4 Administrasjon og ressurser

4.1 Datatilsynets budsjett og rammevilkår

Datatilsynet hadde i 2019 en budsjettramme på kr 57 672 000. Dette var en økning på drøyt kr 3 231 000 fra 2018. Etter at overføringer og tilleggsbevilgninger var lagt til, hadde Datatilsynet kr 61 180 000 til disposisjon i 2019. Av tilsynets utgifter utgjorde 68,5% (kr 41 967 000) utgifter til lønn og 31,5% (kr 19 214 000) utgifter til drift. Datatilsynet hadde i meldingsåret 43 faste og to midlertidige stillinger, i tillegg til én lærling. I tillegg var seks studenter engasjert på veiledningstjenesten. På bakgrunn av turnover i løpet av året, og lengre perioder med ledighet, er samlet antall utførte årsverk beregnet til 42,4. Dette er på samme nivå som året før.

Tilsynet ledes av direktør Bjørn Erik Thon, som ble tilsatt på åremål i 2010. Åremålet ble fornyet for seks nye år i august 2016. Ledergruppen bestod i meldingsåret av tre menn og to kvinner. I Datatilsynet sett under ett var det 61,5% kvinner og 38,5% menn. Virksomheten ble omorganisert i løpet av året, og ny organisasjon var på plass i september. I tillegg til administrasjonsavdeling og avdeling for kommunikasjon og samfunnkontakt, besto tilsynet av en avdeling for teknologi, analyse og sikkerhet, samt en avdeling for regelverksetterlevelse, internasjonal samhandling og sanksjoner. To betydelige organisasjonsendringer består i opprettelse av en seksjon for internasjonalt arbeid, og flytting av veiledningstjenesten fra juridisk avdeling til avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt.

2019 var det første hele året med nytt personopplysningsregelverk. Dette har medført store endringer i Datatilsynets arbeidshverdag. Oppmerksomheten om de meget høye overtredelsesgebyrene som kan ilegges ved brudd på personvernforordningen har ført til et betydelig antall avviksmeldinger til Datatilsynet. I 2019 mottok Datatilsynet 1 916 avviksmeldinger, mot 1 275 i 2018, og bare 206 i 2016. En ikke ubetydelig andel av meldingene gjelder mindre alvorlige avvik. Det høye antallet avviksmeldinger skyldes neppe at det skjer flere feil enn tidligere, men trolig heller en økt bevissthet om plikten til å melde avvik til tilsynsmyndigheten. Tilsynet har arbeidet for å finne egnede måter å utkvittere den store mengden avviksmeldinger samtidig som de skulle nyttiggjøre seg informasjonen i meldingene. I meldingsåret ble 84% av avvikssakene avsluttet uten videre saksbehandling, mens 16% ble fulgt opp i forvaltningssporet. Det er redegjort nærmere for innholdet i avviksmeldingene i punkt 2.4 Avvikssaker.

I tillegg til en betydelig økning i antall avviksmeldinger, har internasjonalt arbeid økt betydelig i omfang og viktighet. Datatilsynet opplyser i årsrapporten at de har prioritert deltakelse og engasjement i EUs personvernarbeid, blant annet deltakelse i Det europeiske personvernrådet. I denne gruppen har Datatilsynet påtatt seg ansvaret for utarbeidelse av flere veiledningsdokumenter. Det internasjonale arbeidet er omtalt nærmere i punkt 2.5 Internasjonalt arbeid.

Datatilsynet registrerte et rekordhøyt antall nye saker i meldingsåret, totalt 3 118, mot 2 654 nye saker i 2018. Økningen skyldes trolig større interesse og oppmerksomhet for både personvernrettigheter og -plikter. Datatilsynet fattet 285 vedtak i 2019, noe som er en liten økning fra 2018, da det ble fattet 246 enkeltvedtak. Selv om antall enkeltvedtak gikk noe opp i 2019 sammenliknet med 2018, ble det fattet vesentlig færre enkeltvedtak enn i årene før personvernforordningen trådte i kraft. Dette er blant annet en direkte konsekvens av at konsesjonsplikten i hovedsak ble avviklet da det nye personvernregelverket trådte i kraft. Datatilsynet forklarer også nedgangen med at de nye reglene ikke krever at Datatilsynet gir forhåndsgodkjenning når personopplysninger skal overføres til tredjestater i medhold av EU-kommisjonens standardkontrakter.

23 av de 285 vedtakene Datatilsynet fattet i meldingsåret, ble påklaget. Antall klager har gått ned sammenliknet med 2018, da 28 av 246 vedtak ble påklaget. Antall mottatte klagesaker er det laveste på flere år. Datatilsynet har opplyst at ti av de påklagde vedtakene gjaldt avslutning av saker uten at det ble fattet realitetsvedtak, mens tre av klagene gjaldt overtredelsesgebyr. I 16 av sakene var den klagende parten en privatperson. I de resterende sju sakene var klageren en virksomhet eller organisasjon. Datatilsynet omgjorde sitt vedtak under klagebehandling i to av klagesakene. Ved utgangen av meldingsåret var fremdeles ni av klagesakene til behandling i Datatilsynet. De resterende var oversendt til Personvernnemnda eller Kommunal- og moderniseringsdepartementet (én innsynsklage) for behandling.

Departementet er tilfreds med det arbeidet Datatilsynet har utført i meldingsåret innenfor de tildelte ressursene og øvrige rammevilkår. Datatilsynet har evnet å tilpasse og justere virksomheten i samsvar med sakstilfanget og sakstyper etter nytt personvernregelverk. Dette innebærer blant annet at de har omorganisert virksomheten slik at den er bedre rustet til å håndtere de utfordringene tilsynet stilles overfor. Videre har Datatilsynet vist et bredt engasjement på en rekke arenaer og fagområder i meldingsåret. De har bidratt til å sette personvern på dagsorden i en rekke sammenhenger, både nasjonalt og internasjonalt.

4.2 Personvernnemndas budsjett og rammevilkår

Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet. Nemnda består av sju medlemmer med faste stedfortreder, alle oppnevnt for fire år om gangen. Den sittende nemnda er oppnevnt for perioden januar 2017 til desember 2020. Nemnda ledes i inneværende periode av sorenskriver Mari Bø Haugstad.

Personvernnemnda hadde i 2019 en budsjettramme på kr 2 325 000, og har i meldingsåret brukt kr 1 959 000. Dette ga et mindreforbruk på kr 366 000. Mindreforbruket skyldes i det vesentlige at nemnda har hatt lavere utgifter til møtegodtgjørelse/honorarer enn budsjettert, samt at en del utgifter knyttet til nemndas internseminar i desember først forfalt til betaling i 2020. Dessuten er husleiekostnaden bortfalt ved at nemnda fra høsten 2018 både disponerer kontorplass til sekretariatet og avholder sine møter i departementsfellesskapet. Ellers er bevilgningen, som i tidligere år, benyttet til innkjøp av litteratur og tjenester, deltakelse på kurs, honorar og reisegodtgjørelse til medlemmene i nemnda og lønn til sekretariatet.

Personvernnemndas sekretariat består av én medarbeider i 100% stilling. Sekretariatet har sin administrative tilhørighet i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Departementet har imidlertid ingen faglig instruksjonsmyndighet over sekretariatet.

Det er departementets vurdering at Personvernnemnda har brukt den tildelte bevilgningen tilfredsstillende, og har gjennomført oppgavene sine på en god måte i 2019.