2 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2014–2015
2.1 Arbeids- og sosialdepartementet
Vedtak nr. 41, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen følge opp at Nav-kontorene styrker barneperspektivet, i tråd med formålsbestemmelsen i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, og at arbeids- og velferdsetatens oppfølging av familier med alvorlig syke barn bedres.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 21. desember 2015:
«I Prop. 1 S (2015–2016) for budsjetterminen 2016 for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 96–97, opplyses at det i rundskriv til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen understrekes at det skal tas særlige hensyn til barns behov i alle vurderinger der tjenestemottaker har barn. Departementet opplyser der videre at det er satt i gang en rekke tiltak for at barns behov skal bli ivaretatt, blant annet gir fylkesmennene i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet veiledning til loven og landsomfattende opplæring. Det blir også redegjort for tiltak for bedre oppfølging av familier med alvorlig syke barn.
Arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt kommentarer til omtalen.»
Vedtak nr. 46, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen om å ivareta de langtidsledige i forbindelse med endringer i dagpengeordningen og gjøre nødvendige tilpasninger i regelverket eller kompensasjonsgraden, og komme tilbake til Stortinget med forslag til løsninger som ivaretar denne gruppen.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 21. desember 2015:
«Anmodningen ivaretas ved at Regjeringen foreslår at personer som har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker, skal kunne ta ferie i inntil fire uker uten at dette medfører trekk i dagpengeutbetalingene. Forslaget er omtalt på s. 150 i Prop. 1 S (2015–2016) for budsjetterminen 2016 for Arbeids- og sosialdepartementet. Saken er ivaretatt med lovforslag omtalt på side 21 i Prop. 11 L (2015–2016) Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (økning i grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister og andre endringer).
Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen slutter seg i Innst. 15 S (2015–2016) til forslaget fra Regjeringen.»
Vedtak nr. 51, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen utarbeide statistikk over ventetid for å komme inn på arbeidsmarkedstiltak.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 21. desember 2015:
«Det er utarbeidet ventetidsstatistikk. Statistikken er beskrevet på side 114 i Prop. 1 S (2015–2016) for budsjetterminen 2016 for Arbeids- og sosialdepartementet.
Arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt kommentarer til omtalen.»
Vedtak nr. 467, 24. mars 2015
«Stortinget ber regjeringen særlig prioritere økning av plasser til det nye sammenslåtte tiltaket Arbeidsforberedende trening (AFT).»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 21. desember 2015:
«Regjeringens oppfølging av vedtak nr. 467 er omtalt på s. 114–115 i Prop. 1 S (2015–2016) for budsjetterminen 2016 for Arbeids- og sosialdepartementet. Departementet vil komme tilbake til oppfølgingen av Stortingets vedtak nr. 467 når det nye AFT-tiltaket er iverksatt.
Arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt kommentarer til dette.»
Vedtak nr. 516, 28. april 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede om id-kort-ordningen (ordningen med HMS-kort) i bygg og renhold også kan legge til rette for at næringsdrivende kan gjøre sanntid-oppslag mot offentlige registre.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 21. desember 2015:
«Det vises til omtalen i Prop. 1 S (2015–2016) for budsjetterminen 2016 for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 217. Forslag om å gi også andre enn tilsynsmyndighetene tilgang til sanntidsoppslag for å kontrollere at HMS-kort fortsatt fyller gyldighetskravene har vært på høring. Saken er nå under vurdering i departementet.
Arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt kommentarer til dette.»
Vedtak nr. 584, 2. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme sak om beslutningsgrunnlag for Prosjekt 2 som skal beskrive hva som skal leveres, fremdrift og økonomiske forutsetninger. Stortinget ber samtidig regjeringen presentere rammene for den videre strategien for modernisering av Navs IKT-systemer med hensyn til fremdrift og økonomiske forutsetninger.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 21. desember 2015:
«I Prop. 1 S (2015–2016) for budsjetterminen 2016 for Arbeids- og sosialdepartementet, side 94–95, opplyses det at departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter at KS2 for Prosjekt 2 er gjennomført.
Arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt kommentarer til dette.»
2.2 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Vedtak nr. 15, 13. november 2014
«Stortinget ber om at det våren 2015 utlyses nytt felles anbud på kjøp av faste barnevernsplasser for kommersielle og ideelle aktører. Forutsetningen for felles anbud er at det avklares en løsning for de ideelle aktørenes historiske pensjonsforpliktelser som følge av tidligere krav for å få levere barnevernstjenester. Dersom dette ikke er på plass, forutsettes det at det utlyses skjermet anbud for de ideelle i en tidsperiode på minimum 4 + 2 år. Hvis pensjonsutfordringene løses i avtaleperioden, gis det en gjensidig oppsigelsesmulighet som gir forutsigbarhet for begge parter.»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 5. januar 2016:
«I Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015, kapittel 2.8, under Andre saker side 132–133 beskrives oppfølgingen av vedtaket. Det vises i tilbakemeldingen til at regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg som skal utrede ulike spørsmål knyttet til statlig kompensasjon for ideelle leverandørers historiske pensjonskostnader innenfor de ulike departementers sektoransvar. Videre står det at regjeringen avventer utvalgets konklusjon om de ideelle aktørenes historiske pensjonskostnader. Ekspertutvalgets konklusjon vil trolig ikke foreligge før i 2016. Regjeringen vil derfor følge opp anmodningsvedtak nr. 15 ved å legge opp til at Bufdir utlyser skjermet anbud for de ideelle aktørene i en tidsperiode på minimum 4+2 år. Hvis pensjonsutfordringene løses i avtaleperioden, vil det gis en gjensidig oppsigelsesmulighet som gir forutsigbarhet for begge parter.
Stortinget behandlet tilbakemeldingen i Innst. 360 S (2014–2015), punkt 3.1.3 under Komiteens merknader, s. 36. Komiteen tok omtalen til etterretning.
I BLDs Prop. 1 S (2015–2016), punkt 3.4 beskrives oppfølgingen med følgende tillegg: «BLD viser no til at anbodet er i gang og utvalet er satt ned med mandat som føresett». Komiteen har ikke hatt kommentarer til denne omtalen.»
Vedtak nr. 16, 13. november 2014
«Stortinget ber regjeringen, når nytt felles anbud på kjøp av faste barnevernsplasser blir utlyst, å legge til grunn at kontraktene gjøres langsiktige/løpende, med jevnlig kontraktsoppfølging og gjensidig oppsigelsesmulighet som ivaretar barnas behov for langsiktighet.»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 5. januar 2016:
«I Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015, kapittel 2.8, under Andre saker side 133 beskrives oppfølgingen av vedtaket. Anmodningsvedtak nr. 16 gjelder kontrakter som skal inngås etter at det har vært gjennomført en felles anbudskonkurranse på kjøp av faste barnevernsplasser.
Stortinget behandlet tilbakemeldingen i Innst. 360 S (2014–2015), punkt 3.1.3 under Komiteens merknader, s. 36. Komiteen tok omtalen til etterretning.
Det vises til omtalen av oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 15. Regjeringen vil komme tilbake til oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 16.»
Vedtak nr. 47, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med økt rekruttering av fosterhjem, slik at barn ikke må stå i uforsvarlig lange køer i venting på et hjem.»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 5. januar 2016:
«I BLDs Prop. 1 S (2015–2016), punkt 3.6 beskrives oppfølgingen av vedtaket. Det blir her presisert at fosterhjemsrekruttering er en av hovedprioriteringene til Bufetat i 2015. Til tross for økt rekruttering av fosterhjem i første halvdel av 2015, er det fortsatt barn og unge som venter lenge på fosterhjem. Det ble videre omtalt at regjeringen planlegger å legge frem en melding til Stortinget om forsterhjemsomsorgen innen utgangen av 2015. Meldingen til Stortinget om fosterhjemsomsorgen er først ventet lagt frem våren 2016. Dette ble meddelt Stortinget i BLDs Prop. 29 S (2015–2016), under punkt 3 Andre saker. Jamfør omtale under vedtak nr. 440, 4. juni 2014 nedenfor. Komiteen har ikke hatt kommentarer til denne omtalen.»
Vedtak nr. 48, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte gi en oversikt over den samlede kapasiteten til å ta imot flyktninger i alle landets kommuner.»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dok. 8:18 S (2014–2015) og Innst. 121 S (2014–2015).
Det vises til omtale i Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015, punkt 2.8 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet – Andre saker, side 84. Her omtales tiltak som er iverksatt for å øke bosettingen, herunder styrking av integreringstilskuddet med 250 mill. kroner i 2014 og styrking av tilskuddet til utleieboliger. Videre omtales igangsetting av prøveprosjekt i Hordaland og Østfold hvor de to fylkesmannsembetene har overtatt oppgaven fra IMDi med få kommunene i sine fylker til å bosette flyktninger i samsvar med behovet.Tilbakemeldingen gir også en oversikt over hvor mange kommunene ble anmodet om å bosette i 2014 samt hvor mange de vedtok å bosette.
Finanskomiteen skriver i Innst. 360 S (2014–2015), punkt 3.1.3 at «Komiteen tar omtalen til etterretning.»
Vedtak nr. 55, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for å kunne kombinere kontantstøtte og barnehage.»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 5. januar 2016:
«I BLDs Prop. 1 S (2015–2016), punkt 3.8, fremkommer BLDs vurdering av ulike modeller for å kunne kombinere kontantstøtte og barnehage. Modeller som gir økt fleksibilitet til å kombinere deltidsplass i barnehage med kontantstøtte innebærer en økning i utgiftene til kontantstøtte. Etter en samlet vurdering tilrådde BLD ikke en slik omlegging. Komiteen har ikke hatt kommentarer til denne omtalen.»
Vedtak nr. 218, 10. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag for Stortinget om at alle barn skal tilbys en egen samtaletime hos familievernet når foreldrene er inne til mekling etter samlivsbrudd.»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 5. januar 2016:
«I BLDs Prop. 1 S (2015–2016), punkt 3.9 og under Programkategori 11.10, side 85, er det redegjort for arbeidet med å gi flere barn tilbud om samtale i forbindelse med mekling. Det varsles at BLD i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familieetaten utreder hvordan barns mulighet for å bli hørt ved samlivsbrudd skal styrkes. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.
I Innst. 14 S (2015–2016) fra familie- og kulturkomiteen side 43 uttaler komiteen følgende:
«Barn har rett til å bli hørt etter barneloven, Barnekonvensjonen og Grunnloven. Barn skal få uttale seg og få sin mening vektlagt. Komiteen vil peke på at det er satt av midler for å øke antall barn som får tilbud om å møte til samtale i forbindelse med mekling ved foreldrenes samlivsbrudd, og mener det er viktig at meklingsinstansen gjør foreldrene oppmerksomme på barnets rett til å bli hørt.»
BLD vil følge opp komiteens merknad i styringsdialogen med Bufdir.»
Vedtak nr. 219, 10. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med økt rekruttering av fosterhjem, slik at barn ikke må stå i uforsvarlig lange køer i venting på et hjem.»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 5. januar 2016:
«Oppfølgingen av anmodningsvedtaket inngår i beskrivelsen av anmodningsvedtak nr. 47 over.»
Vedtak nr. 436, 3. mars 2015
«Stortinget ber regjeringen senest i løpet av 2016 etablere en gratis tilgjengelig informasjonsportal for dagligvarer med nødvendig elektronisk informasjon om varer ment for salg i detaljhandel innen dagligvarer.»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 5. januar 2016:
«I BLDs Prop. 1 S (2015–2016), punkt 3.11 beskrives oppfølgingen av vedtaket. BLD har startet utviklingen av en informasjonsportal for dagligvarer. Det operative ansvaret er lagt til Forbrukerrådet. Første fase av arbeidet ble gjennomført i 2015, hvor man fikk avklart grunnleggende forutsetninger for utvikling av portalen, og utformet kravspesifikasjon for utviklingsprosjektet som skal gjennomføres i 2016. Det er bevilget midler til utviklingsarbeidet i 2015, samt til utvikling og oppstart av den nye dagligvareportalen i 2016.
Komiteen har ikke hatt kommentarer til denne omtalen.»
Vedtak nr. 666, 11. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen vurdere om opplysningsplikten og taushetsplikten i tilstrekkelig grad åpner for nødvendig informasjonsinnhenting i saker etter § 4-4, eller om det bør gjøres endringer i lovverket, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 5. januar 2016:
«I BLDs Prop. 1 S (2015–2016), punkt 3.12 beskrives oppfølgingen av vedtaket. Det informeres her om at departementet har igangsatt et arbeid for å vurdere om opplysningsplikten og taushetsplikten i tilstrekkelig grad åpner for nødvendig innhenting av informasjon i saker etter barnevernloven § 4-4, eller om det bør gjøres endringer i lovverket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen har ikke hatt kommentarer til denne omtalen.»
Vedtak nr. 798, 19. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen etablere et ekstratilskudd til kommuner som tar i mot flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag utover det folketallet i kommunen tilsier og utover IMDIs anmodninger. Tilskuddet tilpasses en økning i bevilgningen på 50 mill. kroner i 2015.»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dok. 8:135 S (2014–2015).
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016), Del I, punkt 3.13, s. 32 omtalt at regjeringen har innført et todelt ekstratilskudd til kommuner ved bosetting av flyktninger. Kommuner som tar imot flere flyktninger enn anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) får én sats, mens kommuner som i tillegg tar imot flere flyktninger, enn folketallet i kommunen tilsier, får en høyere sats. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen av vedtaket.»
Vedtak nr. 799, 19. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2016, om å foreslå ytterligere tiltak for å stimulere integrerings- og bosettingsarbeidet i kommunene, herunder vurdere forslag fra KS.»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dokument 8:135 S (2014–2015).
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016), Del I, punkt 3.14, s. 32 omtalt at regjeringen foreslår 50 mill. kroner til et ekstratilskudd til kommuner i forbindelse med bosetting av flyktninger også i 2016. Regjeringen foreslo også å styrke det særskilte tilskuddet ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger med 25 mill. kroner i 2016.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen av vedtaket.»
2.3 Finansdepartementet
Vedtak nr. 40, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en helhetlig næringspolitikk for finansnæringen som en del av finansmarkedsmeldingen.»
Finansdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Vedtaket er fulgt opp i Meld. St. 22 (2014–2015) Finansmarknadsmeldinga 2014, kapittel 3. Regjeringen peker i meldingen på viktige trekk ved politikken for det norske finansmarkedet og på at også den politikken som blir ført på andre områder, er viktig for rammevilkårene for finansnæringen i Norge. Regjeringen vil komme tilbake til ulike sider av temaet i senere finansmarkedsmeldinger.»
Vedtak nr. 42, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen i fremtidige nasjonalbudsjett videreutvikle omtalen av bærekraftig utvikling med vekt på grønn vekst.»
Finansdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom en utvidet og videreutviklet omtale av bærekraftig utvikling og grønn vekst i kapittel 3.7 i Nasjonalbudsjettet 2016. Finanskomiteen hadde ikke merknader til omtalen.»
Vedtak nr. 54, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen utrede en modell for formuesskatt der arbeidende kapital fritas for beskatning.»
Finansdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt – en skattereform for omstilling og vekst, pkt. 12.4.2, inneholder en kort omtale av arbeidende kapital. Omtalen peker på ulike problemstillinger med et slikt formuesskattefritak og at disse må utredes grundig. Regjeringen varsler at den i budsjettet for 2017 vil komme tilbake med en nærmere vurdering av målrettede lettelser for næringsrelatert kapital.»
Vedtak nr. 56, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen vurdere en avgift på plast basert på fossilt CO2-innhold, og samtidig unnta bioplast fra avgiften. Regjeringen bes om å vurdere om en slik avgift kan erstatte dagens grunnavgift på engangsemballasje.»
Finansdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Vedtaket er fulgt opp i Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016, avsnitt 9.17. Regjeringen støtter i utgangspunktet endringer i avgiftsopplegget som kan gi positive miljøeffekter, men mener at vesentlige forutsetninger for endringsforslaget ikke er til stede. Regjeringen frarår derfor forslaget. Lettelser for bioplast i grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer vil komplisere avgiften og være krevende å kontrollere for Skatteetaten. Samtidig er det usikkert om en slik lettelse vil ha noen miljøeffekt av betydning. En ny avgift på all fossil plast ville innebære at det avgiftspliktige vareomfanget blir meget stort. En slik avgiftsomlegging vil gi større administrative og økonomiske konsekvenser for et stort antall nye særavgiftspliktige og være vanskelig for Skatteetaten å kontrollere.
Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 3 S (2015–2016) Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2016, avsnitt 9.17.»
Vedtak nr. 57, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen vurdere en modell for avgiftsendringer eller en incentivordning som vil bidra til økt lønnsomhet for fly som går på biodrivstoff.»
Finansdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Vedtaket er fulgt opp i Meld. St. 1 (2015–2016) Nasjonalbudsjettet 2016, punkt 3.6.5.
Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 2 S (2015–2016) og Innst. 5 S (2015–2016).
I tråd med avtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 er det fattet følgende anmodningsvedtak, jf. Innst. 2 S (2015–2016): «Stortinget ber regjeringen gi en reduksjon i landingsavgiftene på 25 pst. for fly som bruker 25 pst. bærekraftig biodrivstoff. Regjeringen tar sikte på å erstatte denne ordningen med et omsetningskrav for bærekraftig biodrivstoff i flydrivstoff fra 1. januar 2018.”
Vedtak nr. 59, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan avgiften på elektrisk kraft bør avgrenses med redusert sats i lys av at det etableres ny, energiintensiv virksomhet utenfor tradisjonell industri, bl.a. datasentre, og legge frem et forslag i statsbudsjettet for 2016.»
Finansdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Vedtaket er fulgt opp i Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016, avsnitt 9.6. Regjeringen foreslår der at datasentre med uttak over 5 MW ilegges avgift på elektrisk kraft med redusert sats 0,48 øre per kWh. Den reduserte satsen foreslås iverksatt når departementet bestemmer, i påvente av nødvendige avklaringer om anvendelse av regler for offentlig støtte (EØS). Forslag til nærmere bestemmelser om gjennomføring av redusert sats for datasentre har vært på høring ved Toll- og avgiftsdirektoratet.
Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 3 S (2015–2016) Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2016, avsnitt 9.6.»
Vedtak 62, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å frita biodiesel fra veibruksavgift og innføre halv veibruksavgift på bioetanol i Revidert nasjonalbudsjett for 2015. Det bes særlig om at det tas hensyn til de avgiftstekniske, EØS-rettslige, miljømessige og økonomiske konsekvenser av endringene.»
Finansdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Vedtaket er omtalt i Prop. 120 LS (2014–2015) kap. 5 og under presentasjonen av gjennomgangen av kjøretøy- og drivstoffavgiftene i Meld. St. 2 (2014–2015) Revidert nasjonalbudsjett 2015 (RNB). Det fremgår av omtalen i meldingen at anmodningsvedtaket ikke ble fulgt opp i RNB 2015 under henvisning til de EØS-rettslige sider av saken. Isteden foreslo regjeringen å redusere veibruksavgiften på mineralolje (autodiesel) og biodiesel.
I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 vedtok Stortinget å begrense veibruksavgiften på drivstoff til bare å omfatte bensin og mineralbasert diesel, med iverksettelse fra 1. oktober 2015, se Innst. 360 S (2014–2015). Bioetanol og biodiesel faller etter dette utenfor avgiftsplikten, og det vil videre kunne gjøres forholdsmessig fradrag for etanol og biodiesel som blandes inn i henholdsvis bensin og mineralbasert diesel. Med virkning fra samme tidspunkt vedtok Stortinget også å innføre veibruksavgift på biodrivstoff som rapporteres inn som en del av omsetningskravet etter forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) § 3-3, etter de satser som gjelder for bensin og mineralolje. Endringene ble gjennomført med virkning fra 1. oktober 2015 gjennom forskrift 30. september 2015 nr. 1136 om endring av forskrift om særavgifter.
