Meld. St. 12 (2023–2024)

Samisk språk, kultur og samfunnsliv— Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen

Til innholdsfortegnelse

6 Innsatsområde 4: Fremme sunne levevaner og helsefremmende miljø

Regjeringen vil:

  • sørge for at Helsedirektoratets veiledere er oversatt til samisk, og at veiledere om levevaner og helsefremmende og forebyggende aktiviteter har et samisk perspektiv

  • monitorere og følge utvikling av klima- og miljøendringers betydning for helse

6.1 Innledning

Vår helse og livskvalitet påvirkes både av levevaner og våre omgivelser. Mens gode vaner og gode omgivelser styrker helse og livskvalitet, kan uheldige levevaner, usunne omgivelser og forurenset miljø gi helsetap med færre gode leveår.

Blant den samiske befolkningen er det noe høyere forekomst av helseproblemer og sykdommer som kan henge sammen med levevaner, sammenliknet med den øvrige befolkningen. Blant samer som høster av naturens ressurser, kan noen være sårbare for forurensning, skader og inngrep i naturen.

En aktiv folkehelsepolitikk, gode forebyggende innsatser og helsefremmende omgivelser og lokalsamfunn vil gi flere gode leveår med helse og livskvalitet for den enkelte, reduserte sosiale helseforskjeller, og bidra til sosial og økonomisk bærekraft. Omtale og tiltak i dette kapitlet må ses i sammenheng med tiltak i kapitlene 3–5 og om kunnskapsgrunnlaget i kapittel 7.

6.2 En folkehelsepolitikk for sunnere levevaner og bedre helse

Det er påvist en klar sammenheng mellom sunne levevaner og redusert risiko for en rekke ikke-smittsomme sykdommer. Dette gjelder blant annet overvekt og fedme, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), flere kreftformer, ulike muskel- og skjelettplager og rusrelaterte sykdommer. Andre forhold som fysisk inaktivitet, ensomhet og psykiske lidelser får også konsekvenser for somatisk helse.

Blant samer er det en noe høyere andel som har overvekt, diabetes, og som røyker og snuser, mens det er rapportert et lavere konsum av alkohol enn for øvrig befolkning.

Å fremme sunne levevaner er et hovedinnsatsområde i folkehelsepolitikken. I folkehelsemeldingen varsler regjeringen at den vil legge fram en helhetlig strategi mot ikke-smittsomme sykdommer som viser retning og satsingsområder innen folkehelsearbeidet og i helse- og omsorgstjenesten mot 2030. I Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Vår felles helsetjeneste tydeliggjøres også helse- og omsorgstjenestens rolle i forebyggende helsearbeid. I folkehelsemeldingen omtales en rekke tiltak på levevaneområdet. Prinsippet for mange av tiltakene er at de generelle ordningene skal rettes mot hele befolkningen, men innrettes slik at de har mest effekt for de som trenger dem mest. Dette er hovedgrepet for å redusere de sosiale helseforskjellene. For å bedre levevaner i den samiske befolkningen vil det være viktig å se dette grepet i sammenheng med arbeidet med å øke helsekompetanse tilpasset den samiske befolkningens behov, og styrke tjenestenes kompetanse om samiske forhold. Også i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet er det nødvendig å styrke det samiske perspektivet. Tiltak som vil ha betydning er blant annet den nasjonale politikken innen tobakk, kosthold, fysisk aktivitet, rus og psykisk helse. Faglige veiledere og retningslinjer er viktige virkemidler for Helsedirektoratet i å spre kunnskapsbasert praksis og bidra til kvalitet i tilbudet for alle. Det utvikles ulike veiledere på flere områder. Det er viktig å gjøre helseinformasjon relevant for den samiske befolkningen. Helsedirektoratet skal sørge for å inkludere et samisk perspektiv i veiledere og informasjonsmateriell, og å oversette dem til samisk. Digital publisering kan også gi mulighet til en samlet og brukervennlig framstilling for samisktalende.

6.2.1 Diabetes, overvekt og fedme

Resultatene fra Saminor 2 tyder på at samer har en noe høyere forekomst av type 2 diabetes enn øvrig befolkning i samme område. Saminor 1 og Saminor 2-undersøkelsene har ulike kriterier for å definere diabetessykdom, og funnene er dermed ikke konsistente mellom de to undersøkelsene, hvor det også synes som om risikoen for å utvikle diabetes for samer og andre deltakere er lik (5).

