å utgjøre maksimalt 40 pst. da det vil være uheldig å endre på en sentral rammebetingelse for spesialisthelsetjenesten, samtidig som det pågår en rekke andre endringer som har til hensikt å gjøre finansieringssystemet bedre, og at regjeringen derfor foreslår at ISF-andelen videreføres med 50 pst.

Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn at dette vedtaket er utkvittert på bakgrunn av merknaden fra Stortinget.»

Oppfølging av vedtak nr. 307 (taxfree-salg)

Vedtak nr. 506, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak nr. 307, jf. Prop. 1 LS (2016–2017), jf. Innst. 3 S (2016–2017), med en egen sak til Stortinget i løpet av 2018.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:50 S (2017–2018), jf. Innst. 124 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket følges opp gjennom en igangsatt utredning av saken. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Barn på sykehjem

Vedtak nr. 507, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag til lov- og/eller forskriftsendring for å sikre at kommuner ikke kan bosette barn i sykehjem i strid med familienes ønske og barnets beste.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:67 S (2017–2018), jf. Innst. 125 S (2017–2018). Ved behandlingen av Dokument nr. 8:67 S (2017–2018), jf. Innst. 125 S (2017–2018) ble det truffet 3 anmodningsvedtak vedrørende barn og opphold i sykehjem. Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtak nr. 509 gjennom et brev til landets kommuner og landets fylkesmenn. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det gjelder de øvrige anmodningsvedtakene i saken, herunder anmodningsvedtak nr. 507, 27. februar 2018 og anmodningsvedtak nr. 508, 27. februar 2018.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Institusjonsplasser for barn

Vedtak nr. 508, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak med orientering om bruk av institusjonsplasser for barn i strid med barnets beste og familienes ønsker.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:67 S (2017–2018), jf. Innst. 125 S (2017–2018). Ved behandlingen av Dokument nr. 8:67 S (2017–2018), jf. Innst. 125 S (2017–2018) ble det truffet 3 anmodningsvedtak vedrørende barn og opphold i sykehjem. Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtak nr. 509 gjennom et brev til landets kommuner og landets fylkesmenn. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det gjelder de øvrige anmodningsvedtakene i saken, herunder anmodningsvedtak nr. 507, 27. februar 2018 og anmodningsvedtak nr. 508, 27. februar 2018.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Barn på sykehjem

Vedtak nr. 509, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart klargjøre for kommunene at praksisen med barn som bosettes på sykehjem mot familiens ønske og barnets beste, er i strid med Stortingets intensjon og skal opphøre.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:67 S (2017–2018), jf. Innst. 125 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp og omtalt under kap. 761, post 21. Det er sendt brev til landets fylkesmenn og landets kommuner datert 14. august 2018. Kommunene er orientert gjennom dette brevet.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Nyfødtscreening

Vedtak nr. 577, 5. april 2018

«Stortinget ber regjeringen, innen utgangen av denne stortingsperioden, å utrede forvalteransvar og informasjonsansvar knyttet til nyfødtscreeningens register og som på en tilstrekkelig måte ivaretar personvernet, informasjon om ordningen og reservasjonsretten etter 16 års alder.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 26 L (2017–2018) Endringer i behandlingsbiobankloven (varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen), jf. Innst. 182 L (2017–2018). Anmodningsvedtaket følges opp ved at Helse Sør-Øst RHF har fått i oppdrag, i samarbeid med Direktoratet for e-helse, å etablere tekniske løsninger for, og gjennomføre informasjon til foreldre og barn i Nyfødtscreeningen om retten til å trekke tilbake samtykke og kreve destruksjon av biologisk materiale. Det skal også etableres nødvendige ordninger for reservasjon. Dette skal være på plass innen 1. juli 2019. Prosjektet skal forankres i alle de regionale helseforetakene.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Handlingsplan mot selvmord og selvskading

Vedtak nr. 614, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en ny handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading, inkludert forebygging av selvmord blant pasienter innlagt i eller nylig utskrevet fra psykisk helsevern. Fagmiljø, pasient- og pårørendegrupper må involveres i utarbeidingen, og nullvisjon må vurderes som overordnet målsetting.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag om lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene, jf. Innst. 193 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket følges opp ved at det vil utarbeides en ny handlingsplan for selvmordsforebygging. Første fase med innhenting av kunnskapsgrunnlag om tiltak med dokumentert effekt er igangsatt. Forebygging av selvskading vil omhandles i den kommende Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Regelverket for pasientreiser

Vedtak nr. 615, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser og fremme en sak for Stortinget med tiltak for å forenkle og forbedre ordningen.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom oppdrag i tildelingsbrev til Helsedirektoratet for 2019.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Evaluering av pasientreiseforskriften

Vedtak nr. 616, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen starte evalueringsprosessen av pasientreiseforskriften i løpet august 2019.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom oppdrag i tildelingsbrev til Helsedirektoratet for 2019.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Organisering av pasientreiseordningen

Vedtak nr. 617, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen i sitt oppdragsdokument be de regionale helseforetak gå gjennom organiseringen av pasientreiseordningen. Denne gjennomgangen bør foretas parallelt med evalueringen av pasientreiseforskriften.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp med krav i foretaksmøte med de regionale helseforetakene.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Bakvakt og akuttmedisinforskriften

Vedtak nr. 620, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen endre akuttmedisinforskriften § 7 slik at det ikke settes et generelt krav til bakvakt med utrykningsplikt.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 129 S (2017–2018) om å endre akuttmedisinforskriftens krav til bakvakt i legevakt, jf. Innst. 218 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket følges opp gjennom en helhetlig gjennomgang av akuttmedisinforskriften som vil starte i løpet av høsten 2018. Det ble besluttet en slik gjennomgang ved behandling av kgl.res. om endringer i forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) 20. april 2018.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Bakvakt og vaktkompetanse

Vedtak nr. 621, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle legevakter har en ordning der bakvakt med lokalkunnskap og selvstendig vaktkompetanse er tilgjengelig på telefon for leger uten selvstendig vaktkompetanse.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 129 S (2017–2018) om å endre akuttmedisinforskriftens krav til bakvakt i legevakt, jf. Innst. 218 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket følges opp gjennom en helhetlig gjennomgang av akuttmedisinforskriften. Det vises til oppfølging av anmodningsvedtak nr. 620 over.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Samboergaranti for omsorgstjenester

Vedtak nr. 623, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen om å ta inn bestemmelser om samboergaranti, som er uavhengig av ektefelles eller samboers behov for omsorgstjenester, ved utarbeidelse av nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:128 S (2017–2018), jf. Innst. 217 S (2017–2018). Regjeringen mener det er behov for nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, jf. Prop. 99 L (2015–2016). Innretningen av nasjonale kriterier vurderes på bakgrunn av erfaringer med kommunale kriterier og evalueringen av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene, og regjeringen vil i denne forbindelse vurdere om bestemmelser om samboergaranti skal innarbeides i disse nasjonale kriteriene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet vis.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Oppfølging av rapporten «Gode liv i Norge»

Vedtak nr. 624, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp hovedanbefalingene i Helsedirektoratets rapport «Gode liv i Norge», slik at helhetlig informasjon om livskvalitet kommer inn i grunnlaget for helsepolitikken.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket følges opp gjennom oppfølging av regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) og i samarbeid med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyrå.’

I Innst. 11 S (2018–2019) merker komiteen seg at vedtaket følges opp gjennom oppfølging av regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) og i samarbeid med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyrå. Komiteen vil her presisere at Helsedirektoratets rapport Gode liv i Norge også hadde konkrete hovedanbefalinger som anmodningsvedtaket ber regjeringen følge opp.

Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp rapporten Gode liv i Norge i den kommende Folkehelsemeldingen.»

Styringen av helsevesenet

Vedtak nr. 625, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen integrere målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom at de regionale helseforetakene har ansvar for at befolkningen i regionene får tilgang til spesialisthelsetjenester. Målene for livskvalitet skal derfor være godt integrert i styringen av helsevesenet. Helseforetakene styres gjennom årlige oppdragsdokument. I oppdragsdokumentene er det konkrete mål for aktiviteter som kan bidra til bedre livskvalitet. De regionale helseforetakene rapporterer på Folkehelseinstituttets erfaringsundersøkelser i årlig melding til Helse- og omsorgsdepartementet. Brukerne blir i økende grad spurt om sin opplevelse av behandlingen blant annet i brukerundersøkelsene i regi av Folkehelseinstituttet. Regjeringen støtter også OECDs arbeid med pasientopplevd kvalitet gjennom Patient-Reported Indicators Survey (PaRIS).’

I Innst. 11 S (2018–2019) mener komiteen at vedtaket må ses i sammenheng med vedtakene 627–229 om livskvalitet, og merker seg at regjeringen forutsetter at målene for livskvalitet er godt integrert i styringen av helsevesenet i dag. Komiteen mener imidlertid vedtaket ikke kan anses utkvittert før regjeringen kan vise til konkrete tiltak som integrerer målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag, i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratets rapport Gode liv i Norge.

Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp rapporten Gode liv i Norge i den kommende Folkehelsemeldingen.»

Folkehelseinstituttet – målesystem for livskvalitet

Vedtak nr. 626, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen avklare om Folkehelseinstituttet er den best egnede etaten for koordineringen av målesystemet for livskvalitet.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018). Det er flere etater som kan være godt egnet for å koordinere målesystemet. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom avklaring av målesystemet for livskvalitet.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Nasjonale undersøkelser om livskvalitet

Vedtak nr. 627, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan utvide eksisterende nasjonale undersøkelser om livskvalitet, herunder hvordan man kan legge til rette for nødvendig støtte til fylkeskommunale/kommunale undersøkelser for best mulig datatilfang.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018). Helsedirektoratet la høsten 2018 fram en rapport om anbefalinger for hvordan livskvalitet best mulig kan måles. Regjeringen vil vurdere hvordan anbefalingene i rapporten kan brukes i oppfølgingen av anmodningsvedtakene 627, 628 og 629, som må sees i sammenheng.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Data om livskvalitet

Vedtak nr. 628, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for hvordan de vil gjøre tilfanget av data om livskvalitet tilgjengelig på en best mulig måte.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018). Helsedirektoratet la høsten 2018 fram en rapport om anbefalinger for hvordan livskvalitet best mulig kan måles. Regjeringen vil vurdere hvordan anbefalingene i rapporten kan brukes i oppfølgingen av anmodningsvedtakene 627, 628 og 629, som må sees i sammenheng.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Rapportering om livskvaliteten i Norge

Vedtak nr. 629, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen rapportere om status for livskvaliteten i Norge som helhet, og for utvalgte sårbare grupper, i de ordinære statsbudsjettbehandlingene i Stortinget.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018). Helsedirektoratet la høsten 2018 fram en rapport om anbefalinger for hvordan livskvalitet best mulig kan måles. Regjeringen vil vurdere hvordan anbefalingene i rapporten kan brukes i oppfølgingen av anmodningsvedtakene 627, 628 og 629, som må sees i sammenheng.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Mødre/foreldre med rusavhengighet

Vedtak nr. 632, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen gi mødre/foreldre med utfordringer knyttet til rusavhengighet tilbud om oppfølging og utredning.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), Innst. 215 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom de ordinære tjenestene, jf. vurderinger under kap. 734, post 21.’

Komiteen merker seg at regjeringen viser til omtale under kap. 734 post 21, der det henvises til planer om å ferdigstille retningslinjer for legemiddelassistert behandling, men vil avvente en utkvittering av vedtaket til retningslinjene er ferdigstilt og det foreligger kunnskap om at foreldre med utfordringer knyttet til rusavhengighet får et tilbud om oppfølging og utredning.

Helse- og omsorgsdepartementet viser til at i henhold til Helsedirektoratets plan for innføring av pakkeforløp, vil pakkeforløpet for gravide og rus bli ferdigstilt i løpet av 2019. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Tilbud til rusmisbrukere

Vedtak nr. 633, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at man utvider det oppsøkende tilbudet til tyngre rusmisbrukere, for eksempel gjennom en styrket satsing på feltsykepleiere.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), Innst. 215 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom Opptrappingsplanen for rusfeltet, hvor utvikling av oppsøkende behandlingstilbud til mennesker med omfattende rusmiddelproblemer er et prioritert tiltak.’

I Innst. 11 S (2018–2019) mener komiteen at opptrappingsplanen for rusfeltet ikke er en tilstrekkelig oppfølging av dette vedtaket da det er usikkert om planen gir en reell satsing på oppsøkende tilbud. Komiteen ber regjeringen vise til konkrete tiltak for å styrke oppsøkende tilbud før vedtaket kan utkvitteres.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Evaluering av LAR-ordningen

Vedtak nr. 634, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere LAR-ordningen og fremme tiltak for å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen, slik at LAR kan fungere optimalt.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), Innst. 215 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har satt i gang arbeidet med å revidere gjeldende retningslinje for LAR. Dette arbeidet vil etter planen bli ferdigstilt før sommeren 2019. Revidering av retningslinjen vil bl.a. medføre økt brukermedvirkning og vurdering av nye legemidler i LAR, jf. omtale under kap. 734, post 21.’

I Innst. 11 S (2018–2019) merker Helse- og omsorgskomiteen seg at Helsedirektoratet har satt i gang arbeidet med å revidere gjeldende retningslinjer for LAR, og at dette arbeider vil bli ferdigstilt i løpet av 2019. Inntil evalueringen foreligger, avventer komiteen å utkvittere vedtaket.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forebygging av overdoser og overdosedød

Vedtak nr. 635, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at brukerne, pårørende, fagmiljøene, akademia og andre relevante aktører får en reell innflytelse på utformingen av en ny overdosestrategi, der formålet er å komme frem til nye kunnskapsbaserte forslag for å forebygge overdoser og overdosedød.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet i Stortinget behandling av Dokument 8:76 S (2017–2018), Innst. 216 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at oppdrag om utarbeidelse av ny fireårig overdosestrategi er gitt Helsedirektoratet. I oppdraget til Helsedirektoratet vises det også til representantforslag 179 S (2017–2018), komiteens innstilling (Innst. 216 (2017–2018)) og til debatten i Stortinget 24. april 2018 da representantforslaget ble behandlet. Det tas sikte på at den nye strategien vil gjelde fra 2019.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Nasjonal overdosestrategi

Vedtak nr. 636, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen innarbeide tiltak mot overdoser med sterke smertestillende medikamenter i ny nasjonal overdosestrategi.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet i Stortinget behandling av Dokument 8:76 S (2017–2018), Innst. 216 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en ny fireårig overdosestrategi. I dette oppdraget inngår også vurdering av nye tiltak mot overdoser ved inntak av sterke smertestillende medikamenter. Det tas sikte på at den nye strategien vil gjelde fra første kvartal 2019.’

I Innst. 11 S (2018–2019) merker komiteen seg at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en ny fireårig overdosestrategi, og at det i dette oppdraget inngår vurdering av nye tiltak mot overdoser ved inntak av sterke smertestillende medikamenter. Imidlertid er overdosestrategien ikke lagt frem ennå, og vedtaket kan derfor ikke anses som utkvittert.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Spesialisering innen geriatri

Vedtak nr. 641, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at det er tilstrekkelig kapasitet for spesialisering innen geriatri for leger og sykepleiere.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved behandling av årlig melding for 2018. De regionale helseforetakene rapporterer der på oppdrag om å utarbeide strategier for å rekruttere, beholde og utvikle kompetanse hos medarbeidere som ble gitt i foretaksmøtet 16. januar 2018.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Spesialisering innen geriatri

Vedtak nr. 642, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle akuttsykehus i Norge har breddekompetanse innen behandling av eldre, og at alle store akuttsykehus skal ha spesialist i geriatri.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017–2018). Det har blitt formidlet i foretaksmøter med de regionale helseforetakene i 2016 at det skal legges til grunn at store akuttsykehus skal ha geriatrisk kompetanse. De regionale helseforetakene har meldt tilbake at dette kravet er oppfylt. Det er et pågående arbeid med spesialitetsstrukturen i helseforetakene. Regjeringen vil sikre at generalistkompetansen, samt nødvendig breddekompetanse i behandling av alle pasienter, også eldre blir ivaretatt. Læringsmålene for de ulike legespesialitetene i ny spesialiststruktur er nå forskriftsfestet, og forskriften trer i kraft 1.3.2019.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Eldre pasienter med sammensatte lidelser

Vedtak nr. 643, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle sykehus etterlever veiledningsplikten overfor kommunene og inngår forpliktende samarbeidsavtaler med kommunene om helhetlige og sammenhengende tjenester for gruppen eldre pasienter med sammensatte lidelser, med økt bruk av koordinator og individuell plan.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017–2018). Regjeringen tar sikte på å følge opp anmodningsvedtaket i forbindelse med ny nasjonal helse- og sykehusplan, som vil bli lagt fram for Stortinget i 2019.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Pasientinformasjon mellom sykehus og kommuner

Vedtak nr. 644, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som sikrer god overføring av pasientinformasjon mellom sykehus og kommunehelsetjenesten ved alle inn- og utskrivinger av eldre pasienter i sykehus.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017–2018). Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket i forbindelse med ny nasjonal helse- og sykehusplan, som vil bli lagt fram for Stortinget i 2019.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Bemanning på sykehjem

Vedtak nr. 645, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen styrke legebemanning og geriatrisk kompetanse på sykehjem for å hindre unødvendige innleggelser på sykehus og sikre mer helhetlige tjenester for eldre pasienter med sammensatte lidelser.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom det pågående arbeidet med allmennlegetjenestene i kommunene og Kompetanseløft 2020. Gjennom Kompetanseløftet 2020 arbeider regjeringen for en faglig sterk tjeneste og for å sikre at tjenestene har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Flere av tiltakene har ansatte i sykehjem som målgruppe, herunder kompetanse- og innovasjonstilskuddet hvor det gis tilskudd til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene. Med midler fra dette tilskuddet fullførte om lag 240 ansatte i omsorgstjenestene en videreutdanningen innen eldre- eller demensomsorg i 2017. Samtidig var i overkant av 350 var under utdanning. Helseforetakene skal også bistå med geriatrisk kompetanse og veiledning til kommunene. Det foretas nå en bred gjennomgang av allmennlegetjenestene i kommunene, herunder det medisinskfaglige tilbudet på sykehjem og det skal legges frem en handlingsplan for allmennlegetjenesten i 2020.’

I Innst. 11 S (2018–2019) merker komiteen seg at regjeringen gjennom Kompetanseløft 2020 arbeider for en faglig sterk tjeneste og for å sikre at tjenestene har tilstrekkelig og kompetent bemanning, og at det foretas en bred gjennomgang av allmennlegetjenestene i kommunene. Komiteen vil imidlertid ikke anse vedtaket for utkvittert før man kan vise til en styrking i legebemanningen på sykehjem.

Departementet vil omtale legebemanning og geriatrisk kompetanse på sykehjem i kommende handlingsplan for allmennlegetjenesten i kommunene som etter planen skal legges frem våren 2020. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Assistert befruktning for enslige

Vedtak nr. 718, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å åpne for assistert befruktning også for enslige.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å følge opp anmodningsvedtaket.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Sæddonasjon

Vedtak nr. 719, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å sette begrensninger for bruk av donorsæd til antall familier per donor, ikke antall barn per donor.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven, jf. Innst. 273 S (2017–2018). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige endringer i retningslinjer og praksis for å følge opp anmodningsvedtaket.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Assistert befruktning

Vedtak nr. 721, 15. mai 2018

«Stortinget mener at inseminasjon ikke teller som bruk av de tre offentlige forsøkene med assistert befruktning.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven, jf. Innst. 273 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom utredning av nødvendige endringer i retningslinjer og regelverk for assistert befruktning.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Arbeids- og sluttavtaler for ledere i helseforetak

Vedtak nr. 722, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå arbeids- og sluttavtaler for ledere av alle helseforetak for å avklare om avtalene er i samsvar med statens reviderte retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte av 13. februar 2015.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:145 S (2017–2018), jf. Innst. 272 S (2017–2018). De regionale helseforetakene fikk i foretaksmøtet 13. juni 2018 i oppdrag å gjennomgå avtaler for ledende ansatte og tilse at disse er i tråd med statens retningslinjer. Det skal rapporteres til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. desember 2018. Videre oppfølging vil bli vurdert etter dette.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Sluttvederlag i helseforetakene

Vedtak nr. 723, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere helseforetakenes praksis med sluttvederlag og etterlønn og sikre at helseforetakene ikke tar i bruk sluttvederlag når lederen selv har tatt initiativ til oppsigelse.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:145 S (2017–2018), jf. Innst. 272 S (2017–2018). De regionale helseforetakene fikk i foretaksmøtet 13. juni 2018 i oppdrag å gjennomgå helseforetakenes bruk av sluttavtaler, etterlønn og avtaler om retrettstillinger til ledende ansatte, og på grunnlag av denne gjennomgangen vurdere om man bør etablere et felles normativt rammeverk for bruk og innretning av slike avtaler. Det skal rapporteres til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. desember 2018. Videre oppfølging vil bli vurdert etter dette.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Nasjonale retningslinjer for barselomsorgen

Vedtak nr. 747, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene implementerer Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen fra 2014 i sine tjenester. Utreise fra føde-/barselavdeling skal alltid tilpasses kvinnen og den nyfødte sine behov, og utreisevurderingen skal alltid gjøres sammen med kvinnen.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket blir fulgt opp ved at de regionale helseforetakene får i oppdrag å rapportere hvordan retningslinjen generelt og anbefalingen om utreisevurdering spesielt, er implementert, jf. omtale kap. 732, post 70.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Jordmortjenesten

Vedtak nr. 748, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen styrke den kommunale jordmortjenesten og vurdere ny finansiering, slik at det blir mer attraktivt for kommuner å tilsette jordmødre.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket følges opp gjennom utredningsoppdrag til Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Fødselsomsorg

Vedtak nr. 750, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre en trygg og fremtidsrettet fødselsomsorg ved å sikre dagens fødeinstitusjoner.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingen i omtalen under kap. 732, og i del III, kapittel 5 Spesialisthelsetjenesten, Nasjonal Helse- og sykehusplan 2016–2019.’

I Innst. 11 S (2018–2019) har komiteen merket seg at departementet under kap. 732 viser til at det ikke pågår aktiv sentralisering av fødeinstitusjoner i dag, men at det vil kunne skje endringer som følge av endringer i sykehusstrukturen, f.eks. hvis sykehus slås sammen. Komiteens flertall mener det må klarere føringer til for at vedtaket kan kvitteres ut, og er av den oppfatning at vedtaket ikke er fulgt opp før nasjonal helse- og sykehusplan foreligger.

Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere eventuelle behov for føringer, og vil komme tilbake til hvordan disse bør gis.»

Følgetjeneste for gravide

Vedtak nr. 751, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kartlegging som gir en nasjonal oversikt over hvorvidt følgetjenesten for gravide er tilstrekkelig utviklet og fungerende.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018). De regionale helseforetakene vil få i oppdrag å kartlegge følgetjenesten for gravide. Regjeringen vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Fødselsomsorg og liggetid

Vedtak nr. 752, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at kort liggetid på sykehus skal være kvinnens eget ønske, ikke økonomisk betinget. Nye sykehus skal dimensjoneres etter faglige behov.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingen i omtalen under kap. 732 og del III, kapittel 5 Spesialisthelsetjenesten, Nasjonal Helse- og sykehusplan 2016–2019.’

I Innst. 11 S (2018–2019) har komiteen merket seg at departementet gjør det klart under kap. 732 at det er et faglig spørsmål når mor og barn skal reise hjem etter fødsel. Ingen skal reise hjem før familien er i stand til å ta vare på barnet hjemme. Komiteens flertall mener imidlertid det må klarere føringer til for at vedtaket kan kvitteres ut, og er av den oppfatning at vedtaket ikke er fulgt opp før nasjonal helse- og sykehusplan foreligger.

Helse- og omsorgsdepartementet vil gjennomgå helseregionenes tilbakemelding på oppdraget om å rapportere hvordan retningslinjen for barselomsorg anbefalingen om utreisevurdering er implementert. Departementet vil også vurdere utviklingsplanene, og deretter vurdere videre egnet oppfølging.»

Fødselsomsorg

Vedtak nr. 753, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjøres en ny vurdering av behovet for å innføre et screening-tiltak for å avdekke depresjon blant gravide kvinner/barselkvinner.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom oppdrag til Helsedirektoratet i tildelingsbrevet 2019, og komme tilbake til Stortinget i et senere budsjettframlegg.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Helse Sør-Øst – avrusningsplasser

Vedtak nr. 754, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i Helse Sør-Øst åpnes for et tilleggsanbud på 10 avrusningsplasser snarest mulig, som kan erstatte de 10 plassene som er bygget ned i helseregionen. Fram til et slikt anbud er gjennomført bes regjeringen, innenfor regelverket for offentlige anskaffelser og om nødvendig gjennom tilskudd, sikre at Blå Kors Borgestadklinikken kan opprettholde dagens drift.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:157 S (2017–2018), jf. Innst. 282 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket ble fulgt opp gjennom krav i foretaksmøtet med Helse Sør-Øst RHF 13. juni 2018. Foretaksmøtet ba Helse Sør-Øst RHF om å gjennomføre en tilleggsanskaffelse på 20 mill. kroner til behandlingsplasser innen rusomsorg. Anskaffelsen må realiseres innenfor etablerte faglige og anskaffelsesrettslige rammer, og må reflektere Stortingets bekymring for avrusningskapasitet. Det vises til omtale under kap. 732, post 70.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Vikarbruk i helseforetakene

Vedtak nr. 755, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå vikarbruken i helseforetakene for å se til at bruken ikke er i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:159 S (2017–2018), jf. Innst. 281 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i foretaksmøtet med de regionale helseforetakene i januar 2019.’

I Innst. 11 S (2018–2019) vil komiteens flertall gjerne ha oversendt resultatene fra gjennomgangen.

Helse- og omsorgsdepartementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med rapportering om bruken av helsepersonellvikarer.»

Ekstern innleie i helseforetakene

Vedtak nr. 756, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for nedtrapping i bruken av ekstern innleie i helseforetakene parallelt med økt bruk av fast ansatte vikarer, også kjent som vikarpooler.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:159 S (2017–2018), jf. Innst. 281 S (2017–2018). Regjeringen er opptatt av problemstillingene knyttet til innleie og vikarbruk. Det vises til tidligere stilte krav om dette i felles foretaksmøte med de regionale helseforetakene i januar 2016. Dette vil bli fulgt opp av Helse- og omsorgsdepartementet gjennom løpende rapportering fra de regionale helseforetakene.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Forebygging av overgrep i sykehjem

Vedtak nr. 757, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere konkrete tiltak for å forebygge overgrep i sykehjem gjennom god grunnbemanning, bedre ledelse og opplæring av ansatte i sykehjem.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:146 S (2017–2018), jf. Innst. 283 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom det pågående arbeidet med allmennlegetjenestene i kommunene og Kompetanseløft 2020. Gjennom Kompetanseløftet 2020 arbeider regjeringen for en faglig sterk tjeneste, og for å sikre at tjenestene har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Flere av tiltakene har ansatte i sykehjem som målgruppe, som gjennom å styrke kompetanse og holdninger bidrar til å forebygge overgrep i sykehjem. Tiltakene består blant annet av tilskudd til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene gjennom kompetanse- og innovasjonstilskuddet, nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten og satsingen på etisk kompetanseheving.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Seksuelle overgrep mot barn

Vedtak nr. 797, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utredes en helhetlig behandlings- og oppfølgingstjeneste til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Anmodningsvedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:140 S (2017–2018), jf. Innst. 316 S (2017–2018). Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp anmodningsvedtaket ved å gi Helsedirektoratet i oppdrag å utrede en helhetlig behandlings- og oppfølgingstjeneste til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn. Regjeringen vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Kosmetiske injeksjoner

Vedtak nr. 839, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av og fremme forslag om regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner. Aldersbegrensninger, krav til behandlere og lokaliteter må være del av denne. Videre må sanksjonsmuligheter tydeliggjøres. Forbud mot markedsføring av kosmetiske injeksjoner og mot bestilling og bruk i private hjem bør være del av beslutningsgrunnlaget som fremlegges for Stortinget.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Anmodningsvedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:174 S (2017–2018), jf. Innst. 348 S (2017–2018). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Vedtak nr. 840, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som sikrer at ettervern blir en integrert del av behandlingstilbudet for pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:174 S (2017–2018), jf. Innst. 348 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom arbeidet med Opptrappingsplanen for rusfeltet og utvikling og implementering av pakkeforløp for psykisk helse og rus. Behovet for oppfølging og tjenester etter endt behandling i spesialisthelsetjenesten kan være svært variert, og det er derfor viktig at det er enkeltpasientens behov som står i sentrum. Det er også et mål å øke bruken av individuell plan, for å sikre koordinert og samordnet hjelp på pasientens premisser.’

I Innst. 11 S (2018–2019) mener komiteens flertall at det må konkrete tiltak til som sikrer at ettervern blir en integrert del av behandlingstilbudet for pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser. Flertallet viser til Innst. 345 S (2017–2018), der det ble presisert av flertallet at helseforetakene må forpliktes på deres ansvar for oppfølging og tilrettelegging etter utskrivelse fra døgnbehandling. Flertallet kan derfor ikke anse vedtaket som utkvittert.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Behandling av ruslidelse

Vedtak nr. 841, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at tilbydere av døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelse får et tydeligere ansvar for et forpliktende samarbeid med hjemkommunene om ettervern. Det skal alltid utarbeides en individuell plan for oppfølging etter behandling. Oppfølgingen skal ha mål om tilbakeføring til ordinært arbeidsliv, utdanning eller annen aktivitet, og en forpliktende plan for dette må være på plass før utskrivelse.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:179 S (2017–2018), Innst. 345 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Helsedirektoratets utarbeidelse av pakkeforløp innen rus og psykisk helse.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Vedtak nr. 842, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at spesialisthelsetjenesten etablerer flere desentraliserte tilbud for pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser, slik som poliklinikker og oppsøkende team, gjerne i samarbeid med kommunene.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:179 S (2017–2018), Innst. 345 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom oppdragsdokumentet for 2019 til de regionale helseforetakene, jf. omtale under kap. 734, post 21.’

I Innst. 11 S (2018–2019) merker komiteen seg at regjeringen vil følge opp vedtaket i oppdragsdokumentet for 2019 til de regionale helseforetakene, men finner ingen henvisning til desentraliserte tilbud i kap. 734, post 21. Videre anser ikke komiteens flertall vedtaket som utkvittert før oppfølgingen gjøres i oppdragsdokumentet.

I oppdragsdokumentet for 2016 fremgår følgende: Styrke desentralisert behandlingstilbud (ambulant/poliklinikk/samarbeid førstelinjen) innen psykisk helsevern og rus. Videre fremgår følgende: Distriktspsykiatriske sentre skal omstilles med gode akuttjenester gjennom døgnet, herunder ambulante tjenester med deltagelse fra spesialister. Pasienter skal oppleve et psykisk helsevern med vekt på frivillighet og redusert og riktig bruk av tvang. Distriktspsykiatriske sentre som nøkkelstruktur er lagt til grunn for de fremtidige tjenestene innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling der lokale forhold tilsier dette. Dette oppdraget gjelder fortsatt for de regionale helseforetakene.»

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Vedtak nr. 843, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ny finansieringsnøkkel for å sikre en tilstrekkelig og sikker finansiering av ettervernet av personer med ruslidelser både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:179 S (2017–2018), Innst. 345 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket forutsetter utredning av ulike finansieringsmodeller for ettervern. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Vedtak nr. 844, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at pakkeforløp innen tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser inkluderer tilbud om egnet bolig, meningsfylt aktivitet og tiltak for nettverksbygging.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:179 S (2017–2018), Innst. 345 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Helsedirektoratets utarbeidelse av pakkeforløp innen rus og psykisk helse, jf. omtale under kap. 781, post 21.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Pakkeforløp og tverrfaglig rusbehandling

Vedtak nr. 845, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at pakkeforløp for pasienter innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling omhandler plan for spesialisthelsetjenestens oppfølgingsansvar etter utskrivning, som polikliniske tilbud og/eller oppsøkende team.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:179 S (2017–2018), Innst. 345 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Helsedirektoratets utarbeidelse av pakkeforløp innen rus og psykisk helse, jf. omtale under kap. 781, post 21.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Tiltak som kropmotvirkerpspress

Vedtak nr. 849, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen inkludere tiltak som motvirker kroppspress, samt andre tiltak som fremmer positivt selvbilde og selvfølelse, i opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), Innst. 344 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket vil følges opp gjennom forslag til tiltak i opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Markedsføring av kosmetisk kirurgi

Vedtak nr. 851, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede innstramming i reguleringen av kommersiell markedsføring av kosmetisk kirurgi, særlig reklame som bidrar til usunt kroppsideal og som også når barn og unge.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket vil følges opp i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 839.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Luftambulanseberedskap

Vedtak nr. 860, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre luftambulanseberedskapen over hele landet, med nødvendige tiltak på kort og lang sikt for å skape stabilitet og forutsigbarhet i tjenesten.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:224 S (2017–2018), jf. Innst. 362 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at regjeringen har iverksatt ulike tiltak for å styrke den umiddelbare beredskapen, og har gjennom krav til rapportering og planer fra spesialisthelsetjenesten forsikret seg om at tjenesten fungerer.

Forsvaret bisto luftambulansetjenesten med helikoptre i Finnmark frem til 27. juli 2018. Det har vært flere møter med de ulike partene i saken, blant annet i Bodø og Tromsø med nåværende operatør Lufttransport AS og pilotenes fagforening Norsk Flygerforbund, og i Tromsø med den påtroppende operatøren Babcock.

Norsk flygerforbund (som organiserer Lufttransports piloter) og NHO Luftfart (som representerer Babcock) kom 20. juni frem til enighet om en tariffavtale for piloter som ansettes i Babcock Scandinavian AirAmbulance. Alle pilotene som er ansatt hos dagens operatør ble tilbudt jobb i det nye selskapet på de betingelsene det ble enighet om, og med unntak av to som går av med pensjon går samtlige over til Babcock.’

