1 De fornybare energiressursene som grunnlag for klimavennlig velferd og verdiskaping

1.1 Forsyningssikkerhet for energi, klimautfordringer og næringsutvikling sett i sammenheng

Utviklingen av Norge til en energinasjon startet for over hundre år siden. Grunnlaget for det moderne Norge ble skapt da vi klarte å foredle energien i elver og fossefall til kraft. Allerede sent på 1800-tallet ga denne kraften grunnlag for kraftintensiv industri, som igjen var et viktig bidrag til utviklingen av det moderne Norge. Parallelt med utviklingen av kraftproduksjon og kraftforedling fulgte også utviklingen av prinsipper for energiforvaltning. De overordnede prinsippene som ble vedtatt med de «Castbergske konsesjonslover» allerede i 1909 er prinsipper som i stor grad gjelder for energiforvaltningen den dag i dag.

Senere har olje- og gassressursene bidratt til å gjøre Norge til det landet vi kjenner i dag. Energiressursene våre vil også i fremtiden gjøre Norge til et land med store muligheter.

Det har skjedd store endringer på energiområdet siden siste energimelding ble lagt frem i 1999. Energimarkedene og energipolitikken i landene omkring oss har endret seg betydelig og utvikler seg stadig. Utviklingen har også påvirket den norske energiforsyningen.

I denne stortingsmeldingen gir regjeringen en bred gjennomgang av utviklingstrekk, status og perspektiver for den innenlandske energiforsyningen i Norge. De fleste andre samfunnssektorer drar nytte av en effektiv og klimavennlig energiforsyning. Disse sektorene omtales i noe grad der det er relevante grenseflater mot den innenlandske energiforsyningen.

Energisystemet er en sentral del av norsk økonomi. Det må være bærekraftig, både økonomisk, økologisk og sosialt. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, ledet av Gro Harlem Brundtland, uttrykte det for 20 år siden slik: «En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjons behov uten å ødelegge mulighetene til kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov». Energi inngår også i ett av FNs nye mål for bærekraftig utvikling: «Sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til».

Energisystemet må gjøre det mulig å skape verdier og arbeidsplasser gjennom produksjon og foredling av energi, og sikre energitilgang for alle til en akseptabel kostnad. Samtidig må hensynet til viktige miljøverdier ivaretas. Energisystemet må innrettes slik at det skaper mest mulig verdier for samfunnet, til lavest mulig kostnad.

Kilde: Statkraft

Spørsmålet om hvordan det kan skapes en energiforsyning som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv er sentralt i energipolitikken i mange land. Særlig har klimautfordringen bidratt til store endringer i mange av energisystemene i Europa, der kraftforsyningen i stor grad har vært basert på energi fra kullkraftverk. Europeiske energimarkeder gjennomgår omstillinger som både gir nye utfordringer og muligheter for Norge.

Elektrisitet tas i bruk på stadig nye områder, og andelen strøm i den samlede energibruken øker i mange land. Betydningen av en sikker strømforsyning blir stadig viktigere for alle samfunsfunksjoner. Overgangen til mer uregulerbar fornybar energiproduksjon, introduksjon av nye teknologier og nye bruksområder for elektrisitet i husholdninger og næringsliv innebærer større kompleksitet og økte kostnader i driften av energisystemene.

Paris-avtalen er den første rettslig bindende klimaavtalen med reell deltakelse fra alle land. Avtalen vil bidra til økt innsats for utslippsreduksjoner, og forsterke arbeidet med klimatilpasning. Dette vil også påvirke utviklingen på energiområdet.

Samtidig med en styrket global klimainnsats, skjer det en rask teknologiutvikling. Fallende kostnader for klimavennlige energiteknologier, og økt bruk av IKT, vil over tid endre energimarkedene.

Utviklingen av lokale produksjonsteknologier og batterier, smarte styringssystemer og mer effektiv bruk av energi vil til sammen påvirke energisystemet på en måte det er vanskelig å forutse i dag. Egenskapene ved de nye løsningene må vurderes opp mot samlet nytte og kostnad for hele samfunnet.

Norge har et godt utgangspunkt i møte med utfordringene og mulighetene.