Endringene er omtalt i Prop. 1 S (2015–2016) for Finansdepartementet. Finanskomiteen tok omtalen til etterretning, jf. Innst. 5 S (2015–2016).»
Vedtak nr. 63, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med arbeidet med mer gunstige avskrivinger på vindkraftanlegg også vurdere avskrivingsregler for vindkraft med 40 prosent meravskriving over de fire første år.»
Finansdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Regjeringen har redegjort for sitt syn i Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga, kap. 10 Endringar i avskrivingsreglane for vindkraft.
Finanskomiteens flertall sluttet seg til regjeringens forslag om ikke å innføre 40 prosent meravskrivninger for vindkraft over de fire første år, jf. Innst. 355 L (2014–2015).»
Vedtak nr. 305, 15. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen med virkning fra 1. januar 2015 om å øke grensen for avgiftsfri import til 350 kroner og fastsette at transport- og forsikringskostnader skal medregnes ved fastsettelsen av varens verdi.»
Finansdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Finansdepartementet med virkning fra 1. januar 2015 endret forskrift 17. desember nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) i tråd med vedtaket. Endringen er omtalt i Prop. 1 S (2015–2016) for Finansdepartementet. Finanskomiteen tok omtalen til etterretning, jf. Innst. 5 S (2015–2016).»
Vedtak nr. 306, 15. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen øke fradraget i vektavgiftsgrunnlaget i engangsavgiften til 26 pst. for ladbare hybridbiler med virkning fra 1. januar 2015.»
Finansdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Anmodningsvedtaket ble fulgt opp gjennom forskrift 17. desember 2014 nr. 1769 om endring av forskrift om engangsavgift på motorvogner som gjelder fra 1. januar 2015. Anmodningsvedtaket ble omtalt i Prop. 1 S (2015–2016) for Finansdepartementet. Finanskomiteen tok omtalen til etterretning, jf. Innst. 5 S (2015–2016).»
Vedtak nr. 398, 5. februar 2015
«Stortinget ber regjeringen vurdere virkemidler for å styrke insentivene til ansattes medeierskap og fremme dette for Stortinget på egnet måte.»
Finansdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«I Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016, del IV kap. 30 Omtalesaker, ble vedtakene kommentert samlet slik:
«Som ledd i oppfølgingen av anmodningsvedtakene vil Regjeringen vurdere ulike virkemidler for å styrke insentivene til ansattes medeierskap. Regjeringen vil også vurdere ordning med konto for langsiktig aksjesparing (KLAS), som tidligere har vært utredet av Aksjonærforeningen i samarbeid med Oslo Børs og VPS. Regjeringen vil utrede disse spørsmålene i sammenheng, og komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.»
Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 5 S (2015–2016) og Innst. 4 L (2015–2016).»
Vedtak nr. 399, 5. februar 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede modeller, deriblant KLAS (Konti for Langsiktig Aksjesparing), slik at det blir enklere for folk flest å investere i aksjer og eierskap i norske bedrifter.»
Finansdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«I Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016, del IV kap. 30 Omtalesaker, ble vedtakene kommentert samlet slik:
«Som ledd i oppfølgingen av anmodningsvedtakene vil Regjeringen vurdere ulike virkemidler for å styrke insentivene til ansattes medeierskap. Regjeringen vil også vurdere ordning med konto for langsiktig aksjesparing (KLAS), som tidligere har vært utredet av Aksjonærforeningen i samarbeid med Oslo Børs og VPS. Regjeringen vil utrede disse spørsmålene i sammenheng, og komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.»
Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 5 S (2015–2016) og Innst. 4 L (2015–2016).»
Vedtak nr. 482, 26. mars 2015
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge til rette for at alle selskaper som driver transportvirksomhet i Norge, svarer merverdiavgift til den norske staten etter norske regler.»
Finansdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Finansdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016), del II under kap. 1600 Finansdepartementet, avsnittet Budsjett 2016, uttalt at en i utgangspunktet mener gjeldende merverdiavgiftsregler er godt tilpasset utviklingen i transportbransjen. Merverdiavgiftsregelverket er i utgangspunktet nøytralt ved at norske og utenlandske selskaper må følge de samme reglene, ved både innenlandsk og internasjonal transport. Departementet vil undersøke nærmere om det finnes egnede måter å utvikle merverdiavgiftsregelverket på og komme tilbake til Stortinget når det er gjort nærmere utredninger.»
Vedtak nr. 483, 26. mars 2015
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge til rette for at skattemyndighetene intensiverer kontrollen med transportnæringen for å hindre skatteunndragelser og ytterligere konkurransevridning til fordel for utenlandske transportører.»
Finansdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Finansdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016), del I punkt 4.4, orientert Stortinget om at departementet innenfor sitt ansvarsområde, i samarbeid med Skatteetaten, vil fortsette arbeidet med å finne løsninger for å bedre kontrollen med transportnæringen, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak. Her ble det videre fremholdt at det med grunnlag i rapporten «Kabotasje på veg i Norge», som ble levert til samferdselsministeren i mars 2014, er nedsatt en samarbeidsgruppe som er ledet av Vegdirektoratet og har deltakere fra Politiet, Arbeidstilsynet, Tolldirektoratet og Skattedirektoratet. I denne sammenheng vil det også kunne bli aktuelt for Finansdepartementet, i samråd med Samferdselsdepartementet, å gi denne gruppen i oppdrag å vurdere ulike tiltak som kan bidra til å intensivere kontrollen av transportnæringen. Departementet vil på denne bakgrunn komme tilbake til oppfølgingen av vedtaket.»
Vedtak nr. 513, 28. april 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede om Skatteetaten kan få bedre muligheter til å innhente relevant informasjon og sikre bevis, blant annet gjennom beslag.»
Finansdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Finansdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2015–2016) at det vil etablere en arbeidsgruppe for å utrede forslagene i vedtak 513–515. Departementet samarbeider nå med Skattedirektoratet om dette og tar sikte på å komme med forslag til aktuelle oppfølgingspunkter våren 2016.»
Vedtak nr. 514, 28. april 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede forslag som kan gi Skatteetaten bedre mulighet til å dele informasjon, som for eksempel ileggelse av skjerpet tilleggsskatt og manglende levering av selvangivelse, med andre offentlige etater, for å bekjempe svart virksomhet.»
Finansdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Finansdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2015–2016) at det vil etablere en arbeidsgruppe for å utrede forslagene i vedtak 513–515. Departementet samarbeider nå med Skattedirektoratet om dette og tar sikte på å komme med forslag til aktuelle oppfølgingspunkter våren 2016.»
Vedtak nr. 515, 28. april 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede om systemet med skatteattest kan bedres, slik at skatteattestene blir gyldige i sanntid og dermed blir et bedre virkemiddel i arbeidet mot svart virksomhet.»
Finansdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Finansdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2015–2016) at det vil etablere en arbeidsgruppe for å utrede forslagene i vedtak 513–515. Departementet samarbeider nå med Skattedirektoratet om dette og tar sikte på å komme med forslag til aktuelle oppfølgingspunkter våren 2016.»
Vedtak nr. 517, 28. april 2015
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre holdningsskapende tiltak som kan bevisstgjøre forbrukerne på at kjøp av svarte varer og tjenester er ulovlig og innebærer støtte til kriminell virksomhet.»
Finansdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Finansdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2015–2016) at det ville følge opp vedtaket overfor Skatteetaten. Dette er nå gjort i tildelingsbrevet for 2016 til Skattedirektoratet. Etaten blir der bedt om å gjennomføre holdningsskapende tiltak som nevnt i vedtaket. Skatteetaten deltar også i Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), sammen med NHO, LO, Unio, YS og KS. Gjennom SMSØ vil etaten i 2016 også gjennomføre holdningsskapende tiltak for å bevisstgjøre forbrukerne til å handle «hvitt».»
Vedtak nr. 595, 5. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen be Norges Bank vurdere om det kan igangsettes en utarbeidelse av forventningsdokument for menneskerettigheter, og hvilke områder innen menneskerettigheter det er mulig å inkludere i et slikt dokument.»
Finansdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«I Meld. St. 1 (2015–2016) Nasjonalbudsjettet 2016 viser Finansdepartementet til at det i brev av 23. juni 2015 ble rettet en slik henvendelse til Norges Bank og bedt om bankens vurderinger innen 1. februar 2016. Stortinget vil bli orientert om Norges Banks vurderinger av et forventningsdokument om menneskerettigheter i meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond våren 2016.»
Vedtak nr. 602, 5. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskap og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Et slikt register må følge opp Financial Action Task Forces anbefalinger fra 2012 om internasjonale standarder for bekjempelse av hvitvasking og bekjempelse av terrorfinansiering og spredning, og registeret må også følge opp EU-reguleringen på dette området.»
Finansdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Finansdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016), del I punkt 4.6, orientert Stortinget om at regjeringen 6. februar 2015 nedsatte et hvitvaskingslovutvalg som blant annet har fått i mandat å vurdere nødvendige endringer i hvitvaskingsregelverket for å følge opp FATFs anbefalinger og kommende EØS-regler som svarer til EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv. En vurdering av hvordan informasjon om reelt eierskap skal kunne gjøres tilgjengelig i et offentlig register, inngår i utvalgets andre delutredning, som skal leveres i august 2016. Departementet vil på denne bakgrunn komme tilbake til oppfølgingen av vedtaket.»
Vedtak nr. 790, 19. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 legge frem en plan for implementering av skattefradrag for ENØK i husholdningene.»
Finansdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Regjeringen fremmet forslag om slikt skattefradrag for ENØK-tiltak i Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016.
Stortinget sluttet seg til forslaget.»
Vedtak nr. 792, 19. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå effekten av forskriften for LLR-rapportering målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR-rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet. Stortinget ber regjeringen også vurdere hvordan det kan etableres et tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-regelverket.»
Finansdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Finansdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016), del I punkt 4.7, orientert Stortinget om videre arbeid med saken. Det er blant annet vist til at regjeringen vil søke å få målt effekten av LLR-forskriften, målt opp mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning, i forbindelse med den evalueringen som er varslet i Prop. 1 LS (2013–2014). Videre vil regjeringen få utredet hvordan relevante opplysninger knyttet til LLR-rapporteringen fra datterselskap og støttefunksjoner i tredjeland, skal kunne framkomme i regnskapet, samt mulige tilsynsordninger, med sikte på å legge frem nødvendige regelendringer i løpet av 2016. Departementet vil på denne bakgrunn komme tilbake til oppfølgingen av vedtaket.»
2.4 Forsvarsdepartementet
Vedtak nr. 419, 17. februar 2015
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig lage retningslinjer for hvordan lokalt ansatte tolker/personell skal ivaretas i forbindelse med utenlandsoperasjoner.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 15. desember 2015:
«Forsvarsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) gitt en nærmere orientering om arbeidet med utvikling og implementering av retningslinjer for ansettelse av lokalt personell i utenlandsoperasjoner. Stortinget hadde ingen kommentarer til dette ved behandlingen av Innst. 7 S (2015–2016).»
2.5 Helse- og omsorgsdepartementet
Vedtak nr. 45, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen medvirke til at helseforetakene følger opp HelseOmsorg21-strategiens målsettinger om mer innovative innkjøp.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for budsjetterminen 2016 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Flere av anbefalingene i HelseOmsorg21-strategien er fulgt opp av Helse- og omsorgsdepartementet eller andre departementer, gjennom bl.a. styringsdokumenter og meldinger til Stortinget. I oppdragsdokumentet for de regionale helseforetakene for 2015 er det gitt følgende oppdrag innen innovative anskaffelser: «Mål 2015: Gjennomført før-kommersielle prosjekter som en del av oppfølgingen av «Fremme innovasjon og innovative løsninger i spesialisthelsetjenesten gjennom offentlige anskaffelser» fra 2012.» Regjeringen har lagt fram en handlingsplan som konkretiserer hvordan regjeringen følger opp de ti prioriterte satsningsområdene i HelseOmsorg21-strategien på kort og lengre sikt. HelseOmsorg21-strategien er skrevet av og for alle aktørene som har ansvar for å bidra til forskning og innovasjon i helse og omsorg. Det betyr at mye av oppfølgingsarbeidet skjer i regi av involverte aktører, inkludert de regionale helseforetakene.»
Vedtak nr. 71, 2. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig utredning om taxfree-ordningen i inneværende stortingsperiode, inkludert en gjennomgang av de sosialpolitiske perspektivene.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Helse- og omsorgsdepartementet vil komme nærmere tilbake til hvordan Stortingets vedtak skal følges opp.»
Vedtak nr. 337, 16. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte redegjøre for hvordan regjeringen vil løse de IKT-utfordringene i helsevesenet som denne innstillingen viser, jf. Innst. 67 S (2014–2015).»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for budsjetterminen 2016 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Fra 1. januar 2016 etableres Direktoratet for e-helse. Direktoratet for e-helse har nasjonal myndighet og premissgiverrolle på e-helseområdet og skal være en pådriver i utviklingen av digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. Som myndighet skal etaten ivareta en forutsigbar IKT-utvikling gjennom strategisk styring og nasjonal samordning i hele helse- og omsorgssektoren. Myndighetsrollen skal styrkes gjennom utvikling av nye modeller for bruk av økonomiske og regulerende virkemidler.
Helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere et samarbeid med kommunene, regionale helseforetak og Norsk Helsenett SF, for å vurdere ny virkemiddelbruk for å styrke gjennomføringsevnen på IKT-feltet.
Helsedirektoratet har fått i oppdrag, i samarbeid med sektorens aktører, å utrede framtidens helseinformasjonssystem. Utredningen er en oppfølging av Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal. Helsedirektoratet har levert forstudierapport.
1. juli 2015 ble det vedtatt en forskrift for IKT-standarder. Forskriften trådte i kraft 1. september, og er hjemlet i den nye pasientjournalloven. Forskriften tydeliggjør for leverandører og helse- og omsorgstjenesten hvilke krav som stilles til IKT-systemene. Innholdet i forskriften er en start, og forskriften skal være dynamisk og utvikles over tid, i takt med utvikling og behov i sektoren.
Helse- og omsorgsdepartementet vil i Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin varslede stortingsmelding om digitalisering orientere Stortinget om retning for det videre arbeidet med styrkning av gjennomføringsevnen på IKT-området i helse- og omsorgssektoren.»
Vedtak nr. 423, 17. februar 2015
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2015 fremme en handlingsplan i helsevesenet mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier, jamfør tiltaksområder under Helsedepartementets ansvarsområder i «Rapport fra tverrsektoriell ekspertgruppe, Folkehelseinstituttet 2014», med mål om å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen utløpet av 2020.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Helse- og omsorgsdepartementet lanserte planen i januar 2016.»
Vedtak nr. 425, 17. februar 2015
«Stortinget ber regjeringen snarest innføre krav om diagnosekoder ved forskrivning av antibiotika på alle typer resepter, på en måte som ivaretar personvernet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for budsjetterminen 2016 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Helsedirektoratet har vurdert mulige løsninger for å kunne innføre krav om diagnosekoder på alle antibiotikaresepter. Helse- og omsorgsdepartementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for videre oppfølging av saken.»
Vedtak nr. 429, 17. februar 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvenser for EØS-avtalen, småskalaprodusenter og nasjonal alkohol- og næringsmiddellovgivning ved innføring av krav om merking av alkoholholdig drikk.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for budsjetterminen 2016 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Helse- og omsorgsdepartementet er i gang med å utrede konsekvenser i tråd med anmodningsvedtaket. Arbeidet omfatter utredning av i hvilken grad EØS-avtalen åpner for at det kan fastsettes nasjonale krav om merking av alkoholholdige drikkevarer med ingrediensliste og næringsdeklarasjon. Departementet vil videre vurdere hvilke endringer som må gjøres i eksisterende regelverk, som matinformasjonsforskriften og alkohollovgivningen, ved en eventuell innføring av slike nasjonale krav. Arbeidet vil også omfatte utredning av konsekvenser for småskalaprodusenter. Videre arbeid i EU om mulig regelverksutvikling på området vil fortsatt bli fulgt opp aktivt.»
Vedtak nr. 494, 9. april 2015
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for budsjetterminen 2016 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020.»
Vedtak nr. 495, 9. april 2015
«Stortinget ber regjeringen sørge for at fylkesmennene aktivt informerer kommunene om tilskuddsordningen og om det mangfold av muligheter som finnes for innretning av dagaktivitetstilbudet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for budsjetterminen 2016 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Helsedirektoratet har allerede i oppdragsbrev både i 2014 og 2015 anmodet fylkesmannsembetene om å forsteke innsatsen for å spre informasjon og kunnskap om tilskuddsordningen og det mangfold som finnes av muligheter for innretning av dagaktivitetstilbud, samt følge opp kommuner som ikke har søkt på ordningen. Helsedirektoratet vil vektlegge dette også i oppdragsbrev for 2016.»
Vedtak nr. 591, 4. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med opptrappingsplanen for rusfeltet, varslet høsten 2015, se nærmere på tilbudene til de mest hjelpetrengende rusavhengige, og herunder vurderer ytterligere tiltak enn de som i dag eksisterer for å sikre lavterskeltilbud med medikamentell behandling der dette er formålstjenlig.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Regjeringen har i Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) fremmet en helhetlig opptrappingsplan som omhandler de tre innsatsområdene tidlig innsats, behandling og ettervern/oppfølgingstjenester. Videre har regjeringen foreslått å prioritere fem tiltak/målsetninger, hvorav det ene er direkte knyttet til de mest hjelpetrengende:
Åpne mottakssentre i de største byene og sørge for økt utbygging av oppsøkende behandlingsteam etter modell av ACT-team, lavterskel substitusjonsbehandling etter modell av LASSO og lavterskeltilbud etter modell av Gatehospitalet.»
Vedtak nr. 624, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen sikre at alle kommuner har kunnskap om, og kan tilby nødvendig hjelp og veiledning til personer som har utfordringer med sinnemestring, eller som er dømt for vold eller seksuelle overgrep.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for budsjetterminen 2016 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
I Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Et liv uten vold (2014–2017), er ett av tiltakene å spre sinnemestringsmodellen som er utviklet ved Brøset Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri videre. Det er fra og med 2014 bevilget 5 mill. kroner årlig til de fem Regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) for å spre modellen i sin region. Det er i 2015 bevilget 50 mill. kroner som skal gå til familievernets forebyggende arbeid og til å styrke familievernets tilbud til familier med høyt konfliktnivå og til voldsutsatte familier, barn og voldsutøvere. Handlingsplanen har tiltak for å styrke familievernet, bl.a. å lage en plan for hvordan familieverntjenesten kan styrke tilbudet til voldsutøvere. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har fått i oppdrag å kartlegge flere forhold knyttet til behandlingstilbudet for voldsutøvere. Videre arbeid med kompetanse og tilbud knyttet til sinnemestring og overgrep vil bli vurdert i sammenheng med arbeidet med en opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, jf. vedtak nr. 623, 8. juni 2015, Innst. 315 S (2014–2015).»
Vedtak nr. 625, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen sikre at førstelinjen i helsetjenesten får styrket sin kompetanse om vold mot barn gjennom kursvirksomhet for ansatte.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for budsjetterminen 2016 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Tiltaksplan for å bekjempe vold og overgrep mot barn og unge (2014–2017), En god barndom varer livet ut, har kompetanse som et av hovedområdene for tiltak. De fem Regionale ressurssentrene om vold og traumatisk stress (RVTS) er fra og med 2014 styrket med 5 mill. kroner for å gi økt veiledning og kompetanse til helse- og omsorgstjenesten for deres arbeid med vold i nære relasjoner. I Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, er tiltak og behov for økt kompetanse i tjenesten om vold og overgrep omtalt. Stortingets behandling av Dokument 8:54 S (2014–2015), vedtak nr. 623 (2014–2015) omhandler en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep. Ytterligere tiltak for kompetanse om vold mot barn vil bli vurdert i forbindelse med opptrappingsplanen.»
