9 Virksomheten til Folketrygdfondet i 2021

9.1 Innledning

Folketrygdfondet er et statlig særlovselskap som har ansvar for den operative gjennomføringen av forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge (SPN) og Statens obligasjonsfond (SOF). Forvaltningen av de to fondene utføres etter nærmere bestemmelser fastsatt av Finansdepartementet.

Statens begrunnelse for å eie særlovselskapet Folketrygdfondet er at det skal forvalte SPN og ellers utføre andre forvalteroppgaver som Finansdepartementet måtte pålegge selskapet. Statens mål som eier er at Folketrygdfondet i forvaltningen av SPN skal søke å oppnå høyest mulig avkastning av fondsmidlene over tid, målt i norske kroner og etter kostnader. Det er også et mål at staten skal kunne benytte Folketrygdfondet til å ivareta andre forvalteroppgaver. Departementet følger opp sitt eierskap og Folketrygdfondets gjennomføring av forvaltningen, blant annet gjennom kvartalsmøter.

Folketrygdfondet fikk 27. mars 2020 oppgaven med å forvalte Statens obligasjonsfond. Fondet ble opprettet som følge av koronavirusutbruddet og har en ramme for kjøp av obligasjoner på inntil 50 mrd. kroner. Det skal bidra til økt likviditet og kapital til kredittobligasjonsmarkedet. Ved utgangen av 2021 hadde fondet investert 8,0 mrd. kroner i kredittobligasjonsmarkedet. Folketrygdfondet vurderer at forholdene i markedet nå tilsier at aktiviteten blir lav fremover.

Finansdepartementet gjør rede for Folketrygdfondets forvaltning av SPN, herunder resultatene i forvaltningen og departementets vurderinger av disse, i de årlige stortingsmeldingene om Statens pensjonsfond. Folketrygdfondet har rapportert offentlig om forvaltningen av SPN i 2021 gjennom kvartalsrapporter og en egen årsrapport som også omhandler eierskapsutøvelsen, samt i en egen rapport om risikojustert avkastning.

Riksrevisjonen skal følge opp og føre tilsyn med Finansdepartementets forvaltning av SPN og Statens obligasjonsfond samt eierskapet av Folketrygdfondet, jf. riksrevisjonsloven § 9.

9.2 Særlovselskapet Folketrygdfondet

Folketrygdfondet har et styre bestående av syv medlemmer (lov om Folketrygdfondet § 8). Medlemmene oppnevnes av Finansdepartementet for fire år om gangen. Styreleder oppnevnes av departementet, og styret velger selv sin nestleder. Ved behandling av administrative saker suppleres styret med to medlemmer som velges av og blant de ansatte i Folketrygdfondet. Finansdepartementet oppnevnte Frances Eaton og Elisabeth Maråk Støle som nye styremedlemmer fra 16. mai 2021. Styremedlemmene Marianne Hansen og Renate Larsen og varamedlem Christine Tørklep trådte samtidig ut av styret.

Folketrygdfondets styre per 1. januar 2022

Styremedlemmer

• Siri Teigum (leder)

• Bjørn Østbø (nestleder)

• Frances Eaton

• Liselott Kilaas

• Elisabeth Maråk Støle

• Tørres Trovik

• Einar Westby

Varamedlem

• Trond M. Døskeland

Representanter for de ansatte

• Tine Fossland

• Aleksander Smerkerud

Folketrygdfondets styreleder og nestleder utgjør styrets arbeidsutvalg. Styret har også nedsatt saksforberedende revisjonsutvalg, risikoutvalg og godtgjøringsutvalg. Revisjonsutvalget ledes av Einar Westby, med Frances Eaton (fra 15. juni 2021), Marianne Hansen (til 15. mai 2021) og Liselott Kilaas som øvrige medlemmer. I 2021 har risikoutvalget vært ledet av Trond M. Døskeland, med Bjørn Østbø og Tørres Trovik som øvrige medlemmer. Godtgjørelsesutvalget besto i 2021 av Siri Teigum (leder), Renate Larsen (til 15. mai 2021), Elisabeth Maråk Støle (fra 15. juni 2021) og Bjørn Østbø.

Ved utgangen av 2021 hadde Folketrygdfondet 49 ansatte. Av disse var 43 pst. kvinner. Ved årsskiftet satt åtte personer i ledergruppen, hvorav tre kvinner.