Videre viser undersøkelsene en generelt høy forekomst av fedme blant både samiske og ikke-samiske deltakere av begge kjønn, med noe høyere andel blant samiske kvinner. Fra Saminor 1 til Saminor 2 framgår at andelen med fedme hadde økt både for samiske og ikke-samiske menn, mens andelen for kvinner hadde holdt seg stabil eller gått noe ned (5). I Folkehelseinstituttets kommunevise folkehelseprofiler framgår det at i de kommuner1 med høyest andel samisk majoritetsbefolkning er det en høyere andel 17-åringer som har overvekt og fedme enn landsgjennomsnittet.

6.2.2 Kosthold

Saminor 2 viste at samer har et høyere inntak av rein- og elgkjøtt, blodmat og ferskvannsfisk, og lavere inntak av mager fisk og grønnsaker sammenliknet med øvrige innbyggere som bor i rurale strøk i Nord-Norge. Inntaket av frukt og bær var relativt likt. Næringsinntaket blant samer og ikke-samer skiller seg relativt lite fra hverandre, bortsett fra at inntaket av jern og vitamin B12 var høyere blant samer. Reinkjøtt er vist å være en god kilde til mange næringsstoffer. Videre vises ubetydelige forskjeller i vitamin D-status mellom samer og øvrige innbyggere, og det var få som hadde kritisk lave nivåer.

Ifølge de nasjonale kartleggingene av kosthold (48) følger en lavere andel personer i Nordland, Troms og Finnmark anbefalingene om tre porsjoner frukt, bær og grønnsaker per dag sammenliknet med øvrig befolkning. Mens den nord-norske befolkningen rapporterer å spise fisk oftere enn befolkningen i Norge generelt. Det er ikke tilstrekkelig kunnskap om kosthold blant barn, unge og unge voksne med samisk bakgrunn.

I folkehelsemeldingen settes mål om å øke andelen som følger kostrådene og jevne ut sosiale forskjeller i kosthold. Dette gjelder også i den samiske befolkningen, og arbeidet med kosthold og kostrådene må formidles til samer og tilpasses samisk språk og kultur. Helsedirektoratet har nylig publisert brosjyren Mat og måltider for spedbarn på nordsamisk, med råd til foreldre om amming og spedbarnsernæring (49).

Kunnskapsgrunnlaget for et sunt kosthold ble oppdatert i juni 2023. Helsedirektoratet vil oppdatere de norske kostrådene med sikte på ferdigstilling i løpet av 2024. Overvåkning av kostholdet er viktig for å følge kostholdet blant samer, hvor Saminor 3 vil gi et viktig bidrag.

Folkehelsemeldingen framhever betydningen av et sunt kosthold og gode mat- og måltidsvaner i barnehage, skole og skolefritidsordning. De faglige retningslinjene fra Helsedirektoratet gir råd om hvordan barnehager, skoler og SFO kan legge til rette for sunne måltid og måltidsglede, og sikre gode rammer for måltidene. Forskrift om helse og miljø i barnehager og skoler mv. trådte i kraft 1. juli 2023 og viser til at barn og elever skal få tilstrekkelig tid og ro til å spise. Veileder til forskriften vil bli tilgjengelig på samisk. Regjeringen skal innføre gratis skolemat ved de to statlige samiske videregående skolene fra høsten 2024, for å sørge for at alle elever på skolene får ett sunt måltid hver dag. Å legge til rette for å ivareta lokale mattradisjoner kan skape matglede. Matgledekorpset, som retter seg mot institusjoner og omsorgstjenesten, hjelper til med å gjøre måltidene til dagens høydepunkter. Det arktiske matgledekorpset, som ble etablert i 2023, vil bidra til å ta vare på lokale tradisjoner i måltidene og vil samarbeide med kommuner som har høy andel av samisk befolkning, som Vadsø og Kautokeino.

Sametinget påpeker at mange samiske eldre er vant til å spise blodmat hjemme og savner det når de kommer på institusjon. Blodmat er næringsrikt og er tradisjonelt en naturlig del av kostholdet til eldre samer. Sametinget påpeker at institusjoner ønsker å servere tradisjonell mat fra naturen, men det har vist seg å være utfordrende å få dette til grunnet hygieneregler ved slakting.

6.2.3 Fysisk aktivitet

På 1980-tallet viste data fra Finnmark at samer da totalt sett var mer fysisk aktive enn andre innbyggere i fylket og at dette hadde sammenheng med fysisk aktivitet i tilknytning til arbeid, særlig knyttet til primærnæring (50). For egenvurdert aktivitetsnivå framgår det av Saminor 1 og 2 at fysisk aktivitet på fritiden var lavere blant samiske kvinner enn andre kvinner, mens det for menn ikke var forskjeller.