Vi har en energiforsyning med lave klimautslipp. Der andre land nå er i starten på sin omstilling til en mer klimavennlig energiforsyning, er norsk kraftsektor nær utslippsfri. Med samme type kraftproduksjon som i Europa, ville klimagassutslippene fra den norske kraftsektoren tilsvart nesten halvannen ganger dagens samlede utslipp i Norge. Vi har en stor industri med utgangspunkt i vannkraft, og vi bruker fornybar strøm i husholdningene og deler av transportsektoren.

Vi øker andelen fornybar energi i vår samlede energibruk. Norges fornybarandel, slik dette regnes etter fornybardirektivet, har vokst fra 58 prosent i 2004 til 69 prosent i 2014. Norge har sammen med Island den høyeste fornybarandelen i Europa. Energibruken har også blitt mer effektiv: Energiintensiteten (energibruk/BNP) i den norske økonomien har sunket med over 40 prosent siden 1990. Befolkningen har vokst, og det har vært sterk vekst i økonomien. Samtidig var netto innenlands energibruk i 2014 på samme nivå som i 1998.

Vi har en effektiv energiforsyning. Norge var tidlig ute med markedsreformer i kraftsektoren, og det første landet som åpnet for markedsadgang for husholdningene. I år er det er 25 år siden Stortinget vedtok energiloven, og kraftsektoren ble deregulert. Det er 20 år siden Norge og Sverige etablerte felles kraftmarked. Siden har Danmark og Finland kommet til. Den tette sammenkoblingen av de nordiske kraftsystemene gjør at vi er avhengige av hverandre for å bevare et effektivt kraftmarked og god forsyningssikkerhet. I World Energy Outlook for 2015 fremhever Det internasjonale energibyrået (IEA) det nordiske kraftmarkedet som en viktig årsak til at landene i Norden det siste tiåret har opplevd jevn økonomisk vekst uten tilsvarende vekst i klimagassutslipp.

Vi har store fornybare energiressurser og muligheter for å ta de i bruk. Vannkraften er både fornybar, og den viktigste av få fornybare energikilder med stor grad av regulerbarhet. Den store magasinkapasiteten har lenge vært Norges batteri, som til lav kostnad kan lagre energi over korte og lange tidsrom. Den regulerbare vannkraften gir oss gode muligheter til også å utnytte andre fornybare energikilder, og likevel opprettholde stabiliteten i kraftsystemet.

Vi har et velutbygd overføringsnett som dekker hele landet. Kraftsystemet består av mange kraftverk av forskjellig størrelse over hele landet. Dette har lagt grunnlaget for et velutbygd overføringsnett, som i dag effektivt kan overføre kraft til alle sluttbrukere.

Vi er tidlig ute i å ta i bruk nye løsninger. IKT er et viktig verktøy i driften av kraftsystemet. I driften av kraftnettet benyttes IKT og avanserte kontrollsystemer. I løpet av få år vil også sluttbrukere være en del av dette, gjennom innføringen av AMS (avanserte måle- og styringssystemer). AMS vil gjøre det enklere å følge med på egen bruk av energi og effekt, og tilpasse strømforbruket til prissvingninger. Nye markeder og teknologier vil forme hvordan vi produserer og bruker energi.

Også i Norge vil vi stå ovenfor utfordringer på energiområdet i årene fremover. Befolkningen vil fortsette å vokse mot 2030 og 2050. Industrien og næringslivet skal videreutvikles, og nye næringer vil komme til. En effektiv og klimavennlig energiforsyning skal gi grunnlag for fortsatt vekst og velferd. Endringene i de internasjonale energimarkedene vil påvirke oss, og kan utfordre både energiforsyningssikkerheten og lønnsomheten i energisektoren. Vi må forvente at deler av energisystemet vårt over tid vil se annerledes ut enn i dag.

Norge har kraft til endring. De fornybare energiressursene og den velfungerende energisektoren er konkurransefortrinn for Norge. Vi skal legge til rette for å modernisere energisystemet og tilpasse virkemidler og rammebetingelser til markeder i stor endring. Utformingen av energipolitikken må på god måte ta hensyn til energiforsyningssikkerheten, klimautfordringene, natur og miljø og verdiskaping. Vi kan erstatte bruk av fossile energikilder i bygg, transportsektoren og industrien med fornybar energi. Regjeringen vil legge til rette for en fortsatt effektiv, klimavennlig og sikker energiforsyning i Norge. Oppgavene må løses på måter som gir mest mulig verdier for samfunnet, til lavest mulig kostnad.