I Innst. 11 S (2018–2019) merker komiteens flertall seg at regjeringen har iverksatt ulike tiltak for å styrke den umiddelbare beredskapen. Imidlertid gjenstår det en del tiltak på lang sikt, så som evaluering av anbudsprosessen og utredning av offentlig/ideell drift, som må utføres før vedtaket kan anses som utkvittert.

Babcock Scandinavian AirAmbulance signerte 6. desember 2018 et «letter of intent» med LT TECH AS med sikte på å inngå en avtale om tekniske tjenester både line (på den enkelte base) og tyngre vedlikehold (som skal utføres i Tromsø, også for svenske Beech 250). Babcock bygger egen hangar i Tromsø med bl. a. muligheter for omlasting av pasient innendørs. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det vises også til oppfølgingen av vedtak 861.»

Drift av luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 861, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 224 S (2017–2018), jf. Innst. 362 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket følges opp ved at departementet vurderer innretningen på mulige utredningsoppdrag av driftsmodeller for luftambulansetjenesten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Erfaring og kompetanse i luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 862, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at erfaring og kompetanse i dagens luftambulansetjeneste videreføres, enten gjennom forhandlinger med operatør, gjennom ny anbudsrunde med krav om virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens bestemmelser eller på annen egnet måte.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:224 S (2017–2018), jf. Innst. 362 S (2017–2018). Norsk flygerforbund (som organiserer Lufttransports piloter) og NHO Luftfart (som representerer Babcock) kom 20. juni frem til enighet om en tariffavtale for piloter som ansettes i Babcock Scandinavian AirAmbulance. Alle pilotene som er ansatt hos dagens operatør ble tilbudt jobb i det nye selskapet på de betingelsene det ble enighet om, og med unntak av to som går av med pensjon går samtlige over til Babcock. Gjennom dette har man sikret at dagens erfaring og kompetanse videreføres hos fremtidig operatør.’

I Innst. 11 S (2018–2019) merker komiteens flertall seg at man 20. juni kom frem til enighet om en tariffavtale for piloter som ansettes i Babcock Scandianvian AirAmbulance. Alle piloter, med unntak av to som går av med pensjon, går over til Babcock. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til de tekniske tjenestene, og flertallet anser dermed ikke vedtaket for endelig utkvittert.

Babcock Scandinavian AirAmbulance signerte 6. desember 2018 et «letter of intent» med LT TECH AS med sikte på å inngå en avtale om tekniske tjenester både line (på den enkelte base) og tyngre vedlikehold (som skal utføres i Tromsø, også for svenske Beech 250). Babcock bygger egen hangar i Tromsø med bl. a. muligheter for omlasting av pasient innendørs. Helse- og omsorgsdepartementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med informasjon om endelig avtale mellom partene.»

Scenariorapport om luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 863, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen offentliggjøre Risikoanalysen luftambulansetjenesten – overgang til ny operatør, vedlegg 1 i scenariorapport, datert 29. mai 2018, Helse Nord RHF.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:224 S (2017–2018), jf. Innst. 362 S (2017–2018). Det konkrete dokumentet ble i samråd med Stortingets presidentskap lagt frem på egnet måte for interesserte stortingsrepresentanter. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 864, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen offentliggjøre Luftambulansetjenesten HFs juridiske vurdering av hvor lave krav til kvalitet man kunne godta fra selskapene uten å bryte kriteriene i anbudet, jf. oppslag i Dagens Næringsliv den 15. mai 2018, om risikoanalyse og handlingsrom i forbindelse med kravspesifikasjon.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:224 S (2017–2018), jf. Innst. 362 S (2017–2018). De aktuelle dokumentene ble gjort offentlig tilgjengelige på Luftambulansetjenesten HFs hjemmesider. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Anbudsprosess i luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 865, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere anbudsprosessen vedrørende luftambulansetjenesten og bruke erfaringene i den videre prosessen.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:224 S (2017–2018), jf. Innst. 362 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved at Luftambulansetjenesten HF vil evaluere den konkrete anbudsprosessen for å sikre erfaringer og kunnskap til eventuelle senere offentlige anskaffelser. Det er også naturlig at anbudsprosesser og forhold rundt operatørskifter inngår i den planlagte utredningen (jf. vedtak 861).’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Tobakksskadeloven

Vedtak nr. 915, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og mål om å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie og å styrke vernet mot passiv røyking.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol, Nicholas Wilkinson og Olaug V. Bollestad om endringer i tobakksskadeloven, jf. Dokument 8:189 S (2017–2018) og Innst. 367 S (2017–2018). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Kvalitet i spesialistutdanning for leger

Vedtak nr. 922, 13. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre kvaliteten i spesialistutdanningen for leger gjennom nasjonalt standardiserte læringsaktiviteter, og følge opp at de regionale helseforetakene legger anbefalt antall læringsaktiviteter, benevnt som prosedyrelistene, til grunn for å sikre grunnleggende og lik kompetanse for alle legespesialister som utdannes i Norge.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:210 S (2017–2018), jf. Innst. 339 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket følges opp ved at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å iverksette en ny ordning for legenes spesialistutdanning. Departementet vil også følge opp gjennom eierstyringen av de regionale helseforetakene.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 1011, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre forsvarlig drift og vedlikehold av luftambulansene ved den enkelte base.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2017–2018), jf. Innst. 400 S (2017–2018). Babcock Scandinavian AirAmbulance avholdt informasjonsmøte 28. juli med de ansatte i LT Tech AS som i dag ivaretar vedlikeholdet for dagens operatør. Der presenterte Babcock sine personellbehov knyttet til fremtidige vedlikeholdstjenester. Babcock er i prosess med Avinor og Tromsø kommune for å bygge hangar og vedlikeholdsfasiliteter i Tromsø. Planen er å utføre alt tungt vedlikehold på alle Beech 250, også de tre som opererer i Sverige i dag, i Tromsø. I tillegg skal de ha «ine teknikere» på alle basene der ambulansefly er stasjonert. Anmodningsvedtaket anses gjennom dette som fulgt opp.’

I Innst. 11 S (2018–2019) viser komiteens flertall til at det foreligger planer for å bygge hangar og vedlikeholdsfasiliteter i Tromsø, å utføre alt tungt vedlikehold på alle Beech 250, også de tre som opererer i Sverige i dag, i Tromsø, og at man forventer å ha «line teknikere» på alle basene der ambulansefly er stasjonert. Flertallet viser imidlertid til at det fortsatt er usikkerhet knyttet til de tekniske tjenestene i luftambulansen og anser dermed ikke vedtaket for endelig utkvittert.

Babcock Scandinavian AirAmbulance signerte 6. desember 2018 et «letter of intent» med LT TECH AS med sikte på å inngå en avtale om tekniske tjenester både line (på den enkelte base) og tyngre vedlikehold (som skal utføres i Tromsø, også for svenske Beech 250). Babcock bygger egen hangar i Tromsø med bl. a. muligheter for omlasting av pasient innendørs. Helse- og omsorgsdepartementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med informasjon om endelig avtale mellom partene.»

2.6 Justis- og beredskapsdepartementet

Enslige mindreårige asylsøkere

Vedtak nr. 23, 14. november 2017

«Stortinget ber regjeringen oppheve GI-02/2017 – Instruks om praktisering av utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-8 – enslige, mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år som kan henvises til internflukt.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er eit representantframlegg frå stortingsrepresentantane Karin Andersen og Lars Haltbrekken om å iverksette umiddelbar stans i all assistert retur og tvangsretur av asylsøkere til Afghanistan frem til Stortinget har behandlet og gjort vedtak vedrørende Dokument 8: 47 S (2017–2018), jf. Dokument 8: 56 S (2017–2018).

Oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom Justis- og beredskapsdepartementets endring i utlendingsforskrifta § 8-8 22. januar 2018 og rundskriv G-03/2018 – Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften §§ 8-8 og 8-8 a (oppholdstillatelse til enslige, mindreårige asylsøkere). I rundskrivet heiter det: «Forskriftsendringene og rundskrivet her erstatter departementets instruks GI-02/2017 – Instruks om praktisering av utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-8 – enslige, mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år som kan henvises til internflukt».’

Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Enslige mindreårige asylsøkere

Vedtak nr. 24, 14. november 2017

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig sørge for at mangel på omsorgspersoner, nettverk og/eller ressurser til å etablere seg i internfluktområdet skal ha betydning ved vurderingen av om det for enslige mindreårige asylsøkere skal gis ordinær tillatelse etter utlendingsloven § 38.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementet oppfølging:

‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er eit representantforslag frå stortingsrepresentantane Karin Andersen og Lars Haltbrekken om å iverksette umiddelbar stans i all assistert retur og tvangsretur av asylsøkere til Afghanistan frem til Stortinget har behandlet og gjort vedtak vedrørende Dokument 8: 47 S (2017–2018), jf. Dokument 8: 56 S (2017–2018).

Oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom Justis- og beredskapsdepartementets endring i utlendingsforskrifta § 8-8 22. januar 2018 og rundskriv G-03/2018 – Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften §§ 8-8 og 8-8 a (oppholdstillatelse til enslige, mindreårige asylsøkere).’

Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Enslige mindreårige asylsøkere

Vedtak nr. 25, 14. november 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle saker med vedtak fra og med 1. oktober 2016 og frem til i dag, som gjelder enslige mindreårige asylsøkere som er henvist til internflukt og som har fått midlertidig opphold, blir vurdert på nytt. Instruks GI-02/2017 – Instruks om praktisering av utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-8 – enslige, mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år som kan henvises til internflukt, oppheves med virkning for vurderingen av disse sakene. Endringen, om at mangel på omsorgspersoner, nettverk og/eller ressurser til å etablere seg i internfluktområdet skal ha betydning ved vurderingen av om det for enslige mindreårige asylsøkere skal gis ordinær tillatelse etter utlendingsloven § 38, skal gis virkning for vurderingen av disse sakene.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementet oppfølging:

‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er eit representantforslag frå stortingsrepresentantane Karin Andersen og Lars Haltbrekken om å iverksette umiddelbar stans i all assistert retur og tvangsretur av asylsøkere til Afghanistan frem til Stortinget har behandlet og gjort vedtak vedrørende Dokument 8: 47 S (2017–2018), jf. Dokument 8: 56 S (2017–2018).

Oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom Justis- og beredskapsdepartementets fastsetjing av ny § 8-8 a i utlendingsforskrifta 22. januar 2018 og rundskriv G-03/2018 – Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften §§ 8-8 og 8-8 a (oppholdstillatelse til enslige, mindreårige asylsøkere).’

Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Enslige mindreårige asylsøkere

Vedtak nr. 26, 14. november 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle saker med vedtak fra og med 1. oktober 2016 og frem til i dag, som gjelder enslige mindreårige asylsøkere som er henvist til internflukt og som har fått midlertidig opphold, ikke effektueres før sakene er behandlet på nytt.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementet oppfølging:

‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er eit representantforslag frå stortingsrepresentantane Karin Andersen og Lars Haltbrekken om å iverksette umiddelbar stans i all assistert retur og tvangsretur av asylsøkere til Afghanistan frem til Stortinget har behandlet og gjort vedtak vedrørende Dokument 8: 47 S (2017–2018), jf. Dokument 8: 56 S (2017–2018).

Oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom Justis- og beredskapsdepartementets instruks 14. november 2017 til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda, jf. GI-16/2017 Instruks om å utsette iverksettingen av vedtak.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Offentlig salærsats for advokater

Vedtak nr. 46, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre forutsigbarhet knyttet til regulering av offentlig salærsats for advokater, blant annet ved at satsene i tilknytning til ordningene med fri rettshjelp og bistand i straffesaker samsvarer bedre med lønns- og prisutviklingen.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 2 S (2017–2018) frå finanskomiteen.

Vedtaket er følgt opp. Forslaget til justering av salærsatsen, som blir lagt fram i Prop. 1 S kvart år, blir handtert i den ordinære budsjettprosessen.

Regjeringa foreslår å auke salærsatsen frå 1 020 kroner til 1 040 kroner i timen, i tråd med prisveksten frå 2018 til 2019.

Ei tilsvarande prisjustering kvart år vil innebere ein utgiftsauke på rundt rekna 31,5 mill. kroner kvart år.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Vergemål

Vedtak nr. 59, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere vergemålsordningen og foreslå andre måter å forvalte midlene under ordningen på som kan gi en avkastning som bidrar til å opprettholde pengeverdien.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 2 S (2017–2018) frå Finanskomiteen.

Justis- og beredskapsdepartementet vurderer oppfølginga av vedtaket, og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på egna måte.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Beredskapssenter på Taraldrud

Vedtak nr. 61, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med byggingen av nytt beredskapssenter på Taraldrud sørge for at beboere og naboer involveres i arbeidet med tilstrekkelige støydempende tiltak.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Innst. 6 S (2017–2018). Vedtaket er følgt opp.

Det er utarbeidd detaljert kontrollplan for ytre miljø, som omfattar alle krav i Miljøoppfølgingsplanen og andre relevante krav i reguleringsplanen. Kontrollplanen omfattar til saman elleve punkt knytte til støy – fordelte på prosjekteringsfasen, anleggsfasen og driftsfasen. Departementet har, utover vertskommunen Ski, òg involvert høvesvis Oslo kommune og Oppegård kommune i oppfølginga av kontrollplanen. Det er lagt til grunn at desse kommunane representerer innbyggjarane sine, dvs. «beboere og naboer» i samsvar med Stortingets føringar. Det blir halde kvartalsvise samarbeidsmøte om saka.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Aktivitets- og rehabiliteringstilbod for innsette

Vedtak nr. 67, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for innsattes aktivitets- og rehabiliteringstilbud samt utviklingen i antall alvorlige hendelser som vold og trusler.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 6 S (2017–2018).

Vedtaket er følgt opp. Det blir vist til omtale av aktivitets- og rehabiliteringstilbodet for innsatte og utviklinga i mengda alvorlege hendingar som vald og truslar under programkategori 06.30.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Diskriminering av transpersoner

Vedtak nr. 202, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag om å endre straffeloven § 185, slik at også transpersoner gis strafferettslig vern mot diskriminerende og hatefulle ytringer.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2017–2018) og Innst. 14 S (2017–2018).

Oppmodingsvedtaket er til behandling. Justis- og beredskapsdepartementet sende 4. juli 2018 på høyring forslag til lovendringar for å følgje opp vedtaket.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Konkurskarantene

Vedtak nr. 320, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at informasjon om konkurskarantene blir offentlig tilgjengelig, og vurdere om det er annen informasjon om lovbrudd som er relevant for næringsvirksomheten som bør gjøres offentlig tilgjengelig.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 15 S (2017–2018) frå finanskomiteen.

Justis- og beredskapsdepartementet vurderer behovet for lov- eller forskriftsendringar, og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte. Det er ei rekkje lovbrot som kan vere relevante for næringsverksemd. Justis- og beredskapsdepartementet går likevel ut frå at det først og fremst er tap av rettar etter straffelova § 56 ein tek sikte på i oppmodingsvedtaket når det gjeld annan informasjon om lovbrot.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Barnets beste i asylsaker

Vedtak nr. 420, 18. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at det gjøres en grundig, helhetlig og individuell vurdering av barnets beste i hver enkelt asylsak, og at disse vurderingene synliggjøres og begrunnes i vedtak, slik Barnekonvensjonen krever.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementet oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er eit representantforslag frå stortingsrepresentantane Karin Andersen og Petter Eide om å innføre rimelighetsvilkår for internflukt i utlendingsloven, sikre reelle barnefaglige vurderinger mv., jf. Dokument 8: 64 LS (2017–2018) og Innst. 68 S (2017–2018).

Oppmodingsvedtaket er følgt opp. Gjeldande reglar i utlendingslova og utlendingsforskrifta seier at omsynet til barns beste skal vere eit grunnleggjande omsyn i alle saker som gjeld barn. Det skal såleis gjerast ei individuell og heil vurdering i alle saker. Gjeldande reglar seier òg at desse vurderingane, og vektinga av dei motstridande opplysningane, skal gjerast synlege i dei skriftlege vedtaka som blir gjorde. For å sikre at dette blir særskilt følgt opp for einslege mindreårige asylsøkarar som ligg an til å få mellombels opphaldsløyve som gjeld fram til fylte 18 år, endra Justis- og beredskapsdepartementet med verknad frå 1. februar 2018 utlendingsforskrifta § 8-8. Her heiter det at slikt mellombels opphaldsløyve skal vere forsvarleg ut frå omsynet til barnets beste.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Våpeneigarer

Vedtak nr. 529, 8. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan våpeneiere som rammes av forbudet mot enkelte typer halvautomatiske rifler, kan kompenseres.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 165 L (2016–2017), Innst. 146 L (2017–2018) og Lovvedtak 34 (2017–2018).

Saken er til oppfølging i Justis- og beredskapsdepartementet.

Regjeringa vil koma tilbake til Stortinget med ei vurdering av korleis våpeneigarar som vert ramma av forbodet kan kompenserast.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Offentliggjøring av krenkende bilder av andre

Vedtak nr. 532, 8. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et lovforslag som tydeliggjør at det er ulovlig uten samtykke å dele eller på annen måte offentliggjøre bilder av andre som har avslørende, nedverdigende eller krenkende karakter, og som eksplisitt forbyr hevnporno, samt vurdere behovet for endring i strafferammen for denne typen lovbrudd.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Jan Bøhler, Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud om ny straffebestemmelse som tydeliggjør at det er ulovlig å dele eller offentliggjøre bilder som er avslørende, nedverdigende eller krenkende for den eller de som avbildes og som øker strafferammen for å spre denne typen bilder uten samtykke, jf. Dokument 8:79 S (2017–2018) og Innst. 139 S (2017–2018).

Justis- og beredskapsdepartementet sende 26. juni 2018 på høyring forslag til lovendringar for å følgje opp vedtaket.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Internering i barne- og familieinternat

Vedtak nr. 538, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at barnefamilier kun skal interneres i egne barne- og familieinternat som er spesielt tilrettelagt for mindreårige, hvor de har tilgang til blant annet aktivitetstilbud, helsehjelp og rettshjelsptiltak. Det skal stilles klare krav til barne- og familieinternatets fysiske fasiliteter og innholdsmessige tilbud til mindreårige og familier som oppholder seg der. Barne- og familieinternatet skal ha barnefaglig kompetanse.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 126 L (2016–2017) og Innst. 181 L (2017–2018).

Vedtaket er følgt opp. I 2017 vart det oppretta ei eining for internering av barnefamiliar utanfor Trandum. Eininga held inntil vidare til i lokale på Haraldvangen. Eininga er spesielt tilrettelagt for barnefamiliar, og har eit meir sivilt preg enn Trandum. Eksempelvis er det ingen synlege gjerder, og dei tilsette går ikkje i uniform. Vidare vert det lagt vekt på at dei som skal jobbe ved familieeininga har barnefagleg kompetanse.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Alternativ til fengsling av barn

Vedtak nr. 539, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag til flere alternativer til å fengsle barn i forbindelse med uttransportering etter utlendingsloven.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 126 L (2016–2017) og Innst. 181 L (2017–2018).

Oppmodingsvedtaket er til behandling, og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Einslege mindreårige asylsøkarar

Vedtak nr. 540, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest etableres reelle alternativer til frihetsberøvelse av enslige mindreårige asylsøkere, som ivaretar hensynet til barnets beste.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 126 L (2016–2017) og Innst. 181 L (2017–2018).

Oppmodingsvedtaket er til behandling, og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Tvangsreturnering av barnefamiliar

Vedtak nr. 541, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede bruk av elektronisk kontroll (elektronisk fotlenke) som et alternativ til frihetsberøvelse som internering av barnefamilier som skal tvangsreturneres, slik at frihetsberøvelse av barnefamilier bare benyttes som en siste utvei når andre alternativer er utprøvd eller vurdert. Der myndighetene kommer til at frihetsberøvelse er nødvendig, etter å ha prøvd eller vurdert andre alternativer, skal frihetsberøvelsen skje på et eget barne- og familieinternat som er familie- og barnevennlig, og som ivaretar barnets behov. Det fremmes en sak for Stortinget snarest mulig.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 126 L (2016–2017) og Innst. 181 L (2017–2018).

Vedtaket er til behandling i departementet. Politidirektoratet har fått i oppdrag å greie ut bruk av elektronisk kontroll som alternativ til fengsling av barnefamiliar. Utgreiinga er ferdigstilt og skal sendast på offentleg høyring. Regjeringa vil koma tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Utvising og innreiseforbod - barn

Vedtak nr. 542, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme eventuelle forslag om endring av utlendingsloven som gjør det mulig for utlendingsforvaltningen å supplere bruk av utvisning og innreiseforbud med et bredere sett av reaksjonsformer når særlige forhold tilsier det, som hensynet til barns beste.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument 8:42 S (2017–2018) om andre reaksjonsformer enn utvisning og innreiseforbud ved brudd på utlendingsloven og Innst. 140 S (2017–2018).

Oppmodingsvedtaket er til behandling, og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Styrking av lensmannskontor

Vedtak nr. 579, 5. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter gjennomføringen av politireformen.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:

‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument 8:10 S (2017–2018) om styrking av det lokale politiet og Innst. 143 S (2017–2018).

Vedtaket er følgt opp. Det vises til omtalen av nærpolitireforma i pkt. 3 under Programkategori 06.40 for utgreiing om styrkinga av lensmannskontora i den nye strukturen.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 6 S (2018–2019).»

Tilstrekkelig bemanning ved tenestestader

Vedtak nr. 580, 5. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at Stortingets føringer følges opp, og sikre at politiets tjenestesteder er tilstrekkelig bemannet til å kunne være aktivt til stede der folk er.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:

‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument 8:10 S (2017–2018) om styrking av det lokale politiet og Innst. 143 S (2017–2018).

Vedtaket er følgt opp. Departementet har i brev av 23. april 2018 bedt Politidirektoratet følgje opp Stortingets vedtak i samband med arbeidet med gjennomføringa av nærpolitireforma. Sjå omtale av nærpolitireforma i pkt. 3 under Programkategori 06.40 for utgreiing om korleis politiet er styrka.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Ikkje legge ned soningsplassar

Vedtak nr. 581, 5. april 2018

«Stortinget ber regjeringen om at det ikke gjennomføres nedleggelser av soningsplasser eller soningstilbud på Vestlandet før Stortinget er forelagt konsekvensene ved en eventuell videreføring av driften, herunder avdeling Osterøy ved Bergen fengsel. For å sikre en bred utredning av konsekvensene, inkluderes avdeling Osterøy ved Bergen fengsel i den pågående KVU-en for Kriminalomsorgens Region vest.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:91 S (2017–2018) og Innst. 190 S (2017–2018). Regjeringa viser til omtale i Prop. 85 S (2017–2018). Departementet har gitt Kriminalomsorgsdirektoratet i oppdrag å gjennomføre ein KVU for Vestlandet, som omfattar fylka Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Denne forventes kvalitetssikra i løpet av 2019. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på egna måte. Når det gjeld Bergen fengsel Osterøy avdeling, sjå oppfølging av vedtak nr. 1009, 15. juni 2018.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 6 S (2018–2019).»

Politiets arbeid med IKT-kriminalitet

Vedtak nr. 586, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan som synliggjør politiets arbeid med IKT-kriminalitet og hvordan dette skal finansieres.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Meld. St. 38 (2016–2017) IKT-sikkerhet – Et felles ansvar og Innst. 187 S (2017–2018). Oppmodingsvedtaket er til behandling og regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Personvernkommisjon

Vedtak nr. 588, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringa sjå til at mandatet til den varsla personvernkommisjonen inkluderer eit særleg oppdrag om å vurdere stoda for personvernet til barn, og å kome med tiltak for å styrke dette.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet står det om oppfølginga til departementet:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Abid Q. Raja, André N. Skjelstad, Carl-Erik Grimstad, Grunde Almeland, Jon Gunnes, Ketil Kjenseth, Terje Breivik, Trine Skei Grande om tiltak for å ivareta barns personvern, jf. Dokument 8:68 S (2017–2018) og Innst. 174 S (2017–2018).

Regjeringa arbeider med å etablere ein personvernkommisjon og vil ved utforminga av mandatet følgje opp vedtaket. Sjå òg vedtak nr. 98 (2016–2017).’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Valdsoffererstatning

Vedtak nr. 589, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2016: 9 komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for å endre regelverket slik at voldsoffererstatningsordningen omfatter voldsofre fra eldre saker.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Lene Vågsild, Jan Bøhler og Maria-Karine Aasen- Svensrud jf. Dokument 8:88 S (2017–2018) og Innst. 160 S (2017–2018) frå justiskomiteen.

Sjå samla svar under vedtak 590 under.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 6 S (2018–2019).»

Valdsoffererstatning

Vedtak nr. 590, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2016: 9 sikre at voldsoffererstatningsordningen omfatter voldsofre fra eldre saker og gjenopptakelsessaker.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Lene Vågsild, Jan Bøhler og Maria-Karine Aasen- Svensrud jf. Dokument 8:88 S (2017–2018) og Innst. 160 S (2017–2018) frå justiskomiteen.

NOU 2016: 9 Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning ligg til behandling i departementet. Departementet har gått gjennom utgreiinga og høyringsfråsegnene og arbeider med den vidare oppfølginga. Oppmodingsvedtaka gjelder eitt av mange tema departementet arbeider med.

Arbeidet er tidkrevjande, og det er for tidleg å seie noko om når regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med ei oppfølging av utgreiinga.

Valdsoffererstatningsutvalet har foreslått at dagens øvre grense for valdsoffererstatning skal gjelde alle nye søknader som blir sette fram. Førebelse anslag viser at det vil koste om lag 18 mill. kroner ekstra i året. Et forslag i tråd med oppmodingsvedtaka frå Stortinget vil bli vesentleg dyrare og blir nærmare greidd ut i samband med oppfølginga av NOU 2016: 9.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 6 S (2018–2019).»

Diskriminering – kjønnsuttrykk

Vedtak nr. 698, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering slik at de også omfatter hatefulle ytringer som fremsettes, eller diskriminering som utøves, på grunn av en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Anette Trettebergstuen, Jan Bøhler, Kari Henriksen, Lene Vågslid, Masud Gharahkhani, Maria Aasen-Svensrud om å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i straffelovbestemmelsene om diskriminering og hatkriminalitet, jf. Dokument 8:109 S (2017–2018) og Innst. 238 S (2017–2018).

Oppmodingsvedtaket er til behandling. Justis- og beredskapsdepartementet sende 4. juli 2018 på høyring forslag til lovendringar for å følgje opp vedtaket.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Kjøp av seksuelle tjenester

Vedtak nr. 699, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeloven som sikrer at forsøk på kjøp av seksuelle tjenester er straffbart.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Jørgen Bekkevold, Jorunn Gleditsch Lossius, Knut Arild Hareide, Trude Brosvik om å sikre at forsøk på kjøp av seksuelle tjenester er straffbart, jf. Dokument 8:123 S (2017–2018) og Innst. 236 S (2017–2018).

Oppmodingsvedtaket er til behandling. Justis- og beredskapsdepartementet sende 25. mai 2018 på høyring forslag til lovendringar for å følgje opp vedtaket.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Totalberedskapskommisjon

Vedtak nr. 710, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringa vurdere å sette ned ein totalberedskapskommisjon når viktige reformarbeid i justissektoren er avslutta.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging.

‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument 8:81 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jenny Klinge, Liv Signe Navarsete og Trygve Slagsvold Vedum om å sette ned en totalberedskapskommisjon og Innst. 262 S (2017–2018).

Regjeringa etablerte i 2016 totalforsvarsprogrammet. Målet med programmet er bl.a. å vidareutvikle totalforsvaret. Programmet skal avsluttast i 2020, og regjeringa vil då vurdere korleis ein på best måte tek arbeidet med totalforsvaret vidare. Regjeringa vil ved det høvet vurdere om det er behov for ein totalberedskapskommisjon.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Bolighandel – forbrukerrettighetene

Vedtak nr. 727, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge innstilling 477 S (2016–2017) til grunn for oppfølging av stortingsvedtakene 1035, 1036, 1037, 1038, 1039 og 1040, om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bustad.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 275 S (2017–2018) frå kontroll- og konstitusjonskomiteen, jf. Meld. St. 7 (2017–2018).

Regjeringa vil leggje Innst. 477 S (2016–2017) frå familie- og kulturkomiteen til grunn i oppfølginga av stortingsvedtak 20. juni 2017 nr. 1035, 1036, 1037, 1038, 1039 og 1040.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.

Justis- og beredskapsdepartementet har 20. desember 2018 lagt frem Prop. 44 L (2018–2019) Endringer i avhendingslova (tryggere bolighandel).»

Inndragning av pass

Vedtak nr. 786, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre fortgang i det pågående arbeidet med å forenkle rutiner for inndragelse av pass i tilfeller der det er risiko for at barn etterlates i utlandet under uforsvarlige forhold.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S (2017–2018) fra Justiskomiteen om tiltak mot sosial kontroll og æresvold. Lovforslag er sendt på høyring. Regjeringa kjem tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Tiltak mot kjønnslemlestelse

Vedtak nr. 787, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere nye tiltak mot kjønnslemlestelse, herunder tydeliggjøre foreldrenes ansvar for å avverge og anmelde slike alvorlige straffbare forhold.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S (2017–2018) frå Justiskomiteen om tiltak mot sosial kontroll og æresvold.

Oppmodingsvedtaket er under behandling.’

Justiskomiteen hadde i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Utenlandsopphold

Vedtak nr. 788, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen foreslå tydeliggjøring av hjemler i straffeloven som holder foreldre ansvarlige dersom barn sendes på utenlandsopphold mot sin vilje.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S (2017–2018) frå Justiskomiteen om tiltak mot sosial kontroll og æresvold.

Oppmodingsvedtaket er under behandling.’

Justiskomiteen hadde i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Tvangsekteskap

Vedtak nr. 789, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomgå lovgivningen mot tvangsekteskap og vurdere om det vil være hensiktsmessig å forbedre og utvide den slik at straffeloven § 253 får en tilføyelse som klargjør og omtaler ordene «utilbørlig press» på en mer utfyllende og opplysende måte, og hvor det presises at når den reelle frivilligheten begrenses, kan dette alene gi straffskyld, uansett hvilke former den emosjonelle påvirkningen har.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S (2017–2018) frå Justiskomiteen om tiltak mot sosial kontroll og æresvold.

Oppmodingsvedtaket er under behandling.’

Justiskomiteen hadde i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Ærbarhetsattester og uskyldighetskontroller

Vedtak nr. 790, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere i hvilken grad dagens straffelovgivning rammer ærbarhetsattester og uskyldighetskontroller før inngåelse av ekteskap, og eventuelt fremme forslag om å utvide lovverket slik at kvinner gis tilstrekkelig lovbeskyttelse mot slike undersøkelser, også når dette skjer på andre måter enn ved hjelp av helsepersonell.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S (2017–2018) frå Justiskomiteen om tiltak mot sosial kontroll og æresvold.

Oppmodingsvedtaket er under behandling.’

Justiskomiteen hadde i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Avhoppere fra ekstreme miljøer

Vedtak nr. 794, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at støttetjenester er tilgjengelig for avhoppere fra ekstreme miljøer.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S (2017–2018) frå Justiskomiteen om tiltak mot sosial kontroll og æresvald. Oppmodingsvedtaket er til behandling og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Justiskomiteen hadde i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Eget lovverk for Statens barnehus

Vedtak nr. 795, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et eget lovverk for Statens Barnehus som sikrer ivaretakelse av hele mandatet til Statens Barnehus.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:140 (2017–2018) og Innst. 316 S (2017–2018). Vedtaket er under behandling og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Justiskomiteen hadde i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Organisatorisk plassering av Statens barnehus

Vedtak nr. 796, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere Statens Barnehus som egne enheter i en organisatorisk plassering i politidistriktene.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:140 (2017–2018) og Innst. 316 S (2017–2018). Vedtaket er under behandling og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Justiskomiteen hadde i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Regelverk for taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett – vold og overgrep

Vedtak nr. 798, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede, for så å fremme et lovforslag, for å revidere og samordne regelverket knyttet til taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett, herunder reglene om samarbeid mellom ulike tjenester og etater, samt reglene om samtykke, slik at flere saker som gjelder vold og overgrep, vil kunne avdekkes og følges opp på en god måte.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:140 (2017–2018) og Innst. 316 S (2017–2018). Oppmodingsvedtaket er under behandling. Det er satt i gang eit arbeid med ei utgreiing som i eit heilskapleg perspektiv skal ta for seg temaet teieplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett innanfor det offentlege. Arbeidet skal resultere i eit utkast til ein praktisk anlagt og autoritativ rettleiar som kan gi rettleiing på tvers av ulike sektorar, der det skal slåast tydeleg fast korleis regelverket om teieplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett skal forståast og praktiserast. Problem og utfordringar knytte til gjeldande regelverk skal også påpeikast, og om mogleg skal det skisserast forslag til korleis dette kan løysast. Ein heilt sentral faktor som låg til grunn for dette arbeidet, var arbeidet mot vald og andre overgrep som rammar barn og unge. Utgreiinga skal vere ferdigstilt i 2019. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Punktvæpning

Vedtak nr. 854, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen årlig og på egnet måte holde Stortinget orientert om omfanget av politiets punktbevæpning.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 70 L (2017–2018) Endringer i politiloven mv. (tidsubegrenset bevæpning ved sårbare objekter – punktbevæpning) og Innst. 341 L (2017–2018). Vedtaket er følgt opp, sjå omtale av samfunnstryggleik og beredskap i pkt. 5 under programkategori 06.40. Regjeringa vil orientere om omfanget av politiets punktvæpning i dei årlege budsjettproposisjonane.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Mishandlingsbestemmelsen

Vedtak nr. 856, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at praksis i forvaltningen i saker angående utlendingsloven § 53 første ledd (mishandlingsbestemmelsen) er i tråd med lovgivers intensjon, og melde tilbake til Stortinget så raskt som mulig de vurderinger og eventuelle endringer som er gjort.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementet oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 68 L (2017–2018) og Innst. 357 L (2017–2018).