Vedtak nr. 626, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede en bindende minimumsnorm i skolehelsetjenesten.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for budsjetterminen 2016 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Helse- og omsorgsdepartementet har i 2016 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede mulige løsninger for, og virkninger av, en bindende minimumsnorm i skolehelsetjenesten, også sett i sammenheng med helsestasjonstjenesten. Dette er et krevende arbeid, og det vil ta noe tid å utrede dette. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan Stortingets vedtak skal følges opp.»
Vedtak nr. 627, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen sikre at helsepersonell har kunnskap om fritak fra taushetsplikten når det er mistanke om mishandling eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for budsjetterminen 2016 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
I tråd med Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet er det i 2015 igangsatt et arbeid med å vurdere om helselovgivningen bør tydeliggjøre helse- og omsorgstjenestenes ansvar på systemnivå for å bidra til å avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. I tråd med meldingen er det videre igangsatt et arbeid for å klargjøre bestemmelsen om helsepersonellets opplysningsplikt til barnevernet i helsepersonelloven. I tillegg utga Helsedirektoratet og Politidirektoratet 15. juli 2015 et nytt rundskriv hvor det redegjøres for helsepersonells taushetsplikt, herunder personellets rett og plikt til å utlevere opplysninger til politiet, bl.a. ved mistanke om mishandling og andre former for alvorlig omsorgssvikt.»
Vedtak nr. 628, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer for medisinske undersøkelser/tannhelseundersøkelser ved barnehusene.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for budsjetterminen 2016 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Helsedirektoratet og Politidirektoratet fikk i februar 2015 i oppdrag å utrede ansvarsforhold rundt og finansiering av sporsikring og skadedokumentasjon i volds- og overgrepssaker, også når det gjelder barn. Rapporten forelå i oktober 2015. På bakgrunn av denne utredningen vil behovet for veileder/retningslinje for medisinske undersøkelser ved barnehusene bli vurdert.
Helsedirektoratet er i ferd med å utarbeide retningslinjen Tannhelsetjenester til barn og unge. Departementet har bedt direktoratet vurdere behovet for eventuell særskilt omtale/beskrivelse i retningslinjene knyttet til tannhelseundersøkelser ved barnehusene. Retningslinjene vil bli ferdigstilt i 2016.»
Vedtak nr. 702, 16. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som på kort og mellomlang sikt sikrer nødvendig trygghet, kapasitet og forutsigbarhet i sykehustilbudet til Oslos befolkning, herunder bruk av ledig kapasitet ved Aker sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus til lokalsykehusfunksjoner.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for budsjetterminen 2016 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Helse- og omsorgsdepartementet har forhørt seg med Helse Sør-Øst RHF som mener at sykehusene i hovedstadsområdet på kort sikt har tilstrekkelig kapasitet. Oslo universitetssykehus arbeider med Idéfase Oslo universitetssykehus, og Helse Sør-Øst RHF arbeider med oppgave- og arbeidsdeling for spesialisthelsetjenesten i Oslo og Akershus for å ivareta kapasiteten på mellomlang sikt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med orientering om sykehusene i hovedstadsområdet i statsbudsjettet for 2017.»
Vedtak nr. 704, 16. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen sikre at befolkningen i Nord-Troms, i kommunene Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord og Kvænangen, får likeverdige spesialisthelsetjenester, og at det blir lagt til rette for helsetjenester utenfor sykehus i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Stortinget ber regjeringen i nasjonal helse- og sykehusplan beskrive former for og utvikling i samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten om spesialisthelsetjenestetilbud.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for budsjetterminen 2016 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
I oppdragsdokumentet for 2015 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å bidra til å desentralisere spesialisthelsetjenester der dette er hensiktsmessig, samt bidra til å utvikle og styrke den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Viktige virkemidler er samarbeidsavtalene og spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Omstilling av tjenester innen somatikk, psykisk helsevern, rusbehandling og rehabilitering som berører kommunene skal synkroniseres slik at de ikke gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene. Det er en forutsetning at omstillingene gir brukerne et kontinuerlig og like godt eller bedre tjenestetilbud enn tidligere. Det forutsetter et nært samarbeid mellom regionale helseforetak/helseforetak og kommunene, samt brukerne og deres organisasjoner. Sommeren 2015 ble det inngått en avtale mellom Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Nordreisa kommune om drift av en desentralisert dialyseenhet ved DMS Nord-Troms. Tilbudet skal primært dekke kommunene Kvænangen, Skjervøy, Kåfjord og Nordreisa. Driften startet opp i november 2015.
Det framgår av Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet at regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget og kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen har i Prop. 1 S (2014–2015) varslet at det skal utvikles en handlingsplan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i omsorgstjenestene, Kompetanseløft 2020. Regjeringen foreslår at planen utvides til å omfatte hele den kommunale helse- og omsorgssektoren. Kompetanseløft 2020 skal inneholde langsiktige strategier og konkrete tiltak for kompetanseheving og fagutvikling. Målet er å bidra til en faglig sterk tjeneste og sikre at sektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Regjeringen la 20. november 2015 fram Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019). Her fremgår det at regjeringen ønsker at tilbud om desentraliserte spesialisthelsetjenester skal videreutvikles. Dette vil gi mange pasienter kvalitetsmessig gode tjenester i nærområdet, og spare dem for belastende reiser til sykehus. Samlokalisering med kommunale tjenester gir også en større mulighet til å etablere helhetlige pasientforløp mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.»
Vedtak nr. 707, 16. juni 2015
«Stortinget ber regjeringa gjennomføre en helhetlig offentlig utredning (NOU) av palliasjonsfeltet, med bredt sammensatt representasjon fra ulike fagmiljøer, og hvor barnepalliasjon er en del av arbeidet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Regjeringen vil komme tilbake til hvordan Stortingets vedtak skal følges opp.»
Vedtak nr. 708, 16. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen kartlegge behovet for egne ambulante team for barnepalliasjon tilknyttet alle helseregioner.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for budsjetterminen 2016 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Helsedirektoratet arbeider med en faglig retningslinje om palliativ behandling av barn. Retningslinjen er planlagt ferdig i løpet av første halvår 2016.
Ambulante team for barnepalliasjon og Avansert hjemmesykehus for barn er blant de temaer som vil bli omtalt i retningslinjen. Retningslinjen vil bl.a. komme med anbefalinger som har konsekvenser for organisering og utøvelse av barnepalliasjon både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Departementet vil avvente retningslinjen før det tas stilling til behovet for en ytterligere kartlegging. Stortinget har bevilget midler til nye tiltak på palliasjonsfeltet. I tillegg er det nylig lagt fram en stortingsmelding om den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og en nasjonal helse- og sykehusplan. Departementet foreslår derfor at disse initiativene og tiltakene må utvikles og virke, slik at det kan trekkes erfaringer fra dem og slik vurdere innretningen av palliasjonsfeltet.»
Vedtak nr. 709, 16. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for etablering av Avansert hjemmesykehus for barn innen alle helseregioner, samt kartlegge behovet for styrking av det eksisterende hjemmetilbudet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for budsjetterminen 2016 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Helsedirektoratet arbeider med en faglig retningslinje om palliativ behandling av barn. Retningslinjen er planlagt ferdig i løpet av første halvår 2016.
Ambulante team for barnepalliasjon og Avansert hjemmesykehus for barn er blant de temaer som vil bli omtalt i retningslinjen. Retningslinjen vil bl.a. komme med anbefalinger som har konsekvenser for organisering og utøvelse av barnepalliasjon både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Departementet vil avvente retningslinjen før det tas stilling til behovet for en ytterligere kartlegging. Stortinget har bevilget midler til nye tiltak på palliasjonsfeltet. I tillegg er det nylig lagt fram en stortingsmelding om den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og en nasjonal helse- og sykehusplan. Departementet foreslår derfor at disse initiativene og tiltakene må utvikles og virke, slik at det kan trekkes erfaringer fra dem og slik vurdere innretningen av palliasjonsfeltet.»
Vedtak nr. 713, 16. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en helhetlig handlingsplan med konkrete tiltak for å fremme sunt kosthold i hele befolkningen.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Helse- og omsorgsdepartementet vil igangsette arbeidet tidlig i 2016 i samarbeid med andre relevante departementer. Som utgangspunkt for arbeidet har departementet bedt Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet om et oppdatert kunnskapsgrunnlag angående status og utfordringene på kostholdsområdet og en oversikt over hvilke tiltak som pågår eller bør iverksettes. Frivillige organisasjoner og matvarebransjen vil bli involvert. Det vil bli lagt vekt på å synliggjøre oppfølging av internasjonale forpliktelser, og følge opp WHOs evaluering av arbeidet med den tidligere handlingsplanen for kosthold (2007–2011). Det tas sikte på at handlingsplanen ferdigstilles tidlig i 2017.»
2.6 Justis- og beredskapsdepartementet
Vedtak nr. 284, 12. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen snarest og senest innen utgangen av 2015 fremme forslag om oppfølging av NOU 2003: 15 om hvordan lovbestemmelser med hjemmel i administrative sanksjoner bør utformes.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dok. 8:65 S (2013–2014) og Innst. 84 S (2014–2015).
Justis- og beredskapsdepartementet vil første kvartal 2016 fremme lovforslag om oppfølgning av NOU 2003: 15 Fra bot til bedring — Et mer nyansert og effektivt sanksjonssystem med mindre bruk av straff. I den forbindelse vil vedtak nr. 284 bli fulgt opp.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 223 og 224 orientert om oppfølgningen av tre anmodningsvedtak knyttet til bruk av administrative sanksjoner. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen av vedtakene.»
Vedtak nr. 285, 12. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen gå gjennom bruken av sanksjoner ved regelbrudd som følge av feil ved utfylling av skjema, hvor det ikke foreligger noen personlig vinning.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dok. 8:65 S (2013–2014) og Innst. 84 S (2014–2015).
Justis- og beredskapsdepartementet vil første kvartal 2016 fremme lovforslag om oppfølgning av NOU 2003: 15 Fra bot til bedring — Et mer nyansert og effektivt sanksjonssystem med mindre bruk av straff. I den forbindelse vil vedtak nr. 285 bli besvart.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 223 og 224 orientert om oppfølgningen av tre anmodningsvedtak knyttet til bruk av administrative sanksjoner. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen av vedtakene.»
Vedtak nr. 286, 12. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2015 fremme forslag som innebærer at forvaltningen kan utøve et rimelig skjønn slik at sanksjonene står i et rimelig forhold til alvoret i regelbruddet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dok. 8:65 S (2013–2014) og Innst. 84 S (2014–2015).
Justis- og beredskapsdepartementet vil første kvartal 2016 fremme lovforslag om oppfølgning av NOU 2003: 15 Fra bot til bedring — Et mer nyansert og effektivt sanksjonssystem med mindre bruk av straff, i samsvar med bl.a. Stortingets vedtak nr. 286.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 223 og 224 orientert om oppfølgningen av tre anmodningsvedtak knyttet til bruk av administrative sanksjoner. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen av vedtaket.»
Vedtak nr. 418, 17. februar 2015
«Stortinget ber regjeringen utforme retningslinjer, i form av en egen ordning, som innebærer at kamptolker Forsvaret brukte i Afghanistan fra 2006 fram til november 2014, kan få arbeids- og oppholdstillatelse i Norge.
Stortinget ber regjeringen sikre at det er en konkret individuell vurdering av den enkelte søker og dens situasjon som ligger til grunn for vurdering av innvilgelse av oppholds- og arbeidstillatelse. Stortinget ber om at retningslinjene gir en lav terskel for å innvilge oppholds- og arbeidstillatelse for denne gruppen, og at eventuelle avslag skal bygge på særlige og tungtveiende grunner.
Stortinget ber regjeringen sikre at saker hvor det tidligere er gitt avslag, skal realitetsbehandles på nytt dersom ny søknad fremsettes.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 5. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dok. 8:37 S (2014–2015) og Innst. 162 S (2014–2015).
Justis- og beredskapsdepartementet fastsatte 5. mai 2015 GI-06/2015 Retningslinjer for overføring av personer som har vært ansatt av norske styrker i Afghanistan og som har deltatt i operativ tjeneste som tolk etter 01.01.2006, samt deres nærmeste familiemedlemmer. Retningslinjene tråde i kraft umiddelbart. Retningslinjene er å finne på Justis- og beredskapsdepartementets nettsider.
For å fremme en søknad etter ovennevnte rundskriv må personen være afghansk borger, ha gyldig reisedokument eller annen dokumentasjon som underbygger identiteten, ha vært ansatt som tolk av norske styrker eller politi i Afghanistan etter 1. januar 2006, samt ha dokumentasjon/bekreftelse fra det norske Forsvaret/politi på ansettelsesforholdet. I tillegg er samboer eller ektefelle og barn til personer som nevnt ovenfor, søknadsberettiget.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 224 orientert om oppfølgningen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen.»
Vedtak nr. 462, 17. mars 2015
«Stortinget ber regjeringen fremme sak om foreldelsesregler for forsettlige handlinger som har døden til følge.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dok. 8:4 L (2014–2015) og Innst. 172 L (2014–2015).
Justis- og beredskapsdepartementet vil sende på høring forslag til endringer i foreldelsesreglene for forsettlige handlinger med døden til følge. Det tas sikte på å sende saken på høring våren 2016.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 224 orientert om oppfølgningen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgingen.»
Vedtak nr. 500, 14. april 2015
«Stortinget ber regjeringen i den varslede stortingsmeldingen om Svalbard komme med en plan for utvikling av Svalbard-samfunnet, med vekt på bærekraft, miljøforskning, en fornybar energibase og nye næringsveier.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Innst. S 215 (2014–2015).
Det vises til omtale i Prop. 1 S (2015–2016) Programkategori 06.80, s. 162. Regjeringen arbeider for tiden med en melding til Stortinget om Svalbard. De elementer som fremgår av Stortingets anmodningsvedtak nr. 500 vil inngå som en del av grunnlaget for arbeidet med meldingen.
Regjeringen har besluttet at arbeidet med svalbardmeldingen skal forseres og at meldingen skal legges frem i løpet av våren 2016.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 224 orientert om oppfølgningen av vedtaket. Utenriks- og forsvarskomiteen har i Innst. 7 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen.»
Vedtak nr. 522, 5. mai 2015
«Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens bevæpningspraksis med et ubevæpnet politi. Dette påvirker ikke tillatelsen til bevæpning etter våpeninstruksen i særskilte situasjoner.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dok. 8:34 S (2014–2015) og Innst. 235 S (2014–2015).
Justis- og beredskapsdepartementet ga ny våpeninstruks for politiet 2. juli 2015 med ikrafttredelse 1. april 2016. Instruksen viderefører dagens ordning med et ubevæpnet politi. Politiet kan imidlertid bevæpnes med skytevåpen i den daglige tjenesten, når det ut fra risiko- og sårbarhetsanalyser vurdert opp mot politiets oppgaveløsning anses nødvendig for å sette politiet i stand til å kunne avverge eller stanse handlinger som vil være særlig farlig for liv og helse eller viktige samfunnsfunksjoner.
Regjeringen vil følge opp med en tydeligere lovmessig forankring av politiets våpeninstruks om midlertidig bevæpning, jf. svar på vedtak nr. 524.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 224 og 225 orientert om politiets våpeninstruks. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen av vedtaket.»
Vedtak nr. 523, 5. mai 2015
«Stortinget ber regjeringen evaluere de siste måneders praksis med bevæpning.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dok. 8:34 S (2014–2015) og Innst. 235 S (2014–2015).
Regjeringen vil sette ned et utvalg som på en systematisk og kunnskapsbasert måte skal utrede en fremtidig bevæpningsmodell for norsk politi. Utvalget skal i tillegg evaluere erfaringene med den midlertidige bevæpningen samt evaluere ordningen med fremskutt lagring av enhånds- og tohåndsvåpen i politiets kjøretøy.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 225 orientert om siste måneders praksis med bevæpning. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen av vedtaket.»
Vedtak nr. 524, 5. mai 2015
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan Stortinget i større grad kan involveres når politiet bevæpnes over lengre tid, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dok. 8:34 S (2014–2015) og Innst. 235 S (2014–2015).
Justis- og beredskapsministeren har orientert Stortinget særskilt om den midlertidige bevæpningen ved fire anledninger, to ganger ved orientering for Den utvidede utenriks- og forsvarskomite (DUUFK), samt redegjørelse for Stortinget i plenum 2. juni 2015 og ved høring i Justiskomiteen 3. november 2015.
Forslag til endring i politiloven ble sendt på høring 1. desember 2015. Forslaget innebærer at våpeninstruksens bestemmelse om midlertidig bevæpning formaliseres med tydeligere forankring i politiloven.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 225 orientert om Stortingets involvering når politiet bevæpnes over lengre tid. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen av vedtaket.»
Vedtak nr. 525, 5. mai 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere konsekvensene av andre risikoreduserende tiltak, herunder blant annet objekt- og punktsikring.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dok. 8:34 S (2014–2015) og Innst. 235 S (2014–2015).
Justis- og beredskapsdepartementet ba Politidirektoratet 9. juni 2015 utarbeide en evalueringsrapport i samsvar med Stortingets vedtak.
Politidirektoratet leverte 4. september 2015 oversikt over mulige risikoreduserende tiltak, herunder objekt- og punktsikring, som kan redusere risikoen knyttet til mulige terrorangrep. Politidirektoratet understreket at ingen av de foreslåtte risikoreduserende tiltakene fullt ut kan erstatte den midlertidige bevæpningen.
Utvalget, som snarlig vil bli nedsatt av regjeringen for å utrede fremtidig bevæpning av politiet, vil måtte se nærmere på ulike områder hvor det kan være behov for at politiet er bevæpnet, herunder behovet for å sikre enkelte objekter med bevæpnet vakthold.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 225 orientert om konsekvensvurdering av andre risikovurderende tiltak. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen av vedtaket.»
Vedtak nr. 589, 4. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen vurdere å gjøre Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND-programmet) som i dag finnes i Oslo og Bergen, permanent, samt vurdere utvidelse til andre byer.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dok. 8 64 S (2014–2015) og Innst. 278 S (2014–2015).
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) foreslått å bevilge 30 mill. kroner i budsjettet for 2016 for å gjøre Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) landsdekkende og permanent, jf. omtale under kategori 06.30 Kriminalomsorg. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag.
Justiskomiteens flertall uttrykte i Innst. 6 S (2015–2016) at flertallet «er fornøyd med at regjeringen viderefører ordningen med narkotikaprogram med domstolskontroll og gjør denne landsdekkende.”
Vedtak nr. 590, 4. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en sammenstilling av bruken og erfaringer med henholdsvis Narkotikaprogram med domstolskontroll, ruskontrakter i kommuner og politidistriktene, og bruken av konfliktråd i friomsorgen med tanke på videre utvikling av behandlingsrettede kontrakter som alternativ til tradisjonell soning for ruspasienter.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dok. 8:64 S (2014–2015) Innst. 278 S (2014–2015).
Regjeringen vil komme tilbake med en rapportering om saken i Prop. 1 S (2016–2017).
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 s. 225 orientert om oppfølging av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen av vedtaket.»