På landsbasis er det kun tre av ti voksne og eldre som oppfyller helsemessige anbefalinger om fysisk aktivitet. Blant 15-åringer er 40 prosent av jenter og knappe halvparten av gutter aktive nok. Helsedirektoratets regelmessige landsomfattende kartlegginger av objektivt målt fysisk aktivitet og tid i ro viser et generelt lavt og synkende aktivitetsnivå i befolkningen uavhengig av alder (51). Aktivitetsnivået er sosialt skjevfordelt og lavest blant dem med kort utdanning. Barn og unge i familier med høy sosioøkonomisk status er mest aktive og deltar mest i organisert idrettsaktivitet. Samisk bakgrunn framgår ikke i kartleggingene, men det legges til grunn at også samer er representert i disse regelmessige befolkningsundersøkelsene.

Mindre bevegelse i dagligliv og i arbeid forklarer mye av det lave aktivitetsnivået i befolkningen. Fysisk aktivitet er viktig for livskvalitet og god fysisk og psykisk helse, holder oss funksjonsfriske og selvhjulpne, og beskytter mot en rekke sykdommer og tidlig død. For barn og unge er daglig lek og fysisk aktivitet nødvendig for normal vekst og utvikling, både fysisk, psykisk, sosialt og kognitivt. I aldersforskningen er fysisk aktivitet framhevet som noe av det mest effektive både for fysisk og psykisk helse for å få til en bedre aldring, styrket fysisk funksjon og for å opprettholde kognitive funksjoner. Det er et stort potensial for en friskere aldring hos både yngre eldre (65–79 år) og eldre eldre (80+) gjennom daglig fysisk aktivitet og ved å redusere tid i ro.

I folkehelsemeldingen følger regjeringen opp Sammen om aktive liv. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029, et samarbeid mellom ti departementer, og legger grunnlag for styrket samfunns- og befolkningsrettet innsats for en mer aktiv befolkning. Regjeringen vil skape et mer aktivitetsfremmende samfunn der alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og sosial bakgrunn, gis mulighet til bevegelse og fysisk aktivitet. Et utviklingsprogram for by og landkommuner skal bidra til at de fysiske omgivelsene i nabolag og nærmiljøer i større grad planlegges og utformes slik at bevegelse og fysisk aktivitet blir et naturlig valg til ulike gjøremål i hverdagsliv og fritid, samtidig som natur og grøntområder blir bevart ved fortetting, og at gang- og sykkelveier sikrer trygg og aktiv transport til og fra skole, arbeidsplass og fritidsaktiviteter. Se nærmere omtale i kapittel 4.2.

Idretts- og fritidstilbud er en viktig del av barn og unges oppvekst, og bevegelse er viktig for deres fysiske og psykiske helse. Barn og unge trenger gode miljøer i lokalsamfunnet for idrett, friluftsliv, variert lek og fysisk aktivitet. Vi ser en nedgang i organisert idrett. Treningsavgift, kontingenter og kostnader til utstyr og reiser utfordrer den sosiale inkluderingen i idretten. For folkehelsen er det viktig at alle barn og unge kan delta, uavhengig av kjønn og sosial bakgrunn.

Kultur- og likestillingsdepartementet yter tilskudd til samisk idrett gjennom Sametinget. I 2023 var tilskuddet på 3 millioner kroner. Formålet med tilskuddet er å opprettholde og videreutvikle samisk idrett som en del av samisk kultur, språk og identitet.

Se også om fysisk aktivitet som del av forebygging og behandling i helse- og omsorgstjenesten i kapittel 6.2.5.

Boks 6.1 Perletur

Finnmark friluftsråd, i samarbeid med alle kommunene i Finnmark, arrangerer og tilrettelegger for ulike turer og arrangementer gjennom året for å få innbyggere ut på tur i nærmiljøet, under samlebetegnelsen #Perletur.

I desember måned arrangeres Julesprek i Karasjok, hvor det legges ut turforslag som i en julekalender. Turene er lagt opp slik at man gå korte og trygge turer i mørketida, med hodelykt.

Les mer på nettsiden perletur.no

6.2.4 Tobakk

Fylkeshelseundersøkelsene i Nordland og Troms og Finnmark indikerer en noe høyere hyppighet av daglig røyking blant personer med samisk og/eller kvensk bakgrunn enn blant personer som verken har samisk eller kvensk bakgrunn (52). Andelen dagligrøykere er også noe høyere blant samer enn i den generelle befolkningen basert på alle fylkeshelseundersøkelsene. Spesielt i aldersgruppa 45 til 64 år er det en høyere andel dagligrøykere: 18 prosent blant samer mot 11 prosent blant ikke-samer. Fra Saminor 1 til Saminor 2 viser utviklingen at det er en betydelig nedgang i røyking blant samer og ikke-samer basert på aldersjusterte analyser i ti deltakende kommuner (5).