Oppmodingsvedtaket er under behandling.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Aggressiv markedsføring av forbrukslån

Vedtak nr. 875, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest høsten 2018 med et forslag om å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 371 S (2017–2018).

Aggressiv marknadsføring av forbrukslån må reknast for å vere forbode etter dei alminnelige reglane i marknadsføringslova, jf. særleg forbodet mot «urimelig handelspraksis» i § 6. Oppmodingsvedtaket er dermed følgt opp.

Departementet vil likevel vurdere om det bør gjerast endringar i forskrift 5. april 2017 nr. 437 om markedsføring av kreditt med sikte på ei innstramming av reglane. Det kan bl.a. vere aktuelt å vurdere eit forbod mot marknadsføring i sosiale medium og strengare reglar om tilleggsfordelar som er knytte til eit kredittprodukt. Slike forslag må eventuelt greiast ut nærmare og sendast på høyring. Kongen er med heimel i finansavtalelova § 46 og marknadsføringslova § 6 gitt fullmakt til å gi reglar om marknadsføring av forbrukslån i forskrift.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Menneskerettighetene til utviklingshemmede – vergemål

Vedtak nr. 899, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der erfaringene med vergemålsloven gjennomgås og foreslå nødvendige lovendringer som sikrer den enkelte vergetrengendes medbestemmelse og rettssikkerhet.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket er Innst. 377 S (2017–2018).

Vedtaket er under behandling, og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte. Departementet vurderer for tida korleis erfaringane med vergemålsloven skal bli gjennomgått, og vil i den forbindelse også vurdere eventuelle behov for lovendringar. Sjå elles omtalen av oppmodingsvedtak 894 i Prop. 1 S for Barne- og likestillingsdepartementet.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Utføring av DNA-analysar ved Rettsgenetisk senter

Vedtak nr. 916, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig legge til rette for at Rettsgenetisk senter (RGS) ved UiT Norges arktiske universitet kan utføre DNA-analyser for bruk i strafferettspleien.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:191 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Sandra Borch, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol og Lene Vågslid om DNA- og sporanalyser ved Rettsgenetisk senter og Innst. 390 S (2017–2018).

Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har vore i dialog med sine verksemder om korleis vedtaket kan følgjast opp og kjem tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Organisering av Rettsgenetisk senter

Vedtak nr. 917, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Rettsgenetisk senter (RGS) forblir underlagt UiT Norges arktiske universitet, slik at dette blir et uavhengig fagmiljø, og at sammenhengen mellom forskning, utdanning og praktisk rettet analysearbeid blir ivaretatt.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:191 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Sandra Borch, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol og Lene Vågslid om DNA- og sporanalyser ved Rettsgenetisk senter og Innst. 390 S (2017–2018).

Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har vore i dialog med sine verksemder om korleis vedtaket kan følgjast opp og kjem tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Utvikling av IKT-løysingar knytte til Rettsgenetiske tenester

Vedtak nr. 918, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at man utvikler og utvider dagens tekniske IKT-løsninger, slik at politiet/Kripos kan kommunisere med flere leverandører av rettsgenetiske tjenester.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:191 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Sandra Borch, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol og Lene Vågslid om DNA- og sporanalyser ved Rettsgenetisk senter og Innst. 390 S (2017–2018).

Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har vore i dialog med sine verksemder om korleis vedtaket kan følgjast opp og kjem tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Krav om leveranse frå Rettsgenetisk senter

Vedtak nr. 919, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Rettsgenetisk senter (RGS) kan levere fra 10 til 25 prosent av de analysene det er behov for.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:191 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Sandra Borch, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol og Lene Vågslid om DNA- og sporanalyser ved Rettsgenetisk senter og Innst. 390 S (2017–2018).

Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har vore i dialog med sine verksemder om korleis vedtaket kan følgjast opp og kjem tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Lokalisering av passkontor

Vedtak nr. 1002, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at minst 90 pst. av innbyggerne i hvert politidistrikt har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste passkontor, slik at servicetilbudet overfor publikum blir opprettholdt på en best mulig måte. Det kan gjøres unntak ved endelig beslutning knyttet til struktur og antall utstedelsessteder for pass der kvalitet og volum ikke tilfredsstiller internasjonale krav. Det må være et høyere antall utstedelsessteder enn i Politidirektoratets forslag.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 85 S (2017–2018) og Innst. 400 S (2017–2018). Det blir vist til omtale av politiets forvaltningsoppgåver under pkt. 7 i programkategori 06.40. Regjeringa vil koma tilbake til Stortinget på eigna måte når endelig slutning er fatta.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 6 S (2018–2019).

Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 28 S (2018–2019) Endringar i statsbudsjettet 2018 under Justis- og beredskapsdepartementet, kapittel 2 side 5.»

Kapasitetsbehov ulike soningsformer

Vedtak nr. 1008, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte orientere Stortinget om kapasitetsbehov på ulike soningsformer etter åpning av økt bruk av elektronisk soning. Arendal fengsel, Kleivgrend avdeling legges ikke ned før en slik orientering er gitt.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Innst. 400 S (2017–2018).

Vedtaket er følgt opp. Sjå omtale av kapasitetsbehov på ulike soningsformer etter opning av auka bruk av elektronisk soning under programkategori 06.30.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader utover at det bevilges midler til videre drift av Kleivgrend avdeling i 2019.»

Osterøy avdeling

Vedtak nr. 1009, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med utleier ved Osterøy fengsel om mulig forlengelse av leieavtalen basert på dagens leiebetingelser frem til KVU for Vestlandet er vurdert.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Innst. 400 S (2017–2018).

Vedtaket er følgt opp. Departementet har gitt Kriminalomsorgsdirektoratet i oppdrag å gå i dialog med utleigar om mulig forlengelse av leigeavtale. Etter ei samla vurdering av kostnader knytt til fortsatt drift av avdelinga og behov for plassar på lågare sikringsnivå, meiner regjeringa at drifta ved Osterøy avdeling bør stanse når gjeldande leigeavtale utløpar. Sjå nærare omtale under programkategori 06.30.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 6 S (2018–2019).»

Bolighandel – forbrukerrettighetene

Vedtak nr. 1010, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge Dokument 8:123 S (2016–2017), Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig, til grunn for oppfølgingen av stortingsvedtakene 1035, 1036, 1037, 1038, 1039 og 1040.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er innstilling frå Finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2018, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2018, og om skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2018, jf. Innst. 400 S (2017–2018).

Regjeringa vil leggje Dokument 8: 123 S (2016–2017) til grunn for oppfølginga av stortingsvedtak 20. juni 2017 nr. 1035, 1036, 1037, 1038, 1039 og 1040.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.

Justis- og beredskapsdepartementet har 20. desember 2018 lagt frem Prop. 44 L (2018–2019) Endringer i avhendingslova (tryggere bolighandel).»

2.7 Klima- og miljødepartementet

Genmaterialet for laksefisk i Hardanger

Vedtak nr. 40, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre at det innsamlede genmaterialet for laksefisk i Hardanger blir tatt vare på inntil videre, og brukes som virkemiddel for å bevare det genetiske mangfoldet i lakse- og ørretbestandene.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart fatta ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 2 S (2017–2018).

Regjeringa vedtok i februar 2018 å etablere ein genbank for å bevare bestandane av vill laksefisk i Hardanger inntil miljøforholda er slik at fisk kan setjast tilbake i elvane. Etableringa av genbanken skjer på ein slik måte at ein tek vare på genmaterialet frå laksefisk i Hardanger som allereie er samla inn. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.’

Energi- og miljøkomiteen anser anmodningsvedtaket som fulgt opp, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Framdriften i utfasingen av fossil oppvarming i statlige bygg og foretak

Vedtak nr. 41, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen melde tilbake til Stortinget om fremdriften i utfasingen av fossil oppvarming i statlige bygg og foretak.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 2 S (2017–2018).

Det enkelte departementet har ansvar for å planleggje og gjennomføre utfasing av mineralolje i bygg som departementet eller underliggjande etatar/verksemder eig. Regjeringa har dei siste fire åra presentert status og planar for å fase ut oljefyring til grunnlast i statlege bygningar, som oppfølging av vedtak nr. 43, 1. desember 2014. For informasjon om grunnlast i statlege bygningar viser ein til årets rapportering i Prop. 1 S (2018–2019), del II, Programkategori 12.20.

I vedtak nr. 41, 4 desember 2017 har Stortinget bedt om ei utvida rapportering, som omfattar fossil oppvarming i statlege bygg og føretak. Som oppfølging av vedtak nr. 41 har dei ulike departementa henta inn informasjon om oljefyring og gass til oppvarming, til grunnlast og spisslast. For nærare rapportering på vedtak nr. 41 sjå omtale i Prop. 1 S (2018–2019), del II, Programkategori 12.20. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.’

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, som utgjør Stortingets flertall, viser til at vedtak 41 av 4. desember 2017 dreier seg om å melde tilbake til Stortinget om fremdriften i utfasingen av fossil oppvarming i statlige bygg og foretak. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har presentert status og planer for utfasing av oljefyring til grunnlast i statlige bygninger. Videre påpeker disse medlemmer at de ulike departementene har innhentet informasjon om oljefyring og gass til oppvarming, til grunnlast og spisslast. Omtalen av dette kan man lese i Prop. 1 S (2018–2019). Disse medlemmer anser anmodningsvedtaket som fulgt opp, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Flytende havvind (Enova)

Vedtak nr. 48, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre at mandatet til Enova også omfatter flytende havvind, slik at Enova kan bidra til å realisere fullskala pilot-/demonstrasjonsanlegg.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 2 S (2017–2018).

Vedtaket er følgt opp gjennom styringsavtala mellom departementet og Enova for perioden 2017 til 2020. Utvikling av havbasert fornybar teknologi, under dette havvind, fell innafor Enovas mandat. I 2017 lanserte Enova to program som er aktuelle for vindkraft til havs: «demonstrasjon av ny energi- og klimateknologi» og «fullskala innovativ energi- og klimateknologi». Målet for det første programmet er å avlaste teknologirisiko og at ny teknologi, for eksempel vindkraft til havs, skal bli demonstrert under reelle driftsforhold. Gjennom det andre programmet kan Enova støtte meirkostnaden ved bruk av nye og innovative løysingar. Enova har allereie tildelt støtte til eit forprosjekt for flytande havvind, og er open for søknader under dei ovannemnde programma. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.’

Energi- og miljøkomiteen tar informasjonen til orientering og komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, som utgjør Stortingets flertall, anser anmodningsvedtaket som fulgt opp, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Utbygging av landstrøm for cruiseskip (Enova)

Vedtak nr. 49, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre at Enovas mandat omfatter utbygging av landstrøm for cruiseskip i kommunal eller privat regi.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 2 S (2017–2018).

Vedtaket er følgt opp gjennom styringsavtala mellom departementet og Enova for perioden 2017 til 2020. Enovas mandat omfattar landstraumprosjekt både i kommunal og privat regi, for både cruisehamner og andre typar offentleg tilgjengelege hamner. Enova har eit eige program for landstraum med halvårlege utlysingar, der landstraumprosjekt konkurrerer og blir prioriterte etter størst klimagassreduksjon per statlege støttekrone. Prosjekt for utbygging av landstraum til cruiseskip blir behandla etter dei same prinsippa som andre landstraumprosjekt. Programmet er ope for søknader for prosjekt der det blir bygd ut landstraum til cruiseskip, men desse har til no ikkje nådd opp i konkurransen. Regjeringa ønskjer ei brei tilnærming til utslepp frå cruisetrafikk og det blir arbeidd med ytterlegare tiltak overfor cruisenæringa. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.’

Energi- og miljøkomiteen anser anmodningsvedtaket som fulgt opp, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Stortingsmelding om kulturminnefeltet

Vedtak nr. 204, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om kulturminnefeltet.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 14 S (2017–2018). Regjeringa tek sikte på å leggje fram meldinga våren 2020 i samsvar med Jeløya-erklæringa og Stortingets vedtak.’

Familie- og kulturkomiteen tar Klima- og miljødepartementets oppfølging til orientering, jf. Innst. 14 S (2018–2019).»

Nasjonale mål på kulturminnefeltet

Vedtak nr. 205, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vente med å realitetsbehandle endrede nasjonale mål til stortingsmeldingen om kulturminnefeltet er behandlet.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 14 S (2017–2018).

Forslag til nye nasjonale mål blir lagt fram som ein del av ny stortingsmelding om kulturminnefeltet. Regjeringa tek sikte på å leggje fram meldinga våren 2020.’

Familie- og kulturkomiteen tar Klima- og miljødepartementets oppfølging til orientering, jf. Innst. 14 S (2018–2019).»

Sikre at CO₂-fondets virkemiddelapparat også omfatter Kystruten

Vedtak nr. 389, 20. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre at CO₂-fondets virkemiddelapparat er bredt nok til også å omfatte Kystruten.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Dokument 8:73 S (2017–2018), jf. Innst. 95 S (2017–2018).

Regjeringa har starta ein prosess der etableringa av eit CO₂-fond for næringstransport blir drøfta. Det blir no arbeidd vidare saman med næringslivet om vurderingar knytt til mogleg innretning av eit CO₂-fond, inkludert kva transportsegment som kan inngå i eit eventuelt CO₂-fond. Skipsfart inngår i desse vurderingane. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte når dette arbeidet er ferdigstilt.’

Energi- og miljøkomiteen imøteser framdrift i arbeidet både med CO₂-fond og med å sikre utslippskutt for Kystruten, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Virkemidler innrettet mot Kystruten (Enova)

Vedtak nr. 390, 20. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Enova har relevante og treffsikre virkemidler innrettet mot Kystruten slik at skipene har insentiv for utslippskutt og en raskere omstilling i mer klima- og miljøvennlig retning.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Dokument 8:73 S (2017–2018), jf. Innst. 95 S (2017–2018).

Vedtaket er følgt opp gjennom styringsavtala mellom departementet og Enova for perioden 2017 til 2020. I styringsavtala er det lagt til grunn at Enova skal medverke på regjeringas prioriterte innsatsområde i klimapolitikken, blant anna knytt til reduserte utslepp i transportsektoren og miljøvennleg skipsfart. Enova har støtta fleire innovative prosjekt i maritim næring, blant anna hos Hurtigruten, og tildelte i 2017 til saman over 800 mill. kroner i støtte til prosjekt i maritim næring. Enova har fleire verkemiddel retta mot maritim sektor som medverkar til at nye teknologiske løysingar blir utvikla, testa og tekne i bruk raskare og i større omfang enn dei elles ville blitt. Investeringsstøtta skal dekkje delar av meirkostnadene samanlikna med konvensjonelle løysingar. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.’

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, som utgjør Stortingets flertall, mener vedtaket er fulgt opp gjennom styringsavtalen mellom departementet og Enova for perioden 2017–2020, jf. Innst. 9 S (2018–2019). Disse medlemmer viser til at det i styringsavtalen er lagt til grunn at Enova skal medvirke på regjeringens prioriterte områder i klimapolitikken, blant annet knyttet til reduserte utslipp i transportsektoren og miljøvennlig skipsfart.»

Nasjonale mål for avfallsforebygging, materialgjenvinning og gjenbruk

Vedtak nr. 480, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen sette nasjonale mål for avfallsforebygging, materialgjenvinning og gjenbruk i tråd med EUs sirkulære økonomipakke.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs - Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal I.

Miljødirektoratet har fått i oppdrag å greie ut gjennomføringa av krava som er sett til material- gjenvinning i EUs avfallsregelverk. Direktoratet har òg fått i oppdrag å vurdere eit nasjonalt mål for materialgjenvinning. Når det gjeld avfallsførebygging og gjenbruk er det ikkje sett noko mål om det i EUs sirkulære økonomipakke. Det er store metodiske utfordringar å kvantifisere mål for avfallsførebygging og gjenbruk. Det blir arbeidd med å utvikle indikatorar for avfallsførebygging på matavfallområdet. Fram til dette arbeidet er klart er det føremålstenleg å vente med arbeid med mål og indikatorar for førebygging på andre område. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Gjenbruk gjennom kommunene sine gjenbruksstasjoner

Vedtak nr. 481, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene ansvar for å legge til rette for gjenbruk gjennom kommunenes gjenbruksstasjoner.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs - Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal II.

Det er vurdert slik at kommunane allereie har dette ansvaret, sjølv om det ikkje går uttrykkeleg fram av forureiningslova, og at dette kan dekkjast over avfallsgebyret. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.’

Energi- og miljøkomiteen tar regjeringens vurdering til orientering og ber om en orientering om hvorvidt kommunene følger opp dette ansvaret, jf. Innst. 9 S (2018–2019).

Departementet vil komme tilbake på egnet måte.»

Utleie av avfallskonteinere fra godkjente avfallsselskap

Vedtak nr. 482, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene anledning til selv å bestemme om de ønsker samtykke ved utleie av avfallskonteinere fra godkjente avfallsselskaper.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs - Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal III. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Bruk av husdyrgjødsel i produksjonen av biogass basert på matavfall

Vedtak nr. 483, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen om at ved bygging av nye industrielle anlegg for produksjon av biogass basert på matavfall, skal det gjøres en utredning av om det er hensiktsmessig å ta inn husdyrgjødsel i produksjonen.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs - Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal IV.

Vedtaket er til behandling i Klima- og miljødepartementet, og må vurderast i samanheng med vedtak nr. 961, 16. juni 2017, «Tilrettelegging for mottak av husdyrgjødsel». Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Krav til behandling av kloakkslam

Vedtak nr. 484, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan stille krav om at alt kloakkslam skal behandles fortrinnsvis gjennom produksjon av biogass og biogjødsel eller kompost.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs - Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal V.

Klima- og miljødepartementet vil i samråd med aktuelle departement vurdere korleis vedtaket best kan følgjast opp. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Krav til utsortering og materialgjenvinning av plast og matavfall

Vedtak nr. 485, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen stille krav til utsortering og materialgjenvinning av plast og matavfall fra husholdninger og lignende avfall fra næringslivet.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs - Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal VI.

Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utgreie krav til utsortering og materialgjenvinning av våtorganisk avfall (matavfall) og utvalte typar plastavfall. Oppdraget skal leverast hausten 2018. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Avfall fra offentlige tjenester og andre som produserer avfall som likner husholdningsavfall

Vedtak nr. 486, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge til rette for at alt avfall fra offentlige tjenester og andre som produserer avfall som likner husholdningsavfall, skal ha de samme kravene til materialgjenvinning i norsk regelverk som husholdningsavfall.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs - Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal VII.

Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utgreie krav til utsortering og materialgjenvinning av våtorganisk avfall (matavfall) og utvalde typar plastavfall. Oppdraget skal leverast hausten 2018. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Rensing av flyveaske

Vedtak nr. 487, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede påbud om rensing av flyveaske og komme til Stortinget med dette på egnet måte.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs - Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XI.

Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en plan for å avgrense mengda farleg avfall jf. vedtak nr. 497 av 12. april 2018. Oppdraget skal leverast våren 2019. Vidare oppfølging av oppmodingsvedtak nr. 487 må sjåast i samanheng med Miljødirektoratets svar på oppdraget til vedtak 497. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Forbud mot varer som inneholder PFAS

Vedtak nr. 488, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen arbeide for et forbud mot varer som inneholder PFAS i tråd med EUs regelverk.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs - Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XIII.

Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoatet gjer ein målretta innsats for å redusere bruken av perfluorerte stoff (PFAS-er) i forbrukarprodukt. Det er fleire PFAS-er som allereie er forbodne eller som er i prosess til å bli forbodne i EU. Norge arbeider aktivt både i EU og globalt med å avgrense spreiing av PFAS-er. Miljødirektoratet har utarbeidd ein tiltaksplan for å skaffe fram kunnskap, syte for tiltak, delta aktivt i internasjonalt inkludert europeisk arbeid og formidle informasjon om PFAS-er. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.’

Energi- og miljøkomiteen anser anmodningsvedtaket som fulgt opp, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Matkastelov

Vedtak nr. 489, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og matvarebransjen. Loven bør omfatte påbud om å donere all spiselig overskuddsmat til veldedige formål og sekundært til dyrefôr, samt påbud om å offentliggjøre nøkkeltall knyttet til matsvinn og reduksjon av matsvinn.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs - Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XV. Departementet arbeider med saka. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Fosforgjenvinning

Vedtak nr. 490, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler og tiltak for å legge til rette for fosforgjenvinning i Norge.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs - Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XVI.

Departementet arbeider med saka. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Oppsamling av gummigranulat fra eksisterende og nye kunstgressbaner

Vedtak nr. 491, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen innføre et regelverk som sikrer at effektivt utstyr for oppsamling av gummigranulat fra eksisterende og nye kunstgressbaner tas i bruk med virkning fra 1. januar 2019.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017- 2018) om Avfall som ressurs - Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XXIII.

Klima- og miljødepartementet tar sikte på å innføre reglar om etablering og drift av kunstgrasbaner. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen er glad for at Klima- og miljødepartementet vil innføre regelverk som sikrer at effektivt utstyr for oppsamling av gummigranulat fra eksisterende og nye kunstgressbaner tas i bruk, og vil minne om at Stortinget har bedt om at regelverket innføres fra 1. januar 2019. Komiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Revidert strategi mot marin plastforsøpling og spredning av mikroplast

Vedtak nr. 492, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen revidere strategi mot marin plastforsøpling og spredning av mikroplast innen 2020.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs - Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XXIV.

Ei revidering vil omfatte både igangsette og nye tiltak. Departementet vil setje i gang dette arbeidet slik at revidert strategi mot marin forsøpling og spreiing av mikroplast ligg føre innan 2020. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Nasjonal strategi for en sirkulær økonomi

Vedtak nr. 493, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for en sirkulær økonomi.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs - Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XXVII.

Vedtaket må sjåast i samanheng med vedtak nr. 503 av 12. april 2018, «Handlingsplan for krets- løpsøkonomi». Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Forbedringer av avfallsstatistikken m.m.

Vedtak nr. 495, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede forbedringer av avfallsstatistikken og vurdere om det er behov for å utarbeide et produsentregister for å tydeliggjøre returselskapenes forpliktelser i etablerte produsentansvar.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs - Avfallspolitikk og sirkulær økonomi.

Miljødirektoratet har eit utstrekt samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB) om avfallsstatistikken, og SSB arbeider kontinuerleg med forbetringar av denne statistikken. Miljødirektoratet vil i arbeidet med nytt EE-register inkludere eit høve til at det også kan nyttast for andre produsentansvarsordningar. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.’

Energi- og miljøkomiteen tar informasjonen til orientering. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, som utgjør Stortingets flertall, viser til at det kontinuerlig arbeides for å forbedre denne statistikken. Disse medlemmer anser anmodningsvedtaket som fulgt opp, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

EØS-mål for gjenvinning av avfall fra bygg- og anleggsnæringen

Vedtak nr. 496, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere om vi når EØS-mål for gjenvinning av avfall fra bygg- og anleggsnæringen i 2020, og ev. utrede nødvendige virkemidler, herunder vurdere en skjerping av kravene til byggavfall i teknisk forskrift.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs - Avfallspolitikk og sirkulær økonomi. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Plan for å avgrense mengden farlig avfall

Vedtak nr. 497, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for å begrense mengden farlig avfall.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs - Avfallspolitikk og sirkulær økonomi.

Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en plan for å avgrense mengda farleg avfall. Oppdraget skal leverast våren 2019. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.’

Energi- og miljøkomiteen medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, som utgjør Stortingets flertall, viser til at Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en plan for å begrense mengden farlig avfall, og at denne skal leveres senest våren 2019. Disse medlemmer anser anmodningsvedtaket som fulgt opp, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Arbeide for å utfase unødvendig bruk av engangsartikler av plast

Vedtak nr. 498, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen arbeide for å utfase unødvendig bruk av engangsartikler av plast.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs - Avfallspolitikk og sirkulær økonomi.

Vedtaket er følgt opp gjennom at departementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å vurdere ulike verkemiddel for å redusere miljøkonsekvensane av eingongsartiklar av plast, inkludert for kva produkt/produktgrupper eit forbod mot bruk av eingongsplast kan vere aktuelt. Direktoratet skal ta omsyn til forslaget til direktiv frå EU-kommisjonen og den pågåande prosessen i EU rundt dette direktivet, og anna relevant arbeid på området. Klima- og miljødepartementet har vidare innleia ein dialog med næringslivet om eit meir forpliktande samarbeid for å redusere bruk av unødvendige eingongsartiklar av plast. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.’

Energi- og miljøkomiteen medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, som utgjør Stortingets flertall, viser til at departementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å vurdere ulike virkemidler for å redusere miljøkonsekvensene av engangsartikler av plast, også hvilke produkter et forbud kan være aktuelt for. Videre viser disse medlemmer til at man tar hensyn til direktiv fra EU-kommisjonen og annet relevant arbeid på området. I tillegg viser disse medlemmer til at departementet har startet en dialog med næringslivet om et mer forpliktende samarbeid for å redusere bruk av unødvendige engangsartikler av plast. Disse medlemmer anser anmodndingsvedtaket som fulgt opp, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Ordning for å gjøre det gratis å levere marint avfall

Vedtak nr. 499, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for å gjøre det gratis å levere marint avfall i havn for fiskere og andre, basert på erfaringene fra prosjektet «Fishing for Litter».»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs - Avfallspolitikk og sirkulær økonomi.

Miljødirektoratet har utarbeidd eit forslag til system for innlevering av marint avfall i hamn utan meirkostnad. Den føreslåtte ordninga skal ta vare på målsetjingane og intensjonane til «Fishing for Litter». Forslaget er no til vurdering i departementet. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.’

Energi- og miljøkomiteen anser anmodningsvedtaket som fulgt opp, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Gi Sjøfartsdirektoratet i oppgave å hindre og bekjempe marin forsøpling på havet

Vedtak nr. 500, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen om å gi Sjøfartsdirektoratet i oppgave å forhindre og bekjempe marin forsøpling på havet.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs - Avfallspolitikk og sirkulær økonomi.

Sjøfartsdirektoratet har allereie slike oppgåver gjennom sitt ansvar for oppfølging av forbodet mot utslepp av avfall frå skip etter forskrift om miljøvis sikkerheit for skip og flyttbare innretningar, og for forureiningsforskrifta kapittel 20 om skip sine plikter i medhald av skipsavfallsdirektivet. Sjøfartsdirektoratet skal levere forslag til styrka tiltak mot marin forsøpling frå skip nasjonalt og internasjonalt hausten 2018 til Klima- og miljødepartementet som vil følgje opp forslaget. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.’

Energi- og miljøkomiteen anser anmodningsvedtaket som fulgt opp, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Pålegg om utsortering og materialgjenvinning av plast- og matavfall

Vedtak nr. 502, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen pålegge kommuner og næringsaktører utsortering og materialgjenvinning av plast- og matavfall i tråd med anbefalingene fra Miljødirektoratet.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er representantforslag frå stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om eit løft for norsk sirkulærøkonomi gjennom gjenvinning av avfall for næringsaktørar og kommunar, jf. Dok. 8:31 S (2017–2018) og Innst. 129 S (2017–2018).

Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utgreie krav til utsortering og materialgjenvinning av våtorganisk avfall (matavfall) og utvalde typar plastavfall. Oppdraget skal leverast hausten 2018. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Handlingsplan for kretsløpsøkonomi

Vedtak nr. 503, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen lage en forpliktende handlingsplan for kretsløpsøkonomi med mindre ressurssløsing i alle deler av samfunnet.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er representantforslag frå stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om eit løft for norsk sirkulærøkonomi gjennom gjenvinning av avfall for næringsaktørar og kommunar, jf. Dok. 8:31 S (2017–2018) og Innst. 129 S (2017–2018).

Vedtaket må sjåast i samanheng med vedtak nr. 493 av 12. april 2018, «Nasjonal strategi for ei sirkulær økonomi». Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Helhetlig plan for Oslofjorden

Vedtak nr. 575, 5. april 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram helhetlig plan for Oslofjorden - med mål om at fjorden skal oppnå god miljøtilstand, restaurere viktige naturverdier, fremme et aktivt friluftsliv og ivareta det biologiske mangfoldet i fjorden.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er representantforslag frå stortingsrepresentantane Ola Elvestuen, Carl-Erik Grimstad og Abid Q. Raja om ein heilskapleg forvaltningsplan for Oslofjorden, jf. Dok. 8:51 S (2017–2018) og Innst. 203 S (2017–2018).

Klima og miljødepartementet har satt igang arbeidet med ein handlingsplan. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Utrede strengere krav til svartvanns- og gråvannsutslepp fra cruiseskip

Vedtak nr. 661, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede strengere krav til svartvanns- og gråvannsutslipp fra cruiseskip.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, representantforslag frå stortingsrepresentantane Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslepp fram mot 2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018), jf. tilrådinga i innstillinga romartal VIII.

Sjøfartsdirektoratet har fått i oppdrag å utgreie krav til utslepp av kloakk frå skip langs kysten nord og vest for Lindesnes. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, inkludert bakgrunnen for den geografiske avgrensinga, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Utvikle videre programmet for grønn skipsfart

Vedtak nr. 664, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle programmet for grønn skipsfart til å omfatte nullutslipps- og hybridkonsepter for ulike fartøykategorier innen 2030.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, representantforslag frå stortingsrepresentantane Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslepp fram mot 2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018), jf. tilrådinga i innstillinga romartal XI.

Regjeringa vil utvikle vidare arbeidet med grøn skipsfart til å omfatte nullutslepps- og hybridkonsept innanfor ulike fartøyskategoriar innan 2030, og mellom anna følgje opp med ein eigen handlingsplan for grøn skipsfart. Sjå òg oppmodingsvedtak nr. 21, 18. oktober 2016 «Verkemiddel for utvikling av fleire låg- og nullutsleppsløysingar for skip» og nr. 57, 1. desember 2015, «Tiltak for auka bruk av låg- og nullutsleppsteknologi i nærskipsfarten». Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Handlingsplan for utbygging av biogass i Norge

Vedtak nr. 667, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere en handlingsplan for utbygging av biogass i Norge.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S (2017–2018).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i Klima- og miljødepartementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Bransjenorm for biogass

Vedtak nr. 668, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeid med biogassbransjen om å etablere en bransjenorm for biogass for å dokumentere klimanytten av norsk biogass og til bruk for Miljødirektoratet i rapporteringen av biodrivstoff.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S (2017–2018).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i Klima- og miljødepartementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Kutt i klimagassutslipp – sektorvise ambisjoner

Vedtak nr. 671, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem sektorvise ambisjoner for kutt i klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S (2017–2018).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i Klima- og miljødepartementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjordar m.m.

Vedtak nr. 672, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder samt andre egnede virkemidler for å sørge for innfasing av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030, herunder innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart det er teknisk gjennomførbart, og senest innen 2026.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, representantforslag frå stortingsrepresentantane Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslepp fram mot 2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018).

Sjøfartsdirektoratet har sendt på offentleg høyring eit forslag til forskrift om endring av for- skrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Nasjonalt forbud mot salg av heliumballonger

Vedtak nr. 674, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig utrede et nasjonalt forbud mot salg av heliumballonger, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, representantforslag frå stortingsrepresentantane Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslepp fram mot 2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018).

Miljødirektoratet skal vurdere ulike verkemiddel for å redusere miljøkonsekvensane av eingongsartiklar av plast, inkludert for kva produkt/produktgrupper eit forbod mot bruk av eingongsplast kan vere aktuelt. I lys av tilrådingane direktoratet kjem med vil departementet vurdere vidare behov for utgreiing av eit nasjonalt forbod mot sal av heliumballongar. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Biogass i drivstoffhierarkiet

Vedtak nr. 758, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen klargjøre drivstoffhierarkiet, slik at biogassbilers klimanytte fremstilles på riktig måte. Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med denne klargjøringen.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Dokument 8:153 S (2017–2018), jf. Innst. 287 S (2017–2018).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i Klima- og miljødepartementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Dekningsplikten når gårdbrukere blir pålagt undersøkelser

Vedtak nr. 764, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med stortingsmeldingen om kulturminnefeltet foreta en gjennomgang av dekningsplikten når gårdbrukere blir pålagt undersøkelser etter kulturminneloven §§ 9 og 10, og vurdere å innlemme «utvidelser og nybygg av driftsbygninger på alminnelige gårdsbruk» i bestemmelsen for «mindre, private tiltak».»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er representantforslag frå stortingsrepresentantane Steinar Reiten og Olaug V. Bollestad om gjennomgang av grenseoppgangen mellom «mindre» og «større» tiltak i kulturminnelova §§ 9 og 10 (Innst. 306 S (2017–2018)). I dette forslaget blei det fremja følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av dekningsplikten når gårdbrukere blir pålagt undersøkelser etter kulturminneloven §§ 9 og 10, og sørge for at utvidelser og nybygg av driftsbygninger på alminnelige gårdsbruk faller inn under bestemmelser for «mindre, private tiltak». Gjennomgangen legges frem for Stortinget på egnet måte.»

Regjeringa vil komme tilbake i samband med ny stortingsmelding om kulturminnepolitikken, med ein gjennomgang av dekningsplikta i kulturminnelova i samband med arkeologiske undersøkingar. Det vil i stortingsmeldinga òg bli vurdert å innlemme «utvidelser og nybygg av driftsbygninger på alminnelige gårdsbruk.’

Familie- og kulturkomiteen tar Klima- og miljødepartementets oppfølging til orientering, jf. Innst. 14 S (2018–2019).»