Vedtak nr. 604, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen om å fremme en sak for Stortinget med en opptrappingsplan for kriminalomsorgen innen våren 2016. Denne opptrappingsplanen må inneholde en konkret og realistisk plan for utbygging av norsk fengselskapasitet, samt utfasing av eldre og ufunksjonelle fengselsbygg, slik at dagens kapasitetsutfordringer løses i overenstemmelse med utfordringene skissert i Meld. St. 12 (2014–2015), tilsvarende minimum netto 500 nye plasser, innen utgangen av 2020.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Innst. 305 S (2014–2015).
Arbeidet med opptrappingsplanen for kriminalomsorgen pågår. Konseptvalgutredning for straffegjennomføringskapasiteten på Østlandet og allerede kvalitetssikret konseptvalgutredning for Agder-fylkene vil inngå i arbeidet. Justis- og beredskapsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av vårsesjonen 2016.
Justiskomiteens flertall har i Innst. 6 S (2015–2016) vist til Innst. 305 S (2014–2015) Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen, hvor Stortinget ba regjeringen om innen våren 2016 å fremme sak for Stortinget med en opptrappingsplan for kriminalomsorgen for å sikre 500 netto nye soningsplasser i Norge innen 2020. Flertallet pekte på en rekke fengsler som skal bygges ut og at flertallet ser videre frem til behandlingen av saken der Stortinget blir fremlagt et godt beslutningsgrunnlag for de konkrete prosjektene.»
Vedtak nr. 605, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt Mosjøen fengsel kan være et fengsel for trygt tilbakeføringsprogram for forvaringsdømte. Det forutsettes at antall plasser som vurderes opprettet må ha et tilstrekkelig høyt antall til å gi kvalitativ god behandling og oppfølging.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Innst. 305 S (2014–2015).
Av hensyn til rehabiliteringen av de forvaringsdømte, som ofte har omfattende behov, bør en slik utslusningsenhet plasseres i nærheten av et bredt utbygd hjelpeapparat. De domfelte har bl.a. behov for kommunale tjenester, skole og spesialisert behandlingstilbud. Mosjøen fengsel har en lite hensiktsmessig plassering i forhold til rehabiliterings- og behandlingstilbud som forvaringsdømte ofte benytter seg av.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 s. 225 orientert om oppfølging av vedtaket om Mosjøen fengsel. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen av vedtaket.»
Vedtak nr. 606, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres et pilotprosjekt med bruk av velferdsobligasjoner (SIB) som modell. Dette for å sikre bedre forebygging av og mindre tilbakefall til kriminalitet i aldersgruppen 18–30 år.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Innst. 305 S (2014–2015).
Regjeringen vil komme tilbake med rapportering om saken i Prop. 1 S (2016–2017).
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 s. 226 orientert om ovennevnte oppfølging av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til dette prosjektet konkret, men ber Justis- og beredskapsdepartementet koordinere innsatsen på området med Arbeids- og sosialdepartementet.»
Vedtak nr. 607, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen involvere frivillige norske og internasjonale organisasjoner for å gjøre soning og rehabilitering lettere for fanger som overføres til soning i Nederland.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Innst. 305 S (2014–2015).
I tillegg til tildelingsbrev nr. 7-2015 er Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) bedt om å følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 607. KDI har etablert samarbeid med den norske sjømannskirken i Rotterdam. Sjømannskirken er gitt tilskudd over kap. 430 post 70 som dekker en halv stilling på årsbasis. Sjømannskirken vil primært drive besøksvirksomhet til fengselet.
Det er gjennomført flere møter mellom KDI og ulike frivillige organisasjoner (i utgangspunktet norske). Det har vært arrangert omvisning i fengselet for organisasjonene, hvor disse også fikk treffe innsatte. Røde Kors, Frelsesarmeen, For fangers pårørende (FFP), Way Back og Juss-Buss deltok. Det skal arrangeres et servicetorg med frivillige organisasjoner i Norgerhaven fengsel to ganger pr. år. Tiltaket er i tråd med ønske fra organisasjonene. FFP har utarbeidet informasjonsmateriale for pårørende som finansieres av KDI. KDI vil fremover jobbe mot alle de aktuelle organisasjonene.
Justis- og beredskapsdepartementet har omtalt saken i Prop. 1 S (2015–2016), under programkategori 06.30 Kriminalomsorg og under punkt 9 s. 226. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen av vedtaket.»
Vedtak nr. 610, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og evaluere ordningen med besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a, og forelegge resultatene for Stortinget på egnet måte.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlag for vedtaket fremgår av Dok. 8:74 S (2014–2015) og Innst. 284 S (2014–2015).
Besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a er ett av flere beskyttelsestiltak politiet kan benytte. Mobil voldsalarm, elektronisk kontroll, relokalisering, patruljering/vakthold, adressesperre/skjerming av personopplysninger i folkeregisteret og i ytterste konsekvens fiktiv identitet, er blant de øvrige tiltakene.
Arbeidet med en anbudskonkurranse om en helhetlig evaluering av besøksforbud som beskyttelsestiltak er igangsatt. Lovens effekt på tryggheten for trusselutsatte, politiets bruk av dette tiltaket og oppfølging i bruddsituasjoner skal kartlegges. Evalueringen skal i tillegg omfatte en vurdering av dagens registreringsmåter i politiets straffesaksregister (STRASAK). Pr. dato er det bare brudd på vedtak om besøksforbud som registreres i politiets straffesaksregister. Dette begrenser muligheten til å foreta mer inngående analyser av utviklingen, samt iverksette mer treffsikre forebyggende tiltak.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 s. 226 orientert om oppfølging av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen av vedtaket.»
Vedtak nr. 611, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen fremme den varslede proposisjonen om nytt straffebud om personforfølgelse («stalking») i løpet av høsten 2015.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dok. 8:74 S (2014–2015) og Innst. 284 S (2014–2015).
Justis- og beredskapsdepartementet fremmet 18. desember 2015 Prop. 42 L (2015–2016) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven (personforfølgelse, forberedelse til tvangsekteskap mv.).
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 227 orientert om oppfølgningen av vedtaket om et nytt straffebud om personforfølgelse. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen.»
Vedtak nr. 612, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med omvendt voldsalarm gjøres godt kjent slik at ordningen kan benyttes i større grad enn i dag.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dok. 8:74 S (2014–2015) og Innst. 284 S (2014–2015).
Pr. 1. september 2015 var det avsagt tre dommer der det er ilagt elektronisk kontroll/omvendt voldsalarm (OVA). I tillegg forberedes det OVA-saker i flere politidistrikter. Som ledd i arbeidet for å gjøre muligheten for å benytte OVA bedre kjent har riksadvokaten, i mål- og prioriteringsskrivet for straffesaksbehandlingen i politiet og statsadvokatene i 2015, på nytt minnet om muligheten til å påstå idømt elektronisk kontroll med kontaktforbud. Justis- og beredskapsdepartementet vurderer fortløpende behovet for å iverksette ytterligere tiltak for å informere om muligheten for å benytte OVA. Ordningen kan benyttes i større utstrekning enn i dag.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 227 orientert om oppfølgningen av vedtaket om voldsalarm. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen.»
Vedtak nr. 618, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen om å evaluere endringen av offentleglova § 16 første ledd tredje punktum på egnet måte i løpet av tre år.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for Stortingets vedtak fremgår av Dok. 8:85 L (2014–2015) og Innst. 320 L (2014– 2015).
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 227 orientert om oppfølgningen av vedtaket knyttet til evaluering av offentleglova. Departementet mottok 31. desember 2015 evalueringsrapporten om offentleglova – «Innsyn i forvaltningen – Kompetanse, etterspørsel og makt» – fra Oxford Research AS. Rapporten vil bli sendt på alminnelig høring.
Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen av vedtaket.»
Vedtak nr. 619, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at offentlige institusjoner og etater gjennomgår reglement og retningslinjer med sikte på å bedre åpenhet og innsyn i offentlig virksomhet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for Stortingets vedtak fremgår av Dok. 8:85 L (2014–2015) og Innst. 320 L (2014– 2015).
Anmodningsvedtaket vil bli oppfylt i forbindelse med den pågående evalueringen av offentleglova. Departementet mottok 31. desember 2015 evalueringsrapporten om offentleglova – «Innsyn i forvaltningen – Kompetanse, etterspørsel og makt» – fra Oxford Research AS. Rapporten vil bli sendt på alminnelig høring.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 227 orientert om oppfølgningen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen.»
Vedtak nr. 621, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppheving av juryordningen og erstatte den med meddomsrett, hvor lekmannselementet fremdeles skal stå sterkt og rettens avgjørelser skal begrunnes.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for Stortingets vedtak fremgår av Dok. 8:43 S (2014–2015) og Innst. 330 S (2014– 2015).
Anmodningsvedtaket om oppheving av juryordningen vil bli behandlet i forbindelse med Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med proposisjon som følger opp NOU 2011: 13 Juryutvalget.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 227 orientert om oppfølgningen av vedtaket knyttet til juryordningen. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen av vedtaket.»
Vedtak nr. 623, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, etter modell av opptrappingsplanen for psykisk helse. Planen må sikre en tverrfaglig bredde i tiltakene, god samordning, samt en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dok. 8:54 S (2014–2015) og Innst. 315 S (2014–2015).
«For å sikre at arbeidet er godt fundert og at nødvendige utredninger kan finne sted, vil regjeringen fremme opptrappingsplanen høsten 2016. Selv om opptrappingsplanen kan bygge på eksisterende arbeid og planer, er det nødvendig å innhente ytterligere informasjon og iverksette utredninger på enkelte områder.
Arbeidet med opptrappingsplanen er godt i gang. I løpet av høsten 2015 ble det gjennomført innspillsmøter med frivillige organisasjoner og fagekspertise på område for å sikre en bredest mulig tilnærming. Arbeidet koordineres fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I forbindelse med revidert budsjett for 2016 vil regjeringen beskrive prosessen som skal lede fram til opptrappingsplanen.
Departementene jobber ellers fortløpende med å følge opp tiltaksplanen for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017) og handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014–2017) som opptrappingsplanen skal bygge på.»
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 227 orientert om oppfølgningen av vedtaket. Komiteen viser i innstillingen til Stortingets enstemmige vedtak våren 2015 om en helhetlig opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn. Komiteen understreker hvor viktig denne planen blir, og ser frem til at den kommer, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016. Komiteen viser til Innst. 315 S (2014–2015) hvor en enstemmig komité påpekte følgende:
«Komiteen understreker behovet for en helhetlig og langvarig satsing på permanente og tverrfaglige tiltak i helse-, familie- og justissektorene. Komiteen er enig med forslagsstillerne og mener det er behov for en opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner, samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep. Komiteen ber regjeringen fremme en opptrappingsplan med konkrete tiltak og som innebærer langsiktige planer med økonomiske forpliktelser over flere år, herunder øremerkede midler for å styrke tilbudet til barn som lever med vold. Opptrappingsplanen bør ha som siktemål å legge grunnlaget for en utbedring av bristene som forekommer i alle ledd. Opptrappingsplanen må legge opp til en styrking av alle ledd i tiltakskjeden. Målet er å skape et helhetlig og sammenhengende nettverk, der brukerperspektivet hele tiden skal stå i fokus. Et viktig siktemål med planen, er å legge til rette for en planmessig utbygging av tilbudet til barn som lever med vold. Skal dette lykkes må de økonomiske rammebetingelsene for alle involverte instanser, være forutsigbare. Komiteen vil understreke at det er nødvendig med gode evalueringer og justeringer underveis i planperioden for å sikre at tiltakene oppnår formålet. Komiteen vil videre understreke at opptrappingsplanen skal inneholde en tverrfaglig bredde i tiltakene. Komiteen mener regjeringens tiltaksplan «En god barndom varer livet ut» danner et godt utgangspunkt for opptrappingsplanen, i tillegg til forslagene fremmet i denne innstillingen. Komiteen viser til at det for å sikre en helhetlig plan er en forutsetning at det er god samordning mellom tiltakene. I dette ligger det at ansvaret må tydeliggjøres, slik at man hindrer ansvarspulverisering. I tillegg må det utredes nærmere hvordan både offentlige og andre aktører kan jobbe bedre sammen for å gi et best mulig tilbud til barn som utsettes for vold og overgrep. Komiteen vil understreke at det er helt avgjørende at tiltakene som iverksettes og utvides blir gitt en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og målretting av midler. For å sikre faktisk gjennomføring og langsiktige tiltak, er det avgjørende at tiltakene blir fulgt opp med friske og målrettede midler. Komiteen mener opptrappingsplanen bør gjennomføres etter modell av opptrappingsplan for psykisk helse som gikk over ti år og ble avsluttet i 2008, jf. St.prp. nr. 63 (1997–98). Komiteen viser til at evalueringer har vist at de kvantitative målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse langt på vei ble nådd, med økt kapasitet på det psykiske helsetilbudet, flere omsorgsboliger i kommunene og flere helsetjenesteårsverk. Å øremerke midlene til å bygge ut de psykiske helsetjenestene var ifølge evalueringen en suksess som bidro til at så mange av målene i den ambisiøse Opptrappingsplanen for psykisk helse ble nådd. Satsingen skulle resultere i både en kvalitativ og kvantitativ bedre tjeneste for mennesker med psykiske lidelser. Det ble understreket at sektorer og tjenesteytere må se det som en oppgave å bidra til å etablere behandlingsnettverk på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivåer. Komiteen vil videre understreke at opptrappingsplanen som Stortinget i denne innstillingen ber regjeringen om å fremme, må innebære at det skal investeres for et tallfestet beløp i løpet av planperioden og at driftsutgiftene skal økes til et bestemt nivå i løpet av perioden, slik at det synliggjøres hvor mye mer midler opptrappingen av driftsutgiftene sammen med utgiftene til investeringer totalt sett vil innebære av økte midler til kampen mot vold mot barn i løpet av planperioden. Komiteen ber om at forslag til opptrappingsplan fremmes senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016.»
Vedtak nr. 629, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå betalingspraksisen for medisinske undersøkelser ved barnehusene for å sikre likhet mellom barnehusene.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket framgår av Dokument 8:54 S (2014–2015) og Innst. 315 S (2014–2015).
Helsedirektoratet og Politidirektoratet fikk i februar 2015 i oppdrag å utrede ansvarsforholdene knyttet til sporsikring ved vold og overgrep. Direktoratene ble gitt i oppdrag å gi et overslag over hvor mye sporsikring vil koste og hvem som bør eller skal ha finansieringsansvaret. Oppdraget omfattet også medisinsk oppfølging av barn i barnehusene. Rapporten forelå i oktober 2015. Rapporten konkluderte ikke i forhold til variasjonen i tilbudet om medisinske undersøkelser i barnehusene. Direktoratene foreslår imidlertid at spørsmålet utredes videre. Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet vil foreta en gjennomgang av betalingspraksisen for medisinske undersøkelser ved barnehusene. Anbefalingene i rapporten følges opp av Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet og vil bli sett i sammenheng med arbeidet med en forpliktende, helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, jf. vedtak nr. 623, 8. juni 2015 og Innst. 315 S (2014–2015).
Saken er ikke omtalt i Prop. 1 S (2015–2016).»
Vedtak nr. 630, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen vurdere om rettssikkerheten for barn som dør plutselig og uventet, er ivaretatt på en tilstrekkelig måte, eller om det bør vurderes ytterligere tiltak, og utrede muligheten for å innføre obligatorisk dødsstedsundersøkelse ved plutselig og uventet død.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Innst. 315 S (2014–2015).
Vurderingen vil bli sett i sammenheng med arbeidet med en forpliktende, helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner, samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, jf. vedtak nr. 623, 8. juni 2015, Innst. 315 S (2014–2015).
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 228 orientert om oppfølgningen av vedtaket om rettssikkerheten til barn som dør plutselig. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2015–2016) ingen særskilte merknader til oppfølgningen av vedtak 630. Komiteen skriver imidlertid at «det er viktig at domstolene jobber aktivt for å øke sin kompetanse om saker som berører barn, som et ledd i arbeidet med å styrke barns rettssikkerhet» og at «det må gjøres mer for å sikre barn og unges rettssikkerhet.»
Vedtak nr. 642, 10. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen sørge for en nasjonal handlingsplan for et løft av etterforskningsfeltet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Prop. 61 LS (2014–2015) og Innst. 306 S (2014–2015).
Justis- og beredskapsdepartementet oversendte medio september 2015 et oppdragsbrev til Politidirektoratet, som i samråd med riksadvokaten, vil ferdiggjøre handlingsplan for løft av etterforskingsfeltet. Parallelt vil Politidirektoratet og riksadvokaten vurdere om det skal etableres politidistriktsvise enheter for å evaluere tidligere straffesaker, samt vurdere å opprette en funksjon i hvert politidistrikt som kan komme med kritiske innspill i pågående etterforskingssaker. Arbeidet skal ferdigstilles første halvår 2016.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 228 orientert om oppfølgningen av vedtaket knyttet til etterforskningsfeltet. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen av vedtaket.»
Vedtak nr. 643, 10. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen foreta en foreløpig evaluering av arbeidet med ledelse, kultur og holdninger i politiet i 2017, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Prop. 61 LS (2014–2015) og Innst. 306 S (2014–2015).
Justis- og beredskapsdepartementet vil følge opp anmodningsvedtaket i 2017. Departementet har begynt forberedelsene av evalueringen.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 s. 225 orientert om oppfølging av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen av vedtaket.»
Vedtak nr. 644, 10. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2015 legge frem en sak med forslag om nasjonal kriseledelse, og klargjøre roller og ansvar, samt avklare hvordan regjeringen vil forholde seg til Gjørv-kommisjonens anbefaling om en skalerbar nasjonal operasjonssentral.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Prop. 61 LS (2014–2015) og Innst. 306 S (2014–2015).
Justis- og beredskapsdepartementet la 4. desember fram Meld. St. 13 (2015–2016) Politiets rolle i den nasjonale kriseledelsen. Meldingen beskriver politiets rolle og ansvar som sentral beredskapsaktør. Meldingen gir videre en vurdering av spørsmålet om nasjonal skalerbar operasjonssentral. Regjeringen vil komme tilbake til den generelle organiseringen av det nasjonale krisehåndteringsapparatet i den varslede stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet som skal legges frem i 2016.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 228 orientert om oppfølgningen av vedtaket. Justiskomiteens flertall har i Innst. 6 S (2015–2016) vist til at regjeringen om kort tid vil legge fram en stortingsmelding om politiets rolle ved nasjonal kriseledelse.»
Vedtak nr. 645, 10. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen utforme en kompensasjonsordning for 110-sentraler som blir nedlagt med ny struktur, og komme tilbake til Stortinget med forslag til en slik ordning på egnet måte.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Prop. 61 LS (2014–2015) og Innst. 306 S (2014–2015).
Stortinget uttrykte ved behandlingen av Prop. 61 LS (2014–2015) Om endringer i politiloven mv.(trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) en forventning om samlokalisering av politiets operasjonssentraler og brannvesenets 110-sentraler 1–3 steder i 2016, og at sentralene som samlokaliseres i 2016 må være etter lokalt samtykke. Regjeringen legger dette til grunn.
Stortinget har bedt regjeringen om å utforme en kompensasjonsordning for 110-sentraler som blir lagt ned med ny struktur. Det legges til grunn at ordningen skal ivareta kommuner som har investert i nye nødmeldingssentraler etter 2009, slik det fremgår av flertallets merknader i Innst. 306 S (2014–2015).
Justis- og beredskapsdepartementet vil følge opp saken i Prop. 1 S (2016–2017).
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 228 orientert om oppfølgningen av vedtaket knyttet til kompensasjonsordning for 110-sentralene. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen av vedtaket.»
Vedtak nr. 646, 10. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen opprettholde ansvaret for kontinentalsokkelen ved fire politidistrikt.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Prop. 61 LS (2014–2015) og Innst. 306 S (2014–2015).