Daglig bruk av snus var mer hyppig i Troms og Finnmark og Nordland i hele befolkningen. I Nordland var snusing relativt mer hyppig blant samer, begge kjønn, enn ellers i befolkningen (52) og mer hyppig for kvinner i Troms og Finnmark, mens forskjellene for menn var små (53). Undersøkelser blant ungdom på midten av 1990-tallet viste små, om noen, forskjeller i røykevaner blant samisk og norsk ungdom (54).

Regjeringen lanserte en ny nasjonal tobakksstrategi våren 2023, som del av folkehelsemeldingen, hvor regjeringen vil videreføre og forsterke en restriktiv tobakkspolitikk. Ett av målene er at andelen som røyker eller snuser bør komme under fem prosent i alle alders- og utdanningsgrupper. Regjeringen vil innføre et nasjonalt program for røykeslutt, som er tiltak som kan være særlig relevant for den samiske befolkningen, i og med at røykeandelen her ligger noe høyere enn i den øvrige befolkningen. Et treårig pilotprosjekt i Vestre Viken helseforetak, hvor deltakerne fikk veiledning og gratis legemidler til røykeslutt, har vist svært gode resultater. Helsedirektoratet vil ved gjennomføring sørge for tilpasset opplegg til den samiske befolkningen. Regjeringen legger til rette for en tobakks- og nikotinfri generasjon for dem som er født i 2010 og senere. Befolkningsrettede tiltak for å forbygge oppstart av tobakksbruk blant unge har langt på vei vist god effekt og vil videreføres.

6.2.5 Alkohol og andre rusmidler

Flere undersøkelser viser at samer jevnt over har lavere alkoholforbruk enn den øvrige befolkningen. Saminor 2-undersøkelsen fant lavere alkoholinntak blant voksne samer enn blant andre som deltok. I fylkeshelseundersøkelsene i Troms og Finnmark (fra 2019) og i Nordland (fra 2020) går det fram at en betydelig lavere andel samiske kvinner og menn rapporterte at de drakk alkohol minst to ganger i uken sammenliknet med deltakere av samme kjønn uten samisk bakgrunn, mens andelen som minst en gang i måneden har et høyt inntak (drikker seks alkoholenheter eller mer ved én og samme anledning) ikke er lavere blant samer. Også funn fra fylkeshelseundersøkelsene som sammenlikner samer med hele den øvrige befolkningen, samsvarer med disse funnene.

Figur 6.1 Hyppighet av alkoholbruk, delt på kjønn og etter samisk befolkning og øvrig befolkning. Andel som svarer etter de ulike svaralternativene fra «aldri» til «4 ganger i uken eller mer» på spørsmål om hvor ofte man drikker alkohol i fylkeshelseundersøkel...

Figur 6.1 Hyppighet av alkoholbruk, delt på kjønn og etter samisk befolkning og øvrig befolkning. Andel som svarer etter de ulike svaralternativene fra «aldri» til «4 ganger i uken eller mer» på spørsmål om hvor ofte man drikker alkohol i fylkeshelseundersøkelsene (FHUS).

Kilde: FHI

Kunnskap vi har om bruk av alkohol blant samisk ungdom og voksne viser at det drikkes mindre alkohol blant samer og i samiske områder sammenliknet med den øvrige befolkningen i Norge. Det er flere som ikke drikker alkohol blant den samiske befolkningen. Det å anse seg som personlig kristen var forbundet med mindre bruk av alkohol, og mye av forklaringen på det lavere alkoholforbruket blant samisk ungdom kan være at de i større grad har en identitet som kristne og strengere normer for alkoholbruk. Folkehelseinstituttet viser til funn som kan tyde på at ungdom med samisk bakgrunn som er mer integrerte i majoritetssamfunnets levemåte og kultur, drikker oftere alkohol og har vært fulle, sammenliknet med ungdom i samiske samfunn (5).

Bruk av ulovlige rusmidler, dopingmidler og vanedannende legemidler utgjør en relativt liten del av den samlede rusmiddelbruken i befolkningen. Det er lite kunnskap om slik bruk i den samiske befolkningen.