Regjeringen vil prioritere fire hovedområder for energipolitikken mot 2030

• styrket forsyningssikkerhet

• lønnsom utbygging av fornybar energi

• mer effektiv og klimavennlig bruk av energi

• næringsutvikling og verdiskaping gjennom effektiv utnyttelse av lønnsomme fornybarressurser.

1.2 Styrket forsyningssikkerhet

Et godt fungerende kraftmarked er avgjørende for forsyningssikkerheten for strøm. Samtidig har myndighetene en rekke virkemidler som også påvirker hvordan forsyningssikkerheten utvikler seg. Sentrale myndigheter konsesjonsbehandler kraftlinjer og produksjonsanlegg. Det gis tilskudd til visse typer produksjon. Myndighetene bruker avgifter, støtteordninger og regulerer nettariffene. Byggeforskriftene påvirker utviklingen i energibruken. Beslutninger om hvordan vi bygger, etablerer infrastruktur, eller investerer i industrivirksomhet legger føringer for fremtidens energisystem.

I Norge er forsyningssikkerheten i stor grad knyttet til kraftsystemets evne til å kontinuerlig levere strøm til sluttbruker. Strømforbruket varierer over døgnet, året og mellom år. Nedbør, vind og solinnstråling, som er grunnlaget for produksjonen av fornybar kraft varierer også, men ikke på samme måte som forbruksprofilene. Kraftsystemet må være i stand til å håndtere variasjonene.

Fleksibilitet på produksjonssiden og forbrukssiden er gunstig for forsyningssikkerheten. Det samme er reguleringsmagasiner for vannkraft og utenlandshandelen med strøm. Fremover kan nye teknologier brukes til å styre energibruken i større grad enn i dag. Det er prissignalene som er avgjørende for hvilke elementer i den kortsiktige fleksibiliteten som blir utnyttet.

Samfunnets krav til forsyningssikkerhet for energi er økende. Den økonomiske og teknologiske utviklingen har gitt oss økt velferd og nye muligheter. Stadig flere har elbiler, induksjonstopper og annet elektrisk utstyr som bidrar til økt behov for elektrisk effekt. Samtidig som vi har god tilgang på energi, må vi legge til rette for at den økende etterspørselen etter effekt kan håndteres på en god måte.

Regjeringen mener at driften av kraftsystemet og krafthandelen så langt som mulig må baseres på markedsmessige løsninger. Effektive markeder gir riktige prissignaler om knapphet og overskudd av produksjon, nett og forbruk, og legger til rette for god ressursutnyttelse, innovasjon og forsyningssikkerhet.

Regjeringen vil legge til rette for et sterkt overføringsnett for strøm. Alle viktige samfunnsfunksjoner, næringsliv og husholdninger er avhengige av en pålitelig strømforsyning. Derfor må vi sørge for at strømnettet blir vedlikeholdt og bygget ut for å møte fremtidens utfordringer. Det pågår store investeringer i overføringsnettet nå. Dette bidrar til å styrke forsyningssikkerheten.

Regjeringen vil legge til rette for at utviklingen av nye teknologier og nye markedsløsninger skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten. Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) og smart styring av energibruken kan bidra til å dempe behovet for investeringer i kraftnettet. Myndighetenes reguleringer skal legge til rette for at nye, effektive løsninger kan bidra til forsyningssikkerheten i fremtidens energisystem.

Regjeringen ønsker å styrke det nordiske samarbeidet på energiområdet, både i samarbeidet om forsyningssikkerhet og med tanke på felles tilnærming til prosesser i EU på energiområdet. Energipolitikken i EU påvirker rammene for energisystemet vårt. Det er derfor viktig å føre en aktiv politikk i de mange energipolitiske prosessene i EU.

1.3 Lønnsom utbygging av fornybar energi

Regjeringen vil legge til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi i Norge. Dette bør i størst mulig grad skje i et kraftmarked der kraftproduksjon bygges ut etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet. På den måten kan vi utnytte de fornybare energiressursene våre på en måte som skaper mest mulig verdier for samfunnet, til lavest mulig kostnad. Regjeringen fortsetter også innsatsen for å bidra til utvikling og bruk av nye teknologier for fornybar energi.