Justis- og beredskapsdepartementet har i oppdragsbrev 26/2015 til Politidirektoratet presisert at ansvaret for kontinentalsokkelen fortsatt skal deles mellom fire politidistrikt. Pålegget lyder slik:
«Ansvaret for kontinentalsokkelen skal fortsatt deles mellom fire politidistrikt. Dagens lokalisering og kompetanse, samt geografiske ansvarsgrenser, opprettholdes. Ansvaret overtas av de nye politidistriktene slik: Sør-Vest overtar for Rogaland, Møre og Romsdal overtar for Nordmøre og Romsdal, Nordland overtar for Helgeland og Troms opprettholdes som i dag.»
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 228 orientert om oppfølgningen av vedtaket knyttet til ansvaret for kontinentalsokkelen. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen av vedtaket.»
Vedtak nr. 736, 18. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap innen utgangen av 2016.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket framgår av Dok. 3:7 (2014–2015) og Innst. 396 S (2014–2015).
Regjeringen vil fremme en stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap i løpet av 2016. Meldingen vil gi Stortinget anledning til å drøfte beredskaps- og sikkerhetsarbeidet i en helhetlig sammenheng og vil adressere spørsmålene kontroll- og konstitusjonskomiteen tar opp i Innst. 396 S (2014–2015). Meldingen skal drøfte og synliggjøre regjeringens politikk på samfunnssikkerhetsområdet, peke ut videre retning og presentere regjeringens viktigste prioriteringer knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap fremover.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 229 orientert om arbeidet med stortingsmeldingen. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen av vedtaket.»
Vedtak nr. 796, 19. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen meddele FNs høykommissær for flyktninger at Norge er rede til å motta inntil 8 000 flyktninger fra Syria for årene 2015, 2016 og 2017.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 5. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket framgår av Dok. 8:43 S (2013–2014) og Innst. 224 S (2013–2014).
Justis- og beredskapsministeren meddelte i brev av 3. juli 2015 til FNs høykommissær for flyktninger – UNHCR – at Norge er rede til å motta inntil 8 000 flyktninger fra Syria for årene 2015, 2016 og 2017. Justis- og beredskapsdepartementet har løpende kontakt med FNs høykommissær for flyktninger, og vil holde kontakten om disse kvotene i forbindelse med budsjettprosessene for de aktuelle årene.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 229 orientert om oppfølgningen av vedtaket om å motta 8 000 flyktninger fra Syria. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen av vedtaket.»
Vedtak nr. 797, 19. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen meddele FNs høykommissær for flyktninger at Norge øker kvoten for syriske overføringsflyktninger for 2015 med et antall på inntil 500, til totalt 2 000.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 5. januar 2016:
«Grunnlaget for vedtaket framgår av Dok. 8:43 S (2013–2014) og Innst. 224 S (2013–2014).
Justis- og beredskapsministeren meddelte i brev av 3. juli 2015 til FNs høykommissær for flyktninger-UNHCR, at Norge øker kvoten med 500 plasser til syriske flyktninger i 2015. Justis- og beredskapsdepartementet har løpende kontakt med FNs høykommissær for flyktninger, og holder kontakten om denne kvoteøkningen. Per 1. desember 2015 er alle uttakskommisjoner for 2015 gjennomførte.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 229 orientert om oppfølgningen av vedtaket om å øke kvoten for syriske overføringsflyktninger. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen av vedtaket.»
2.7 Klima- og miljødepartementet
Vedtak nr. 43, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen lage en helhetlig plan for utfasing av fossil grunnlast i alle statlige bygg.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Regjeringen har redegjort for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2015–2016) fra Klima- og miljødepartementet, del III, kap. 9. 6, s.192. Her ble det gjort rede for omfanget av oljefyring til grunnlast ved utgangen av 2014 og eksisterende planer for utfasing, fordelt på de ansvarlige departementene. Det ble også varslet at regjeringen tar sikte på å komme tilbake årlig med en oppdatert oversikt over status og planer fram til utfasingen er fullført. Oppfølgingen er også omtalt i Prop. 1 S (2015–2016) Klima- og miljødepartementet s. 38. Stortinget hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2015–2016) ingen merknad til oppfølgingen av vedtaket.»
Vedtak nr. 44, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen legge frem en nasjonal handlingsplan for naturmangfold som en stortingsmelding.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – norsk handlingsplan for naturmangfold ble fremmet for Stortinget i statsråd 18. desember 2015.»
Vedtak nr. 379, 3. februar 2015
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å tillate bruk av blyhagl til jakt utenfor våtmarksområder og skytebaner.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Regjeringen har redegjort for oppfølging av vedtaket i Prop. 1 S (2015–2016) fra Klima- og miljødepartementet, Kap 9 Fornye, forenkle, forbetre, s. 194. Departementet har fastsatt forskrifter som følger opp Stortingets vedtak.Forskriften trådte i kraft den 16. juli 2015. Stortinget har ikke hatt merknader til forskriften.»
Vedtak nr. 380, 3. februar 2015
«Stortinget ber regjeringen følge utviklingen i bruk av blyhagl, og innhente mer kunnskap om de helsemessige konsekvenser ved bruk av blyhagl på jakt.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Miljødirektoratet vil følge utviklingen i bruk av blyhagl og kunnskap om helsemessige konsekvenser av bruk av blyhagl. Regjeringen vil redegjøre for oppfølging av vedtaket i Prop. 1 S (2016–2017) fra Klima- og miljødepartementet.»
Vedtak nr. 382, 3. februar 2015
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for en giftfri hverdag. Handlingsplanen må inkludere tiltak mot miljøgifter både nasjonalt og internasjonalt, tiltak for økt tilsyn og kontroll, forbrukerinformasjon og bransjedialog.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan om miljøgifter som ble lagt frem 15.12.2015. Handlingsplanen vil bli omtalt i RNB 2016.»
Vedtak nr. 383, 3. februar 2015
«Stortinget ber regjeringen arbeide for raskest mulig internasjonal regulering og forbud mot de farligste ikke-regulerte giftstoffene i produkter tilgjengelig i Norge, basert på oppdaterte faglige anbefalinger fra Miljødirektoratet. I tillegg bes regjeringen om å arbeide internasjonalt for at alle produkter som inneholder skadelige kjemikalier, skal ha en innholdsdeklarasjon som viser hvilke stoffer og mengden av disse som produktene inneholder.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Regjeringen vil redegjøre for oppfølging av vedtaket i RNB 2016.»
Vedtak nr. 387, 3. februar 2015
«Stortinget ber regjeringen legge fram et lovforslag som forbyr bruk av fossil olje til oppvarming i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg. Regjeringen bes også vurdere å utvide forbudet til også å omfatte topplast.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Regjeringen arbeider med en forskrift om forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg. Det blir vurdert å utvide forbudet til også å omfatte topplast.»
Vedtak nr. 475, 24. mars 2015
«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag for Stortinget hvor de nasjonale utslippsmålene i 2030 og 2050 fastsettes. Lovforslaget skal regulere hensiktsmessige rapporterings- og styringsmekanismer mellom storting og regjering på klimaområdet. Lovforslaget må fremlegges for Stortinget slik at forslaget blir behandlet i denne stortingsperioden.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Regjeringen utarbeider et høringsnotat med forslag til lovtekst og motiver, som sendes på alminnelig høring i tide, slik at en lovproposisjon kan fremmes for Stortinget og bli behandlet i inneværende stortingsperiode.»
Vedtak nr. 476, 24. mars 2015
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med lovforslaget hvor de nasjonale utslippsmålene i 2030 og 2050 er fastsatt, å gjennomgå eksisterende lovgivning som kan ha betydning på klimaområdet, og eventuelt foreslå, der hvor det ansees som hensiktsmessig for klimaarbeidet, en samordning og overbygging av lovgivningen på klimaområdet.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Regjeringen vil vurdere anmodningsvedtaket i forbindelse med utarbeidelse av et lovforslag om klimalov, jf. oppfølging av vedtak nr. 475.»
Vedtak nr. 478, 24. mars 2015
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med innføringen av en klimalov rapportere i de årlige budsjettene hvordan Norge kan nå klimamålene for 2020, 2030 og frem mot 2050, og hvordan budsjettet påvirker Norges klimagassutslipp.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Anmodningsvedtaket er delvis overlappende med vedtak nr. 475, som angår hensiktsmessig rapportering, og blir utredet og vurdert i forbindelse med utarbeidelse av lovforslag om klimalov, jf. oppfølging av vedtak nr. 475, og i forbindelse med kommende statsbudsjetter for den del som angår rapportering i de årlige budsjetter.»
Vedtak nr. 507, 28. april 2015
«Stortinget ber regjeringen sikre en saksbehandling av GMO-saker som i praksis innebærer at hver GMO blir vurdert opp mot genteknologiloven, og som avklarer om det skal legges ned forbud før GMO-en eventuelt blir lovlig å omsette i Norge.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Regjeringen har høsten 2015 gjennomgått nåværende saksbehandlingsrutiner med sikte på revidering og effektivisering. En måte å gjøre dette på er å etablere en saksbehandlingspraksis som leder til nasjonale vedtak umiddelbart etter at EU har fattet sin beslutning. Dette stiller krav til mer effektiv saksbehandling og involvering av norske fagmiljøer og rådgivende instanser parallelt med saksbehandlingen i EU.
Resultatet av denne gjennomgangen blir presentert i Revidert nasjonalbudsjett 2016 eller i Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon for 2017.»
Vedtak nr. 536, 7. mai 2015
«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift gi kommunene mulighet til å tillate bruk av snøscooter på vinterføre til nødvendig søk etter skadet storvilt utenom ordinær jakt, når søket foregår i regi av kommunen.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Vedtaket er fulgt opp ved vedtakelse av ny bokstav j i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 3, jf. forskrift 19. juni 2015 nr. 722.»
Vedtak nr. 537, 7. mai 2015
«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift gi kommunene anledning til å gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy på vinterføre til transport av personer, materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring, etter søknad.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Regjeringen har sendt på høring et forslag om å endre forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 5a slik at kommunen kan tillate persontransport i utmarksnæring etter bestemte traseer og til bestemte mål, når formålet er et annet enn å frakte personer til et utgangspunkt for skitur eller liknende. Avgrensningen er nødvendig for å unngå at det gis tillatelse til ren frikjøring, som det er bred politisk enighet om at ikke er ønskelig, og for ikke å undergrave reglene om snøscooterløyper og hensynene bak disse. Regjeringen har i høringen også bedt om høringsinstansenes syn på om det er behov for en slik endring, i lys av de nye reglene om snøscooterløyper. Regjeringen vil orientere Stortinget om saken på egnet måte.»
Vedtak nr. 538, 7. mai 2015
«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift gi kommunene mulighet til å tillate bruk av snøscooter på vinterføre for tilsyn med jervebåser.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Regjeringen har fulgt opp anmodningen ved vedtakelse av ny § 5b i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, jf. forskrift 19. juni 2015 nr. 722 og forskrift 14. juli 2015 nr. 898.»
Vedtak nr. 539, 7. mai 2015
«Stortinget ber regjeringen sørge for at i sentrale områder for kalving og flytting av tamrein skal snøscooterløyper være stengt om våren etter 25. april.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Regjeringen har fulgt opp anmodningen ved vedtakelse av ny § 4a i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, jf. forskrift 19. juni 2015 nr. 722.»
Vedtak nr. 574, 2. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget med tiltak for å redusere svevestøv og annen luftforurensning til nye grenseverdier og videre til et trygt nivå – i tråd med Miljødirektoratets anbefalinger til nasjonale mål i brev av 28. februar 2014. Tiltakene må utarbeides i tett samarbeid med berørte kommuner.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget gjennom stortingsmelding eller i Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon for 2017. Stortinget hadde ingen merknader i innstillingens tilrådning romertall III.»
Vedtak nr. 576, 2. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen – ved nye søknader om tillatelser til mineralsk aktivitet – stille krav om at de ulike alternativene for deponiløsning konsekvensutredes, slik at alle relevante faglige vurderinger fremkommer før beslutning tas.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Regjeringen vil redegjøre for oppfølging av vedtaket i Prop. 1 S (2016–2017) fra Klima- og miljødepartementet. Stortinget hadde i Innst. 300 S (2014–2015) en merknad som bl.a. berører dette vedtaket jf. omtale under vedtak 579 nedenfor.»
Vedtak nr. 577, 2. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for å utrede mulighetene for å redusere deponeringsbehovet ved framtidig utvinning av mineralressurser.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Regjeringen vil redegjøre for oppfølging av vedtaket i Prop. 1 S (2016–2017) fra Klima- og miljødepartementet. Stortinget hadde i Innst. 300 S (2014–2015) en merknad som bl.a. berører dette vedtaket jf. omtale under vedtak 579 nedenfor.»
Vedtak nr. 579, 2. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen påse at miljøfaglige råd er grunnlaget for en helhetlig beslutning når endelig utslippstillatelse gis i forbindelse med utvinning av mineralressurser, og at denne sikrer bærekraftig utvikling og ikke forringer miljø og/eller ressursgrunnlaget over tid.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Regjeringen vil redegjøre for oppfølging av vedtaket i Prop. 1 S (2016–2017) fra Klima- og miljødepartementet.
I Innst. 300 S (2014–2015) har Stortinget følgende merknad som berører både vedtak nr. 576, 577 og 579 «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil understreke at miljøfaglige råd må være grunnlaget for de politiske konklusjoner som foretas. Flertallet er opptatt av at regjeringen gjennom sine vedtak ikke forringer miljø og/eller ressursgrunnlaget, slik at bærekraftig utvikling er rammen om enhver konklusjon. I den forbindelse vil det være riktig at forarbeidet til en konklusjon er grundig og faglig fundamentert.»
Vedtak nr. 733, 18. juni 2015
«Stortinget sender Meld. St. 20 (2014–2015) tilbake til regjeringen, og ber regjeringen igangsette arbeid med ordinær helhetlig revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og komme tilbake til Stortinget med denne.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Regjeringen vil starte arbeidet med det faglige grunnlaget for revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og fremme en melding til Stortinget om revidering av forvaltningsplanen i 2020.»
2.8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Vedtak nr. 28, 20. november 2014
«Stortinget ber regjeringen videreføre og videreutvikle Direktoratet for forvaltning og IKTs (Difis) arbeid for kompetansespredning om miljø- og klimahensyn og livssykluskostnader innenfor gjeldende budsjettrammer, og stadfeste at rådgivning om miljø- og klimahensyn og livssykluskostnader i offentlige anskaffelser er definert som Difis ansvarsområde.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2016:
«Oppfølgingen av vedtaket er redegjort for i Prop. 1 S (2015–2016).
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i tildelingsbrevet til Difi for 2015 presisert Difis ansvar for arbeid med miljø- og klimahensyn og livssykluskostnader i offentlige anskaffelser, herunder rådgivning.
Nærings- og fiskeridepartementet har som fagansvarlig departement for offentlige anskaffelser bedt Difi komme med forslag til tiltak som ivaretar føringene fra Stortinget, jf. også Innst. 16 S (2014–2015). I oppfølgingen av dette har Nærings- og fiskeridepartementet lagt vekt på at EUs nye direktiver på anskaffelsesområdet vil åpne for større handlingsrom hva gjelder miljøhensyn og livssykluskostnader i offentlige anskaffelser, noe som vil få betydning for videreutviklingen av Difis praktiske og tekniske veiledningstilbud på området. Som følge av at det i 2016 vil bli vedtatt ny lov og nye forskrifter om offentlige anskaffelser vil det bli en prioritert oppgave for Difi å lage veiledning, verktøy og maler som er tilpasset de nye reglene. Dette gjelder også det økte handlingsrommet for å ta miljøhensyn.
Stortinget hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2015–2016) ingen merknad til oppfølgingen av vedtaket.»
Vedtak nr. 49, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen sikre at omleggingen av skattesystemet for uføretrygdede i 2015 i minst mulig grad påvirker fordelingen av frie inntekter mellom kommunene.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2016:
«Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2015–2016).
Omleggingen av skattesystemet for uføre fra 1. januar 2015 medførte en omfordeling av skatteinntekter mellom kommunene; fra kommuner som har høyere skatteinntekter og lavere andel uføre til kommuner med lavere skatteinntekter og flere uføre. I Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 foreslo regjeringen en tilleggsbevilgning på 54,8 mill. kroner som kompensasjon til kommuner som har tap ut over 35 kroner per innbygger. Stortinget vedtok regjeringens forslag, jf. Innst. 360 S (2014–2015).»
Vedtak nr. 571, 2. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig sørge for at forskrift om konsekvensutredninger også gir krav om konsekvensutredning for torvuttak under 2 mill. m³ eller på myrarealer under 1 500 dekar.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2016:
«Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2015–2016).
Dette spørsmålet vil bli nærmere vurdert i forbindelse med arbeidet med revisjon av regelverket om konsekvensutredninger i lys av det reviderte EU-direktivet 2014/52. Fristen for implementering av direktivet er våren 2017.
Stortinget hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2015–2016) ingen merknad til oppfølgingen av vedtaket.»
Vedtak nr. 660, 11. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan mot antisemittisme.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2016:
«Oppfølgingen av vedtaket er redegjort for i Prop. 1 S (2015–2016).
Regjeringen har startet arbeidet med handlingsplan mot antisemittisme. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for arbeidet med handlingsplanen i samarbeid med andre berørte departementer. Handlingsplanen skal etter planen legges fram i oktober 2016.
Stortinget hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2015–2016) ingen merknad til oppfølgingen av vedtaket.»
Vedtak nr. 691, 16. juni 2015
«Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2016:
«Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2015–2016) frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Departementet har følgd opp vedtaket i foreløpig tildelingsbrev for 2016 til fylkesmennene.
Stortinget hadde ingen merknad til oppfølginga av vedtaket då Prop. 1 S (2015–2016) vart behandla.»
Vedtak nr. 692, 16. juni 2015
«Stortinget ber regjeringa leggje til grunn inntil 40 år med ferjeavløysing på fylkesvegferjene.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2016:
«Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2015–2016) frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet, punkt 7.1.
Departementet vil legge til grunn at ordninga med ferjeavløysingsmidlar i inntektssystemet til fylkeskommunane vil gjelde i inntil 40 år.
Stortinget hadde ingen merknad til oppfølginga av vedtaket då Prop. 1 S (2015–2016) vart behandla.»
Vedtak nr. 800, 19. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen om å foreta en utredning av om bostøtteordningen bør gjøres gjeldende for personer bosatt i bokollektiver.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2016:
«Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2015–2016).
Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil følge opp vedtaket i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016.
Stortinget hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2015–2016) ingen merknad til oppfølgingen av vedtaket.»
2.9 Kulturdepartementet
Vedtak nr. 60, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten en ny totalrenovering.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2015:
«Kulturdepartementet har redegjort for oppfølgingen av vedtaket i budsjettproposisjonen for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), side 62.
Regjeringen har iverksatt et arbeid med en konseptutvalgutredning på Tullinløkka-området i Oslo. Dette området inkluderer både Nasjonalgalleri-bygningen og flere andre statlige eiendommer og bygninger. Anmodningsvedtaket vil bli vurdert i dette utredningsarbeidet. Konseptutvalgutredningen skal etter planen gjennomgå ekstern kvalitetssikring i 2016. Regjeringen vil komme tilbake med sin vurdering etter at kvalitetssikringen av utredningsarbeidet er ferdigstilt.
Stortinget hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»
Vedtak nr. 229, 10. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen se på de investeringer og den kompetansebygging som er gjort ved Rock City og vurdere om det finnes oppdrag som kan legges dit for å ta vare på dette, før det tas endelig stilling til fremtidig finansiering.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2015:
«Kulturdepartementet har redegjort for oppfølgingen av vedtaket i budsjettproposisjonen for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), side 66.