Oppmykning i forskriftene til lov om motorferdsel i utmark

Vedtak nr. 815, 1. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta oppmykninger i forskriftene til lov om motorferdsel i utmark som gjør det mulig for kommunene å gi dispensasjoner for bruk av elmotor med begrenset effekt på vann under 2 kvadratkilometer. Dispensasjon bør bare kunne gis etter at kommunene har vurdert om det er forsvarlig ut fra hensynet til vannet som levested for viltarter og fugler, herunder særskilt legge vekt på hensynet til hekkeområder.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Dok 8:77 S (2017–2018), jf. Innst. 325 S (2017–2018). Ein tek sikte på at endringar i regelverket blir sende på høyring innan utgangen av 2018. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen tar informasjonen til orientering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Planlagte endringer i vannforvaltningen/vannforskriften blir stilt i bero

Vedtak nr. 933, 13. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen om å stille sine planlagte endringer i vannforvaltningen/vannforskriften i bero slik at dette kan sees i sammenheng med samlet sak om oppgaver til de nye fylkeskommunene.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Prop. 88 S (2017–2018), jf. Innst. 393 S (2017–2018).

Regjeringa har vedteke ikkje å gjere endringar i organiseringa av vassforvaltningsarbeidet etter vassforskrifta no. Saka blir nærare omtalt i melding til Stortinget om regionreforma/oppfølging av Hagen-utvalets forslag.’

Energi- og miljøkomiteen tar informasjonen til orientering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

2.8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Samle bevilgninger til Sametinget på én budsjettpost

Vedtak nr. 57, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i konsultasjon med Sametinget vurdere om alle eller de fleste bevilgninger til Sametinget i forslag til statsbudsjett 2019 skal samles på én budsjettpost som Sametinget selv disponerer.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 2 S (2017–2018) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Anmodningsvedtaket ble besvart i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018. Regjeringen og Sametinget er enige om at det fra 2019 etableres en ny budsjettmodell hvor de årlige overføringene til Sametinget i utgangspunktet samles under én budsjettpost i statsbudsjettet. Som en følge av dette foreslår regjeringen i statsbudsjettet for 2019 å rammeoverføre bevilgninger tildelt Sametinget fra Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet til kap. 560 Samiske formål, post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Ressurskrevende tjenester

Vedtak nr. 58, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag til endringer i ordningen for ressurskrevende tjenester som skal ivareta brukerne av ressurskrevende tjenester best mulig og gi mer bærekraft og effektivitet i ordningen. Kommunenes organisasjoner skal involveres i arbeidet.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018 og Innst. 2 S (2017–2018).

Det ble våren 2018 etablert en arbeidsgruppe som har bestått av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og KS. Arbeidsgruppen har utarbeidet en rapport som vurderer mulige endringer i ordningen som kan gi en mer bærekraftig og effektiv ordning, og endringer som ivaretar mottakerne av ressurskrevende tjenester på en god måte. Et sammendrag av arbeidsgruppens rapport er gjengitt under kap. 575, post 60.

Departementet vil gjennomgå arbeidsgruppens rapport, og vil senere komme tilbake til spørsmålet om eventuelle endringer i ordningen i de årlige budsjettdokumentene. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Ferjeavløsningsordning for fylkeskommunale ferjer

Vedtak nr. 66, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for justeringer i dagens ferjeavløsningsordning for fylkeskommunale ferjer og komme tilbake med en redegjørelse i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018 og Innst. 2 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019, jf. Innst. 393 S (2017–2018). Komiteen uttalte at regjeringen bør legge til rette for at ferjeavløsningsordningen også kan benyttes til å dekke noe av finanskostnadene som fylkeskommunen har i forbindelse med prosjektet, og ba regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2019. Stortinget fattet nytt vedtak, se vedtak nr. 931.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Kompensasjon ved bortfall av eiendomsskatt (I)

Vedtak nr. 75, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gis tilnærmet full kompensasjon til kommuner som får redusert eksisterende inntekter som følge av endringene, begrenset oppad til 500 mill. kroner. Kompensasjonen gjelder ikke nyetablering etter 1. januar 2017 og bortfaller hvis virksomhetene nedlegges.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018 og Innst. 2 S (2017–2018).

Se omtale av anmodningsvedtak nr. 180 som omhandler samme sak. Departementet anser med dette at vedtak nr. 75 er fulgt opp.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Kommunesammenslåinger – frivillighet

Vedtak nr. 93, 7. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at gode og frivillige prosesser skal være utgangspunkt for endringer av kommunestrukturen. Eventuelle kommunesammenslåinger i perioden 2017–2021 skal utelukkende bygge på frivillighet.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni, Sigbjørn Gjelsvik, Jenny Klinge, Liv Signe Navarsete, Willfred Nordlund, Siv Mossleth, Sandra Borch og Ole André Myhrvold om anledning til omgjøring av vedtak om tvangssammenslåing av kommuner, jf. Dokument 8:2 S og Innst. 52 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019, jf. Innst. 393 S (2017–2018). Under behandlingen merket komiteen seg at regjeringen sier den vil legge anmodningsvedtak 93 til grunn for det videre arbeidet.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Kommunereformen – inntektssystemet

Vedtak nr. 94, 7. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at inntektssystemet for kommunene skal sikre likeverdige muligheter til å utvikle velferdstjenester til innbyggerne og ikke brukes som element i videreføring av kommunereformen.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni, Sigbjørn Gjelsvik, Jenny Klinge, Liv Signe Navarsete, Willfred Nordlund, Siv Mossleth, Sandra Borch og Ole André Myhrvold om anledning til omgjøring av vedtak om tvangssammenslåing av kommuner, jf. Dokument 8:2 S og Innst. 52 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019, jf. Innst. 393 S (2017–2018). Komiteens flertall pekte på at vedtaket slår fast at inntektssystemet ikke skal brukes som element i videreføring av kommunereformen.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Grenseendring mellom Ski og Ås

Vedtak nr. 95, 7. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen ikke videreføre arbeid med grenseendring mellom Ski og Ås ut fra de klare vedtak som er gjort i saken fra Ås kommune.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni, Sigbjørn Gjelsvik, Jenny Klinge, Liv Signe Navarsete, Willfred Nordlund, Siv Mossleth, Sandra Borch og Ole André Myhrvold om anledning til omgjøring av vedtak om tvangssammenslåing av kommuner, jf. Dokument 8:2 S og Innst. 52 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019, jf. Innst. 393 S (2017–2018).

Under behandlingen merket komiteen seg at regjeringen har bedt fylkesmannen videreføre sitt arbeid med grensejustering for ett av områdene. Bakgrunnen er at kommunestyret i Ås i april 2018 vedtok å gå i dialog med Ski om grensejustering for det aktuelle området etter at et klart flertall av innbyggerne i det aktuelle området ønsker det.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Kompensasjon ved bortfall av eiendomsskatt (II)

Vedtak nr. 180, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gis tilnærmet full kompensasjon til kommuner som får redusert eksisterende inntekter som følge av at man fjerner adgangen til å ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner, begrenset oppad til 500 mill. kroner. Kompensasjonen gjelder ikke nyetablering etter 1. januar 2017 og bortfaller hvis virksomhetene nedlegges.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018 og Innst. 4 L (2017–2018).

Stortinget vedtok ved behandlingen av Prop. 1 LS (2017–2018) å fjerne adgangen til å ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner fra og med 2019. Endringen skal fases inn over syv år.

I statsbudsjettet for 2019 foreslås det 71 mill. kroner til å kompensere kommuner som i 2019 får reduserte inntekter som følge av at adgangen til å ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner fjernes. Som følge av at endringen skal fases inn over syv år, tilsvarer det foreslåtte beløpet for 2019 1/7 av maksimal kompensasjon på 500 mill. kroner. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Det er redegjort nærmere for oppfølgingen av vedtaket under kap. 571, post 64.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Rekruttere ansatte av begge kjønn i departementene og underliggende etater

Vedtak nr. 206, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen intensivere og forsterke arbeidet med å rekruttere ansatte av begge kjønn i departementene og underliggende etater slik at man oppnår en jevnere kjønnsbalanse.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 14 S (2017–2018).

Departementet har forstått vedtaket til å gjelde ansatte (også ledere) innenfor det statlige tariffområdet. Det totale antall årsverk for kvinner innenfor det statlige tariffområdet er beregnet til 49 pst. basert på innrapportering via a-ordningen til SSB per 1. oktober 2017. Departementet anser at formålet med vedtaket er oppfylt.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Krav til energiforsyning i byggteknisk forskrift

Vedtak nr. 351, 18. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen uten unødvendig opphold følge opp Stortingets vedtak 642 og 644, 10. mai 2016, om innføring av krav og bestemmelser i Byggteknisk forskrift.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S og Innst. 16 S (2017–2018).

Departementet forstår anmodningsvedtak 642 og 644 slik at Stortinget ønsker å skjerpe kravet til energiforsyning i byggteknisk forskrift. Forslag til endring i byggteknisk forskrift har vært på offentlig høring. I høringen ble det foreslått å følge opp anmodningsvedtak 642 og 644 gjennom å skjerpe dagens krav til energifleksible varmesystemer. Konkret ble det foreslått å forskriftsfeste at bygninger over 1 000 m² oppvarmet BRA skal ha energifleksible varmesystem som dekker minimum 80 pst. av normert netto varmebehov. Forslaget innebærer at det i større grad legges til rette for energifleksible oppvarmingsløsninger. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2019.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Innsyn i og åpenhet rundt kommunale helse- og omsorgstjenester

Vedtak nr. 510, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene forpliktes til, gjennom eksisterende rapporteringsrutiner og avtaler, å sikre innsyn i og åpenhet rundt helse- og omsorgstjenester som blir utført i kommunal regi eller på oppdrag fra kommunen, og fremme eventuelle lovforslag som er nødvendige for å oppnå dette.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Freddy André Øvstegård og Nicholas Wilkinson om å sikre åpenhet i helse- og omsorgsinstitusjoner som utfører tjenester i kommunal regi, jf. Dokument 8:32 S og Innst. 123 S (2017–2018).

Ny kommunelov ble vedtatt i juni 2018 (sanksjonert 22. juni 2018), men er foreløpig ikke trådt i kraft. I den nye kommuneloven utvides innsynsretten i virksomheter som utfører oppgaver på vegne av kommunen eller fylkeskommunen, ved at både kontrollutvalg og revisor gis både innsynsrett og rett til å foreta undersøkelser i denne type selskap. Retten gjelder på alle kommunens sektorer og ikke bare for helse- og omsorgstjenester, men den er begrenset til det som er nødvendig for å undersøke om kontrakten blir oppfylt. I tillegg foreslås en bestemmelse om kommunens informasjonsplikt, hvor det uttrykkelig sies at kommunen aktivt skal informere om virksomhet som andre rettssubjekter utfører på vegne av kommuner.

Disse nye bestemmelsene vil langt på vei ivareta det som er omtalt i vedtaket. Ved Stortingets behandling av ny kommunelov ble det i innstillingen påpekt at innsynsretten var begrenset, siden den kun gjaldt oppfyllelse av kontrakten og ikke hele virksomheten som sådan, jf. Innst. 369 L (2017–2018). Det ble fremmet forslag om et anmodningsvedtak om å fremme nødvendige lovforslag for å utvide innsynsretten ytterligere. Dette ble ikke vedtatt i Stortinget.

Departementet mener på denne bakgrunn at vedtaket om innsyn i og åpenhet rundt kommunale helse- og omsorgstjenester er tilstrekkelig fulgt opp ved ny kommunelov.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Kompensasjon ved flom, ras og naturskade til fylkeskommunene

Vedtak nr. 611, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for kompensasjon ved flom, ras og naturskade til fylkeskommunene, og vurdere om staten bør ta et større økonomisk ansvar når slike naturskader rammer fylkeskommuner uforholdsmessig hardt.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Trude Brosvik, Geir Jørgen Bekkevold og Torhild Bransdal om statlig kompensasjon ved flom og naturskade, jf. Dokument 8:114 S og Innst. 206 S (2017–2018).

Regjeringen foreslår å beholde dagens kompensasjonsordning for fylkeskommuner ved naturødeleggelser. Fylkeskommuner med skader over en viss størrelse kan søke departementet om kompensasjon, og det vil i hvert enkelt tilfelle gjøres en skjønnsmessig vurdering av størrelsen på kompensasjonen. Ordningen er fleksibel og sørger for at fylkeskommunene kan få økonomisk kompensasjon ved uforholdsmessige store uforutsette kostnader. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Det er redegjort nærmere for oppfølgingen av vedtaket under kap. 571, post 64.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Habilitetsregler og bevisstgjøring om dobbeltroller

Vedtak nr. 648, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen styrke kunnskapen om habilitetsreglene og bevisstgjøre arbeidsgivere og arbeidstakere i offentlig sektor om dobbeltroller.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Petter Eide og Karin Andersen om granskning og tiltak for å forhindre dobbeltroller i offentlig barnevern, jf. Dokument 8:111 S og Innst. 209 S (2017–2018).

Forslag til etablering av sentrale retningslinjer for en registreringsordning for statsansattes økonomiske interesser mv. har vært på offentlig høring. En registreringsordning vil, på generelt grunnlag, styrke tilliten til forvaltningen og bevisstgjøre arbeidstakere og arbeidsgivere om habilitetsreglene og mulige interessekonflikter. Høringen er til oppfølging i departementet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Nytt regjeringskvartal (I)

Vedtak nr. 705, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at bygging av regjeringskvartalet skal bidra til innovasjon og utvikling hos norske leverandører i tråd med målene for Nasjonalt program for leverandørutvikling.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

Byggeprosjektet for nytt regjeringskvartal skal bidra til innovasjon og utvikling hos norske leverandører i tråd med målene for Nasjonalt program for leverandørutvikling. Når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal framlegges for Stortinget, vil det bli redegjort for hvordan dette er oppfylt i forprosjektfasen, og hvordan det kan oppfylles i gjennomføringsfasen. Statsbygg, som er byggherre, er en av partnerne i Nasjonalt program for leverandørutvikling, og inviterte i mai 2018 til seminar om materialvalg i nytt regjeringskvartal.’

I Innst. 16 S (2018–2019) viste komiteen til representantforslaget hvor Stortinget ber regjeringen legge til rette for at bygging av regjeringskvartalet skal bidra til innovasjon og utvikling hos norske leverandører, i tråd med målene for Nasjonalt program for leverandørutvikling.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil komme tilbake til saken når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal framlegges for Stortinget.»

Nytt regjeringskvartal (II)

Vedtak nr. 706, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at regjeringskvartalet blir et ledende eksempel på reduksjon av skadelig miljøpåvirkning og fremme av klimavennlige løsninger i offentlig byggevirksomhet, med strenge sikkerhetskrav, i tråd med § 5 i lov om offentlige anskaffelser, hvor et livsløpsperspektiv legges til grunn.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

Regjeringen har høye miljøambisjoner i prosjekt nytt regjeringskvartal. Departementet legger vekt på at miljøbelastningen i nytt regjeringskvartal skal ses i et livsløpsperspektiv, jf. miljøprogrammet/reguleringsplanen. Miljø- og klimavennlige løsninger vil fortsatt være et viktig tema fram mot fullført forprosjekt. Departementet vil komme tilbake til miljøpåvirkning og klimavennlige løsninger for nytt regjeringskvartal når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal framlegges for Stortinget.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Nytt regjeringskvartal (III)

Vedtak nr. 707, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det legges særskilt vekt på klima- og miljøfotavtrykket til materialene som benyttes i byggingen av regjeringskvartalet. I beregningene av miljøeffekt skal både råvareuttak, produksjon, transport og byggefase trekkes inn.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

Departementet legger sterk vekt på klima- og miljøfotavtrykket til regjeringskvartalet, også fra materialene som benyttes, gjennom hele kjeden fra råvareuttak til byggefase. Departementet vil komme tilbake til dette når forslag til kostnadsramme for nytt regjeringskvartal framlegges for Stortinget.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Nytt regjeringskvartal (IV)

Vedtak nr. 708, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte informere Stortinget om hva målet «Klimagassutslippet skal være vesentlig lavere enn utslippene i et referanseprosjekt med samme sikkerhetsnivå» innebærer for regjeringskvartalet og fremme forslag til tallfesting av mål for klimagassreduksjon for prosjektet.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

Departementet vil redegjøre for hva det innebærer at klimagassutslippene skal være vesentlig lavere enn for et referanseprosjekt med samme sikkerhetsnivå, og legge fram forslag til tallfesting av mål for klimagassreduksjon for prosjektet, når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal framlegges for Stortinget.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Nytt regjeringskvartal (V)

Vedtak nr. 709, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge opp til at regjeringskvartalet skal stå som et eksempel på god norsk byggeskikk og arkitektur, og at tre skal være et viktig element i det nye regjeringskvartalet.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

Regjeringen la i 2014 til grunn at nytt regjeringskvartal skal ha en representativ arkitektonisk kvalitet som speiler dets symbolfunksjon og norske verdier. Prosjekt nytt regjeringskvartal skal stå som et eksempel på god norsk byggeskikk og arkitektur, og tre forutsettes å være et viktig element i det nye regjeringskvartalet. Departementet vil redegjøre for hvordan dette kan oppfylles når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal framlegges for Stortinget.’

I Innst. 16 S (2018–2019) viste komiteen til representantforslaget hvor Stortinget ber regjeringen legge opp til at regjeringskvartalet skal stå som et eksempel på god norsk byggeskikk og arkitektur, og at tre skal være et viktig element i det nye regjeringskvartalet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil komme tilbake til saken når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal framlegges for Stortinget.»

Egnede boliger til personer med rusproblemer

Vedtak nr. 846, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå Husbankens ordninger for å sikre at disse er tilpasset kommunenes behov for å tilby egnede boliger til personer med rusproblemer.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Tellef Inge Mørland, Ingvild Kjerkol, Kjersti Toppe, Nicholas Wilkinson, Olaug V. Bollestad, Per Espen Stoknes og Bjørnar Moxnes om å sikre god oppfølging av personer etter rusbehandling, jf. Dokument 8:179 S og Innst. 345 S (2017–2018).

Departementet har i tildelingsbrevet for 2019 bedt Husbanken om å vurdere og fremme eventuelle forslag til endringer. Departementet kommer tilbake til Stortinget i 2019.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Kommunesektorens plikt til å gi universelt utformet informasjon

Vedtak nr. 857, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag om hvordan plikten kommunesektoren har til å gi informasjon som er universelt utformet og tilstrekkelig individuelt utformet, skal innfris.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) og Innst. 369 L (2017–2018).

Stortinget vedtok ny kommunelov 11. juni 2018. Loven skal etter planen tre i kraft i løpet av andre halvdel av 2019. Departementet prioriterer nå forberedelsen av lovens ikrafttredelse. Dette omfatter blant annet høring og fastsetting av alle forskrifter til loven. Departementet vil utrede saken når forskriftsarbeidet er gjennomført og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Kompensasjon ved bortfall av eiendomsskatt (retaksering)

Vedtak nr. 928, 13. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen tilpasse kompensasjonsordningen til kommunene for endringer i eiendomsskatteloven, slik at de kommuner som eventuelt ikke har fått retaksert sitt eiendomsskattegrunnlag på verk og bruk innen fastsatt frist, får kompensert for skattebortfallet som følge av at retaksering ikke har latt seg gjøre innen fristen. Det forutsettes at kommunene går i gang med sitt arbeid med taksering snarest mulig, og at de eventuelt dokumenterer det dersom det ikke var mulig å få gjennomført taksering innen fristen.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 og Innst. 393 S (2017–2018).

Departementet legger foreløpig til grunn at nødvendig taksering i forbindelse med overgangsregelen vil kunne gjennomføres i tide til at utskriving kan foretas for 2019, slik også finansministeren gjorde rede for i brev til finanskomiteen av 9. april 2018 i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:158 S (2017–2018). I brevet ble det blant annet vist til at takseringen er mindre omfattende og skal baseres på andre prinsipper enn tidligere, samt at tidligere takster vil kunne være til nytte. Dersom det likevel skulle komme tilfeller hvor det kan dokumenteres at det ikke har vært mulig for kommunen å gjennomføre takseringen innen fristen, vil regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Kompensasjon for sammenslåtte kommuner

Vedtak nr. 929, 13. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at sammenslåtte kommuner som får tap på grunn av reduksjonen i bosettingskriteriene, eller andre utilsiktede virkninger av inntektssystemet, blir kompensert for dette.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 og Innst. 393 S (2017–2018).

Departementet vil se nærmere på eventuelle utilsiktede virkninger av inntektssystemet for kommuner som slår seg sammen, og vil fram mot kommuneproposisjonen for 2020 vurdere ordninger som demper eventuelle utilsiktede utslag av kommunesammenslåingen for å lette overgangen til en ny kommune.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Oppgaveoverføring til fylkeskommunene

Vedtak nr. 930, 13. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest innen 15. oktober 2018 med en egen sak med samlet vurdering av oppgaveoverføringene til de nye fylkeskommunene basert på ekspertutvalgets utredning. Dette gjelder også oppgaver som vil fases inn, og som ikke er klare for overføring fra 1. januar 2020.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 og Innst. 393 S (2017–2018).

Departementet vil i oktober 2018 legge fram en egen sak for Stortinget med en samlet vurdering av oppgaveoverføringene til de nye fylkeskommunene.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.

Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner ble lagt frem for Stortinget 19. oktober 2018.»

Kapitalkostnader i ferjeavløsningsordningen

Vedtak nr. 931, 13. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen endre fergeavløsningsordningen slik at også kapitalkostnader kan dekkes av ordningen.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 og Innst. 393 S (2017–2018).

Departementet foreslår at 30 pst. av beregnede rentekostnader knyttet til samlede byggekostnader dekkes innenfor ferjeavløsningsordningen. Til beregning av rentekostnader benyttes en gitt referanserente som oppdateres årlig, dvs. tilsvarende retningslinjene for beregning av selvkost av kommunale tjenester. Denne utvidelsen av ordningen gjøres ved å øke lengden på utbetalingsperioden for hvert ferjeavløsningsprosjekt, fremdeles begrenset til maksimalt 40 år. Se nærmere omtale av vedtaket under kap. 572, post 60.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Gjennomgang av kommunenes inntektssystem

Vedtak nr. 932, 13. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt offentlig utvalg for å gjennomgå inntektssystemet for kommunene.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 6. februar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 og Innst. 393 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved at departementet vil nedsette et offentlig utvalg for å gjennomgå inntektssystemet for kommunene. Det tas sikte på at utvalget blir nedsatt på nyåret 2019.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.

Departementet har foreløpig ikke nedsatt et offentlig utvalg for å gjennomgå inntektssystemet for kommunene og har fortsatt saken til vurdering. Departementet vil som varslet kommet tilbake til Stortinget om oppfølgingen av vedtaket.»

2.9 Kulturdepartementet

Kunstnermelding

Vedtak nr. 199, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen Kunstnermelding.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 14 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018). Kulturdepartementet har startet arbeidet med en stortingsmelding om kunstnere og kunstnerpolitikken, og den skal etter planen legges fram for Stortinget høsten 2019.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»

Det frie scenekunstfeltet

Vedtak nr. 201, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 legge fram en vurdering av situasjonen for det frie scenekunstfeltet, inkludert erfarne grupper som mottar støtte fra Norsk kulturfond, og grupper som får eller har fått støtte over kap. 323 post 71 og 78, og hvordan disse kan sikres forutsigbarhet.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 14 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018). Kulturdepartementet omtalte oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018. Departementet vil komme tilbake til oppfølgingen av anmodningsvedtaket i stortingsmeldingen om kultur, som er under utarbeidelse. Komiteen sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 400 S (2017–2018). Det vises for øvrig til postomtalen om det frie scenekunstfeltet i Del II, kap. 320, post 55.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»

Insentivordningen for film- og TV-produksjoner

Vedtak nr. 203, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensen av å gjøre insentivordningen for film- og TV-produksjon regelstyrt og komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 14 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018).

Departementet omtalte oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018. Komiteen sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 400 S (2017–2018) og anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»

Reglene for søndagshandel

Vedtak nr. 439, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen om ikke å liberalisere reglene for søndagshandel. Dette for at ikke flere må arbeide på helligdager.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Erklæring fra regjeringen Solberg holdt i Stortingets møte 30. januar 2018. NOU 2017: 17 På ein søndag? ble sendt på alminnelig høring 25. januar 2018. Høringsfristen var 25. april 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»

Lotteritilsynet – mulighet til å kreve årlig rapportering fra bankene

Vedtak nr. 688, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i arbeidet med å gi Lotteritilsynet mulighet til å kreve årlig rapportering fra bankene om transaksjoner til uregulerte spillselskaper og betalingsleverandører.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Forslag til endringer i forskrift om forbud mot betalingsformidling for pengespill som ikke har norsk tillatelse, ble sendt på høring 20. april 2018, og antas å trå i kraft i løpet av første halvår 2019.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»

Lotteritilsynet – mulighet til å pålegge bankene å avvise transaksjoner

Vedtak nr. 689, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i arbeidet med å gi Lotteritilsynet mulighet til å pålegge bankene å avvise transaksjoner til uregulerte spillselskap.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Forslag til endringer i forskrift om forbud mot betalingsformidling for pengespill som ikke har norsk tillatelse, ble sendt på høring 20. april 2018, og antas å trå i kraft i løpet av første halvår 2019.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»

Sterkere begrensninger på reklame for lovlige pengespillaktører

Vedtak nr. 690, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere sterkere begrensninger på reklame for lovlige pengespillaktører, samt vurdere om andre målemetoder enn pengebruk må brukes i reguleringen av omfanget.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018), jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Oslo Economics har vurdert enerettsaktørenes markedsføringspraksis som en del av utredningen av enerettsaktørenes innretning og praksis. Rapporten ble levert 15. juni 2018. Departementet vil be Lotteritilsynet om å følge opp vedtaket i lys av Oslo Economics' rapport og spille inn anbefalinger til det pågående arbeidet med en ny felles lov om pengespill.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»

Lotteritilsynet – mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr

Vedtak nr. 691, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi Lotteritilsynet mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på forbudet mot markedsføring av uregulerte pengespill.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018), jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Departementet vil følge opp vedtaket i arbeidet med en ny lov på pengespillfeltet, som planlegges sendt på høring i løpet av første halvår 2019.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»

Lotteritilsynet – utvidet mulighet til å granske saker

Vedtak nr. 692, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Lotteritilsynet skal få utvidet mulighet til å granske saker, blant annet med tilgang til offentlige registre, og til å kreve framlegging av opplysninger fra aktører som helt eller delvis medvirker til markedsføring eller gjennomføring av uregulerte pengespill.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Departementet vil følge opp vedtaket i arbeidet med en ny lov på pengespillfeltet, som planlegges sendt på høring i løpet av første halvår 2019.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»

Innføring av krav om registrert spill for alle digitale pengespill

Vedtak nr. 694, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av krav om registrert spill knyttet til alle digitale pengespill, men slik at det kan gis mulighet for unntak for enkelte digitale spill som f.eks. «Pantelotteriet».»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Lotteritilsynet er bedt om å utrede saken og skal levere sin utredning 1. november 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»

Innføring av DNS-blokkering av nettsidene til uregulerte spillselskaper

Vedtak nr. 695, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen stanse pengespill hos uregulerte pengespillselskaper ved å innføre DNS-blokkering av nettsidene deres. Regjeringen bes i budsjett for 2019 omtale fremdriftsplanen for dette arbeidet.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Lotteritilsynet har på oppdrag fra Kulturdepartementet utredet de praktiske, administrative og juridiske sidene ved et slikt tiltak. Rapporten ble oversendt departementet 31. august 2018. Regjeringen tar sikte på å fremme en sak for Stortinget om dette i løpet av 2019.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»

Vurdere «klasseromsregelen» i åndsverkloven § 43

Vedtak nr. 728, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å justere «klasseromsregelen» i åndsverk­loven § 43 dersom det viser seg at bruken etter bestemmelsen utvikler seg slik at den skader rettighetshavernes interesser på en urimelig måte.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Den såkalte klasseromsregelen er lovfestet i den nye åndsverkloven, som trådte i kraft 1. juli. Regelen viderefører tidligere ulovfestet rett. Anmodningsvedtaket følges opp ved at departementet vil følge nøye med på utviklingen framover og komme tilbake til Stortinget dersom det viser seg at bruken etter bestemmelsen utvikler seg slik at den skader rettighetshavernes interesser på en urimelig måte. Denne vurderingen vil inngå i gjennomgangen av lovens undervisningsbestemmelser, som vil bli foretatt etter at det kommende EU-direktivet om opphavsrett i det digitale indre markedet (DSM-direktivet) er vedtatt, jf. også omtale i Prop. 104 L (2016–2017). Rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»

Utrede tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag

Vedtak nr. 729, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag og komme tilbake til Stortinget med egen sak på egnet måte.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Departementet vil utrede saken og sende et forslag på alminnelig høring, og deretter komme tilbake til Stortinget. Utredningen bør sees i sammenheng med det kommende EU-direktivet om opphavsrett i det digitale indre markedet (DSM-direktivet), som kan forventes vedtatt i 2019.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»

Vurdere regler om at leverandører av nettjenester må bidra til at rettighetshavere får vederlag

Vedtak nr. 730, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere om norske myndigheter kan gi regler som sikrer at leve­randører av nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør store mengder av verk og annet kreativt innhold lastet opp av brukere, må bidra til at rettighetshaverne får vederlag for slik bruk av deres materiale.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Den såkalte «value gap»-problematikken gjelder i hele Europa og er omfattet av forslaget til nytt EU-direktiv om opphavsrett i det digitale indre markedet (DSM-direktivet). Norge kan ikke innføre nasjonale regler før EU har vedtatt sitt regelverk på området, noe som antagelig skjer i 2019. Departementet vil komme tilbake til spørsmålet etter at det nye direktivet er vedtatt.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»

Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig

Vedtak nr. 731, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med sak om hvordan og hvorvidt verk som overføres i klasserommet, deriblant strømming fra Internett, kan likestilles med eksemplarframstilling i klasserommet, og dermed bli vederlagspliktig, slik at det blir mulig for partene å inngå avtalelisens også for strømming og annen overføring.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Departementet legger til grunn at anmodningsvedtaket må sees i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 728 om eventuelle justeringer i åndsverkloven § 43. Departementet vil følge opp saken senest samtidig med den varslede gjennomgangen av åndsverklovens undervisningsbestemmelser. Dette vil skje etter at det kommende EU-direktivet om opphavsrett i det digitale indre markedet (DSM-direktivet) er vedtatt, jf. også omtale i Prop. 104 L (2016–2017). Direktivet kan forventes vedtatt i 2019.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»

Oppheve åndsverkloven § 86

Vedtak nr. 741, 22. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om opphevelse av § 86 i ny åndsverklov som følge av at melde- og konsesjonsplikten avskaffes.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 278 L (2017–2018), jf. Prop. 56 LS (2017–2018) Lov om behandling av personopplysninger (personopplysingsloven).

Regjeringen vil fremme en proposisjon for Stortinget i løpet av høsten 2018 med forslag om opphevelse av bestemmelsen.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.

Åndsverkloven § 86 ble foreslått opphevet i Prop. 10 LS (2018–2019) Endringer i åndsverkloven mv. (portabilitet av nettbaserte innholdstjenester mv.) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 158/2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2017/1128 (portabilitetsforordningen). Proposisjonen ble fremmet i statsråd 2. november 2018.»

Tilsyn i koranskoler og andre trossamfunnskoler – betingelser for statsstøtte

Vedtak nr. 791, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen om å: gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 260 S (2017–2018), jf. Dokument 8:118 S (2017–2018) Representantforslag om tiltak mot sosial kontroll og æresvold. Departementet legger til grunn at vedtaket gjelder betingelser for å motta tilskudd som trossamfunn. Vedtaket vil bli fulgt opp i arbeidet med ny lov for tros- og livssynssamfunn. Det tas sikte på at lovproposisjon og melding om tros- og livssynssamfunn fremmes for Stortinget våren 2019.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»

Restriksjoner mot trossamfunn – finansiering fra stater som ikke praktiserer religionsfrihet

Vedtak nr. 793, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres restriksjoner mot at trossamfunn finansieres fra stater som ikke praktiserer religionsfrihet.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 260 S (2017–2018). jf. Dokument 8:118 S (2017–2018) Representantforslag om tiltak mot sosial kontroll og æresvold. Departementet vil følge opp vedtaket i arbeidet med ny lov for tros- og livssynssamfunn. Det tas sikte på at lovproposisjon og melding om tros- og livssynssamfunn oversendes Stortinget våren 2019.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»

2.10 Kunnskapsdepartementet

Lærernorm

Vedtak nr. 60, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen innføre en norm for lærertetthet på skolenivå. Målet er at det høsten 2018 skal være 1 lærer per 16 elever i 1.–4. klasse og 1 lærer per 21 elever i 5.–10. klasse, og fra høsten 2019 er målet at det skal være 1 lærer per 15 elever i 1.–4. klasse og 1 lærer per 20 elever i 5.–10. klasse. Normen skal evalueres underveis og sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Dagens lærerutdanning, herunder gjeldende opptakskrav, og regjeringens kompetansekrav skal legges til grunn. Det foretas en kvalitetssikring av kostnader knyttet til oppdaterte GSI-tall på skolenivå, slik at ingen kommuner skal tape på innføringen av normen. En justering av de samlede kostnadene legges inn i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018. Videre skal det utredes hvordan innfasingen av en norm kan gjennomføres uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Frå hausten 2018 er det innført ei norm for lærartettleik på skolenivå for 1.–10. trinn. I skoleåret 2018–19 skal gruppestorleik 2 (det vil seie forholdstalet mellom lærarar og elevar i ordinær undervisning) vere maksimalt 16 elevar på 1.–4. trinn, maksimalt 21 elevar på 5.–7. trinn og maksimalt 21 elevar på 8.–10. trinn. Frå hausten 2019 skal gruppestorleik 2 vere 15 elevar på 1.–4. trinn, 20 elevar på 5.–7. trinn og 20 elevar på 8.–10. trinn. Norma gjeld på kvart hovudtrinn på skolenivå. I revidert nasjonalbudsjett for 2018 seier regjeringa følgande, jf. Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018:

«Delkostnadsnøkkelen for grunnskole revideres for å ta høyde for de nye forskriftene om lærertetthet. Bevilgningen til lærernormen innlemmes i rammetilskuddet til kommunene, og fordeles etter ordinære kriterier i inntektssystemet når ny kostnadsnøkkel foreligger, etter planen i 2020. Frem til innlemming i rammetilskuddet gis kompensasjonen til kommunesektoren for innføring av lærernormen som et øremerket tilskudd. Over tid vil det vere større fleksibilitet til å flytte årsverk mellom hovudtrinn og mellom skolar for å oppfylle krava. En konsekvens av lærernormen er at enkelte skoler vil behøve flere lærere på et eller flere hovedtrinn. Dette vil skolene og kommunene kunne løse enten gjennom nyansettelser eller ved å flytte lærerårsverk mellom hovedtrinn innad på en enkelt skole eller mellom skoler innad i hver enkelt kommune. Høsten 2018 er det bevilget 200 mill. kroner utover det eksisterende tilskuddet til økt lærertetthet på 1.–4. trinn for innføringen av lærernormen. Samlet bevilgning høsten 2018 er 700 mill. kroner. Det legges til grunn for beregningen at kommunene har brukt det øremerkede tilskuddet som ble bevilget i perioden 2015–2018 til flere lærerårsverk. I beregningen benyttes derfor GSI-tall fra skoleåret 2014–2015 for 1.–4. trinn, dvs. årsverkstall fra før innføringen av det øremerkede tilskuddet til økt lærertetthet på 1.–4. trinn, og GSI-tall fra skoleåret 2017–2018 for 5.–10. trinn.»