Den store regulerbare vannkraften vil fortsatt være ryggraden i energisystemet vårt. Vannkraftproduksjon er viktig i et europeisk klimaperspektiv, og gjør at vi opprettholder forsyningssikkerheten i det norske og nordiske kraftsystemet.

Konsesjonspolitikken for ny vannkraft etter 2020 må i større grad vektlegge evnen til å produsere når behovet er størst. Dette blir enda viktigere når en større andel av kraftproduksjonen ikke er regulerbar. Det er viktig å ta vare på og utvikle kraftverk som har disse egenskapene.

Det er av stor verdi for kraftsystemet vårt at vannkraften som allerede er bygd ut opprettholdes og videreutvikles. En stor del av norsk vannkraftproduksjon er bygd i årene etter krigen og til slutten på 1980-tallet. Det er derfor et betydelig behov for vedlikehold og reinvesteringer fremover.

Regjeringen ønsker en mer effektiv konsesjonsbehandling, og foreslår at Samlet plan for vassdrag avvikles.

Olje- og energidepartementet sikter på å oppnevne en ekspertgruppe som skal gi anbefalinger om omlegging av ordningene med konsesjonskraft og -avgift for vannkraft. Formålet er å oppnå en effektiv og samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av vannkraftressursene på en bedre måte.

Regjeringen vil øke oppmerksomheten om vannkraftreguleringenes bidrag til flomdemping. Klimaendringer gjør dette perspektivet viktigere enn før.

Regjeringen vil legge til rette for miljøforbedringer i vassdrag med eksisterende vannkraftutbygging, blant annet som en oppfølging av vanndirektivet. Vannkraften representerer en betydelig miljøpåvirkning i norske vassdrag. De miljøforbedringer som kan oppnås må veies opp mot tapt kraftproduksjon og reguleringsevne. De nærmeste årene vil det bli behandlet flere saker om revisjon av vilkår i eldre vassdragsreguleringskonsesjoner.

Regjeringen legger til grunn at det er viktig å bevare et representativt utvalg av den norske vassdragsnaturen. Verneplan for vassdrag ligger i hovedsak fast. I særskilte tilfeller med vesentlig samfunnsnytte, for eksempel i form av vesentlig flom- og/eller skreddempende effekt, og akseptable miljøkonsekvenser, bør det kunne åpnes for konsesjonsbehandling av vannkraftverk i vernede vassdrag. For å opprettholde helheten i vassdragsvernet, vil regjeringen gå inn for å styrke verneverdier i enkelte vassdrag som inngår i Verneplan for vassdrag gjennom områdevern etter naturmangfoldloven.

Regjeringen vil legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge, og en politikk som demper konflikter og bidrar til at de beste vindkraftlokalitetene blir valgt. Olje- og energidepartementet vil derfor utarbeide en nasjonal ramme for konsesjonsbehandling av vindkraft på land. Det tas også sikte på å klargjøre hvilke havområder det kan være aktuelt å åpne for søknader om konsesjon for vindkraft til havs.

Regjeringen vil ikke innføre nye mål under elsertifikatsystemet etter at fristen for det eksisterende systemet løper ut i 2021. De senere årene har subsidieordninger vært avgjørende for investeringer i ny energiproduksjon. Det har samtidig vært krevende for aktørene i kraftmarkedet å finne lønnsomhet i investeringer i ny produksjonskapasitet. Et velfungerende marked vil gjennom kraftprisene gi effektive signaler om verdien av produksjon og langsiktige investeringer.

Elsertifikatmarkedet er medvirkende til situasjonen i det nordiske kraftmarkedet. Elsertifikatordningen bidrar til å øke den fornybare kraftproduksjonen, men stimulerer ikke nevneverdig til teknologiutvikling. Ordningen innebærer støtte til kjent teknologi, for eksempel vindkraftverk og små vannkraftverk. Regjeringen vil legge til rette for lønnsom utnyttelse av de fornybare energiressursene våre, og samtidig støtte opp under utvikling av ny energiteknologi.

Departementet vil fremme norske synspunkter i EUs arbeid med revisjon av fornybardirektivet. Det er viktig å unngå at ordningen med opprinnelsesgarantier virker villedende når det gjelder sammenhengen mellom produksjon og forbruk av strøm.