Kulturdepartementet har vært i dialog med lokale og regionale aktører i oppfølgingen av dette vedtaket, og har mottatt innspill fra Namsos kommune til etterbruk av Rock City. Departementet har innhentet faglige vurderinger av de oppgaver Namsos kommune har foreslått lagt til Rock City, fra Innovasjon Norge og Helsedirektoratet. Kulturdepartementet har ikke funnet grunnlag for at staten viderefører sitt direkte engasjement i Rock City over kulturbudsjettet, men oppfordrer Namsos kommune til å undersøke mulighetene for utvikling av kulturnæring i regionen gjennom generelle ordninger i virkemiddelapparatet.
Stortinget hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»
Vedtak nr. 441, 3. mars 2015
«Stortinget ber regjeringen om at den varslede bibliotekstrategien inneholder tiltak for å fremme
bibliotekene som møteplasser for debatt og offentlig samtale
arena for kulturopplevelser og læring
e-bok utlån i alle bibliotek
styrking av innkjøpsordningen for litteratur for å sikre bredde i sjangre med særlig vekt på barn og unge
styrking av samarbeidet mellom folkebibliotek og skoler.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2015:
«Kulturdepartementet har redegjort for oppfølgingen av vedtaket i budsjettproposisjonen for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), side 71–72.
Regjeringen lanserte nasjonal bibliotekstrategi 12. august 2015. I strategien er det tatt inn en rekke tiltak som skal bidra til å fremme punktene i Stortingets anmodningsvedtak.
Stortinget hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»
Vedtak nr. 534, 5. mai 2015
«Stortinget ber regjeringen vurdere om ordningen for merverdiavgiftskompensasjon for idrettsanlegg kan gjøres mer forutsigbar, herunder en endring fra rammestyrt til regelstyrt ordning, og melde tilbake til Stortinget på egnet måte, senest i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2015:
«Kulturdepartementet har redegjort for oppfølgingen av vedtaket i budsjettproposisjonen for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) side 49.
Regjeringen har vist til betydningen av å skape gode rammebetingelser for de lagene og foreningene som påtar seg slike anleggsinvesteringer. Kombinert med endringer i tippenøkkelen, bidrar kompensasjonsordningen til å skape bedre vilkår for anleggsutbygging i regi av lokalidretten. Fra ordningen ble opprettet i 2010 har søkerne hver år, med unntak av i 2012 hvor det var om lag 90 pst. innvilgelse, mottatt full innvilgelse av godkjente søknadsbeløp. I ny saldering av statsbudsjettet høsten 2015 ble det gitt en tilleggsbevilgning på 48,1 mill. kroner, jf. Innst. 108 S (2015–2016) og Prop. 25 S (2015–2016). Med dette har anleggsbyggerne fått full kompensasjon for betalt merverdiavgift også i 2015.
Regjeringen har ellers vist til at regelstyrte ordninger på statsbudsjettet for en stor del er rettighetsbaserte stønadsordninger til privatpersoner, for eksempel under folketrygden, studiefinansieringsordningen mv. Ordinære statlige tilskuddsordninger er gjennomgående rammestyrte. Det er ikke grunnlag for å behandle tilskuddsordningen for merverdikompensasjon ved bygging av idrettsanlegg annerledes enn tilskuddsordninger på andre områder. Det er derfor Regjeringens vurdering at kompenasjonsordningen bør opprettholdes som en rammestyrt ordning.
Ved behandlingen av Prop. 1 S (2015–2016) har Familie- og kulturkomiteen bemerket at det fortsatt er komiteens mening at regjeringen bør se på måter å gjøre ordningen mer forutsigbar på.
Fra 2016 har Kulturdepartementet endret søknadsfristen i kompensasjonsordningen fra 1. mai til 1. mars. Det vil gi oversikt over søknadsbeløpene på et tidligere tidspunkt og dermed skape et bedre beslutningsgrunnlag i de årlige budsjettprosessene.»
Vedtak nr. 701, 16. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen koordinere slukking av FM i 2017 slik at slukking av kommersiell lokalradio i storbyområdene finner sted på samme tidspunkt som den regionale slukkingen for de riksdekkende kommersielle kanalene, og ta initiativ til at konsesjonene forlenges i tråd med dette der det er nødvendig.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2015:
«Kulturdepartementet har redegjort for oppfølgingen av vedtaket i budsjettproposisjonen for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), side 127–128.
Kulturdepartementet har i brev 11. september 2015 gitt Medietilsynet i oppdrag å vedta en midlertidig forlengelse av FM-konsesjonene i storbyområdene slik at de løper ut i samsvar med den regionvis slukkeplanen de riksdekkende aktørene er blitt enige om.
Stortinget hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»
2.10 Kunnskapsdepartementet
Vedtak nr. 34, 25. november 2014
«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for økt utnyttelse av forskningsinfrastrukturen på Svalbard, herunder tiltak for økt norsk forskningsaktivitet i Ny-Ålesund.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2016:
«Vedtaket er fattet i forbindelse med behandlingen av Riksrevisjonens undersøkelse om utnyttelse av infrastruktur til forskning i norske områder i Arktis, Dokument 3:13 (2013–2014), jf. Innst. 41 S (2014–2015). Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2015–2016) under programkategori 07.70 Forskning.
Svalbard Integrated Arctic Observing System (SIOS), et norskinitiert, internasjonalt samarbeid, er det viktigste tiltaket for økt utnyttelse av forskningsinfrastrukturen på Svalbard. Målet er samarbeid og åpenhet mellom institusjoner og forskere og slik utnytte kapasiteten bedre. Forprosjektet ble avsluttet i 2014 og et interimsprosjekt startet opp i 2015. Prosjektet skal forberede de viktigste fellestjenestene i SIOS og legge grunnlag for å etablere en samarbeidsorganisasjon. Målet er å etablere SIOS innen utgangen av 2016.
Regjeringen legger opp til å behandle spørsmålet om spesifikke tiltak for å styrke norsk forskningsaktivitet i Ny-Ålesund i den varslede stortingsmeldingen om Svalbard.
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»
Vedtak nr. 39, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen frem til revidert nasjonalbudsjett for 2015 avklare rammer og finansiering for en ny folkehøyskole, SKAP, i et samarbeid mellom det offentlige og næringslivet i Lindesnesregionen.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2016:
«Stortinget fattet vedtaket i sammenheng med behandlingen av statsbudsjettet for 2015. Vedtaket er omtalt i Prop. 119 S (2014–2015). Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2015–2016) under programkategori 07.50 Voksenopplæring m.m., kap. 553 Folkehøyskoler, post 70 Tilskudd til folkehøyskoler.
SKAP har søkt om godkjenning som ny folkehøgskole med oppstart fra høsten 2016. Det er i statsbudsjettet for 2016 vedtatt å bevilge 3,4 mill. kroner til oppstart av ny folkehøyskole i Mandal, SKAP fra og med høsten 2016. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens flertall mener dette vil gi et positivt tilskudd til opplæringstilbudet i Norge, og har i Innst. 12 S (2015–2016) ikke ytterligere merknader til oppfølgingen av vedtaket.»
Vedtak nr. 273, 11. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå praktiseringen av gratisprinsippet i leirskoleopplæringen, slik at dette tilbudet kan sikres på en god måte.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2016:
«Stortinget fattet vedtaket i sammenheng med behandlingen av statsbudsjettet for 2015. Oppfølging av anmodningsvedtaket og en vurdering av gratisprinsippet er omtalt under kap. 225, post 66 Tilskudd til leirskoleopplæring i Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet. Det følger av opplæringsloven at offentlige grunnskoler skal være gratis for elevene og foreldrene. Gratisprinsippet skal sikre alle barn like muligheter til å delta i alle aktiviteter i grunnskolen, uavhengig av foreldrenes økonomi.
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2015–2016) merket seg departementets oppfølging av anmodningsvedtaket og på denne bakgrunn drøftet problemstillingene.»
Vedtak nr. 375, 3. februar 2015
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med rulleringen av langtidsplanen i 2018 utarbeide en investeringsplan, køordning for investeringer, og større bygge- og vedlikeholdsprosjekter av bygg i universitets- og høyskolesektoren.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2016:
«Stortinget fattet vedtaket i sammenheng med behandlingen av Meld. St. 7 (2014–2015), jf. Innst. 137 S (2014–2015). En beskrivelse av hvordan vedtaket skal følges opp er omtalt i Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet under programkategori 07.60 Høyere utdanning og fagskoleutdanning.
Departementet vurderer at det er hensiktsmessig å få utarbeidet planer som ser ombygging og opprusting av bygg i forbindelse med planer for nybygg, slik at utvikling av forskning og undervisning og bygging av fysisk infrastruktur blir sett i sammenheng. Planene må vurderes opp mot fremtidig struktur og utvikling av institusjonslandskapet, jf. Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet. Regjeringen vil i forbindelse med neste langtidsplan arbeide med en investeringsplan og køordning for universitets- og høyskolebygg.
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»
Vedtak nr. 654, 11. juni 2015
«Stortinget ber regjeringa ikkje utelukke at lærarar som fylte krava for å verte tilsette i undervisningsstilling før 1. januar 2014, får moglegheit til å gå opp til eksamen i kompetansegivande vekttallsstudier, utan å måtte delta i undervisninga.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2016:
«Stortinget fatta dette vedtaket i samband med handsaminga av Prop. 84 L (2014–2015) Endringar i opplæringslova og privatskolelova.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2015–2016) under programkategori 07.20 Grunnopplæringa, kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, post 22 Vidareutdanning for lærarar og skoleeigarar. Den statlege satsinga på vidareutdanning vil bli ført vidare for å leggje til rette for at skoleeigarane kan nå kompetansekrava i løpet av ein periode på ti år.
Dei nærmare forskriftskrava om relevant kompetanse i undervisningsfag inneber at lærarar må ha eit visst tal på studiepoeng som er relevante for faget. Det er ikkje eit krav om at ein må ha deltatt i undervisning innanfor høgare utdanning, kravet er berre knytt til studiepoeng eller tilsvarande omfang av høgare utdanning. Institusjonane for høgare utdanning avgjer sjølve om det skal stillast krav til deltaking eller liknande, jf. universitets- og høgskolelova §§ 3-3 og 3-10. Dette er viktig for at institusjonane sjølve skal kunne ta ansvaret for å sikre høg kvalitet i utdanninga. Om læraren må delta i undervisning, vil derfor avhenge av kva studium ho eller han har meldt seg til. I si behandling hadde Kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen ikkje merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 12 S (2015–2016).»
Vedtak nr. 655, 11. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en kan sikre rekrutteringen til de små og verneverdige håndverksfagene og finansiering av disse utdanningene.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2016:
«I forbindelse med behandlingen av Prop. 84 L (2014–2015) Endringar i privatskolelova mv., jf. Innst. 344 L (2014–2015), vedtok Stortinget 11. juni 2015 tre anmodninger til regjeringen (vedtak nr. 655, 656 og 657). Vedtakene er omtalt i Prop. 1 S (2015–2016) under programkategori 07.20 Grunnopplæringa, kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler.
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen mener det er viktig å ta vare på kompetansen og kunnskapen som de små og verneverdige fagene representerer. Komiteen ser fram til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag som sikrer både rekruttering og finansiering av de små og verneverdige håndverksfagene.
Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å gå gjennom vilkårene og strukturen for de små og verneverdige fagene i videregående opplæring. Både faglig råd for design og håndverk og et eget arbeidsutvalg vil våren 2016 levere forslag til organisering for å sikre bedre relevans og kvalitet for disse fagene. Regjeringen vil vurdere forslag til hvordan finansieringen av og rekrutteringen til små og verneverdige håndverksfag kan sikres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 656, 11. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede krav om at hoveddelen av det pedagogiske personalet må være ansatt i skolen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2016:
«I forbindelse med behandlingen av Prop. 84 L (2014–2015) Endringar i privatskolelova mv., jf. Innst. 344 L (2014–2015), vedtok Stortinget 11. juni 2015 tre anmodninger til regjeringa (vedtak nr. 655, 656 og 657).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2015–2016) under programkategori 07.20 Grunnopplæringa, kapittel 228 Tilskudd til frittstående skoler. Krav om at hoveddelen av det pedagogiske personalet i godkjente friskoler må være tilsatt i skolen vil bli utredet, og et eventuelt forslag om lovendring vil bli sendt på høring høsten 2016. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»
Vedtak nr. 657, 11. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede et lovfestet krav om en ikke-kommersiell formålsbestemmelse i friskolenes vedtekter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2016:
«I forbindelse med behandlingen av Prop. 84 L (2014–2015) Endringar i privatskolelova mv., jf. Innst. 344 L (2014–2015), vedtok Stortinget 11. juni 2015 tre anmodninger til regjeringen (vedtak nr. 655, 656 og 657).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2015–2016) under programkategori 07.20 Grunnopplæringa, kapittel 228 Tilskudd til frittstående skoler. Et lovfestet krav om en ikke-kommersiell formålsparagraf til friskolene vil bli utredet, og et eventuelt forslag om lovendring vil bli sendt på høring høsten 2016. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»
Vedtak nr. 658, 11. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at utdanningsinstitusjoner som ønsker det, får muligheten til å gjennomføre opptaksintervjuer for kandidater til lærerutdanningen.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2016:
«Stortinget fattet vedtaket i sammenheng med behandlingen av Dokument 8:98 S (2014–2015), jf. Innst. 339 S (2014–2015). Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet, programkategori 07.60, inneholder en kort beskrivelse av regjeringens oppfølging av vedtaket. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.
Kunnskapsdepartementet sendte høsten 2015 på høring et forslag om endringer i opptaksforskriften for universiteter og høyskoler slik at utdanningsinstitusjoner som ønsker det, får muligheten til å gjennomføre opptaksprøve i form av intervju etter nærmere regler fastsatt av institusjonen.
Høringsinstansene hadde frist til 16. november 2015 med å gi innspill til departementets endringsforslag. Kunnskapsdepartementet vil på bakgrunn av høringen fastsette nødvendige endringer i opptaksforskriften og tar sikte på at endringene skal gjelde fra studieåret 2016/2017.»
2.11 Landbruks- og matdepartementet
Vedtak nr. 58, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen vurdere forbud mot norsk pelsdyroppdrett i arbeidet med oppfølging av pelsdyrutvalget.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 19. januar 2016:
«Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med egen sak om oppfølging av NOU om norsk pelsdyrhold høsten 2016.»
Vedtak nr. 254, 11. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen vurdere forbud mot norsk pelsdyroppdrett i arbeidet med oppfølging av pelsdyrutvalget.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 19. januar 2016:
«Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med egen sak om oppfølging av NOU om norsk pelsdyrhold høsten 2016.»
Vedtak nr. 255, 11. desember 2014
«Stortinget ber om at Landbruks- og matdepartementets ordning med samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner videreføres.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 19. januar 2016:
«Samarbeidsavtalene med Norges Vel, 4H Norge, Vitenparken, OIKOS – økologisk landslag, Slipp oss til – ungdom inn i landbruket, Norges Bygdekvinnelag, Norsk Kulturarv, Hageselskapet, Kvinner i skogbruket, Det Norske Skogselskap, Hest og Helse, Hanen, Norske lakseelver og Bondens marked er videreført, jf. omtale under kap. 1138, post 70 i Prop. 1 S (2015–2016) for Landbruks- og matdepartementet.»
Vedtak nr. 416, 12. februar 2015
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til virkemidler for å bedre konkurransen og effektiviteten i dagligvaremarkedet.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 19. januar 2016:
«Arbeidet med å finne virkemidler for å bedre konkurransen og effektiviteten i dagligvaremarkedet skjer i et samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Det arbeides med konkurranse- og effektivitetsfremmende tiltak i verdikjeden for mat. Tiltak foreslås lagt til konkurranseloven og håndhevet av Konkurransetilsynet.»
Vedtak nr. 437, 3. mars 2015
«Stortinget ber regjeringen sørge for å ta initiativ til bedre merkeordninger for mat, som også stiller krav til opprinnelsesmerking på bearbeidede kjøttprodukter og meieriprodukter.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 19. januar 2016:
«Regelverket for merking av mat er i hovedsak harmonisert gjennom EØS-avtalen. Vedtaket må derfor følges opp gjennom å bidra i regelverksprosesser i EU. Mattilsynet er sentral i dette arbeidet fra norsk side og vil følge opp dette i internasjonale fora.»
Vedtak nr. 451, 12. mars 2015
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i tilknytning til den tverrsektorielle strategien mot antibiotikaresistens utarbeides en handlingsplan som viser hvordan offentlige myndigheter, veterinærer, fagmiljøer og næringen sammen kan jobbe mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier innenfor husdyrnæringen.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 19. januar 2016:
«Den tverrsektorielle strategien ble lansert våren 2015. Landbruks- og matdepartementet har innhentet innspill til handlingsplan fra relevante organisasjoner og virksomheter samt Mattilsynet og Veterinærinstituttet. På bakgrunn av dette blir handlingsplanen lagt frem vinteren 2016.»
Vedtak nr. 573, 2. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen i stortingsmelding om handlingsplan for naturmangfold, stortingsmelding om landbruk og stortingsmelding om skog- og trenæring gjøre en vurdering av aktuelle problemstillinger knyttet til myr.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 19. januar 2016:
«Problemstillinger knyttet til myr blir fulgt opp i arbeidet med disse meldingene.»
2.12 Nærings- og fiskeridepartementet
Vedtak nr. 35, 25. november 2014
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke forutsetninger som må være til stede for at forskningsfartøyene i arktiske farvann i fremtiden samsvarer med de uttalte målsettingene for norsk havforskning, fiskeriforvaltning, klimaovervåking og arktisk forskning.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2015:
«Regjeringen redegjorde for hvordan anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del III Andre saker, kapittel 8 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget, side 254.
I oktober 2012 ble det tatt en beslutning om å igangsette prosessen med anskaffelse av nytt isgående fartøy jf. Prop. 1 S (2012–2013) for Fiskeri- og kystdepartementet. Fartøyet er nå under bygging og vil etter planen bli ferdigstilt medio 2017. Det nye fartøyet vil utgjøre den viktigste forutsetningen for å kunne nå uttalte målsettinger innenfor norsk havforskning, klimaovervåking og arktisk forskning.
I tillegg ble det høsten 2014 satt i gang en utredning for å kartlegge Havforskningsinstituttets framtidige behov for datainnhentingsinfrastruktur. Behovene er knyttet til fiskerier, havbruk og miljø – både til havs og langs kysten. Utredningen ble avsluttet i september 2015 og viser ulike alternativer for innretning på framtidig infrastruktur for marin datainnhenting. Som en del av regjeringens omstillingstiltak foreslås det å øke bevilgningen på kap. 926 Forskningsfartøy med 100 mill. kroner til nødvendig oppgradering og vedlikehold av de marine forskningsfartøyene jf. Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet. Dette vil redusere risikoen for motorhavari og øke stabiliteten i datainnhentingen.
Stortinget behandlet redegjørelsen i Innst. 12 S (2015–2016) og hadde ingen merknader.»
Vedtak nr. 52, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen utforme tiltak som kan bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Regjeringen har beskrevet hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet, del 3 Andre saker, kapittel 8 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget, side 254–255. Regjeringen har satt i verk flere tiltak for å bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser. Regjeringen har sammen med KS underskrevet en revidert og styrket samarbeidsavtale med ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester. Regjeringen har også, som et supplement til samarbeidsavtalen og i dialog med de ideelle organisasjonene, utarbeidet en tiltaksplan for å bedre rammevilkårene for ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester. Som del av tiltaksplanen har regjeringen nedsatt et ekspertutvalg som skal utrede det faglige grunnlaget for en eventuell statlig dekning av de ideelle organisasjonenes historiske pensjonskostnader. Utvalget skal legge fram sin utredning innen 30. juni 2016.