Stortinget hadde ikkje merknader til forslaget, jf. Innst. 400 S (2017–2018), og regjeringa meiner derfor at vedtaket er utkvittert.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Kortkurs ved folkehøyskoler

Vedtak nr. 62, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med folkehøyskolene med sikte på å finne en modell for å fase ut tilskudd til kortkurs der grunnbevilgningen i så fall økes tilsvarende.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Departementet er i dialog med Folkehøgskolerådet om saka, og vil komme tilbake til Stortinget i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2019.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Flere skolebibliotekarer

Vedtak nr. 68, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med kompetansetilskudd for å stimulere til ansettelse av flere skolebibliotekarer, etter modell fra Sverige.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘I statsbudsjettet for 2018 blei løyvinga til lesestimulering auka med 14 mill. kroner til totalt 17,5 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2017–2018) og Innst. 12 S (2017–2018). Formålet er å styrke arbeidet med lesestimulering, og Utdanningsdirektoratet fekk i oppdrag å lage kriterium og utlyse midlane våren 2018. Oppdraget omfatta å vurdere evalueringresultata frå Sverige i utforminga av ordninga. Kommunane kan søke om midlar til prosjekt som har som mål å utvikle skolebiblioteket/folkebiblioteket, og midlane skal gå til personalressursar eller kompetanseutvikling for å legge til rette for lesestimulering i regi av skolebiblioteket eller folkebiblioteket der det blir brukt som skolebibliotek. Departementet legg til grunn at det vil bli løyvd midlar til ordninga i perioden 2018–21, og at tiltaket blir evaluert for å sjå om styrkinga har gitt elevane betre tilgang til skolebiblioteket. Departementet meiner at vedtaket er kvittert ut.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Sikre elever på 1.-10. trinn minst en time fysisk aktivitet hver dag

Vedtak nr. 106, 7. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om en ordning som sikrer elever på 1.-10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Fysisk aktivitet er viktig for barn og unge, både frå eit helseperspektiv og eit utdanningsperspektiv. Departementet strekar under at skolane og lærarane i dag står fritt til å ta i bruk fysisk aktivitet som ein del av undervisninga og skolekvardagen. Verken læreplanane eller kompetansemåla legg i seg sjølve hindringar for dette. Det må likevel skje innanfor rammene av det fastsette timetalet til dei respektive faga, og må ikkje få negative konsekvensar for det faglege læringsutbyttet. Det finst fleire døme på kommunar og skolar som prioriterer fysisk aktivitet som ein sentral del av skolekvardagen, men det ligg så langt ikkje føre ei samla evaluering av dette. Det er ein av grunnane til at Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider om eit forskingsprosjekt som skal gi oss kunnskap om tenleg bruk av fysisk aktivitet på ungdomstrinnet. Forskinga skal blant anna gi kunnskap om korleis vi best treff denne elevgruppa, som både er mindre fysisk aktive enn dei yngre elevane og har lengre skoledagar.

I skolen er all regulert tid satt av til opplæring i fag, og all opplæring i fag skal vere etter læreplanane. Fag- og timefordelinga slår fast at elevane har rett til eit samla minstetimetal i faga. Tid til friminutt, matpauser og liknande blir bestemt lokalt. Alle elevar har i gjennomsnitt 70 timer kroppsøving kvart år. Elevar på 5.–7. trinn skal dessutan jamnleg ha fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget, jf. forskrift til opplæringslova § 1-1a. Til saman skal dette utgjere 76 timer innanfor desse trinna. Skolane skal sette av eigne timar til denne aktiviteten i tillegg til dei timetala som er sette for faga, men det følger ikkje med ein læreplan med kompetansemål for desse timene.

Departementet tolker ordlyden «innenfor dagens timetall» slik at fysisk aktivitet skal integrerast i opplæringa i skolefaga. Det vil i realiteten innebere eit statleg påbod som set grenser for skolane og lærarane sine metodeval for å nå kompetansemåla i ein stor del av undervisninga. Det er svært viktig at skolane og lærarane har ansvar og fridom til å velge metoder i undervisninga som eignar seg og som er tilpassa behova elevane har og lokale føresetnader. Tilpassa opplæring er ein sentral del av lærarpraksisen. Tilpassa opplæring krev kunnskap om korleis elevar lærer og kva dei kan frå før, og tett oppfølging av kvar einskild elev er ein føresetnad. Eit krav om at fysisk aktivitet skal brukast som metode gjer at lærarane ikkje får det pedagogiske handlingsrommet dei treng til å tilpasse læringsaktivitetane til behova den einskilde eleven har. Dersom fysisk aktivitet blir brukt som metode uavhengig av om det er tenleg eller ikkje, kan det få utilsikta konsekvensar, som mindre motivasjon og læring. Det er heller ikkje gitt at eit rigid nasjonalt pålegg om fysisk aktivitet i skolen gir betre fysisk og psykisk helse i befolkninga.

Det vil vere eit svært stort inngrep i den praksisen som går føre seg i skolen og i klasserommet å kreve at alle skolar, på alle trinn i opplæringsløpet, skal ha 60 minutt fysisk aktivitet kvar einaste dag innanfor dei ordinære timane. Departementet meiner at vedtaket slik det ligg føre er krevjande med omsyn til lærarane si profesjonsutøving, og også med omsyn til det myndet skolane og kommunane har til å organisere skolekvardagen og undervisninga innanfor rammene av regelverket, medrekna læreplanverket, og tilpasse organiseringa til lokale tilhøve.

Det er brei einigheit om at skolen skal vere eit profesjonsfagleg fellesskap der lærarar, leiarar og andre tilsette vidareutviklar praksisen sin, jamfør Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. I samband med behandlinga av Meld. St. 28 (2016–2017) fatta Stortinget dette vedtaket:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat».

Vedtaket ligg til grunn for den fornyinga av faga som held på, og det ligg også til grunn for dei overordna styringspremissa for skolen.

I tillegg vil departementet vise til oppmodingsvedtaka nr. 883, 884, 885 og 886, 11. juni 2018, som Stortinget gjorde i samband med behandlinga av representantforslaget om tillit i skolen, jf. Dok 8:194 S (2017–2018) og Innst. 378 S (2017–2018). Her står det blant anna at Stortinget ber regjeringa sørge for å ta i vare det profesjonelle handlingsrommet for lærarprofesjonen i arbeidet med fagfornyinga og revideringa av opplæringslova, dette i tråd med Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Departementet meiner at vedtaket om fysisk aktivitet høver dårleg med desse oppmodingsvedtaka.

Ei forskriftsfesting av ei ny obligatorisk ordning med fysisk aktivitet for heile grunnskolen vil kreve at forskrifta gir rom for fleksibilitet og ikkje rammer den pedagogiske handlefridomen som må til for å kunne oppfylle kompetansemåla i læreplanverket. Det kan berre vere tillatt å bruke obligatoriske timar til fag til fysisk aktivitet så langt dette kan gjennomførast utan negative konsekvensar for måloppnåinga i det aktuelle faget. Ei eventuell obligatorisk ordning med fysisk aktivitet bør opne for at dei allereie pålagde timane til kroppsøving og fysisk aktivitet kan reknast med. Vidare bør ei eventuell ordning ikkje pålegge skolane å ha 60 minutt fysisk aktivitet kvar einaste dag. Eit slik pålegg kan gjere det vanskeleg for skolane å prioritere heldagsopplegg, som for eksempel aktivitets- og friluftsdagar.

Sjølv med dei tilpassingane som er gjort greie for, meiner departementet at ei regulering vil ha klare negative sider, som kan sette både skolen og lærarane i ein vanskeleg situasjon. Departementet meiner at rettsleg bindande detaljstyring av bruk av fysisk aktivitet, utan økonomiske løyvinger, kompetanseheving eller auka tidsramme, er uheldig og vil kunne ha negative konsekvensar for læringa og trivselen til elevane.

Slik det kjem fram i stortingsvedtaket, skal kravet om fysisk aktivitet gjennomførast «innenfor dagens timetall». Ein følgje av dette er at skolane ikkje blir kompenserte økonomisk for alle ressursane og all tida som blir brukt til dette, slik dei for eksempel blei da fysisk aktivitet blei innført på 5.–7. trinn. Same korleis skolane vel å oppfylle eit slikt krav, vil det kreve mykje ressursar å legge til rette for, skaffe kompetanse og leie aktivitet på ti skoletrinn i 60 minutt kvar einaste dag. Ressursbruken kan bli illustrert ved å ta utgangspunkt i dei ressursane som i dag går til fysisk aktivitet på 5.–7. trinn:

Med utgangspunkt i tal for skoleåret 2016–2017 er kostnaden ved éin veketime aktivitetstilbod med lærarløn utan for- og etterarbeid på eitt av trinna på barnetrinnet rekna til om lag 95 mill. kroner i heilårseffekt. Dersom det også skulle kompenserast for for- og etterarbeid, vil kostnaden vere om lag 215 mill. kroner i heilårseffekt.

For ungdomstrinnet vil éin veketime utan for- og etterarbeid på eitt av trinna ha ein kostnad på om lag 85 mill. kroner i heilårseffekt. Dersom det skal kompenserast for for- og etterarbeid, vil kostnaden vere om lag 215 mill. kroner i heilårseffekt.

Dersom vi skulle lagt til éin time fysisk aktivitet/kroppsøving kvar dag på barnetrinnet, vil det utgjere 35 veketimar totalt (5 timar i veka per trinn for 7 trinn). Frårekna dagens veketimar til kroppsøving og fysisk aktivitet (14,5), svarar det til 20,5 nye veketimar. På ungdomstrinnet vil éin time fysisk aktivitet kvar dag utgjere 15 veketimar totalt (5 timar i veka per trinn for 3 trinn). Frårekna dagens veketimar til kroppsøving (6), svarar det til 9 nye veketimar.

Den samla kostnaden utan for- og etterarbeid er om lag 2,7 mrd. kroner i heilårseffekt. Med for- og etterarbeid er kostnaden om lag 6,3 mrd. kroner i heilårseffekt. Desse overslaga tar ikkje høgde for dei nye krava til lærartettleik i grunnskolen. Innføringa av ei slik plikt vil pålegge skolane ei arbeidsmengd som svarar til ein verdi på minst 2,7 milliardar kroner, utan at dei blir kompenserte for noko.

På denne bakgrunnen vil departementet ikkje tilrå at det blir innført ei ny obligatorisk ordning i skolen med fysisk aktivitet. Departementet tilrår at det framover heller blir satsa på frivillige tiltak, erfaringsspreiing, dokumentasjon og forsvarleg evaluering av det som skjer ute i skolen. Her viser vi for øvrig til at Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet har fått i oppdrag å samle og systematisere erfaringar slik at desse blir tilgjengelege for heile skole-Noreg. Dersom det kan dokumenterast gode effektar av denne type tiltak som klart er større enn eventuelle negative effektar, er det all grunn til å tru at slike tiltak vil bli meir og meir vanlege. I denne samanhengen vil det også vere mogleg å satse på statlege stimuleringstiltak. Departementet meiner elles at det er viktig å vurdere andre sider ved skolekvardagen til elevane som gjer at det bli unødig lite fysisk aktivitet, for eksempel i friminutta. Om kort tid vil departementet motta resultata frå effektforskingsprosjektet med fysisk aktivitet på ungdomstrinnet. Det vil i den samanhengen vere naturleg å vurdere nye tiltak for auka fysisk aktivitet i skolen.’

I Innst. 12 S (2018–2019) mener komiteen at regjeringen i sitt videre arbeid må ivareta at skolene får tilgang til undervisningsressurser og kompetanse som muliggjør at alle skoler på enkelt vis kan nå målet om én times fysisk aktivitet. Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med status i dette arbeidet.

Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Nasjonal ordning for digitale læremidler

Vedtak nr. 350, 18. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak i revidert nasjonalbudsjett for 2018 med en modell for hvordan en nasjonal ordning for digitale læremidler kan innrettes, og på hvilken post midlene skal plasseres.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Departementet viser til brei omtale av satsinga Den teknologiske skolesekken og den nasjonale ordninga for digitale læremiddel i revidert nasjonalbudsjett for 2018, jf. Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018. Den teknologiske skolesekken inneheld åtte ulike tiltak for digitale læremiddel og programmering i skolen. Mellom anna vil Utdanningsdirektoratet etablere ei tilskottsordning for innkjøp av digitale læremiddel frå 2019 til 2022. I proposisjonen konkluderer regjeringa med følgande:

«Midlene til IKT-grunnopplæring foreslås plassert under kap. 226, post 21, slik at midlene kan sees i sammenheng med tiltakene i Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen under kap. 226, post 21 med 50 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 571, post 60 på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Det vises også til omtale under kap. 571, post 60. Kunnskapsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.»

I behandlinga av revidert nasjonalbudsjett sluttar Stortinget seg til forslaget om reduksjon av løyvinga på kap. 571 Rammetilskudd til kommunene, post 60 Innbyggertilskudd og ein tilsvarande auke på kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, post 21 Særskilde driftsutgifter. Det blei dermed avgjort å flytte løyvinga på 50 mill. kroner til IKT-tiltak i grunnopplæringa, jf. Innst. 400 S (2017–2018) s. 98–99.

Departementet legg til grunn at vedtaket er utkvittert.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Utredning studieplasser i medisin

Vedtak nr. 362, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med mål om å øke antall studieplasser innen medisin i Norge, herunder å vurdere å øke antall studiesteder, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering i statsbudsjettet for 2019.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa har satt ned ei arbeidsgruppe som skal greie ut ulike modellar for eit studium i klinisk medisin. Gruppa skal vurdere ein modell der studentar som studerer medisin i utlandet, kan ta dei siste åra i Stavanger, gjennom eit samarbeid mellom Stavanger Universitetssjukehus, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Bergen. Gruppa skal komme med ein endeleg rapport innan utgangen av september 2019. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saka. Ifølge mandatet til arbeidsgruppa skal ho òg hente inn informasjon frå dei fire medisinske fakulteta om det er mogleg å auke talet på studentar innanfor dagens medisinstudium. Ho skal òg hente inn informasjon om dei medisinske fakulteta tar opp det talet på studentar som dei har fått budsjett for, om dei har kapasitet til å ta opp fleire studentar dersom dei blir tildelte midlar til fleire studieplassar, og om dei har tilgang på tilstrekkeleg mange praksisplassar. Departementet meiner oppmodningsvedtaket med dette er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere

Vedtak nr. 374, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av hvordan behovet for videreutdanning av yrkesfagslærere og instruktører i arbeidslivet best kan dekkes.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Hausten 2015 la regjeringa fram strategien Yrkesfaglærerløftet – for fremtidens fagarbeidere. Bakgrunnen var undersøkingar som viste at dei etter- og vidareutdanningstilboda som universitet og høgskolar hadde, og som ein kunne søke støtte til gjennom den statlege vidareutdanningssatsinga Kompetanse for kvalitet, ikkje møtte behova til yrkesfaglærarane. I tillegg viste ei undersøking frå den daverande Høgskolen i Oslo og Akershus at det vil mangle kvalifiserte yrkesfaglærarar i dei neste åra.

Våren 2016 fekk Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utvikle nye og meir relevante etter- og vidareutdanningstilbod for yrkesfaglærarar. Satsinga gjennom Yrkesfaglærerløftet har ført til eit variert kompetansetilbod for yrkesfaglærarar og instruktørar. Det er etablert ordningar for fagleg oppdatering av yrkesfaglærarar i regi av arbeidslivet, og gjennom hospiteringsordninga kan instruktørar og faglege leiarar hospitere på ein skole. Yrkesfaglærarar som underviser i fellesfag, kan søke om vidareutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet. For å stimulere til at fleire kvalifiserer seg til å bli lærarar, kan skoleeigarar søke om utdanningsstipend for tilsette som ønsker å ta ei yrkesfaglærarutdanning. For studieåret 2018–19 er det utvikla til saman 29 etter- og vidareutdanningstilbod, der målgruppa er yrkesfaglærarar som underviser i programfag.

Regjeringa meiner det i framtida vil vere eit stort behov for å satse på kompetanseutvikling for yrkesfaglærarar og instruktørar. Den nye tilbodsstrukturen for fag- og yrkesopplæringa, som skal innførast hausten 2020, vil føre til nye kompetansebehov for mange yrkesfaglærarar og instruktørar når dei skal tilpasse seg nye fag og utdanningsprogram.

Regjeringa meiner at den beste strategien for å møte behovet for vidareutdanning av yrkesfaglærarar og instruktørar i arbeidslivet er å satse vidare på Yrkesfaglærerløftet. I budsjettforslaget for 2019 foreslår regjeringa om lag 100 mill. kroner til kompetanseutvikling for yrkesfaglærarar gjennom Yrkesfaglærerløftet, sjå omtale under kap. 226 post 21. Frå 2019 skal også fylkeskommunane inngå i den desentraliserte ordninga for etterutdanning. Midlane til etterutdanning for yrkesfaglærarar (hospitering og fagleg oppdatering i regi av arbeidslivet) skal leggast inn i ein yrkesfagleg del av den desentraliserte ordninga. På den måten vil fylkeskommunane få større fleksibilitet til å bruke midlane i tråd med lokale kompetansebehov. Departementet meiner oppmodingsvedtaket med dette er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Senter for etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere og instruktører

Vedtak nr. 375, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen om å inkludere en vurdering av etablering av et senter for etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere og instruktører ved Universitetet i Agder, i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus, i vurderingen av hvordan behovet for yrkesfaglærere og instruktører i arbeidslivet best kan dekkes.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘For å gjennomføre tiltaka i Yrkesfaglærerløftet er vi avhengige av gode kompetansemiljø i universitets- og høgskolesektoren. Regjeringa er derfor positiv til alle initiativ for betre kvalitet og fagleg utvikling og forsking på yrkesfagområdet, inkludert bidrag til auka kvalitet på kompetanseutviklingstilboda.

OsloMet – storbyuniversitetet har nyleg valt å organisere arbeidet sitt innanfor etter- og vidareutdanning for yrkesfaglærarar gjennom ein sentermodell. Departementet har registrert at dei også har eit samarbeid med Universitetet i Agder om dette. Departementet meiner det er positivt at institusjonane inngår samarbeid innanfor eit fagområde som vi må styrke framover. Som OsloMet står Universitetet i Agder fritt til å velje korleis dei vil organisere arbeidet sitt med yrkesfaglærarutdanning. Departementet meiner vedtaket med dette er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Kapitalutgifter for friskoler

Vedtak nr. 376, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede grundig hvordan kostnader til bygg kan innlemmes i tilskuddsgrunnlaget for friskolene, basert på kostnader tilsvarende det skoler og studieretninger i det offentlige har av kapitalutgifter, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Skolar som er godkjente etter friskolelova, får statstilskott basert på gjennomsnittlege driftsutgifter i offentlege skolar. Løpande utgifter til vedlikehald av skolelokaleer inkluderte i tilskottsgrunnlaget. Det same er avskrivingar på varige driftsmidlar som utstyr. Avskrivingar på skolebygg er ikkje inkluderte i tilskottsgrunnlaget, fordi dette ikkje er driftskostnader, men kapitalkostnader.

Statstilskottet og skolepengane skal komme elevane til gode, gjennom opplæring i samsvar med godkjenninga. Hovudregelen er at statstilskott og skolepengar skal brukast det året tilskottet blir gitt eller skolepengane blir kravde inn. Delar av statstilskottet, totalt inntil 25 pst. av inntektsgrunnlaget til skolen, kan likevel overførast til neste rekneskapsår, jf. økonomiforskrifta til friskolelova.

Det finst inga samla oversikt over kapitalutgiftene til friskolane. Det er truleg stor variasjon mellom skolane, avhengig av kvar i landet dei ligg, og om ein til dømes har overtatt eit skolebygg utan vederlag.

Departementet har greidd ut alternativ til korleis kostnader til bygg kan innlemmast. Eit alternativ som har blitt revurdert, er å inkludere avskrivingar i tilskottsgrunnlaget. Dette alternativet er rekna ut til å ha ein samla budsjetteffekt på 289 mill. kroner. Ei slik løysing er ikkje i samsvar med friskolelova § 6-1 om at det er driftsutgiftene i den offentlege skolen som skal ligge til grunn for tilskottet og utfordrer det grunnleggande prinsippet i friskoleloven om at skolepengar og statstilskott skal komme elevane til gode. Dette alternativet vil derfor krevje lovendring.

Ei anna mogleg innretning av tilskott til bygg er ei ordning der skolane kan søke om tilskott basert på faktiske investeringsutgifter. Dette alternativet vil vere treffsikkert med omsyn til behovet på den einskilde skolen, men løysinga vil vere administrativt ressurskrevjande. Ei tilsvarande vurdering har blitt gjord med omsyn til ei eventuell rentekompensasjonsordning.

Departementet har òg sett på moglegheita for tilskott til bygg tilsvarande som for private barnehagar med satsar som er differensierte etter byggeår. Ein slik tilskottsmodell vil vere svært administrativt krevjande på friskolefeltet, da det ikkje finst noko samla oversikt over byggeår.

Etter ei heilskapleg vurdering har departementet konkludert med at den mest formålstenlege løysinga framleis vil vere å føre vidare ordninga med kapitaltilskott over kap. 228 post 82. Kapitaltilskottet blir fordelt til skolane ut frå elevtal og er ein enkel og målretta måte å kompensere friskolane for kapitalutgifter på. Løyvinga på posten har auka monaleg sidan tilskottet blei oppretta i 2014, og var i 2018 på 62,4 mill. kroner.

Departementet meiner vedtaket med dette er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Norges grønne fagskole – Vea

Vedtak nr. 377, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Norges grønne fagskole - Vea og drøfte mulige løsninger som sikrer skolen videre drift og gode, forutsigbare rammevilkår.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘I Innst. 12 S (2017–2018) har fleirtalet i utdannings- og forskingskomiteen uttrykt at Noregs grøne fagskole – Vea skal halde fram med å vere eigd av staten. Departementet har derfor ikkje arbeidd vidare med å overføre drifta og eigarskapet til Hedmark fylkeskommune, som varsla i Prop. 1 S (2017–2018). Departementet ser ikkje behov for ytterlegare dialog med Noregs grøne fagskole – Vea om rammevilkåra for vidare drift av fagskolen. Som eigar av verksemda har departementet god dialog med fagskolen om drifta. Departementet meiner oppmodingsvedtaket med dette er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Strukturendringer i universitets- og høyskolesektoren

Vedtak nr. 378, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen igangsette en forskningsbasert evaluering av de strukturendringene som gjennomføres i universitets- og høyskolesektoren.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Noregs forskingsråd fekk i 2018 i oppgåve av Kunnskapsdepartementet å finansiere ei forskingsbasert evaluering med internasjonal deltaking av strukturreforma i universitets- og høgskolesektoren. Evalueringa har ei ramme på 15 mill. kroner og vil gå føre seg i tre til fem år. Forskingsrådet har lyst ut evalueringa med søknadsfrist i februar 2019. Departementet meiner oppmodingsvedtaket er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Masterutdanning i luftfart

Vedtak nr. 379, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for en masterutdanning innen luftfart ved neste prioritering av studieplasser innen universitets- og høyskolesektoren.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Universiteta og høgskolane har ansvar for å følge opp dei nasjonale sektormåla, der eitt av måla er god tilgang til utdanning, og dei skal sette eigne mål for verksemda og sine eigne styringsparametrar for måloppnåinga si. Institusjonane har i tråd med dette eit ansvar for å dimensjonere studietilboda sine innanfor gjeldande rammeløyvingar. I tillegg vurderer regjeringa det nasjonale kompetansebehovet og mogleg behov for fleire studieplassar i dei årlege budsjettprosessane. Regjeringa vil i den samanhengen vurdere behovet for ei masterutdanning innanfor luftfart, men samstundes peike på at ein institusjon innanfor si gjeldande ramme står fritt til å opprette masterutdanning innanfor luftfart. Departementet meiner oppmodingsvedtaket er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Bygg og infrastruktur i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Vedtak nr. 380, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen innlemme bygg og infrastruktur i revideringen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa har følgt opp vedtaket i den reviderte langtidsplanen for forsking og høgre utdanning som blir lagt fram samstundes med statsbudsjettet for 2019, ved å legge fram ein plan for utvikling, forvaltning og prioritering av bygg i universitets- og høgskolesektoren. Formålet med planen er å fastsette rammene for ein heilskapleg politikk for utvikling, forvaltning og prioritering av bygg og campusutvikling. Departementet meiner oppmodingsvedtaket er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Kvoteordningen for utenlandsstudenter

Vedtak nr. 381, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere konsekvensene av utfasingen av kvoteordningen for utenlandsstudenter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2018.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Kvoteordninga var ei stipendordning som innebar at det til ei kvar tid var opp til 1 100 internasjonale studentar som kunne ta høgre utdanning i Noreg. Ordninga eksisterte gjennom fleire tiår. Etter ei evaluering av kvoteordninga i 2013/2014 vedtok Stortinget å avvikle ordninga frå 2016 og erstatte den med to tiltak:

• Delar av midlane som blei frigjorde skulle brukast til eit nytt partnarskapsprogram for samarbeid mellom norske universitet og høgskolar og tilsvarande institusjonar i utviklingsland (NORPART).

• Delar av midlane skulle brukast til tiltak under Panorama, regjeringa sin strategi for forskings- og høgare utdanningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika.

Kunnskapsdepartementet har bede Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (DIKU), tidlegare Senter for internasjonalisering av utdanning, gjennomføre ei evaluering, i samarbeid med eit eksternt analysebyrå.

Evalueringa viser at stønad til utdanningssamarbeid med utviklingsland i Sør ikkje er blitt mindre sammenlikna med situasjonen under Kvoteordninga. Fordelinga av støtta mellom dei ulike geografiske områda er tilnærma lik det den var under Kvoteordninga, men ressursane blir brukte på ein grunnleggjande annan måte.

Eit viktig mål i NORPART er kvalitetsutvikling av studieprogram i utviklingsland og Noreg, som vil komme til nytte for langt fleire studentar enn dei som kan reise. I 2018, når under halvparten av midla som vil bli frigjorde til NORPART-programmet er tilgjengelege, er det planlagd nesten like mange innreisande studentar per krone som det som var situasjonen for mobiliteten frå utviklingsland i Kvoteordninga. Overgangsfasen mellom dei to ordningane inneber at talet på studentar som får støtte til å komme til Noreg i ein overgangsfase er langt lågare enn under Kvoteordninga. Dette talet vil stige kraftig dei neste åra. Fordi midlar framleis er bundne opp i Kvoteordninga, fungerer NORPART per i dag på under halv maskin. Ca 40 pst. av den ramma NORPART er ment å skulle ha på sikt er per nå tildelt prosjekter, men dette vil auke frå 2019. Ettersom studentane i NORPART kjem på kortare opphald enn det studentane gjorde gjennom Kvoteordninga og det ikkje er planlagd at det skal komme fleire studentar, vil det til ei kvar tid vere vesentleg færre internasjonale studentar frå utviklingsland i Noreg med NORPART-finansiering enn det som var tilfellet gjennom Kvoteordninga.

Statistikk frå SSB viser at det i 2017 kom færre internasjonale studentar til Noreg enn i 2015, dette gjeld også for studentar frå det globale sør. Det er verd å merke seg at 2015 var eit spesielt år når det gjeld talet på internasjonale gradstudentar. Rapporten viser til dømes at når det spesifikt gjeld gradstudentar frå Afrika ved norske institusjonar har talet vore ganske stabilt over ein sjuårsperiode frå 2010 til 2017, på rundt 900 studentar årleg, med eit unnatak på omlag 1 150 studentar i 2015. Det relative forholdet mellom dei verdsdelane studentane opphavleg kjem frå har vore påfallande stabilt i perioden frå 2010 til i dag.

Avviklinga av Kvoteordninga er ein prosess som framleis varer. Det er framleis studentar som studerer i Noreg med støtte gjennom Kvoteordninga og dei ordningane som blei lanserte i samband med avviklinga er framleis i startfasen. Det vil derfor ta noko meir tid før ein kan konkludere endeleg om avviklinga av Kvoteordninga og innføringa av NORPART og erfaringane med Panoramastrategien.

Evalueringa vil bli offentleggjort i etterkant av at Prop. 1 S (2018–2019)er lagt fram. Departementet meiner at oppmodingsvedtaket er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader, men har fremmet et nytt anmodningsvedtak på samme område.»

Studentboliger

Vedtak nr. 382, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2018 med en vurdering av om kostnadsrammene og tilskuddssatsene er hensiktsmessige for å realisere et tilstrekkelig antall nye studentboliger.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Husbanken fekk i januar 2018 i oppdrag frå Kunnskapsdepartementet å vurdere gjeldande kostnadsrammer og tilskottssatsar for studentbustadbygging. I rapporten foreslo Husbanken å auke kostnadsrammene noko, i pakt med utviklinga av kostnadsnivået i byggesektoren. Regjeringa foreslo i revidert nasjonalbudsjett for 2018, jf. Innst. 400 S (2017–2018) og Prop. 85 S (2017–2018), å auke kostnadsrammene og tilskottssatsane i tråd med tilrådingane frå Husbanken. Stortinget slutta seg til forslaget. Nye satsar er innførte for tildelingar i 2018. I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringa å føre vidare nivået på kostnadsrammene og tilskottssatsane frå 2018, og justere med årleg anslag på prisvekst for å sikre betre samsvar mellom kostnadsramma og byggekostnader.

Regjeringa sette i april 2018 ned ei arbeidsgruppe med sakkunnige representantar frå relevante organisasjonar til å gå gjennom ordninga for studentbustadbygging med offentleg støtte. Gruppa er bedt om å levere rapporten sin innan utgangen av 2018. Departementet vil på grunnlag av rapporten vurdere langsiktige endringar både i gjeldande satsar og finansiering og i det vidare systemet for fordeling og iverksetting av bustadprosjekt.

Departementet meiner oppmodingsvedtaket er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Ideelle og kommersielle barnehager

Vedtak nr. 460, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede lovendringer som kan gi kommunene mulighet til å skille mellom ideelle og kommersielle private barnehager, samt om det ved et slikt skille kan være formålstjenlig med alternative organisasjonsformer for å drive ideelle barnehager.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa har sett i gang eit lovarbeid om endringar i reguleringa av dei private barnehagane. Regjeringa vil følge opp vedtaket i samband med dette lovarbeidet, og komme tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Vilkår for private barnehager

Vedtak nr. 461, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan sikres at private barnehager har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår minst på linje med ansatte i offentlige barnehager, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa vil vurdere dette og komme tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Beredskapsteam mot mobbing

Vedtak nr. 519, 1. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal veileder som kan lette kommunenes arbeid med å etablere beredskapsteam mot mobbing i skolen selv eller i samarbeid med andre.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Departementet har i mai 2018 gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide ein nasjonal rettleiar om korleis kommunane kan bruke beredskapsteam for å løyse vanskelege mobbesaker. I arbeidet skal direktoratet vurdere erfaringane frå eit prosjekt om beredskapsteam som Foreldreutvalet for grunnopplæringa (FUG) og KS gjennomførte i 2012–16. Ein premiss er at beredskapsteam skal vere ei frivillig ordning, og at kommunane står fritt når det gjeld organiseringa av slike team, for eksempel som eit samarbeid mellom fleire kommunar. Beredskapsteama skal kunne handtere saker frå både barnehagar og skolar. Regjeringa legg til grunn av vedtaket er utkvittert ved at rettleiaren blei tilgjengeleg for kommunane i september 2018.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Studentombud

Vedtak nr. 520, 1. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til lovendring som pålegger alle høyere utdanningsinstitusjoner å etablere et studentombud, enten alene eller i samarbeid med andre institusjoner.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘I slutten av august 2018 blei det sendt ut høyring om endringar i universitets- og høgskoleloven og fagskoleloven som mellom anna dreidde seg om lovfesting av ordning med studentombud. Høyringsfristen er sett til 30. november 2018. Regjeringa tar sikte på å legge fram ein lovproposisjon for Stortinget våren 2019. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Tap av statsborgerskap

Vedtak nr. 533, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om at tap av statsborgerskap, uavhengig av årsak, skal avgjøres av domstolen.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Oppmodingsvedtaket er under behandling. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på høveleg måte.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Rask domstolsbehandling, statsborgerskap

Vedtak nr. 534, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede om det kan etableres en ordning med rask domstolsbehandling av saker som gjelder tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Oppmodingsvedtaket er under behandling. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på høveleg måte.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Tap av statsborgerskap pga. grunnleggende nasjonale interesser

Vedtak nr. 535, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, og at slikt tap skal avgjøres av domstolen.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Oppmodingsvedtaket er under behandling. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på høveleg måte.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Opptak til PPU

Vedtak nr. 553, 20. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at bachelor i praktiske og estetiske fag (180 studiepoeng) kvalifiserer for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU).»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Frå hausten 2019 må alle som skal ta PPU, ha mastergrad for opptak. I forskrifta er det unntak for søkarar med bachelorgrad i idrettsfag og i utøvande og skapande kunstfag. Stortinget sitt vedtak verkar inn på korleis opptakskravet blir avgrensa, men det må høyrast i sektoren korleis ein skal følge opp vedtaket med omsyn til fortolkingar og moglege verknader. Vedtaket blei sendt ut til høyring 5. juli 2018, med frist 5. oktober. I høyringa ber departementet om at sektoren vurderer følgande:

• «1. Vedtaket forutsetter en bachelorgrad i praktiske og estetiske fag (180 studiepoeng).