1.4 Mer effektiv og klimavennlig bruk av energi

Store deler av energiforsyningen vår er allerede basert på fornybare energikilder. Norge har i dag en tilnærmet utslippsfri kraftsektor. Bruk av energi i transport, industri, olje- og gassutvinning og til oppvarming gir imidlertid fortsatt utslipp av klimagasser. Regjeringen vil utvikle og tilrettelegge for en mer effektiv og klimavennlig bruk av energi.

Enova

Enova er, i samspill med det øvrige virkemiddelapparatet, et sentralt virkemiddel i utviklingen av fremtidens energisystem og lavutslippssamfunnet. Enova har fått nye oppgaver og økte bevilgninger.

Regjeringen legger opp til at Enovas overordnede mål skal være reduserte klimagassutslipp og styrket forsyningssikkerhet for energi, samt teknologiutvikling som på lengre sikt også bidrar til reduserte klimagassutslipp.

Enova kan rekruttere prosjekter fra alle sektorer. Prosjekter som gir reduserte klimagassutslipp prioriteres. Dette inkluderer også teknologiprosjekter som kan gi reduserte klimagassutslipp globalt.

Regjeringen har gitt Enova i oppdrag å bidra til reduserte klimagassutslipp i transportsektoren. Det finnes flere virkemidler på dette området. Enovas innsats fungerer i samspill med det øvrige virkemiddelapparatet. Utvikling av ny energi- og klimateknologi i industrien er også et viktig arbeidsområde for Enova. De siste årene har Enova støttet en rekke nyskapende prosjekter i industrien, blant annet innen kobberproduksjon, aluminiumsproduksjon, biokullproduksjon og ny smelteverksteknologi som tilrettelegger for bruk av hydrogen i stedet for kull.

Regjeringen ønsker å dreie oppmerksomheten i energipolitikken fra støtte til kjente produksjonsteknologier, over mot innovasjon og utvikling av nye energi- og klimaløsninger. Enovas virkemidler skal være utløsende for prosjekter, og de skal sikte mot varige markedsendringer.

Regjeringen vil at Enova fortsatt skal ha stor faglig frihet til å utvikle virkemidler og tildele støtte til enkeltprosjekter. Departementets overordnede styring gjennom fireårige avtaler har gjort det mulig for Enova å utnytte kunnskapen om de relevante markedene til å utvikle stadig nye satsingsområder. Regjeringen legger opp til at Olje- og energidepartementet inngår ny avtale med Enova for perioden 2017–2020 basert på den eksisterende styringsmodellen.

Energieffektivisering

Regjeringen vil legge til rette for fortsatt energieffektivisering. I Norge bidrar energieffektivisering i mindre grad til reduserte klimagassutslipp enn i land der energiforsyningen i større grad er basert på kullkraft og andre fossile energikilder. Effektiv bruk av energi kan likevel bidra til et økonomisk og miljømessig bærekraftig energisystem.

Regjeringen foreslår å fastsette et ambisiøst og kvantifiserbart nasjonalt mål for energieffektivisering, og ønsker å fastsette et mål om å redusere energiintensiteten (energibruk/BNP) med 30 prosent innen 2030. Målet skal bidra til at vi lykkes i å effektivisere bruken av energi ytterligere.

Byggeforskriftene og Enovas virksomhet er viktige virkemidler for å bedre energieffektiviteten i bygg. Energikravene i byggteknisk forskrift (TEK 15) er skjerpet. Nye bygg vil bli om lag 20–25 prosent mer energieffektive enn det som var kravet tidligere. Samtidig nærmer vi oss en grense der ytterligere innskjerping av energikravene kan være uhensiktsmessig med dagens kostnadsnivå og teknologier.

Regjeringen vil etablere en egen strategi for satsing på hydrogen. Hydrogen kan komme til å spille en større rolle enn i dag i fremtidens energisystem.

Regjeringen arbeider med utforming av et forslag til forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020. Regjeringen vurderer om forslaget til forbud også bør omfatte spisslast i alle bygg, og vil samtidig vurdere virkemidler for å fase ut bruken av fossil olje i fjernvarme.