For å regulere befolkningens tilgjengelighet til alkohol er det flere universelle og effektive virkemidler som er tatt i bruk; dette er blant annet bevillingssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, alkoholavgiftene og aldersgrensene. Nasjonal alkoholstrategi ble lagt fram i 2021, og strategien treffer også den samiske befolkningen. I den globale handlingsplanen mot alkohol for 2022–2030 endret Verdens helseorganisasjon målet om 10 prosent reduksjon i skadelig bruk innen 2025, til 20 prosent reduksjon innen 2030. I folkehelsemeldingen sluttet regjeringen seg til dette målet, forlenget strategiperioden til 2030 og fastholdt at man vil arbeide for å nå målet gjennom forsterket innsats. For å oppnå dette er det nødvendig å verne om de mest effektive virkemidlene og opprettholde en helhetlig og konsistent alkoholpolitikk. Da må hensynet til folkehelse veie tungt sett opp mot andre hensyn, som for eksempel økt tilgjengelighet og næringsutvikling.

Å forsterke innsatsen mot alkoholskader som rammer barn og unge framheves i strategien. I tillegg til å understøtte kommunenes alkoholforebyggende innsatser og videreutvikle alkoholfrie arenaer blant annet i skolen, innen idretten og i arbeidslivet, omtaler alkoholstrategien også viktige innsatser i helse- og omsorgstjenestene. Overfor den samiske befolkningen er det viktig at tjenestene har kunnskap om samenes egenart og mangfold slik at de opplever å være forstått og at behandlingen og tiltakene oppleves relevante.

Regjeringen vil legge fram en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet i 2024. Et viktig mål med denne meldingen er å forebygge rusmiddelproblemer og komme tidligere inn med god hjelp og oppfølging. Regjeringen har også tatt initiativ til å utvikle et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge, som skal iverksettes fra 2024. Det forebyggende arbeidet blant den samiske ungdomsbefolkningen må være kjent med og tilpasses kunnskap om samisk kultur og særegne risikofaktorer og beskyttende faktorer. Videre skal kommunene stimuleres til økt bruk av oppsøkende metodikk, utekontakter eller oppsøkende tjenester, som kan være en god tilnærming til både å finne og følge opp unge som har en risikofull rusmiddelbruk eller psykiske helseutfordringer.

6.3 Forebyggende helse- og omsorgstjenester

Helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten har viktige roller i det forebyggende helsearbeidet. Likeverdige helse- og omsorgstjenester forutsetter at tjenestene er tilrettelagt for samiske pasienters språklige og kulturelle bakgrunn. Styrking av samisk språk og kulturkompetanse i helse- og omsorgstjenestene er en forutsetning for likeverdige tjenester og for en god utvikling av tjenestetilbudet til samiske pasienter, brukere og pårørende. Innspillsprosessen har synliggjort at det gjenstår mye for å utvikle likeverdige tjenester.

Forebyggende tiltak vil skje i ulike deler av helse- og omsorgstjenesten, de kommunale tjenestene er viktige i dette arbeidet, som helsestasjon- og skolehelsetjenesten, fastlegen, ergoterapi- og fysioterapitjenesten, kommunepsykolog, lavterskeltilbud, frisklivs-, lærings- og mestringstilbud og tannhelsetjenesten. Det er viktig at disse tilbudene også tilrettelegges for samiske brukere.

Helsedirektoratets rapport fra forprosjekt Læring- og mestring i helse- og omsorgstjenestene (2021) viser at tilbudet i lærings- og mestringsvirksomhet, herunder støtte til endring av levevaner, ikke er tilstrekkelig tilrettelagt for samiske pasienter. Helsedirektoratets nettside om frisklivssentraler har noe informasjon på de tre samiske språkene, og direktoratet har oppdatert Veileder for kommunale frisklivssentraler med et underkapittel om tilrettelegging av tilbudet til samiske brukere. Generelt er det i liten grad utviklet kulturtilpasset, relevant opplæringsmateriell til samiske pasienter og pårørende, oversatt til alle tre samiske språk. Fra forprosjektet påpekes at tilrettelegging i større grad tar utgangspunkt i hva som er betydningsfullt og verdifullt for den enkelte, inkludert blant annet forståelse og håndtering av sykdom, involvering av familie og levesett og livsverden. Frisklivssentraler er en viktig del av forebyggingsarbeidet. Tilbudet kan også fungere som møteplasser og at brukere får møte andre og kan få hjelp i fellesskap. Hele 86 prosent av befolkningen bor i en kommune med et kommunalt frisklivstilbud.

Å styrke helsekompetanse inngår også i lærings- og mestringstilbud (jf. kap 5).

Boks 6.2 Tana frisklivssentral

Tana er en av kommunene som har vektlagt arbeid med samisk folkehelse i kommunen. Arbeidet skjer i et samarbeid mellom kommunen, private og frivillige organisasjoner. Å opprettholde tradisjonelle aktiviteter, kultur og møteplasser som del av helsefremmende livsstil er vektlagt.