Styret i Folketrygdfondet har i sin årsberetning av 14. februar 2022 redegjort for styrets arbeid i 2021. Det har vært avholdt syv styremøter i løpet av året, med et gjennomsnittlig oppmøte på 94 pst. blant styrets faste medlemmer. Styret har i løpet av året behandlet et bredt spekter av saker. I årsberetningen vises det blant annet til at styret fastsetter virksomhetsstrategi og årlige virksomhetsplaner for Folketrygdfondet, strategisk plan for forvaltningen av SPN og overordnede prinsipper for eierskaps- og kreditorutøvelse. I 2021 har styret lagt ned et betydelig arbeid med å fastsette ny strategisk plan for forvaltningen av SPN.

Styret bekrefter i årsberetningen at forutsetningen for fortsatt drift er til stede.

Finansdepartementet velger ekstern revisor for Folketrygdfondet, jf. lov om Folketrygdfondet § 13. I forskrift 13. desember 2019 nr. 1795 om årsregnskap mv. for Folketrygdfondet, har departementet fastsatt nærmere bestemmelser for hvordan Folketrygdfondets regnskap skal føres. Departementet har valgt KPMG som ekstern revisor for en periode på fire år fra 2018.

Ifølge revisors uttalelse er årsregnskapet for 2021 levert i samsvar med lov og forskrifter, og gir et rettmessig bilde av den økonomiske stillingen i Folketrygdfondet per 31. desember 2021 samt av resultatet og kontantstrømmer for regnskapsåret. Etter lov om Folketrygdfondet § 12 skal årsregnskap og -beretning for Folketrygdfondet godkjennes av Finansdepartementet og meddeles Stortinget. Departementet godkjente Folketrygdfondets årsregnskap og beretning 7. mars 2022.

Folketrygdfondet får dekket kostnadene ved å forvalte SPN og SOF innenfor en ramme fastsatt av Finansdepartementet. Godtgjørelsen til Folketrygdfondet for forvaltningen av SPN i 2021 var 170 mill. kroner, mens godtgjørelsen for forvaltningen av SOF var 10 mill. kroner. Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler utgjorde 3,5 mill. kroner. Forvaltningskostnadene var godt innenfor rammen fastsatt av departementet for 2021 på 201,4 mill. kroner. Målt som andel av gjennomsnittlig kapital i SPN utgjorde forvaltningshonoraret for SPN 0,05 pst. i 2021. Dette er noe lavere enn i 2020.

Årsregnskapet for Folketrygdfondet viser et resultat på minus 0,2 mill. kroner for 2021. Av resultatet utgjør driftsresultatet i Folketrygdfondet etter fradrag av netto finansposter 0,3 mill. kroner, mens endringer i avsetninger til ytelsesbaserte pensjonsplaner utgjorde minus 0,5 mill. kroner. Dette er avsetninger som svinger fra år til år, blant annet som følge av endringer i rentenivået. Som følge av overgangen fra en ytelsesbasert til en innskuddsbasert pensjonsordning fra 1. januar 2016, er svingningene i avsetninger nå betydelig lavere enn de har vært historisk.

I tråd med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2021–2022) utbetales 0,3 mill. kroner i utbytte til staten, mens 0,5 mill. kroner overføres fra annen egenkapital. Egenkapitalen i Folketrygdfondet er 59,8 mill. kroner etter disponering av resultatet for 2021. Statens innskutte egenkapital i Folketrygdfondet per 31. desember 2021 var 60,0 mill. kroner.

9.3 Statens pensjonsfond Norge

Markedsverdien av SPN ved utgangen av 2021 var 333 mrd. kroner. Avkastningen av fondet var i fjor 14,0 pst., som er 1,0 prosentenhet høyere enn avkastningen av referanseindeksen fastsatt av Finansdepartementet. Verdien av aksjeinvesteringene utgjorde 210 mrd. kroner, mens verdien av obligasjonsinvesteringene var 123 mrd. kroner.

Resultatregnskapet viser at gevinsten på finansielle eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi var 40,9 mrd. kroner i SPN i 2021. Av resultatet utgjorde renteinntekter 2,8 mrd. kroner og aksjeutbytter 7,0 mrd. kroner, mens kursendringer på aksjer og obligasjoner bidro med 31,2 mrd. kroner. Forvaltningshonoraret for 2021 på 170,0 mill. kroner trekkes direkte fra bruttoavkastningen av SPN. Markedsverdien av SPN steg med 40,7 mrd. kroner i 2021 etter at honoraret for forvaltningen er trukket fra.

9.4 Statens obligasjonsfond

Markedsverdien av SOFs obligasjonsportefølje ved utgangen av 2021 var 8,0 mrd. kroner. Avkastningen på de investerte midlene var i fjor 3,8 pst., tilsvarende et porteføljeresultat på 309 mill. kroner før fradrag for forvaltningskostnader. Forvaltningskostnadene var 10 mill. kroner.