  • a) Hvordan skal vi i denne sammenhengen forstå «praktiske og estetiske fag»?

  • b) Bør en slik bachelorutdanning være enfaglig, dvs. 180 studiepoeng i ett fag, eller bør den åpne for flere fag?

  • c) Hvor mange fag kan eventuelt inngå, og i hvilket omfang?

  • d) Bør eventuelt alle fagene i bachelorgraden være praktiske og estetiske?

• 2. Det er spesielle opptakskrav til norsk lærerutdanning.

  • a) Bør det også være spesielle opptakskrav for søkere som tas opp på grunnlag av bachelor i praktiske og estetiske fag?

  • b) I så fall, hvilke?

• 3. Andre hensyn som høringsinstansene ønsker å uttale seg om.»

Departementet tek sikte på å endre forskrifta hausten 2018, slik at institusjonane har tid til å endre studieplanar og informere studiesøkarane sine før opptaket hausten 2019.

Departementet meiner at oppmodingsvedtaket er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

IKT-sikkerhet i ingeniør- og teknologiutdanningene

Vedtak nr. 583, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at relevante ingeniør- og teknologiutdanninger har kurs i IKT-sikkerhet.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Kunnskapsdepartementet har våren 2018 revidert forskrift om rammeplan for ingeniørutdanninga og fastsett ei eiga læringsutbytteskildring for kandidatane om IKT-tryggleik. Institusjonane vil følge opp endringa av rammeplanen i sine lokale fagplanar. Kunnskapsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har også hatt dialog med Universitets- og høgskolerådet (UHR) ved Nasjonalt Fagråd for IKT om auka vektlegging av IKT-tryggleik i teknologiutdanningane. I revidert nasjonalbudsjett for 2018 vedtok Stortinget å løyve 1 mill. kroner for å stimulere høgre utdanningsinstitusjonar som tilbyr ingeniør- og IKT-utdanning, til å legge meir vekt på IKT-tryggleik i utdanninga. Kunnskapsdepartementet har fordelt midlane til UHR, som skal koordinere eit samarbeid mellom institusjonane. Samarbeidet legg til rette for tiltak som vil auke kvaliteten på og omfanget av IKT-tryggleik i utdanningane. Kunnskapsdepartementet vil også sette av midlar i 2019 til å føre vidare arbeidet til UHR med å styrke tilbodet i IKT-tryggleik i ingeniør- og teknologiutdanningane. Tiltaket vil også bli synleggjort overfor målgruppene i nasjonal strategi for IKT-tryggleik.

Departementet meiner oppmodingsvedtaket er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Etter- og videreutdanningen innen IKT- og datasikkerhet

Vedtak nr. 584, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stimuleres til bedre etter- og videreutdanningstilbud på fagskoler, universiteter og høyskoler innen IKT- og datasikkerhet.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘I revidert budsjett for 2018 blei det løyvd 10 mill. kroner til utvikling av fleksible vidareutdanningstilbod innanfor teknologi og digitale løysingar, jf. Innst. 400 S (2017–2018). Tilboda skal kunne gjennomførast i kombinasjon med tilnærma full jobb, for eksempel gjennom inndeling i modular, nettbasert opplæring og/eller samlingar. Regjeringa foreslår i 2019-budsjettet å utvide satsinga på desse fleksible vidareutdanningstilboda. Det vil vere aktuelt å lage tilbod innanfor IKT- og datatryggleik.

Satsinga til regjeringa på studieplassar til IKT-relaterte utdanningar i statsbudsjetta for 2016, 2017 og 2018 inneber eit årleg auka opptak på 1 500 studentar. Det vil gradvis føre til ein betydeleg auke av tilgangen på godt kvalifiserte IKT-kandidatar. Vidare melder fleire universitet og høgskolar om at dei utviklar spesialiserte studium eller modular i IKT-tryggleik for å møte etterspurnaden frå arbeidslivet og myndigheitene.

Regjeringa vil hausten 2018 legge fram ein nasjonal strategi for digital tryggleikkompetanse. Strategien skal leggast fram saman med ein overordna strategi for IKT-tryggleik.

Departementet meiner at vedtaket med dette er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Digitalisering og IKT-sikkerhet i den reviderte langtidsplanen

Vedtak nr. 585, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at digitalisering og IKT-sikkerhet prioriteres i neste Langtidsplan for forsking og høyere utdanning.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘I den reviderte langtidsplanen for forsking og høgre utdanning er digitalisering og IKT-tryggleik høgt prioriterte, mellom anna i den langsiktige prioriteringa Mogleggjerande og industrielle teknologiar og i den nye langsiktige prioriteringa Samfunnstryggleik og samhøyr i ei globalisert verd. I tillegg inneheld den reviderte langtidsplanen ein opptrappingsplan for teknologi. Departementet meiner oppmodingsvedtaket er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Løsninger som skjuler alvorlig skadelig innhold på nettbrett, PC osv.

Vedtak nr. 592, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer for barnehage- og skoleeiere, slik at de tar i bruk løsninger som skjuler alvorlig skadelig innhold på nettbrett, PC og lignende digitale enheter som deles ut eller er tilgjengelige for barna.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Departementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide nasjonale retningslinjer for barnehage- og skoleeigarane om skjerming mot alvorleg skadeleg innhald på digitale einingar. Retningslinjene skal ligge føre innan 1. august 2019. Departementet meiner at vedtaket er utkvittert gjennom oppdraget til direktoratet.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Seksualundervisning

Vedtak nr. 600, 12. april 2018

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med pågående fornying av læreplanene, om å sikre at seksualundervisningen i skolen inkluderer grensesetting og respekt for andres grenser.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Departementet viser til dei tidlegare utkvitterte oppmodingsvedtaka nr. 599, 25. april 2017 og nr. 921, 13. juni 2017 om opplæring om og arbeid med grensesetting i barnehage og grunnopplæring som grunnlag for førebygging av seksuelle overgrep og valdtekt. Departementet har følgt opp desse vedtaka blant anna gjennom eit tilleggsoppdrag i november 2017 til Utdanningsdirektoratet om fagfornyinga. I oppdraget står det:

«Utdanningsdirektoratet skal gjennom fagfornyelsen sikre at temaer knyttet til kropp og respekt for andre sine grenser er en del av opplæringen i barnehage, ungdomsskolen og videregående opplæring for å forebygge seksuelle overgrep, jf. Stortingets anmodningsvedtak nr. 599, 25. april 2017 og oppfølging av regjeringens opptrappingsplan mot vold og seksuelle overgrep.»

Departementet meiner at vedtak nr. 600, 12. april 2018 er utkvittert gjennom dette tilleggsoppdraget.

Departementet viser også til at det i Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, som legg føringar på fagfornyinga, står at det å kunne sette grenser og respektere andre sin grenser høyrer heime under det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring. Læreplanane skal vere tydelege samtidig som dei opnar for at opplæringa kan bli tilpassa lokale tilhøve og ulike elevgrupper. Dette prinsippet vil også vere utgangspunktet for oppfølginga av vedtaket.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Spørsmål om seksuell trakassering inn i elevundersøkelsen

Vedtak nr. 601, 12. april 2018

«Stortinget ber regjeringen avklare hvordan spørsmål om seksuell trakassering skal tas inn i Elevundersøkelsen eller andre relevante undersøkelser i skolen.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Departementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å følge opp vedtaket. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget om oppfølginga på ein eigna måte.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Nasjonal veileder for skolegudstjenester

Vedtak nr. 651, 26. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en nasjonal veileder for skolene om hvordan det best kan legges til rette for at elevene skal kunne delta på skolegudstjeneste i forbindelse med julehøytiden, og at elever som ønsker fritak, skal ha rett på et pedagogisk alternativ i skolens regi.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Departementet vil følge opp vedtaket gjennom å utarbeide nasjonalt rettleiingsmateriell. Dette skal gi råd om korleis kommunane best kan legge til rette for at elevane kan delta på gudstenester i skoletida, samtidig som retten til fritak skal respekterast og sikrast. Ein ny rettleiingstekst skal vere klar i god tid før dei fleste skolane startar planlegginga av gudstenester før jul 2018. Rettleiingsteksten skal vere tilgjengeleg på nettsidene til Utdanningsdirektoratet, slik at dei er enkle å finne for både kommunar, skolar, elevar og foreldre. Departementet legg til grunn at vedtaket er tatt i vare gjennom den nye rettleiingsteksten hausten 2018.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Forsterket rekrutteringspolitikk og rekruttering til lærerutdanningen og yrket

Vedtak nr. 696, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre nok kvalifiserte lærere gjennom en forsterket rekrutteringspolitikk og nye tiltak som bidrar til økt rekruttering til lærerutdanningen og yrket.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa viser i denne samanhengen til omtale av lærarrekruttering under vedtak nr. 772, 7. juni 2017 og omtale av kvalifiseringsstipend for tilsette i undervisningsstillingar som manglar lærarutdanning, under vedtak nr. 773, 7. juni 2017 ovanfor.

Kunnskapsdepartmentet etablerte i juni 2018 Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling (NFLP), samansett av universitets- og høgskolesektoren og interesseorganisasjonane. Rekruttering er eit viktig tema for samarbeidsforumet. Regjeringa har sett i verk ei rekke tiltak for å sikre tilgang på kvalifiserte lærarar. Ordninga med sletting av studiegjeld for dei som tar lærarutdanning, kjem særleg til gode dei som utdannar seg for 1.–7. trinn og lærarar som tar seg jobb i Nord-Noreg etter avslutta utdanning. Satsinga på vidareutdanning av lærarar og lærarspesialistordninga bidrar til å gjere det attraktivt for dei som allereie er i læraryrket.

I 2017 blei det tildelt til saman 9,5 mill. kroner til tiltak for rekruttering ved lærarutdanningsinstitusjonar, mellom anna for å teste ut ordningar for å kvalifisere tilsette i skolen som manglar formelle kvalifikasjonar for tilsetting i undervisningsstillingar. Av desse gjekk 6,7 mill. kroner til dei tre institusjonane i Nord-Noreg.

I 2018 har Utdanningsdirektoratet fått 7,5 mill. kroner til å greie ut og foreslå tiltak for at tilsette i grunnskolen som ikkje har fullført lærarutdanning, kan fullføre utdanninga. Som ein del av utgreiinga skal Utdanningsdirektoratet vurdere om det kan vere aktuelt å opprette nye studietilbod som kan kvalifisere lærarar som er kvalifiserte for å undervise på 5.–13. trinn til òg å undervise på 1.–4. trinn. I tillegg har direktoratet fått 2,5 mill. kroner for å greie ut ordningar for å rekruttere søkarar til sør- og lulesamisk og kvensk lærarutdanning. I revidert nasjonalbudsjett for 2018 blei det i tillegg løyvd 10 mill. kroner til rekrutteringstiltak. Tiltaka skal primært rette seg mot 1.–7. trinn, der behovet er størst, og bidra til å rekruttere fleire menn og personar med innvandrarbakgrunn.

Departementet meiner at vedtak nr. 696, 7. mai 2018 er utkvittert.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Jordmorutdanning

Vedtak nr. 749, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette ytterligere en jordmorutdanning, i for eksempel Stavanger, for å møte framtidens behov for jordmødre, både på sykehus og i kommunehelsetjenesten.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Fleire regionale helseforetak har peika på auka behov for fleire jordmødre. Helse- og omsorgsdepartementet har inngått avtale med Statistisk sentralbyrå om nye personellframskrivingar. Dette vil gi regjeringa eit betre grunnlag for å vurdere framtidig behov for å styrke utdanningskapasiteten i dei ulike regionane.

Universiteta og høgskolane har ansvar for å følge opp dei nasjonale sektormåla, der eitt av måla er god tilgang til utdanning, og dei skal sette eigne mål for verksemda og sine eigne styringsparametrar for måloppnåinga si. Institusjonane har i tråd med dette eit ansvar for å dimensjonere studietilboda sine innanfor gjeldande rammeløyvingar. Universitet og høgskolar har innanfor si gjeldande ramme og faglege føresetnader moglegheit til å etablere eit nytt tilbod om jordmorutdanning eller å auke opptakskapasiteten til utdanninga. I tillegg vurderer regjeringa det nasjonale kompetansebehovet og mogleg behov for fleire studieplassar i dei årlege budsjettprosessane, og vil i denne samanhengen vurdere moglegheita for å auke utdanningskapasiteten i jordmorutdanning.

Kunnskapsdepartementet meiner oppmodingsvedtaket er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Følge opp elever som er utsatt for negativ sosial kontroll og ikke møter på skolen

Vedtak nr. 783, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen forsterke innsatsen for å sikre at kommuner og fylkeskommuner følger opp elever som utsettes for negativ sosial kontroll og som uteblir fra skolen, og at barnevernet varsles når det er grunnlag for dette.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘I regjeringsplattforma seier regjeringa følgande:

«Negativ sosial kontroll er et alvorlig samfunnsproblem som må bekjempes, og regjeringen vil legge bedre til rette for at hver enkelt får frihet til å bestemme hvordan de vil leve livet sitt. (…) Regjeringen vil oppfordre til tett oppfølging av elever og foreldre, herunder hjemmebesøk, ved mistanke om at barn holdes borte fra skolen.»

Regjeringa viser til handlingsplanen Retten til å bestemme over eget liv. Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017–2020), som blei lagd fram våren 2017. Tiltak 8 i handlingsplanen går på å sikre oppfølgingssamtale for elevar som skal flytte til utlandet utan foreldra sine:

«Det er skolen som vil ha den beste muligheten til å fange opp situasjoner hvor eleven selv ikke ønsker å flytte, og en rutine eller retningslinje om å ha oppfølgingssamtale vil kunne ha en forebyggende effekt på forekomsten av negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Skolen har plikt til å henvende seg til barnevernet hvis det er mistanke om omsorgssvikt.»

Det er Utdanningsdirektoratet som skal følge opp tiltak 8. Direktoratet skal også vurdere om den nåverande statlege rettleiaren om barn som ikkje møter på skolen, er tilstrekkeleg, eller om direktoratet skal lage forslag til justerte rutinar.

Regjeringa vil komme tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Flere sanksjonsmuligheter i tilfeller der barn etterlates i utlandet mot sin vilje

Vedtak nr. 785, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere flere sanksjonsmuligheter i tilfeller der barn etterlates i utlandet mot sin vilje og under uforsvarlige forhold.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Oppmodingsvedtaket er under behandling. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på høveleg måte.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.

Saken er delvis fulgt opp blant annet gjennom utbedring av retningslinjer om etterlatte av barn i utlandet, oppfølgingssamtale for berørte elever uten tilstedeværelse av foreldre og generell styrking av informasjon om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Tiltakene er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.»

Ikke unødig segregere elever på bakgrunn av religion eller kjønn

Vedtak nr. 792, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at elever ikke segregeres på bakgrunn av religion eller kjønn i skolen uten at det har et pedagogisk formål, eller er nødvendig av praktiske årsaker.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Departementet viser til opplæringslova § 8-2, som blant anna seier:

«I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør.»

Utdanningsdirektoratet er delegert mynde i forvaltningssaker som gjeld tolking av og rettleiing om opplæringslova, og tilsynsarbeid som følger av opplæringslova. Direktoratet legg stor vekt på å styrke kompetansen i sektoren når det gjeld regelverket og evna til å etterleve det. Fylkesmannen fører tilsyn med kommunane, og ein rapport frå 2015 viser at tilsyna bidrar til å auke etterlevinga av regelverket på grunnopplæringsområdet.

Departementet legg til grunn at intensjonen bak vedtaket er tatt hand om gjennom lovverket, at det ikkje er behov for ytterlegare endringar, og at vedtaket er kvittert ut.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Foreldreveiledningskurs i introduksjonsprogrammet og innføring i barnehage- og skolesystem og barnevern

Vedtak nr. 800, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at deltakere i introduksjonsprogrammet får foreldreveiledningskurs, samt innføring i norsk barnehage- og skolesystem og barnevern.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘IMDi og Kompetanse Noreg har fått i oppdrag å utarbeide forslag til faglege emne som deltakarane i introduksjonsprogrammet følger i ein avgrensa periode (modul). Som ein del av dette oppdraget skal direktorata komme med eit forslag til korleis kurs i foreldrestøtte kan bli ein del av introduksjonsprogrammet og gjerast obligatorisk. Departementet er i gang med ein heilskapleg gjennomgang av introduksjonsloven som etter planen skal føre fram til eit lovforslag som vil bli sendt ut til offentleg høyring våren 2019. Forslaget om korleis kurs i foreldrestøtte skal bli ein obligatorisk del av introduksjonsprogrammet, vil bli ein del av denne høyringa.

Stortinget har nyleg vedteke (lovvedtak 63 (2017–2018)) at asylsøkarar i mottak får plikt til å delta i opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdiar. Endringa tredde i kraft 1. september 2018. Under tema 5. «Barns rettigheter og foreldrerollen» i opplæring i norsk kultur og norske verdiar blir det gitt opplæring i norsk barnehage- og skolesystem og barnvern. Deltakarar i introduksjonsprogram som har vore i mottak, har dermed fått innføring i norsk barnehage- og skolesystem og barnevern. Departementet vil greie ut korleis deltakarar i introduksjonsprogrammet som ikkje har vore gjennom mottakssystemet, skal bli gitt den same opplæringa. Regjeringa vil komme tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Barnehage – gjennomgå regelverket for krav til stedlig leder

Vedtak nr. 801, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for krav til stedlig leder i barnehager, og tilse at unntaksbestemmelsen er slik at den ikke benyttes til å redusere kostnader i barnehagesektoren.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa vil vurdere dette og komme tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Finansieringssystemet for private barnehager

Vedtak nr. 802, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen i sitt videre arbeid med regulering av barnehagesektoren se på modeller i finansieringssystemet som så langt som mulig ivaretar et mangfold av barnehager og barnehageeiere, samt reduserer etterslepet i tilskuddsgrunnlaget overfor private barnehager.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Departementet har bestilt og mottatt to rapportar frå Telemarksforsking og revisjonsfirmaet BDO for å få eit betre kunnskapsgrunnlag. Den eine rapporten omhandlar lønnsemd, marknadssvikt og gevinstrealisering i barnehagesektoren, medan den andre tar for seg om finansieringsmodellen for private barnehagar kan forklare variasjonane i dei økonomiske resultata. Regjeringa har allereie varsla at det er sett i gang eit lovarbeid om endringar i reguleringa av dei private barnehagane. Lovendringane skal bidra til å sikre ein mangfaldig barnehagesektor med regelverk som legg til rette for effektiv barnehagedrift. Endringar i reguleringa må vere tilpassa dei nye eigarstrukturane i sektoren. Regjeringa vil følge opp vedtaket i samband med dette lovarbeidet, og komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til endringar i barnehagelova og tilhøyrande forskrifter.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Vikarbruk i kommunale barnehager

Vedtak nr. 803, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre forventningene til innkalling av vikarer i kommunale barnehager og at alle relevante kostnader til vikarbruk tas med i regnskapet til kommunene.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Barnehage: Overgangsregler for bemanningsnorm

Vedtak nr. 804, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fastsette overgangs­regler for bemanningsnorm i barnehagen i forskrift, slik at barnehageeiere har frem til 1. august 2019 til å oppfylle kravet til minimumsbemanning.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa har oppfylt vedtaket gjennom fastsetting av ei overgangsføresegn i forskrift som inneber at barnehageeigarane kan bruke perioden fram til 1. august 2019 til å oppfylle bemanningsnorma, jf. forskrift om overgangsregler til lov 8. juni 2018 nr. 29 om endringer i barnehageloven mv. (minimumsnorm for grunnbemanning, plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO mv.). Forskrifta tredde i kraft 1. august 2018.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Barnehage: Etablere et uavhengig tilsynssystem for barnehagesektoren

Vedtak nr. 805, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen ved evalueringen av kommunens tilsynsansvar sikre at det etableres et uavhengig tilsynssystem for barnehagesektoren.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa gav i 2017 Utdanningsdirektoratet i oppdrag med frist innan utgangen av august 2018 å gjere ei vurdering av tilsynsansvaret til kommunane og bruken av heimelen for fylkesmannen til å føre tilsyn med enkeltbarnehagar, jf. omtale under vedtak nr. 788, 7. juni 2016. Regjeringa har sett i gang eit lovarbeid om endringar i reguleringa av dei private barnehagane. Regjeringa vil følge opp vedtaket i samband med dette lovarbeidet, og komme tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Barnehage: Gi informasjon til Stortinget om innføringen av bemannings- og pedagognorm

Vedtak nr. 806, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget våren 2019 og våren 2020 med informasjon om hvordan innføringen av bemanningsnormen og skjerpet pedagognorm har påvirket pedagogtettheten og voksentettheten i barnehagene.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2019 og 2020 med informasjon om utviklinga i pedagogtettleiken og vaksentettleiken i barnehagane basert på offentleg tilgjengeleg statistikk.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Barnehage: Plan for gjennomføring av bemanningsnorm og dekning av merkostnader

Vedtak nr. 807, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2019 med en plan for gjennomføring av bemanningsnormen som inneholder dekning av merkostnader for både offentlige og private barnehageeiere, og som sikrer at normen oppfylles i alle barnehager i løpet av overgangsordningen med varighet fram til 1. august 2019. Planen skal innrettes med sikte på en rettferdig fordeling mellom kommunene og bærekraftig økonomi i de små private barnehagene ved innføring av normen.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa er opptatt av at alle kommunar og private barnehageeigarar skal ha moglegheit til å innføre bemanningsnorma i barnehagane. Departementet har utarbeidd ei overgangsordning for innføringa av bemanningsnorma. Overgangsordninga vil vere eit viktig bidrag for å sikre ein berekraftig økonomi i små private barnehagar i kommunar der bemanningsnorma ikkje er oppfylt enda. Departementet viser elles til omtale under oppmodingsvedtak nr. 1005, 15. juni 2018 om fordeling av midlar til bemanningsnorma i perioden 2018–20. Departementet vil offentleggjere ei årleg oversikt over endeleg fordeling av midlane til kommunane for 2018, 2019 og 2020. Departementet meiner at dei planlagde tiltaka gjer at vedtak nr. 807 kan reknast som utkvittert.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Kunnskapsoversikt om de yngste barna i skolen

Vedtak nr. 808, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en kunnskapsoversikt om forskning på de yngste barna i skolen, slik at den kan tas i bruk i arbeidet med fagfornyelsen, og på egnet måte komme tilbake til Stortinget.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa har våren 2018 gitt Kunnskapssenter for utdanning i oppdrag å utarbeide ei kunnskapsoversikt om forsking på dei yngste barna i skolen med frist oktober 2018. I oversikta skal senteret sjå særleg på arbeidsformene som blir nytta, og korleis barna opplever skolekvardagen sin. Oversikta skal inngå både i kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med dei nye læreplanane og som grunnlag for evalueringa av seksårsreforma, jf. omtale nedanfor av vedtak nr. 809, 31. mai 2018. Regjeringa legg til grunn at vedtak nr. 808, 31. mai 2018 er utkvittert.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Evaluering av skolestart for seksåringene

Vedtak nr. 809, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen igangsette en ekstern evaluering av forholdet mellom intensjonene og prinsippene for skolestart for seksåringene, slik de ble uttrykt i Reform 97, sammenliknet med dagens situasjon for seksåringene i skolen. Som en del av dette arbeidet skal det innhentes mer kunnskap om hvordan seksåringene ivaretas i skolen, som for eksempel lærernes pedagogiske praksis overfor de yngste, overgangen fra barnehage til skole, organisering av skoledagen og læringsmiljøet. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med resultatene på egnet måte.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa viser til at Kunnskapssenter for utdanning våren 2018 har fått i oppdrag å utarbeide ei kunnskapsoversikt om forsking på dei minste barna i skolen med frist oktober 2018. Oversikta vil danne grunnlag for avgjerda om innrettinga på evalueringa av seksårsreforma. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Legge til rette for de yngste barna i skolen

Vedtak nr. 810, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fagfornyelsen tilrettelegger for og ivaretar de yngste barna i skolen og overgangen fra barnehage til skole, og melde tilbake på egnet vis til Stortinget.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Overordna del – verdiar og prinsipp for grunnopplæringa legg vekt på at læring skjer gjennom eit breitt spekter av aktivitetar, frå strukturert og målretta arbeid til spontan leik. Den overordna delen slår fast at for dei minste barna i skolen er leik nødvendig for trivsel og utvikling. I opplæringa gir leik høve til kreativ og meiningsfylt læring. Overordna del forpliktar skolen og lærarane, og han legg føringar på den pågåande fagfornyinga.

I dei nyleg fastsette retningslinjene for utforming av læreplanar står det at læreplangruppene må sikre god samanheng til innhaldet i rammeplanen og ta i vare synet på leik, utforsking, skaparglede og læring slik det kjem fram av Overordna del av læreplanverket. Kompetansemåla, særleg på lågare trinn, må opne for læring gjennom leik, nysgjerrigheit, undring og opplevingar.

I brevet til Utdanningsdirektoratet om fastsetting av kjerneelementa i fagfornyinga har departementet presisert at det er viktig med tidleg innsats gjennom heile skoleløpet, og at læreplanane støttar opp under dette. Departementet ber direktoratet ta i vare at overgangen frå rammeplanen i barnehagen til læreplanane i skolen er formålstenleg. Departementet informerer også om at det blir utarbeidd ei kunnskapsoversikt om forsking på dei minste barna i skolen som kan bli tatt i bruk av læreplangruppene i arbeidet med fagfornyinga.

Regjeringa meiner at dei omtalte føringane for arbeidet med fagfornyinga tar vare på intensjonen bak vedtaket, og at vedtaket kan utkvitterast.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Mentorordning i høyere utdanning

Vedtak nr. 811, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen som del av den helhetlige gjennomgangen av regelverket for universiteter og høyskoler, utrede og foreslå hvordan man trinnvis kan innføre en faglig mentorordning for alle studenter på bachelornivå i høyere utdanning.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa har sett ned eit utval som skal gå gjennom regelverket for universitet og høgskolar. Lovutvalet vil bli bedt om å vurdere mentorordningar i tråd med vedtaket, og ta stilling til om mentorordning bør lovfestast, og eventuelt korleis det bør gjerast, for både statlege og private institusjonar. Departementet meiner oppmodingsvedtaket er følgt opp. Sjå elles forklaring til oppmodingsvedtak nr. 769, 7. juni 2017.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Mentorordning i høyere utdanning

Vedtak nr. 812, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2019 med en redegjørelse om oppfølgingen av utredningen av mentorordning i høyere utdanning, samt gi en beskrivelse av hvordan det trinnvis kan innføres en mentorordning for bachelorstudenter og studenter i andre deler av studieløpet.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Sjå forklaring til oppmodingsvedtak nr. 769, 7. juni 2017. Departementet meiner oppmodingsvedtaket er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Barnehage: Kartlegging av ansiktsdekkende plagg

Vedtak nr. 830, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen kartlegge omfanget av ansiktsdekkende plagg blant barn i barnehage, og iverksette tiltak dersom dette er en reell problemstilling.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘For å klargjere om dette er ei relevant problemstilling har Utdanningsdirektoratet i 2018 henta inn erfaringar frå barnehagesektoren i utvalde kommunar med høg del innvandrarar i befolkninga. I tillegg viser direktoratet til relevant litteratur på feltet, der hovudpoenget er at bruk av ansiktsdekkjande plagg heng saman med alderen på brukaren, og at det ikkje er støtte for at jenter i barnehagealder brukar plagg som nikab eller burka, sjølv om hijab forekjem. Direktoratet konkluderer med at det ikkje er grunnlag for å vurdere bruk av ansiktsdekkjande plagg blant barn i barnehagen som ei reell problemstilling.

Regjeringa meiner at vedtaket er kvittert ut.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygg

Vedtak nr. 832, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med KS og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og unngå at skoleeierne bidrar til usaklig forskjellsbehandling ved utlån.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Det er gjennomført eit første møte mellom KS og LNU om denne saka. Regjeringa vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Avtaler for tilsetting av skoleleder/rektor

Vedtak nr. 883, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen undersøke i hvilken grad detaljerte målkrav og indikatorer knyttet til elevresultater benyttes i ansettelsesavtaler med skoleledere og rektorer. Videre ber Stortinget regjeringen vurdere konsekvensene av dette sett i lys av overordnet del av læreplanen og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Departementet vil stille spørsmål om bruk av målkrav og indikatorar knytte til elevresultat i tilsettingsavtale med skoleleiarar i Spørsmål til Skole-Norge, som er ei spørjing til skolar og skoleleiarar. Undersøkinga omfattar grunnskolar, vidaregåande skolar, kommunane og fylkeskommunane. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Handlingsrom for lærerprofesjonen

Vedtak nr. 884, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidet med fagfornyelsen og revidering av opplæringsloven ivaretar lærerprofesjonens profesjonelle handlingsrom, i tråd med Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen er både ein sjølvstendig del av det fornya læreplanverket og førande for den pågåande fornyinga av fag. Dei nye læreplanane for fag skal framleis vere kompetansebaserte, og det inneber til dømes at lærarprofesjonen framleis skal ha eit profesjonelt handlingsrom til å avgjere kva for metodar og verkemiddel som skal brukast i undervisninga for å nå måla. Departementet har vore særleg opptatt av at prinsippa i Overordna del følgjast opp i arbeidet med å utforme dei nye læreplanane, og har mellom anna presisert at kompetansemåla skal utformast slik at dei gir eit lokalt handlingsrom og moglegheit for tilpassing, samt at den fagspesifikke teksten om vurdering ikkje skal avgrense læraranes handlingsrom til å tilpasse undervisninga og organisere opplæringa.

Overordna del utdjupar verdigrunnlaget i formålsparagrafen og dei overordna prinsippa for grunnopplæringa. I arbeidet med revidering av opplæringslova har regjeringa presisert at formålsparagrafen i opplæringslova skal førast vidare. Målet med arbeidet er eit regelverk som tar i vare måla og prinsippa for grunnopplæringa slik dei er nedfelte i formålsparagrafen og i sentrale styringsdokument, som budsjettproposisjonar og stortingsmeldingar. Det er vidare presisert i mandatet til utvalet at forslaget skal ta omsyn til at opplæringslova både skal heimle og beskytte til rettane og behova til elevane, og samstundes gi profesjonsutøvarane tilstrekkeleg rom for skjønnsutøving.

Regjeringa meiner at vedtaket er utkvittert.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Redusere dokumentasjonskravet

Vedtak nr. 885, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen fortsette å redusere omfanget av rapportering og dokumentasjon på nasjonalt nivå samt ta initiativ til at kommunene gjennomgår sine lokale planer for rapportering og dokumentasjon når nye læreplaner innføres. En slik gjennomgang bør gjennomføres i samarbeid med partene, lærerutdanningsinstitusjonene, elever, lærerstudenter, skoleeiere og skoleledere, med sikte på å redusere dokumentasjonskravene og styrke det lokale handlingsrommet til skoleeier.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa er svært opptatt av å føre vidare arbeidet med å redusere omfanget av dokumentasjon, rapportering og andre tidstjuvar i skolen. Regjeringa meiner samtidig at dette arbeidet ikkje må vere ei tidsavgrensa utgreiing eller prosjekt, men at det må vere organisert som ein kontinuerleg prosess. Departementet har derfor tatt initiativet til å etablere ei arbeidsgruppe der representantar for partane deltar saman med departementet og Utdanningsdirektoratet. Partane er einige i ei slik tilnærming, og ei arbeidsgruppe startar opp hausten 2018. Mandatet til gruppa skal utarbeidast i samarbeid med partane. Det er vidare semje om at gruppa både skal vurdere nåverande dokumentasjons- og rapporteringskrav og tilsvarande krav som kan komme som følge av nye reformer og tiltak, som fagfornyinga. Gruppa skal òg vurdere både statlege og lokale tidstjuvar, herunder tidstjuvar som kjem frå andre sektorar enn skolesektoren.

Regjeringa meiner at den partssamansette arbeidsgruppa vil sikre at intensjonen med vedtaket blir nådd, og at vedtaket kan reknast som utkvittert.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Nedsette et utvalg for nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Vedtak nr. 886, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg der partene i skolesektoren er representert, for å gjennomgå Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i lys av fagfornyelsen og fremme forslag til endringer på egnet måte.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Kvalitetsvurderingssystemet skal gi eit kunnskapsgrunnlag, både nasjonalt og lokalt, om mellom anna elevanes læringsutbytte. Det viktigaste formålet med systemet er at det skal skape prosessar for å forbetre opplæringa. Når faga i skolen blir fornya, må også kvalitetsvurderingssystemet bli vidareutvikla i samsvar med prinsippa for fagfornyinga. Regjeringa vil invitere partane til ein gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet i lys av fagfornyinga når dei nye læreplanane er klare.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader, men skriver at de imøteser en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet i forbindelse med fagfornyelsen.»