På Tana frisklivssentral kombinerer man helsefremmende aktiviteter med tradisjonelle oppgaver som bærplukking, snarefangst, garnfiske og vedhugging. I den samiske kulturen er aktiviteter knyttet til at de har en hensikt, som jakt og fiske, og ikke kun til rekreasjon. Særlig for den eldre delen av befolkningen går aktivitetsnivået ned når det er mer begrenset med tradisjonelle aktiviteter.

Fastlegene er sentrale i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Fra 1. juli i 2023 er det innført en takst for livsstilsintervensjon som fastlegene kan benytte i samtaler med pasienter omkring levevaner, som blant annet fysisk aktivitet og røykeslutt. Fastlegen kan henvise videre til frisklivssentraler for oppfølging med individuelle veiledningssamtaler, kurs, aktiviteter mv.

Tilpasset fysisk aktivitet tas i økende grad i bruk i helse- og omsorgstjenestene, både i forebyggende og helsefremmede tjenester, men også i behandling av ulike tilstander. Fysisk aktivitet kan i mange tilfeller også være den beste medisinen. Helsedirektoratet arbeider med oppdatering av Aktivitetshåndboken. Oppdatert kunnskap og nasjonale faglige råd om bruk av fysisk aktivitet for ulike diagnoser og pasientgrupper skal gjøres kjent og tilgjengelig for bruk i tjenestene. Samtidig er det viktig å innpasse fysisk aktivitet i praksis der det er faglig forsvarlig, utvikle faglige råd for fysisk aktivitet for ulike tilstander og diagnosegrupper, og å integrere fysisk aktivitet i relevante pakkeforløp og i faglige retningslinjer.

Styrke- og balansetrening for godt voksne og eldre er avgjørende for å opprettholde muskelstyrke og god fysisk funksjon, og er viktig for å forebygge fall og brudd, og for å kunne være selvhjulpen. Helsedirektoratet har bidratt til at fagmiljøer utvikler treningsopplegg. Særlig styrketrening er dokumentert å ha god effekt og bør tas i bruk både som del av tjenestene og som del av tilbud i lokalmiljøene. Sterk og stødig-trening for hjemmeboende eldre er eksempel på en modell for kunnskapsbasert styrke- og balansetrening som er tilrettelagt av frivillige instruktører.

Med en aldrende befolkning vil flere få demens. For å styrke kommunene i planlegging av forebyggende tilbud, har Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse publisert kommunevise demenskart som angir andel med demens i dag og framskrevet. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester til den samiske befolkningen i Finnmark (USHT Samisk) påpeker at samisk språk- og kulturkompetanse er spesielt viktig i omsorgen for personer med demens, fordi man ofte går tilbake til å bruke morsmålet.

Demensplan 2025 (55) omhandler også tiltak for den samiske befolkningen, og det er utviklet informasjonsmateriell på samisk. Ut på vidda er et tilbud for ulike brukergrupper, som personer med tidlig demens, innenfor samtlige av de samiske reinbeiteområdene. Gjennom dette tilbudet gis det en unik mulighet til å komme ut og oppleve livet i reindriften, bruke språket, smake på tradisjonsmat og oppleve sosialt fellesskap og samisk tilhørighet.

Tannhelse er viktig for fysisk og psykisk helse, og dårlig tannhelse kan gi helseproblemer. Undersøkelser fra Finnmark viser at det er små etniske forskjeller i tannhelse, for hyppighet av tannråte var hvor man bodde i Finnmark viktigere enn etnisitet. Karies var mer utbredt blant voksne i kystregionen enn i innlandet. Fire av fem voksne i disse områdene opplevde problemer relatert til orale tilstander eller orale sykdommer som påvirket deres daglige liv. Hyppigheten av alvorlig tannkjøttbetennelse (periodontitt) var imidlertid høyere for samer enn for andre personer. I fylkeshelseundersøkelsene oppgir færre samer enn øvrig befolkning god eller svært god tannhelse. Blant menn er det bare 54 prosent av samiske menn som oppgir god eller svært god tannhelse, mot 70 prosent i den generelle befolkningen. (5)

Tannlegeutdanningen i Tromsø ble opprettet i 2004 for å møte behovet for tannleger i Norge og i Nord-Norge spesielt. Tannlegeutdanningen har en egen kvote for søkere med dokumentert samisk språkkompetanse. Utdanningen har bidratt til bedre dekning av tannhelsepersonell og økt tilgang til tannhelsetjenester i Troms og Finnmark.

Et offentlig utvalg er nedsatt for å gjennomgå hele tannhelsefeltet, inkludert sosiale og geografiske forskjeller og tilstanden hos minoritetsgrupper. Utredningen skal leveres i juni 2024.