Stortinget behandlet redegjørelsen i Innst. 8 S (2015–2016) og hadde ingen merknader.»
Vedtak nr. 61, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen å utrede om GIEK og Eksportkreditt Norges mandater kan utvikles for å fremme økte investeringer i fornybar energi, innenfor virksomhetens formål. Utredningen bør blant annet se på hvordan selskapene også kan dekke kommersiell risiko knyttet til investeringer i fornybar energi, i tillegg til andre risikoavlastende og investeringsfremmende tiltak.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Regjeringen redegjorde for hvordan anmodningsvedtaket ble fulgt opp i Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2015, kapittel 2.9, Andre saker. Nærings- og fiskeridepartementet fant handlingsrom for å gjøre to justeringer i det norske eksportfinansieringstilbudet, som antas å bidra til fremme av investeringer i fornybar energi i utlandet. Det første tiltaket knyttet seg til å harmonisere Eksportkreditt Norges regelverk med GIEKs hva gjelder definisjonen av norsk interesse, for å sikre at eksportkontrakter som vurderes å være i norsk interesse blir finansiert. Det andre tiltaket innebar å åpne for at Eksportkreditt Norge kan bruke kontantdepot som sikkerhet i stedet for bankgaranti for små lån og mindre deler av store lån til prosjekter i utviklingsland og fremvoksende økonomier. Tiltakene er nå implementert.
Nærings- og fiskeridepartementet fant ikke grunnlag for å etablere en hensiktsmessig garantiordning for investeringer i fornybar energi i utlandet, grunnet begrensninger i internasjonale regler for eksportfinansiering (gjennom OECD-avtalen Arrangement on officially supported export credits) og EØS-avtalens regler om offentlig støtte.
Stortinget behandlet saken i Innst. 360 S (2014–2015), under kapittel 3.3.9, Andre saker, og tok regjeringens redegjørelse til orientering.»
Vedtak nr. 246, 11. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen utforme tiltak som kan bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Regjeringen har beskrevet hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet, del 3 Andre saker, kapittel 8 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget, side 254–255. Regjeringen har satt i verk flere tiltak for å bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser. Regjeringen har sammen med KS underskrevet en revidert og styrket samarbeidsavtale med ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester. Regjeringen har også, som et supplement til samarbeidsavtalen og i dialog med de ideelle organisasjonene, utarbeidet en tiltaksplan for å bedre rammevilkårene for ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester. Som del av tiltaksplanen har regjeringen nedsatt et ekspertutvalg som skal utrede det faglige grunnlaget for en eventuell statlig dekning av de ideelle organisasjonenes historiske pensjonskostnader. Utvalget skal legge fram sin utredning innen 30. juni 2016.
Stortinget behandlet redegjørelsen i Innst. 8 S (2015–2016) og hadde ingen merknader.»
Vedtak nr. 407, 5. februar 2015
«Stortinget ber om at regjeringen, dersom staten som eier skulle forelegges og delta i en beslutning om en endring i Kongsberg Gruppen ASAs struktur (salg av deler av selskapet eller lignende), tar med i sine vurderinger hensynet til å ivareta forsvarsmessig kompetanse og virksomhet med tanke på nasjonal sikkerhet.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Regjeringen redegjorde i Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del III Andre saker, kapittel 8 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget, side 255 for hvordan anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp. Dersom en eventuell sak skulle være av en karakter som tilsier foreleggelse for Stortinget, vil nevnte vurderinger inkluderes i regjeringens framlegg.
Stortinget behandlet redegjørelsen i Innst. 8 S (2015–2016) og hadde ingen merknader.»
Vedtak nr. 471, 24. mars 2015
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å sikre strengere regulering av import av produkter fra hai for å stanse import av ulovlige haiprodukter til Norge.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Regjeringen redegjorde i Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del III Andre saker, kapittel 8 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget, side 255–256 for hvordan anmodningsvedtaket blir fulgt opp. Slik det går frem av Prop. 1 S, har Nærings- og fiskeridepartementet blant annet iverksatt et utredningsarbeid for å kartlegge fakta og konsekvenser av forskjellige importbetingelser for haiprodukter. I dette arbeidet har Nærings- og fiskeridepartementet bl.a. trukket inn Havforskningsinstituttet for informasjon om bestandssituasjonen for relevante haibestander, Utenriksdepartementet for å se nærmere på importrestriksjoner i forhold til våre WTO-forpliktelser, Klima- og miljødepartementet for å se på hvordan Norge kan intensivere innsatsen innenfor rammen av CITES, samt Finansdepartementet og Tollvesenet for å se nærmere på de administrative og økonomiske konsekvenser av å håndheve og verifisere et strengere regelverk. Nærings- og fiskeridepartementet gjennomgår uttalelsene fra de berørte departementene og institusjonene. Uttalelsene viser imidlertid at ytterligere utredningsarbeid er nødvendig for å kunne følge opp anmodningsvedtaket. Stortinget vil orienteres om status for dette arbeidet innen sommeren 2016.
Stortinget behandlet redegjørelsen i Innst. 8 S (2015–2016) og hadde ingen merknader.»
Vedtak nr. 489, 7. april 2015
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan stimulere til økt bruk av lavutslippsteknologi i nærskipsfartflåten.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Regjeringen redegjorde for hvordan anmodningsvedtaket ble fulgt opp i Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del III Andre saker, kapittel 8 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget, side 256. Nærskipsfartsflåten kan benytte seg av virkemiddelapparatet, herunder ordninger under Enova, Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. Regjeringen vil sørge for et gebyr- og avgiftsregime som styrker en miljøvennlig nærskipsfart. I budsjettet for 2016 foreslår regjeringen å redusere avgiftene under Kystverket med om lag 90 mill. kroner påløpt og 86 mill. kroner bokført. Kuttet tas i losberedskapsavgiften og innrettes slik at nærskipsfartens rammebetingelser styrkes.
Stortinget behandlet redegjørelsen i Innst. 8 S (2015–2016) og hadde ingen merknader.»
Vedtak nr. 490, 7. april 2015
«Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av en midlertidig vrakpantordning for skip i forbindelse med statsbudsjettet for 2016.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Regjeringen redegjorde for hvordan anmodningsvedtaket ble fulgt opp i Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del III Andre saker, kapittel 8 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget, side 256. Regjeringen foreslo i budsjettet for 2016 å styrke innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge gjennom en økning av tapsavsetningene med 28 mill. kroner, slik at det kan tas høyere risiko i prosjekt knyttet til miljøvennlige nybygg i nærskipsfarten. Forslaget tilsvarer en økning av lånerammen på cirka 100 millioner kroner. Videre foreslo regjeringen at det settes av 12 millioner kroner til tilskudd til kondemnering av gamle skip. Før kondemneringsordningen kan tre i kraft må den avklares i forhold til statsstøtteregelverket.
Stortinget behandlet redegjørelsen i Innst. 8 S (2015–2016) og hadde ingen merknader.»
Vedtak nr. 491, 7. april 2015
«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å bringe nærskipsfartens rammebetingelser til europeisk nivå, herunder spørsmålet om avskrivningssatser for skip, og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Regjeringen redegjorde for hvordan anmodningsvedtaket ble fulgt opp i Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del III Andre saker, kapittel 8 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget, side 256. Regjeringen styrker NOR-registerets konkurransekraft, bl.a. ved å oppheve grensen for maksimal utbetaling i tilskuddsordningen for NOR-skip i kystfart og samtidig åpne for en avgrenset oppmyking i fartsområde for NIS-skip som driver frakt mellom norske og europeiske havner.
Stortinget behandlet redegjørelsen i Innst. 8 S (2015–2016) og hadde ingen merknader.
Når det gjelder avskrivningssatsen på skip er det redegjort for i Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt. Her fremgår det at samlet sett mener Finansdepartementet at det foreligger sterke indikasjoner på at dagens avskrivningssats i gruppen er for høy og foreslår derfor at satsen settes til 10 pst. i tråd med Skatteutvalgets forslag. Departementet vil også se nærmere på behovet for tiltak for å hindre at avskrivninger og tap på fartøy som kvalifiserer for rederiskatt, kan brukes til å redusere skattbar inntekt fra annen virksomhet.»
Vedtak nr. 586, 4. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om industriens rammevilkår.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Regjeringen redegjorde for hvordan anmodningsvedtaket ble fulgt opp i Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del III Andre saker, kapittel 8 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget, side 256–257. Nærings- og fiskeridepartementet har startet arbeidet med en stortingsmelding om industriens rammevilkår.
Stortinget behandlet redegjørelsen i Innst. 8 S (2015–2016) og hadde ingen merknader.»
Vedtak nr. 678, 15. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge frem for Stortinget det endelige forslaget til produksjonsområder.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2015:
«Regjeringen redegjorde for hvordan anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del III Andre saker, kapittel 8 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget, side 256. Næring- og fiskeridepartementet ba om, og har nylig mottatt, et forslag til inndeling av kysten i produksjonsområder fra Havforskningsinstituttet. Departementet vil nå vurdere forslaget, før departementets forslag blir sendt på allmenn høring sannsynligvis i løpet av første kvartal 2016. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med inndelingen av produksjonsområdene før ordningen trer i kraft, senest i forbindelse med fremleggelsen av budsjettforslaget for 2017.
Stortinget behandlet redegjørelsen i Innst. 8 S (2015–2016) og hadde ingen merknader.»
Vedtak nr. 679, 15. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede en utslippsmodell der hver enkelt aktørs tillatte miljøbelastning er definert.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2015:
«Regjeringen redegjorde for hvordan anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del III Andre saker, kapittel 8 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget, side 256. Nærings- og fiskeridepartementet har bedt Havforskningsinstituttet, i samråd med Veterinærinstituttet, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet, utrede en utslippsmodell der den enkelte lokalitet får en definert utslippskvote av lakseluslarver. I dette arbeidet vil også andre relevante miljøer med kunnskap om modellering og lakselus trekkes inn. Utredningen skal legges frem for Nærings- og fiskeridepartementet i form av en rapport.
Stortinget behandlet redegjørelsen i Innst. 8 S (2015–2016) og hadde ingen merknader.»
Vedtak nr. 680, 15. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan mot resistens.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2015:
«Regjeringen redegjorde for hvordan anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del III Andre saker, kapittel 8 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget, side 257. Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Mattilsynet, i samråd med Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, Fiskeridirektoratet og Statens legemiddelverk i oppgave å utarbeide et forslag til en handlingsplan mot legemiddelresistens hos lakselus. Regjeringen tar sikte på å fremlegge handlingsplanen høsten 2016.
Stortinget behandlet redegjørelsen i Innst. 8 S (2015–2016) og hadde ingen merknader.»
Vedtak nr. 681, 15. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi mot rømming som tar utgangspunkt i en nullvisjon.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2015:
«Regjeringen redegjorde for hvordan anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del III Andre saker, kapittel 8 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget, side 257. Nærings- og fiskeridepartementet har bedt Fiskeridirektoratet utarbeide forslag til en strategi mot rømming. Regjeringen tar sikte på å framlegge strategien høsten 2016.
Stortinget behandlet redegjørelsen i Innst. 8 S (2015–2016) og hadde ingen merknader.»
Vedtak nr. 682, 15. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2016, legge frem forslag om et havbruksfond som skal fordele kommunenes og fylkeskommunenes inntekter fra vederlagene fra nye konsesjoner og vekst på eksisterende, samt legge frem en vurdering av de mest tjenlige fordelingsnøklene for å sikre en rimelig fordeling av inntektene til alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2015:
«Regjeringen redegjorde for hvordan anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del III Andre saker, kapittel 8 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget, side 257. Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak, og legger til grunn at nye prinsipper og fond skal gjelde for alle nye utlysninger av vekst etter 1. januar 2016 i tråd med Stortingets forutsetninger. En ryddig og god utredning og forankring av denne saken krever imidlertid noe tid. Det skal utarbeides fordelingsnøkler for fordeling av midler mellom kommuner og mellom kommuner og fylkeskommuner, foreslås modell for frekvens og størrelse på utbetalingene samt vurderes hvordan fondet skal administreres. Et høringsnotat om saken er sendt på allmenn høring 10. desember. Regjeringen vil derfor komme tilbake med et konkret forslag til oppfølging av anmodningsvedtaket, senest i forbindelse med revidert budsjett 2016.
Stortinget behandlet redegjørelsen i Innst. 8 S (2015–2016) og hadde ingen merknader.»
Vedtak nr. 791, 19. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for, og eventuelt hvordan, det offentlige kan stimulere til etablering og videreutvikling av næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering og visualisering.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:
«Regjeringen redegjorde for hvordan anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del III Andre saker, kapittel 8 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget, side 257–258. Der fremgår det at Regjeringen senest i statsbudsjettet for 2017 vil legge fram sin vurdering av behovet for og eventuelt hvordan det offentlige kan stimulere etablering og videreutvikling av næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering og visualisering.
Stortinget behandlet redegjørelsen i Innst. 8 S (2015–2016) og hadde ingen merknader.»
2.13 Olje- og energidepartementet
Vedtak nr. 390, 3. februar 2015
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en statlig hydrogenstrategi, og sørge for at støtteordningene til hydrogen opprettholdes i Enova.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 22. desember 2015:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysebakken om å følge opp anbefalinger for å nå Norges klimamål i 2020, jf. Dokument 8:10 S (2014–2015) og Innst. 147 S (2014–2015).Vedtaket vil bli fulgt opp i den kommende stortingsmeldingen om energipolitikken, jf. omtale i Prop. 1 S (2015–2016), kap. 3, side 20.»
Vedtak nr. 391, 3. februar 2015
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om hvordan fossil energibruk i Norge kan erstattes med fornybare energikilder som tilpasning til lavutslippssamfunnet.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 22. desember 2015:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken om å følge opp anbefalinger for å nå Norges klimamål i 2020, jf. Dokument 8:10 S (2014–2015) og Innst. S 147 (2014–2015). Vedtaket vil bli fulgt opp i den kommende stortingsmeldingen om energipolitikken, jf. omtale i Prop. 1 S (2015–2016), kap. 3, side 20.»
Vedtak nr. 455, 17. mars 2015
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om virkemidler for å fase ut fossil olje i fjernvarme og gjøre fjernvarme mest mulig ressurseffektiv.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 22. desember 2015:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Representantforslag 21 S (2014–2015) fra stortingsrepresentant Marit Arnstad om bedre energimerking av bygg, jf. Dokument 8:21 S (2014–2015) og Innst. 192 S (2014–2015). Vedtaket vil bli fulgt opp i den kommende stortingsmeldingen om energipolitikken, jf. omtale i Prop. 1 S (2015–2016), kap. 3, side 20.»
Vedtak nr. 647, 10. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen inkludere kraftverkene med installert effekt over 10 MW, og med byggestart i perioden 1. januar 2004 – 7. september 2009, i utnyttelsen av overgangsordningen.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 22. desember 2015:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 97 L (2014–2015) og Innst. 346 L (2014–2015) om endringer i lov om elsertifikater (første kontrollstasjon). Regjeringens forslag ble vedtatt med unntak av grensen på 10 MW. Et forslag om å fjerne grensen ble vedtatt. Etter loven er derfor nye vannkraftverk som hadde byggestart etter 1. januar 2004 kvalifisert for elsertifikater, også vannkraftverk med installert effekt over 10 MW. Loven trer i kraft 1. januar 2016. Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets lovvedtak, jf. omtale i Prop. 1 S (2015–2016), kap. 3, side 20.»
Vedtak nr. 732, 18. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen om at konklusjoner og vilkår, punkt tre, skal lyde: Rettighetshaverne på Johan Sverdrup-feltet skal senest i 2022 etablere en områdeløsning for kraft fra land som skal dekke hele kraftbehovet til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krogh.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 22. desember 2015:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 114 S (2014–2015) og Innst. 382 S (2014–2015) om Norges største industriprosjekt – utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltet med status for olje- og gassvirksomheten.
Vedtaket gjelder et vilkår ved godkjenning av plan for utbygging og drift av første byggetrinn av Johan Sverdrup-feltet. Olje- og energidepartementet har i brev av 20. august 2015 til Statoil ASA godkjent plan for utbygging og drift av første byggetrinn av Johan Sverdrup-feltet. Stortingets anmodningsvedtak er fulgt opp ved at godkjennelsen er gitt på ovennevnte vilkår som er utformet av Stortinget jf. omtale i Prop. 1 S (2015–2016), kap. 3, side 20.»
2.14 Samferdselsdepartementet
Vedtak nr. 24, 18. november 2014
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det åpnes for lokale forhandlinger med Bodø kommune om hvordan deler av det økte økonomiske handlingsrom for Bodøpakken skal benyttes, herunder utbygging av ny adkomst til Bodø havn.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at Stortingets fullmakt til Samferdselsdepartementet om å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for finansieringsordningen, er delegert til Vegdirektoratet. Departementet har bedt direktoratet ta initiativ til at det åpnes for lokale forhandlinger med Bodø kommune om hvordan deler av det økte økonomiske handlingsrommet for Bodøpakken skal benyttes. Statens vegvesen er i dialog med lokale myndigheter om saken.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»
Vedtak nr. 50, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kommende fergeanbud har krav til nullutslippsteknologi (og lavutslippsteknologi) når teknologien tilsier dette.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at det er en del av regjeringens plattform at nye ferjer skal benytte lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier det. DNV-GL har på oppdrag fra Vegdirektoratet vurdert hvordan spørsmålet om krav til lav- eller nullutslippsteknologi kan følges opp i ferjedriften og har satt opp en del kriterier for egnet teknologi med hensyn til ren batteridrift. Parametere som blir benyttet, er overfartstid, ladetid, hastighet, PBE-kapasitet og installert effekt. Bl.a. med bakgrunn i disse kriteriene vil aktuell teknologi bli vurdert for ferjesambandene hvor nye kontrakter lyses ut de nærmeste årene. Miljøkrav vil bli utformet ut fra kjennetegn ved det enkelte samband som skal konkurranseutsettes.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»
Vedtak nr. 53, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen utrede en betalingsordning for utenlandske vogntog for å sikre at disse betaler sin andel av bruken av norsk infrastruktur.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at fra 1. januar 2015 ble det obligatorisk med bompengebrikke for kjøretøy over 3 500 kg i næring. Foreløpig statistikk viser at påbudet har hatt en effekt ved at de fleste tunge kjøretøyer har anskaffet en AutoPASS-brikke. For at påbudet skal ha tiltenkt effekt, forutsettes det at kravene som belastes gjennom AutoPASS, faktisk betales. I en rapport fra juni 2015 vurderer Vegdirektoratet ulike løsninger for å gjøre AutoPASS-avtalene sikrere i den forstand at flest mulig passeringer som gjøres med betalingsbrikke, faktisk blir betalt. Departementet følger opp med ev. nye forslag for å sikre inntekter gjennom AutoPASS-avtalene.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.
Etter planen vil Samferdselsdepartementet motta en rapport fra Vegdirektoratet med erfaringer med ordningen med obligatorisk bompengebrikke for tunge kjøretøy i første kvartal 2016.»
Vedtak nr. 95, 4. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av hvordan det kan legges til rette for økt deltakelse fra private aktører når det gjelder drift av Avinors mindre lufthavner.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at Avinor AS er bedt om i neste plan for selskapets virksomhet (§ 10-plan) å vurdere hvordan det kan legges til rette for økt deltakelse fra private aktører i driften av Avinors mindre lufthavner. Planen vil danne grunnlaget for neste melding til Stortinget om Avinors virksomhet.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»
Vedtak nr. 96, 4. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen fremme en handlingsplan for økt trafikksikkerhet på vei, og komme til Stortinget med den på egnet måte.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at departementet har startet arbeidet med en stortingsmelding om trafikksikkerhet på veg. I tråd med Stortingets merknader i Innst. 13 S (2014–2015) vil hovedinnretningen på meldingen være samordning på overordnet nivå i trafikksikkerhetsarbeidet.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.
I forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen er det opprettet en arbeidsgruppe. Den ledes av Vegdirektoratet og består av representanter fra Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet, Arbeidstilsynet, Statens havarikommisjon for transport og Utrykningspolitiet.»
Vedtak nr. 97, 4. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen legge inn 20-minutters-avganger på E39 Anda–Lote, senest ved oppstarten av neste anbudsperiode 1. januar 2017.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at riksvegferjesambandet Anda – Lote ble lagt ut for konkurranse i august 2015. I konkurransegrunnlaget er det stilt krav om 20-minutters avganger på dagtid i den nye kontraktsperioden. Ny kontrakt vil gjelde fra 1. januar 2018.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»
Vedtak nr. 349, 16. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen sikre fylkeskommunene mulighet til å sette vilkår om null- og lavutslippssaker for nye drosjer gjennom § 11 i yrkestrafikklova.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at departementet utarbeider forslag til lovhjemmel, slik at fylkeskommunene skal ha mulighet til å sette vilkår om null- eller lavutslippsbiler i drosjenæringen.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.
Forslag ble sendt på høring 30. september 2015 med høringsfrist 29. desember 2015.»
Vedtak nr. 351, 16. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ordning som gjør det mulig med personlige registreringsskilt på norske kjøretøy. Overskuddet fra salg av personlige bilskilt øremerkes trafikksikkerhetstiltak.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at dagens kjøretøyregister (Autosys) ikke er tilrettelagt for en ordning med personlige kjennemerker. Videre opplyses det at departementet har bedt Vegdirektoratet følge opp anmodningsvedtaket ved at det i det videre arbeidet med planlegging og utvikling av kjøretøyregister legges til rette for at personlige kjennemerker kan innføres så tidlig som mulig. Arbeidet med utvikling av nytt kjøretøyregister er også redegjort for i Prop. 1 S (2015–2016) i del II under programkategori 21.30 Vegformål, side 61–62.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»
Vedtak nr. 353, 16. desember 2015
«Stortinget ber regjeringa gi kommunane moglegheit til å reservera parkeringsplassar til bildelingsordningar, og at det vert utarbeidd nye skilt for ei slik ordning i samband med revideringa av parkeringsregelverket.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det blir opplyst at i Prop. 93 L (2014–2015) Endringar i vegtrafikkloven mv. (vilkårsparkering) blei det slått fast at Samferdselsdepartementet skal følgje opp vedtaket i samband med utarbeidinga av det nye regelverket for vilkårsparkering. Vegdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide nye skilt i tråd med det nye regelverket, også skilt som viser parkering for bildelingsordningar.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.
Vegdirektoratet har vurdert skilt som viser parkering for bildelingsordningar og tilrår at informasjon til bilistane skjer ved å bruke underskilt til det vanlege parkeringsskiltet 552 i skiltforskrifta. Departementet vil be Vegdirektoratet informere kommunane om denne løysinga.»
Vedtak nr. 388, 3. februar 2015
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kollektivtrafikken i 2025 som hovedregel benytter null- eller lavutslippsteknologi eller klimanøytralt drivstoff.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp som en del av arbeidet med å følge opp anmodningsvedtak 688.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»
Vedtak nr. 389, 3. februar 2015
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med havneeierne lage en helhetlig plan for økt bruk av landstrøm i norske havner, herunder finansiering og virkemidler for å oppnå dette.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at Olje- og energidepartementet i samråd med Samferdselsdepartementet har bedt Enova om å undersøke markedsgrunnlaget for landstrøm, med sikte på en markedsbasert utbygging av landstrøm. Dette vil kunne danne grunnlag for en helhetlig plan for utbygging av landstrøm.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»
Vedtak nr. 445, 5. mars 2015
«Stortinget ber regjeringen frem mot at prosjektet er ferdig og i den første tiden etter at veien er åpnet, vurdere muligheten for å kunne redusere noen av restriksjonene som Prop. 49 S (2014–2015) legger opp til på sideveiene, herunder muligheten for å redusere antallet bomstasjoner. Regjeringen bes samtidig om å vurdere effekter og konsekvenser av eventuell trafikklekkasje på sideveiene.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at prosjektet E134 Damåsen – Saggrenda ventes åpnet for trafikk i 2019. Statens vegvesen vil vurdere muligheten for å redusere restriksjonene på sidevegnettet, herunder trafikale og finansielle konsekvenser av slike reduksjoner. Når det foreligger tilstrekkelige avklaringer, vil saken bli lagt fram for Stortinget.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»
Vedtak nr. 458, 17. mars 2015
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med forslag til virkemidler som i storbyene kan begrense bilbruk på riksveiene i perioder der luftforurensningen er høy. En eventuell hjemling av en slik rett må innrettes på en måte som sikrer mobilitet og fremkommelighet for samfunnsviktig transport.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at Samferdselsdepartementet vurderer forslaget i samråd med Vegdirektoratet og Klima- og miljødepartementet.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»
Vedtak nr. 459, 17. mars 2015
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunene hjemmel i vegtrafikkloven til å opprette lavutslippssoner.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at Samferdselsdepartementet vurderer forslaget i samråd med Vegdirektoratet og Klima- og miljødepartementet.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»
Vedtak nr. 481, 26. mars 2015
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte kartlegge omfanget av kabotasje i det norske transportmarkedet.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra departementet har utarbeidet en rapport hvor det er vurdert ulike tiltak for å bedre statistikken for godstransport og utarbeidelse av ny statistikk for persontransport. Samferdselsdepartementet mener at den mest egnede måten å følge opp anmodningsvedtaket på er å påvirke EU til å endre regelverket slik at statistikken for godstransportkabotasje blir bedre, samt å påvirke EU til å utarbeide statistikk for kabotasje innen turbusstransport. Videre opplyses det at det er gjennomført tiltak for å bedre konkurransesituasjonen for norske transportører. Kontrollen av kabotasje er økt i 2015 og vil bli prioritert i 2016 sammen med kontroll av vinterutrustning og bremser med tunge kjøretøy. Det er opprettet et samarbeidsforum for ulike kontrolletater som bl.a. skal sikre at kabotasje blir kontrollert på en bedre måte.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»
Vedtak nr. 485, 7. april 2015
«Stortinget ber regjeringen styrke Kystverkets formelle rolle som transportetat slik at sjøtransportens konkurransekraft forbedres i samsvar med nasjonale transportprioriteringer om overføring av gods fra land til sjø.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at Kystverkets planleggingsmidler også skal gå til å øke etatens kompetanse på godstransport og intermodale transportløsninger, slik at etaten styrkes som transportetat, jf. programkategori 21.60 Kystformål i del II i Prop. 1 S (2015–2016). Videre skal Kystverket utvikle kompetanse som gjør det i stand til å tenke overordnet og helhetlig om godstransport i ulike prosesser.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.
Samferdselsdepartementet følger dette opp i etatsstyringen av Kystverket.»
Vedtak nr. 486, 7. april 2015
«Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av den nasjonale havnestrategien, legge frem tiltak som har til hensikt å gjøre havnene og havneterminalene mer effektive, flytte tungtransport fra vei til sjø, og samtidig gi nærskipsfarten en mer sentral rolle i Nasjonal transportplan (NTP).»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at etatene i retningslinjene til Nasjonal transportplan 2018–2029 er bedt om å se hen til den nasjonale havnestrategien, herunder tiltak for å utvikle effektive, intermodale knutepunkt. Stamnetthavnregimet skal videreutvikles og styrkes, og maritim og landbasert infrastruktur ses i sammenheng. Dersom farleden utbedres og havnen dermed settes i stand til å ta imot større skip, vil regjeringen vurdere utbedring av infrastruktur på land i arbeidet med neste nasjonale transportplan og ut fra samfunnsøkonomiske kriterier. Som en del av oppfølgingen av havnestrategien skal det vurderes om kriteriene for stamnetthavner bør endres.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»
Vedtak nr. 487, 7. april 2015
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge frem en helhetlig gjennomgang av gebyr- og avgiftspolitikken i sjøtransporten med sikte på å bedre og forenkle rammebetingelsene for nærskipstransporten.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet har ansvar for avgifter og gebyrer for sjøtransporten. Samferdselsdepartementet har ansvar for losavgiftene og sikkerhetsavgiftene. I Prop. 1 S (2015–2016) ble losavgiftene foreslått redusert, noe som vil legge til rette for at for at mer gods kan transporteres til sjøs. Reduksjonen tas i losberedskapsavgiften og innrettes slik at nærskipsfartens rammebetingelser styrkes, fordi det er dette segmentet som har størst konkurranseflater mot veg.
Videre opplyses det at en gjennomgang av gebyr- og avgiftspolitikken må ses i sammenheng med rapporten fra Grønn skattekommisjon og prosjektet «Bred samfunnsanalyse av godstransport» der det er gjort samfunnsøkonomiske beregninger av ulike tiltak innenfor avgifter og gebyrer, særlig med hensyn til effekt på transportmiddelfordelingen.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»
Vedtak nr. 488, 7. april 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede en midlertidig tilskuddsordning for godsoverføring til bedrifter som velger å benytte sjøtransport fremfor landtransport og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at i arbeidet med Nasjonal transportplan 2018–2029 er transportetatene gitt i oppdrag å utrede virkemidler for å realisere deler av potensialet for godsoverføring fra veg til sjø og jernbane, herunder en midlertidig tilskuddsordning for bedrifter som velger å benytte sjøtransport framfor landtransport.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»
Vedtak nr. 540, 12. mai 2015
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om økt kapasitet og frekvens for lokaltogtrafikken.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at innføring av ny grunnrutemodell fra desember 2014 har sikret en høyere utnyttelse av eksisterende infrastruktur i Østlandsområdet og har gitt et mer robust og forutsigbart tilbud med flere togavganger. Fra desember 2013 fikk Vossabanen økt frekvens, og fra desember 2014 ble det økt frekvens og bedre togtilbud på Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Trønderbanen sør for Trondheim. Fra august 2015 fikk Jærbanen og Saltenpendelen økt kapasitet i rushtid. Saltenpendelen får i tillegg én ekstra avgang tirsdag til lørdag fra desember 2015. For å øke kapasiteten i eksisterende avganger fra 2016 i intercitytrafikken mellom Skien/Larvik og Lillehammer, samt ytterligere forsterkning i rushtid på Jærbanen, fikk NSB i 2014 restverdigaranti for å investere i 11 nye tog.
For ytterligere økt kapasitet må det foretas større investeringer i infrastrukturen. Det er i Prop. 1 S (2015–2016) redegjort for pågående investeringsprosjekter på jernbanen, jf. side 236–237 og omtalen i del II under Programkategori 21.50, kap. 1350, postene 30 og 31.
Samferdselsdepartementet foreslo i Prop. 1 S (2015–2016) å gi NSB AS restverdigaranti for investeringer i ytterligere 26 nye tog knyttet til Gjøvikbanen, Vossabanen og kapasitetsøkning på Østlandet, jf. omtalen i del II under programkategori 21.50 Jernbaneformål.
I Innst. 13 S (2015–2016) viser flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der det omtales at NSB får restverdigaranti for enda flere togsett. Videre viser komiteen til vedtaket i Innst. 2 S (2015–2016).
I vedtaket økes restverdigarantien for oppgraderinger og nyinvesteringer med 1 070 mill. kr til 2 620 mill. kr knyttet til Gjøvikbanen, Vossabanen og kapasitetsøkning Østlandet, Trønderbanen, Eidangerparsellen og ERTMS. Den økte garantien gjør det mulig for NSB å investere i ytterligere 18 togsett.»
Vedtak nr. 542, 12. mai 2015
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte melde tilbake om utviklingen i kollektivandelen til, fra og på norske flyplasser.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at det i neste melding til Stortinget om virksomheten til Avinor AS vil rapporteres om utviklingen i kollektivandelen i tilbringertransporten til norske flyplasser.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»
Vedtak nr. 582, 2. juni 2015
«1. Stortinget ber regjeringa sjå til at det igangsette arbeidet i Vegdirektoratet om å kartleggje økonomiske og administrative konsekvensar ved ei eventuell nasjonal regulering vedkomande alkolås, blir koordinert godt med norsk deltaking i det pågåande grunnlagsarbeidet for eit eventuelt EU-direktiv knytt til alkolås. Det vert forventa at svaret på det igangsette arbeidet i Vegdirektoratet føreligg innan hausten 2015. 2. Stortinget ber regjeringa, når svaret på arbeidet da føreligg, å fremje forslag om innføring av alkolås og korleis dette best kan innfasast i køyretøy på veg som driv persontransport mot vederlag. 3. Stortinget ber regjeringa også vurdere behovet for overgangsordningar eller statlege insentivordningar for å sikre rask og smidig innfasing av alkolås i dei køyretøya som vil bli omfatta av ei regelendring knytt til alkolås.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det blir opplyst at departementet vil som i dag følgje rettsutviklinga i EU på området nøye. Vegdirektoratet er bedt om å utgreie og utarbeide forslag i tråd med vedtaket frå Stortinget, om å innføre alkolås i køyretøy på veg som driv persontransport mot vederlag.
I Innst. 13 S (2015–2016) siterer transport- og kommunikasjonskomiteen oppmodingsvedtaket, men kjem ikkje med ytterlegare kommentarar.
Utgreiinga frå Vegdirektoratet let seg ikkje gjennomføre innan hausten 2015 slik Stortinget har forventa. Arbeidet er omfattande i omfang og kompleksitet, og har vidtrekkande konsekvensar særleg for transportbransjen. Samferdselsdepartementet har derfor sett det som nødvendig å gi Vegdirektoratet utsett frist til august 2016 for å levere eit samla grunnlagsmateriale til departementet. Etter at Vegdirektoratet har kome med si utgreiing vil departementet leggje opp til ein grundig og open prosess og sende forslaga på høyring. Departementet vil på egna måte kome tilbake til Stortinget med saken.»
Vedtak nr. 688, 15. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen sørge for at mål for klimautslipp i 2020 og 2030 er førende for regjeringens fremlegg til Nasjonal transportplan.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at etatene og Avinor i plangrunnlaget til Nasjonal transportplan 2018–2029 skal vise og drøfte hvordan prioriteringsforslagene påvirker måloppnåelsen i henhold til målstrukturen. Ett av etappemålene under hovedmålet Klima og miljø er å redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål. I forbindelse med arbeidet med planforslaget til Nasjonal transportplan 2018–2029 skal transportetatene og Avinor utarbeide en klimastrategi.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»
Vedtak nr. 740, 18. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen og Vegdirektoratet innvilge streknings-ATK på særlig ulykkesutsatte strekninger, i tråd med faglige anbefalinger og etablerte retningslinjer.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at Vegdirektoratet er bedt om å følge opp saken i tråd med Stortingets vedtak. Departementet forutsetter at direktoratet i sitt videre arbeid påser at kriteriene for bruk av streknings-ATK legges til grunn, dvs. at tiltaket bare skal etableres på strekninger med høy gjennomsnittsfart, høy ventet skadekostnad og stor trafikksikkerhetsgevinst, og der det etter en konkret vurdering anses som det beste og mest kostnadseffektive tiltaket.
I Innst. 13 S (2015–2016) uttaler flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen at den forventer framdrift i arbeidet med etablering av streknings-ATK for ytterligere å redusere trafikkulykker.
Merknaden fra komiteen vil bli fulgt opp i tildelingsbrevet for 2016 til Statens vegvesen.»
Vedtak nr. 741, 18. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen gi tilslutning til Statens vegvesens søknad om streknings-ATK i Ellingsøytunnelen og Valderøytunnelen.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at Vegdirektoratet er bedt om å følge opp saken i tråd med Stortingets vedtak.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»
Vedtak nr. 744, 18. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å gi økt fleksibilitet i hvordan sykkelveger, -felt og -traseer kan utformes.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at departementet har satt i gang et arbeid for å se på mulige tiltak for å oppnå økt fleksibilitet i utformingen av sykkelanlegg og at det vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»
Vedtak nr. 745, 18. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med fylkeskommunene, utrede og fremme forslag som sørger for at utbygging av infrastruktur for sykkel blir høyere prioritert.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at sykkelpolitikken inngår som en viktig del av det forberedende arbeidet til Nasjonal transportplan 2018–2029. Statens vegvesen er i dialog med fylkeskommunene om dette. Det vises også til det videre arbeidet med fylkeskommuner og kommuner i de ni storbyområdene med å inngå bymiljøavtaler.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»
Vedtak nr. 746, 18. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for økt elsykkelbruk.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at departementet har gitt Statens vegvesen i oppdrag å utrede tiltak for økt el-sykkelbruk.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.
Arbeidet vil bli gjort i forbindelse med Nasjonal transportplan 2018–2029.»
2.15 Utenriksdepartementet
Vedtak nr. 8, 11. november 2014
«Stortinget ber regjeringen legge fram sak om barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll om individklagerett i løpet av 2015.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 16. desember 2015:
«Regjeringen vil legge frem melding til Stortinget om denne saken i løpet av vårsesjonen 2016.»
Vedtak nr. 734, 18. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte holde Stortinget orientert om framdriften i arbeidet og om behov for endringer i humanitær innsats.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 16. desember 2015:
«Både FN og Den internasjonale Røde Kors komiteen lanserte i 2015 sine største globale humanitære appeller noensinne, en refleksjon av stadig økende humanitære behov. Gapet mellom behov og finansiering vokser. Behovene ventes å øke ytterligere i 2016. Gjennom regjeringens budsjettforslag og budsjettavtalen på Stortinget styrkes den norske humanitære innsatsen kraftig i 2016, både gjennom en ekstraordinær økning på 30 % på kapittelpost 163.70 Nødhjelp og humanitær bistand, og gjennom en økning i kjernebidragene til Verdens matvareprogram (WFP) og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Norge vil jobbe aktivt for å bidra til at samspillet mellom humanitær bistand og utviklingsarbeid styrkes slik at verktøyene brukes mest mulig effektivt, særlig i kroniske kriser og sårbare stater.
Størsteparten av økningen på det humanitære budsjettet øremerkes tiltak i Syria og nabolandene, inkludert Irak. Minst 1,5 milliarder kroner vil gå til dette, og regjeringen er forberedt på at innsatsen vil måtte styrkes ytterligere i lys av de store behovene. Norske midler vil kanaliseres gjennom kjente partnere og kanaler som er effektive og har tilgang til de rammede, inkludert både FN, Røde Kors-bevegelsen og frivillige organisasjoner. Støtten vil sikre humanitær respons både i nabolandene og inne i Syria, inkludert gjennom grensekryssende bistand.
Den totale norske humanitære innsatsen vil i 2016 bli nærmere 5 milliarder kroner, et helt ekstraordinært beløp for å svare på de store utfordringene verden står overfor i dag. Matvarebistand og beskyttelse av flyktninger er prioritert gjennom både kjernebidrag og øremerkede bidrag til henholdsvis WFP og UNHCR. Regjeringen vil videre prioritere utdanning i krise og konflikt enda høyere, samt trappe opp støtten til bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold og integrering av et kjønnsperspektiv i den humanitære bistanden. Beskyttelse av sivile og inkludering av sårbare grupper vil fortsatt være viktig.
Det er gjort rede for flere detaljer om framdriften i arbeidet og behov for endringer i humanitær innsats i Prop. 1 S (2015–2016) Utenriksdepartementet, under kapittel 163 post 70 Nødhjelp og humanitær bistand.
Stortinget hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2015–2016) ingen merknad til oppfølgingen av vedtaket.»