Rangering av søkere til høyere utdanning

Vedtak nr. 887, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av dagens regelverk for rangering av søkere til høyere utdanning, inkludert utdanning som i dag ikke gir poeng, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Kunnskapsdepartementet har starta arbeidet med ein heilhetleg gjennomgang av regelverket for rangering, inkludert alle kvotar og tilleggspoeng i systemet for opptak. Resultatet av gjennomgangen vil tidlegast få effekt for opptaket til studieåret 2020–21.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Barnehage: Bedre finansiering av bemanningsnormen

Vedtak nr. 1005, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen bedre finanseringen av bemanningsnormen i barnehagene gjennom et øremerket tilskudd for 2018 og de to kommende budsjettårene på 100 mill. kroner. De øremerkede midlene fordeles med 60 mill. kroner til en overgangsordning for de private barnehagene som ligger i kommuner som hadde over 6,0 barn per voksen i kommunens egne barnehager per desember 2017. Overgangsordningen skal gjelde fra innføringstidspunktet 1. august 2018 og ut 2020 og må ta særlig hensyn til å bidra til en bærekraftig økonomi i små private barnehager. De resterende 40 mill. kroner fordeles til kommunene etter tilsvarende kriterier som de private.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa har utarbeidd ei overgangsordning i samsvar med instruksane i vedtaket. Overgangsordninga vil vere eit viktig bidrag for å sikre ein berekraftig økonomi i små private barnehagar i kommunar der bemanningsnorma ikkje er oppfylt enda. Departementet vil offentleggjere ei årleg oversikt over endeleg fordeling av midlane til kommunane for 2018, 2019 og 2020. Departementet meiner at vedtaket er utkvittert.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

2.11 Landbruks- og matdepartementet

Sikring og finansiering av opplysningsverksemda i landbruket

Vedtak nr. 140, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre opplysningsvirksomheten i landbruket og finansieringen av denne frem til Omsetningsrådet har foretatt den varslede gjennomgangen av virkemiddelbruken.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 30. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Landbruks- og matdepartementet fremgår følgende om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av budsjettet til Landbruks- og matdepartementet for 2018 (Innst. 8 S (2017–2018). Næringskomiteen seier i innstillinga:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til Innst. 251 S (2016–2017), der et flertall viser til at virkemiddelpakken for markedsregulering over tid har blitt mindre. Flertallet mener det er svært viktig å videreføre alle gode balanseringsinstrumenter, og at det fortsatt skal være mulig å benytte omsetningsavgift til «Reklame og salgsfremmende tiltak». Flertallet viser videre til at omsetningsrådet med grunnlag i Meld. St. 11 (2016–2017) og tilhørende Innst. 251 S (2016–2017) har fått i oppdrag å gjennomgå markedsbalanseringen i landbruket. Flertallet mener det er naturlig at opplysningskontorenes rolle og finansiering inngår i dette arbeidet, og at eventuelle endringer i opplysningskontorenes virksomhet skjer som en oppfølging av Omsetningsrådets gjennomgang.»

Omsetningsrådet har i brev til departementet av 19. mars 2018 informert om at dei legg opp til ein endeleg gjennomgang av regelverk og ordningar innan 31. desember 2019. I påvente av gjennomgangen til Omsetningsrådet er det ikkje gjort endringar i opplysingsverksemda eller finansieringa av denne.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg regjeringens omtale av vedtaket.

Regjeringen vil utrede nytteeffekten av opplysningskontorene, og om aktivitet, ressursbruk og organisering er målrettet for å løse dagens opplysningsbehov.’

Framlegging av endringar i verkemidla for marknadsbalansering

Vedtak nr. 141, 11. desember 2017

«Stortinget ber om at endringer i virkemidlene for markedsbalansering som ikke er i tråd med Omsetningsrådets anbefalinger, legges frem for Stortinget.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Landbruks- og matdepartementet fremgår følgende om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:

‘Omsetningsrådet har i brev til departementet av 19. mars 2018 informert om at dei legg opp til ein endeleg gjennomgang av regelverk og ordningar innan 31. desember 2019. Departementet har bedt om at Omsetningsrådet gir tilbakemelding på områda informasjonsplikt og dobbel mottaksplikt på kjøtt raskare enn den fristen som er sett opp. Departementet vil komme tilbake til Stortinget ved behov.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg regjeringens omtale av vedtaket.»

Oppdatering av jordvernstrategi

Vedtak nr. 444, 6. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en oppdatert jordvernstrategi i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2019.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Landbruks- og matdepartementet fremgår følgende om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaming av Dokument 8:33 S (2017–2018) og Dokument 8:41 S (2017–2018), jf. Innst. 112 S (2017–2018).

Oppdatert jordvernstrategi er lagt ved denne proposisjonen.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg regjeringens omtale av vedtaket og viser til sine merknader om saken i budsjettinnstillingen.

Komiteen viser til at det er større oppmerksomhet om verdien av jord, og at kommunene legger større vekt på dette i sin planlegging. Komiteen har også merket seg at regjeringen har gjennomført eller er godt i gang med å gjennomføre tiltakene i jordvernstrategien.

Komiteen mener det er viktig at jordbrukets egen nedbygging av dyrket mark reduseres.

Komiteen fremmet følgende forslag som ble vedtatt av Stortinget:

Vedtak nr. 155, 11. desember 2018 «Stortinget ber regjeringen utrede en generell søknads- og meldeplikt i jordloven for å regulere landbrukets egen nedbygging av dyrket og dyrkbar mark.»

Komiteen peker på at matjord og dyrkbar mark er en knapp ressurs i Norge. Det er kun 3 pst. av arealet i Norge som er matjord. Av dette igjen er det kun 1/3 som er egnet for produksjon av korn. Framtidige muligheter for å sikre folk nok og trygg mat blir også svekket når dyrkbar mark bygges ned. Dersom sikkerheten og selvforsyningen i Norge skal være på akseptabelt nivå, må jorda i hele landet brukes, og framtidige muligheter for matproduksjon sikres ved at nedbygging av matjord og dyrkbar mark minimeres. Komiteen ser det derfor som viktig at regjeringen følger opp de tiltakene som Stortinget har vedtatt for å sikre bedre jordvern, og ser det som positivt at tiltak vedtatt av Stortinget nå ser ut til å gi resultater.

Komiteen viser videre til at regjeringen varsler at de vil utrede et krav om å tinglyse opsjonsavtaler som gjelder dyrket og dyrkbar jord.

Landbruks- og matdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en oppfølging av saken.»

Etablering av nasjonale beredskapslagre av korn

Vedtak nr. 445, 6. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak for Stortinget i løpet av 2019 om etablering av nasjonale beredskapslagre av korn.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Landbruks- og matdepartementet fremgår følgende om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaming av Dokument 8:33 S (2017–2018) og Dokument 8:41 S (2017–2018), jf. Innst. 112 S (2017–2018).

Departementet vil følgje opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på eigna måte i løpet av 2019.’

Flertallet i Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) ingen merknader.»

2.12 Næring- og fiskeridepartementet

Gjennomgang av Argentum Fondsinvesteringer AS

Vedtak nr. 43, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå Argentums mandat, investeringsportefølje og rolle og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 S (2017–2018), jf. Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018.

Som det fremgår av Eierskapsmeldingen (Meld. St. 27 (2013–2014)), er statens mål med sitt eierskap i Argentum å få god avkastning på investeringer i aktive eierfond (private equity), bidra til et mer velfungerende kapitalmarked for unoterte selskaper gjennom saminvesteringer i slike fond med private investorer og bidra som investor til en videreutvikling av private equity-bransjen, og selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag. Argentums mandat, investeringsportefølje og rolle gjennomgås i lys av anmodningsvedtaket, og bl.a. som del av arbeidet med ny eierskapsmelding. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om innholdet i oppfølgingen på egnet tidspunkt. Oppfølgingen av anmodningsvedtaket er igangsatt.’

Næringskomiteen har skrevet i Innst. 8 S (2018–2019) at den imøteser at regjeringen kommer tilbake med oppfølging av anmodningsvedtaket. Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet tidspunkt.»

Stortingsmelding om fiskeripolitikken

Vedtak nr. 142, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en stortingsmelding om fiskeripolitikken med utgangspunkt i oppfølgingen av Eidesen-utvalget.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 41 S (2017–2018), jf. Dokument 8:21 S Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken og Torgeir Knag Fylkesnes om at det ikke skal gjøres strukturendringer i fiskeriene før etter at Stortinget har gjennomført en helhetlig gjennomgang av strukturpolitikken.

Regjeringen satte i 2015 ned et offentlig utvalg (Eidesen-utvalget) som skulle foreta en gjennomgang av det norske kvotesystemet og vurdere hvordan ressursrenten fra fiskeriene skal behandles i fremtiden. Utvalget leverte sin innstilling i desember 2016, og utvalgets forslag er til vurdering i departementet. Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om kvotesystemet våren 2019.’

Næringskomiteen har skrevet i Innst. 8 S (2018–2019) at den imøteser at regjeringen legger fram en stortingsmelding om kvotesystemet, som en oppfølging av Eidesen-utvalget, i løpet av våren 2019. Komiteen har merket seg at regjeringen varsler at det i meldingen også kommer forslag knyttet til pliktsystemet for torsketrålere.

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket i tråd med omtalen i Prop. 1 S (2018–2019).»

Framdrift og vurdering av bevilgningsbehov for Andøya Space Center

Vedtak nr. 151, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2018 med forslag til fremdrift og vurderinger av bevilgningsbehov for Andøya Space Center.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 64 S (2017–2018), jf. Prop. 20 S (2017–2018) Endringar i statsbudsjettet 2017 under Nærings- og fiskeridepartementet.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom forslag i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 om å gi Andøya Space Center AS et lån på 20 mill. kroner for å utrede mulighetene for å etablere en oppskytingsbase for småsatellitter på Andøya. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag i Innst. 400 S (2017–2018).’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) vist til at regjeringen mener vedtaket er fulgt opp gjennom vedtaket i revidert statsbudsjett 2018 om å gi Andøya Space Center AS et lån på 20 mill. kroner for å utrede mulighetene for å etablere en oppskytingsbase for småsatellitter på Andøya. Komiteen slutter seg til dette, men vil be regjeringen rapportere om status for utredningen og prosjektet senest i revidert nasjonalbudsjett 2019.

Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2019 med en status for Andøya Space Centers utredning av mulighetene for å etablere en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya.»

NOU om pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester

Vedtak nr. 182, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående, bruk av skatteparadis, tynnkapitalisering og utbytte. Utvalget skal foreslå løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd, og hvordan uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler, kan hindres.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 43 S (2017–2018), jf. Dokument 8:19 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Freddy André Øvstegård og Karin Andersen om å sikre et trygt og stabilt barnevern uten profitt.

Vedtaket er fulgt opp ved at regjeringen høsten 2018 oppnevnte et offentlig utredningsutvalg. Det overordnede målet for regjeringen i velferdssektoren er å tilby befolkningen gode velferdstjenester. Utvalget skal kartlegge om offentlige midler faktisk går til produksjon av offentlig velferd. Dersom dette ikke er tilfellet, skal utvalget foreslå løsninger som kan bedre denne situasjonen, herunder hvordan uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler, kan hindres. Det legges opp til at utvalget skal levere to delutredninger i løpet av to år. Oppfølgingen vil skje som del av den ordinære politikkutformingen i årene fremover.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg at vedtaket er fulgt opp og har ellers ingen merknader.»

Styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler

«Vedtak nr. 607, 12. april 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 154 L (2017–2018), jf. Prop. 37 L (2017–2018) Endringer i lov om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen (forvaltningen av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond).

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) skal etableres som aksjeselskap fra 1. januar 2019, og arbeidet med etableringen er i gang. Vedtaket vil bli fulgt opp gjennom rammene for og styringen av det nye selskapet. Styrket åpenhet er bl.a. ivaretatt i ny forskrift for FHF AS.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) registerert regjeringens orientering om vedtaket og imøteser videre rapportering på hvordan åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler skal styrkes. Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til omtale av saken i Prop. 1 S for 2020.»

Lov om god handelsskikk

Vedtak nr. 766, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til lov om god handelsskikk med tilsyn som innehar selvstendig beslutningskompetanse, men tilsynsalternativer kan utredes. Lovproposisjonen skal legges frem snarest mulig og med ikrafttredelse for loven i løpet av 2019.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 292 S (2017–2018), jf. Dokument 8:170 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Ingvild Kjerkol og Anette Trettebergstuen om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Arbeidet med oppfølgingen av anmodningsvedtaket er i gang. Departementet ga i juni 2018 Konkurransetilsynet flere oppdrag som ledd i oppfølgingen av Stortingets vedtak. Konkurransetilsynets bidrag vil være viktige i det videre arbeidet. Stortinget har bedt om at Hjelmeng-utvalgets forslag legges til grunn, men at tilsynsalternativer kan utredes. I arbeidet med utredning av tilsynsalternativer, vil regjeringen også innhente eksterne faglige vurderinger. Dersom utredningen viser at et annet tilsynsalternativ vil være mer effektivt enn hva Hjelmeng-utvalget forslo, vil dette, i henhold til utredningsinstruksen måtte sendes på ny alminnelig høring. Videre vil det ta noe tid å opprette tilsynsorganet. Utredning av tilsynsalternativer, innhenting av ekstern bistand og etablering av tilsynsorganet innebærer at tidsrammen Stortinget har vedtatt settes under press, og fristen vil bli krevende å overholde. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en oppdatert rapportering om saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019. Det vises for øvrig til omtale av saken i del II, programkategori 17.10 om konkurransepolitikk.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg at regjeringen problematiserer den tidsfristen som Stortinget har satt, og at oppdatert rapportering om saken vil komme i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019. Komiteen påpekte at lov om god handelsskikk er utredet og har vært på høring. Komiteen understreket at tidsfristen i vedtaket ligger fast, men registrerte at regjeringen har varslet at man ønsker mer tid. Komiteen mener det haster med å få frem en lovsak for Stortinget og mener en slik sak må fremmes i løpet av 2019, for behandling våren 2020.

Nærings- og fiskeridepartementet vil fremme en lovsak for Stortinget i løpet av 2019 for behandling våren 2020.»

Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i mat- og dagligvaremarkedet

Vedtak nr. 767, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som vil virke konkurransefremmende og legger til rette for nyetablering og fremmer innovasjon i mat- og dagligvaremarkedet, herunder forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører samt forhold knyttet til distribusjon, og snarest mulig komme tilbake med dette til Stortinget på egnet måte.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 292 S (2017–2018), jf. Dokument 8:170 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Ingvild Kjerkol og Anette Trettebergstuen om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Arbeidet med oppfølgingen av anmodningsvedtaket er i gang. Departementet ga i juni 2018 Konkurransetilsynet flere oppdrag som ledd i oppfølgingen av Stortingets vedtak. Konkurransetilsynets bidrag vil være viktige i det videre arbeidet. Regjeringen kommer tilbake til innholdet i oppfølgingen i 2019 når prosessen har kommet lenger. Det vises for øvrig til omtale av saken i del II, programkategori 17.10 om konkurransepolitikk.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) har merket seg at arbeidet med å følge opp vedtaket er i gang. Komiteen peker på at også andre fagmiljøer enn Konkurransetilsynet bør kunne brukes i arbeidet. Komiteen har over tid registrert en viss motvilje i Konkurransetilsynet mot en ytterligere kontroll av dagligvaremarkedet. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, forutsetter at saken oversendes Stortinget innen utgangen av 2019.

Nærings- og fiskeridepartementet vil oversende konkurransefremmende tiltak i dagligvaremarkedet til Stortinget innen utgangen av 2019.»

Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten

Vedtak nr. 769, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en midlertidig toppfinansieringsordning på markedsmessige vilkår for nærskipsfarten gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge. Utredningen legges fram for Stortinget på egnet måte.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 288 L (2017–2018), jf. Prop. 58 L (2017–2018) Endringer i eksportkredittloven (ny midlertidig låne- og garantiordning for skip mv.). Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) pekt på behovet for at oppfølgingen av vedtaket blir iverksatt. Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Fiskeriregelverket på engelsk

Vedtak nr. 770, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av Riksrevisjonens merknader og EUs uttalte ønske, komme tilbake med en vurdering av om det norske fiskeriregelverket skal tilgjengeliggjøres på engelsk.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 265 S (2017–2018), jf. Meld. St. 9 (2017–2018) Noregs fiskeriavtalar for 2018 og fisket etter avtalane i 2016 og 2017.

Andre stater/nasjoner det er naturlig å sammenligne seg med, som EU, Færøyene og Russland, oversetter ikke sine forskrifter. EU varsler heller ikke andre land ved endringer i sitt regelverk, slik Norge bruker å gjøre. Det å holde alt relevant regelverk oppdatert til enhver tid vil kreve store ressurser. Ut fra en kost/nytte-vurdering vil det være lite hensiktsmessig å øke kostnadene uten visshet for at det vil gi en effekt, f.eks. i form av færre brudd på fiskeriregelverket.

Departementets vurdering er at dagens praksis med notifisering (varsling) ved endringer av norsk regelverk bør videreføres inntil en slik effekt kan dokumenteres, eventuelt til praksis i andre stater endres. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) vist til at regjeringen har vurdert å gjøre fiskeriregelverket tilgjengelig på engelsk. Komiteen registrerer at det vurderes slik at fordelene ved dette ikke kan forsvare kostnadene ved å gjøre det.

Nærings- og fiskeridepartementet anser vedtaket som fulgt opp.»

Gjennomgang av endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger

Vedtak nr. 1003, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en samlet gjennomgang av forutsetningene som er blitt lagt til grunn for den varslede endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger, og presentere resultatene for Stortinget på en egnet måte før en eventuell endring blir foretatt.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 400 S (2017–2018) om Revidert nasjonalbudsjett 2018, jf. Meld. St. 2 (2017–2018), Prop. 85 S (2017–2018) og Prop. 86 LS (2017–2018).

Nærings- og fiskeridepartementet har foretatt en gjennomgang av forutsetningene for regjeringens beslutning om å endre fartsområdebestemmelsene for utenriksferger i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). I arbeidet med saken har departementet tatt utgangspunkt i problemstillinger som flertallet i næringskomiteen trakk frem i Innst. 307 S (2017–2018) til representantforslag 175 S (2017–2018) av 10. april 2018.

Departementet har ikke funnet at forutsetningene som lå til grunn for fartsområdeutvalgets anbefalinger eller regjeringens beslutning er feilaktige eller vesentlig endret. Partene i fartsområdeutvalget etablerte en felles forståelse av faktagrunnlaget og konkurranseulempen ved å ha utenriksferger registrert i NOR fremfor under utenlandsk flagg. Forutsetningene fremstår som relevante i dag. Utvalgets flertallsanbefaling var en kompromissløsning hvor partene i utvalget foreslo en utforming av tilskuddsordningen for sjøfolk som innebar både utvidelser og besparelser. I forslaget lå det en anbefaling om at fartsområdebestemmelsene for utenriksferger i NIS skulle endres samtidig som betingelsene for utenriksferger i NOR skulle styrkes.

Gjennomgangen som departementet har foretatt, omfatter de to utenriksfergene i rute mellom Oslo og Kiel. I vurderingen har departementet tatt utgangspunkt i dagens lønns- og arbeidsgiverkostnader for mannskap på utenriksferger i NOR og Danske Internationalt Skibsregister (DIS) og gjennomsnittlig valutakurs for perioden januar–juli 2018. Videre er det lagt til grunn de betingelsene i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk som gjaldt da fartsområdeutvalget ga sine anbefalinger, før ordningen ble styrket for utenriksferger i NOR. Den gang var tilskuddet per arbeidstaker begrenset med et makstak for alle skip i NOR. Det var denne innrettingen av tilskuddsordningen som var utgangspunktet for fartsområdeutvalgets vurderinger og flertallsanbefalinger. Under disse forutsetningene viser departementets gjennomgang at kostnadene for mannskap i alle stillingskategorier på utenriksferger i NOR i snitt vil være ca. 13 pst. høyere enn for mannskap i DIS som lønnes på danske vilkår. Departementet understreker at ulempen gjelder kostnadsforskjeller mellom mannskap i NOR på norske betingelser og mannskap i DIS på danske vilkår. Rederier kan imidlertid registrere utenriksferger i DIS og ansette tredjelandsmannskap på lokale vilkår dersom skipene ikke anløper dansk havn.

Forutsetningen om at det er en konkurranseulempe ved å ha utenriksferger registrert i NOR sammenliknet med under annet flagg synes dermed fortsatt å gjelde. Det var denne forutsetningen som lå til grunn for fartsområdeutvalgets kompromissløsning og flertallsanbefaling og regjeringens beslutning om å endre fartsområdebestemmelsene for utenriksferger i NIS. Styrkingen av betingelsene i tilskuddsordningen for utenriksferger i NOR ga også forbedrede betingelser for skipene på ruten Oslo-Kiel. Imidlertid har det hele tiden vært regjeringens intensjon å følge opp utvalgets samlede kompromissløsning og flertallsanbefaling. Dette innebærer at de to Oslo-Kiel-fergene kan registreres i NIS på internasjonalt konkurransedyktige vilkår.

Departementet legger videre til grunn at den samfunnsøkonomiske analysen som Menon Economics gjorde for Fartsområdeutvalget i 2014 ble anskaffet i tråd med anskaffelsesregelverket. Departementet har ikke mottatt informasjon om særegne forhold ved ansatte i Menon Economics som tilsier at disse var inhabile i gjennomføringen av oppdraget. Endelig anser departementet at regelendringen er godt opplyst gjennom flere høringsrunder, og at berørte aktører har fått god anledning til å uttale seg i saken.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Regjeringen legger opp til å gjennomføre forskriftsendringen som varslet og innføre tilskuddsmodellen for passasjerskip i utenriksfart i NIS med virkning fra og med 1. januar 2019. Budsjettvirkningen anslås til -35 mill. kroner i 2019 og -100 mill. i helårsvirkning. Det vises til ytterligere omtale av saken i del II, programkategori 17.10 om maritim næring og budsjettforslag på kap. 909, post 73.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg at regjeringen i sin vurdering har tatt utgangspunkt i de betingelsene i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk som var gjeldende da fartsområdeutvalget vurderte saken. Komiteen vil understreke at en politikkendring i dag må ta utgangspunkt i både det regelverket og de faktiske forhold som gjelder i dag. Komiteen registrerer at det med dagens rammevilkår ikke foreligger noen besparelse for Color Line å flytte de to skipene som går mellom Oslo og Kiel fra NOR til NIS. Komiteen støtter ikke en forskriftsendring som åpner for at Color Line kan registrere sine ferger mellom Oslo og Kiel i NIS. Komiteens flertall, medlemme fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 20. november 2018, der det er enighet om å ikke endre fartsområdeforskriften for utenriksferger.

Nærings- og fiskeridepartementet anser vedtaket som fulgt opp.»

2.13 Olje- og energidepartementet

Videreføring av fullskala CO₂-håndtering

Vedtak nr. 39, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre videreføring av Gassnovas arbeid med fullskala CO₂-håndtering slik at inngåtte kontrakter med fangst- og lageraktørene ikke termineres fra statens side før Stortinget har behandlet regjeringens helhetlige fremlegg om arbeidet med fullskala CO₂-håndtering i Norge og tatt stilling til om forprosjektering skal igangsettes.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2016 og Innst. 2 S (2017–2018) om nasjonalbudsjettet 2018 og forslag til statsbudsjett for 2018.

Vedtaket er fulgt i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 (side 123), kapittel 3.2 Status i arbeidet med et fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO₂, jf. Innst. 400 S (2017–2018).

Norcem er tilbudt tilskudd til å gjennomføre forprosjektering av CO₂-fangst på sementfabrikken i Brevik, Fortum Oslo Varme er tilbudt tilskudd til å gjennomføre forprosjektering av CO₂-fangst på energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud og arbeidet med transport og lagring av CO₂ fortsetter.

Med bakgrunn i ovennevnte anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.’

Stortingets flertall, komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det helhetlige fremlegget ble lagt frem våren 2018. Disse medlemmer anser vedtaket som fulgt opp.»

Fornybar energiproduksjon til havs – demonstrasjonsprosjekt for flytende vindkraft

Vedtak nr. 245, 13. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å åpne ett til to områder for fornybar energiproduksjon til havs, og legge til rette for søknader om demonstrasjonsprosjekter for flytende vindkraft.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for saken er Prop. 1 S (2017–2018) og Innst. 9 S (2017–2018) fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2018, kapitler under Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområde 12 og 13).

Olje- og energidepartementet arbeider med sikte på å åpne ett eller to områder for fornybar energiproduksjon til havs. Departementet arbeider samtidig med en forskrift til havenergilova som blant annet vil klargjøre rammene for framtidige konsesjonsprosesser.

Det vil være mulig å søke konsesjon innenfor områder som blir åpnet. I tillegg finnes det en unntaksbestemmelse i havenergilova som gjør det mulig å gi konsesjon til demonstrasjons-prosjekter også utenfor områder som er åpnet. Demonstrasjonsprosjekter kan på ordinær måte søke om støtte fra Enova.

Departementet vil på egnet måte orientere Stortinget når områder er åpnet.’

Energi- og miljøkomiteen har i Innst. 9 S (2018–2019) merket seg regjeringens omtale av saken og imøteser orientering når områder er åpnet for fornybar energiproduksjon til havs.»

Modeller for utjevning av nettariffene

Vedtak nr. 550, 16. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for utjevning av nettariffene i Norge og komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak høsten 2018.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:

‘Bakgrunnen for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Tore Storehaug, Olaug V. Bollestad, Geir Jørgen Bekkevold og Torhild Bransdal om utjamning av nettariffane, jf. Innst. 177 S (2017–2018) og Dokument 8:14 S (2017–2018).

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennomførte i 2010 en utredning av den samlede reguleringen av strømnettet. NVE har i 2018 oppdatert og vurdert om det har skjedd relevante endringer i forutsetningene for konklusjonene som angår tariffutjevning i 2010-rapporten. Gjennomgangen og vurderingene er oppsummert i kap. 12 Utjamning av nettariffane i Noreg i proposisjonens del III, side 139. NVE konkluderer med at en modell med hel eller delvis tariffutjevning vil svekke nettselskapenes insentiver til å redusere kostnader. Det legges ikke opp til å innføre en ordning for utjevning av nettariffer i budsjettet for 2019.

Med bakgrunn i denne gjennomgangen anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.’

Stortingets flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene.»

Funksjonelt skille – fritak for mindre nettselskap

Vedtak nr. 551, 16. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en lovendring som ivaretar de mindre nettselskapene, og der det i kravet om funksjonelt skille legges til grunn at nettselskap med under 30 000 abonnenter gis fritak.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:

‘Bakgrunnen for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Nils T. Bjørke om endringer i energiloven § 4-7 om krav om funksjonelt skille, jf. Innst. 180 S (2017–2018) og Dokument 8:87 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom utarbeidelse av forslag til endring i energiloven, som utredes og sendes på høring på ordinær måte. De vedtatte reglene om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettselskap i henhold til endring i energiloven våren 2016, trer i kraft 1. januar 2021.

Det legges opp til at en ny lovsak om krav til funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet fremmes for behandling i Stortinget på ordinær måte i god tid før dette ikrafttredelsestidspunktet.’

Energi- og miljøkomiteen viser i Innst. 9 S (2018–2019) til omtale fra regjeringen og imøteser forslag til endring av energiloven i god tid før de endringene trer i kraft 1. januar 2021.»

Funksjonelt skille – unntak for selskaper som drifter flere naturlige monopol i samme selskap

Vedtak nr. 552, 16. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen gi nettselskap som drifter flere naturlige monopol i samme selskap, unntak fra kravet om funksjonelt skille.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:

‘Bakgrunnen for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Nils T. Bjørke om endringer i energiloven § 4-7 om krav om funksjonelt skille, jf. Innst. 180 S (2017–2018) og Dokument 8:87 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp på egnet måte, om nødvendig som en lovsak som utredes, sendes på høring og fremmes for behandling i Stortinget på ordinær måte. Som for vedtak 551 (2017–2018) legges det opp til at en eventuell lovsak fremmes for behandling i god tid før de gjeldende kravene til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet trer i kraft 1. januar 2021.’

Energi- og miljøkomiteen viser i Innst. 9 S (2018–2019) til omtale fra regjeringen og imøteser forslag til endring av energiloven i god tid før de gjeldende kravene til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet trer i kraft 1. januar 2021.»

Endringer i energiloven – konsesjon for å eie/drive utenlandsforbindelser

Vedtak nr. 570, 22. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme sak til Stortinget om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. om at konsesjon for å eie eller drive utenlandsforbindelser bare kan gis til den systemansvarlige (Statnett) eller foretak hvor denne har bestemmende innflytelse. Systemansvarlig (Statnett) vil kunne gis konsesjon etter energiloven § 4-2 for å eie eller drive utenlandsforbindelser som er omfattet av § 3-1. Det vil kreves særskilt konsesjon fra Olje- og energidepartementet. Ved vurderingen av om konsesjon bør gis, skal det legges vekt på naturhensyn og prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:

‘Bakgrunnen for vedtaket er innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i energiloven (tredje energimarkedspakke), jf. Innst. 175 L (2017–2018) og Prop. 5 L (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom utarbeidelse av forslag til endring av energiloven, som utredes og sendes på høring på ordinær måte før saken fremmes for Stortinget som en lovsak.’

Energi- og miljøkomiteen viser i Innst. 9 S (2018–2019) til omtale fra regjeringen og imøteser forslag til endring av energiloven.»

Flom- og rassikring – kartlegge utsatte, bebygde områder

Vedtak nr. 610, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennom NVE videreføre kartleggingen av utsatte bebygde områder for å styrke kunnskapsgrunnlaget og få bedre oversikt over behovet for flom- og rassikring. Basert på dette videreføres arbeidet med å utarbeide oversikter over aktuelle sikringstiltak som bør iverksettes.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:

‘Bakgrunnen for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Trude Brosvik, Geir Jørgen Bekkevold og Torhild Bransdal om statlig kompensasjon ved flom og naturskade, jf. Innst. 206 S (2017–2018) og Dokument 8:114 S (2017–2018).

NVE bistår kommunene med å håndtere flom- og skredrisiko.

Bistand gis til kartlegging, arealplanlegging, fysiske sikringstiltak, overvåkning, varsling og beredskap. Kartlegging av fare er viktig for arealplanlegging og for prioritering av sikrings-tiltak. NVE bistår derfor kommunene med å kartlegge de mest utsatte bebygde områdene i Norge etter en risikobasert prioritering. En god del kartlegging er allerede gjennomført. Flomsoner er kartlagt i 129 kommuner og kvikkleiresoner er kartlagt i 90 kommuner. Det er kartlagt fare for ulike typer skred i om lag 50 kommuner. Basert på kartlagte faresoner, hendelser og søknader fra kommuner utarbeider NVE oversikt over aktuelle sikringstiltak over hele landet. Dette er et arbeid som vil bli videreført. Det foreslås å bevilge 349 mill. kroner til tiltak for forebygging av flom- og skredskader i 2019, hvorav 50 mill. kroner til kartlegging av flom- og skredfare.

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom NVEs arbeid med kartlegging av fareområder, jf. omtale i del II, Programkategori 18.20 Energi og vannressurser, side 66. Her rapporteres det også årlig om arbeidet med forebygging av flom- og skredrisiko, jf. side 63.

Med bakgrunn i ovennevnte anses rapporteringen på anmodningsvedtaket som fulgt opp.’

Energi- og miljøkomiteen har i Innst. 9 S (2018–2019) vist til regjeringens omtale, og merker seg at en god del kartlegging allerede er gjennomført. Komiteen registrerer videre at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom NVEs arbeid med kartlegging av fareområder, jf. omtale i Prop. 1 S (2018–2019) del II, Programkategori 18.20 Energi og vannressurser, side 66. Her rapporteres det også årlig om arbeidet med forebygging av flom- og skredrisiko, jf. side 63.»

Strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer

Vedtak nr. 665, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen om en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid og Innst. 253 S (2017–2018).

Det vises til omtale av oppfølgingen under vedtak nr. 953, 15. juni 2017. Strategien vil også omfatte bruk av hydrogen som energibærer.’

Energi- og miljøkomiteen har i Innst. 9 S (2018–2019) vist til omtale fra regjeringen og imøteser snarest mulig en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer.»

Felles nordisk hydrogenstrategi

Vedtak nr. 666, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til sonderinger med de andre nordiske landene med tanke på en felles nordisk hydrogenstrategi.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid og Innst. 253 S (2017–2018).

Det vises til omtale av oppfølgingen under vedtak nr. 953, 15. juni 2017. I strategien vil sonderinger med øvrig nordiske land bli omtalt.’

Energi- og miljøkomiteen har i Innst. 9 S (2018–2019) vist til omtale fra regjeringen og imøteser snarest mulig en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer.»

Gjennomgå virkemidler for kombinert oppvarming og strømforsyning i landbruket

Vedtak nr. 669, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå virkemidlene for kombinert oppvarming og strømforsyning (CHP) med særlig henblikk på små, prefabrikerte biogassanlegg og solcelleanlegg rettet mot landbruket.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid og Innst. 253 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i samarbeid med berørte departementer med en gjennomgang av virkemidlene på området og forelagt Stortinget på egnet måte.’

Energi- og miljøkomiteen har i Innst. 9 S (2018–2019) vist til regjeringens omtale og merket seg at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i samarbeid med berørte departementer med en gjennomgang av virkemidlene på området. Komiteen imøteser framleggelse for Stortinget.»

Internasjonal standard og strategi for landstrøm og ladestrøm i norske havner

Vedtak nr. 673, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen arbeide for en internasjonal standard, og etablere en strategi, for landstrøm og ladestrøm i de største havner og cruisehavnene i Norge innen 2025. Dette inkluderer en felles standard for klima- og miljøkrav i norske havner.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid og Innst. 253 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i samarbeid med berørte departementer og forelagt Stortinget på egnet måte.’