Pasient- og brukerombudet skal i 2024 styrke sine tjenester overfor den samiske befolkningen, hvor en egen rådgiver får et særlig ansvar for å følge opp samiske brukere og pasienter. Rådgiveren skal være tilgjengelig for samiske pasienter i hele landet, og være underlagt pasient- og brukerombudet i Troms og Finnmark.

6.4 Pandemien og vaksinering

Koronakommisjonens andre rapport (56) peker på noen utfordringer knyttet til konsekvenser av pandemien for samer, blant annet at «forskningen som finnes viser at den samiske befolkningen oppsøker det offentlige helsevesenet like ofte som andre i Norge. Imidlertid er de som gruppe mindre fornøyd med helsetjenestetilbudet enn resten av befolkningen». «Det er mulig at negative erfaringer med helsevesenet, kombinert med en generell følelse av avstand til majoritetsnorske institusjoner, har bidratt til lavere vaksinasjonsrater blant den samiske befolkningen. Dette finnes det likevel svært lite presis kunnskap om – det er ikke engang etablert om personer med samisk bakgrunn faktisk har lavere vaksinasjonsrater enn andre». Kommisjonen peker på at en generell lærdom fra denne gjennomgangen er likevel at mer tilpasset helseinformasjon til ulike grupper også kan komme den samiske befolkningen til gode.

6.5 Miljø og helse

Alle skal sikres et trygt miljø som sikrer helse og utjevner sosiale forskjeller i miljøkvalitet og i nærmiljøkvaliteter som påvirker helsen, jf FN resolusjon 48/13 (safe, clean, healthy and sustainble environment) samt folkehelsemeldingen kapittel 6. Et inkluderende og helsefremmende nærmiljø er viktig for helse og livskvalitet gjennom hele livsløpet. Et sosialt bærekraftig lokalsamfunn forutsetter videre en sosialt rettferdig fordeling av både positive og negative miljøfaktorer.

6.5.1 Forurensning

I områder med samisk befolkning som lever nær naturen, kan ulike typer forurensning og miljøskader få stor betydning for helse, livsstil og levekår. Tsjernobyl-ulykken i 1986 medførte radioaktiv forurensing av utmarksbeiter i Nordland, Trøndelag og høyfjellsområdene i Sør-Norge, og hadde store konsekvenser for samer i disse områdene. Radioaktivt cesium er fortsatt til stede, men nivåene er lavere og krever ikke lenger spesielle tiltak. Nivået varierer lokalt, spesielt med soppforekomst på høsten. Det har ikke vært nødvendig med nedfôring av rein eller endring av slaktetidspunkt de siste årene. Det ble gjort undersøkelser av radioaktiv forurensing i sørsamiske reindriftsutøvere før pandemien, og det planlegges nye målinger i regi av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i 2024. Undersøkelser av cesium i ferskvannsfisk viser at nivået har gått ned og til under den generelle grenseverdien.

Flere miljøgifter i jord, vann og luft kan også være skadelige og få konsekvenser for de som høster av naturen. Miljøgifter er stoffer som er lite nedbrytbare, hoper seg opp i levende organismer og har alvorlige langtidsvirkninger på menneskers helse og for miljøet. Det er mange kilder til slik forurensning og miljøgifter kan spre seg over store avstander med luft- og havstrømmer, og dermed komme langveis fra. Noen miljøgifter, slik som tungmetaller, forekommer også naturlig. Kjøtt fra reinsdyr har generelt lavt innhold av tungmetaller og andre miljøgifter. Mattilsynet kan gi advarsler om å begrense eller ikke spise visse typer mat fra områder med høyt innhold av miljøgifter. Det har blant annet blitt gitt råd knyttet til inntak av lever fra reinsdyr som kan inneholde høye nivåer av kadmium, dioksiner og dioksinlignende-PCB, og om inntak av stor ferskvannsfisk som kan inneholde helseskadelige mengder av kvikksølv og flere andre miljøgifter.

Norske myndigheter jobber aktivt for at bruk og utslipp av miljøgifter skal stanses og for å redusere eksponering av mennesker og miljø. Det stilles strenge krav til industriutslipp og håndtering av farlig avfall for å hindre spredning av miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige stoffer. Siden mange stoffer sprer seg over landegrenser er internasjonalt arbeid avgjørende. Norge deltar aktivt i arbeidet både i Europa og globalt med å regulere miljøgifter og andre farlige stoffer.