1.5 Næringsutvikling og industri basert på våre fornybare energiressurser

Regjeringen er opptatt av at fornybarnæringen i Norge i seg selv utgjør en viktig næring. Næringen sysselsetter totalt om lag 20 000 årsverk i hele landet, inkludert sysselsettingen innen nettvirksomheten. Leveransene av fornybar energi er grunnleggende for positiv utvikling i annen industri og næringsliv. Vannkraften har i over hundre år lagt grunnlaget for industriutviklingen og norsk velferd. Fornybarnæringen vil fortsette å være en sentral næring i den videre overgangen til mer klimavennlig energibruk i Norge og Europa.

Regjeringen vil legge til rette for at vi kan videreutvikle og fortsatt dra nytte av konkurransefortrinnene de fornybare energiressursene gir oss. Velfungerende markeder skal gi effektiv utnyttelse av lønnsomme fornybarressurser som gir grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping. Den regulerbare vannkraften, utstrakt bruk av elektrisitet til mange formål og en tidlig markedsomlegging av kraftsektoren gir fortrinn i et Europa som skal gå i samme retning.

Den gode tilgangen til fornybar kraft har lagt grunnlaget for en betydelig energiforedlende industri i Norge. Regjeringen vil bygge på dette i utviklingen av nye markeder med energitjenester, ny teknologi og nye energiintensive produkter. Vi må fortsette å ta kraften i bruk, og vi skal bruke den mest mulig effektivt.

Regjeringen ønsker å sikre at industrielle eiere av vannkraft, innenfor dagens konsolideringsmodell, kan ivareta sitt behov for forutsigbar krafttilgang også i fremtiden. Regjeringen har derfor fremmet Prop. 96 L (2015–2016) med forslag til endringer i industrikonsesjonsloven. Forslaget gir industrien muligheter og langsiktig tilgang på kraft.

Regjeringen vil styrke forbindelsene til de europeiske energimarkedene og legge forholdene til rette for lønnsom utnyttelse av den regulerbare vannkraften. Formålet er å bidra til økt lønnsomhet for kraftproduksjon og -handel. Utenlandsforbindelsene til Storbritannia og Tyskland vil knytte norsk vannkraft direkte til nye markeder. Handelen med kraft gir produsentene tilgang til nye markeder og gir inntjening i form av flaskehalsinntekter.

Regjeringen vil legge til rette for at et mer mangfoldig aktørbilde og økt konkurranse skal bidra til rasjonell utvikling av overføringsforbindelsene til utlandet. Regjeringen har derfor fremmet en stortingsproposisjon med forslag om at også andre enn Statnett kan eie og drive utenlandsforbindelser for kraft.

Regjeringens styrkede satsing på Enova utover klimaforliket bidrar til gode betingelser for moderne kraftintensiv industri i Norge. Industri og myndigheter samarbeider om å utnytte fortrinnene den fornybare energien og vår industrielle kompetanse gir oss. Regjeringen legger også til rette for ny industrivirksomhet, og har foreslått å innføre redusert sats i el-avgiften for store datasenter og skip i næringsvirksomhet.

Regjeringen arbeider for å skape en mest mulig sømløs virkemiddelbruk mellom ulike institusjoner og programmer i innovasjonskjeden. Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova og Gassnova utgjør utgjør til sammen et sterkt virkemiddelapparat. Fremtidig verdiskaping avhenger av evnen vår til videre innovasjon og kunnskapsutvikling.

Regjeringen vil bygge videre på strategien som er utarbeidet av næringsaktører, forskningsinstitusjoner og offentlige myndigheter gjennom Energi 21. Vannkraft og fleksible energisystemer trekkes spesielt frem som to sentrale områder som kan danne grunnlag for stor verdiskaping. Norge har også sterke miljøer på utvikling av aluminiumsteknologi, silisiumteknologi, leverandører av teknologi og løsninger på offshore vind, energieffektivisering i industri og bygg og CO₂-håndtering.

En energipolitikk som legger til rette for lønnsom utbygging av fornybar energi, og en klimapolitikk som priser utslipp slik at fossil energi fortsetter å bli gradvis faset ut, bidrar til en effektiv overgang fra fossile til fornybare energikilder. Politikken bygger videre på innsatsområdene som omtales i Meld. St. 13 (2014–2015) om ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU.

Regjeringen legger i denne stortingsmeldingen frem en helhetlig energipolitikk, som samlet skal bidra til forsyningssikkerhet, næringsutvikling og mer effektiv og klimavennlig energibruk. Politikkutformingen på alle disse områdene skal legge til rette for en fortsatt overgang fra fossil til fornybar energi.