Energi- og miljøkomiteen har i Innst. 9 S vist til regjeringens omtale og merket seg at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i samarbeid med berørte departementer med en gjennomgang av virkemidlene på området. Komiteen imøteser framleggelse for Stortinget i god nok tid til å nå målet om landstrøm og ladestrøm i de største havner og cruisehavnene i Norge innen 2025.

Samferdselsdepartementet overtar den videre oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

Regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind

Vedtak nr. 824, 4. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide detaljert forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind på norsk sokkel.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:

‘Bakgrunn for vedtaket er representantforslag fra Gisle Meininger Saudland, Ketil Kjenseth, Lene Westgaard-Halle og Per Espen Stoknes om utarbeidelse av detaljert regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner innen havvind, jf. Innst. 322 S (2017–2018) og Dokument 8:182 S (2017–2018).

Slik det framgår av omtalen under vedtak nr. 245, av 13. desember 2017, har departementet innledet et arbeid med forskrifter til havenergilova. Departementet vil orientere Stortinget på egnet måte når forskriftene er fastsatt.’

Energi- og miljøkomiteen har i Innst. 9 S (2018–2019) merket seg regjeringens omtale av saken og imøteser orientering når forskriften er fastsatt.»

Internasjonale erfaringer og relevante modeller for støtte til havvindkraft i tidligfase

Vedtak nr. 825, 4. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede internasjonale erfaringer med og relevante modeller for støttemekanismer i tidligfase som er tilstrekkelige for å stimulere til rask utvikling av havvindprosjekter i kommersiell skala.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:

‘Bakgrunn for vedtaket er representantforslag fra Gisle Meininger Saudland (FrP), Ketil Kjenseth (V), Lene Westgaard-Halle (H), Per Espen Stoknes (MDG), ref Dokument 8:182 S (2017–2018), Innst. 322 S (2017–2018).

Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’

Energi- og miljøkomiteen har i Innst. 9 S (2018–2019) merket seg regjeringens omtale av saken.»

Ilandføringsterminal for olje på Veidnes i Finnmark

Vedtak nr. 890, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at senest ved etablering av flere produserende felt i Barentshavet må disse sees i sammenheng med Johan Castberg og bygging av en ilandføringsterminal på Veidnes i Finnmark.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:

‘Bakgrunnen for vedtaket er behandlingen av Prop. 80 S (2017–2018), Innst. 368 S (2017–2018).

Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget, jf. kap. 9 Utgreiing av omlastningsløysinger for olje på Veidnes i Finnmark i proposisjonens del III, side 107.’

Energi- og miljøkomiteen har i Innst. 9 S (2018–2019) merket seg regjeringens omtale av saken.

Det vises til Prop. 41 S (2018–2019) Utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltets andre byggetrinn og anlegg og drift av områdeløsningen for kraft fra land til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog, som ble lagt frem 14. desember 2018, hvor oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om omlasting av råolje på Veidnes i Finnmark er omtalt i Del 2.»

Utredning av omlastingsløsninger for olje på Veidnes i Finnmark

Vedtak nr. 891, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte - innen utgangen av 2018 og med sikte på vedtak - om utredningene Barents Sea Oil Infrastructure gjør om en nedskalert terminalløsning og en skip-til-skip-løsning på Veidnes i Finnmark. Beslutningen skal bygge på hensyn til god ressursforvaltning.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:

‘Bakgrunnen for vedtaket er behandlingen av Prop. 80 S (2017–2018), Innst. 368 S (2017–2018).

Status og videre prosess når det gjelder utredningene om Barents Sea Oil Infrastructure er beskrevet i kap. 9 Utgreiing av omlastningsløysinger for olje på Veidnes i Finnmark i proposisjonens del III, side 107.’

Energi- og miljøkomiteen har i Innst. 9 S (2018–2019) merket seg regjeringens omtale av saken.

Det vises til Prop. 41 S (2018–2019) Utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltets andre byggetrinn og anlegg og drift av områdeløsningen for kraft fra land til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog, som ble lagt frem 14. desember 2018, hvor oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om omlasting av råolje på Veidnes i Finnmark er omtalt i Del 2.»

Forprosjektering og finansiering av fullskala CO₂-håndtering

Vedtak nr. 1007, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen ferdigstille kvalitetssikringen knyttet til CO₂-fangstprosjektet til Fortum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud i løpet av sommeren 2018 og snarest sette i gang forprosjektering av CCS både på Norcem og Fortum Oslo Varme, gitt at den kvalitetssikrede informasjonen tilsier forprosjektering av Fortums anlegg som omtalt i Prop. 85 S (2017–2018). Stortinget ber regjeringen på egnet måte i løpet av våren 2019 legge fram en orientering om aktuelle finansieringsmodeller for fullskala fangst, lagring og transport av CO₂.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:

‘Bakgrunnen for vedtaket er behandlingen av Meld. St. 2 (2017–2018), Innst. 400 S (2017–2018).

Det vises til omtale under vedtak 39, 4. desember 2017, om videreføring av fullskala CO₂-håndtering, jf. Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 (side 123), kap. 3.2 Status i arbeidet med et fullskala demonstrasjons-anlegg for fangst og lagring av CO₂ og Innst. 400 S (2017–2018).

Ekstern kvalitetssikrer ferdigstilte sommeren 2018 tilleggsrapporten med kvalitetssikring av CO₂-fangstprosjektet til Fortum Oslo Varme. Ifølge ekstern kvalitetssikrer er Fortum Oslo Varmes prosjekt vesentlig styrket siden forrige vurdering. Kostnadsestimatene og usikkerheten knyttet til gjennomføringen av prosjektet er redusert. Prosjektet er nå vurdert å ligge nærmere Norcems fangstprosjekt. Fortum Oslo Varme er derfor tilbudt tilskudd til forprosjektering av sitt fangstprosjekt sammen med Norcem sitt fangstprosjekt.

Med bakgrunn i ovennevnte anses første del av anmodningsvedtaket som fulgt opp. Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2019 med en orientering om aktuelle finansieringsmodeller for fullskala CO₂-håndteringsprosjekter.’

Energi- og miljøkomiteen har i Innst. 9 S merket seg regjeringens omtale av saken og at man anser første del av vedtaket som fulgt opp. Komiteen imøteser orientering fra regjeringen i løpet av våren 2019.»

2.14 Samferdselsdepartementet

Gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr

Vedtak nr. 44, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr § 4 slik at det er den enkelte kommune som kan bestemme gebyrets størrelse.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av nasjonalbudsjettet 2018 og forslaget til statsbudsjett for 2018, jf. Innst. 2 S (2017–2018).

Samferdselsdepartementet vurderer saken og vil komme tilbake til den på egnet måte.’

Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.

I Prop. 17 S (2018–2019) Endringar i statsbudsjettet 2018 under Samferdselsdepartementet redegjorde departementet for hvorfor det mener at det ikke er grunnlag for at kommunene selv skal kunne fastsette satsen for piggdekkgebyrets størrelse, og at regjeringen derfor ikke kunne anbefale en løsning som Stortinget ba om. I Innst. 111 (2018–2019) sluttet flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen seg til denne konklusjonen.»

Utsleppsfri båtrute i Oslofjorden

Vedtak nr. 45, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere om og hvordan det offentlige virkemiddelapparat kan bidra til realisering av en utslippsfri båtrute i Oslofjorden i samarbeid med berørte fylkeskommuner og melde tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av nasjonalbudsjettet 2018 og forslaget til statsbudsjett for 2018, jf. Innst. 2 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 87 S (2017–2018) Nokre saker om luftfart, særskilde transporttiltak, kyst og post og telekommunikasjonar. Transport- og kommunikasjonskomiteen viste i Innst. 380 S (2017–2018) til Samferdselsdepartementets redegjørelse for oppfølgingen av vedtaket. Komiteens flertall fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, sluttet seg til de vurderingene som var gjort, og de konkrete beslutningene som følger av oppfølgingen. Videre viste flertallet i komiteen til at båtrutene er fylkeskommunenes ansvar, og det er opp til dem å nyttiggjøre seg av tilgjengelig virkemiddelapparat. For øvrig viste flertallet til Samferdselsdepartementets redegjørelse om eksisterende ordninger og at det er rimelig å forvente at fylkeskommunene gjør egne vurderinger av hvordan disse ordningene kan bidra til realiseringen av utslippsfri båttransport, i samspill med virkemiddelapparatet og myndighetene for øvrig.’

Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.»

Redusert sårbarheit i elektronisk kommunikasjon

Vedtak nr. 65, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere arbeidet med redusert sårbarhet både i den elektroniske kommunikasjonen mot utlandet og i telenettverkene i Norge etter at tiltak initiert i 2018 er påbegynt, og deretter vurdere eventuelt videre merbehov og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av nasjonalbudsjettet 2018 og forslaget til statsbudsjett for 2018, jf. Innst. 2 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 87 S (2017–2018) Nokre saker om luftfart, særskilde transporttiltak, kyst og post og telekommunikasjonar. Transport- og kommunikasjonskomiteen viste i Innst. 380 S (2017–2018) til Samferdselsdepartementets redegjørelse for oppfølgingen av vedtaket. Komiteens flertall fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, sluttet seg til de vurderingene som var gjort, og de konkrete beslutningene som følger av oppfølgingen.’

Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.»

Ny kollektivløysing på Nedre Romerike

Vedtak nr. 263, 14. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i de videre planene sikre at ny kollektivløsning på Nedre Romerike skal være baneløsning, altså skinnegående transport.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018) for Samferdselsdepartementet, jf. Innst. 13 S (2017–2018).

Staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune inngikk i 2017 en bymiljøavtale, og i 2017 ble arealdelen i bymiljøavtalen nærmere konkretisert i en byutviklingsavtale. Arbeidet med å reforhandle bymiljøavtalen og byutviklingsavtalen til en felles byvekstavtale basert på Nasjonal transportplan 2018–2029, er startet opp.

I Nasjonal transportplan 2018–2029 er det totalt lagt til grunn om lag 24,8 mrd. 2018-kr i statlig bidrag til viktige fylkeskommunale kollektivtransportprosjekter i de fire største byene, 50/50-ordningen. Det er her lagt opp til statlige midler i Oslo og Akershus til Fornebubanen og ny Metrotunnel. I Nasjonal transportplan 2018–2029 går det frem at man i første del av planperioden skal sikre finansiering av utredning/planlegging av bane/kollektivløsning for Nedre Romerike med tverrforbindelse til Groruddalen. I den pågående reforhandlingen til byvekstavtale vil finansiering av planleggingen av prosjektet bli et tema.

I regi av Akershus fylkeskommune er det utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig kollektivbetjening av Nedre Romerike. Denne utredningen har fylkeskommunen fått kvalitetssikret eksternt (KS1). Fylkestinget har vedtatt at planlegging av metro-/T-baneforlengelse til Lørenskog/Skårersletta skal igangsettes i samarbeid med Ruter og kommunene Lørenskog og Oslo. Det skal også planlegges og fastsettes en prioritert kollektivtrasé for buss og baneløsning på strekningen Kjeller–Lillestrøm–Oslo grense. Fylkestinget vedtok at planleggingen bør skje etappevis for å få god fremkommelighet på kort sikt, og har bedt om en sak om en tiltakspakke som kan dempe biltrafikken og bygge opp under grønn mobilitet på nedre Romerike, der kollektivtiltak, løsninger for overordnet veinett og tiltak som demper biltrafikken skal ses i sammenheng.

Videre ba fylkestinget om at tiltaket prioriteres ved neste rullering av Nasjonal transportplan.

For 50/50-prosjektene har Samferdselsdepartementet understreket behovet for en sterk kostnadskontroll og nedskalering av prosjekter for å lette presset på offentlige budsjetter og bompengebelastningen i byområdene. Det er derfor viktig at prosjektene som finansieres av statlige midler og bompenger, har en nøktern standard og at man får mest mulig igjen for pengene. Samtidig skal prosjektene fylle sin hovedfunksjon og bygge opp under målet i byvekstavtalen. Samferdselsdepartementet forutsetter at en slik nøktern tilnærming også legges til grunn for dette prosjektet.

Samferdselsdepartementet vil vurdere saken i forbindelse med rulleringen Nasjonal transportplan 2018–2029.’

Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.»

Utbygging av Kjevikveien og rv. 9 i Setesdal

Vedtak nr. 264, 14. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre og prioritere en rask, sammenhengende og effektiv utbygging av Kjevikveien og rv. 9 Setesdal i tråd med føringene gitt i Innst. 460 S (2016–2017) Nasjonal transportplan.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018) for Samferdselsdepartementet, jf. Innst. 13 S (2017–2018).

I Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 er rv. 9 Setesdal og rv. 41/rv. 451 Timenes–Kjevik to av til sammen ni prioriterte utbedringsstrekninger. Dette innebærer at det legges opp til å prioritere utbedring av delstrekninger på rv. 9 i Setesdal og på rv. 41/rv. 451 mellom Timenes og Kjevik innenfor rammen til programområdetiltak. De økonomiske rammene til programområdetiltak gir ikke rom for å så omfattende utbedringer av de prioriterte utbedringsstrekningene som ulike flertall i transport- og kommunikasjonskomiteen har lagt til grunn. Dette gjelder både for rv. 9 i Setesdal og rv. 41/rv. 451 Timenes–Kjevik, men også for flere av de andre strekningene.

Rv. 9 i Setesdal

Statens vegvesens har i handlingsprogrammet prioritert om lag 300 mill. kr til å utbedre rv. 9 i Setesdal i første seksårsperiode. I tillegg er det lagt til grunn 30 mill. kr i tilskudd fra lokale myndigheter. Midlene planlegges brukt til strekningene Bjørnarå–Optestøyl (4,5 km), Besteland S–Helle N (4,3 km) og Rotemo–Lunden (2,1 km). Det legges opp til videreføre den standarden som er benyttet ved tidligere utbedringer. Forutsatt oppfølging av disse prioriteringene, vil det ved utgangen av 2023 gjenstå å utbedre om lag 21 km av rv. 9 i Setesdal.

Det er bevilget 10 mill. kr til anleggsstart på strekningen Bjørarå–Optestøyl. Anleggsarbeidene startet opp i august 2018. For de to andre delstrekningene er arbeidet med reguleringsplan startet opp eller er i startfasen. Prioritering av strekningene vil vurderes i de ordinære budsjettprosessene.

Rv. 41/rv. 451 Timenes–Kjevik

Statens vegvesen har i handlingsprogrammet prioritert 350 mill. kr i statlige midler til å utbedre rv. 41/rv. 451 Timenes–Kjevik i 2020–2023. I tillegg er det lagt til grunn 580 mill. kr i bompenger, forutsatt at det blir lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging. Gitt en slik ramme, inkl. bompenger, har Statens vegvesen anbefalt å utbedre til fullgod standard på delstrekningen Timenes–Hamre. Prioritering av strekningene vil vurderes i de ordinære budsjettprosessene.

Arbeid med reguleringsplan er gjennomført for rv. 41/rv. 451 Timenes–Kjevik. Planen er sendt på høring, og vedtak ventes fattet i Kristiansand kommune i november 2018.

Kostnadsoverslaget for hele strekningen ble i forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan 2018–2029 anslått til om lag 1,7 mrd. kr. Som del av reguleringsplanarbeidet arbeides det med å finne enklere og rimeligere løsninger på hele strekningen Timenes–Kjevik. Det foreligger vedtatt reguleringsplan for bygging av gang- og sykkelvei mellom Timenes og Hamre. Dette prosjektet er en del av den vedtatte bompengepakken for Kristiansandsregionen og forutsettes finansiert og prioritert gjennom denne. Prosjektet har ingen direkte sammenheng med veiprosjektet rv. 41/rv. 451 Timenes–Kjevik, men ved realisering av hele eller deler av veiprosjektet kan gang- og sykkelveien bygges både enklere/rimeligere og bedre (reduserte arealinngrep).

Vegdirektoratet kvalitetssikrer nå et utarbeidet kostnadsoverslag.’

Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader, men ved behandlingen 11. desember 2018 fattet Stortinget følgende vedtak:

‘Stortinget ber regjeringen å i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 redegjøre for hvordan intensjonen i anmodningsvedtak nr. 264 fra sesjonen 2017–2018 blir fulgt opp.’

Samferdselsdepartementet vil følge opp saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2020.»

Miljøbonus for reiarlag i kontrakten om Kystruta

Vedtak nr. 391, 20. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen forhandle fram ei avtale om miljøbonus der rederi kan bli kompensert for kvart tonn CO₂ som vert redusert utover krava i anbodet i løpet av kontraktperioden, etter at kontrakt med operatøren(ane) på Kystruta er inngått.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet går dette fram om departementet si oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er representantforslag frå stortingsrepresentantane Else-May Botten, Sverre Myrli, Espen Barth Eide, Runar Sjåstad, Åsmund Aukrust og Hege Haukeland Liadal om å leggje strengare miljøkrav til grunn i anskaffinga av kystruta Bergen–Kirkenes for perioden 2021–2030, jf. Dokument 8:72 S (2017–2018) og Innst. 95 S (2017–2018), og representantforslag frå stortingsrepresentantane Lars Haltbrekken, Arne Nævra, Solfrid Lerbekk og Torgeir Knag Fylkesnes om å endre anbodet på kystruta Bergen–Kirkenes, jf. Dokument 8:73 S (2017–2018) og Innst. 95 S (2017–2018).

Samferdselsdepartementet tildelte 23. mars 2018 kontraktar om å levere sjøtransporttenester på kystruta Bergen–Kirkenes til Hurtigruten AS og Havila Holding AS. Departementet vil følgje opp oppmodingsvedtaket overfor dei to leverandørane innanfor rammene av anskaffingsregelverket og statsstøtteregelverket, og komme tilbake til saka på eigna måte.’

Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.»

Istandsetting av Tinnosbanen

Vedtak nr. 646, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede de samfunnsøkonomiske gevinstene og kostnadene ved istandsetting av verdensarvobjektet Tinnosbanen enten til ren museumsbane eller til en jernbanestrekning som også kan transportere gods og tømmer.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Åslaug Sem-Jacobsen, Per Olaf Lundteigen og Siv Mossleth om å utrede de samfunnsøkonomiske gevinstene og kostnadene ved istandsetting av verdensarvobjektet Tinnosbanen enten til ren museumsbane eller til en jernbanestrekning som også kan transportere gods og tømmer, jf. Dokument 8:125 S (2017–2018) og Innst. 224 S (2017–2018).

Samferdselsdepartementet har bestilt en utredning fra Jernbanedirektoratet og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’

Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.»

Utsleppsfri passasjertransport med hurtigbåt

Vedtak nr. 662, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å få passasjertransporten på hurtigbåt utslippsfri, basert på hydrogen- eller el-batteriteknologi. Regjeringen bes om å følge opp fylkeskommunenes rolle som innkjøper av disse transporttjenester med nødvendig kompetanse og incentiver.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S (2017–2018), og representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslipp frem mot 2020, jf. Dokument 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil vurderes i arbeidet med plan for fossilfri kollektivtrafikk.’

Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.»

Null- eller lågutsleppsteknologi for ferjestrekningar og hurtigbåtar

Vedtak nr. 663, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre, gjennom krav og/eller støtteordninger, at fergestrekninger og hurtigbåter på offentlig anbud benytter null- eller lavutslippsteknologi, der det ligger til rette for det.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S (2017–2018), og representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslipp frem mot 2020, jf. Dokument 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018)

Anmodningsvedtaket vil vurderes i forbindelse med arbeidet med plan for fossilfri kollektivtrafikk.’

Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.»

Påskjønningsordning for vedlikehald av fylkesvegnettet

Vedtak nr. 680, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringa om å utgreie ei påskjøningsordning i samband med rullering av Nasjonal transportplan, der fylkeskommunen etter ein forpliktande plan kan søkje om medfinansiering frå staten etter gitte kriterium.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet går dette fram om departementet si oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Heidi Greni, Siv Mossleth, Ivar Odnes og Willfred Nordlund om eit statleg vedlikehaldsprogram for fylkesvegnettet, jf. Dokument 8:119 S (2017–2018) og Innst. 241 S (2017–2018).

Samferdselsdepartementet vurderer oppfølginga av vedtaket og vil komme tilbake til saka på eigna måte.’

Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.»

Kartleggje kva for strekningar av fylkes- og riksvegar som er dei viktigaste eksportvegane

Vedtak nr. 681, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringa i samband med rullering av Nasjonal transportplan å kartleggje kva strekningar av fylkesvegane og riksvegane som er dei viktigaste eksportvegane, og i denne forbindelse vurdere korleis viktige eksportvegar betre kan opprustast til å dekkje næringslivet sitt behov.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet går dette fram om departementet si oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Heidi Greni, Siv Mossleth, Ivar Odnes og Willfred Nordlund om eit statleg vedlikehaldsprogram for fylkesvegnettet, jf. Dokument 8:119 S (2017–2018) og Innst. 241 S (2017–2018).

Samferdselsdepartementet vil gi transportverksemdene (Avinor AS, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Nye Veier AS og Statens vegvesen) eitt felles oppdrag om å utarbeide eit grunnlagsmateriale for rullering av Nasjonal transportplan. Kartlegging av viktige eksportvegar og vurdere tiltak for opprusting vil vere ein del av dette oppdraget.’

Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.»

Garanti for bompengelån på riksveg

Vedtak nr. 738, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig at fylkeskommunene fortsatt skal stille garanti for bompengelån på riksveg, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ivar Odnes, Geir Pollestad, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Sigbjørn Gjelsvik om mindre bompenger gjennom statlig overtakelse av garanti på bompengelån, jf. Dokument 8:151 S (2017–2018) og Innst. 268 S (2017–2018).

Samferdselsdepartementet vurderer oppfølgingen av vedtaket og vil komme tilbake til saken på egnet måte.’

Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.»

Teknisk og operativ status på Fagernes lufthamn

Vedtak nr. 964, 13. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen påse at den tekniske og operative status på Fagernes lufthavn Leirin forblir uendret og opprettholdes på samme nivå som nå i inntil tre år etter at flyplassen er stengt og frem til lokale interesser er i posisjon til å overta, slik at en overtakelse og gjenåpning av lufthavnen i regi av en lokal driver, ikke vanskeliggjøres.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 87 S (2017–2018) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak, kyst, post og telekommunikasjonar, jf. Innst. 380 S (2017–2018).

Samferdselsdepartementet har bedt Avinor AS sørge for nødvendig vedlikehold av Fagernes lufthavn, Leirin frem til lokale interesser overtar, men ikke lenger enn til 1. juli 2021. Det skal ikke gjennomføres investeringer i flyplassen, og eventuelle pålegg for å imøtekomme krav fra Luftfartstilsynet må dekkes av eventuelle nye eiere. Stortingets vedtak ved behandlingen av Prop. 19 S (2015–2016) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Samferdselsdepartementet, jf. Innst. 132 S (2015–2016) om at lokalt næringsliv skal dekke deler av Avinors kostnader for å videreføre driften i 2017 og halvparten av Avinors kostnader i 2018, gjelder fortsatt.’

Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.»

2.15 Utenriksdepartementet

Humanitær bistand Myanmar, Rohyingaer

Vedtak nr. 47, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre at en tilstrekkelig grad av bistanden til Myanmar går til humanitære tiltak for fordrevne rohyingaer.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2017–2018), Prop. 1 S (2017–2018), Prop. 1 S Tillegg 1 (2017–2018) og Innst. 2 S (2017–2018).

Det er gitt 211 mill. kroner i humanitær støtte til rohingyakrisen siden 25. august 2017. Av disse går 174 mill. kroner til rohingyaflyktningene som befinner seg i Bangladesh. Dette inkluderer midler kanalisert gjennom FNs nødhjelpsfond, CERF. I tillegg til den humanitære innsatsen, er vedtaket fulgt opp ved at Norge har øremerket 25 mill. kroner i 2018 til rohingyaene hvorav 11,5 mill. kroner vil bli brukt i Myanmar og 14,5 millioner i Bangladesh. Innsatsen finansieres over Regionbevilgningen for Asia (kap. 151, post 78), posten for overgangsbistand (kap. 162, post 70) og posten for menneskerettigheter og demokratitiltak (kap. 163, post 72).

Den norske støtten har bl.a. gått til helse, utdanning, matvarer og beskyttelse, inkludert tiltak mot seksualisert vold. I tillegg har Norge støttet FN-organisasjoner med betydelige ikke-øremerkede bidrag som også går til å hjelpe rohingyaene både i Bangladesh og Myanmar.’

Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2018–2019) ingen merknader.»

Bilateralt samarbeid partnerland

Vedtak nr.69, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak med klargjøring av det bilaterale samarbeidet med partnerland, herunder kriteriene for valg av partnerland, valg av sektorer og bistandskanaler. Det gjøres en geografisk og volummessig konsentrasjon i tråd med Stortingets vedtak IV i Innst. 243 S (2016–2017).»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2017–2018), Prop. 1 S (2017–2018), Prop. 1 S Tillegg 1 (2017–2018) og Innst. 2 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp gjennom egen melding til Stortinget, Meld. St. 17 (2017–2018) Partnerland i utviklingspolitikken.’

Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2018–2019) ingen merknader.»

Ernæringsprogram, matsikkerhet og klimatilpasset landbruk

Vedtak nr. 70, 4. desember 2017

«Stortinget støtter regjeringens ambisjon om å lansere et eget ernæringsprogram som vist til i Prop. 1 S (2017–2018), og ber regjeringen legge til rette for at matsikkerhet og klimatilpasset landbruk blir et eget satsingsområde som prioriteres i Kunnskapsbanken i NORAD, og i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 presentere en opptrappingsplan som løfter bistand innen klimatilpasset landbruk og matsikkerhet.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2017–2018), Prop. 1 S (2017–2018), Prop. 1 S Tillegg 1 (2017–2018) og Innst. 2 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp ved at opptrappingsplanen for klimatilpasset landbruk og matsikkerhet ble presentert for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett (Prop. 85 S (2017–2018)). I Innst. 400 S (2017–2018) har komiteen tatt omtalen til orientering. Ernæringsprogrammet lanseres denne høsten som del av handlingsplanen for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

Videre følges vedtaket opp gjennom at det arbeides med å utvikle matsikkerhets- og landbrukskomponenten innen Kunnskapsbanken som nå er etablert i Norad. Dette er nærmere beskrevet i Meld. St. 17 (2017–2018) Partnerland i utviklingspolitikken, pkt. 2.3.2 Faglig samarbeid og Kunnskapsbanken.’

Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2018–2019) ingen merknader.

Som Stortinget er gjort kjent med, tas det nå sikte på å lansere ernæringsprogrammet våren 2019 som del av handlingsplanen for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.»

Kap. 162 og Afrika sør for Sahara

Vedtak nr. 71, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre at Afrika sør for Sahara prioriteres når kap. 162 Overgangsbistand skal fordeles i 2018.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2017–2018), Prop. 1 S (2017–2018), Prop. 1 S Tillegg 1 (2017–2018) og Innst. 2 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp ved at støtte til Afrika sør for Sahara utgjør den største andelen av bevilgningen i 2018.’

Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2018–2019) ingen merknader.»

Styrke statlig kapasitet i partnerland

Vedtak nr. 72, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak som redegjør for hvordan den statlige kapasiteten kan styrkes og gjøres mer bærekraftig i partnerlandene, slik at landene på sikt kan klare seg uten bistand. Denne skal omfatte stat-til-stat-bistand, bruk av Kunnskapsbanken, samfinansiering med andre givere, multilaterale bistandskanaler samt inntektsgenererende virksomhet gjennom skatt for utvikling.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2017–2018), Prop. 1 S (2017–2018), Prop. 1 S Tillegg 1 (2017–2018) og Innst. 2 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp gjennom egen melding til Stortinget, jf. Meld. St. 17 (2017–2018) Partnerland i utviklingspolitikken, pkt. 2.3 Faglig samarbeid for å styrke kompetanse og kapasitet.’

Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2018–2019) ingen merknader.»

Etablere Kunnskapsbanken

Vedtak nr. 73, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen realisere etableringen av Kunnskapsbanken, hvis oppgave skal være styrking av statlig kapasitet og institusjonsbygging i land som etterspør slik assistanse. Arbeidet skal ha et operativt fokus, der team av eksperter i hovedsak jobber i vedkommende land/sårbare stat for å bygge kapasitet med et langsiktig siktemål. Sektorer der Norge har etterspurt faglig ekspertise, bør prioriteres. Vektleggingen av fagkompetanse og forvaltningskompetanse tilsier en spissing mot særlig viktige områder for å styrke statens kjernefunksjoner og områder der Norge har særlige forutsetninger for å bidra.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2017–2018), Prop. 1 S (2017–2018), Prop. 1 S Tillegg 1 (2017–2018) og Innst. 2 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp ved at Kunnskapsbanken ble etablert i Norad 1. mars 2018. Kunnskapsbanken er nærmere beskrevet i Meld. St. 17 (2017–2018) Partnerland i utviklingspolitikken, pkt. 2.3.2 Faglig samarbeid og Kunnskapsbanken.’

I Innst. 7 S (2018–2019) fremgår det at Utenriks- og forsvarskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mente at «godt utviklede skattesystemer er med på å sikre at selskaper betaler skatt i landene de opererer i, og bidrar også til å hindre skatteunndragelser og kapitalflukt, og derfor må også nasjonale skattesystemer i utviklingsland styrkes». Flertallet viste til det internasjonale Addis Tax Initiative og at «Norge gjennom dette initiativet er forpliktet til å øke bistanden til skatt for utvikling til et nivå på 260 mill. kroner innen 2020. Flertallet mente Norge bør overholde forpliktelsene og skalere opp skattebistanden mot 2020.»

Flertallets merknad er i overensstemmelse med regjeringens skatterelaterte utviklingspolitikk og vil bli fulgt opp i regjeringens internasjonale pådriverarbeid på feltet, og ved å oppskalere støtten til skatt for utvikling i tråd med løftet i 2015 om å doble støtten til 268 mill. kroner innen 2020.»

Opptrapping av yrkesfaglig utdanningstilbud i utviklingsland

Vedtak nr. 74, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for den videre opptrappingen av yrkesfaglige utdanningstilbud i utviklingsland i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018, hvor det framgår hvilket omfang og hvilken innretning denne satsingen har, og hvordan den vil bli økt gjennom stortingsperioden.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2017–2018), Prop. 1 S (2017–2018), Prop. 1 S Tillegg 1 (2017–2018) og Innst. 2 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp ved at en opptrappingsplan for yrkesfaglig utdanning ble presentert for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett (Prop. 85 S (2017–2018)). I Innst. 400 S (2017–2018) har komiteen tatt omtalen til orientering.’

Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2018–2019) ingen merknader.»

Utredning av traktat om atomvåpenforbud

Vedtak nr. 448, 8. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning av konsekvensene av den nylig vedtatte traktaten om atomvåpenforbud for Norge. Utredningen skal analysere traktatens innhold og hvilke konsekvenser en eventuell norsk tilslutning vil ha for Norge. Utredningen skal inneholde en konkret vurdering av traktatens innhold opp mot gjeldende norske forsvarsplaner og andre relevante konvensjoner som ikkespredningsavtalen, hvordan avtalen står i forhold til de juridiske og politiske rammebetingelsene som følger av Norges NATO-medlemskap, og samlet gi en vurdering av mulig norsk tilslutning til traktaten. Utredningen skal også vurdere hvordan Norge kan støtte opp under målene i avtalen. Utredningen bør innhente synspunkter fra relevante ekspertmiljøer, forskere og sivilsamfunnsorganisasjoner. Utredningen skal også se på utredningene som for tiden gjennomføres av samme spørsmål i andre land, inkludert Sverige og Italia, og vurdere mulig overføringsverdi til Norge. Utredningen skal legges frem for Stortinget i løpet av 2018.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket er fattet på grunnlag av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Karin Andersen og Petter Eide om at Norge må utrede muligheten for å signere atomvåpenforbudet. Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er 8:23 S (2017–2018), Innst. 91 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp ved en egen «Utredning om forbudstraktaten», i Del III av Prop. 1 S (2018–2019).’

I Innst. 7 S (2018–2019) vises det til at utenriks- og forsvarskomiteen enstemmig har vedtatt å gi separat behandling som egen sak til regjeringens utredning om Traktaten om forbud mot kjernevåpen (Forbudstraktaten).»

Framleggelse av eksportkontrollmeldingen

Vedtak nr. 516, 1. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere å legge fram eksportkontrollmeldingen senest i løpet av andre kvartal etter at eksportåret er gjennomført, hvis dette er praktisk gjennomførbart.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 5 (2017–2018) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2016, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid og Innst. 105 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp ved at Regjeringen la frem Meld. St. 19 (2017–2018) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2017, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid, 22. juni 2018.’

Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2018–2019) ingen merknader.»

Innlemmelse av EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen:

Vedtak nr. 568, 22. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen om at det i forbindelse med Norges tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke skal avgis en formell erklæring overfor EU/EØS som gir uttrykk for vår holdning i tråd med prinsippene i flertallsinnstillingen, Innst. 178 S (2017–2018), som slår fast at dette vil ligge til grunn for Norges syn ved eventuelle fremtidige endringer i EUs energipolitikk.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 4 S (2017–2018) Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som inngår i den tredje energimarkedspakken, Innst. 178 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp. EØS-komiteen ble 27. april 2018 formelt meddelt at Norge opphever sine konstitusjonelle forbehold etter EØS-avtalens artikkel 103 for innlemmelse i EØS-avtalen av EUs tredje energimarkedspakke, jf. EØS-komitebeslutning nr. 93/2017 av 5. mai 2017. I den forbindelse ble det satt opp et separat møte mellom Norges ambassadør til EU og representanter fra EUs utenrikstjeneste (EEAS). I møtet ble det over-levert et brev med engelsk oversettelse av avtalen som ble inngått mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Videre ble norsk posisjon, slik den er uttrykt i avtalen, gjennomgått og forklart for representantene for EEAS, som noterte seg innholdet og det norske budskapet.’

Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2018–2019) ingen merknader.»