6.5.2 Klimaendringer og helse

Klimaendringene skjer raskere i nord og har store konsekvenser for samisk kultur og næringsvirksomhet. Globalt har vi nådd oppvarming på 1,1 grader, mens tallet for Fastlands-Norge samlet er 1,2 grader. Nærheten til Arktis gjør at opplevd og forventet temperaturutvikling i Finnmark er omtrent halvannen gang så stor som for fastlandet. Tette koblinger mellom natur, kultur og næringsvei gjør samisk samfunnsliv utsatt for klimaendringene. For tradisjonelle, naturbaserte næringsaktiviteter slik som reindrift, jordbruk, marine næringer, fiskeri og utmarksnæringer vil klimaendringene være med på å endre betingelsene for virksomheten. Disse næringene er viktige for sysselsetting og bosetting, men de er også viktige språk- og kulturbærere.

Regjeringen la frem en stortingsmelding om klimatilpasning i juni 2023 (57). I stortingsmeldingen anerkjenner regjeringen at samene er spesielt hardt rammet av klimaendringene, og at samisk kunnskap og erfaringer i enda større grad skal tas med i klimatilpasningsarbeidet. Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund skal involveres i saker som berører samiske interesser der det er relevant, også utover konsultasjonsplikten. Som en viktig del av oppfølgingen av klimatilpasningsmeldingen skal det blant annet utarbeides nasjonale klimasårbarhetsanalyser. Miljødirektoratet har fått et oppdrag om å starte dette arbeidet, og i oppdraget vises det særlig til omtalen av kunnskap om konsekvenser for samisk kultur og næringsvirksomhet, tradisjoner, levesett og helse og bruk av urfolks kunnskap (árbediehtu) i klimatilpasningsarbeidet. Den første analysen skal etter planen være klar innen utgangen av 2026.

I folkehelsemeldingen pekes det på kommunenes ansvar etter folkehelseloven for å vurdere helserisiko knyttet til klimaendringer og iverksette nødvendige tiltak, jf. også bestemmelsen i forskrift om oversikt over folkehelsen om at i kommuner der det er grunn til å anta at det foreligger spesielle folkehelseutfordringer for den samiske befolkning, skal disse vurderes.

Beitekrisene i 2020 og 2022 har medført store fysiske, økonomiske og psykiske belastninger for reindriftsfamiliene. Kommuneoverlegen i Kautokeino rapporterte i 2022 om psykisk belastning og økonomisk usikkerhet som har rammet hele familier, inkludert barn og unge. Klimaendringene beskrives som en utfordring for folkehelsa med ringvirkninger til lokalsamfunnene i samiske områder.

Se også kapittel 8.3 om internasjonalt samarbeid om kunnskap om klimaendringer i Arktisk.

Boks 6.3 Samerådets klimarapport

Samerådet har laget en klimarapport som kartlegger utfordringer og anbefalinger knyttet til problematikken. Rapporten ble levert til Sametinget i 2023 og kom med ulike anbefalinger.

Rapporten påpeker at samisk sedvanemessig bruk er bærekraftig bruk. Verdier og praksis må være kjernen i utviklingen av politikk som påvirker samisk livsgrunnlag og livsopphold. I rapporten anbefales det å styrke samiske institusjoner og lokale samiske kompetansesentre for å dekke lokale kunnskapsbehov og gjøre Sametinget til en stabil og robust partner i samarbeidsforumer knyttet til klimastyring. Rapporten understreker også at klimatiltak er en viktig del av helsepolitikken.

Boks 6.4 Canary in the Coal Mine

Norges institusjon for menneskerettigheter publiserte i februar 2024 rapporten Canary in the Coal Mine (Kanarifuglen i kullgruven – samiske rettigheter og klimaendringer i Norge), som gir en oversikt over klimavitenskapen og juridiske rammer for samiske rettigheter og klimaendringer i Norge. Rapporten gir også anbefalinger til norske myndigheter.

6.5.3 Sametingets merknader

Klima og miljø henger sterkt sammen. I tillegg til å redusere klimagassutslipp, er tiltak for å bevare natur og økosystemer og å begrense endringer på natur viktig. Sametinget har som mål «at natur- og ressursgrunnlaget i samiske områder forvaltes med tanke på å sikre våre kommende generasjoner livsgrunnlag og mulighet til å utvikle samisk kultur» (58).

Det samiske samfunnet sitter på mye kunnskap om lokale forhold. En økning og deling av kunnskap og kompetanse om samiske matsystemer vil kunne øke verdsettelse av samisk kultur og forbedre matsikkerheten til samfunnet. Dette vil også innebære en nødvendig anerkjennelse av at samisk sedvane er basert på bærekraftig bruk av land, territorier og ressurser som en grunnleggende del av utviklingen av klimapolitikken.

Fotnoter

1.

Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger og Tana

Til forsiden